Kampen om arealene. Gunn Marit Helgesen, styreleder KS

Transkript

1

2 Kampen om arealene Gunn Marit Helgesen, styreleder KS

3

4 Markagrensa

5 Markagrensa Jordsmonn

6 Markagrensa Jordsmonn Naturtyper Vernet natur

7 Markagrensa Jordsmonn Naturtyper Vernet natur Artsforekomster Viktige kulturlandskap Inngrepsfrie naturområder Statlig sikra friluftsområder RPR for Oslofjorden

8 Mulige byggeområder?

9 Utbygging langs kollektivakser Høringsforslag regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

10 Foto: Sindre Lundvold

11 PROGRAM 5. MARS: 10:00 Formiddagsøkt: - Statsråd Sylvi Listhaug: Kampen om arealene - Erling Gunnufsen, Asplan Viak: Jordvernstrategi vurdering av tiltak - Fylkesmann Lars Sponheim: Kommentar til Asplan-rapport - 2. nestleder Norges BondelagBrita Skallerud: Kommentar til Asplan-rapport 1300: Lunsj 1345: Ettermiddagsøkt - Fylkesordfører Ole Haabeth/rådgiver Elisabeth Dahle: Erfaring med fylkesplan i Østfold - Ordfører Harald Espelund/plansjef Elisabeth Frøyland: Byutvikling/fortetting er også arealeffektivt - Planlegger Birgitte Kahrs: Bruk av «grønn strek» i plan

12

13 Foto: Torbjørn Tandberg. Statsråd Sylvi Listhaug: Kampen om arealene

14 Hvert bord får utdelt 1 ipad og et tastatur

15 Hvert bord får utdelt 1 ipad og et tastatur På ipaden kommer det en oppgavetekst.

16 Hvert bord får utdelt 1 ipad og et tastatur På ipaden kommer det en oppgavetekst. Den som sitter nærmest ipad leser teksten høyt for de andre.

17 Hvert bord får utdelt 1 ipad og et tastatur På ipaden kommer det en oppgavetekst. Den som sitter nærmest ipad leser teksten høyt for de andre. Bytt gjerne på å ha ansvar for å skrive inn svar. Oppgavene løses i fellesskap. Hver oppgave har en tidsbegrensning, markert med en klokke på skjermen. Innspillene tas med videre.

18 Første oppgave QUIZ! Seks spørsmål! Maks 3 minutter! Det bord vinner som har flest riktige på kortest tid! KJØR!

19 Seniorrådgiver Erling Gunnufsen: Jordvern vurdering av tiltak

20 Tiltak for styrke jordvernet Med hovedvekt på virkemidler i plan- og bygningsloven Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

21 Statlig styring og lokaldemokrati Sentrale forutsetning i planleggingssystemet: kommunen er ansvarlig planmyndighet for arealplaner. Alle planvedtak om bruk (omdisponering) av arealer er politiske og det er en stor grad av fritt skjønn så lenge reglene for prosess og medvirkning er fulgt. Utviklingen av tiltak for å styrke jordvernet må ta høyde for dette. Det er prinsipielt to ulike kategorier virkemidler: Positive virkemidler Hvordan påvirke kommunale beslutninger Statlig styring Hvordan overprøve lokalpolitiske prioriteringer. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

22 Hvilke tiltak gir størst gevinst? Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

23 Politisk vilje til å prioritere jordvernet Utforming av mer ambisiøse nasjonale jordvernmål. Prioritering av jordvern i Nasjonale forventninger. Ytterligere prioritering av jordvern i statlig planretningslinje. Bruk av statlig planbestemmelse. Departementets behandling av innsigelsessaker. Utarbeidelse av statlig reguleringsplan. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

24 Utfordringer i arealutviklingen Vi har sett grundig på mekanismene som fører til omdisponering og nedbygging av jordressursene. KOSTRA-tallene indikerer 3 hovedutfordringer: 20 kommuner i pressområder står for ca. 1/3 av omdisponeringen Bolig og samferdselsanlegg står for ca. 2/3 av samla omdisponering Uplanlagt spredt utbygging står for ca. 1/3 av omdisponering til boliger Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

25 Hovedgrep Fokus bør rettes mot hvordan boligbyggingen foregår i pressområder. (Vi anbefaler at det utvikles tiltak som får kommuner og utbyggere til å prioritere transformasjon/fortetting og høy arealutnyttelse). Tiltak rettet mot samferdselsutbygging er aktuelle. (Det er et poeng at valg av utbyggingsmønster/-strategi påvirker transportbehovet). Utenfor pressområdene er det aktuelt med tiltak rettet mot det store omfanget av spredt utbygging (både bruken av samtykke etter jordlovens og dispensasjon etter plan- og bygningsloven). Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

26 Regional planlegging God planlegging er nøkkelen til suksess! Reglene/mulighetene er på plass utfordringen er å ta dem i bruk. Regionale planer for samordnet areal- og transport med konsentrert by- og tettstedsutvikling klare grenser mot viktige jordbruksområder rekkefølgekrav til fortetting/transformasjon krav om høy arealutnyttelse. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

27 Til venstre: Ås tettsted med høy utnyttelse på tre sentrumsog stasjonsnære jorder; leiligheter og rekkehus. Krever 400 dekar. Til høyre: Ås tettsted med lav tetthet over store arealer vist med eneboligfelt. Krever 3200 dekar basert på dagens boligtetthet/tomtestørrelse Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

28 Kommunal planlegging Kommunale planer må respektere avklaringene i regionale ATP! Tett oppfølging av kommunale planprosesser. Tidlige og tydelige innspill med bruk av gode arealressursdata. Bruk av innsigelse om nødvendig. Opprydding og effektivisering av reglene for spredt utbygging. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

29 Formidling og veiledning Formidling av nasjonale jordvernmål til kommuneledelsen Konsentrert boligbygging med høy kvalitet er «akilleshælen» i arbeidet med å redusere omdisponeringen av jordressursene. Vi anbefaler derfor stimuleringstiltak rettet både mot byggebransjen og kommunene. Verktøykasse med oppskrift på transformasjonsprosesser. Miljøklassifisering av utbyggingsplaner (BREEM-comunity NOR). Veileder om konsentrert boligbebyggelse med god kvalitet. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

30 Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

31 Store samferdselsanlegg Behovet for nye samferdselsprosjekt kan unngås med god samordnet areal- og transportplanlegging. For å styrke jordvernet bør metodikken som brukes i Konseptvalg utredninger og Konsekvensutredninger gjennomgås. Gode faglige innspill for å synliggjøre verdien av dyrkamark til revisjon av Vegdirektoratets håndbok V-712 Konsekvensanalyser er viktig. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

32 Konseptvalgutredninger - samferdsel Behov for en systematisk evaluering av hvordan jordvernet håndteres i tidlige faser av KVU-prosessen. (Dersom jordvernet ikke tillegges tilstrekkelig vekt bør man videre å jobbe for at aktuelle retningslinjer og veiledere for KVU gjennomgår nødvendige revisjoner). Vi anbefaler at prissetting av dyrka/dyrkbar jord i samfunnsøkonomiske analyser ikke bør bli del av ny jordvernstrategi. (Det er mer hensiktsmessig å styrke «statusen» til jordvernet som del av de ikke-prissatte konsekvensene i samfunnsøkonomiske analyser i Håndbok V712) Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

33 Metode for konsekvensutredning - samferdsel Dersom ny jordvernstrategi legger opp til mer ambisiøse mål for jordvernet enn i dag bør dette gjenspeiles i vektleggingen av jordressurser i framtidige konsekvensanalyser. Tett oppfølging av jordvernhensynet i den pågående revisjonen av Håndbok V712 bør da bli en viktig del av ny jordvernstrategi. En bør videre sørge for at disse endringene også tas inn i andre etatsspesifikke veiledere for samfunnsøkonomiske analyser hvor nedbygging av jordressurser er aktuelt. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

34 Etablering av nye byer Ikke grunnlag for å konkludere med at «nye byer» er mer effektivt for jordvernet enn alternative strategier for håndtering av forventet befolkningsvekst i norske storbyområder. Fortetting i eksisterende byer og langs eksisterende knutepunkt synes å være mer effektivt med tanke på andre områder enn jordvern, herunder næringsutvikling, boligmarked, kommuneøkonomi og transportarbeid. Vi anbefaler at «nye byer» ikke bør bli del av en ny jordvernstrategi. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

35 Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

36 Jordflytting Aktuelt i samferdselsprosjekter, med tydelig fokus på at jordflytting er siste alternativ prioritert etter å unngå, avbøte eller restaurere. Bør ikke benyttes i private utbyggingsprosjekter fordi det der vil kunne medføre svekket jordvern ved at det bidrar til å legitimere mer omdisponering av dyrka jord. Er kostbart, trolig i størrelsesorden 500 kr/m 2. Krav om jordflytting vil dermed være en kraftig drivkraft for å unngå eller begrense utbygging på åkerjord. Trolig er denne indirekte, avbøtende effekten langt viktigere enn selve det kompenserende tiltaket. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

37 Jorderstatningsfond Fare for at det vil bidra til å legitimere mer omdisponering. Bør ikke blir en del av en ny jordvernstrategi. Miljøhensyn Utbyggingskostnader Transportarbeid (ATP) Forventes ikke å ha direkte miljøkonsekvenser, men mulige negative effekter av økt transportarbeid (se under). Vil øke der hvor jorderstatningsavgift er aktuelt (omdisponering ved nasjonalt viktige samfunnsinteresser). Usikkert kan øke dersom jorderstatningsavgift pålegges i prioriterte vekstområder (knutepunktutvikling mv, som er nasjonalt viktige samfunnsinteresser), samtidig som det ikke pålegges i mindre sentrale strøk (favoriserer spredt utbygging). By- og tettstedsutvikling Effektiv utbygging Effektiv forvaltning Lokaldemokrati Usikkert kan gjøre fortetting mer kostbart og mindre attraktivt som følge av samme argument som for transportarbeid. Vil gi mindre effektiv utbygging. Ny, komplisert ordning som ikke erstatter tidligere ordninger vil gi mindre effektiv forvaltning. Små effekter forventes. Ordning foreslått forvaltet av fylkesmannen, bygger ikke opp om lokaldemokrati. Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

38 Anbefalte tiltak - oppsummert Formidling - nasjonal jordvernpolitikk Konkretisering - nasjonale jordverninteresser Stimulere - regionale ATP Felles statlig knutepunkt-policy Verktøykasse transformasjon Eksempelsamling konsentrert boligbygging Miljøklassifisering utbyggingsplaner Innskjerping spredt utbygging LNF Evaluere beslutningsprosesser KVU Metodeutvikling/verdsetting KU Jordflytting Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

39 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Oppdrag for Landbruks- og matdepartementet

40

41

42 Fylkesmann Lars Sponheim: Kommentar til Asplan Viaks rapport

43 Kampen om arealene 43

44 Kampen om arealene 44

45

46 Andre nestleder Norges Bondelag Brita Skallerud: Kommentar til Asplan Viaks rapport

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64 Lunsj til 1345! Gjestekantina ned trappen.

65

66

67 Fylkesordfører Ole Haabeth & rådgiver Elisabeth Dahle: Erfaring med fylkesplan m/arealdel inklusive rekkefølgebestemmelser

68 Regional plan som styringsverktøy for arealressurser - erfaringer med arealstrategien til Østfolds fylkesplan Areal- og jordvernkonferansen 5. mars 2015 Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold fylkeskommune Elisabeth Dahle, rådgiver og tidl. fylkesplansjef 68

69 Fylkeskommunens rolle er å drive politikk på regionalt nivå Regional planlegging er en smeltedigel for regional politikk ulike nasjonale mål og politiske føringer skal samordnes med regionale og lokale politiske prioriteringer Det beste jordvernet er fortetting og vekst i byer. MEN: Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering må gjøres med lokal kjennskap til byenes funksjonalitet, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø Gjennom gode planprosesser for Østfolds fylkesplan fant vi de beste mulige løsningene sammen med kommunene og statlige myndigheter. Løsninger som aksepteres av både nasjonale, regionale og lokale myndigheter, sikrer fylkesplanens legitimitet som styringsverktøy.

70 Hovedmålene for samfunnsutvikling i Østfold Levekår og folkehelse Verdiskaping Miljø

71 År 2050: Mer enn flere innb. i Østfold Høy vekst vist for hver region, trendutvikling (+ 39 %) (+ 51 %) (+ 44 %) (+ 28 %) Mosseregionen Nedre Glomma Indre Østfold Haldenregionen Arealstrategi Østfold, KU seminar januar 2008

72 Tettsteder og tetthet, nøkkeltall 2007 (Asplan Viak): Andre: Tettsted/by Befolkning m2 pr innb Oslo kom Stav./Sandn Horten Ski Moss Jessheim Halden Ås Sarp./Fredr

73

74 Nedre Glomma, forutsetninger pr Dagens befolkning Dagens tettstedsareal Gjennomsnittlig tetthet Befolkning 2047 Arealbehov lav/dagens tetthet Arealbehov høy tetthet personer 79 km2 700 m2/innb personer 24 km2 0 km2 Hovedutfordring: Lav tetthet og stor vekst gir betydelig arealbehov. Prekær mangel på næringsarealer i byregionen Arealstrategi Østfold, KU seminar januar 2008

75

76

77 Transporteffektivitet og ATP Å utvikle arealene i Østfold, slik at transportbehovet blir minst mulig. Å utvikle gode, funksjonelle byer og tettsteder med høy arealutnyttelse. Det beste jordvernet er fortetting og vekst i byer!

78

79 Sterke føringer for arealbruk - et avgjørende virkemiddel for å oppnå målene i fylkesplanens samfunnsdel. Langsiktige grenser for by- og tettstedsutvikling for å skape forutsigbarhet for kommunene og næringslivet. Innenfor grensene er det romslig med arealer, men strenge retningslinjer styrer arealbruken.

80 Sentral målkonflikt: Jordvern <-> klima ATP og transporteffektivitet - ikke ensidig fokus på vern ble valgt av hensyn til de ambisiøse klimamålene. Fylkeskommunen la stor vekt på drøftingsrunder med staten og kommunene i planprosessen, og fylkesplanen ble derfor et kompromiss mellom sprikende synspunkter og innspill.

81 Drøftingsrunder i fylkesplanarbeidet -> Studietur til Rogaland med politisk styringsgruppe januar PLANPROGRAM - vedtatt 20. sept PLANPROSESS fra sept 2007 til sept 2008 febr. juni 08: Drøftingsfase om planforslag 2 drøftingsrunder 3 HØRING 1. okt 31. des VEDTAK - Fylkestinget 26. februar GODKJENNING (Kgl. Res 2011)

82 Drøftingsutvalget Ole Haabeth (Ap), fylkesordfører Eirik Milde (H), fylkesutvalget Helge Kolstad (Ap), styringsgruppen for arealstrategien

83

84 Jordvern og effektiv planlegging 84 Regionale planer er planverktøy som sikrer forutsigbarhet og mer effektiv planlegging og dermed et effektivt jordvern forutsetningen er at de regionale planene følges opp! Når statlige virksomheter ikke følger opp regionale planer medfører lite effektiv ressursbruk og uheldige samfunnsvirkninger. Eks. Lokalisering av statlig virksomhet i strid med regional plan. Når kommunene ikke følger opp regionale planer medfører tidkrevende og ressurskrevende omkamper.

85 Hvordan har det gått? Fylkespolitikere med vilje og mot til å følge opp fylkesplanen. Siden 2009 har fylkeskommunen behandlet 12 kommuneplaner. Fylkeskommunen har hatt innsigelser til samtlige. Samtlige er blitt løst noen gjennom umiddelbare forhandlinger, noen via meklingsinstituttet. Vi har oppnådd et trendbrudd i arealbruken i de kommunale planene!

86 Omdisponering av dyrket jord i Østfold

87 I Østfold er fylkesplanen styringsverktøyet for arealpolitikk og jordvern! 87

88

89 Ordfører Harald Espelund & plansjef Elisabeth Frøyland: Byutvikling/fortetting er også arealeffektivt eksempel fra Jessheim, Ullensaker kommune

90 ULLENSAKER KOMMUNE V E K S T K O M M U N E N KAMPEN OM AREALENE 5. mars 2015

91 Kommuneplanen innbyggere (prognoser; nær i 2030) arbeidsplasser (vertskommune OSL) Rullering av kommuneplanen (vekst, mål og strategi) Gardermoen næringspark daa Differensierte arbeidsplasser Jessheim, bymessig utvikling Egne kommunedelplaner for øvrige tettsteder

92 Visjon for Ullensaker kommune Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig! Visjonen fra kommuneplanen i 2008 videreføres. Tilgjengelig Ift. Norge og verden et nasjonalt knutepunkt Tjenester og tilbud Universell utforming og integrering Attraktiv Gardermobyen - et sentralt og konkurransedyktig utviklingsområde Et godt sted å bo og leve Grønne verdier Handlekraftig Mangfold og kultur skapende kraft Etablering av møteplasser og nettverk Rask og effektiv saksbehandling ULLENSAKER KOMMUNE

93 Måltall nye boliger i året (fra 350) 1000 nye arbeidsplasser i året (fra 500)

94 Kommunen i regional sammenheng Kommuneplanarbeidet er i tråd med forslaget til regional plan for arealog transport i Oslo og Akershus («Plansamarbeidet») Jessheim, og fem andre byer i Akershus, skal videreutvikles som regional by og skal ta en høy andel av veksten I strategien er Jessheim («Gardermobyen») pekt ut som et særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling ULLENSAKER KOMMUNE

95 Strategidokument landbruk Stimulere til økt landbruksproduksjon (herunder begrense omdisponering av dyrka mark, legge til rette for nydyrking) Ny næring/ næringsutvikling («Inn på tunet») Tilrettelegging for flerbruk/alminnelig ferdsel Miljø (kulturlandskap, erosjon mv) Politisk komite, rådmannen sekretærbistand Vedtatt av kommunestyret ULLENSAKER KOMMUNE

96 Arealstrategi Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder. Tydelige avgrensede/funksjonelle tettsteder Jessheim som regionsenter Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene, og rikt kulturlandskap utenfor Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger Dette er i tråd med forslag til regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. ULLENSAKER KOMMUNE

97 Vekst - fordeling Befolkningsveksten fordeles omlag: 75% på Jessheim 15% på stasjonsbyen Kløfta og 10% på øvrige tettsteder Fokus på videre fortetting og byutvikling i Jessheim, og også utviklingen av en ny bydel på Gystadmarka De vedtatte kommunedelplanene for Jessheim, Kløfta, Nordkisa og Borgen videreføres i hovedsak ULLENSAKER KOMMUNE

98 Framtidig utviklingsretning - Jessheim Vurdering i forhold til samferdsel/kollektiv, friluftsinteresser, og jordressurser Langsiktig utviklingsretning for byen anbefales i nordlig retning Ønskelig å åpne opp for noe utvikling av boligområder sør for Jessheim (kommunedelplan Jessheim sørøst offentlig ettersyn våren 2015) På sikt vil området kunne bygges sammen med bydelen Gystadmarka i sørøst og bydelen Jessheim nord i vest (Grønnvoll) ULLENSAKER KOMMUNE

99 PROSJEKTER SAGA ATRIUM OG SAGA TERRASSE ULLENSAKER KOMMUNE

100 PROSJEKTER JESSHEIM PANORAMA ULLENSAKER KOMMUNE

101

102 Planlegger, siv. ark. Birgitte Kahrs: Bruk av «grønn strek» i plan eksempel fra Trondheim kommune

103 Kampen om arealene - Areal og jordvernkonferanse 5.mars 2015 Birgitte Kahrs, byplanlegger Grønn strek i plan Strategi for langsiktig vern av jordbruksareal Foto: Carl-Erik Eriksson

104 By- og landbrukskommunen

105 Stor befolkningsvekst

106 Hovedutfordring: Å sikre bærekraftig vekst I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig 1. Klimautfordring 2. Folkehelse 3. Samfunnsøkonomi

107 Byutviklingsstrategi Ta vare på ubebygde områder: Dyrka mark Marka Økologiske korridorer Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging Redusere transportbehovet og styrke miljøvennlig transport (Miljøpakken)

108 Vi har lyktes med fortettinggjør vi det videre? Boligbygging % i eksisterende bebyggelse Boligbygging % i eksisterende bebyggelse!! Boliger i eksisterende bebyggelse Boliger i framtidig tettbebyggelse/lnf KPA2007: Framtidig tettbebyggelse - utvidelse KPA 2001: Framtidig tettbebyggelse

109 Kommuneplan meldinga 2005 Større forutsigbarhet utover 12årsperioder Tidsperspektiv 2035 Introduksjon til grønn strek Nettside

110 Kommuneplan meldinga 2005 KPA12-24, brudd med meldinga? = Nye områder i KPA

111 Kommuneplanmelding om byutvikling Vedtak : Rådmannen bes innen sommeren 2015 legge fram sak for bystyret som viser hvordan en grønn strek for bevaring av jordbruksareal kan gjøres bindende i kommende arealplaner, samt forslag til hvilke jordbruksområder som bør omfattes av en slik strek. Den grønne streken skal sammen med prinsippene i eksisterende KPA ligge til grunn for rullering av kommuneplanmeldingen for byutvikling.

112 Forslag til ny grønn strek

113 Hvordan få positivt fokus på dyrka jord som ressurs? Bilder

114

115

116