Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk?

Transkript

1 Rapport publisert Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk? Et fagutviklingsprosjekt ved skjermede avdelinger, i samarbeid med bachelor studenter i sykepleie utviklingssenterlogo her

2 Sluttrapport Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk? Rapporten gjelder samarbeidsmidler som er tildelt fra Høgskolen i Telemark (HiT), Avdeling for helse- og sosialfag Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektmedarbeidere: Virksomhetsleder Kari Oland Fou-leder Marit Skraastad, Utviklingssenter for sykehjem Avdelingsleder Inger Lise Sørensen, 2C og avdelingsleder Kristin Randulff, 3A St.Hansåsen sykehjem Prosjektperiode: mai september 2011 Prosjektsted: Kontaktperson: St.Hansåsen sykehjem Høgskolelektor Elisabeth Aase, Høgskolen i Telemark HS Kort sammendrag av prosjektet Bakgrunn Sanseintegrasjon som metode er lite utbredt på sykehjem i Norge. St.Hansåsen sykehjem har et sanserom som ikke ble brukt optimalt. Forskning fra Nederland, Storbritannia og USA signaliserer god effekt på metoden ovenfor pasienter med demenssykdom, men den er ikke entydig (Chung, J.CC., Lai, C.KY, 2009). Ergoterapeut Hanne Holmer, Loland kommune Danmark jobber med et forskningsprosjekt hvor hun skal måle effekten av sanseintegrasjon hos yngre pasienter med demenssykdom. St.Hansåsen er involvert i dette prosjektet. Som undervisningssykehjem for Telemark, ønsket vi å forbedre oss i forhold til behandling av de sårbare pasientene med demenssykdom i tillegg gi bachelorstudentene et godt tilbud om valgfri praksis. I og med sanseintegrasjon er relativt nytt begrep på sykehjemmet og metoden er anvendelig ovenfor flere pasientgrupper, ønsket vi at studentene skulle skrive bacheloroppgave om tema. Dette vil kunne bidra både for å beskrive begrepet og dets innhold på en god måte, samt skape en positiv tilnærming til arbeidet med pasienter på sykehjem og i kommunehelsetjenesten.

3 Målsetting med tiltaket Øke kunnskapen om sanseintegrasjon som et viktig verktøy innen sykepleiefaget. Bevisstgjøre personalet på deres væremåte, og hvordan det er med på å styre pasientenes atferd. Tilby bachelorstudenter spennende valgfri praksis og tema for bacheloroppgaven Vekke interesse for demensomsorg og kommunehelsetjenesten. Gjennomføring Planlegging av prosjektet startet i februar Det ble gjort mange forsøk for å få med en prosjektmedarbeider fra HiT institutt for helsefag. 19. august ble bachelorstudentene på sykepleie heltid informert om prosjektet i forbindelse med undervisning om bacheloroppgaven. 27. september ble prosjektet igjen presentert for bachelorstudentene. Det ble også lagt ut informasjon på Fronter. Inger Lise Sørensen hadde to timers forelesning om sanseintegrasjon til pasienter med demenssykdom under delemne 15 på heltidstudiet. En gruppe på 4 studenter ønsket å være med i prosjektet. Gruppen fikk høgskolelektor Elisabeth Aase som veileder på bacheloroppgaven og ble derfor HiT s kontaktperson i prosjektet. Inger Lise Sørensen ble biveileder. Det ble avholdt et samarbeidsmøte mellom prosjektgruppa og studentene 12. november. 16. november ble det arrangert ressursforelesning med Mette Karoliussen, førstelektor og lærebokforfatter. 47 deltagere fra kommunens helse- og omsorgstjeneste samt noen studenter fikk tre timer med kunnskapsgrunnlaget for sanseintegrasjon, hvordan hjernen fungerer på sansenivå og hvor treffer biokjemien? Det ble avholdt et forberedende møte for å ta imot studentene 15. desember. Studentene startet sine praksisstudier 4. januar To skjermede avdelinger tok imot to studenter hver. De hadde sin sykehjemspraksis og valgfrie praksis fortløpende på samme avdeling. De valgte ut en primærpasient på hver avdeling. Hver avdeling hadde sin veileder/kontaktsykepleier. Studentene deltok på videoveiledningene med Hanne Holmer hver andre uke. Studentene holdt en god internundervisning om sanseintegrasjon for 24 ansatte ved sykehjemmet. Opplegget deres var godt med variasjon i framføring og godt illustrert med bilder og eksempler. Infomøte om studietur ble avholdt 2. februar.

4 På bilde fra venstre; studentene Ellen Lauvtangen, Kathrine Aasen, Marte Welta Myrene, Susanne Nordby, prosjektleder Marit Skraastad, spes.vernepleier Line Kristiansen, avd.leder Inger Lise Sørensen, psykiatrisk hj.pl. Rita Hagen. Foran: Sykepleier Maja Evjen og avd.leder Kristin Randulff. Studietur til København februar. Vi ankom Maribo om kvelden 9. februar. Torsdag 10. februar brukte vi i Snoezelhuset med ergoterapeut Hanne Holmer som veileder. Først en kort omvisning i de ulike rommene før vi fikk undervisning om tenkningen bak sanseintegrasjon. På slutten av dagen gikk vi tilbake til Snoezelenhuset. Vi fikk ytterligere informasjon og gjennomgang av rommene før vi prøvde ut de ulike rommene selv. På kvelden hadde vi et oppsummeringsmøte. På studieturen deltok studentene, prosjektmedarbeiderne, veilederne/kontaksykepleierne, prosjektleder og spesialhjelpepleier fra den skjermede enheten som ikke hadde studenter. Rullestolgynge

5 Ballbasseng, hengekøye, farger Badet Gode tips Kulevest Timeglass Evaluering Det ble avholdt et evalueringsmøte i mai 2011 med prosjektgruppa, studentene og HiT kontakt. Studentene var fornøyd med prosjektet. De opplevde at de hadde hatt godt læringsutbytte fra praksisen. De trakk fram at det at de gikk to og to var positivt. De kunne på denne måten være kritisk til hverandre og prøve ut strategier. Studentene trakk også fram at det at de hadde to praksisperioder etter hverandre på samme avdeling som en fordel. De fikk muligheten til å lære mye og gå i dybden på temaet. God tid til å bli kjent, noe som ble fremhevet som en fordel for læringsutbytte. Positivt for studentene var også at de fikk litteraturtips fra Inger Lise Sørensen og fra Hanne Holmer. De ser tilbake på praksisen som en god prosess og med maksimalt utbytte. De ser i etterkant at kunnskapen er etterspurt og fint kan være overførbar til andre pasientgrupper. Det var uheldig at prosjektet ikke fikk en faglig ansatt ved HiT med i prosjektgruppen. Det ville vært positivt for prosjektet og fått involvert HiT i planleggingen og gjennomføringen. Når instituttet først kommer inn i prosjektet ved veiledning av bacheloroppgaven er det vanskelig å få satt av tid til deltagelse på studietur. Vi er redd for at vi ikke har fått vekket interessen for temaet, og økt kunnskapen om sanseintegrasjon som et viktig verktøy innen sykepleiefaget innad i sykepleieutdanningen.

6 De to skjermede avdelingene som hadde studenter er fornøyd med at de ble dratt med. De fikk inspirasjon til å jobbe bevist med sanseintegrasjon og det ble en involvering av hele avdelingen. Studieturen ga ny inspirasjon og det var positivt å være sammen. Dette er erfaringer som har overføringsverdi. Avdelingene fremhevet at det var positivt å bli kjent med studentene over tid. Studentene var ansvarsbeviste og dermed lett å være fleksibel slik at studentene kunne få best mulig læringsutbytte. Det ble også fremhevet studentenes flotte internundervisning. Avdelingene savner navn på studentansvarlig fra høgskolen før studentene kommer ut i praksis. Studentene leverte en god bacheloroppgave med tittelen Hvordan kan sansestimulering bidra til gylne øyeblikk hos pasienter med Alzheimers demens? Denne oppgaven vil være tilgjengelig på sykehjemmet og på HiT s bibliotek. Avslapping med massasje og musikk Utprøving av hengekøye Utprøving ballbaseng Videreføring St.Hansåsen sykehjem arrangerte SanseStimuleringSirkelUndervisning 19 og 20 september. Dette var en måte å spre den ervervede kunnskapen om sanseintegrasjon til alle avdelinger på sykehjemmet. Etter modellen fra Eidanger Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark s HMS-undervisning med poster, ble det gjennomført sirkelundervisning med syv poster, en for hver sans. Til sammen begge dagene stilte ca.80 ansatte opp fra kl Det ble innledet med pizza og brus fra kl , deretter startet undervisningen med ½ time kateterforelesning /informasjon og fortsatte deretter på 7 ulike poster (en post for hver sans). Metoden med sirkelundervisning håper vi også bidrar til at personalet blir bedre kjent på tvers av avdelingene og vil bidra positivt til arbeidsmiljøene. Tilbakemeldingene etterpå har vært entydig positive: folk syntes de lærte noe, flere fikk ahaopplevelser, skapte tanker til etiske refleksjoner, hadde det morsomt underveis.

7 Prosjektet vil bli beskrevet på nettstedet Det er planer om å lage en poster, som vi kan søke om å vise på sykepleiekongressen Regnskap Tildelt samarbeidsmidler fra Høgskolen i Telemark på kr Utgifter: Kr. Fagdag honorar bevertning 5000,00 210,00 Studietur reiseutgifter Kost og losji Bokgave 19957, ,67 448,20 Vikarutgifter studietur 18191,53 Sum 64995,41 Det resterende beløpet vil bli avsatt til fremtidig poster. Oppsummering Vellykket prosjekt hvor måloppnåelsen er god i forhold til å øke kunnskapen om sanseintegrasjon som et viktig verktøy innen sykepleiefaget i deltagende avdelinger i praksis. Det er heller usikkert i hvilken grad dette er oppnådd innen institutt for helsefag. Måloppnåelsen er god også i forhold til å bevisstgjøre personalet på deres væremåte, og hvordan det er med på å styre pasientenes atferd. Tilbud til bachelorstudenter om spennende valgfri praksis og tema for bacheloroppgaven har blitt gjennomført på en god måte. Studentene og personalet i de deltagende avdelingene er gode ambassadører for å vekke interesse for demensomsorg og kommunehelsetjenesten. Ergoterapeut Hanne Holmer Delegasjonen fra Porsgrunn og Hanne Holme

8 Referanseliste Chung, J.CC., Lai, C.KY (2009), Snoezelen for dementia. Cochrane Database Syst Rev. issue 1 Minner, De, Hoffstetter, P, et.al (2004), Snoezelen Activity: The Good Shepard Nursing Home Experience. J Nurs Care Qual, vol 19, no 4, Staal, JA., Sacks, A. et.al (2007), The effects of Snoezelen (multi-sensory behavior therapy) and psychiatric care on agitation, apathy, and activities of daily living in dementia patients on a short term geriatric psychiatric inpatient unit. Int l. J. Psychiatry in medicine, vol. 37(4) Weert, JCM, Dulmen, AM, et.al (2005), The effects of the implementation of soezelen on the quality of working life in psychogeriatric care. Interational Psychogeriatrics 17:3, Weert, JCM, Dulmen, AM, et.al (2005), Behavioral and Mood Effects og Snoezelen Integrated into 24-Hour Dementia Care, JAGS 53: Weert, JCM, Janssen, BM, et.al (2006), Nursing assistant behavior during morning care: effects of the implementation of snoezelen, intergrated in 24-hour dementia care. Journal of Advanced Nursing 53(6),

9 St.Hansåsen sykehjem Jønnholt Terrasse Porsgrunn Telefon: www. utviklingssenter.no