Viktig å sette seg nye mål. side

Transkript

1 Viktig å sette seg nye mål side 14

2 i n n h o l d N R. 9 / Å R G A N G Avl og semin Diverse Dyrevelferd Helse Fôring og stell internasjonalt Leder Marked Næringspolitikk Økonomi, data og driftsledelse Orientering om inseminasjonskurs 20 Bygg Bjørke reiser seg nye cand. pigs 31 medlemsinfo 36 svinejournalen 37 Bogsår hva kan gjøres? 32 Hvordan håndtere bogsår i praksis? 33 Liten endring i utviklingen 33 Sinkoksid til gris to nye produkter 9 Forebyggende tiltak viktigst 10 De første leveukene bestemmer 6 Fasefôring av smågris lønner seg 12 utafor skigar'n 18 Norsvinteamet på plass i USA 22 De 20 største i USA 24 Klar til å møte tøffe konkurrenter 25 Tålmodige eiere som tenker langsiktig 26 Miyaji farm åtte dekar og 11 griser 28 Back to the seventies? [leder] 3 Spennende satsing [leder] 3 Kjempemarked for svinekjøtt [kjøttmarkedet] 34 Kvinner og eldre velger økologisk 34 Gi landbruket så frie rammer som mulig 4 Hvem styrer utviklingen av det norske landbruk? [styremedlemmets sak] 4 Mat aldri mer på billigsalg? [direktøren direkte] 8 Setter seg høyere mål 14 InGris web-tips 38 Forsidefoto: Det gjelder å sette seg mål. Her er det Gustav Grøholt i Løten, Hedmark, som har tegnet avtale med slakteriet sitt om rådgivning med sikte på å komme opp i 25 avvente per purke på årsbasis. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Back to the seventies? Aldri har det vært produsert mer svinekjøtt i Norge enn nå. Likevel er det for lite. Vi må faktisk tilbake til 70-tallet for å finne så stor underdekning som vi har hatt den siste tida, og det gjelder ikke bare svinekjøtt, men også storfe og sau. Skal vi løfte deler av kjøttproduksjonen ut av målprissystemet i jordbruksavtalen for å skape rom for at andre kjøttslag skal kunne øke innenfor den trange gule WTO-boksen? Etter mitt skjønn er det bare tre ting som kan bedre lønnsomhet og optimisme i kjøttproduksjonene. Det viktigste er åpenbart bedre pris og avregningsbetingelser. Det andre som kan løfte produksjonen er utsikter økte produksjonsrammer (økte konsesjonsgrenser eller melkekvoter), og det tredje er økte investerings- eller driftstilskudd. I melk- og storfekjøttproduksjonen diskuterer avtalepartene i praksis alle tre momenter. For svinekjøttproduksjonen er jeg redd at det i beste fall dreier seg om pris- og avregningsbetingelser. Konsesjonsgrensene røres neppe de to første åra, og det er greit siden det fortsatt er rom innenfor dagens grenser. Men bruken av investerings- og driftsstøtte burde så absolutt også vært oppe til seriøs vurdering, også i svineproduksjonen. Da svineprodusentene fikk løsdriftskrav i 2000, tok de i all hovedsak regninga på 1,3 milliarder kroner sjøl. Løftet og belastningen skapte sogar så stor optimisme og entusiasme at det snart ble overproduksjon. Nå står melkeprodusentene for tur med et løsdriftskrav innen 2024 (!). Ropene om investerings- og omleggingsstøtte for å unngå strukturendring høres lang vei. Og her snakker vi formodentlig om et tosifret milliardbeløp. Tida er etter mitt skjønn inne til å ta en grundig debatt om hvordan eventuell investerings- eller driftsstøtte skal gis. Båsfjøset og familiebruksdrømmen slik vi hadde den på 70- og 80-tallet er forbi. Skal støtten fortsatt smøres tynt utover til alle, eller skal den målrettes mot yngre krefter som virkelig vil satse, uavhengig av produksjon? Verden forandrer seg hele tiden, og landbruksstrukturen med den. Forbered deg på debatt om dette, for den kommer. «Nå står melkeprodusentene for tur med løsdriftskrav innen 2024(!). Ropene om investerings- og omleggingsstøtte for å unngå strukturendring høres lang vei» Spennende satsing I november er det nøyaktig fem år siden Norsvins internasjonale datterselskap sendte av gårde en proppfull jumbojet med 600 norske avlsgriser til USA. Spenningen var stor den natta da flyet ble lastet opp. Men alle grisene kom velberget fram, og multipliseringen er godt i gang. Det er ingen tvil om at USA-satsingen representerer en stor risiko. Det er mange muligheter for nedturer i et av verdens største og mest konkurranseutsatte markeder. Men det er også store muligheter for oppturer. Hvis ting lykkes, er inntektspotensialet svært stort. Det er bare en måte å finne svaret på dette, nemlig ved å prøve. Det har Norsvin International AS gjort. Ved utgangen av 2008 vil det være investert et sted mellom 35 og 40 millioner kroner i Norsvin USA LLC. Denne satsingen hadde ikke vært mulig uten langsiktig og solid støtte i to av våre tyngste og største samvirkebedrifter; Nortura og FK Agri. I dette nummeret av Svin kan du lese at representanter for eierne i Norsvin International har vært på rundreise i deler av dette kjempemarkedet, og du kan også lese litt om hvilke inntrykk de har fått. svin 9/2007 3

4 n æ r i n g s p o l i t i k k Gi landbruket så frie rammer som mulig SAMMENHENG: Vi kan bidra til bedre natur og miljø, men da må vi gjøre det slik at det virker. Det krever sammenheng i landbruks- og miljøpolitikken, sa Peter Gæmelke. «Jeg ønsker et landbruk med så frie rammer som overhodet mulig. Et landbruk, hvor det er råderett og plass til vekst» Disse ordene kunne vært mine, men det er de ikke. De kommer fra vår nye matvareminister Eva Kjer Hansens. Og dette er riktig gode toner, samstemt som de er med de utfordringer landbruket står overfor, sa Peter Gæmelke, dansk landbruks hovedtalsmann. Uttalelsen kom i forbindelse med Dansk Landbrugs delegatmøte i Herning nylig. Her slo Gæmelke til lyd for at dansk landbruk trenger plass til bevegelse og vekst hvis landets sterke posisjon i eksportmarkedet skal kunne forsvares. Hvert år eksporteres danske landbruksog matvarer for 60 milliarder kroner til 150 land. Det nytter ikke bare å kreve av politikerne. Vi må fortelle dem hva vi kan tilby. En ting er at vi driver en stor overskuddsforretning i form av valutainntjening og arbeidsplasser. Men vi vil også bidra med mer og bedre natur og miljø. Vi kan bidra positivt i klimautfordringene, vi kan bidra til et tettere samspill om sunnhet, kosthold og ernæring, og bedre dyrevelferd. Men hvis vi skal kunne levere miljø og natur, så må vi gjøre det på en måte som virker. Det krever en sammenhengende landbruks- og miljøpolitikk, sa Gæmelke. styremedlemmets sak Hvem styrer utviklingen av det norske landbruk? Willy Finnbakk styremedlem norsvin Etter at konferansen og utstillingen Agrovisjon i Stavanger nå er over sitter jeg med det store spørsmålet. Hvem styrer utviklingen av norsk landbruk? Har vi noen «ledersau» for å låne et uttrykk fra våre kjære kolleger med ulne dyr. Eller er det tilfeldighetene? Først ut var landbruksministeren. Han sa at vi må se på matmangelen som en milliardsjanse for bøndene. Samtidig kunne han ikke love noen prishopp. Så var det en bekymret bankdirektør Vareberg som kunne konstatere at gjennomsnittsinntektene i landbruket står omtrent på stedet hvil. Den norske landbrukspolitikken bruker sterke virkemidler for å bremse strukturutviklingen. Samtidig gir bankene store lån for nettopp å hjelpe til med en mer effektiv struktur. BI-professoren Torger Reve ser lyst på framtiden for det norske landbruk. Bøndene er svært flinke til å være innovative og nyskapende, sa han. Legg på prisene og selg mer, var hans råd. Den danske foredragsholderen som snakket om økonomi kunne konstatere at flere og flere av våre venner i nabolandet nå går over til avdragsfrie lån. Bare rentene blir betalt. Norsk landbruk har nå blitt sultefôret i en årrekke i forhold til andre næringer. Spørsmålet er. Får vi snart «mat»? Og hvem har tenkt å sørge for at vi får det? Store ledere i historien hadde en visjon, og de hadde evnen til å samle folket mot et felles mål. Og nådde det. Agrovisjon 2007 skulle sette lys på hva som var mulig. Skulle gi ideer til den visjonære bonden. Jeg tror nok det var mange visjonære bønder der. Men hvor var de visjonære lederne? Det blir sagt at når forandringens vinder blåser, graver noen seg ned, andre bygger vindmøller. De siste ukers fokus på kornmangel og stigende priser på verdensmarkedet varsler en ny forandringens vind. Hvordan disse store spørsmål skal løses blir spennende å se. En kan jo bare tenke seg hvordan det kan gå. Mangelen på vilje og mot til å rydde opp i fordelingen av det norske kornet denne vinteren, viser hvor vanskelig det kan være å tenke nye tanker. 4 svin 9/2007

5 Ventilasjon Med korrekt styring av temperatur og luftfuktighet etter forhåndsbestemte verdier oppnås bedre trivsel og mindre risiko for sykdommer i besetningen. Reguleringsutstyr Alle typer friskluftinntak Optimalt miljø vil også redusere problemene med kondens og korrosjon. Vifter for kanalog vegg-montasje Kontakt din FK i-mek selger for en god handel! innredning.gris:innredning :24 Side 1 - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - NRF49-RUDI en ny generasjon -glassfiberinnredning FTS, FTSlight, og FS30; binger i glassfiber med fórautomater og kr ybber slaktegrisbinger leveres for nedstøping eller liming til gulv nye fødebinger med smågrishjørne Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o svin 9/2007 5

6 f ô r i n g o g s t e l l SEIN AVVENNING EN FORDEL: Lang dietid, eller tid sammen med mora før avvenning, betyr mer robuste og mindre aggressive grisunger. De første leveukene bestemmer Hvorfor slåss griser? Og hvorfor takler de stress forskjellig? Svaret kan finnes i de første ukene av grisens liv. Erling Mysen Navnet er Adroaldo Zanella. Tittelen er professor i dyrevelferd på Veterinærhøgskolen i Oslo. Nasjonaliteten er brasiliansk, der Zanella er oppvokst på en svinefarm nær grensa til Argentina. Han har studert i England, arbeidet i Tyskland og USA, og nå i Norge. Dyrevelferd er mer enn du tror. Starten av livet er kanskje nøkkelen til at dyra vil leve et emosjonelt balansert liv, sier Zanella. Han synes studier av gris er spesielt interessant. Jeg tror mye av det vi finner ut om griser ligner på hva som også gjelder for mennesker, forklarer Zanella. Smågris på svømmetur I USA avvenner flertallet av svinebønder smågrisene før de er tre uker gamle. Zanella la merke til at amerikanske grisunger brukte mer tid på å slåss enn han var vant med. Under sitt opphold i USA gjorde derfor Zanella et forsøk. Han testet gris som var avvent ved henholdsvis tolv dager og tre uker. Grisen ble sendt på svømmetur i et basseng hvor det fantes en liten plattform rett under overflaten. Grisene ble plassert i bassenget flere ganger og fant som ventet stadig raskere fram til denne plattformen. Det gjaldt begge grupper, men de som var avvent senest lærte noe raskere. Det var greit nok, men det var nå Zanella gjorde en spesiell oppdagelse. Han ville stresse opp grisen før han igjen slapp dem i bassenget. Stressfaktoren var at grisene ble holdt i isolasjon i 15 minutter før de slapp ut i bassenget. De som var avvent ved tre uker fant fortsatt fram til plattformen. De som var avvent ved to uker derimot fikk store problemer. De hadde klart mindre evne til å mestre stress. Slåss forskjellig Zanella gjorde også andre forsøk. I et forsøk ble grisekull avvent ved henholdsvis to og tre uker, splittet opp for så å settes sammen igjen en del uker seinere. Begge grupper slåss ved gjenforening, men ikke på samme måte. De som var avvent ved tre uker lærte seg en rangordning gjennom slåssing, og det ble igjen en ro i bingen. De som var avvent tidligst fortsatte derimot å slåss uten at det syntes å være noen form for læring eller gjenkjennelsesfaktor i dette. Etter avliving undersøkte så Zanella hjernen på de to gruppene med grisunger. Også her gjorde han funn. Området av hjernen som har med hukommelse/læring å gjøre var forskjellig. Min konklusjon er at grisene blir lettere stresset, aggressive og i ubalanse ved tidlig avvenning, sier Zanella. Han har ikke gjort lignende undersøkelser på griser avvent enda seinere, men han tror den praksisen vi har i Norge på avvenning er optimal. Hjernetrim gjør robust Men det er andre forhold som kan bli mer optimale, sier Zanella. Forsøkene hans viser for eksempel at stress eller isolasjon av griser under oppveksten, FORSKNING PÅ SMERTE: Sophi Hild forsker på hvordan gris reagerer på smerte. 6 svin 9/2007

7 f ô r i n g o g s t e l l selv i kortere perioder, er uheldig og kan være med å utløse unormal atferd. Samtidig tror han griser også i Norge får for lite stimuli eller hjernetrim. Hjernetrim kan gjøre grisen mer robust, tror Zanella. Han jobber med å få satt i gang et forsøk på nettopp dette. Der skal smågrisen ha enkle labyrinter og noe å holde på med i bingen. I tillegg tenker han at det skal være noen minutter med positiv nærkontakt mellom griserøkter og smågris daglig. Teorien er at om grisungene utvikler sosial intelligens vil det gjøre dem mer robuste og mindre aggressive. Et problemområde som interesserer denne professoren er dessuten halebiterne. Jeg tenker å ta en hjerneundersøkelse av halebitere. Kom tilbake om et år så har jeg kanskje mer å fortelle, smiler Zanella. Han har nylig fått innviet et nytt laboratorium for dyrevelferd på Veterinærhøgskolen. Det gir klart bedre muligheter for videre undersøkelser og forskning. National Geographic med fokus på dyrevelferd Professor Zanellas forskning har også vakt internasjonal oppsikt. National Geographic besøkte nylig Zanella i Oslo. De var der i ei uke for å filme og for å høre om forskningen og teoriene hans. Dette er tenkt brukt i en TV-produksjon om dyrevelferd. Zanella er i dag veileder for flere doktorgradstudenter som gjør forskning og forsøk på både ku, gris, sau og geit. Franske Sophi Hild undersøker for eksempel hvordan henholdsvis sau og gris reagerer på smerte. Studentene her er veldig interesserte og spennende å jobbe med, sier Zanella. Tysk schnitzel rett i brødrister n Europas største svineslakteri, det tyske Tönnies Fleisch, skapte stor oppstandelse med sin innovative nyhet under høstens Anuga-messe, en av matvarebransjens viktigste. Kjøttbransjen skriver at selskapets nyskapning rett og slett er en schnitzel som du enten kan putte i brødristeren eller i mikrobølgeovnen. Det har kostet mye å utvikle produktet, særlig for å unngå at det renner fett i brødristeren, eller at brødet som ligger rundt blir svidd. Med denne måten å steke eller varme opp schnitzelen på blir produktet magert, bare 10 prosent fett. Det kommer i pakninger à fire schnitzler til en pris av tre euro. Konsesjonsgrensene må vike Bladet til Kjøttbransjens Landsforbund er ikke nådig mot dagens landbrukspolitikk. I siste lederartikkel, hvor konserndirektør Sverre Leiro i Norgesgruppen trykkes til bladets bryst for sin kritikk av den politiske reguleringen av kjøttmarkedet ved hjelp av en tung regulator, hevder Kjøttbransjen at norsk landbruk sakte, men sikkert går til grunne som følge av konservatisme. Mange satsingsvillige bønder gir opp, og importavhengigheten øker. «Det vi mest av alt trenger er bønder som satser friskt og som får anledning til det. Da må konsesjonsgrenser og andre typer begrensninger til en viss grad vike», heter det i lederartikkelen. VALGTE NORGE: Jeg hadde vært i Norge noen ganger. Jeg fikk vite om en ledig jobb her, sendte en søknad og nå er jeg her sammen med kone og to små barn, smiler Adroaldo Zanella. Munn- og klauvsjuke på Kypros Kypriotiske veterinærmyndigheter bekreftet munn- og klauvsjuke i flere flokker med sau i Larnaciadistriktet. Det er første gang siden 1964 at munn- og klauvsjuke er påvist på Kypros. For reisende til Kypros er det viktig å merke seg at det ligger en flyplass innenfor observasjonssonen. Flyplassen er ankomststed for charterturister til Kypros. Alle positive flokker som er mistenkt for å være smittet er avlivet og destruert. Hele den greske delen av øya er omfattet av restriksjoner og smittesituasjonen er uoversiktlig. All innenlands forflytning av klauvdyr og produkter fra disse er forbudt. Eksport av de samme dyreslag og produkter er også forbudt uavhengig hvilket sted de stammer fra. For personer som skal til Kypros i nær framtid, betyr dette at de ikke må bringe med seg næringsmidler/dyreprodukter som inneholder ingredienser som stammer fra klauvdyr. Dersom du nylig har vært på Kypros og brakt med deg meieriprodukter, kjøtt eller andre dyreprodukter, må du sørge for at de blir tilintetgjort. Mattilsynet råder ellers folk som har feriert på Kypros om ikke å oppsøke norske gårdsbruk før det har gått minst 48 timer etter at de har kommet hjem. Norsvin anbefaler 72 timer for personer som har vært på Kypros før de går inn i norske husdyrbesetninger. svin 9/2007 7

8 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Mat aldri mer på billigsalg? Vi har fortsatt ikke kommet oss helt over den erkjennelse at matprisene i verden har steget så raskt og så dramatisk! Hvem hadde for eksempel trodd at utenlandsk fôrkorn noen gang skulle komme til å overstige prisene på norsk fôrkorn? I hvert fall ikke de som utarbeidet og vedtok regelverket for markedsregulering av korn i Norge. For intet i det regelverket tar hensyn til den situasjonen vi opplever i dag, med høyere priser på utenlandsk enn norsk fôrkorn. Dermed sitter industrien igjen med oppgaven. Og vi konstaterer at i skrivende stund er ikke situasjonen maktet løst i industrien. Per i dag er det gunstigere å drive kraftfôrproduksjon i strøk med høy egenandel av norskprodusert korn enn i områder med liten andel norsk fôr. Dette fører til ulike fôrpriser og uheldige skjevheter i lønnsomheten mellom regioner i landet vårt. Min oppfatning er at avtalepartene burde bidra til raskt å utarbeide et regelverk som også tar vare på den nyoppståtte situasjonen. Jeg er sikker på at de, når avtaleverket ble utarbeidet, rett og slett ikke tenkte på at denne situasjonen kunne oppstå! Et tankekors er det at vi konstaterer at man i innkjøpssamvirket ikke har den nødvendige organisasjonskonstruksjon, eller den makt og myndighet for hele fellesskapet, til å skjære igjennom å løse saker som påvirker medlemmene ulikt avhengig av hvilket lokalt lag de er medlem av. Slik makt og myndighet på vegne av alle medlemmene som for eksempel både Nortura og Tine har gjennom sin form for organisering. Så kan man da spørre seg hvor lenge en slik prissituasjon vil vare? Er det et blaff, eller er det starten på en vedvarende trend? For i lang, lang tid har det jo vært slik at mat skal ikke koste noe. Man skal bruke penger på alt annet enn mat! Lønninga skal gå til ferie og fritid, bil, båt, hus og hjem! I USA med svinekjøttpriser nede i vel en dollar per kilo, har maten vært så billig i så lang tid, at det påstås at hele 50 % av den maten som produseres, på ulikt vis blir borte eller kastet på veien fra bonde til forbrukerens bord, enten det er i hjemmet eller på restaurant! Man verdsetter rett og slett ikke maten. Det er å håpe på økende respekt for maten nå når prisene stiger! Og det er interessant å merke seg en av hovedårsakene til stigende matvarepriser. Det er rett og slett det at matkorn blir «bench-market» med alternativ anvendelse, i dette tilfelle prisen på energi. Nå utnyttes over 30 % av USAs gigantiske maisarealer til produksjon av bioetanol. Og nye fabrikker vokser opp som paddehatter der borte. Bra for miljøet kanskje, men et tankekors i forhold til hvor mange i denne verden som ikke har til det daglige brød. En karikaturtegning i avisen USA TODAY viser «Onkel Sam» som er av sted og river til seg en maiskolbe fra et sultende barn med uttalelsen; «Excuse me, I m going to need this to run my car..» La oss håpe at konkurransen om bruken av mais til mat eller drivstoff, bidrar til økt forståelse hos mange for at mat har vært altfor billig, og at det er maten vi leverer av og for. Likeså at mange, i forhold til prisene på norske matvarer, får et mer nyansert forhold til norsk prisnivå. Videre at dette igjen kan føre til en tiltrengt økning i norske råvarepriser for DET trenger vi så sårt, hvis dagens unge påtroppende bønder skal våge satse sin framtid og sine penger på å bli fremtidige matvareprodusenter! 8 svin 9/2007

9 h e l s e Sinkoksid til gris to nye produkter Mona Gjestvang Helsetjenesten for svin Bakgrunn for dagens situasjon Sinkoksid er et veldokumentert forebyggende tiltak mot avvenningsdiaré og ødemsjuke på gris. I løpet av de siste årene er det fra felten rapportert om økende forekomst av de to sjukdommene, og parallelt med dette har salget av sinkoksid til svineprodusenter økt betydelig. Fram til februar 2006 ble sinkoksid omsatt åpent over disk hos de fleste fôrfirmaer og leverandører av landbruksutstyr, og i den forbindelse ga veterinærer og rådgivere råd for å få til en fornuftig bruk og god innblanding i fôret til grisene. I februar 2006 kom Mattilsynet med en presisering av det eksisterende regelverk for bruk av sinkoksid til gris. Det ble blant annet understreket at sinkoksid til terapeutisk bruk defineres som et legemiddel, og skal kun utleveres fra apotek etter resept fra veterinær. Det som imidlertid her er viktig å presisere er at veterinærer ikke har generell adgang til å forskrive rensubstans av sinkoksid uten at det innhentes en særskilt tillatelse fra Legemiddelverket, ref. 2-3 siste ledd i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. For sinkoksid vil slike tillatelser ikke bli gitt, da det nå foreligger to godkjente preparater på markedet, som dekker behovet for behandling av avvenningsdiare og ødemsjuke på gris. Fordi sinkoksid solgt fra apotek har en garantert farmasøytisk kvalitet har den en vesentlig høyere pris enn den svineprodusentene før var vant til. Dette har ført til nokså kreative, og ikke helt lovlige, løsninger for å anskaffe sinkoksid billigere og enklere. I HT-svin ser vi med bekymring på at det stedvis forekommer anskaffelse og bruk av sinkoksid med usikker kvalitet i strid med gjeldende lovgivning og næringens terapianbefalinger. I tillegg til at kvaliteten på slik sinkoksid kan gi usikkerhet mht mattrygghet fordi den kan inneholde ukjente stoffer, vet vi at tilblanding ute hos produsent kan gi en veldig ujevn blanding i fôret. Fôrfirmaer som skal blande et legemiddel inn i fôr til dyr (i dette tilfellet > 150 mg/kg sinkoksid) må ha tillatelse til dette fra Legemiddelverket, og tillatelsen som gis er for å produsere et spesifikt medisinfôr/-tilskuddsfôr for salg. For derfor å ivareta de farmasøytiske og terapeutiske kvalitetskrav, samt imøtekomme norsk (og EØS-) lovgivning på området, har fôrbransjen i samarbeid med HT-svin arbeidet med å fremskaffe nye produkter av sinkoksid til det norske Leder i Helsetjenesten for svin, Mona Solum Gjestvang. «I HT Svin ser vi med bekymring på at det stedvis forekommer anskaffelse og bruk av sinkoksid med usikker kvalitet i strid med gjeldende lovgivning og næringens anbefalinger» markedet. To produkter er som nevnt på plass, og blir i det etterfølgende presentert. Samtidig er det gledelig at har vi nå en praktisering av terapeutisk bruk av sinkoksid som er mer i tråd med praksis i våre naboland. To nye produkter på markedet Svineprodusentene kan nå velge mellom to produkter med sinkoksid, og som ved korrekt dosering skal tilføre hvert individ riktig mengde sinkoksid av rett kvalitet. Praktiske hensyn avgjør valg av produkt. Disse er: Normin sink, medisintilskuddsfôr til smågris Produktet kom på markedet tidligere i år og er et pulver med 10 % sinkoksid (8 % Zn). Øvrige stoffer er kalsiumkarbonat og glukose. Det produseres av Kvarnbyfoder i Sverige og importeres av Norsk Mineralnæring på Hønefoss. Produktet er gitt spesialtillatelse fra Statens Legemiddel- verk til innblanding i smågrisfôret eller i avvenningstorva av svineprodusentene selv ute på gården. Det leveres i 25 kg sekker, og hver sekk er merket med doseringsanvisning for ødemsjuke og avvenningsdiare, og ved innblanding i fôr eller torv. Prisen er ca kr 26,- per kg, levert til produsent. Det tilsvarer ca kr 4,50 per gris per behandling. Liste over godkjente forhandlere fås ved henvendelse til Norsk Mineralnæring (tlf ). Produsentene kan levere eller faxe resepten til et godkjent anlegg eller til Norsk Mineralnæring. Behandlingstid kan bli opptil et par dager, før produktene så kan utleveres fra et av de godkjente anleggene. Robust medisinfôr til smågris Produktet produseres av Lantmännen, også i Sverige, og blir importert til Norge av Felleskjøpet Agri. Dette er et fullfôr til- satt 3000 mg sinkoksid (2400 mg Zn) per kg, og ellers de nødvendige mengder næringsstoff og energi. Prisen er ca kr 5,65 6,15/kg avhengig av utleveringssted (til sammenlikning koster Format Avvenning kr 4,60/kg). FK Agri AB har fått Legemiddelverkets tillatelse til salg og utlevering av medisinfôr for 15 av sine anlegg spredt ut over landet, og FK Rogaland Agder har slik tillatelse for 7 av sine anlegg. I praksis vil en produsent kunne levere eller faxe en resept til et hvilket som helst av FKs utsalgssteder. Behandling av resepten vil kunne ta 2 3 dager, før medisinfôret så kan hentes på et av de godkjente anleggene eller kjøres ut og leveres på gården. forts. neste side svin 9/2007 9

10 h e l s e Sinkoksid til gris GODT STELL: Høy nok temperatur på liggeplassen, avvenningstorv og små mengder grovfôr er tre av mange faktorer som er viktige forebyggende tiltak. [Foto: TM] Forebyggende tiltak er viktigst! Før sinkoksid tas i bruk bør man for det første sørge for at det er stilt en korrekt diagnose, og for det andre sørge for at forebyggende tiltak er forsøkt. Dersom disse er uten tilfredsstillende effekt kan sinkoksid vurderes. Korrekt diagnose stilles best ved obduksjon og evt dyrking av tarmpatogener fra 3 5 typiske griser. Dette vil også bidra til at differensialdiagnoser kan utelukkes (adenomatose, PMWS). Aktuelle forebyggende tiltak er: Høyere avvenningsvekt Vann og fôr til purkene i dieperioden Tilskuddsfôr og vann til spedgrisene i fødebingen Nok jern til spedgrisene Seksjonering av smågrisavdeling, alt inn alt ut Renhold/hygiene mellom innsett Såpevask Vanntemperatur ikke over 50 grader Evt desinfeksjon God opptørking etter vask før innsett av smågris!! Gjennomsnittlig tomtid er +/ 5 dager, avhengig av temperatur og ventilering. Smågrisene tilvent kraftfôr før avvenning Restriktiv fôring med flere fôringer per dag (5 6) Bruk av avvenningstorv Bruk av små mengder grovfôr som fint høy eller silo Rikelig/ ekstra drikke de første dagene Høy nok temperatur på liggeplassen til smågrisene God rutine for daglig renhold, bruk av strø. Flere gode råd kan fås ved å kontakte Helsetjenesten for svin. 10 svin 9/2007

11 h e l s e Kort oppsummering av regelverk og status Sinkoksid er et vanlig tilsetningsstoff i svinefôr opp til 150 mg per kg. Fôrbransjen tilsetter normalt tilnærmet denne mengde, for at grisene skal få dekket sitt essensielle behov for Zn. Dette faller inn under regelverk som forvaltes av Mattilsynet. For at sinkoksid skal ha forebyggende effekt på avvenningsdiaré og ødemsjuke må det tilsettes mengder på mg per kg. Når det skal tilsettes sinkoksid til fôr i mengder som overskrider grenseverdien på 150 mg/kg, defineres sinkoksid som et legemiddel, og fôret defineres som et medisinfôr. Tilvirkning, salg og forskrivning av medisinfôr reguleres av medisinfôrforskriften som forvaltes av Legemiddelverket. Det er generelt ikke tillatt for veterinærer å forskrive rensubstans av sinkoksid. Slik forskriving krever særskilt tillatelse fra Legemiddelverket. Så lenge det finnes andre, fullgode produkter på markedet, vil ikke tillatelse bli gitt. For å møte et marked for bedre produkter av sinkoksid til forebygging av avvenningsdiaré og ødemsjuke har det nå kommet to nye produkter på markedet, et medisintilskuddsfôr og et medisinfôr til gris. Disse blir omtalt nedenfor. Begge må ordineres via resept fra særskilte utsalg, som skal være godkjent av Legemiddelverket. Regler for ordinering av medisinfôr og medisintilskuddsfôr er beskrevet i Medisinfôrforskriften (FOR nr 693: Forskrift om forskrivning, tilvirkning og distribusjon m.v. av medsinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer). Her gjelder følgende: Resepten må være skriftlig (kan faxes, men ikke sendes elektronisk!) Resepten skal kun gjelde for én gangs behandling Resepten er gyldig i tre måneder fra utstedelsesdato Resepten kan kun skrives ut på den mengde medisinfôr som er nødvendig for en måneds behandling. Det vil for sinkoksid-preparatene i de fleste tilfeller bety til én behandling, da begge har fastsatt en behandlingstid på to til tre uker. Ut over disse bestemmelsene gjelder selvfølgelig vanlige forskrivningsregler som navn på eier, veterinær, tilbakeholdelsestid, osv Salget av medisinfôr skal skje mellom grossist/utleveringssted og dyreeier. Sverige på pristoppen De siste skal bli de første. Det er ikke lenge siden Sverige lå på europeisk bunnivå når det gjelder slaktegrisnoteringer, men i uke 45 kunne faktisk svenskene toppe lista, rapporterer Gris. Prisene er såkalt ISN-korrigert, slik at de lar seg sammenlikne. Når det gjelder faktisk betaling per kilo lå svenskene på fjerdeplass. Hellas toppet med 16,42 kr per kilo SEK. EUs gjennomsnitt lå da på 12,02 SEK, mens Sverige altså hadde drøyt 2,50 over grekernes nivå. Den faktiske svenske smågrisprisen var EUs høyeste. Du har visjonen vi bygger den! Vi tilbyr: - Nøkkelferdig bygg - Bygg til avtalt tid og fast pris - Bygg med mulighet for egen innsats - Mer enn 30 års erfaring Kontakt salgschef Claus Rom på Tlf Nye driftsbygninger oppført 2007 Gråkjær AS S k a n d i n a v i e n svin 9/

12 f ô r i n g O G S t e l l Fasefôring av smågris lønner seg Protein/FEn Protein/FEn Avvenning Det er vanlig å fôre smågrisene med ett og samme fôr fra fødsel til kilo. Men skifte av fôrblandinger etter smågrisenes ulike faser kan spare deg for penger og helseproblemer. Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling Figur 1. Proteinbehov hos smågris. Avvenning Ved å skifte til en smågrisfôrblanding med lågere proteininnhold fra kg levendevekt, reduseres fôrkostnadene med 7 kr per smågris. I tillegg vil en oppleve mindre problemer med diare og andre helseproblemer i siste del av smågrisperioden samt økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse. Det mest vanlige er å bruke ett og samme smågrisfôr fra fødsel til kg levendevekt. TRE BLANDINGER: Smågrisprodusenter i store griseproduserende land som for eksempel Danmark bruker minst tre ulike smågrisfôrblandinger i perioden fra fødsel til 35 kilo levende vekt, skriver artikkelforfatteren. [Foto: TM] F.Kvikk I Proteintilførsel med en smågrisblanding Behov Tilførsel enhetsfôr F.Kvikk II Behov Figur 1. Smågrisens krav til protein per FEn og hvordan underfôring/overfôring med protein kan reduseres med fasefôring. Det å lage et smågrisfôr som fungerer optimalt i hele denne perioden er nesten en umulighet. Spesielt på slutten av smågrisperioden vil det bli unødvendig høg tilførsel av næringsstoffer som både er dyrt og uheldig med hensyn til å oppnå gode produksjonsresultater. Tilpass fôr og fôring til smågrisens behov Hos smågris er behovet for protein og aminosyrer høgt i dieperioden og de første 2 3 ukene etter avvenning, mens det avtar gradvis fram mot omsetning eller flytting. Ved bruk av ett og samme fôr fra fødsel til kg levendevekt, vil smågrisen i lange perioder bli både underfôret og overfôret med protein (se fig. 1). Ved fasefôring med to fôrblandinger vil disse over- og underfôringsperiodene bli redusert og resultere i bedre fôrutnyttelse og tilvekst samt reduserte fôrkostnader. Bedre helse og produksjonsresultater Som det går fram av figur 2, går behovet for protein relatert til energibehovet gradvis ned i framfôringa av smågris. Overforsyning med protein vil være negativt av flere årsaker. Overskuddsproteinet må omdannes til energi og overskuddsnitrogen må ut av kroppen. Dette koster energi og er en belastning for smågrisen. Ødemsjuke oppstår ofte rundet 3 uker etter avvenning. Et smågrisfôr som er mer tilpassa smågrisens behov denne perioden, vil redusere faren for ødemsjuke og samtidig gi bedre tilvekst og fôrutnyttelse. Bytt til et fase II smågrisfôr tre uker etter avvenning Fra avvenning ved 11 kg levendevekt til kg levendevekt går det normalt to og en halv til tre uker, og fôrforbruket vil ligge rundt 7 8 kg per gris. I perioden fra 3 til 5 uker etter avvenning eter smågrisen ca kg fôr. De siste to ukene går det med over dobbelt så mye fôr som de første tre ukene. Et fase II smågrisfôr vil være såpass mye billigere at det vil føre til en innsparing i fôrkostnadene på rundt 7 kr per smågris. Hvis en har smågrisen i 6 uker i klimabingene, vil innsparte fôrkostnader kommer opp i kr per smågris. Fasefôring vil styrke økonomien i smågrisproduksjonen Smågrisprodusenter i de store griseproduserende landene som for eksempel Danmark, bruker minimum 3 ulike smågrisfôrblandinger i perioden fra fødsel til 35 kg levendevekt. I fødeavdelingen brukes en såkalt prestarter for å tilvenne smågrisen tørt fôr og avlaste purka. Fra avvenning og 2 3 uker brukes en «weaner-blanding» som etterfølges av en «starter-blanding» eller en fase-ii smågrisblanding fram til kg levendevekt. Det er denne blandingen vi så langt har manglet i Norge, men som nå er i markedet som FORMAT Kvikk II. Ved å gjennomføre fôringsopplegget FORMAT Mysli G avløst av FORMAT Kvikk I og deretter FORMAT Kvikk II i perioden fra fødsel til ca 30 kg levendevekt, vil en kunne redusere fôrkostnadene med minst 7 kr per smågris. I en konsesjonsbesetning vil dette bety kr per år. 12 svin 9/2007

13 d i v e r s e Ny slakte- og skjærefabrikk i Trøndelag Norturas forprosjekt som vurderer ny slakte- og skjærefabrikk i Trøndelag overleverer sin rapport i slutten av november. En endelig beslutning i konsernstyret kan forventes før sommeren Hensikten med forprosjektet er å vurdere om det er lønnsomt for Nortura å samle all virksomheten i Trøndelag i en ny fabrikk, framfor å beholde dagens fabrikkstruktur. I dag slakter Nortura storfe i Namsos og på Fosen, mens fabrikken i Trondheim har en skjæreavdeling for storfe. Nortura Oppdal slakter og skjærer småfe. Rapporten vil inneholde kostnadsoverslag for å etablere og drifte en eventuell ny fabrikk. Det skal påvises hvordan fabrikken kan utvikles innenfor konsernets virksomhetsområder og framtidige industrielle behov Nortura får i Trøndelag. Forprosjektet skal også legge til rette for et mulig framtidig fjørfeslakteri som blir behandlet i en egen beslutningsprosess. Det har vært stor offentlig interesse for forprosjektet, spesielt med tanke på hvor en ny fabrikk kan bli lokalisert. Når rapporten er formelt overlevert til konsernledelsen, starter en ordinær beslutningsprosess der konsernstyret og tillitsvalgte blir involvert. svin 9/

14 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e KLARE MÅL: T-trøya til Gustav Grøholt gir forholdsvis klar melding om hvilket mål han har satt seg. T-trøyene til Norturarådgiverne Eli Berven (midten) og veterinær Sunniva Lie Børsheim antyder at det er mulig å nå [Foto: TM] Setter seg høyere mål Dette vil ta tid. Men vi håper å nærme oss målet om 25 beregna avvente mot slutten av Jeg tror den rådgivningen vi får gir oss et spark bak som forhåpentligvis monner, sier Gustav Grøholt. Tore Mælumsæter Han var en av de første i den østlige regionen som kjøpte den nye rådgivningspakka som Nortura nå tilbyr produsentene sine. Hensikten er å få et produksjonsmessig løft, og budskapet står forholdsvis klart og tydelig på T-trøya som skal spore til innsats; «Jeg skal klare mer enn 25». Oppstarten av prosjektet datofestes til 1. juli i sommer. Så gjenstår det å se om han kan ta på seg trøya som bekrefter at målet er nådd mot slutten av neste år; «Jeg klarte mer enn 25». Men en ting er å sette seg mål. Noe annet er det å nå dem. Hvordan skal det gjøres i praksis? Denne artikkelen prøver å illustrere hvordan det kan jobbes i en konkret besetning. Penger å hente Hos Gustav Grøholt i Løten, Hedmark, er 55 purker i kombinert produksjon utgangspunktet. Det drives 5,5 ukers puljedrift i besetningen, og det er en fast røkter i grisehuset i halv stilling. Det fôres fram cirka 1100 slaktegriser. Hva vil det bety økonomisk for denne produsenten å løfte seg fra dagens nivå og opp til målet om 25 beregna avvente per purke? En regneøvelse fra Norturarådgiver Eli Berven gir en pekepinn; i forhold til nivået i sommer vil en heving av antall beregna avvente med sju prosent og fjorten færre tomdager per kull i denne besetningen kunne gi kroner mer i kullresultat, og kroner mer når det gjelder tomdager. Til sammen snakker vi altså om en bedring av marginalverdien på kroner bare for disse to produksjonsresultatene hvis målene nås. Etter at dette regnestykket ble gjort har de økonomiske marginene styrket seg ytterligere. Ting tar tid Det går ikke fort framover. I første runde økte jeg fra 9,5 til 10,5 avvente. Det gir ikke 25 i løpet av et år, men jeg tror vi har gjort noen grep som vil bedre resultatene merkbart. Hva har vært hovedproblemet i besetningen din? Resultatene i smågrisproduksjonen. Vi hadde brukbare resultater så sent som i Men antall beregna avvente har gått ned, mens antall tomdager og tapsprosenten har gått opp. Ved hjelp av Eli har vi analysert besetningen og satt oss nye mål. Tidligere i sommer hadde vi ei pulje som var helt håpløs. Det viste seg at halve pulja var tom, men vi oppdaget ikke det før grising. Det var vel egentlig dette som utløste interessen for å prøve rådgivningspakka. Vi tenkte blant annet på å gå over til sju ukers puljedrift, fordi det kanskje er litt mindre krevende. Men vi kom fram til at det ikke var der problemet lå. Så vi holder fast ved 5,5 ukers puljer, sier Grøholt. 14 svin 9/2007

15 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e Flyttet purkene Det første som ble gjort var å flytte purkene. De hadde gått i storbinge på talle i et kaldt rom, og dette var en lettvint løsning. Alle purkene ble drektighetsundersøkt etter 28 dager før de ble sluppet inn i storbingen, og vi trodde at alle var drektige. Men vi må ha gjort en alvorlig feil, for det viste seg at de var tomme når grisinga skulle starte. Mye gris i en stor binge kan nok virke besnærende, men hvis en ikke observerer dyra jevnlig er det fort gjort at enkeltdyr forsvinner i mengden. Vi bestemte derfor å flytte slaktegrisene ut på talla hvor gjeldpurkene gikk tidligere, og trekke de drektige purkene inn der slaktegrisene var, sier Grøholt. Bryte rutiner De fleste vet som regel hva som bør gjøres for å få bedre produksjonsresultater, men problemet er ofte å etablere nye og bedre arbeidsrutiner. Det handler om å gjennomføre det en innerst inne vet er riktig. I grisehuset hos Gustav er det nå hengt opp ei ny tavle i kontoret ved inngangen. Her er det en fin oversikt over innholdet i de forskjellige avdelingene, samt en oversikt over utviklingen i produksjonsresultatene. Når vi målene, og går utviklingen i riktig retning? Den virker forhåpentligvis stimulerende. I tillegg letter den hverdagen for røktere og folk som jobber i grisehuset, sier Eli Berven. Det handler om å gjøre bedre drektighetsundersøkelser, være tilstede under grising og sørge for at de får råmjølk, følge utviklingen for purker som har sitt første kull, se etter ihjelligging og fokusere på tapsprosenten. Hvis det er behov for å konsultere dyrlegen så blir det gjort. Aldri helt i mål Også for meg er dette en læringsprosess. Rådgivning og utvikling av produksjonsfaglige resultater er en dynamisk prosess hvor en egentlig aldri kommer helt i mål. Det vil alltid være nye områder å ta tak i når noen problemområder er ryddet av veien. Derfor tror jeg det er viktig å sette seg noen konkrete, oppnåelige mål. Det er også viktig å ikke sette i gang for mange tiltak samtidig, men følge opp de som settes i gang og sjekke om de virker eller ikke. Det er gøy med OVERSIKT: Innenfor smitteslusa henger denne oversiktstavla. Her går det fram at utviklinga sakte men sikkert beveger seg i riktig retning. Og skissa til venstre gir god oversikt over hvordan grisehuset er organisert, til glede for faste røktere så vel som tilfeldig besøkende. [Foto: TM] POPULÆRT: Her kommer byråkratiet virkelig til sin rett! Slaktegrisene bruker ikke lang tid på å sluke det som engang var tunge saksutredninger og lange referater fra Løten kommune [Foto: TM] HJEMMEGJORT: Rimelig og enkelt. Litt treverk og en presenning, og vips så har slaktegrisene i storbingen en lun og fin overdekning. [Foto: TM] svin 9/

16 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e engasjerte produsenter som ser at de har forbedringspotensiale, sier Eli Berven. Gustav skyter inn; Men av og til så blir det noen nedturer. Vi fikk for eksempel ei førstekullspurke som sjøl tok livet av 11 av de 15 grisungene sine. Slikt drar jo ned resultatet på tavla ganske mye, men det går heldigvis mange år mellom hver gang en opplever noe sånn. Derfor er det viktig å følge med på at hovedlinjene i utviklinga går riktige veien. Mobbing og personkjemi Rådgiveren kan ikke gjøre jobben for røkteren eller eieren. Rådgiverens rolle blir mer å backe opp de som har ansvaret for det daglige stellet, sjekke at ting følges opp og «mobbe» forsiktig hvis det er behov for det. Men mennesker er forskjellige, og dette kan være følsomme greier. Det er veldig viktig at den personlige kjemien mellom meg og rådgiveren er i orden. Jeg har en fin dialog med Eli. Vi som er produsenter har holdt på i mange år. Derfor synes jeg også det er viktig at rådgivere i organisasjonene blir så lenge i jobbene sine at de faktisk har Skriftlig avtale noe å tilby. Derfor er jeg ikke spesielt glad for ryktene om at du skal slutte snart for å begynne med i-mek i Felleskjøpet. Men de trenger sikkert flinke folk der også, sier Grøholt. Rådgivningspakka har en fast pris på 4500 kroner. Det inngås en skriftlig avtale mellom slakteriet og produsenten om hvordan arbeidet legges opp. En prøver også å sette seg konkrete og oppnåelige mål for hva som skal oppnås på årsbasis, og hva oppnådde mål vil kunne bety i kroner og øre på bunnlinja. Hvilke produksjonsfaglige data er det viktigst å få gjort noe med? Hvor ofte skal rådgiveren komme på besøk, og hvordan passer tidspunktene i forhold til våronn, skuronn og andre oppgaver på garden? Er det behov for å trekke inn veterinæren? Skal det være halvårlig sjekk og kontroll mot oppsatte mål, eller bør det gjøres kvartalsvis? Dette var spørsmål som Eli og Gustav stilte seg før de snekret innholdet i rådgivningspakka. PROSESS: Rådgivning og forbedring av produksjonsresultater er en møysommelig og dynamisk prosess som egentlig aldri blir helt ferdig. Men nå er n i gang, konstaterer fra venstre Sunniva Lie Børsheim, Gustav Grøholt og Eli Berven. [Foto: TM] -ser du framover? NRF49-RUDI -nybygg? -ominnredninger? -se 16 svin 9/2007

17 du trenger: Internett PC Passord Foto: Yvonne Holth ingris fordi det gir Bedre styring! Ingris web er verdens første webbaserte styringsverktøy for svinebønder det er raskt, effektivt, sikkert og bidrar til bedre drift for brukerne. Bli med på utviklingen, framtiden er på nett! enklere å bruke for deg Med Ingris web er det lett å komme i gang. Alt du trenger er en PC, tilgang til Internett og et passord. Du slipper å installere et eget program og irriterende datatrøbbel. Ingris web er enklere å bruke. Dukker det opp problemer, er brukerstøtten bare en telefon unna. Og det aller beste: når du har registrert dataene leveres de automatisk til Ingris sin sentrale database. Registrert er levert. Alle data blir behandlet konfidensielt. Bedre styring over din drift Med verdens første webbaserte styringsverktøy for svineprodusenter, blir det enda enklere å holde oversikt over driften. Ingris web er et fleksibelt verktøy som enkelt kan tilpasses dine behov. Med noen få tastetrykk legger du inn data for besetningen og får ut nyttige resultatrapporter og praktiske arbeidslister, enten det handler om grising, vaksinasjon eller inseminering. Ingris gjør rett og slett hverdagen din enklere! Mer stabile kjøttpriser for alle Dine data bidrar direkte til bedre styring med framtidig kjøttproduksjon. Dataene du og mange andre sender inn blir brukt til å lage mer treffsikre prognoser nasjonalt. Bedre prognoser gjør at vi kan oppdage faresignalene for over- og underproduksjon og sette inn tiltak i tide. Dette gir deg og andre bønder en mer forutsigbar framtid i form av stabile kjøttpriser. Bli ingris-bruker! registrer deg i dag på eller ring

18 a v l O G S e m i n Utafor skigar n Signe Lovise Thingnes, Norsvins fagavdeling Alzheimergrisene Karakter Utseende Ribbein Ryggrad Hoftebein Setebein Den 28. august i år kom det sju nyfødte spedgriser til verden ved forskningssenter Foulum i Danmark. Disse syv minigrisene er klonet med genet for Alzheimers, og skal brukes til å utforske de ulike stadiene ved Alzheimers sykdom. Grisen er ideell til den slags forskning, fordi griser og mennesker er veldig lik hverandre genetisk sett. Årets kongress for svineprodusenter i Danmark gikk av stabelen i Herning den , og det var mange spennende foredrag også på årets kongress. Her følger et kort sammendrag fra to av årets presentasjoner. 10-punkts plan for redusert dødelighet blant purker Antallet døde og avlivede purker har vært økende i Danmark de siste årene. I 2006 falt hele purker under denne kategorien. Dansk svineproduksjon har derfor satt seg som mål å redusere dødeligheten fra 15 til 11 prosent innen H O L D V U R D E R I N G Grisene vil bli avlivet ved ulike stadier i livet for bedre å kunne forstå sykdomsforløpet av denne snikende hjernesykdommen. Håpet er å kunne nå frem til en diagnose av Alzheimers sykdom på et tidligere tidspunkt etter utbruddet, samt finne frem til behandlingsmetoder og teste disse. Herningkongressen 2007 avviklet Karakter 1 Meget tynn feit Tynn Normal Litt feit Meget Utseende Er Meget synlige tynn Tynn Er dekket, Normal Er ikke synlige og kan Litt Kan feit ikke kjennes Meget Er dekket av et feit tykt Ribbein Er synlige Er på dekket dyret Hoftebein er men kan framstående føles Ryggrad Hoftebein Fremstående Tydelige Fremstående Ryggvirvlene er skarpe Er synlig ved skuldrene, men dekket lenger bak på dyret Ryggvirvlene er synlige Setebein Tydelige Er dekket, men kan føles 2 men kan kjennes Er synlig ved skuldrene, men dekket lenger bak Hoftebein er synlige Er dekket, men kan kjennes 3 nesten ikke kjennes Kan kun kjennes med et fast trykk Er ikke synlige Hoftebein og kan er ikke synlige, Hoftebein kan nesten Kan ikke føles men kan kjennes ikke kjennes nesten ikke Er dekket, men kan Kan ikke kjennes og føles kjennes med et fast trykk haleroten sitter dypt omgitt av fett Kan kun føles Kan ikke føles med et fast trykk Ryggvirvlene kan føles med et fast trykk Er dekket, men kan føles med et fast trykk 4 Kan ikke kjennes Ryggvirvlene kan ikke føles Kan ikke føles og haleroten sitter dypt omgitt av fett 5 lag med fett Midtlinjen sees som en renne midt på ryggen Er dekket av Hoftebein et kan tykt ikke kjennes lag med Som 4 fett Midtlinjen sees som en renne midt på ryggen Som 4 Som 4 De viktigste årsakene til at purker blir avlivet er skader på bein og klover samt skuldersår, mens grisingsproblemer og mage-/tarm problemer ofte ligger bak når purkene dør. Det er spesielt ungpurker som er i risikosonen og som blir slaktet før de har født tilstrekkelig med kull og utnyttet sitt potensiale. I Danmark har de regnet med at det er et økonomisk tap på 2000 kr hver gang en purke blir sendt til slakteriet eller blir funnet død i bingen. For å redusere dødeligheten blant purkene har dansk svineproduksjon kommet opp med følgende 10 punkts plan: 1. Inseminer kun ungpurker som har middels hold, og som har kraftige like ben, og ensartede, sunne klauver. 2. Vurder alle purkene etter hver grisingsrunde, da spesielt hold, klauver og bevegelse. 3. Det bør være mulighet for individuell fôring i alle binger. 4. Sørg for at alle gulv i grisehuset er sklisikret. 5. Etabler nok sykebinger. 6. Aktiver alle purkene under det daglige tilsyn, eventuelt ved tildeling av halm. 7. Purker med ømme bein, stiv gange, klauvskader, manglende appetitt, eller som har blitt herjet med av andre purker, skal i sykebinge. 8. Behandlingsstrategier beskrives av besetningens dyrlege og avtales med en ansvarlig person. 9. Purker med alvorlige skader avlives. 10. Registrer alle utrangerte purker med en hendelse (slakting, avlivning, død) og en årsak (brunstmangel, ikke drektig, hold, alder, dårlige moregenskaper, skade, sykdom, atferd osv.) KLONET: Minigrisene er klonet med genet for Alzheimers. Dette bildet er kun et illustrasjonsfoto, og viser ikke de faktiske avkommene som ble født. Som Elisabeth Okholm (prosjektleder, Dansk Svineproduktion) sa det, «Det er penger i syke griser, så lenge man har tid til å passe på dem». Ungpurka fra spedgris til den gode purke I følge Flemming Thorup (veterinær, Dansk Svineproduktion) skal ei god ungpurke ha følgende kvaliteter: 1. Den skal være fruktbar med tanke på tydelige brunstsymptomer, høy kullstørrelse og høy grisingsprosent. 2. Den skal ha god holdbarhet. 3. Den skal utvise gode moregenskaper. 4. Den skal være omgjengelig overfor mennesker, men også andre griser. 5. Og ikke minst være økonomisk (prisen for innkjøp og oppvekst skal være økonomisk fordelaktig). Så hvordan sikre seg den rette ungpurka? I følge Flemming bør det skje en utvelgelse allerede etter avveninng. Se på fødselsvekta, tilveksten, sunnhet, beinstilling og antall spener. Dette er viktig for å vurdere om ungpurkene kan klare en fødsel og oppfostring av et kull med mange grisunger. Ved rekruttering bør en igjen ta samme vurderingsrunden, men i tillegg poengteres det at omgjengelighet er viktig, både overfor mennesker og overfor andre griser. Sosialisering er med andre ord en viktig del av oppfølgingen for at ei ungpurke skal fungere godt som voksen. 18 svin 9/2007