Livsløpskomite. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Livsløpskomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 1/ mai-komiteen 2015 PS 2/15 Nasjonal tilskuddsordning mort barnefattigdom - søknad om støtte for 2015 PS 3/15 Høringsutkast - Bruksplan Solfjellparken og Langjordet PS 4/15 Referat- og drøftingssaker Tilbakemelding fra rådmannen vedrørende organisering av fysioterapitjenesten for barn, jfr. budsjettvedtaket for Eventuelt -2-

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: C03 Saksbeh: Åse Due-Tønnesen/Pål Frydenberg Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Livsløpskomite Kommunestyret 17. mai-komiteen 2015 Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret velger følgende representanter til 17. mai-komiteen for 2015:.. fra Formannskapet.. fra Formannskapet.. fra Livsløpskomiteen.. fra Livsløpskomiteen.. fra Eldrerådet 2. Rådmannen oppnevner en sekretær for komiteen. Bakgrunn for saken Siden 2003 har partiene i kommunestyret tatt ansvar for ledelsen og medlemskap i 17. Mai-komiteen i en turnusordning, til sammen 5 medlemmer. Alle var valgt for to år, og nestleder ene året avanserte til leder året etter. Enhetsleder for kultur og næring var komiteens kontaktperson i administrasjonen. I 2014 ble det innført en ny ordning for representasjon i 17. mai-komiteen. I anledning grunnlovsjubileet ble det oppnevnt 2 politikere fra Formannskapet og 2 fra Livsløpskomiteen samt en representant fra Tvedestrand kommunale foreldreutvalg. Rådmannen ved Enhetsleder skole var sekretær. Problemstilling Hvor mange medlemmer skal 17. mail-komiteen ha? Hvem skal velges inn i 17. mai-komiteen for 2015? Faglige merknader/historikk 17. mai-komiteen har ansvar for all felles nasjonaldagsmarkering i Tvedestrand sentrum fra kl til fellesarrangementet i Tjennaparken er ferdig rundt kl Mai-komiteen har også ansvar for felles annonsering, formidling av korpsmusikk til kretsene, hente inn barnetale -3-

4 fra 7. klasse etter turnusplan med mer. Det er utarbeidet en detaljert kjøreplan for komiteens ansvarsområder. Tidligere vedtak I forbindelse med kommunestyrets oppnevning av 17. mai komite for 2013 ble det gjort slikt vedtak: Prinsipper for valg av 17. mai komite for Tvedestrand endres med virkning fra høsten 2013 slik: 1. Sammensetning: 1 politiker fra Formannskapet 1 politiker fra Livsløpskomiteen Enhetsleder skole En representant oppnevnt av Tvedestrand kommunale foreldreutvalg 2. Komiteen velger selv sin leder. 3. Komiteen gis fullmakt til å utvide komiteen med ytterligere representanter fra organisasjoner/lag dersom den finner det hensiktsmessig. 4. Rådmannen v/enhetsleder skole sørger for nødvendig sekretærhjelp. 5. De politisk oppnevnte representanter oppnevnes for 1 år av gangen. 6. En representant for Næs Jernverksmuseum og fra Den norske kirke deltar i komiteen i 2013/14 som følge av felles planlegging av grunnlovsjubileet 17. mai Kommunestyret oppnevner Jan Dukene som representant fra Formannskapet og Sveinung Lien som representant fra Livsløpskomiteen. Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak: 17. mai-komiteen utvides med tre medlemmer grunnet større arrangement i forbindelse med 1814-jubileet 1 politiker fra formannskap, Hege Irene Bjerkeseth (TTL) 1 politiker fra livsløpskomitee, Tiril E. Wigan 1 politiker fra eldrerådet Det innvilges en tilleggsbevilgning på inntil kr som dekkes over posten til kommunestyrets disposisjon Gjeldende budsjettforutsetninger Til 17. mai-komiteen er det for 2015 avsatt kroner. Alternative løsninger og konsekvenser Det kan være aktuelt med en permanent utvidelse av 17. mai-komiteen med 2 politikere fra henholdsvis formannskapet og livsløpskomiteen. Det kan også være naturlig at eldrerådet blir bedt om å delta i 17. mai komite. Erfaring fra arbeidet i komiteen tilsier at det er behov for mer enn 2 representanter i tillegg til sekretær. Konklusjon Rådmannen anbefaler at 17. mai-komiteen består av 2 representanter fra Formannskapet og 2 fra Livsløpskomiteen samt en representant fra Eldrerådet. Rådmannen oppnevner sekretær. Tvedestrand, Rådmannen -4-

5 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/ Arkiv: X06 Saksbeh: Pål Frydenberg Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Livsløpskomite Kommunestyret Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2015 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommune søker på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for Tvedestrand kommunestyre prioriterer prosjektene og søknadene i følgende rekkefølge: 1. Frivillighetssentralen og Familiehuset - Tilbud om aktiv hverdag trygg framtid 2. Grimstad Røde kors KilandSenteret - Fun 365 Bakgrunn for saken Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter. Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Problemstilling Ønsker Tvedestrand kommune å søke på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for 2015? Dersom ja, i hvilke rekkefølge skal de 2 innkomne søknadene prioriteres? -5-

6 Faglige merknader Det er kommet 2 søknader til kommunen for denne ordningen. Søknad 1 Tvedestrand kommune søkte på midler til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom restmidler for 2014 og følgende vedtak ble fattet for 2014: Målsetting med tiltaket i 2014 var et lavterskelprosjekt med tilbud og muligheter til barn og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidsaktiviteter. Utlånstilbud, læringstilbud (IKT) og ferieopplevelser/-tilbud. Resultatmål for tiltaket var en økt deltagelse i aktivitet for noen barn, unge og familier, samt for flyktninger. Samarbeid mellom tjenester som gir tilbud til barn og unge og økt sosialkapital hos den enkelte ble også resultatet. I 2014 har Frivilligsentralen utvidet sin utlånsmulighet og tilbud om aktivitets utstyr til barn og unge i Tvedestrand. Barn, unge og familier har fått tilbud om aktiviteter og ferieturer og også for hele familien. I juni 2014 åpnet Tvedestrand badepark (aktivitet/vannpark). Dette er et åpent og gratis lavterskeltilbud til alle (med utlån av våtdrakter, padlebrett, kanoer, kajakker mm.) på eget ansvar i regi av Frivilligsentralen. Evaluering har vist at dette har vært et vellykket tiltak som ble benyttet av barn, unge og familier i Tvedestrand kommune, og også i hele regionen. Det var et mangfold av barn, unge og familier og også flykninger som benyttet seg av tilbudet. Å kunne tilby dette har vist seg å være kjærkomment for barn, unge og deres familier i Tvedestrand kommune. Både de som har mottatt tilbud og også ansatte i Tvedestrand kommune har vært takknemlige og berørt av mulighetene denne tilskuddsordningen fra Bufdir har gitt. Denne erfaringen gjør at Frivillighetssentralen og Familiehuset har søkt om videreføring av tiltaket til 2015 (se vedlegg). Søknad 2 Grimstad Røde kors KilandSenteret, har søkt Tvedestrand kommune om støtte for 2015 på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til tiltaket Fun 365, (se vedlegg). -6-

7 Målsetting med tiltaket er å gi 655 deltakerne fra 9 forskjellige kommuner (Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Lillesand, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Evje og Hornes kommuner) en opplevelse av trygghet og mestring - en historie de med stolthet forteller når de kommer hjem. KilandSenteret sitt varierende tiltakspakke (21 tiltak fordelt gjennom hele året) er skreddersydd for å nå nettopp dette målet. Tilbakemeldingene fra deltakerne inneværende år har gitt KilandSenteret trygghet for å treffe med tiltakene. De 21 tiltak retter seg mot "ressurssvake" familier, barn og ungdom i de 9 kommunene i Aust- Agder Fylke, som tilsammen utgjør 55% av befolkningen i fylket. Alle disse kommunene har utfordringer i forhold til leve- og oppvekstvilkår. Tiltakene fordeler seg over hele året og har en varighet fra 6 timer til 4 dager. Med bakgrunn i vår og sosialtjenestens erfaring er det lagt opp til egne tiltak for familier, egne tiltak for barn og egne tiltak for ungdom. Kommunene Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Lillesand, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Evje og Hornes skal sørge for formidling av invitasjonene til målgruppen for alle tiltakene, koordinering og transport av deltagerne, samt å bidra i prosjektutviklingen og evaluering. Grimstad kommune bidrar også med prosjektregnskap og revisjon. Vurdering og prioritering søknadene til Tvedestrand kommune På grunn av de erfaringer Tvedestrand kommune har gjort seg med tilskuddet som ble tildelt kommunen i 2014 ser en det som særdeles viktig, riktig og kjærkommet å kunne videreføre mulighetene til de tiltakene som det er søkt om i Grimstad Røde kors KilandSenteret, Fun 365, sin søknad og tilbud vurderes også som et viktig og riktig tiltak for barn, unge og familier i Tvedestrand kommune. En samlet faglig vurdering av de to søknadene gir følgende prioriterte rekkefølge: 1. Frivillighetssentralen og Familiehuset - Tilbud om aktiv hverdag trygg framtid 2. Grimstad Røde kors KilandSenteret - Fun 365 Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand kommune søker ikke på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for Konklusjon Rådmannen anbefaler ut fra en faglig vurdering at Tvedestrand kommune søker på Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - søknad om støtte for Tvedestrand kommunestyre prioriterer prosjektene og søknadene i følgende rekkefølge: 1. Frivillighetssentralen og Familiehuset - Tilbud om aktiv hverdag trygg framtid 2. Grimstad Røde kors KilandSenteret - Fun

8 Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Rundskriv 01/2015 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 Søknad om Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015, Tvedestrand kommune, 2 søknader; - Frivilligsentralen og Familiehuset, Tilbud om aktiv hverdag trygg framtid - Grimstad Røde kors KilandSenteret, Fun

9 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Tvedestrand kommune Vår ref: 2014/51362 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Frivilligsentralen og Familiehuset Tilbud om aktiv hverdag- trygg framtid. Informasjon om søker Kommune/bydel: Tvedestrand kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 38 Postnummer: 4901 Poststed: Besøksadresse: Tvedestrand Frivilligsentralen: Tjennaveien 30, Familiehuset: Fritz Smiths gt.1 Postnummer besøksadresse: 4900 Poststed besøksadresse: Tvedestrand Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Lars H. Molleklev 2. Kristin de Lange Johannessen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: -9-

10 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Et lavterskel tilbud - samarbeid mellom Frivilligsentralen og Familiehuset. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Et lavterskeltilbud tilbud og muligheter til barn, unge og familier som ikke har eget potensiale til kultur og fritidstilbud, ferie og aktivitetstilbud. Et utlånstilbud av utstyr, og ferie- og aktivitetsopplevelser. Resultatmål: Økt deltagelse i aktivitet og opplevelser for noen barn, unge og familier og også innvandrere og flyktninger. Samarbeid mellom tjenester i kommunen som gir tilbud til barn og unge og økt sosialkapital hos den enkelte. Beskrivelse av aktivitet Utvide Frivilligsentralens utlånsmulighet, aktivitets utstyr og ferie- og aktivitetstilbud til barn, unge og familier. Det søkes også om administrasjons og lønnskostnader til strandvert (en som hjelper barn og unge med bl.a. Tvedestrands bade- og akrivitetstspark (vannpark), lån av utstyr/våtdrakter etc.). Bade- og aktivitetsparken var en gave i 2014 fra Gjensidige Stiftelsen, til barn og unge i Tvedestrand kommune. Dette er et åpent gratis lavterskels tilbud til alle (med utlån av våtdrakter, padlebrett, kanoer, kajakker mm.) på eget ansvar i regi av Frivilligsentralen. Bade- og aktivitetsparken åpnet sommeren 2014 og viste seg å være et vellykket tilbud til barn, unge og familier i Tvedestrand kommune og i nærliggende kommuner, i tillegg også fra hele regionen. Frivilligsentralen har fått med seg at tilbudet også har blitt benyttet av innvandrere og flyktninger og også de familier som trenger støtte til aktivitetstilbud til sine barn og ungdommer Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Tvedestrand Frivilligsentral jobber tett på, lag og foreninger. Frivilligsentralen samarbeider med -10-

11 Familiehuset (barneverntjeneste og helsestasjon) i dette prosjektet og dette gir et godt utgangspunkt for samarbeid med skole, barnehage, bibliotek, Fritidsklubb /Ungdomsklubb, NAVsosialtjenesten inklusiv innvandrere og flyktninger og også ungdomsråd. Frivilligsentralen er lett tilgjengelig plassert i kommunehuset i kommuneadministrasjonen sentralt i Tvedestrand sentrum. Barn og unge kommer daglig innom sentralen med spørsmål om aktivitet(er) og lån av utstyr, de påvirker på denne måten sin egen aktive hverdag og hva Frivilligsentralen/kommunen bl.a. bør ha på utlånslageret til en hver tid. I 2014 har dette prosjektet i medført at også foreldre har tatt kontakt med Frivilligsentralen for å høre om muligheter for utlån av utstyr, ferie- og aktivitetsopplevelser. Dette oppleves som en positiv erfaring da målsetting med prosjektet er et lavterskeltilbud for barn, unge og familier. Målgruppe Barn, unge og deres familier deriblant også innvandrere og flyktninger med familiegjenforening når det er aktuelt. Antall er snittberegnet ut i fra statistikk. Det er utfordrende å være helt presis. I tillegg til dette ca. antallet vil det fortsatt bli lånt ut utstyr til medelever, venner mfl., for å utjevne, samt for å styrke nettverk, samhold, felleskap, opplevelse og glede for den enkelte. På grunnlag av fokuset med styrking av nettverk er tallene like i tabellen under, det er beregnet en venn for hvert antall i målgruppen, Antallet i 2015 er som i søknaden i 2014, da dette har vist seg å være et godt anslag. I 2014 har vi erfart at det har vært vellykket å ha både tilbud til enkelt barn og unge og også til familier. Foreldre har vært takknemlig for å få mulighet til ferie- og aktivitetstilbud for hele familien. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja ja Plan for rekruttering Være i dialog og samarbeid med skole, barnehage, bibliotek, Fritidsklubb /Ungdomsklubb, NAV/inklusiv flyktninger og også ungdomsråd Samarbeid Frivilligsentralen er kontaktperson for tiltaket, samarbeider med Familiehuset og med biblioteket (for utlån og kontakt med barn og unge). Frivilligsentralen og biblioteket er lokalisert i samme administrasjonsbygg og har systematisk samarbeid uavhengig av dette prosjektet. Dette gode samarbeidet skal også fortsette i 2015, med bl.a. å gi ut informasjon til lag, skole, barnehage, NAV- -11-

12 sosialtjenesten inklusiv innvandrere og flyktninger, Fritidsklubb/Ungdomsklubb og ungdomsråd. Evaluering Frivilligsentralen er ansvarlig for evaluering sammen med Familiehuset. Framdrifts og evalueringsmøte er en gang i måneden. Frivilligsentralen er ansvarlig for rapportering. Det hyggelige tildelingsbrevet, datert kom da ferieavviklingen i kommunen var i gang, dette ga oss en utfordring med å nå ut med tilbud om ferieopplevelser til hele målgruppen. Noen familier fikk ferieog aktivitetsopplevelse i sommer. Ferie- og aktivitetstilbud til familier har vist seg å treffe godt, de familier som har fått tilbud om en tur eller aktivitet har uttrykt glede og takknemlighet over å få mulighet til felles opplevelser. Utover høsten har flere familier fått tilbud om ferieturer og aktiviteter. Innkjøp av div. utlånsutstyr i samarbeid samarbeidspartnere er godt i gang. Gleden er nå stor da vi ser at Tvedestrands nye bade- og aktivitetspark har truffet svært godt i forhold til målgruppen. Her kan hele familien, fra barn til besteforeldre være hele dagen gratis. Innvandrer og flyktninger er også flittige brukere av tilbudet. Det kan nevnes at i løpet av de 70 første dagen etter åpning, har ca barn og unge lånt kano, kajakk, SUP- brett og vester (målgruppen er godt representert blant disse). Vi har med bruk av en strandvert, organisert 490 timer med gratis utlån av utstyr og hjelp. Dette har også medført god sosialtrening, språktrening (for innvandrere og flyktninger), mestringsfølelse, vanntilvenning og svømmeopplæring (ikke i form av et tradisjonelt svømmekurs) blant målgruppen. Dette unike gratistilbudet når hele landsdelen (målgruppen/aktivitet/ferieopplevelse). Vi ønsker å styrke/utvide dette tilbudet i

13 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Alle tiltak administreres i det ordinære tjenestetilbudet, da som en egeninnsats i kommunen. Egeninnsats estimert beløp I 2014 erfarte kommunen et særlig administrativt behov vedrørende organisering og oppfølging av bade- og vannparken Til sammen er det anslagsvis beregnet egeninnsats på 500 arbeidstimer for kommunens ansatte i året. -13-

14 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Tvedestrand kommune Vår ref: 2014/51362 Nøkkelinformasjon Navn på søker Grimstad Røde Kors KilandSenteret Navn på tiltaket FUN 365 Informasjon om søker Kommune/bydel: Tvedestrand kommune Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Kilandsveien 15 Postnummer: 4886 Poststed: Grimstad Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Jon Tønnevold Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: -14-

15 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) KilandSenteret er et aktivitets- og opplevelsessenter for barn og ung. Senteret er eid og drevet av Grimstad Røde Kors. Vi har et svært varierende tilbud gjennom hele året. Vi ser frem til å kunne gi 655 barn, unge og deres familier oppholdstimer - hvorav aktivitetstimer fordelt på 21 tiltak, gjennom denne deres støtteordningen. I dette prosjektet samarbeider vi med 9 kommuner - som tilsammen utgjør 55% av befolkningen i Aust-Agder Fylke. Alle disse kommunene har store utfordringer som gjenspeiler seg i "levekårsundersøkelsen". Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Vår målsetting er å gi 655 deltakerne fra 9 forskjellige kommuner en opplevelse av trygghet og mestring - en historie de med stolthet forteller når de kommer hjem. Vår varierende tiltakspakke (21 tiltak fordelt gjennom hele året) er skreddersydd for å nå nettopp dette målet. Tilbakemeldingene fra deltakerne inneværende år gir oss trygghet for at vi treffer med våre tiltak. Beskrivelse av aktivitet Tiltakene i tall - Barn, ungdom og familie-arrangementene 2015 Abborfiske 1, barn/ung april Abborfiske 2, barn/ung april FyrCamp 1 barn/ung mai -15-

16 Danmarkstur familie mai Sommerleir - familie 1 juli Sommerleir - familie 2 juli Sommerleir - barn/ung juli Sommerleir - ungdom juli Ship O`hoi 1, barn/ung juli Ship O`hoi 2, barn/ung juli Friluftshelg familie aug Kano/hyttetur barn/ung sept FyrCamp 2 barn/ung sept FyrCamp 4 barn/ung sept Pølsemaker helg familie nov Juleverksted 1 familie nov Juleverksted 2 familie nov Juleverksted 3 familie nov Vinterhelg (2016) fam feb Vinterleir (2016) b/u mars Antall deltakere:655 Oppholdstimer personer Aktivitetstimer: Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket - Kilandsenteret har årlig ca 1600 barn/ungdom på aktiviteter pr år. (fra 6 t til 6 dager), vi har derfor god erfaring med hva som «treffer». Vi gjennomfører også flere årlige familietiltak. - Deltagerne vil under frilek få velge mellom flere typer parallelt pågående aktiviteter. - Hvert tiltak blir evaluert via personlig «intervju» med hver deltager, samt i plenum - Tilbakemeldinger fra kontaktpersoner i hver kommune. -16-

17 Målgruppe Våre 21 tiltak retter seg mot "ressurssvake" familier, barn og ungdom i 9 kommuner i Aust-Agder Fylke, som tilsammen utgjør 55% av befolkningen i fylket. Alle disse kommunene har utfordringer i forhold til leve- og oppvekstvilkår. Tiltakene fordeler seg over hele året og har en varighet fra 6 timer til 4 dager. Med bakgrunn i vår og sosialtjenestens erfaring er det lagt opp til: - egne tiltak for familier - egne tiltak for barn - egne tiltak for ungdom. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja Plan for rekruttering Vi besøker alle 9 kommunenes enhetsledermøter der vi presenterer prosjektet i detalj. I tillegg er det opprettet en dedikert kontaktperson i hver kommune, som bruker sitt nettverk innad i kommunen for å invitere de som er innenfor målgruppen. Dette med tanke på nå ut til alle, men også å unngå stigmatisering. Vi jobber tett på NAV, sosialtjenesten, barnevernet, helsesøstre, flyktningtjenesten, skoleverket og Namsmannen i vårt rekrutteringsarbeid. Samarbeid - Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Lillesand, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Evje og Hornes kommuner. Kommunene skal sørge for formidling av invitasjonene til målgruppen for alle tiltakene, koordinering og transport av deltagerne, samt bidra i prosjektutviklingen og evaluering. Grimstad kommune bidrar også med prosjektregnskap og revisjon. - Flyktningstjenesten -17-

18 - Aust-Agder Røde Kors, prosjektsupport og økonomi - Grimstad Sjøspeiderkorps (Ship Ò hoi tiltakene) - Møretrø Gård, leie av hester (til kløv) og ledsager (høstleir ungdom) - Birkenes Speidergruppe Evaluering - Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra oss (Grimstad Røde Kors KilandSenteret) og 4 brukerkommuner. - Gruppen har jevnlig møter og i tillegg gjennomføres felles evaluerings- og informasjonsmøter med alle deltakende kommuner. - Deltakernes tilbakemeldinger tas med og erfaringene derfra diskuteres sammen med erfaringene fra kommunene. - Dette er også gjennomført for inneværende år. -18-

19 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Rabatt KilandSenteret Kommunale Husleie/strøm/renhold tilskudd Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Regnskap revisjon Prosjektledelse Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Frivillige i Røde Kors og Speidergruppene som bidrar til planlegging og gjennomføring av alle 21 tiltakene. Egeninnsats estimert beløp

20 -20-

21 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: bufdir.no 01 / 2015 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) -21-

22 Innhold Innledning Hvem kan søke Kommunal forankring, jf. punkt 1 a) Søknadsprosessen Det gis ikke tilskudd til Regnskap og rapportering Klageadgang Overføring av midler/ubenyttede midler Kontroll og oppfølging Frister Råd og veiledning

23 Innledning Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det tas forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Målgruppe Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids-, og ferieaktiviteter. Formål, innretning og prioriteringer Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. Det er et mål at tiltakene i tillegg til å oppfylle formålet også bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø gjennom å henvende seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud fremme likeverd og like muligheter for jenter og gutter fremme deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, bidra til sosial inkludering og gjensidig aksept fremme integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn henvende seg til barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker Dette gjøres ved at landets kommuner og 8 utvalgte bydeler i Oslo 1, kan søke om tilskudd til tiltak som a) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter b) bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter c) bidrar til deltakelse for barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer på alternative mestringsarenaer Bufdir kan i saksbehandlingen vektlegge følgende for 2015: Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer. Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester. Tiltak som fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker. 1 De utvalgte bydelene i Oslo er: Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Sagene, Stovner og Søndre Nordstrand

24 1. Hvem kan søke a) Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler. Det skal opplyses om hvilken kommune tiltakene hører inn under. Søknadene vurderes og prioriteres av de respektive kommunene (se punkt 2 og 3 f). b) Frivillige organisasjoner, som arbeider for å gi et tilbud til barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer, kan søke direkte til Bufdir. Søknaden skal sendes av organisasjonens sentralledd. Det enkelte tiltaket må omfatte deltakere i målgruppen fra minimum 3 kommuner. Søknaden vil kun bli behandlet av Bufdir, og omfattes ikke av punkt 2. Organisasjoner som søker og mottar tilskudd direkte vil ikke kunne motta midler til de samme tiltakene gjennom underliggende ledd ved søknad via kommunen. 2. Kommunal forankring, jf. punkt 1 a) Kommunene/bydelene skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader etter at disse er oversendt fra Bufdir. Med dette menes at vurdering og prioritering enten gjøres i politisk utvalg/komite, eller gis en politisk og administrativ vurdering og prioritering av øverste politiske og administrative nivå. Dersom søknadene ikke behandles i politisk utvalg, må det legges ved en signert bekreftelse fra øverste politiske og administrative nivå. Med øverste politiske nivå menes ordfører, leder for bydelsutvalg eller byråd, og med øverste administrative nivå menes rådmann, bydelsdirektør eller kommunaldirektør. Søknader i de 8 utvalgte bydelene i Oslo vurderes og prioriteres av de respektive bydelene. Søknader fra øvrige bydeler, samt byomfattende tiltak, vurderes og prioriteres av Oslo kommune sentralt. Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltaket, der det er naturlig. 3. Søknadsprosessen For frivillige organisasjoner som søker direkte til Bufdir, jf. punkt 1 b), gjelder kun punktene 3 c), 3 d) og 3 e). a) Kommuner/bydeler som ønsker å søke om midler gjennom tilskuddsordningen må ha en kontaktperson i kommunen/bydelen og fylle ut kontaktinformasjon i skjemaet «Kontaktinformasjon og kunngjøring i kommunen 2015» (se vedlegg 2). Bufdir vil ikke behandle søknader fra kommuner/bydeler som ikke fyller ut skjemaet, og søkere fra disse kommunene/bydelene vil ikke ha anledning til å søke på tilskuddsordningen. b) Kommunen/bydelen skal gjøre ordningen offentlig kjent på sine nettsider og/eller i lokalpressen senest 2 uker før søknadsfristen til Bufdir. Kommunen/bydelen skal veilede søkere i søknadsprosessen. c) Bufdirs søknadsskjema på Altinn skal benyttes av alle søkere (dette gjelder også søknader fra kommunen). Lenke til søknadsskjema i Altinn, rundskriv og veileder finnes på: Søknader som blir sendt inn etter fristen kan bli avvist. d) Det stilles krav om at søker bidrar med egenandel til tiltaket og denne skal fremgå av budsjett og regnskap. Hva som kan regnes som egenandel beskrives i veilederen til rundskrivet. e) Søker skal oppgi om tiltaket søker om eller mottar støtte fra andre statlige tilskuddsordninger

25 f) Etter søknadsfristen vil kommunen/bydelen motta søknadene som gjelder sin kommune/bydel fra Bufdir for vurdering og prioritering. Kommunen/bydelen skal uttale seg om kvalitet og prioritering av søknader til Bufdir innen 6. februar g) Kommunen/bydelen er direktoratets samarbeidspartner og utbetaler midler. Det gjelder også for tiltak som gjennomføres av frivillige organisasjoner og private aktører som har blitt vurdert og prioritert av kommunen. Kommunen/bydelen kan forskuttere utbetalinger etter å ha mottatt tilskuddsbrev fra direktoratet. 4. Det gis ikke tilskudd til a) kommunenes og bydelenes eksisterende barne- og ungdomsarbeid. Det vil si at bevilgningen ikke skal gå til å finansiere eksisterende kommunale tilbud eller stillinger b) klientrettede tiltak og tiltak av behandlende karakter, samt aktiviteter av individuell karakter (se veilederen for utfyllende informasjon) c) tiltak/prosjekter som inngår i skolefritidsordningen d) tiltak/prosjekter som primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting e) kontantkasser hvor eneste målsetting er å betale utgifter til utstyr og kontingenter. Bufdir forutsetter at det ikke forekommer direkte utbetalinger til bruker f) privatpersoner g) tiltak som er drevet på forretningsmessig basis 5. Regnskap og rapportering a) Tilskuddsåret regnes fra 1. mars 2015 til 1. mars b) Alle tilskuddsmottakere (kommuner, bydeler, private aktører og frivillige organisasjoner) skal opprette et eget kostnadssted for det enkelte tiltak. c) Bufdirs rapport- og regnskapsskjema skal benyttes og finnes på: d) Kommunen/bydelen har ansvar for å påse at alle tiltak som får tilskudd leverer rapport og regnskap. Dette gjelder også tiltak som driftes av private aktører og frivillige organisasjoner som har blitt vurdert og prioritert av kommunen. e) Rapport og regnskap fra sentralledd i frivillige organisasjoner som har søkt direkte til Bufdir, sender rapport og regnskap til direktoratet. f) Regnskapet og rapport skal vise om midlene er benyttet i tråd med søknad, gjeldende rundskriv og eventuelle merknader fra direktoratet i tilskuddsbrevet. Dersom tilskuddet ikke benyttes i tråd med disse bestemmelsene, kan tilskuddet kreves helt eller delvis tilbakebetalt. g) Regnskapet skal vise om tiltaket har mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger i løpet av tilskuddsåret. h) Regnskapet for hvert enkelt tiltak skal omfatte alle inntekter, utgifter og eventuelle overføringer av ubenyttede midler. Det skal også inneholde informasjon om lønn, investeringer, egenandel og drift. Regnskapet skal fremstille inntekter og utgifter i tråd med budsjettet i søknaden. i) For kommunale tiltak skal regnskap attesteres av kommunerevisjonen uavhengig av tilskuddsbeløp. For private aktører skal regnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor uavhengig av tilskuddsbeløp. Når frivillige organisasjoner står ansvarlig for tiltakene, skal regnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor når tilskuddssummen er på kroner eller over. Alle tilskuddsmottakere skal kunne legge frem hovedbok/spesifisert regnskapsrapport hvor det tydelig fremkommer hvordan midlene er benyttet. j) Dersom frist for regnskap og rapportering ikke overholdes, kan utbetaling av tilskudd påfølgende år stanses eller bli krevd helt eller delvis tilbakebetalt

26 k) Kommunen/bydelene skal varsle Bufdir ved mistanke om mislighold. Det innebærer at kommunen/bydelen må kontrollere regnskapene for alle tiltak, før disse oversendes direktoratet. 6. Klageadgang Enkeltvedtak truffet av Bufdir kan påklages til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28. Klagen fremsettes for Bufdir, jf. fvl. 32 første ledd bokstav a). Klagefristen er tre uker fra mottakelsen av tilskuddsbrev, jf. fvl. 29, første ledd. Kommunene og bydelene skal uten unødig opphold sørge for at alle søkere blir gjort oppmerksom på vedtakene i tilskuddsbrev og klageadgangen. 7. Overføring av midler/ubenyttede midler Hovedregelen er at tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret, jf. punkt 5 a). Det kan søkes til Bufdir om overføring av midler, men overføring kan kun skje dersom søknad om overføring er godkjent av Bufdir. Dersom det ikke er gitt godkjenning om overføring av midler fra et tilskuddsår til et annet, skal ubenyttede midler tilbakeføres til Bufdir. Ved manglende tilbakeføring av ubenyttede midler, kan fremtidige tilskudd stanses eller kreves tilbakebetalt. Det er en forutsetning for overføring av tilskudd at midlene skal benyttes til gjennomføring av det opprinnelige prosjektet, og godkjenning av overføring vil blant annet avhenge av hvor langt prosjektet er kommet, hvor raskt prosjektet kan gjennomføres, om rapporteringsfristen kan overholdes, beløpets størrelse og om det er knyttet høy eller lav risiko til gjennomføringen av prosjektet. 8. Kontroll og oppfølging Kommunen/bydelene skal sikre at tilskudd til tiltak de har vurdert og prioritert, benyttes i tråd med formålet for ordningen og i henhold til Bufdirs vedtak. Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette den kontroll de anser som nødvendig for å sikre at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. 9. Frister Alle frister bestemmes av Bufdir, og vil kunngjøres på direktoratets nettside. Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende hverdag. 10. Råd og veiledning Kommunene skal veilede søkere i søknadsprosessen lokalt. Direktoratet bistår kommunene i deres arbeid, men gir i utgangspunktet ikke veiledning til den enkelte lokale søker. Vedlegg 1: Veileder til rundskrivet Vedlegg 2: Søknadsprosess og årsplan 6-26-

27 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/ Arkiv: L10 Saksbeh: Pål Frydenberg Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Livsløpskomite Kommunestyret Høringsutkast - Bruksplan Solfjellparken og Langjordet Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre tar forslag til bruksplan for friluftsområdene Solfjellparken og Langjordet til etterretning og legger den ut på høring i 30 dager. Bakgrunn for saken Planområdet i Solfjellparken og Langjordet eies av kommunen og er avsatt til friluftsformål i kommuneplanens arealdel. Det er i 2013 kommet flere henvendelser til ulike enheter i kommunen om tillatelser til inngrep i Solfjellparken. I desember 2013 vedtok kommunestyret Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv I saken (121/13) står det at det skal utarbeides en bruksplan for Solfjellparken, og at det ikke vil bli gitt tillatelse til irreversible inngrep før denne er vedtatt. Ved å lage en bruksplan for området vil en samle alle innspill og få en planlagt og helhetlig utvikling der en kan unngå konflikter. Planen vil gi mulighet for å søke økonomisk støtte til fremtidige anlegg i området fra eksterne kilder. Problemstilling Skal forslag til bruksplan for friluftsområdene Solfjellparken og Langjordet sendes på høring i den formen planen har nå? Faglige merknader/historikk I slutten av februar 2014 ble det annonsert oppstart av planarbeidet med invitasjon til å gi innspill. Det ble avholdt et innspillsmøte 13. mars Videre er det gjennomført befaringer og møter med kommunens fysioterapeuter, barnehagestyrere, saksbehandlere innen plan, Byløft, teknisk drift og landbruk. Det er lagt opp til følgende videre framdriftsplan: Kommunestyret vedtar å legge planutkastet ut til offentlig ettersyn Høringsfrist Endelig behandling i kommunestyret -27-

28 Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av miljøvernrådgiver Asbjørn Aanonsen, barnas representant i plansaker og leder av Frivilligsentralen Lars Molleklev, representant for Tvedestrand barneskole Nina Flatøy, Anders Oppegaard fra Solfjell klatre- og aktivitetspark samt kulturrådgiver Åse Due-Tønnessen som sekretær. Kari Huvestad fra Aust-Agder fylkeskommune har bistått med faglige innspill og kartillustrasjoner til planen/arbeidsgruppen. Gjeldende regelverk på området Bruksplanens formål ligger ikke inn under plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunen står derfor fritt til å velge medvirkningsgrad som høringstidens lengde. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Alternative løsninger og konsekvenser Bruksplanen skisserer mange gode tiltak for å øke aktiviteten i friluftsområdene Solfjellparken og Langjordet. Disse må anses som muligheter og ikke konkrete planer. Tiltakene i planen er ikke prioritert da det i mange tilfeller vil være opp til andre enn kommunen å gjennomføre og søke støtte til tiltakene. Aktuelle tiltak bør innarbeides i handlingsprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ved rulleringen høsten I forbindelse med rullering av kommunedelplanen bør en se på behovet for rullering av bruksplanen. En bør også se på hva som er en rimelig ressursbruk i området i forhold til den befolkningsmengden området dekker. Det er derfor viktig å se de enkelte tiltakene i en kommunal sammenheng i kommunedelplanen. Nedenfor gjengis innspill som ikke er tatt inn i planen med rådmannens vurdering. Tiltak som ikke er tatt inn i planen Gangbane rundt de to kollene mot sør som fortsettelse av gangbrua inn i parken Gangsti fra Langjordet mot undergang til Solfjellparken samt oppgradering av undergang for fotgjengere. Hundepark. Snøkanon på Langjordet Terrengsykkelbane på Langjordet Sikring av skrenter/stup Rådmannens vurdering Det vil bli mange parallelle veier på et lite område (mye utbygging). En lysløype vil ha flere bruksområder og kan utformes universelt som foreslått i planen. Tiltaket har blitt vurdert men en mener en lysløype gjennom parken vil ha samme formål som gangsti på andre siden fylkesveien. En fotgjengerovergang fra parkeringsplassen over fylkesveien vil være lettere tilgjengelig og mer brukervennlig enn å lede folk under veien. Tiltaket vil være i konflikt med beitedyr som holder landskapet åpent. Det bør finnes andre områder til formålet. Rådmannen vurderer at kost/nyttefunksjonen er for liten. En anslått kostnad er kroner og området kan brukes til annen lek når det ikke er snø. Tiltaket kan ikke kombineres med beiteområde og skileikområde. Det medfører at sesongen blir kort. Det bør finnes andre områder til formålet. Planen foreslår å sette opp informasjonsskilt ved inngangene. Folk ferdes på eget ansvar. -28-

29 Klatrehall Høydebane i parken med Zip-line over fjorden Tiltaket bør utredes og eventuelt finnes andre områder til formålet. Tiltaket vil kreve store arealer og bli dominere i parken. Det krever også en kommersiell aktør pga sikkerhet, vedlikehold og utstyr. Kommunen har et oppsyns- og vedlikeholdsansvar i planområdet. Det vil rådmannen komme tilbake til i senere budsjettbehandlinger. Kommunen vil prøve å få til et samarbeid med frivillige lag og foreninger om dette. Konklusjon Rådmannen anbefaler å legge forslag til bruksplan for Solfjellparken og Langjordet ut på 30 dagers høring. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Høringsutkast - Bruksplan Solfjellparken og Langjordet -29-

30 Bruksplan for friluftsområdene Solfjellparken og Langjordet Forslag til høringsutkast til behandling i kommunestyret 3. februar 2015 Solfjellparken og Langjordet skal være arenaer som skaper glede over naturen glede over å være fysisk aktiv glede over å skape og delta i lek i fellesskap

31 Innhold 1. Innledning Kart over planområdet Bakgrunn og prosess Formålet med planen Føringer Mål for utvikling av Solfjellparken og Langjordet Visjon Mål Status og vurdering av behov Eksisterende tiltak Gangbro Installasjoner Grindverksbygg Bålplass ved grindverksbygg Klatrevegger Stier i parken Inngjerding av beitedyr Parkeringsplasser, veier og adkomststeder Lys på Langjordet Steingjerder i Solfjellparken Nye tiltak Kart med tiltak i Solfjellparken Vedlikeholdsansvar Nyttige lenker Anbefalte veiledere Tilskuddsordninger

32 1. Innledning Tvedestrand har et bynært friluftsområde i Solfjellparken og Langjordet. Området ligger fint tilgjengelig mellom indre havn/østerkleiv, oppvekstområdene med skoler og barnehager og boligområdene på Valbergheia/Tangen/Svarttjenn. Langjordet er inngangsporten for tur- og skiløype videre inn i marka. Ildsjeler har i flere år gjort en stor innsats for å gjøre området tilgjengelig og attraktivt for små og store med ulike funksjonsnivå. I denne planen legges det til rette for en videreutvikling av området for å skape økt aktivitet uten å ødelegge de særegne naturkvalitetene. Muligheten for bynært og bærekraftig friluftsliv er en viktig egenskap ved et nærmiljø. Det fremmer folkehelse og skaper bolyst. Å tilrettelegge for økt aktivitet i nærheten av der folk bor, er et sentralt virkemiddel for å nå de som er minst aktive og som trenger det aller mest. Flere kommer seg ut og mange føler det er tryggere å bevege seg i områder når det er tilrettelagt, åpent og godt tilgjengelig. Denne tryggheten kan basere seg på at de vet det finnes benker de kan ta seg en hvil på, at de kommer helt rundt med rullatoren eller at lyssettingen gjør at man føler seg trygg. For barnefamilier og eldre er det spesielt viktig å tilrettelegge for friluftsliv og rekreasjon i sentrumsområder og i bynære områder (bolignære områder). Det er under en kilometer til Solfjellparken og Langjordet fra Lyngbakken barnehage, Skriverstua barnehage, barneskolen, ungdomsskolen, videregående skole, omsorgsboligene og Strannasenteret. Langjordet Takk til fotografene Kristine Kvamme, Arne Thorvald Aanonsen og Åse Due-Tønnessen

33 1.1 Kart over planområdet 2. Bakgrunn og prosess Planområdet i Solfjellparken og Langjordet eies av kommunen og er avsatt til friluftsformål i kommuneplanens arealdel. Arealet er på henholdsvis 45 daa og 13 daa samt en parkeringsplass på

34 1,5 daa. Det er i 2013 kommet flere henvendelser til ulike enheter i kommunen om tillatelser til inngrep i Solfjellparken. I desember 2013 vedtok kommunestyret Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv I saken (121/13) står det at det skal utarbeides en bruksplan for Solfjellparken, og at det ikke vil bli gitt tillatelse til irreversible inngrep før denne er vedtatt. Ved å lage en bruksplan for området vil en samle alle innspill og få en planlagt og helhetlig utvikling der en kan unngå konflikter. Planen vil gi mulighet for å søke økonomisk støtte til fremtidige anlegg i området fra eksterne kilder som spillemidler, Gjensidigestiftelsen og andre. Ildsjelene i Solfjell klatre- og aktivitetspark (tidligere Tvedestrand sjørøverforening) har gjort en stor innsats med rydding av kulturlandskapet for økt tilgjengelighet og bruk av området. De har satt opp små scener, klatrevegger, hengebru, gapahuk og utsiktsplatå, og en del til dels uferdige installasjoner i trær konstruert av arkitektstudenter fra flere land. Det er inngått en 10-års beiteavtale for å holde kulturlandskapet åpent. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av miljøvernrådgiver Asbjørn Aanonsen, barnas representant i plansaker og leder av Frivilligsentralen Lars Molleklev, representant for Tvedestrand barneskole Nina Flatøy, Anders Oppegaard fra Solfjell klatre- og aktivitetspark samt kulturrådgiver Åse Due-Tønnessen som sekretær. Kari Huvestad fra Aust-Agder fylkeskommune har bistått med faglige innspill og kartillustrasjoner til planen/arbeidsgruppen. 2.1 Formålet med planen Bruksplanen skal: 1. være et styringsverktøy for bruken av området og hvilke tiltak en kan tillate for å unngå konflikter og feildisponeringer 2. bevare særpreget og naturkvalitetene i parken ved å påpeke hvilke kvaliteter ved området som ikke må ødelegges ved tiltak 3. øke bruken og tilgjengeligheten av området ved å legge til rette for fysisk aktivitet og gode møteplasser. Bruksplanen for Solfjellparken har status som temaplan under kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det betyr at planen ikke er juridisk bindende, men den skal være retnings- og premissgivende for kommunal saksbehandling og prioritering, og legges til grunn for framtidig arbeid med kommuneplanen, reguleringsplaner og annen detaljplanlegging Føringer Friluftsliv er et viktig tema i regjeringens folkehelsearbeid. Det skal være en lav terskel for å ta del i friluftsliv. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flest mulig får et aktivt friluftsliv. Friluftsliv i nærmiljøet er derfor prioritert. På den måten kan alle få økt livskvalitet og bedret helse gjennom friluftsliv, uavhengig av fysisk form og erfaring med ferdsel i naturen. Regjeringens økonomiske virkemidler for friluftsliv prioriterer friluftsliv i nærmiljøet. Satsing på friluftsliv i nærområdene er gjennomgående. Også Friluftslivets år 2015 setter friluftsliv i nærmiljøet øverst når det gjelder aktiviteter og tiltak. Mer informasjon finnes på regjeringens nettsider:

35 Folkehelsemeldingen (Meld.st ) framhever at god tilgang til kortreist natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer er sentralt for å fremme fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv, og at det offentlige har et tilretteleggeransvar. Regionplan Agder 2020 framhever blant annet økt deltakelse i friluftsliv som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak for å redusere levekårsproblemer og sosial ulikhet. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder har som hovedmål at befolkningen skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. Tvedestrands Kommuneplan har visjonen Tvedestrand Aktiv hverdag trygg framtid med målsetting om blant annet et lokalsamfunn med stor frivillig aktivitet og trygge og utviklende oppvekst og levekår. Strategiene er blant annet: Gode kultur- og fritidstilbud er en bærebjelke i satsingen på kommunen som bokommune. Forebygging er et ledd for å bedre levekårene i Tvedestrand, og utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges oppvekstsvilkår er viktig. Praktiske, sammenhengende og forpliktende planer. Befolkningen i alle aldersgrupper tar større ansvar for egen helse/helseutvikling. Lokale helsetjenester skal ha sterkt fokus på tidlig innsats, forebygging og fremme fysisk og sosial aktivitet. Plan for tidlig innsats : Fysisk aktivitet og motoriske ferdigheter er av stor betydning både for barn, unge, voksne og eldres fysiske og psykiske helse. Er en vant til å være fysisk aktiv som barn og ung, er det stor sannsynlighet for at dette fortsetter også i voksen alder. Dette vil bidra positivt i forhold til den enkeltes helsetilstand. Fokus på fysisk aktivitet og bevisst motorisk trening fra barna begynner i barnehagen vil være forebyggende på flere områder. Forskning viser bl.a. at gode motoriske ferdigheter påvirker barns lese- og skriveferdigheter. Mestring av egen kropp bidrar positivt når det gjelder sosial status og selvtillit, noe som oppmuntrer til aktivitet. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har hovedmålsettingen: Fysisk aktivitet for alle. Det innebærer et ønske om å bidra til at anleggene i kommunen er gode både for mosjonister og idrettsutøvere, og at det finnes gode nærmiljøanlegg for barn og unge på skoler og i boligområder. Muligheten for å drive fysisk aktivitet og friluftsliv og få varierte naturopplevelser, skal være tilgjengelig for alle. Fysisk aktivitet skal være lystbetont og en skal satse på arenaer og enkle anlegg for lek og moro for alle for å skape glede og mestringsfølelse. Planen har blant annet følgende delmål: Fysisk aktivitet Satse på arenaer og enkle anlegg for lek og moro for alle, for å gjøre fysisk aktivitet lystbetont. Prioritere anlegg for barn og unge, og anlegg for grupper som er inaktive og lite aktive i planens handlingsprogram. Sikre at fysisk aktivitet vektlegges i den kommunale tjenesteproduksjonen i barnehager, skoler, SFO, fritidsklubb, helsetjenester og pleietjenester. Oppfordre til tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene. Ta hensyn til tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet i all kommunal planlegging. Dette gjelder blant annet ivaretaking av 100-meters skoger, lekeplasser, sammenhengende grøntområder, trafikksikkerhet for myke trafikanter mm. Legge til rette for at ulike idretts- og friluftsaktiviteter benyttes til å bringe barn og unge med ulik kulturell og etnisk bakgrunn sammen