Forslag til gjennomføring av et BIT-prosjekt for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for primærleger ( Elin-prosjektet )

Transkript

1 Forslag til gjennomføring av et BIT-prosjekt for utvikling av nye løsninger for elektronisk informasjonsutveksling for primærleger ( Elin-prosjektet ) Utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet av EdiSys AS Versjon januar 2002

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Kort om BIT-programmet i SND Formålet til et BIT-prosjekt for primærleger Beskrivelse av oppdraget Nye løsninger for primærlegene Beskrevet modell for framtidig løsning Utdypende kommentarer, behov for ny funksjonalitet Konklusjon og anbefalinger Leverandørene Integrasjons- og tjenesteleverandører Journalsystemleverandørene Profdoc og Infodoc Leverandører av meldingsformidling og formatkonvertering Konklusjoner og anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet Initiering og støtte aktiviteter Koordinering Standardisering Konklusjoner og anbefalinger SND momenter til søknad om etablering av BIT prosjekt Nærmere om etablering og gjennomføring av et BIT prosjekt ,2 Forslag forprosjekt Hovedprosjekt og spredningsprosjekt Konklusjon og anbefalinger...20 Bilag 1: Kontaktliste planlegging BIT prosjektet Bilag 2: Plan forprosjekt Bransje-IT Primærleger 1

3 1. Innledning Denne rapporten er avgitt til Sosial- og helsedirektoratet. Siden oppdraget opprinnelig ble gitt av Sosial- og helsedepartementet er det departementet som omtales i rapporten. Dette er gjort selv om Sosial og helsedepartementet er delt i to departementer. I forhold til rapporten er det dermed heller ikke lagt vekt på å avklare hvilke foreslåtte tiltak som naturlig vil ligge til direktoratet og hvilke som vil ligge til departement. 1.1 Bakgrunn Sosial- og helsedepartementet, (SHD), gjennomfører en rekke tiltak som en del av Statlig tiltaksplan , Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Det er et stort udekket potensial for elektronisk samhandling i helsesektoren generelt og for primærleger spesielt. En primærlege som skal kommunisere med andre aktører i helsesektoren kan i dag ikke kjøpe en "standardpakke" som dekker de mest vanlige kommunikasjonsbehov (meldingsutveksling, e-post, Internett-/intranett-tilgang) integrert med journalsystem og sikkerhetsløsning og som kan benyttes mot mange aktører i alle regioner. Det finnes i dag flere ulike løsninger som i mer eller mindre grad er integrert mot journalsystemene og som dekker en eller flere av de nevnte funksjonalitetene og som sikrer kommunikasjon mot noen regioner/områder. Siden det finn Det er i dag ca primærlegekontor og ca. 800 spesialistlegekontor som vil utgjøre et primært marked for en slik løsning. En kan også tenke seg at deler av løsningen vil være overførbar til andre mindre virksomheter i sektoren. De tjenester som ønskes etablert og som bør tilstrebes å inngå i en pakkeløsning for primærlegene, omfatter blant annet: Elektronisk meldingsutveksling integrert med journalsystem og eventuelle administrative støttesystemer med ulighet for å sende og motta det tilbud som til enhver tid finnes av EDI-meldinger, inkludert sikkerhetsløsning for signering, autentisering og/eller kryptering for å sikre informasjonsoverføringen. Sikker elektronisk post for sending av ustrukturert informasjon med funksjonalitet for signering, autentisering og/eller kryptering for å sikre informasjonsoverføringen. Løsningen må også spesifisere mekanismer som sikrer utilsiktet utlevering. Muligheter til å få tilgang til informasjon og utnytte tjenestetilbud i både Internett, Ekstranett og Intranett, inkludert tilgang til fagnett, prosedyrebøker, elektroniske oppslagsverk, informasjonssystem for fritt sykehusvalg etc. Mulig utvikling av ny funksjonalitet i journalsystemene, basert på de nye integrasjons-/ tjenesteløsninger Løsning for å kommunisere sikkert med pasienter Sosial- og helsedepartementet er i utgangspunktet klar over at en etablering av disse mulige løsningene forutsetter en rekke utviklingsaktiviteter. Sosial- og 2

4 helsedepartementet ønsker også at de mulige nye løsningene skal kunne fungere parallelt med dagens systemer i sektoren. Sosial- og helsedepartementet initierte høsten 2001 et eget planleggingsprosjekt for å vurdere muligheten av å gjennomføre de nødvendige utviklingsoppgavene gjennom et eget prosjekt under BIT-programmet ( Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift ) i Statens nærings- og distriktutviklingsfond, SND, basert på samarbeid med leverandører i markedet og bransjen (dvs. legene). 1.2 Kort om BIT-programmet i SND BIT programmet i SND har med hell vært benyttet i en rekke bransjer med egne prosjekter for utvikling av bransjespesifikke IT-løsninger, i et samarbeide mellom bransjen og bransjens sentrale IT leverandører. Med bransjen forstås i denne sammenheng leger ved allmenn- og spesialistlegekontorer. Det etableres vanligvis en styringsgruppe for hver bransje som har det overordnede ansvaret for alle prosjektene i vedkommende bransje. Styringsgruppen settes sammen av bedriftsledere og bransjeorganisasjonen. Det etableres typisk 2 4 løsninger for hver bransje. Innenfor hver løsning blir det etablert egne styringsgrupper. Løsningene forutsettes prøvd ut i et antall pilotbedrifter. I BIT prosjektene vil vanligvis hver pilotbedrift etablere egen styringsgruppe. I et BIT-prosjekt for primærleger vil det være naturlig at et fåtall primærlegekontorer vil være pilotbedrifter og at Den norske lægeforening vil være bransjeorganisasjonen. Med den bedriftsstrukturen som finnes blant primærlegene, med små bedriftsenheter, anses det ikke nødvendig å etablere styringsgrupper for hver pilotbedrift (hvert pilotlegekontor). Det anbefales i stedet å engasjere en prosjektleder/prosjektkoordinator som har ansvar for å følge opp og koordinere arbeidet i programmetog som rapportere til styringsgruppen forbit-prosjektet. Det er viktig at prosjektleder har god kjennskap til bransjen, forståelse av problemstillingen, rammebetingelser og pågående tilgrensende prosjektaktiviteter. Alternativt kan det dette sikres ved å ha en kvalitetsansvarlig med tilstrekkelig fag- og bransjekunnskap tilknyttet prosjektet. Den sentrale organiseringen har stor betydning for hvordan prosjektene prioriteres, gjennomføres og blir koordinert, og bidrar til å redusere den betydelige risikoen som ligger i utvikling av nye bransjeløsninger. Et annet viktig element i BIT prosjektene er bruken av et sett av avtaler for å regulere alle viktige forhold mellom bransje, leverandører og piloter. Dette bidrar også vesentlig til å redusere risikoen gjennom hele BIT prosjektet. 1.3 Formålet til et BIT-prosjekt for primærleger Målet med prosjektet er å bidra til å etablere et tilbud av løsninger for primærhelsetjenesten, som dekker det enkelte legekontors behov for elektronisk samhandling med øvrige virksomheter innen sosial- og helsesektoren. Den elektroniske samhandlingen vil omfatte både elektronisk meldingsutveksling, e- post og tilgang til inter-, ekstra- og intranett. Tilgang til disse tjenestene vil kunne ha konsekvenser for for informasjon og bruk av journalsystemene. Selv om hovedmålet 3

5 for Sosial- og helsedepartementets initiativ er å øke bruken av elektronisk meldingsutveksling, vil det ikke være riktig å begrense konsekvensene for journalsystemene kun til dette hovedmålet. BIT-prosjektet skal bidra til utvikling og idriftsettelse av minst én felles og sikker standard bransjeløsning for legekontorenes behov for tilknytning til helsenett og sikre elektronisk samhandling etter alle-til-alle prinsippet. Målet er samtidig å få frem et kostnadseffektivt tilbud som begrenser investeringsterskelen for det enkelte legekontor. I oppstarten av et slikt prosjekt kan det ikke sies presist hva løsningen skal inneholde. Det legges imidlertid noen spesifikke føringer, som kan betraktes som minimumskrav til de framtidige løsninger. Det forutsettes bl.a. at løsningene skal fungere på en felles infrastruktur, definert gjennom det nasjonale helsenettet og forøvrig utnytte de felles løsninger for sikker identifikasjon av personer og juridiske enheter som blir etablert. De aktuelle løsningene skal baseres på de standarder og overordnede retningslinjer som er etablert eller skal etableres i helsesektoren og skal kunne fungere i parallell med tilsvarende løsninger og mot etablerte løsninger i markedet. 1.4 Beskrivelse av oppdraget EdiSys AS ved daglig leder Frode Alm Eriksen ble engasjert av Sosial- og helsedepartementet for å gjennomføre planleggingsprosjektet. I oppdraget inngikk følgende: Avklare nærmere de økonomiske vilkår og forutsetninger fra SND for å gjennomføre utviklingen som et BIT prosjekt Initiere og bistå med å etablere den nødvendige struktur på medvirkning fra bransje-/ brukersiden Orientere aktuelle leverandører om prosjektet og motivere de for medvirkning i de ulike prosjektfasene jfr. BIT-prosjektmodellen som er beskrevet i kapittel 5, med sikte på å engasjere seg i utviklingsaktivitetene Avgrense de aktuelle løsningene mot andre prosjekter i planen for elektronisk samhandling avklare SHD sin rolle og medvirkning Identifisere og beskrive på et overordnet nivå de enkelte elementene som vil inngå i løsningene. Beskrive de aktuelle sammenhenger mellom de ulike nivåene og avgrensningen og avhengigheten av andre prosjekter Oppdraget skal resultere i en plan for gjennomføring av første fase, et Startprosjekt inklusive organisering og opplegg for finansiering. Alternativt skulle det utarbeides en begrunnelse for hvorfor et BIT prosjekt ikke er tjenlig, med forslag til alternative løsninger for å nå målet om utvikling av aktuelle løsninger. I gjennomføringen av oppdraget har EDISYS kontaktet en rekke personer og presentert prosjektet. Drøftingene har dels vært i møter dels i telefonsamtaler. Oversikt over kontaktede personer er gitt i Bilag 1. 4

6 Konklusjoner og anbefalinger med hensyn til et mulig BIT prosjekt legges fram i denne rapporten. I tillegg er det utarbeidet et utkast til søknadsgrunnlag til SND basert på forutsetninger og konklusjoner fra denne rapporten. 5

7 2. Nye løsninger for primærlegene I den første fasen av arbeidet ble det utarbeidet en mulig modell for framtidig løsning. Denne har vært drøftet med de ulike gruppene av interessenter som har vært inne i drøftingene. Det foreligger i tillegg enkelte utredninger, som er gjort tilgjengelig 1 fra kontaktpersoner eller via Internett. 2.1 Beskrevet modell for framtidig løsning Utgangspunktet for drøftinger med de ulike interessentene som er definert er en modell hvor ønsket funksjonalitet er beskrevet. Ekstern kommunikasjonstilknytning (nasjonalt helsenett mm) Sikkerhet- og autorisasjonsløsninger Web tilgang til: Internett Intranett Ekstranet Meldingsformidling, evt meldingsformattering Elektronisk post Applikasjon Det er grunn til å understreke at modellen beskriver den funksjonaliteten som en komplett løsning skal dekke. Hvordan og hvor de enkelte delfunksjonene implementeres tas det ikke stilling til. Det er fullt mulig at delfunksjonene kan settes sammen ved bruk av eksisterende programvare lokalt og tjenester i nettet. Etterfølgende forhold ved dagens løsninger er trukket fram som en relativt stor utfordring. Ved det enkelte legekontoret kan det være utstyr fra ulike leverandører. Det er vist til at det kan oppstå klare driftsproblemer, hvor den samlede løsning ikke fungerer som forutsatt. Den enkelte lege har vanligvis ikke kompetanse eller innsikt til å kunne identifisere hvor problemene finnes eller hva som har skapt problemet. 1 Midt-Norsk Helsenett: Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4, KITHrapport R 24/00 IntraMed Nord Norsk helsenett: Primærlegens informasjons- og kommunikasjonsbehov, kartleggingsrapport basert på fokusgrupper, Robert Myrvang Elektronisk pasientjournal standard, Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring, Del I: Funksjonsrettet beskrivelse Plan for IKT, telemedisin og regionalt helsenett. Helseregion Sør,

8 I utarbeidelsen og presentasjonen av modellen er det derfor et punkt som har vært tillagt vesentlig vekt. Det forutsettes at den fremtidige løsningen kan leveres som en komplett leveranse fra en ansvarlig leverandør Dvs det er denne leverandøren som påtar seg ansvar for integreringen av moduler fra eventuelle underleverandører, slik at legekontoret til enhver tid kun skal ha èn leverandør å forholde seg til. De framtidige løsningene vil dermed også kunne ta høyde for at selve driftingen av journalsystemet for det enkelte legekontor kan kjøpes som en tjeneste. Det vil dermed kunne etableres alternative løsninger som ikke krever installasjon og oppfølging ved det enkelte legekontor. Å etablere en enklere driftssituasjon kan være et viktig bidrag til å oppnå økt elektronisk samhandling. 2.2 Utdypende kommentarer, behov for ny funksjonalitet I dette avsnittet beskrives nærmere de viktigste forholdene som er framkommet med hensyn til behov for nye løsninger. Dette er dels funksjonelle forhold, dels mer tekniske forhold. De fleste av dem er å betrakte som eksterne føringer. Det pågående arbeide med standardisering av elektroniske pasientjournaler vil påvirke de framtidige, databaserte journalsystemer for primærlegene. Det gjelder både den grunnleggende arkitekturen, bruk av standardiserte kodeverk og klassifikasjonssystemer, løsninger for tilgangsbegrensninger og sikkerhet samt løsninger for avlevering og mottak av journaldata/pasientinformasjon. Selv med en forsiktig, gradvis innføring av standarden vil den kunne føre til behov for større endringer i de grunnleggende strukturer i de eksisterende journalsystemene. Autorisasjons- og sikkerhetsløsninger basert på TTP-tjenester (Tiltrodd TredjePart), skal piloteres gjennom Rikstrygdeverkets prosjekt for elektronisk innrapportering av sykemelding og legeerklæring. Denne type sikkerhetsløsninger med krav til sertifikatnivå vil kreve tilpasninger i forhold til dagens sikkerhets- og autorisasjonsløsninger i journalsystemene på legekontorene. Løsningen har heller ikke vært benyttet i større omfang, slik at det er muligens kan være utfordringer knyttet til volumanvendelser i markedet.. Det vil høyst sannsynlig vokse fram et sett av nye, Internett baserte tjenester. Blant annet er det allerede under utvikling løsninger for bruk av elektroniske skjemaer for innrapportering. Timebestilling over internett kan være et eksempel på en aktuell tjeneste. Slike skjema bør kunne lagres og gjenfinnes i journalsystemene. Videre er det fortsatt et urealisert potensiale for elektronisk meldingsutveksling. Løsningen bør enkelt kunne inkludere alle aktuelle meldinger, både for sending og mottak til alle aktuelle aktører (laboratorier, sykehus, apotek, RTV, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister etc.) og løsningen må enkelt kunne utvides til å håndtere nye meldinger og nye aktører. Framvekst i bruk av telemedisinske anvendelser vil også kunne innvirke på løsninger for pasientjournaler. Det vil kunne være kompetansemessige og klare, geografiske forskjeller med hensyn til utnyttelsen av telemedisin. Likevel bør en søke å ta hensyn til mulige konsekvenser for kobling til journalsystemene. Det vil imidlertid være en 7

9 vesentlig forutsetning at også telemedisinske løsninger kan fungere via kommunikasjons plattformen for nye, integrerte løsninger. Framtidige løsninger vil også kunne ha et potensiale med hensyn til søking og presentasjon av informasjon. Presentasjon av tidligere journalnotater etter emne og ikke bare kronologisk kan være en mulighet. Uansett bør det være aktuelt ved mulige, nye versjoner av journalsystemer å vurdere og ta i bruk informasjonsteknologien på en annen og bedre måte. Selve basisarkitekturen i de eksisterende journalsystemene kan påvirkes ved at elektronisk meldingsutveksling, e-post og internett baserte informasjonssøk skal utnyttes optimalt. Et BIT prosjekt vil innebære en omfattende offentlig satsning. Det er viktig å sikre at de løsninger som etableres kan utnyttes også i en videre utvikling av journalsystemer. Selv med nye, elektroniske løsninger for pasientjournaler vil imidlertid en vesentlig del av kommunikasjonen fortsatt også være papirbasert. I utviklingen av nye, elektroniske journalsystemer må en også ivareta mulighetene som foreligger for at de papirbaserte løsningene blir enklere og mer effektive. Et prinsipp som vil være viktig i forhold til ny funksjonalitet er at et BIT prosjekt vil ha som utgangspunkt at løsningene skal gi økt nytte og verdiskaping i den aktuelle bransjen. Det er en rekke interessenter som kan ønske informasjon og data fra primærlegene. Slike ønsker kan dels gi merarbeide eller løses gjennom utvikling av ny funksjonalitet. Slike behov må eventuelt løses utenfor den finansielle rammen for et BIT prosjekt. 2.3 Konklusjon og anbefalinger Sosial- og helsedepartementets initiativ til BIT-prosjektet har som hovedmålsetting å bidra til å utvikle nye eller forbedrede løsninger for meldingsutveksling (EDI) e-post for overføring av personssensitive opplysninger tilgang til helsenett og Internett for informasjonsinnhenting og utveksling sikkerhetsløsninger (digital signering, støtte for håndtering av virksomhetssertifikater, offentlige personsertifikater og profesjonssertifikater, kryptering, autentisering, juridisk logg, VPN, m.v.) Aktuelle kommunikasjonsløsninger som skal kunne benyttes er ISDN, ADSL, Frame Relay, faste linjer og være basert på TCP/IP som transportmekansime. Realisering av disse punktene vil være en forutsetning for SHDir sin støtte til gjennomføring av prosjektet. Avsnittet foran viser imidlertid eksempler på tildels betydelige muligheter for å få bedre og effektiviserende IT-løsninger for primærlegene. I tillegg kommer nye krav eller pålegg om rapporteringer og sikkerhets- og autorisasjonsløsninger. En mer systematisk og omfattende gjennomgang av mulige, framtidige forbedringer av løsninger for primærlegene vil sannsynligvis kunne gi adskillig flere punkter på listen over mulige forbedringer. Å avdekke disse mulighetene og prioritere mellom de vil inngå som en sentral aktivitet i et mulig BIT forprosjekt. 8

10 En viktig leveranse fra et forprosjekt vil være en vurdering av behov for endringer i eksisterende arkitektur i løsningene. Målet er at de løsninger som utvikles innenfor BIT prosjektet også skal gi et godt grunnlag for videre utvikling av løsningen. De punktene som allerede er nevnt synes imidlertid å gi tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det finnes et betydelig potensiale for utvikling av dagens løsninger for informasjonsutveksling for primærlegene. Grunnlaget for å medvirke fra primærlegesiden i et BIT prosjekt synes derfor klart interessant ut fra det er et potensiale for å få bedre løsninger. Gjennomføringen av et eventuelt BIT prosjekt forutsetter en aktiv, styrende rolle fra bransjens, dvs legenes side. Det anbefales at deltagelsen fra bransjen skjer via Den norske lægeforening. De bør oppnevne styringsgruppen. Det vil være naturlig at Alment praktiserende lægers forening får en sentral posisjon i gjennomføringen. En eventuell BIT søknad bør komme fra Den norske lægeforening og ikke fra departementet. Det anbefales derfor at Sosial- og helsedepartementet presenterer resultatet fra planleggingsprosjektet overfor Den norske lægeforeningen. I den sammenhengen vil det også være nødvendig at departementet har avklart sin egen, foreslåtte rolle i prosjektet, jfr avsnitt 4.4 i denne rapporten. 9

11 3. Leverandørene En rekke av dagens leverandører av tjenester og programvare til primærlegene er kontaktet. De regionale helsenettene vil også, i alle fall i enkelte tilfeller, kunne være aktuelle som leverandører. De regionale helsenettene er imidlertid i denne rapporten omhandlet i tilknytning til Sosial- og helsedepartementet. Leverandørene er presentert for løsningskonseptet og spurt om interesse for deltagelse i et eventuelt BIT prosjekt. Vi har valgt å gruppere leverandørene i følgende kategorier: Integrasjons-/ tjenesteleverandører Journalsystem leverandører Leverandører av meldingsformidling/ -formattering Vi har kontaktet leverandører som er mer landsdekkende og kan dermed ha utelatt enkelte mer lokale leverandører. Hensikten har imidlertid vært å klarlegge om det synes å være tilstrekkelig leverandørinteresse for et BIT prosjekt. I et eventuelt BIT forprosjekt kan en, om ønskelig, kontakte de leverandører som nå er utelatt. Det presiseres at leverandørene som er kontaktet kun dekker journalsystem og eksisterende kommunikasjonsløsninger med tanke på meldingsutveksling. En totalløsning som er skissert i kapittel 2 vil kreve kontakt med andre typer leverandører i tillegg for å dekke sikkerhetsløsninger, sikker e-post, web-løsninger etc. 3.1 Integrasjons- og tjenesteleverandører De aktuelle integrasjons- og tjenesteleverandørene som er kontaktet er Telenor v Telenor Tellus og Medix. Særlig med hensyn til driftsløsninger kan de representere et alternativ til dagens lokale løsninger. Medix er en tjenesteleverandør som tilbyr sikker elektronisk kommunikasjon mellom de ulike aktørene innenfor helsesektoren, f.eks mellom sykehus og primærleger. Hovedtjenesten er sikker kommunikasjon og meldingsdistribusjon gjennom drift av formidlingssentral med tilgang til konvertering mellom ulike meldingsformater og versjoner. Medix ble etablert i mars 2001 og er 50% eid av henholdsvis Ergo Group og Profdoc ASA. Telenor Tellus er tilbyder av ASP tjenester og tilbyr drift av løsninger for sine kunder. I denne sammenhengen vil de kunne bistå med å ta fram løsninger og tilby drift / overvåking av legekontorets systemer sentralt hos seg. Alle aktuelle databaser og systemer er plassert på legekontorets server sentralt hos Telenor Tellus. Lokal bruk forgår via terminaler over sikrete kommunikasjonslinker. Begge leverandørene uttrykte klar interesse for deltagelse i et eventuelt BIT prosjekt. De har begge allerede etablert relasjoner med andre typer leverandører til legekontorene. Begge leverandørene kan være aktuelle for å være den sentrale leverandøren som tar ansvaret for den totale leveransen til legekontoret. 10

12 3.2 Journalsystemleverandørene Profdoc og Infodoc De to store leverandørene av journalsystemer til primærlegene er Profdoc og Infodoc. Profdoc har anslagsvis 2/3 av markedet mens Infodoc har ca 1/3. Det finnes enkelte mindre, lokale leverandører. Disse er ikke kontaktet i forbindelse med planleggingsprosjektet. Profdoc har tre produktlinjer pr i dag. Det er Profdoc Vision, Profdoc DOS og Winmed. Av disse fases nå Profdoc DOS ut. Det vil ikke bli gitt support på denne fra og med årsskiftet. Infodoc har en produktlinje for primærlegene. Både Profdoc og Infodoc har løsninger for elektronisk meldingsutveksling. Tilbudet er ikke like omfattende med hensyn til hvilke meldinger som kan tas i mot / sendes for de ulike produktene. Infodoc har integrert en kommunikasjons- og konverteringsløsning med journalsystemet. Kommunikasjon og konverteringsløsningen er imidlertid ikke tilgjengelig som et frittstående produkt, i konkurranse med leverandørene nevnt under pkt 3.3. Alle Profdoc-løsningene er avhengige av bruk av eksterne kommunikasjons leverandører for meldingsutvekslingen. Medilink hat vært den dominerende leverandøren i den forbindelsen. Medix, Well er også eksempler på leverandører som har systemer som benyttes mot Profdoc-løsninger i dag. Profdoc har annonsert at de vil utvikle ett grensesnitt basert på XML for hver aktuell melding. Når dette implementeres vil det bli en økt konkurranse for MediLink i forhold til Profdoc og Winmed brukere Både Profdoc og Infodoc var klart interessert i deltagelse i et BIT prosjekt. Det vil gi mulighet for økt utviklingsaktivitet og raskere tilpasning til nye krav og ønsker, ref. avsnitt 2.3 om behov for ny funksjonalitet. Leverandørene ser også klart muligheten for å samarbeide med andre aktører. De har også hatt erfaringer med kompleksiteten av å integrere sine løsninger med ulik annen programvare. De har dermed ingen prinsipielle innvendinger mot konseptet med en ansvarlig leverandør. De representerer et klart alternativ til de tidligere nevntee tjenesteleverandørene med sikt på å være den leveranseansvarlige. Leverandørene har hver for seg deltatt i en rekke pilot-/ prøveprosjekter, til dels offentlig finansiert. En felles erfaring er at det har vist seg vanskelig å få til en utrulling i større skala. Et BIT prosjekt, som også har inkludert en spredningsfase, vil være spesielt interessant med hensyn til å få til en utrulling. En forutsetning de ser bør oppfylles for at et BIT prosjekt skal lykkes er at det kommer fram et sett av operasjonelle standarder som blir felles. Blant annet vil de legge vekt på at det er èn sikkerhetsløsning som tas i bruk og ikke flere parallelle. 11

13 Profdoc (som leverer Profdoc Vision og Winmed) ser også at et BIT prosjekt kan gi mulighet for en enhetlig implementering av meldingsstandardene. Slik meldingene er implementert i dag, vil ofte den faktiske implementeringen av meldingsstandardene kunne variere. Dette medfører mer tids- og ressurskrevende implementeringer enn nødvendig. Dette skyldes ofte at meldingene er feil implementert og at leverandørene har tilpasset seg ulike feilimplementeringer. En eventuell godkjenningsordning eller utarbeidelse av mer omfattende og felles sett med testmeldinger og godkjenningsprosedyrer vil også bidra til å forenkle implementeringene. 3.3 Leverandører av meldingsformidling og formatkonvertering Programvare for meldingsformidling og ofte også formatkonvertering benyttes ved overføring av standardiserte meldinger. Alle leverandørene leverer løsninger til både sykehus og legekontor og de kan levere løsninger til laboratorier og andre aktører selv om noen av leverandørene har hovedvekt av sine installasjoner på sykehus og andre på legekontor og mindre virksomheter.. Følgende fire, viktige leverandører av kommunikasjonsprogramvare og løsninger for meldingsformidling inkludert eventuell formatkonvertering og sikkerhetsløsninger (kryptering, autentisering): Client Computing Communicate MediLink Well Diagnostics Client Computing og Communicate er begge leverandører av EDI programvare og meldingsformidling.. Programvaren de begge leverer kan i prinsippet konvertere meldinger fra hvilket som helst format til hvilket som helst format. Programvaren kan i tillegg integreres med ulike typer kommunikasjonsløsninger. Communicate har en relativt stor andel av sykehusmarkedet, mens Client Computing har en relativt større del av installasjonene for primærlegene. Begge leverandørene har levert løsning med tilknytning til alle aktuelle leverandører av journalsystemer. Dvs deres løsning leverer / mottar data i det formatet som er definert som grensesnitt for den enkelte applikasjon. MediLink leverer samme type programvare som Client Computing og Communicate. I tillegg leverer MediLink programvare for grensesnittet inn mot henholdsvis Profdoc Vision og Winmed. MediLink har dermed hatt en sterk posisjon i forhold til brukerene av Winmed og Profdoc, men benyttes også som kommunikasjonløsning mot Infodoc journalsystem. MediLink har hovedsaklig levert løsninger til legekontorene, men har også levert programvare for meldingsformidling /-formattering til sykehus(stokmarksnes sykehus). Well Diagnostics. Well Diagnostics leverer også løsninger for ulike telemedisinske anvendelser i tillegg til å levere programvare for formatkonvertering og meldingsdistribusjon. 12

14 Well Diagnostics tilbyr løsningene sine internasjonalt. I Norge er det vesentlig i Nord Norge de har installasjoner, ofte med utgangspunkt i telemedisinske anvendelser. Alle leverandørene av programvare for meldingsformidling er i utgangspunktet positive til et BIT prosjekt. 3.4 Konklusjoner og anbefalinger Et BIT prosjekt vil kunne gi økte midler til satsing på nødvendig oppdatering og nyutvikling i systemene for primærlegene. Ut fra dette synes de aktuelle leverandørene å være klart positive til å delta i et BIT prosjekt. Et element i et BIT prosjekt som leverandørene mener er viktig er å bidra til enhetlig implementering av meldingsstandardene for å redusere de ulempene dagens ulike tolkninger og implementeringer gir. Et annet viktig bidrag vil være vektlegging av å etablere en felles sikkerhetsløsning og bidra til en enhetlig implementering av løsningen. Koordineringen mellom de ulike løsningene som utvikles innenfor rammen av et BIT-prosjekt bør derfor tillegges vekt. Dagens leverandører opplever en usikkerhet med hensyn til de regionale helsenettene sin rolle. Det vanskelige blir hvis de regionale helsenettene ikke skiller klart mellom hva som er infrastruktur og hva som er konkurranseutsatte anvendelser i sitt tilbud. Ulike løsninger i de regionale helsenettene vil medføre at hver leverandør får ulike implementeringer hos seg, noe som gjør både utvikling, support og brukerstøtte mer komplisert. En konsekvens av et BIT prosjekt vil være at det i prosjektet vil fremkomme krav om et visst enhetlig tjenestegrensesnitt mot de regionale helsenettene som leverandørene kan basere sin løsning på. 13

15 4. Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) vil ha en betydelig rolle i forhold til et BIT prosjekt selv om de direkte, involverte avtalepartene bør være primærlegene og leverandørene. SHDirs rolle i initieringen av prosjektet, bør følges opp med en løpende støtte i gjennomføringen. I tillegg vil det kunne være nødvendig å påpeke behov for standardiserte løsninger der dette ikke finnes, og bidra med forslag til en slike standarder som på sikt bør bli nasjonale. Standardiserte grensesnitt og løsninger vil vil kunne være en forutsetning for en vellykket gjennomføring. Dessuten vil det være nødvendig med en koordinering i forhold til andre initiativ, både de som er definert i og andre tiltak og pågående aktiviteter, spesielt statlig finansierte. 4.1 Initiering og støtte aktiviteter Primærlegene er en viktig del av det samlede tilbud av helsetjenester. De er vesentlig organisert i små, private foretak, som hver for seg har svært begrensede ressurser til å drive utviklingsaktiviteter. Gode, integrerte løsninger mellom primærlegenes systemer og de øvrige datasystemer i helsevesenet vil bidra til økt effektivitet ikke bare hos primærlegene. SHDir bidrag er primært å bidra til utstrakt elektronisk samhandling mellom aktører i helsevesenet og primærlegene og muliggjøre mange-til-mange kommunikasjon på en kosteffektiv og enkel måte. 4.2 Koordinering Økt vekt på elektronisk informasjonsutvekslingmellom primærlegene og resten av helsevesenet vil øke kravene til funksjonalitet i kommunikasjonssystemene For å lykkes med dette er det en kritisk suksessfaktor at løsningene blir godt integrert med og ikke medfører unødige arbeidsoppgaver for legekontorene. SHDir bør særlig ha ansvaret for å ta initiativ til og koordinere de oppgavene for primærlegene som initieres i andre sektorer med utviklingen av systemene rettet mot primærlegene. Eksempler på slike prosjekter er Elektronisk innrapportering av sykemeldinger, initiert av RTV og SeDA (Sentrale Data fra Allmennlegetjenesten), som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå. De behov for datakommunikasjon og sikkerhetsløsninger som framkommer i slike prosjekter må sees i sammenheng med tilsvarende behov i tilknytning til utvikling i BIT prosjektet. Via de regionale helseforetakene kan det i løpet av 2002 bli stilt midler til disposisjon for installering av utstyr/programvare for å sikre elektronisk innsending av sykmeldinger og legeerklæringer i stor skala til RTV. Et viktig element i koordineringen vil være å sikre at dette utstyret vil kunne inngå i nye, framtidige løsninger. Ut fra det som foreligger av planer for de regionale helsenett er det klart at enkelte av de regionale nettene vil tilby tjenester i konkurranse med andre, kommersielle tilbydere. Et godt samarbeide med leverandørsiden vil kunne være avhengig av at det blir klare skiller mellom oppgavene knyttet til det å etablere og drive det regionale 14

16 helsenettet og det å tilby tilleggstjenester i nettet. Departementet vil ha en viktig oppgave med hensyn til å følge opp denne viktige forutsetningen fra leverandørene. Det vil også være viktig å sørge for at de som har løsninger basert på den eksisterende X.400 løsning (i dag omtalt som Trygd / Helse) eller andre X.400-løsninger vil kunne opprettholde disse via de regionale nettene i en nødvendige overgangsperioden. Hvis ikke dette sikres vil en ha en betydelig risiko for en midlertidig nedgang i elektroniske utvekslinger. Et annet viktig forhold knyttet til koordineringen er også framdrift i tid. Departementet vil ha en viktig oppgave knyttet til å følge opp framdrift i etablering slik at forutsatt infrastruktur er på plass i hele det nasjonale helsenettet når pilotdrift starter. 4.3 Standardisering En effektiv datautveksling mellom de ulike partene i helsevesenet vil kreve at de løsningene som blant annet utvikles for primærhelsetjenesten baserer seg på standardiserte løsninger. Det er utarbeidet en rekke standardiserte meldinger til bruk innenfor det norske helsevesenet, i hovedsak utarbeidet av KITH. Det er også utarbeidet standarder innenfor sikkerhetsløsninger, journalarkitektur, kodeverk etc. En av utfordringene i dag, ved implementering av meldingsstandarder, er at det har vært mulig å tolke standardene noe forskjellig med hensyn til den faktiske bruk. Resultatet har vært at det har vært nødvendig å gjøre tilpasninger for å motta meldinger fra nye aktører som har tatt i bruk andreimplementeringer. I et BIT prosjekt vil det være en viktig felles aktivitet, uavhengig av leverandørgruppering, å bidra til at det sikres felles implementering av de løsninger og standarder som velges. Det er foreløpig identifisert tre viktige områder der det er behov for standardiserte løsninger: Sikkerhetsløsning Informasjonsutveksling (meldingsstandarder) Felles grensesnitt mot de regionale helsenettene Sikkerhetsløsning basert på PKI (offentlig nøkkel infrastruktur) skal benyttes i prosjektet for elektronisk innrapportering av sykemelding. Løsningen forutsetter at assymetrisk kryptering benyttes, dvs med en offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Utfordringen er om en administrativt kan greie å etablere løsninger for distribusjon, verifikasjon og annen forutsatt funksjonalitet som blir praktisk og operasjonell for et såpass stort antall brukere som en vil få i helsesektoren. Foreløpig anbefales det at prinsippene i RTV-prosjektets sikkerhetsløsning legges til grunn, med forbehold om at andre løsninger kan bli nødvendig dersom PKI-løsningen administrativt og økonomisk ikke blir tilfredsstillende. RTV følger KITH sine anbefalinger i forhold til sikkerhet for meldingsutveksling. Det er imidlertid ikke gitt at alle meldinger vil ha samme krav til signatur som sykmelding/legeerklæring. Noen vil kanskje ha strenegere krav, noen mindre strenge krav. Løsningen må håndtere gjeldende krav til kommunikasjonssikkerhet og signaturkrav i forhold til hvilken melding som utveksles. Dette er ivaretatt i den nevnte KITH anbefaling. 15

17 Informasjonsutveksling mellom ulike system og aktører krever felles forståelse av informasjonen som skal utveksles og felles bruk av kodeverk. Det er viktig å sikre en korrekt anvendelse av de etablerte standardene. En eventuell godkjenningsordning eller krav til test og godkjenningsprosedyre vil kunne bidra til en lik implementering av de utarbeidede meldingsstandardene med tillegg av eventuelt nye som kommer i tillegg. Konsekvensen av dette kan medføre endringer av allerede implementerte løsninger hos kommunikasjonspartene til primærlegene der standardene er tolket ulikt. Der hvor det er mulig å tolke standarden på ulike måter, må det sikres en presisering av bruken. Felles grensesnitt mot regionale helsenett vil også være en forutsetning for en kostnadseffektiv installasjon og utbredelse av de utviklede løsningene. Det felles grensesnitt vil ikke bare være et spørsmål om teknisk kommunikasjonsløsning. Det er også et spørsmål om felles løsninger for identifisering, adressering og øvrig administrasjon. Identifisering og adressering er uavhengig av om løsningen skal integreres mot helsenett eller annen kommunikasjonsløsning. Det er en forutsetning for alle-til-alle kommuniksjon. Det er videre en forutsetning at løsningen tilpasser seg de retningslinjer og løsninger som utarbeides for dette i andre prosjekter (HERprosjektet, SSP). 4.4 Konklusjoner og anbefalinger Hvert enkelt legekontor er av en slik størrelse at en deltagelse i et BIT prosjekt vil ta en relativt stor del av den tilgjengelige tiden ved kontoret. Det anbefales derfor at Sosial- og helsedepartementet bidrar med økonomisk støtte (frikjøp av tid) for at det skal sikres en aktiv deltagelse fra primærleger i prosjektet. Det anbefales videre at SHDir blir representert i styringsgruppen for BIT prosjektet. Målet med en deltagelse i styringsgruppen vil være å sikre koordinering med andre aktiviteter både i og utenfor helsesektoren. Målet med departementets deltagelse vil også være å bidra med å sikre at BIT prosjektet baserer seg på aksepterte og uttalte felles løsninger for helsesektoren, utviklet i andre aktiviteter. Det vil også være viktig at SHDir gir sin støtte til etableringen av de nødvendige standarder som kreves for å få løsninger med felles grensesnitt mot de øvrige systemer i helsevesenet det vil kommuniseres med. 16

18 5. SND momenter til søknad om etablering av BIT prosjekt I dette avsnittet redegjøres det nærmere for mulig innhold i BIT prosjektet med forslag til gjennomføringsaktiviteter. Det tas utgangspunkt i kap. 1.3 vedr. formål og kap. 2.3 vedr mål, omfang og avgrensninger. 5.1 Nærmere om etablering og gjennomføring av et BIT prosjekt I avsnitt 1.2 ble det gitt en kort beskrivelse av styringsstrukturen i et BIT prosjekt,. I dette avsnittet vil vi gå nærmere inn på avtalestruktur, gjennomføring og faseinndeling av prosjektene. For BIT prosjekter er det utviklet et sett av standard avtaler for å regulere forholdet mellom bransje, leverandører og piloter. Det inngås egne utviklingsavtaler mellom bransjen og de aktuelle leverandørene, samtidig som det inngås samarbeidsavtaler mellom bransjen og pilotene. Det er etablert et rammeverk for kjøps- og vedlikeholdsavtaler som vil bli gjort gjeldende for framtidige kjøp. Dessuten finnes det partneravtaler som benyttes av piloter innenfor samme utviklingsprosjekt. Settet av avtaler er utarbeidet og videreutviklet i tilknytning til tidligere BIT prosjekter og ivaretar alle de forhold som har vist seg å kunne skape vanskeligheter i gjennomføring av denne typen prosjekter. Vanligvis gjennomføres et BIT prosjekt i fem faser: Startprosjekt, kartlegging av leverandører og funksjonskrav spesifikasjon Forprosjekt med bl.a valg av leverandører Hovedprosjekt, utvikling, drifting og pilotimplementering Videreutviklings- og effektiv anvendelse prosjekter Spredning av bransjeløsninger, med blant annet støtte til implementering i den enkelte bedrift Det utførte arbeidet i dette planprosjektet dekker langt på vei aktiviteten i startprosjektet i forhold til kartlegging av en del aktuelle leverandører som må bidra til en slik løsning. Dette arbeidet dekker også en overordnet funksjonsbeskrivelse samt en liste med forslag til funksjonskrav som eventuelt kan inngå i en slik bransjeløsning. Det er derfor grunnlag for å gå rett på et noe utvidet forprosjekt, inkludert en mer systematisk spesifikasjon av hvilke funksjonskrav løsningen skal dekke og avgrensning av hva løsningen bør søke å løse. Dette planprosjektet har en veldig bred innfallsvinkel og det vil være nødvendig å fokusere på de viktigste funksjonalitetene til løsningene som skal utarbeides, og hva hovedhensikten med et BIT-prosjekt skal være. Det tas sikte på et større antall pilot legekontorer, slik at et eget videreutviklingsprosjekt anses unødvendig. I utgangspunktet vil en derfor anbefale at BIT prosjektet gjennomføres som et tredelt prosjekt, med følgende tentative framdriftsplan: Forprosjekt, Februar til juni 2002 Hovedprosjekt, Juli 2002 til desember 2003, med piloter fra september 2003 Spredningsprosjekt

19 5,2 Forslag forprosjekt Bilag 2 inneholder en beskrivelse og kostnadsestimat for aktiviteter i et forprosjekt. Forprosjektet vil bestå av følgende hovedaktiviteter: Prosjektinitiering: Omfatter å etablere styringsgruppe, utpeke prosjektleder, evt en kvalitetsansvarlig og utarbeide detaljert gjennomføringsplan for forprosjekt og grov plan for totalprosjekt Leverandørorganisering: Omfatter å initiere og bidra til etablering av minst to clustere av leverandører. Hvert cluster forutsettes å ha en ansvarlig leverandør med det avtalemessige ansvar for å levere komplett løsning i henhold til funksjonell beskrivelse. Funksjonelle krav: Omfatter å identifisere ønsker / krav til nye og forbedrede løsninger for IT systemer for primærleger. Kravene utarbeides ved hjelp av referansegruppe. Utarbeidelsen baseres på dokumentasjon fra diverse utredninger samt gjennomføring av workshops med deltagelse fra spesielt interesserte brukere, leverandører og andre. Leverandøravtaler: Omfatter å inngå bindende samarbeidsavtaler med clustrene av leverandører. Aktiviteten omfatter også å få aksept for anvendelse av de øvrige avtaler i rammeverket for BIT prosjekter. Rekruttere piloter: Utprøvingen av de nye løsningene er forutsatt å skje gjennom en omfattende utprøving i pilotkontorer. Aktiviteten omfatter å inngå pilotavtaler med 20 legekontorer om pilotdrift. Aktiviteten gjennomføres ved presentasjon overfor interesserte legekontor. Estimatene på innsatsen tar utgangspunkt i at 50% av de som har meldt interesse inngår avtale om å være pilotbruker. Utarbeide løsningsforslag: Omfatter at leverandørene omformer de funksjonelle kravene til forslag til framtidig løsning. Aktiviteten vil vesentlig utføres av leverandørene og skal danne basis for estimering av tids- og kostnadsrammer for hovedprosjekt. Avtaler og plan for hovedprosjekt: Omfatter å inngå nødvendige utviklingsavtaler mellom styringsgruppen, på vegne av legene, og leverandørene ansvarlig for leveransene. I denne aktiviteten vil en også konkretisere de aktuelle kjøps- og vedlikeholdsavtaler som forutsette å gjelde ved framtidige kjøp. Aktiviteten omfatter også å utarbeide detaljert plan for hovedprosjekt og søknader for hovedprosjektet til SND. I forprosjektet er det planlagt med medvirkning fra fem ulike aktørgrupper. Disse er: Den norske lægeforening, som dekker styringsgruppens virksomhet. Primærlegene, som dels vil dekke aktivitetene til referansegruppen. I utgangspunktet er det anslått at denne vil kunne bestå av 5 personer, som hver vil medvirke med ett ukeverk i utarbeidelsen av funksjonelle krav. Dessuten vil referansegruppen være til disposisjon for drøfting med leverandørene i vurdering av løsningsforslag. I tillegg dekker primærlegene et bredere, mindre engasjement fra en større gruppe både ved utarbeidelse av funksjonelle krav og ved utvelgelse av piloter. Prosjektledelse, som vil dekke arbeidet med den daglige oppfølging av gjennomføring av prosjektet på vegne av styringsgruppen. Leverandørene, som vil dekke utvikling og framtidig leveranse av løsninger på avtalte, kommersielle vilkår. 18

20 Andre interessenter etter behov. Dette vil kunne omfatte bistand fra KITH, juridisk assistanse eller innhenting av spesiell teknologisk kompetanse der hvor det er ønskelig. Det er viktig at det sikres at løsningene koordineres mot andre pågående og tilgrensende aktiviteter, rammeverk (lover, forskrifter, standarder, kodeverk etc.). Prosjektet bør sikres en faglig kvalitetskontroll hele veien for å sikre et vellykket resultat for alle parter. Totalt sett er forprosjektet, etter foreløpige anslag, beregnet til å koste ,-. Av dette beløpet er det beregnet at SND vil dekke kr ,-. SND vil i så fall dekke kostnadene til prosjektledelse og annen bistand fullt ut. I tillegg er det beregnet at 50% av leverandørenes kostnader til utarbeidelse av løsningsforslag og planlegging for hovedprosjekt dekkes av SND. 5.3 Hovedprosjekt og spredningsprosjekt Foreløpig er det vanskelig å gi noe kostnadsestimat for de etterfølgende prosjektfaser. De foreløpige skisser med hensyn til krav til nye løsninger innebærer imidlertid et omfattende utviklingsbehov. Et samlet tilskuddsbehov fra SND på millioner kroner er sannsynlig. Egeninnsatsen fra pilot legekontorene og ved innføring av de nye løsningene på et større antall kontorer vil utgjøre et betydelig antall årsverk i utviklings og spredningsfasen. Vi har estimert at pilotdrift ved et legekontor vil minimum medføre 6 ukeverk, dvs 120 ukeverk totalt for pilotene. Det vil kreve minimum ett ukeverks innsats å ta i bruk et nytt system ved et legekontor i spredningsfasen. Regner vi med at ca 25% av legekontorene vil ta i bruk ny løsning i løpet av 2004 vil egeninnsatsen utgjøre 500 ukeverk. Disse estimatene må verifiseres i forprosjektet. I tillegg vil det forventes at leverandørene nedlegger betydelige ressurser i utvikling i tillegg til den støtten som vil kunne gis fra SND. Den samlede egeninnsats vil kunne utgjøre et beløp som langt overskrider det omtalte tilskuddsbeløp. Ut fra dagens budsjettramer kan ikke SND greie å finansiere vidererføringen av et BIT prosjekt for primærlegene. De vil imidlertid kunne støtte med sin erfaring og rammeverk for gjennomføring av BIT prosjekter. SHDir vil ut fra dette arbeide for å kunne tilføre ekstra midler til prosjektet, enten som ekstrardinært tilskudd til BIT programmet utenfor rammene, eller gjennom delfinansiering fra andre kilder. Sikring av ekstraordinært tilskudd vil være en forutsetning for mulig SND støtte til å gjennomføre forprosjektet. Gjennom deltagelse i styringsgruppe for BIT prosjektet vil SHDir kunne følge opp at forutsetningene følges opp for prosjektet og den økonomiske bistanden. 19

21 5.4 Konklusjon og anbefalinger Det anbefales at dette plandokumentet oversendes Den norske lægeforening med sikte på at de fremmer en søknad om etablering av et BIT prosjekt. Grunnlaget for søknaden vil ligge i denne rapporten med gjennomføringsplan og kostnadsoverslag. I oversendelsen må SHDir også ta med de aktuelle forutsetningene med hensyn til finansiering. Med den bedriftsstrukturen som eksisterer for primærlegene er egeninnsatsen fra bransjen først og fremst søkt dekket gjennom et bredt, men begrenset engasjement fra det enkelte legekontor. For å få det brede engasjementet vil det være nødvendig at Den norske lægeforeningen bidrar aktivt i profilering og markedsføring av tiltaket. 20