FOLKETELLINGSKRETSENE I NORGE 1960 OG 1970 Sammenlignbare kretsenheter. Av Ole Ragnar Langen * 4 Formålet med kretsinndelingen ved folketellingene 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKETELLINGSKRETSENE I NORGE 1960 OG 1970 Sammenlignbare kretsenheter. Av Ole Ragnar Langen * 4 Formålet med kretsinndelingen ved folketellingene 4"

Transkript

1 3. april /15 FOLKETELLINGSKRETSENE I NORGE 1960 OG 1970 Sammenlignbare kretsenheter Av Ole Ragnar Langen * INNHOLD Side 1 Tabeller 2 Forord av Jens Chr. Hansen 3 Sammendrag 1. Innledning 2. 4 Formålet med kretsinndelingen ved folketellingene 4 3. "Krets"-inndelinger i en del andre land 4 4. Kretsinndelingen 1960 og Prinsipper og gjennomføring Prinsipper og gjennomføring Sammenlignbarhet av kretsene 1960 og Tallet på kretser 1960 og Endringer i tallet på kretser fra 1960 til Folkemengden i kretsene 1960 og Kartmateriale angående kretser og bosetting Nye kretsfiler 1960 og Prinsipper 5.2. Tallet på og folkemengden i de nye kretsenehtene Datagrunnlaget 6.1. Tabeller på kretsnivå Sammenligning av enkelte kjennemerker for 1960 og Videre arbeide med prosjektet 29 Referanser 31 Vedlegg A: Tallet på kretser i 1960 i kretsfilen (maskintabell 201) og folketellingen, fordelt på fylker, kommuner, tettbygde og spredtbygde kretser 33 Vedlegg B: Tallet pa kretser i 1970 fordelt på fylker, kommuner, tettbygde og spredtbygde kretser og endringene i tallet på kretser mellom 1960 og Vedlegg C: Kretser som i kretsfilen 1960 (maskintabell 201) er blitt delt og/eller har fått nye kretsnr. 57 Vedlegg D: Kretsenhets-katalog, sammenlignbare kretsenheter 1960 og Vedlegg: Vedlegg E: Variabelliste 1960 og m Under arbeidet med dette notatet har jeg bl.a. mottatt kommentarer og råd fra Jens Chr. Hansen, Hallstein Myklebust, Arne Rideng og Jan Byfuglien. Ikke for offentliggjøring. Dette notat er et arbeidsdokument og kan siteres eller refereres bare etter spesiell tillatelse I hvert enkelt tilfelle. Synspunkter og konklusjoner kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk Sentralbyrås oppfatning.

2 1 TABELLER 4.1. Tallet på kretser i kretsfilen 1960 og ved folketellingen 1960 fordelt på tettbygde og spredtbygde kretser Tallet på kretser i 1970 og endringene Typer endringer Gjennomsnittlig innbyggertall i kretsene 1960 og Kretsene fordelt på storrelsesklasser Kretsene fordelt på storrelsesklasser Tallet på nye kretsenheter Gjennomsnittlig innbyggertall i de nye kretsenhetene 23 Side

3 2 FORORD Forskningsprosjektet "Geografiske studier av utkantsstrøk i Norge" ble startet opp i annet halvår 1972, under ledelse av undertegnede. Fra 1/ er vit.ass. NAVF Ole Ragnar Langen tilknyttet prosjektet med Sosiodemografisk Forskningsgruppe ved Statistisk Sentralbyrå som arbeidsplass. Byrået stiller også data til disposisjon og yter hjelp til programmering o.l. Det er opprettet et rådgivende utvalg for prosjektet. Formann er Arne Rideng. øvrige medlemmer er Jan Byfuglien, Jens Chr. Hansen, Einar Jensen og Ib Thomsen. Prosjektet er finansiert ut Hittil er det kommet 5 arbeidsrapporter. (Jfr. Hansen 1974 a og b, Reiersen 1974, Sviggum 1974 og Wennevold 1974.) Langens arbeid i Byrået har hittil vesentlig bestått i å klargjøre og tilrettelegge kretsdata fra folketellingene 1960 og denne rapporten sammenfattes erfaringer og resultater fra denne fasen av arbeidet. Jens Chr. Hansen

4 3 SAMMENDRAG Denne publikasjonen inngår som en rapport i serien Arbeidsnotater i Byrået og som en arbeidsrapport i prosjektet "Geografiske studier av utkantsstrok i Norge". Den henvender seg til de som har behov for A sammenligne og analysere folketellingene 1960 og Hovedformålet har vært å lage en kretsenhets-databank, der folketellingskretsene i 1960 og 1970 er gruppert i sammenlignbare enheter, her kalt kretsenheter. Det er lagt størst vekt på å få en hensiktsmessig inndeling i kretsenheter for de spredtbygde områdene. Kretsinndelingen ved folketellingene i Norge har to formal. For det forste skal kretsene være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommuner og for det andre er den en oppdeling av kommuner i geografiske enheter for oppgaveinnhenting for folketellingen. Prinsippene for kretsinndelingen i 1970 bygger på prinsippene fra Disse prinsippene er imidlertid ikke gjort gjeldende for kretsinndelingen i bykommunene av Prinsippene for avgrensing av tettbygde kretser i herredskommune gjor at disse ikke har faste grenser, men endres fra telling til telling. Manglende klare retningslinjer for kretsinndelingen for bykommunene av 1960 og de tettbygde kretsenes bevegelighet er hovedårsakene til at det er vanskelig å sammenligne kretsene 1960 og I tillegg kommer det at en del av kretsene fra 1960 er blitt delt i 1970, mens andre 1960-kretser er slått sammen i Videre har en god del kretser endret krets- og kommunenummer. Det forekommer også at kretser er utilstrekkelig og feilaktig avgrenset på de kart som er brukt ved de to folketellingene. Tallet på kretser har Okt betraktelig, fra i 1960 til i Av Økningen på kretser, faller 900 på tettbygde kretser. Da det bare ble satt av plass til 999 husholdninger pr. krets i kretsfilen for 1960, er en del kretser med mer enn 999 husholdninger blitt delt, slik at kretsfilen (maskintabell 201) 1960 opererer med kretser, i steden for Samtidig som tallet på kretser har Okt, har kretsstorrelsen (gj.sn. innbyggertall) gått ned. Dette gjelder både tettbygde og spredtbygde kretser. StOrst Okning er det i tallet på kretser med under 100 innbyggere, som Økte fra 501 kretser i 1960 til i For å analysere utviklingen mellom de to tellingene ble det nodvendig å bygge opp nye kretsfiler med sammenlignbare kretsenheter. Inndelingen i kretsenheter bygger på tre hovedprinsipper 1. Kretsenhetene skal være sammenlignbare mellom 1960 og 1970, dvs. omfatte samme geografiske område 2. Kretsenhetene skal ikke ha under 100 innbyggere 3. Kretsenhetene skal ikke skjære kommunegrensene De kretser og de kretser er etter disse prinsippene blitt redusert til kretsenheter. Innbyggertallet i kretsene 1960 og 1970 varierer fra 0 til personer. Forskjellen mellom minste og største innbyggertall i kretsenhetene er enda storre p.g.a. kravet om sammenlignbarhet. Minste kretsenhet har 100 innbyggere, mens Oslo som den største kretsenhet inneholder innbyggere. De store kretsenhetene finner en stort sett i de gamle bykommunene fra 1960, der en som regel matte slå sammen alle kretsene, og i tettstedene i herredskommunene som ofte måtte slås sammen med de tilstotende kretsene. For 1970 tellingen er det opprettet en omfattende kretsdatabank. En del kjennetegn har imidlertid endret innhold fra 1960 til Dette gjelder særlig innenfor feltene utdanning og viktigste kilde til livsopphold. brukere. Kretsfilen for 1970, vil når problemet med fortrolige data er lost, bli tilgjengelig for

5 4 1. INNLEDNING Hansen (1974 b) har analysert folketellingsdata på kretsnivå i Norge 1950 og I denne rapporten tar vi for oss Folketelling 1960 og Folke- og boligtelling 1970 (heretter kalt folketellingene 1960 og 1970) på kretsnivå. Hovedformålet med denne rapporten har vært A vise hvorfor og hvordan en har bygd opp de nye sammenlignbare kretsenhetene. Ved testing av sammenlignbarhet er benyttet kommuneheftene fra folketellingene 1960 og 1970 foruten topografiske kart over kretsene, og lister over kretser som er blitt overfort fra en kommune til en annen ved kommunereguleringene mellom tellingene i 1960 og Det blir i rapporten først gjort rede for formal og prinsipper for kretsinndelingen, samtidig som det gis en kort oversikt over noen andre lands "kretsinndelinger". Videre blir det gjort greie for sammenlignbarheten av kretsinndelingen 1960 og 1970 og hvilke typer endringer som er skjedd og følgen av endringene av kretsinndelingen. Tallet på kretser har tidligere vært ukjent. Kretser er derfor talt opp, og endringer i tallet på kretsene og endringer i folkemengden i kretsene innenfor de ulike "kretstypene" er registrert. For å kunne sammenligne over tid, og for å unngå for små analyseenheter (kretser under 100 innb.) var det nødvendig å bygge opp nye kretsenheter. Denne nye kretsenhet-databanken vil bestå av sammenlignbare kretsenheter 1960 og 1970, men vil inneholde de samme variable som de ordinære kretsbåndene (kretsfilene) for 1960 og Det vil bli beskrevet hvordan de nye kretsenhetene er dannet, og hvilke følger justeringene til sammenlignbare kretsenheter har. Datagrunnlaget i 1960 og 1970 er noe forskjellig. Det vil bli pekt på hvordan og hvorfor noen av variablene har endret innhold. Til slutt blir planene for videre arbeid kort skissert. 2. FORMALET MED KRETSINNDELINGEN VED FOLKETELLINGENE Kretsinndelingen har to hovedformål. For det første skal kretsene were brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. For det andre skal kretsene dele kommunene i geografiske enheter som er hensiktsmessige for planlegging og gjennomføring av oppgaveinnhenting for folketellingene. Ved "kretsinndelinger" fr 1960 var det andre formålet dominerende. "Kretsinndelingene" ble også stadig endret slik at sammenligninger over tid var meget vanskelig. Behovet for å få data på mindre enheter enn kommuner har imidlertid Okt, ikke minst etter at de mange kommunesammenslutningene ble gjennomført. Kretsdata er etter hvert blitt et nyttig redskap både til planlegging og forskning. Ved en hensiktsmessig inndeling i kretser som minste byggeklosser, vil en bl.a. kunne lage regionale inndelinger som passer til ulike formal, uavhengig av de administrative inndelingene som er av svært varierende størrelse både i folketall og areal. Til nå har data innhentet fra folketellingene stort sett vært de eneste som finnes på lavere nivå enn kommuner. I Byrået arbeides det imidlertid med å få innført faste kretser i et adresseregister som er tenkt opprettet, og som vil ha koblingsmuligheter til Byråets personregister og bedriftsregister. Dette vil gi muligheter til en løpende statistikk på disse to områdene. 3. "KRETS"-INNDELINGER I EN DEL ANDRE LAND Denne framstillingen bygger vesentlig på artikler hentet fra Acta Geographies Lovaniensia Vol , og publikasjoner fra folketellingene i Sverige, Danmark og Finland. En rekke land samler inn folketellingsdata på lavere nivåer enn kommuner. Ofte er disse små statistikkenhetene definert slik at de kan aggregeres til administrative enheter.

6 5 Det synes å være to hovedprinsipper i de forskjellige lands kretsinndeling. 1. De fleste land ser ut til å benytte en inndeling som tar utgangspunkt i bebyggelsesmonster og næringsstruktur. Ofte danner her tettbygde og spredtbygde områder adskilte enheter, og grensene for de enkelte statistikkenheter er ofte tillempet administrative grenser. I noen land varierer grensene fra telling til telling slik at sammenligninger over tid vanskeliggjøres, mens andre derimot har en relativt fast inndeling. 2. Inndeling i et rutenett er den andre hovedmåten. Dette er en forholdsvis ny måte å presentere data på. Fordelen her er at inndelingen blir fast og er uavhengig av administrative enheter. Men inndelingen krever et meget godt kartgrunnlag, særlig hvis rutene er små. Er rutene store derimot, vil de ofte bli svært heterogene. Vanligvis varierer ruteinndelingen med sider fra 100 m til m. Hittil er det svært få land som har innfort dette systemet; noen bare for deler av landet eller bare i tettbygde områder, og noen land er forelopig bare på forsoksstadiet. Bare fire land har ved siste telling innfort et slikt system for hele landet (Storbritannia, Nederland f.eks.). Nedenfor vil det bli gitt en kort omtale av "kretsinndelingen" i noen land. Minste geografiske enhet i Sverige er församlinger. Dette er en geistlig inndeling, som omtrent tilsvarer det norske sognet. I alt var det pr. 1. januar församlinger i Sverige. Disse enhetene varierer meget i størrelse, fra folketall under 100 innbyggere til over innbyggere. GjennomsnittsstOrrelsen på församlingene er personer. Församlingene er som regel koordinatfestet ved församlingskirken. Tettstedene danner ikke egne församlinger, men kan bestå av hele eller deler av församlinger og kan strekke seg over flere kommuner. Tettstedsbefolkningen blir skilt ut ved at bosatte innenfor tettstedsgrensene blir merket av på församlingslistene. Avstanden mellom husene i tettstedene overskrider som regel ikke 200 m, i motsetning til 50 m i Norge. Tettstedene er avgrenset på Økonomisk kartverk. I 1970 var det i alt tettsteder; en nedgang på 44 fra Det er også mulig å få statistikk fra deler av församlinger. Kommunene avgrenser selv disse såkalte nokkelområdene. I Øyeblikket (1973/74) utnytter ca. 150 kommuner denne muligheten (SOU 1974:2). I Danmark er kommunene (277 stk.) oppdelt i sogn, og sognene er videre oppdelt i tett og spredt etter en kode som går fra 0 til 9. Kode 0 er innført for områder som ved folketellingen i 1965 var kjøpsted eller "flække" (små tettsteder), kode 1 for hovedstadens forstadskommuner, kode 2-4 for forstadsområder, kode 5-8 for bymessig bebyggelse og kode 9 for landdistrikter. Innenfor samme sogn har forskjellige bebyggelser, dvs. ikke sammenhengende forstadsområder og bymessige bebyggelser, fått forskjellige koder. (Notat den 1/ om Område-, skema- og mappenummerering fra Folke- og boligtelling 1970 i Danmark). Bebodde Oyer defineres som selvstendige områder, selv om de bare utgjør en del av et sogn. Et sogn kan ligge i flere kommuner. For et sogn eller en sognedel med mindre enn 50 innbyggere er det ikke offentliggjort data unntatt folketallet, da sognet eller sognedelens tall er slått sammen med tilstotende sogn. I alt var, det ca slike statistiske primærområder. Gjennomsnittsstørrelsen på primærområdene er ca. 990 personer. Tettsteder eller bymessige områder er i hovedsak definert som sammenhengende bebyggelse med minst 200 innbyggere og maksimumsavstand 200 m mellom husene. Dessuten kommer områder som i 1965 hørte til de da eksisterende kjøpstadskommunene, uansett om deler av disse kommunene ikke oppfyller "tettsteds"-kravene. Også for hovedstadsområdet er det avvik, idet 22 kommuner regnes til det bymessige (tettbygde) området selv om de ikke oppfyller kriteriene om bymessige områder. Samtidig er det enkelte områder utenfor disse kommunene som oppfyller "tettsteds"-kriteriene, men som ikke er regnet med. I alt var det bymessige områder (tettsteder); en Økning på 57 fra (Statistiske efterletninger 1972:32.) Ved publiseringen av resultatene fra folketellingen (31/ ) i Finland er kommuner (515 stk.), tatorter (1 045 stk.) og glasbygd de minste enhetene som er benyttet. Områdeinndelingene bygger på riksgrunnkartets koordinatnett (1:20 000). Ved hjelp av bygningenes kartkoordinater kan en bestemme hvilket område bygningen ligger i.

7 6 Tettstedene er blitt avgrenset på kartverk i målestokk 1: eller 1:20 000, og der slikt kartverk ikke finnes, 1: I stedet for en avgrensning ved hjelp av en fritt trukket grense, som f.eks. anvendt for de norske tettstedene, er de finske tettstedenes grenser trukket langs rutesidene (1x1 km), men dog slik at hver rute, der det er nødvendig, er delt inn i 4 like store deler med sider hver på 500 m. Dette innebærer nødvendigvis at noe spredt bebyggelse blir talt som tettbebyggelse. Storbritannia innførte i 1961-folketellingen et kretssystem der hver krets (enumeration district) skulle inneholde ca. 250 husholdninger med ca innbyggere, dvs. et område som kunne dekkes av en teller. Ved å følge dette prinsippet om jevnstore kretser, målt i folketall, blir kretsenes areelle utstrekning svært varierende, med små kretser i områder med høy befolkningstetthet, og omvendt i tynt befolkede områder. Kretsene (enumeration districts) er for 1971 tellingen koordinatfestet. For 1971 ble det dessuten innført et rutesystem med sider 100 ia i områder dekket av kartverk i målestokk 1:1 250 og 1: Disse områdene bebos av 90 % av befolkningen. For resten av landet ble benyttet ruter med sider 1 km. Bymessig bebygde områder (urban areas) er tilpasset administrative enheter, slik at "urban areas" inneholder både tett og spredt bebyggelse. Samtidig inneholder områder utenfor "urban areas" tettbebyggelse etter tettstedskriteriene benyttet i de Skandinaviske landene. Belgia innførte ved siste telling (31/ ), et kretssystem i to nivåer. 1. Sektorer (buurten) som det laveste nivået. Dette består f.eks. av senteret i en landsby eller hele landsbyen, mens det mere spredtbygde omlandet kan danne en egen sektor. Sektorene består altså av hele eller deler av naturlige enheter. Størrelsen på disse enhetene varierer meget. I alt ble det avgrenset sektorer i Belgias kommuner. Dette tilsvarer en gjennomsnittsstørrelse på ca. 650 personer. 2. Tracts (wijken) som består av 1 eller flere sektorer. Disse kan bestå av enheter (sektorer) i flere kommuner. En ulempe ved denne inndelingen er at størrelsen på enhetene varierer, slik at sammenligninger disse imellom ikke er så lett. Dessuten bygger inndelingen på dagens situasjon som nok vil kunne nødvendiggjøre senere justeringer. For USA skal nevnes 3 av de nivåene data samles inn på. Disse bygger bare delvis på hverandre. 1. Census Tracts er små homogene, relativt permanente områder. Alle SMSA (Standard Metropolitan Statistical Areas) er delt opp i Census Tracts. Gjennomsnittsstørrelsen på disse enhetene ligger på ca personer. 2. Census Tracts deles igjen i Block Groups og EnumerationDistricts ( enumeration districts i Haaland og Heath 1974.) Denne siste tilsvarer folketellingskretsen, altså et område som en teller kan overkomme. Grensene for disse tellekretsene skal dessuten ikke krysse grensene for en del adm. inndelinger. GjennomsnittsstOrrelsen på enhetene er ca personer. 3. Block Groups deles videre i Blocks. Blocks avgrenses av gater, elver o.1., og blir bare benyttet i "urbanized areas" og i noen utvalgte strøk utenom disse. Gjennomsnittsstørrelsen er på ca. 100 personer. Oversikten over "kretsinndelingene" ovenfor skulle gi en viss innsikt i forskjellige måter i å danne små geografiske enheter for innsamling av folketellingsdata, og for presentasjon og analyse av disse dataene. 4. KRETSINNDELINGEN 1960 OG Prinsipper os gjennomføring 1960 For i få en mer ensartet, varig og brukbar inndeling for statistikkformål, ble kretsinndelingen for herredskommunene ved 1960-tellingen gjennomgått av professor Hallstein MYklebust ved Geografisk Institutt, Blindern. Hans forslag til kretsinndeling ble også fulgt, med unntak for

8 7 kretser hvor den foreslåtte inndelingen ville medføre betydelige merarbeid for den lokale tellingsmyndighet (tellingsstyre, folkeregister). Stort sett må en si at det var uheldig at Myklebosts forslag ikke ble fulgt helt ut (Jfr. Hansen 1974 b). Prinsippene som lå til grunn for kretsinndelingen kan kort sammenfattes slik (I brev til folkeregisterforerne fra Folketellingskontoret, JE/ES, Oslo 14. mai 1970) 1. Et tettbygd strok der hjemmehørende folkemengde kan antas å nå opp i minst 200 personer, danner en egen krets. Hvis bebyggelsen utgjor en videreforing av tettbebyggelse i nabokommune eller -krets, skal den skilles ut selv om folketallet ikke når opp i Kretsgrenser må ikke gå på tvers av kirkelige inndelinger som sogn eller kapelldistrikt (selv om denne inndelingen ikke lenger har offisiell gyldighet). 3. Et område som er blitt overfort fra en annen kommune siden forrige telling, eller kan komme til å bli overfort til en annen kommune, danner egen krets. 4. En krets skal så vidt mulig være entydig definert, helst ved at den omfatter hele matrikkelgårdsnummer (innenfor rammen av pkt. 1-3). 5. En tettbygd krets vil normalt ikke dekke samme areal fra telling til telling. Av hensyn til sammenlignbarheten over tid er det derfor Ønskelig at så få tellingskretser som mulig støter opp til en slik krets. Best vil det være om området rundt en tettbygd krets kan utgjore én enkelt tellingskrets. 6. En tellingskrets br være mest mulig ensartet med hensyn til kommunikasjoneforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling, slik at en sidedal eller et annet utpreget utkantområde danner en krets for seg, "midtbygda" gn eller flere kretser, osv. 7. Folketallet i en krets br ikke være for lavt, helst ikke under 200 (innenfor rammen av pkt. 1-3 og 6). Hansen (1974 b) har redegjort for prinsippene som lå til grunn for kretsinndelingen Prinsippene vil derfor bare kort bli omtalt. Som tettbygd strok ble regnet et område der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 m. Ved beregningen av husavstanden skal det ses bort fra ubebodde eller ubebyggelige arealer som idrettsplasser, fabrikktomter, jernbaneområder, kaier, kirkegårder, elvelp, bergknauser o.l. Avgrensningene ble foretatt av professor Myklebost ved hjelp av flyfotoer som ble sendt tellingsstyrene for kontroll av avgrensningene. Tellingsstyrene skulle dessuten peke ut steder som en antok var tettbygde strok, men som det ikke hadde foreligget flyfotoer over. Desverre var enkelte flyfotoer av noe gammel dato, slik at det var problematisk å foreta nøyaktige tettstedsavgrensninger. Samtidig fikk tellingsstyrene tilsendt fortegnelser over kretsinndelingen for områdene og et kart i målestokk 1: eller 1: , der grensene mellom spredtbygde kretser var inntegnet. Fortegnelsen inneholdt de gårds- og bruksnummer (eventuelt gate- og veinr.) som lå innenfor - de enkelte kretsene. Var det uoverensstemmelser mellom fortegnelser og kart_skulle fortegnelsen folges og kartet korrigeres i samsvar med fortegnelsen med mindre det ikke dreiet seg om en åpenbar feil i fortegnelsen. Kretsgrensene i bykommunene ble ikke tegnet inn på hverken kart eller flyfoto. I punkt 7 ovenfor pekes det på at kretsene burde inneholde minst 200 innb. Dette viste seg mange steder vanskelig å gjennomfore. Særlig ville kretsene i grisgrendte strok bli svært store i utstrekning. Kretsrevisjoneni 1960 omfattet ikke bykommunene. Kretsinndelingen ble her i sin helhet foretatt av folkeregistrene, og eneste faste inndelingsregel som ble fulgt var at ingen kretsgrense skulle krysse sognegrensen. De manglende retningslinjene for bykommunene har fort til at enkelte kretser består av både spredt og tett bebyggelse. Eksempel på dette er Trondheim kommune der krets nr. 50 (1960) inneholder Trolla tettbebyggelse og spredt bebyggelse i Bymarka. I prinsippet skulle kretsene være geografisk sammenhengende. I en del kommuner er ikke dette gjennomfort. For enkelte bykommuner er en og samme tettbygde krets spredt ut over hele kommunen, adskilt av andre tettbygde kretser. I andre tilfelle er en tettbygd krets delt i flere enheter adskilt av spredtbygde områder. Dette skyldes oftest hussamlingsregelen som sier at hussamlinger med mere enn 5 hus, men med mindre enn 200 innbyggere, kan regnes til et tettsted hvis

9 avstanden til tettstedet er mindre enn antall hus i hussamlingen multiplisert med 50 m. Endelig hadde enkelte kommuner "Oyer" i andre kommuner. Brandbu eide f.eks. områder i Gran kommune. Disse kretsene ble derfor liggende som eksklaver i nabokommunen Prinsipper og zjennomforing 1970 Heller ikke ved kretsinndelingen for 1970, som bygger på inndelingen fra 1960, ble det innført ensartede regler for herredskommunene og bykommunene. Endringer i kretsgrensene for herredskommunene av 1960 er i prinsippet bare utført for følgende tilfeller (Statistiske Kommunehefter, Folke- og Boligtelling, 1970, s. 13) 1. Når regulering av kommune- eller sognegrenser førte til at en 1960-krets falt inn under mer enn én kommune eller ett sogn i 1970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune- eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr. 1. november 1970 etter reglene for avgrensning av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 1960-tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 1970-tellingen. I tillegg til disse tilfellene forekommer følgende endringer. 1. Kretser innenfor 1960-kommunens grenser er blitt slått sammen. 2. Kretser er blitt delt opp innenfor 1960-kommunens grenser. I 1960-tellingen var kretsinndelingen for bykommunene uensartet og i mange tilfelle lite egnet for statistiske formål. Det ble for 1970 tatt sikte på å endre noe på dette, og tellingsstyrene ble bedt om å revidere kretsinndelingen der dette syntes nødvendig. Enkelte bykommuner reviderte da også kretsinndelingen. Men da Byrået ikke hadde utarbeidet noen klare regler for dette, er det fremdeles en del kommuner som i 1960 tilhørte bykommunene, som ikke har en greit avgrenset kretsinndeling. De eneste reglene bykommunene hadde å holde seg til, var at kretsgrensene ikke måtte skjære sognegrenser og at en og samme krets bare måtte omfatte områder som i 1960 tilhørte samme kommune. Dessuten ble altså tellingsstyrene bedt om å legge fram forslag til en ny kretsinndeling hvis kretsinndelingen var lite egnet for statistiske formål. Mange av manglene ved 1960-inndelingen er derfor blitt overført til 1970, men tett og spredt bebyggelse er imidlertid klart skilt ved tellingen. Oslo var en av kommunene som ikke var særlig fornoyd med den inndelingen som ble brukt i Fra Oslo kommune kom det forslag om at den rodeinndelingen som kommunene brukte for andre formål, skulle være kretsenheten i Dette ble imøtekommet, men slik at en rode som inneholdt både tett og spredt bebyggelse ble delt i to tellingskretser, en tettbygd krets og en spredtbygd krets. Men ved å bruke rodeinndelingen skar imidlertid en rekke kretsgrenser sognegrensene. De to siste sifrene i kommunekoden for Oslo er derfor erstattet med sognekoden på personnivå. Statistiske oppgaver på sogn kan således utarbeides. Tettbygde strøk i områder som i 1960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp illere kretser, slik at folketallet i slike kretser varierer betydelig. Byområder er imidlertid alltid delt opp i flere kretser. Mellom 1960 og 1970 skjedde en rekke revisjoner av kommunegrensene. Endringene i kommunegrensene forte til at mange kommuner ble bestående av tidligere herreds- og bykommuner. I ait mistet 16 kommuner bystatus mellom tellingene 1960 og Men selv om kommunene på denne måten mistet bystatus, synes ikke herredskommunens regler for kretsinndelingen i alle tilfellene, å ha virket inn på kretsinndelingen av de områdene som i 1960 var bykommune. Herredskommunens kretsinndelingsregler ble også beholdt i de deler av bykommune som var overført fra tidligere herredskommune. Kommunenes administrative status i 1960 har derfor vært avgjørende for de fleste kretsinndelingene i kommunene også for 1970.

10 Sammenli nbarhet av kretsene 1960 o 1970 Studier av forandringer på kretsnivå fra 1960 til 1970 krever at kretsene er sammenlignbare. Det har imidlertid skjedd en rekke endringer i kretsgrensene mellom 1960 og 1970 tellingene som vanskeliggjor sammenligninger. De viktigste typer av endringer er Spredtbygde kretser er blitt slått sammen med andre spredtbygde kretser eller tidligere tettbygde kretser. Grunnen til disse sammenslåingene er ofte uklare. En kan likevel skille ut tre hovedkategorier av sammenslåinger. a) En del kretser ble i 1960 feilaktig utskilt som tettbygde kretser, uten at de hverken 1960 eller i 1970 oppfylte kravene til å bli regnet som tettsted. Hovedgrunnen til at slike feil forekom var at en ikke på forhånd visste om folketallet i slike "hussamlinger" kom. opp i 200 personer. På forhånd ble da disse stedene skilt ut og skulle normalt bli slått sammen igjen med det området "kretsen" var skilt ut fra hvis folketallet var under 200 innbyggere. Men noen feil eller uhell forekom slik at disse utskilte "kretsene" ble stående som egne tettbygde kretser. I kommuneheftene for 1960 ble de feilaktig telte tettbygde kretsene klassifisert som tettbygde kretser (selvstendige tettsteder). I kretsfilen 1960 (maskintabell 201) er disse kretsene imidlertid klassifisert som spredtbygde. Dessuten er det noen tettsteder som i 1960 innfridde tettstedskravene, men som fra 1960 hadde gått så mye tilbake i folketall at de i 1970 hadde under 200 innbyggere. I 1970 er disse "tettbygde" kretsene slått sammen med den omliggende spredtbygde kretsen (jfr. tab. 4.3). Noen av de feilaktig telte tettbygde kretsene i 1960, opptrer imidlertid fremdeles som egne kretser, men nå som spredtbygde kretser. Dette er kretser som foruten å ha under 200 innbyggere også omfattet storre områder enn avgrensningene på flyfoto viser; dvs. områder som lå langt utenfor grensene til "tettstedet" var feilaktig telt med. b) I prinsippet skulle et område som mellom 1960 og 1970 ble overfort fra en kommune til en annen, danne egen krets. Hvis en med dette mener at kretsene skulle opprettholdes uforandret i 1970 kommunen, så er ikke dette alltid gjort. Kretser som er delt på grunn av kommunereguleringene, er i enkelte tilfelle slått sammen med en annen krets i samme 1960-kommune. I ett tilfelle er en slik delt krets blitt slått sammen med en annen krets på tvers av 1960 kommunens grenser (del av tidligere krets nr. 8 i 1960 i 0214 As er tilfort krets nr. 7 (1970) i 0215 Frogn). Oftest har disse overforte delene av kretsene, som er blitt slått sammen med andre kretser, svært lite folketall. c) Kretser som lå slik til eller som hadde så lite folketall i 1970 at en fant det formalstjenelig å slå dem sammen. Både b) og c) bygger på skjønn En god del spredtbygde kretser er blitt delt. Av disse delingene kan en skille ut to hovedtyper. a) Kretser som er blitt delt innenfor 1970-kommunen. En del av disse delingene har nok skjedd fordi en har funnet ut at kretsen av praktiske grunner er blitt for folkerik eller for stor i utstrekning til at telleren ville kunne rekke over kretsen i den tiden vedkommende har til rådighet, eller fordi en ville ha en inndeling som passet statistiske formal bedre. Andre delinger er det vanskelig å finne noen rimelig forklaring på. Endringer av sognegrenser kan kanskje forklare noen av delingene. En del av disse oppdelingene har fort til at en eller begge delene har fått et svært lavt folketall. b) Ved de fleste reguleringene av kommunegrensene er hele kretser blitt overfort. Men i en hel rekke 1960-kommuner er kretser blitt delt i 1970 slik at to eller flere kommuner har fått hver sin del av den gamle kretsen. Ved disse reguleringene har nok kommunikasjonene spilt en vesentlig rolle, og da ikke bare de nåværende men også de planlagte framtidige kommunikasjonslinjene. Dette er nok årsaken til at en del kretser som bygger på gamle kommunikasjonsformer er blitt delt mellom flere kommuner. I noen tilfelle er en krets blitt delt opp i to eller flere kretser innenfor samme kommune. Krets 11 i Furnes kommune 1960 er f.eks. blitt delt opp i kretser, slik at Ringsaker

11 10 har fått 2 kretser, Vang 3 og Hamar 1. Grunnen til oppsplittingene innenfor kommunene Ringsaker og Vang er at en krets i hver av kommunene er skilt ut som tettbygde, og for Vang sitt vedkommende er den spredtbygde delen igjen delt, sannsynligvis på grunn av naturlige kommunikasjonsmessige forhold. Dessuten kan det forhold ha virket inn at området har hatt nokså innviklede grenseforhold ved at en kommune har hatt "Oyer" inne i en annen kommune, og ved at det har vært en del fram og tilbakeforinger mellom kommunene på forskjellige tidspunkter. Kretsdelingene er ofte skjedd i grisgrendte strek. Delingen har da også fort til at mange av de nye delene har svært lite folketall slik at data derfra ikke kan offentliggjøres. Enkelte av de nye kretsdelene er uten bosetting i Som regel er de delte kretsene blitt egne kretser, men som pekt på under punkt b) foran, er en del av dem blitt slått sammen med nabokretsen. For å få sammenlignbare kretser mellom 1960 og 1970, kan en i slike tilfelle enten bruke 1960-kretsen som analysepunkt, selv om denne skulle krysse 1970 kommunegrensen, eller benytte de nye sammenlignbare kretsenhetene 1960 og 1970 som gjengitt i vedlegg D. (Jfr. forovrig kap. 5.) De nye sammenlignbare kretsenhetene krysser ikke 1970-kommunegrensen. I en stensil som vil bli utgitt senere, vil dessuten folketallet i hver 1970-del av 1960-kretsen bli oppgitt a) Grensene for de tettbygde kretsene endres når tettbebyggelsen vokser. Når grensene for en tettbygd krets er utvidet eller en ny tettbygd krets er oppstått mellom 1960 og 1970, vil ofte de tettbygde kretsene i 1970 omfatte bosetting som i 1960 var regnet som spredt. Vanskeligheten ligger her i at en ikke vet hvor mye av bebyggelsen i de nye tettbygde arealene som allerede var bebygget i Problemet tettbygde kretser og de omliggende spredtbygde kretsene (bufferkretsene) blir nærmere omtalt i punkt b) Sammenligning av kretsene 1960 og 1970 gjøres også vanskelig ved at storre tettbygde områder er blitt delt opp i flere kretser i 1970 enn i 1960, mens det i andre områder har funnet sted en kraftig reduksjon av antall kretser. Dette gjelder i særlig grad i bykommuner av 1960 som har har funnet sin gamle kretsinndeling uhensiktsmessig. Enkelte steder synes endringene å ha skjedd på tvers av den gamle inndelingen. Dette gjelder også i noen grad herredskommuner. I Oppegård kommune er det f.eks. kommet til mye ny bebyggelse som har fort til en helt ny kretsinndeling på tvers av den gamle. Tidligere 0232 LillestrOm var i 1960 delt i to kretser. I 1970 var disse slått sammen til en krets med innbyggere. I tillegg til dette kommer en del kretser i nye tettsteder av 1970 og frafall av tettbygde kretser fordi tettsteder ikke lenger tilfredsstiller kravene til tettsteder (Jfr. pkt a)) c) Sammenligner en opplysninger fra kommuneheftene 1960 og tabell 9 og 10 om tettbygde strøk i hefte I fra Folketelling 1960 med tilsvarende tall fra 1970, vil en for en del tettsteder oppdage avvik fra den utvikling som en på forhånd kunne vente. Dette har to hovedårsaker, nemlig, som nevnt tidligere, at de tettbygde områdene har "spist opp" tidligere spredt bebyggelse, eller at tettstedet har blitt unøyaktig avgrenset enten i 1960 eller i Det forste tilfellet skyldes i hovedsak at "huller" i den gamle spredte bebyggelsen er blitt fylt med ny bebyggelse, slik at det formale kriteriet om avstanden på 50 m mellom husene ble oppfylt. Dette forårsaker en "falsk" økning i befolkningen i de tettbygde kretsene tettstedet besto av om en sammenligner data fra kommuneheftene og kretsfilene fra 1960 og De samme følger får en hvis tettstedene ble avgrenset for snevert i En "falsk" nedgang i befolkningen kan på tilsvarende måte skyldes at tettstedet ble avgrenset for vidt i Professor Myklebost har forsøkt å korrigene for dette. De korrigerte befolkningstallene for tettstedene foreligger på stensil (Myklebost 1974) og i maskintabell over, Tettsteder, med folketall for alle tellingene Denne tabellen foreligger hos professor H. Myklebost, Geografisk Institutt, Boks 1042, Blindern, Oslo 3. Hans korrigeringer bygger på skjønn, da han sier at antall spredt bosatte normalt ikke skal opptre med umotiverte avvik på de ulike tellingstidspunktene. Nedenfor er det gjort et forsøk på å illustrere framgangsmåten (personlig meddelelse). En ser først på antall tett bosatte ved de forskjellige tellingene og antall personer som er bosatt på de forskjellige gårdsnummer som tettstedet ligger innenfor eller berører. De bosteder som oppfattes som feilplassert ved tidligere tellinger, blir identifisert på kretslistene og den endelige korreksjon bygger på antall personer i disse bostedene.

12 11 I eksemplet nedenfor er bare tellingene tatt med Tettstedsbef Gårdsnummer som berører tettstedet Spredt bef Deteridettekonstruerte tilfellet lite rimelig å tenke seg at den spredt bosatte befolkningen nær tettstedet skulle ha gått opp med 90 personer fra 1950 til 1960 for så å gå ned igjen til Denne befolkningen blir derfor lagt til tettstedsbefolkningen 1960, slik at denne Oker fra 260 til 350 personer. Den lokale oppfatning om tettbebyggelsesomfang vil ofte være preget av etterslep og derfor undervurdere dagens situasjon. Dette får særlig betydning ved at den nyere bebyggelsen gjerne er mer åpen enn den eldre. Ved nedgang i den spredte befolkningen blir differansen trukket fra tettstedsbefolkningen. Korrigeringene har til dels fort til store endringer i de enkelte tettsteders befolkningstall for Nedenfor er nevnt noen eksempler. Vestfossen tettsted i 0624 Ovre Eiker hadde ifolge folketellingen innbyggere. Dette er, etter at 1970 resultatene forelå, av Myklebost korrigert til Hokksund hadde ifolge folketellingen innbyggere. Det korrigerte tallet, iflg. Myklebost, er innbyggere. Krets nr i 0619 Al hadde ifolge folketellingen personer. Det korrigerte tallet, iflg. Myklebost, er 227 personer. I 1970 bodde det 242 innbyggere innenfor tettstedet. Ved å bruke de to forskjellige kildene (folketellingens og Myklebosts reviderte tall) vil en kunne komme til to forskjellige resultater. d) De tettbygde kretsene er for 1960 ikke kartfestet. Tettstedene fra 1960 er avgrenset på flyfoto, men svært mange av flyfotoene fra denne tiden mangler. Dårlig dokumentasjon av utbredelse og storrelse av de tettbygde kretsene i 1960 gjør sammenligningene 1960 og 1970 vanskelig Av hensyn til sammenlignbarheten over tid var det nskelig at så få spredtbygde kretser (bufferkretser) som mulig stotte opp til en tettbygd krets, for at utvidelser av den tettbygde kretsen skulle berore færrest mulig spredtbygde kretser. Dette viste seg i praksis noe vanskelig å få gjennomført (Jfr. kap. 4.1). Når det således er flere bufferkretser rundt ekspansive tettsteder, vil tettstedet vokse inn i en eller flere av disse spredtbygde kretsene. Hele 6 kretser grenser inn til tettstedet Vossevangen i Voss kommune. Dette vil, hvis en skal sammenligne flere tellinger, måtte fore til at en må slå tettstedet sammen med flere av disse kretsene. På denne måten vil en kunne risikere at de spredtbygde kretsene vil få en relativt stor andel av den samlede befolkningen i de sammenslåtte kretsene. Riktignok behover ikke dette ha så mye å si, da det ofte i bufferkretsene rundt dis-se tettstedene foregår en "skjult" urbanisering. Bufferkretsene har en nær funksjonell samhorighet med tettstedet. Særlig uheldig synes kretsinndelingen A være der en har randbebyggelser langs trafikkårer. Da tettstedene i herredskommune som regel bare skal bestå av en krets vil en i slike tilfelle risikere at fordelene ved kretsinndelingen faller bort ved at en må slå sammen for store omrader. Når en vurderer tettstedsavgrensningene som endres fra telling til telling, ma en ta i betraktning at formålet med denne er a gi et uttrykk for urbaniseringsgraden til enhver tid. Dette formal vil nodvendigvis komme i en viss konflikt med en inndeling som Ønsker stabilitet over tid av "statistiske primærområder", av hensyn til sammenlignbarheten. Ved senere folketellinger vil en matte diskutere betimeligheten av to sideordnede inndelinger, en for tettstedene slik de er ved hver telling, og en stabil inndeling av landet i "statistiske primærområder". Det synes å være to mulige løsninger på dette problemet. En kunne opprette en ny tettbygd krets for hver spredtbygd krets den tettbygde kretsen ekspanderer over. Dette er gjort når sognegrensen krysses. En ulempe ved dette systemet er at en kan risikere at antall kretser Oker kraftig, samtidig som en rekke av disse ville ha blitt svært små slik at data ikke kunne offentliggjores.

13 12 Men en ville da, ved å slå sammen den spredtbygde og den tettbygde delen, kunne sammenligne kretsenes utvikling over tid. En annen måte å løse problemet på kunne være å opprette faste kretsgrenser også for tettstedskretsene, men samtidig sørge for at de som bodde i tettsteder kunne skilles ut. Dette synes were vanlig i flere land. En ville her få tre kretstyper, nemlig spredtbygde og tettbygde kretser som før og blandingskretser med både tett og spredt bosatte. I blandingskretsene kunne en så skille ut de som bodde innenfor de tettbygde områdene. Dermed ville en få kontinuitet innenfor tettstedsstatistikken, samtidig som kravet om sammenlignbarhet i tid og rom ble innfridd Mellom tellingene 1960 og 1970 har det skjedd en rekke overforinger fra en kommune til en annen. Disse overføringene og sammenslaingene har vært av tre typer. a) Sammenslåinger av hele kommuner b) OverfOringer av deler av kommuner, men bare hele kretser c) OverfOringer av deler av kretser. Samtidig har det skjedd en rekke endringer innenfor kommunene. Disse overforingene og endringene innenfor kommuner har ofte fort til at både kommune- og kretsnummer og navn har blitt endret, slik at det til dels kan være vanskelig å finne igjen kretsene. I kommuneheftene for 1970 er det under kapitlet "Prinsipper og definisjoner" nevnt fra hvilke kommuner områdene er tilfort den nye kommuneenheten og i vedlegg 1 c i disse heftene er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 1970-tellingen tilhørte i Men det finnes ingen oversikt som forteller om kretsene har skiftet nummer og navn og om de er blitt delt eller slått sammen osv. Ved sammenligninger av kartene der kretsene er tegnet inn, vil en kunne se om det har skjedd endringer i nummer og navn til kretsene, men ofte er grenseendringer noe vanskelig å oppdage. Ved hjelp av en intern liste over kommunegrenseendringer mellom 1960 og 1970 er det mulig å finne ut i hvilke kommuner de kommuneregulerte delte kretsene har havnet. Denne listen er imidlertid ikke fullstendig da den bare tar med overforinger av områder som var bebodd i Fullstendige opplysninger om delinger og sammenslåinger innenfor kommuner av spredtbygde kretser finnes bare på de topografiske kartene med kretsgrensene inntegnet Uoverensstemmelser mellom krets-grensen som ble fulgt i virkeligheten og grensen inntegnet på kart er en av de mest forekommende feilkilder ved både 1960 og 1970 tellingene. (Framgangsmåte jfr. kap. 4.1). Dette skyldes nok ofte manglende erfaring i å lese og bruke kart hos de i tellingsstyrene som skulle kontrollere om fortegnelsen over gårds- og bruksnr. (eventuelt gate- og veinr.) stemte overens med grensene trukket på kart (flyfoto). I tillegg kommer også at kartgrunnlaget enkelte steder er svært dårlig, dvs. gamle kart med dårlig angivelse av veier, terrengformer, navn osv. Under arbeidet med bosettingskartet for 1970 blir en del av disse feilene oppdaget og rettet. (Byfuglien, 1974). Som oftest viser det seg at folk er telt ifølge fortegnelsene, uten at kretsgrensene på kartene er korrigert. Kretsgrensene i ubebodde områder følger gjerne naturlige skillelinjer som vannskille, elver, fjelltopper o.l. Da det imidlertid ikke har vært så nøye med denne oppdragningen, kan den variere ganske mye fra telling til telling. Dette kan virke noe forvirrende ved sammenligninger av kart fra to tellinger, men har sjelden praktisk betydning. Direkte feil vil en vel aldri kunne unngå. Noen av Myklebosts korrigeringer av tettstedene i 1960, skyldes slike feil. Spredtbygd krets nr. 21 i 0237 Eidsvoll f.eks. hadde i innbyggere ifølge tellingen. Dette er feil. I 1970 hadde samme krets hele 970 innbyggere. I vedlegg D er dessuten kretser som bl.a. i 1960 feilaktig ble betegnet som tettbygde kretser merket med koden T6. Ved tellingen i 1970 er det i kommuneheftene kommet med tre tettsteder som ikke tilfredsstiller tettstedskravene. Dette er krets nr. 64, Nes i Adal, i 0601 Ringerike som i 1970 hadde 196 innbyggere, krets nr. 26, Eggum, i 1860 Vestvågøy med 199 innbyggere og krets nr. 5, Kaldfarnes, i 1928 Torsken med 279 innbyggere. I det siste "tettstedet" er en god del spredt bebyggelse kommet med. Denne feilplasseringen ble oppdaget ved kontroll, men etter at kommuneheftene var sendt ut.

14 13 Feilen er imidlertid blitt rettet opp ved senere bruk. De to andre feilplasseringene ble imidlertid oppdaget så sent, at det av praktiske årsaker var vanskelig å få rettet feilen. I kommuneheftene for 1970 forekommer også følgende feil som kan ha betydning for sammenligning med 1960 tellingen Rygge. Kretsnr. 8 og 9 skal bytte plass i vedlegg Enebakk. Kretsnr. 4 og 5 skal bytte plass i vedlegg Ringerike. Kretsnr. 60 og 61 skal bytte plass i vedlegg Stavern. Kretsnr. 7 mangler på kartet Skien. Kretsnr. 52 er feilplassert i vedlegg 3 og markeres som spredtbygd på bosettingskartet Drangedal. Kretsnr. 6 mangler i vedlegg Austevoll. Kretsnr. 13 og 14 skal bytte plass i vedlegg Sund. Kretsnr. i vedlegg 2: 1 skal være kretsnr.: 1 og 2 fl og It /I t AskOy. Krets 12 har feil kretskrense. Krets 14 ligger utenfor krets Molde. Kretsnr. 33 og 34 skal bytte plass i vedlegg Aukra. Kretsnr. i vedlegg 2: 1 skal være 2 fl2 It Nytt kart er laget Agdenes. Kretsnr. 6 og 9 skal bytte plass i vedlegg Lenvik. Kretsnr. 26 i vedlegg 2 har feil kretsgrense. Kretsnr. 24 grenser både til kretsnr. 26 og Måsøy. Kretsnr. 8 og 9 skal bytte plass i vedlegg 2. Disse korrigeringene gjelder 1. opplag av kommuneheftene. I senere opplag er disse feilene rettet, men desverre er det i kommuneheftene ikke anmerket at dette er korrigerte hefter Tallet på kretser 1960 cl Da antall kretser for tellingene 1960 og 1970 har vært ukjent, var det nskelig å foreta en opptelling av disse. Denne opptellingen er foretatt manuelt og fordelt på tettbygde og spredtbygde kretser. Da kretsfilen 1960 (maskintabell 201) opererer med flere kretser enn folketellingen 1960, er også disse fordelt på fylkene (Jfr. tab. 4.1). I tab. 4.2 er fordelingen listet opp for 1970, foruten at endringene mellom 1960 og 1970 er tatt med. Tabellene viser fordelingen fylkesvis. I vedlegg A og B er fordelingen vist på kommunenivå.

15 14 Tabell 4.1. Tallet på kretser i kretsfilen 1960 og ved folketellingen 1960 fordelt på tettbygde og spredtbygde kretser Fylke Tallet pa Tallet på kretser i folketellingen kretser i kretsfilen 1960 Tett SpredtSum 01 østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Norge Tabell 4.2. Tallet på kretser i 1970 og endringer x) Fylke Tallet på kretser 1970 Endringer x) Tett S redt Sum Tett Spredt 01 østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Norge x) En del endringer skyldes overføringer av hele kretser fra et fylke til et annet. Sum Ø

16 Til sammen var det i folketellingskretser. I tillegg til disse kommer de såkalte 000 kretsene, som omfatter personer uten fast bopel og som ikke er plassert i noen bestemt folketellingskrets. Kretsfilen 1960 (maskintab. 201) inneholder hele kretser (Jfr. avsn. om maskintabellen nedenfor). For 1970 var antall folketellingskretser økt til Kretsfilen 1970 inneholder imidlertid færre kretser (personer uten fast bopel ikke medregnet) da de folketomme kretsene er utelatt. Fordelingen på tettbygde ug spredtbygde kretser er for 1960 og 1970 i herredskommunene i overensstemmelse med kommuneheftenes opplysninger (unntatt Kaldfarnes i 1928 Torsken som i 1970 er regnet som spredtbygd krets). Bykommunene i 1960 byr på enkelte vansker, da det i kommuneheftene ikke alltid er angitt om kretsene er tettbygde eller spredtbygde. Ofte er nok en mindre del spredt bebyggelse telt sammen med tettbebyggelsen slik at noe skille ikke er mulig. Kretsene er derfor anfort som tettbygde kretser hvis det ikke av den utrykte tabell 13 (Folketelling 1960), som har en fordeling på spredtbygde kretser summert på fylke, kretslistene eller andre kilder klart går fram at kretsene er spredtbygde. I maskintabellen for 1960 (tabell 201) er det avsatt kolonne til kretsklassifikasjoner. Deane var imidlertid blank. Det viser seg imidlertid at kretsklassifikasjonen likevel finnes i kretsfilen (magnetbåndet) for Dette ble oppdaget etter at arbeidet med utskrift av maskintabell 201 var ferdig. Denne klassifikasjonen av kretser (Jfr. Hansen 1974 b), med tre tettstedsklasser og en spredtbygd, er imidlertid noe tvilsom. Bare 3 kretser er klassifisert som spredt i 1106 Haugesund, selv om det opplagt er flere slike kretser. Til sammen er det skilt ut 21 spredtbygde kretser i bykommunene i For 1970 er det i kommuneheftene (folketelling) klart angitt om kretsene er tettbygde eller spredtbygde. Unntatt fra dette er, logisk nok, de ubebodde kretsene. Disse er således regnet til de spredtbygde kretsene, unntatt 3 kretser som ligger i bybebyggelsen i Oslo. I alt var det 35 ubebodde kretser i For 1960 er bare en ubebodd krets funnet, nemlig krets nr. 90 i Oslo. På kretsnivå er det som nevnt for 1960 laget en kretsfile. Denne inneholder kretser, dvs. 262 flere kretser enn det folketellingen opererer med (Jfr. tabell 4.1). I dette antallet er ikke 000 kretsene tatt med (personer uten fast bopel). Grunnen til at kretsfilen for 1960 inneholder flere kretser enn folketellingen er at det ved opprettelsen av kretsfilen for 1960 bare ble avsatt 3 posisjoner til listenummer (husholdninger). I kretser med over 999 husholdninger ble disse overskytende husholdningene fordelt på nye "kretser". Krets nr. 1 i 0232 Lillestrøm er således blitt delt i 8 kretser i kretsfilen Son derimot, er delt i to selv om folketallet bare var på 506 personer, dvs. hadde under 999 husholdninger. Det synes ikke være noen fast regel for fastsettelse av nye kretsnr. for disse delte kretsene. Ofte har de fått nummer som ligger bak de ordinære kretsnummerene, dvs., at hvis kommunen f.eks. er 4111 delt opp i 10 kretser og krets nr. 1 er blitt delt opp på nytt så har ofte de nye delene fått nummer som følger etter krets 10. Oslo har et eget system. Til sammen hadde Oslo i folketellingskretser. Istedenfor å bruke nummer som kommer etter de ordinære kretsene, er det innført et tresiffer system, der de to første sifrene står for de ordinære kretsnummerene og det tredje siffer for nummer for oppdeling av nye kretser. Folketellingskrets nr. 42 er således blitt delt opp i krets 420 og 421. Unntatt fra dette systemet er krets nr. 990 som er en 000-krets, dvs. personer uten fast bopel. På grunn av denne oppdelingen har en del kretser i filen for 1960 fått nye kretsnummer. I bare to tilfelle opererer kretsfilen med spredtbygde kretser som er blitt delt i flere deler. Det er krets nr. 4 i 0917 Stokken og krets nr. 7 i 1901 Harstad. Den siste er delt opp i hele 6 deler. I disse to tilfellene overskrides ikke 999 listenummer, så grunnen til oppdelingen er uviss. Av de delte kretsene står Oslo for 153. De resterende fordeler seg over hele landet. Vedlegg C gir en oversikt over kretser som er blitt delt, og som har fått nytt nummer.

17 Endringer i tallet på kretser fra 1960 til 1970 Til sammen har det vært en netto tilgang på kretser fra 1960 til 1970 (tab. 4.3). Disse fordeler seg med 900 tettbygde kretser og 184 spredtbygde kretser. Det er altså i tettbygde områder det har skjedd størst endringer. Det har kommet til nye tettbygde kretser mens det har vært en avgang på 119 tettbygde kretser. Her står Oslo for om lag 1/3 av økningen. Grunnen til dette er at Oslo har fått en helt ny kretsinndeling. Endret kretsinndeling i de tidligere bykommunene og ny bebyggelse i herredskommunene som ligger rundt ekspansive byområder er de to viktigste årsakene til de fleste nye tettbygde kretsene. Omkring et halvthundre nye tettbygde kretser har dannet nye tettsteder. 8 tettbygde kretser er kommet som tilgang som følge av kommunereguleringer. Disse behøver ikke a ha vært regnet som tettbygde i 1960, men har blitt det i mellomtiden. I alt 119 tettbygde kretser er blitt oppløst. 80 av disse er kretser som er blitt slått sammen med andre tettbygde kretser. Nesten alle disse ligger i 1960-bykommuner. Kretsrevisjoner i disse er årsaken til denne nedgangen. Bykommunen Stavanger (1960) hadde en nedgang på hele 38 kretser, fra 96 til 58 kretser, men samtidig hadde de omkringliggende områdene innenfor 1970-kommunens grenser en økning i antall tettbygde kretser på 31. De resterende 39 tettbygde kretsene som er regnet som avgang, er kretser som i 1960 ikke skulle ha vært regnet som tettbygde eller som i 1970 ikke lenger oppfyller kravene til tettsted. Tabell 4.3. Typer endringer Fylke Tettbree kretser Tilgang Avgang Tettbygd krets til spredtl) Sredtbygde kretser Tilgang Kom.- Innen Avgang 3) kom. 2) 01 østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-TrOndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum ) Tettbygde kretser til spredt: a) Slått sammen med omkringliggende spredtbygd krets. b) Dannet ny spredtbygd krets. ) Tilgang - spredtbygde kretser - innen kommunen: a) Delinger av tidligere spredtbygde kretser. b) Tidligere tettbygde kretser (tilfelle 1)b)). c) Utskillelse av spredtbygde kretser i tettbygde områder. 3) Avgang - spredtbygde kretser: a) Sarmnenslåinger av spredtbygde kretser. b) Bebyggelsen helt "spist opp" av tettbebyggelsen.

18 17 I alt er det registrert en tilgang på 283 spredtbygde kretser og en avgang på 99 kretser. (Tab. 4.3.) En del av de 108 kommuneregulerte delte kretsene er slått sammen med en annen krets, slik at de er regnet både som tilgang og avgang. Tilgang innen kommunen av spredtbygde kretser er kretser som er blitt delt i to eller flere deler, eller kretser som tidligere har vært tettbygde kretser, men som nå er gått over til spredtbygde kretser og som ikke er blitt slått sammen med andre kretser. Som tilgang er også regnet kretser som er skilt ut som spredtbygde krets 3r i tett bebygde områder. Dette er oftest skjedd i bykommuner som har fått en ny kretsinndeling. Dette er årsaken til tilgangen på 22 spredtbygde kretser i Oslo. Her har spredtbygde områder i de nye kretsene (rodene) blitt utskilt som egne kretser, uavhengig ay den gamle kretsinndelingen. Som avgang av spredtbygde kretser er regnet kretser som er slått sammen med andre spredtbygde kretser, eller kretser som er blitt "spist opp" av de tettbygde kretsene. I forste tilfelle utgjøres avgangen som regel av kretser med lite folketall, og/eller kretser som er delt p.g.a. kommuneregulering og som samtidig er blitt slått sammen med nabokretsen. De fleste endringene mellom 1960 og 1970 er skjedd i tettbygde områder, enten i forbindelse med kretsrevisjoner i bykommune eller i nær tilknytning til ekspansive byområder. Endringene i de spredtbygde områdene er imidlertid ikke så beskjedne som en kan få inntrykk av ovenfor, da svært mange kretser er blitt påvirket av tettbygde kretser som har "spist" seg inn i omkringliggende bufferkretser. Til sammen var det i 1970 ca bufferkretser. I forhold til antall tettbygde kretser er det få bufferkretser i bykommunene 1960, fordi bufferkretsene jo omslutter tettstedsarealene og fordi bykommunenes bebyggelige arealer ofte er fullt utbygd. Det er vanskelig å anslå antallet bufferkretser i 1960, fordi tettstedene da bare ble avgrenset på flyfoto og ikke på kart. Men antall bufferkretser har nok Okt, da det er tydelig at de tettbygde kretsene svært mange steder har okt både i omfang og antall. Dette er et forhold en må ta i betraktning når en sammenligner utviklingen i antall kretser mellom 1960 og Folkemengden i kretsene 1960 og 1970, Folketallet i de tettbygde kretsene har Okt fra ca i 1960 til ca i 1970 (iberegnetogsåpersoner uten fast bopel). Denne Okningen i folketallet har imidlertid ikke fort til noen økning i det gjennomsnittlige folketallet i de tettbygde kretsene, da økningen i antall tettbygde kretser er svært stor. Det gjennomsnittlige folketallet i de tettbygde kretsene har gått ned fra personer i 1960 til 917 personer i (Tab. 4.4.) For de spredtbygde kretsene er det gjennomsnittlige folketallet gått ned fra 263 personer pr. krets til 219 personer. Denne nedgangen skyldes både Okt antall kretser og nedgang i den spredt bosatte befolkningen i Norge fra ca til ca Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store forskjeller. I alt varierer antall personer i krètsene i 1970 fra 0 til (tidligere Lillestrøm kommune). StOrst variasjon i størrelsen er det blant de tettbygde kretsene. I de spredtbygde kretsene varierer folketallet i 1970 fra 0 til (krets nr. 2 i 0427 Elverum). For analyseformål er den store forskjellen i størrelsen på kretsene et hinder. Det forer til at informasjon som er spesifikk, i noen tilfelle skjules, mens det i andre tilfelle kommer fram. Tabellene 4.5 og 4.6 viser kretsene fordelt på størrelsesklasser i 1960 og 1970.

19 18 Tabell 4.4. Gjennomsnittlig innbyggertall i kretsene 1960 og ) Fylke Tettbygde kretser Spredtbygde kretser Sum østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _ ) Her også iberegnet personer uten fast bopel. I alt var det 35 folketomme kretser i av disse er kretser som er blitt delt ved kommunereguleringer. De resterende folketomme kretsene var kretser som oftest lå i tilknytning til tettbygde områder og der tettstedet hadde tatt opp i seg 1960-bebyggelsen. De folketomme kretsene er ikke tatt med i kretsfilen Kravet til å komme med i denne filen har vært at kretsen minst hadde 1 innbygger.

20 19 Tabell 4.5. Kretsene fordelt på størrelsesklasse ) Fylke 01 østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 13 Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 MOre og Romsdal. 16 Sr-TrOndelag 17 Nord-TrOndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Sum Sum o over Tett S redt Tett S redt Tett S redt Tett S redt Tett S redt Tett S redt Sum _ ) Fordelingen på tett- og spredtbygde kretser er foretatt etter kretsklassifikasjonen tettbygde og 1 spredtbygd klasse) i kretsfilen 1960, slik at fordelingen i denne tabellen avviker noe fra fordelingen i kommuneheftene. Forskjellen ligger i at kretser som i kommuneheftene er klassifisert som tettbygde, men som ikke innfrir tettstedskravene er rettet til spredtbygde kretser og at klassifiseringen på tett og spredt enkelte andre steder avviker fra folketellingens fordeling på tett og spredt. (Krets nr. 8 i 1901 Harstad er i kommuneheftet betegnet som bykommunens spredt bebyggelse, mens den i kretsfilen er klassifisert som bymessige bebygde kretser (Jfr. også Hansen 1974 b).) Tabell 4.6. Kretsene fordelt på storrelsesklasser ) Fylke o0 over Tett Spredt Tett Spredt Tett 01 østfold 2 02 Akershus 3 03 Oslo Hedmark 3 05 Oppland 2 06 Buskerud 5 07 Vestfold 4 08 Telemark2) 3 09 Aust-Agder 1 10 Vest-Agder 2 11 Rogaland 7 12 Hordaland 2 13 Bergen 8 14 Sogn og Fjordane 1 15 MOre og Romsdal SOr-TrOndelag 3 17 Nord-TrOndelag 1 18 Nordland 1 19 Troms 3) - 20 Finnmark , _ Sum ) Fordelingen bygger på kretsfilen 1970 og en liste over ubebodde kretser. 2) Krets nr. 24 i 0805 Porsgrunn er blitt delt i 6. I kommuneheftene er krets nr. 24 betegnet som 24.1, 24.2, 24.3,..., I kretsfilen (maskintab. 1970) er dette blitt til krets nr. 241, 242, 243,..., 246, dvs. 5 flere kretser enn folketellingen opererer med (kartfestet). 3) Krets nr. 5 i 1928 Torsken er i folketellingsheftet telt som tettbygd krets. Denne kretsen innfrir imidlertid ikke tettstedskriteriene, og er i kretsfilen rettet til spredt bebyggelse.

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0618 HEMSEDAL

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0618 HEMSEDAL GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0618 HEMSEDAL FORORD Med bakgrunn i det Okende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1514 SANDE (M.R.) STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1514 SANDE (M.R.) STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1514 SANDE (M.R.) STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1259 ØYGARDEN

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1259 ØYGARDEN GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1259 ØYGARDEN FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1572 TUSTNA

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1572 TUSTNA GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1572 TUSTNA FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1557 GJEMNES

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1557 GJEMNES GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1557 GJEMNES FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON HJARTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON HJARTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 980 0827 STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER HJARTDAL FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON VAGA

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON VAGA GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0515 VAGA FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1524 NORDDAL

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1524 NORDDAL GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1524 NORDDAL FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON FLATANGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON FLATANGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1749 FLATANGER FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LES1A

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LES1A GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0512 LES1A FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 ÅFJORD

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 ÅFJORD GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 1630 ÅFJORD FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyra

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1554 AVERØY

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1554 AVERØY GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1554 AVERØY FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON IBESTAD

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON IBESTAD GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1917 IBESTAD FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON HERØY

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON HERØY GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1818 HERØY FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SNÅSA

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SNÅSA GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1736 SNÅSA FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene os: p1 tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1232 EIDFJORD

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1232 EIDFJORD GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1232 EIDFJORD FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKU M E NTASJO N 1980 BYKLE

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKU M E NTASJO N 1980 BYKLE GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKU M E NTASJO N 1980 0941 BYKLE FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 RINGEBU

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 RINGEBU GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 0520 RINGEBU FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

DOKO M E NTASJO N 1980

DOKO M E NTASJO N 1980 GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKO M E NTASJO N 1980 621 ØRLAND FORORD Med bakgrunn i det Okende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 VÆRØY STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 VÆRØY STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1857 STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER VÆRØY FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON STEIGEN

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON STEIGEN GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1848 STEIGEN FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OSS 004 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tiibakegående tall Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 SALANGEN

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 SALANGEN GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 1923 SALANGEN FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1517 HAREID

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1517 HAREID GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1517 HAREID FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk SentralbyrA

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AURA 545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0621 SIGDAL

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0621 SIGDAL GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0621 SIGDAL FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

arbeidsrapport nr. 2 (Hansen 1974) og arbeidsrapport nr. 6 (Langen 1975) utgjor den en omfattende

arbeidsrapport nr. 2 (Hansen 1974) og arbeidsrapport nr. 6 (Langen 1975) utgjor den en omfattende 1 FORORD Denne rapporten er et supplement til Ole R. Langen's "Folketellingskretsene i Norge 1960 og 1970. Sammenlignbare kretsenheter", som foreligger som arbeidsrapport nr. 6 i prosjektet. "Geografiske

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 0. NOVEMBER 96 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ONGSBERG 0604 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELTER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VARDØ 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON BYSTRE SLIDRE

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON BYSTRE SLIDRE GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0544 BYSTRE SLIDRE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASØY 147 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbakegående

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 07 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 70 STATISTJS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINKJER 1702 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEINJER 70 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellinf=esultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LUSTER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LUSTER STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER LUSTER FORORD Med bakgrunn i det Okende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN i NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 1219 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN i NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BØMLO 29 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWÆR TIL ART OG TABELLER serien "Tellin:zresultater Tilbakegående - Prognoser" legger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 LENVIK

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 LENVIK GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 1931 LENVIK FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAESTAD 0128 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I rien Tellingsresultater - Tilbake&ende tall - Prer,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 80 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 GJESDAL

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 GJESDAL GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 1122 GJESDAL FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TINN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TINN STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG STEDER DOKUMENTASJON 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER TINN FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 090 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAGERØ 0815 STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1 NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HERØY (N.) 1818 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1840 STATISTISK SENTRALBYRA KONGSVINGER SALTDAL FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 1923 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ØVERBYGD 193 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HURUM 0628 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ME ÅDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

DOKO M E NTASJO N 1980

DOKO M E NTASJO N 1980 GRUNNKRETSER OG STEDER DOKO M E NTASJO N 1980 SVELVIK FORORD Med bakgrunn i det Okende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrá

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON FROSTA STATISTISK 'SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON FROSTA STATISTISK 'SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1717 STATISTISK 'SENTRALBYRÅ KONGSVINGER L FROSTA FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON BERLEVÅG

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON BERLEVÅG GRUNNKRETSER OG STEDER DOKUMENTASJON 1980 2024 BERLEVÅG FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TYSFJORD

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TYSFJORD GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1850 TYSFJORD FORORD Med bakgrunn i det Økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRISTAD 0103 STATISTIS SENTRALBYRÅ- OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LEIRFJORD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON LEIRFJORD STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1822 STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER LEIRFJORD FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TOKKE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON TOKKE STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0833 STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER TOKKE FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og på tvers av kommunegrensene,

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0631 FLESBERG

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0631 FLESBERG GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0631 FLESBERG FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON IVELAND

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON IVELAND GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0935 IVELAND FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0622 KRØDSHERAD

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0622 KRØDSHERAD GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0622 KRØDSHERAD FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og pl tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SKIPTVET

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SKIPTVET GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0127 SKIPTVET FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 7. desember 2015 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Innhold Oppsummering...3 Innledning...3 Apotekdekning

Detaljer

GRUNNKRETSER. OG TFTTSTFflFR DOKUMENTASJON RENNEBU

GRUNNKRETSER. OG TFTTSTFflFR DOKUMENTASJON RENNEBU GRUNNKRETSER OG TFTTSTFflFR DOKUMENTASJON 1980 1635 RENNEBU FORORD Med bakgrunn i det o kende behovet for statistikk for mindre omrader innen kommunene og 131 tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0632 ROLLAG

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 0632 ROLLAG GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 0632 ROLLAG FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SEL

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON SEL GRUNNKRETSER OG STEDER DOKUMENTASJON 1980 SEL FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og på tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå i

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1511 VANYLVEN

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1511 VANYLVEN GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKUMENTASJON 1980 1511 VANYLVEN FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk

Detaljer

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 STRYN

GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 STRYN GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 1449 STRYN FORORD Med bakgrunn i det økende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyra

Detaljer