Telefon. Sak 12/01678 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Arnt Tilset jr., Frank Røym, Eli Birgitte Singstad, Kari Åker, Robert F. Melum (1.

Transkript

1 1 av 25 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Bøndernes Hus, kongensgt. 30, 7012 Trondheim Telefon Sak 12/01678 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Arnt Tilset jr., Frank Røym, Eli Birgitte Singstad, Kari Åker, Robert F. Melum (1.vara) Forfall: Siri V. Dombu (STBU), Åse Rosmo (STBK) Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker Styret: 1/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/2013 Godkjenning av styreprotokoll 3/2013 Referat fra faste utvalg og prosjekter 4/2013 Rapport fra fylkesstyret - Fadderlagene - Faste utvalg - Plan for telefonmøter /2013 Rapport fra STBK og STBU 6/2013 Rapport fra fylkeskontoret - Politisk arbeid fram til nå og planskisse for videre arbeid Stadsbudsjettet 2014 Avgiftsskjerpelse 130 mill kr Arveavgiften: Reduserte avskrivninger - Kurs tillitsvalgte, innhold og presentasjon - Jordvernaksjonen i Trondheim - Rovilltsituasjonen og endringer forvaltningsplan

2 - Jordbruksforhandlingene Evaluering lokale årsmøter - Regnskap - Årsmelding Rovdyrerstatning - Nyhaugen hyttefelt Oppdal 2

3 Saker til behandling 47/13 13/ Evaluering av ledermøtet Vedtak Saksutredning og diskusjonen i fylkesstyret tas til etterretning. [Lagre] Saksutredning Evaluering av ledermøtet ble i år foretatt skriftlig på ledermøtet med levering på ledermøtet. Dette ga en svarprosent på nesten 100% fra lokallagene. Oppsummeringen viser at de viktigste grunnene til at lokallagslederne deltar på ledermøtet er å treffe de andre lokallagslederne og utveksle erfaringer og tips med hverandre. I år hadde vi en stor andel nye lokallagsledere som deltok mtp ønske om opplæring i bondelagsarbeid. Påfyll og motivasjon til bondelagsarbeid scorer også høyt. Som de viktigste grunnene til at det kan være vanskelig å prioritere deltagelse på ledermøtet nevnes kort varsel mtp avløser og at lokallaget ikke har godtgjørelser som dekker tapt arbeid/avløser. Guidet busstur og orientering om Ørland Kampflybase scorer høyt. Den landbrukspolitiske debatten har havnet litt midt på treet. Hanne Maren Blåfjelldals innlegg drar seg litt mer mot middels enn debatten. Mulig noen markerer sin misnøye i mot politikken i evalueringen. Nils T Bjørke scorer bra. Utbytte dag to scorer veldig bra på alle tema unntatt gruppearbeidet med Kompetanseløftet. Gruppearbeidet drar seg litt nedover på skalaen. Utydelig oppgave nevnes som en av årsakene. Faglig utbytte, sosialt utbytte, middag og møteleder scorer også veldig bra. Motivasjonen etter møtet er veldig god Oppsummeringen i sin helhet sendes på e-post i forkant av og deles ut på fylkesstyremøtet. En kort konklusjon: Dette tyder på at orienteringer om store saker/lokale saker er interessant og motiverende mtp økt kunnskap og evnen til å argumentere for saken ved andre anledninger. Kunnskap om hva som rører seg landbrukspolitisk er viktig. Lokallagslederne motiveres av kunnskap om saker og organisasjonen, og av ros. Ledermøtet gir rom for å gi konkrete tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke. Ledermøtet fungerer som et kickoff for lokallagsarbeidet. Behandling i styret: Fylkesstyret debatterte saken og følgende konklusjoner ble notert: 3

4 1. Det er neppe aktuelt å legge deler av ledermøtet til ei helg, for eksempel fredag og lørdag 2. For 2014 forsøkes det med et økonomisk insentiv for å øke oppslutningen omkring ledermøtet a kr i egenandel fjernes for 2014 Hvert lokallag for 1500 kr for å sende en representant til ledermøtet. Det forutsettes av pengen brukes som godtgjørelse til den som møter på ledermøtet fra lokallaget. 4

5 48/13 13/ Aktive lokallagsmidler 2013/ om fordeling Vedtak Sør-Trøndelag Bondelag har samme søknadsfrist som tidligere i januar. Det sette av kr til ledermøtet 2014 som skal dekke fjerning av egenandel kr 1000 pr deltaker samt tilskudd lokallag kr 1500 pr lokallag. Sør-Trøndelag Bondelag fordeler kr av midlene i januar 2014 til lokallagene, og viser til prioriterte søkeområder under saksutredninga. Kr til Ørland Bondelag og kr til ledermøtetur dekkes av egenkapitalen. [Lagre] Saksutredning Sør-Trøndelag Bondelag sender ut søknadsskjema til lokallagene på desember og søknadsfristen er i januar. Det gjelder aktivitet som har vært inneværende år ( ) I fjor søkte 25 lokallag på disse midlene I lokallagene er disse midlene svært populære å søke på, mange lokallag viser til stor aktivitet og engasjement. Det viser at det gror godt rundt oss. I år fikk vi overført kr i oktober og Sør-Trøndelag fordelte til lokallagene kr i februar. Det har seg slik at vi i 2013 har igjen kr til fordeling, men høsten 2014 får vi overført nye friske midler ca På styremøte 17. og 18. september på Røros vedtok styret utenlandstur i Det ble satt av i finansieringa kr av aktive lokallagsmidler. Disse fordeles: kr avsettes av 2014 midlene, og kr avsettes av midlene Fylkesstyret bestemte prioriterte områder for 2013 Gode møteplasser for medlemmene Opplæring tillitsvalgte Kompetansetiltak for medlemmene Utadrettet informasjon Verving og vervetiltak Alliansebygging Div. lokale arrangement Deltakelse på ledermøte og årsmøte Stille opp på aksjoner jfr WTO, EU og jordbruksforhandlingene 5

6 49/13 13/ Arbeidsplan 2014 Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag vedtar arbeidsplan for 2014 og legger den fram årsmøtet 2014 for godkjenning. [Lagre] Saksutredning Det vises til vedlagte Arbeidsplan 2014, som er holdt i samme form som arbeidsplan Året 2014 blir et noe spesielt år arbeidsmessig med fokus på noen store saker: - Jordbruksforhandlingene 2013, den siste med denne regjeringen - Valg 2013, med ny blå-blå regjeringen - Kompetanseutvikling Trøndelag - Jordvern Oppgaver som blir viktige i 2015: - Ørland Kampflybase - Kompetanseløft Trøndelag - Politisk arbeide - Joprdbruksforhandlingene 2014 Styret oppfordres til å gå nøye igjennom arbeidsplanen og komme med kommentarer og innspill. 6

7 50/13 13/ Regionmøter 2014 Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar utredningen til etterretning og vil gjennomføre Regionmøtene som skissert i saksframlegget. [Lagre] Saksutredning Hensikten med Regionmøtene er å informere, inspirere og oppmuntre de lokale styrene til å gjøre en god innsats for medlemmene i løpet av året. Skal vi få det til må vi blant annet bedre den interne kommunikasjonen. Vi må synliggjøre det vil oppnår i løpet av året. Regionmøtene er et viktig ledd i den interne kommunikasjonen blir er meget viktig år for landbruket. Vi har første jordbruksforhandling med ny regjering, og med en regjering som hittil ikke har vist vilje til å imøtekomme landbrukets krav og behov i særlig grad. Nedenfor er en oversikt som viser fordeling av oppgaver og møteledelse. Det respektive «trekløver» på hvert møte bør imidlertid samsnakke og bli enige seg imellom om struktur, møteform, innhold og arbeidsfordeling. Møteleder fordeler oppgaver. Bakgrunnsstoff: * Plansjesett Jordbruksforhandlingene * Kurshefte jordbruksforhandlingene * Avtaleguiden * Regjeringsplattformen * Arbeidsplan STB og Prioriterte oppgaver fra Norges Bondelag s styre. * Verveaksjonen og medlemsoversikt lokallagene * Tipshefte fra Kompetanseløftet: Hvordan jobbe lokalt for å motivere til økt matproduksjon? Dette notatet med vedlegg kan være til hjelp for presentasjonene og diskusjonene, men det krever at stoffet studeres på forhånd. På Internett vil du kunne finne mer stoff om de enkelte tema dersom du skulle ønske det. Det gjelder særlig på hjemmesiden til Norges Bondelag. Fylkeskontoret er sekretariat under regionmøtene og vil ta nødvendige notater. Opplegg og tema i regionmøtene: 1. Lokallaga/vervekurs: Det vises til styresak om verving, vervekurs og verveutvalgets aktiviteter. Dette er en av hovedsakene på regionmøtene. Det vises også til styreseminaret ang. verving. 7

8 2. Landbrukspolitikk: Jordbruksforhandlingene og ny regjering. Politisk press og nettverksbygging, som er en løpende prosess og ikke bare noe vi gjør foran hver jordbruksforhandling. Det er fortsatt viktig med kontakt med ordførere og andre politikere, med prioritet til Frp, H, V og Krf. Tidsfrister: fredag 7. februar 2014 svar på Questback-undersøkelsen. Bruk dette i år og ikke send svar til fylkeskontoret!!! Organisering av arbeidet som studiering. Husk, studieleder må sende til SNS oversikt over antall timer/deltaker med navn og fødselsdato. Via nettet kan alle medlemmer gi innspill til jordbruksforhandlingene Sentrale emner: i. Arbeidet for å øke ramma ii. Politisk arbeid for å skape en forståelse av situasjonen i landbruket iii. Prioriteringer innenfor ramma Aksjoner: Skissert tenkte aktiviteter og diskuter hvordan det kan løses i lokallaget. Nå har vi erfaring med aksjoner og det er viktig å ha en beredskap da sannsynligheten for en ny aksjon i år er stor i år!!! 3. Hvordan øke lokal matproduksjon Med utgangspunkt i tipsheftet, få i gang en diskusjon om hvordan dette kan skje i egen kommune. Vi vil invitere kommunalt ansatte til møtene og satser på at de kanskje vil innlede noe omkring forhold i egen kommune. 8

9 Gauldal- Region Oppdal Sted Rennebu Rennebu kommunehus Tidspunkt Mandag 27. januar kl Fra STB Frank Lars M Anne Lokallag Lønset Oppdal Rennebu Soknedal Meldal Fjellbygdene Orkdal/ kysten Singsås Orkdal Meland/Skj. Samdrift Tirsdag 28. Tirsdag 28. januar kl januar kl Arnt Frank Berit Rørosbygdene Ålen Haltdalen Støren/Sings ås Budal Eli Arnt Berit Agdenes Orkdal Nord Snillfjord Hemne/Heim Vinje Hitra-Frøya Trondheim Trondheim Skjetlein GK Tirsdag 28. januar kl Lars M Kari Jon Gisle Byneset Strinda Tiller/ Leinstrand Malvik Klæbu Melhus Hølonda Skaun Horg Flå Selbu Tydal Fosen Møteleder Frank Arnt Eli Lars M Kari Lokallaga - verving - aktuelle lok. saker Jordbruksforhand lingene - Landbrukspolitikk - Aksjoner - Politisk arbeid Økt lokal matproduksjon Åfjord Åfjord kommunehus Mandag 27. januar kl Kari Robert Jon Gisle Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa/ Stadsbygd Ørland Event. tilleggstema Rovdyr Rovdyr RV 714 og jordvern Jordvern E6, Kraftlinjer 9

10 51/13 13/ Innspill til naturbruksutdanninga. Vedtak Styret sender inn uttalelsen nedenfor, med de innspill som styret kommer med i møtet. [Lagre] Saksutredning Som en oppfølging av landbruks- og matmeldinga har LMD bestilt en omfattende evaluering av landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå, og en kartlegging av behovet for fagskoler i landbruksfagene. Evalueringen gjennomføres av Østlandsforskning AS i samarbeid med Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) innen utgangen av februar Formålet med den nasjonale evalueringen er å innhente kunnskap som er relevant som grunnlag for å vurdere kvaliteten og innhold i utdanningen i de tradisjonelle landbruksfagene på videregående nivå og fagskolenivå. Denne kunnskapen vil være grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å imøtekomme landbrukssektorens kompetansebehov på kort og lang sikt. Det er bevilget 1,9 millioner kroner til evalueringsarbeidet. Oppdraget er todelt; Evaluere landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå Kartlegge behovet for landbruks- og matfaglig utdanning på fagskolenivå En nasjonal referansegruppe, bestående av representanter fra faglag, LMD, vgs, Nokut 1 s Faglige råd for naturbruk og fylkeskommunen, skal bistå oppdragstaker i kvalitets- og relevanssikring av oppdraget. I den sammenheng ønsker referansegruppa innspill til arbeidet. I Meld. St.20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen foreslås en rekke oppmykninger av de til nå relativt stive strukturen i vgs. Dette gir muligheter for å drøfte reelle endringer innenfor dagens naturbruksutdanning. Med bakgrunn i ønsket fra den nasjonale referansegruppen, har arbeidet blitt drøftet i siste styringsgruppemøtet for Kompetanseløft Trøndersk landbruk. Følgende vedtak ble fattet, : Styringsgruppen i kompetanseløft trøndersk landbruk anser arbeidet med evalueringen av naturbruksutdanningen i landet som viktig og skal delta aktivt i arbeidet. Styringsgruppa ser dette som en reell mulighet til å påvirke framtidig landbruksutdanning. Sør-Trøndelag Bondelag har tatt initiativ til et dialogmøte den 7. november hvor faglag, samvirkeorganisasjonene, fylkeskommunene, Fylkesmannen, Styringsgruppe 1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, faglig råd for landbruk ledes av NHO mat og landbruk. 10

11 Kompetanseløftet, AU Tenkeloftet Trøndersk landbruk, relevante videregående skoler og landbruksrådgivinga er invitert. Hensikten med møtet er å: - Engasjere landbruksmiljøet i Trøndelag i temaet - Samordne felles innspill til evalueringa Høringsinnspill fra Sør-Trøndelag Bondelag: Landbrukssektoren i Trøndelag har alltid vært opptatt av at kompetanse er viktig i hele landbrukssektoren. Dette ble veldig synlig i Landbruksmeldinga som landbrukspartnerskapet fikk vedtatt i Landbruksmelding for Trøndelag I landbruksmeldinga er det formulert følgende mål for trøndersk landbruk: Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket Landbruksmeldinga for Trøndelag har et delkapittel om kompetanse. Her sies det blant annet: Kompetanse i alle deler av drifta er avgjørende for å lykkes, både agronomisk kompetanse og kompetanse i driftsledelse og bedriftsøkonomi. Når driftsenhetene generelt blir større og kravene til landbruket skjerpes, understrekes betydningen av kompetanse ytterligere. Det er også et sterkt behov for kompetanseutvikling innen nye næringer på områder som økonomi, bedriftsledelse, markedsføring, markedskommunikasjon og produktutvikling. Videre heter det at rett kompetanse også er viktig i veiledningsapparatet. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som krever økt spisskompetanse innenfor veiledningsapparatet. Dette betyr at det vil være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende og det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som mer attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Landbruksmeldinga påpeker også at det er et behov for etter- og videreutdanningskurs for godt voksne personer som skal bli gårdbruker. Et viktig mål for trøndersk landbruk er å bli en attraktiv næring for kompetente mennesker. Satsingen Kompetanseløft Trøndersk landbruk På bakgrunn av Landbruksmelding Trøndelag ble det igangsatt et prosjekt Kompetanseløft Trøndersk Landbruk som er et fellesprosjekt for hele landbruksnæringen inkludert jord, skog og bygdenæringer i Trøndelag for å sette fokus på kompetanse og næringas behov for kompetanse og kompetanseutvikling. Samhandling og kompetanse hos matprodusentene, rådgivingsapparatet, skolene, kommunene, samvirkeorganisasjonene alle i landbruksfamilien er et viktig bidrag for å kunne nå målsettingen om 1,5% mer matproduksjon pr år fram mot

12 Noen av de sentrale funnene i forstudien til prosjektet var: Inntektsmulighetene i landbruket er avgjørende for valget av yrke 64 prosent av nye bønder er motivert av interessen for landbruk 54 prosent av odelsberettigede vil overta gårdsbruket, synkende trend 45 prosent av eierne av ubebodde landbrukseiendommer oppgir at det er helt uaktuelt å selge eiendommen Gårdbrukere som har lengre formell utdannelse/ formell kompetanse søker i større grad mer kompetanse Bønder med høgere utdanning utnytter nettverket bedre og oppnår dermed høgere dekningsbidrag Ca. 40 prosent av nye gårdbrukere har høgere utdanning, 24 % av skogeierne i Trøndelag har høgere utdanning Ca. 50 prosent av nye gårdbrukere har landbruksutdannelse og 48 % av skogeierne har landbruks/ yrkesfaglig videregående utdanning Erfaring er en viktig kilde til læring Bønder ønsker korte kurs lokalt Prosjektet er godt i gang og en rekke tiltak er igangsatt for å øke bevisstheten med god kompetanse blant næringsutøvere, næringsorganisasjoner, rådgivere og veiledere samt utdanningsaktørene innen landbrukssektoren. Prosjektet samarbeider også med skogbrukets rekrutteringsprosjekt Velg skog og initiativet Landbruk 21 Trøndelag (tidligere innovasjon i midt norsk landbruk). Bidra til økt rekruttering til videregående skoler og etter- og videreutdanning for eksisterende og framtidige næringsutøvere er viktige arbeidsområder for prosjektet. Her jobbes det på mange fronter og dette er sammensatt. Erfaring tilsier at rekruttering til naturbruksutdanningen påvirkes av omgivelsenes oppfatning av denne utdanningen over tid og omdømme antas å skapes av ulike forhold både ved selve utdanningen, den enkelte skole og næringa. 1. Status landbruksnæringas kompetansebehov Generelle behov (Trøndelag) Primærlandbrukets utdanningsbehov kan være vanskelig å sammenfatte. Primærnæringa består av mange enkeltstående yrkesutøvere med ulike kompetanse. I 2012 var det knapt søkere til produksjonstilskudd i landbruket, dette omfatter både heltids- og deltidsgårdbrukere. I Trøndelag har vi ca aktive brukere mot for år siden. Næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbruket blir også mer mangfoldig. Primærnæringa blir også etter hvert mer spesialisert på ulike produksjoner som krever tilpasset kompetanse. Dette understrekes av framveksten av høyt spesialiserte bygdenæringer, som småskala mat med stor bredde og dybde i sitt kompetansebehov. Blant yrkesutøverne er det delte meninger om hvilken formalkompetanse som trengs for å være yrkesutøver. Landbruksnæringas kompetansebehov er derfor mangfoldig. Ser man landbruksnæringa i sammenheng med annet næringsliv som følger en utvikling med økende konkurranse, fornying og utvikling i kombinasjon med et generelt høgere utdanningsnivå, er det naturlig å tenke at primærlandbruket også har behov for å følge med på denne utviklingen. Det blir stadig færre aktive gårdbrukere. Når antallet primærnæringsutøvere går ned kan man også forvente at antallet ansatte i ulike støttefunksjoner også vil gå ned over tid. Eide Hillestad (2009) sin undersøkelse av behovet for framtidige landbruksakademikere viser 12

13 at det er høg gjennomsnittsalder blant dagens landbruksakademikere. Utredningen estimerer at det er personer med landbruksfaglig kompetanse og at det rekrutteres for få til utdanningene for å erstatte naturlig avgang. Fagutdanning I landbrukskretser er det en kjent sak at det de senere årene er blitt stadig vanskeligere å skaffe kvalifisert arbeidskraft til landbruket. Samtidig blir næringen stadig mer spesialisert og kravet til kompetanse øker tilsvarende. Den arbeidskraft som tilbys er ofte svært unge arbeidstakere med lite eller ingen arbeidspraksis fra næringen. Følgelig må disse gjennomgå en lengre opplæringsperiode og kan den første tiden kun i begrenset grad settes til avansert og ansvarsfullt arbeid. Alternativt blir de satt til diverse forefallende og mindre meningsfylt arbeid. Følgelig vil avlønningen også bli tilsvarende lav. Uten tilgang og mulighet for arbeidsrelatert fagopplæring i næringa, og som i sin tur kan utløse berettigelse og løfte om bedre avlønning, oppnår man kun å konsolidere en varig situasjon som kjennetegnes ved gjennomtrekk og lite stabil arbeidskraft. Det er rimelig grunn til å tro at denne situasjonen har forsterket seg de senere år. Paradoksalt nok har samtidig behovet for kvalifisert og spesialisert arbeidskraft til næringa vært økende. Om man skimter til fagarbeideres situasjon i andre næringer ser man klart at det er en logisk sammenheng mellom næringsutøveres faglige kompetanse og disses etterspørsel i arbeidsmarkedet. Likeledes påvirker dette klart arbeidskraftas anseelse og dermed også avlønning. Det er med dette et siktemål å få etablert en ordning med kvalifisert opplæring for yrkesutøvere til landbruket, på lik linje som andre næringer har hatt i en årrekke. Kun på denne måten kan vi for framtiden sikre tilstrekkelig tilgang til arbeidskraft til næringa, og samtidig bidra til å høyne anseelsen både for næringsutøverne og for næringa som helhet. Det er definitivt en svært vanskelig oppgave å kvantifisere et mål på behovet for fagopplæring, enten det gjelder i Trøndelag eller i landet som helhet. Slik sett burde behovsdekningen i andre næringer og disses berettigelse være en bekreftelse på at behovet eksisterer også for landbruksnæringa. Med stadig flere melkeroboter og antallet samdrifter der to eller flere produsenter har gått sammen i et forpliktende samarbeid, har økt kraftig de siste årene. Samdriftene er spesialiserte økonomiske enheter som ofte etterspør kvalifisert arbeidskraft innenfor de enkelte produksjoner. Som ledd i den strukturutviklingen som de siste årene har skjedd, og som man forventer vil fortsette, vil antallet samdrifter fortsette å øke. Dette vil i sin tur bety økt behov for innleid kvalifisert arbeidskraft til næringa. Agronomutdanninga var opprinnelig en rendyrket fagutdanning for landbruket før den ble lagt inn i videregående skole. Tidlig på 90-tallet ble det bare i Trøndelag årlig utdannet ca 250 agronomer. I dag ligger tallet en plass mellom 25 og 30. Særskilt for landbruksnæringa er det store antall avløsere og landbruksavløsere som enten er organisert i avløserlag, administrert gjennom kommunen eller organisert privat av den enkelte gårdbruker eller samdrift. Alt for mange av disse er i dag tilsatt som ufaglært arbeidskraft. Innhentede tall fra Norske Landbrukstjenester forteller oss at det siste år var til sammen 13

14 ca 9000 personer som hevet lønn gjennom avløserlagene i Trøndelag (Sør-Tr.lag 4317 og Nord-Tr.lag 4706). I dette tallet ligger selvsagt mange som hadde et midlertidig engasjement, men det forteller oss likevel at omfanget av arbeidskraften er betydelig. Så langt har vi kun omtalt forholdet til faglært/ufaglært arbeidskraft knyttet til tradisjonelt landbruk. Stadig flere gårdbrukere videreforedler gårdens produkter, enten dette gjelder foredling av melk, kjøtt, frukt og bær, eller det gjelder utmarksprodukter som jakt, fiske, hytteutleie eller liknende. Bondens inntektsgrunnlag har bare de siste ti til femten årene blitt langt mer mangfoldig og sammensatt enn det var tidligere. Likeledes også kravet til kompetanse og med det behovet for innleid kvalifisert arbeidskraft 2. Videregående opplæring dagens situasjon Gjennom Reform 94 ble landbruksutdanningene lagt inn under yrkesfagsystemet i videregående skole, og det ble etablert opplæringsløp mot både fagopplæring, yrkeskompetanse i skole og studiekompetanse, samt en egen voksenagronomutdanning på siden. Agronomutdanninga var opprinnelig en rendyrket fagutdanning for landbruket før den ble lagt inn i videregående skole. Tidlig på 90-tallet ble det bare i Trøndelag årlig utdannet ca 250 agronomer. I dag ligger tallet en plass mellom 25 og 30. Riktignok har det skjedd en betydelig reduksjon i antall primærprodusenter i Trøndelag de siste årene, fra ca til ca 8000 i dag. Men, det er bruk som skifter eier hvert år. Det er fire tilbydere av fagskole i landbruket: Vea, Hjeltnes, Tomb og Norsk Hestesenter og de tilbyr ett til flere fagskoletilbud av varierende lengde. I hovedsak har fag som arborist, park og hage og ridelærer vært dominerende. I tillegg har vi årsstudium i skogbruk og husdyrbruk ved HIHM og HINT. Høsten 2013 startet fagskolen Innlandet ved Hvam vgs landbruksfag. I Trøndelag har en tidligere fått godkjent av NOKUT fagskoleløp i samarbeid med HINT ved Mære, Val, Øya og Skjetlein. Sistnevnte har sammen med Chr. Thams fagskole inne en søknad om ett årig fagskole over 2 år/desentralisert: kornproduksjon og driftsledelse samt mjølkeproduksjon og driftsledelse. Tittel: Agrotekniker. 3. Drøfting Momenter å ta med inn i diskusjonen om dagens utdanning: Hvordan landbrukets interesser blir ivaretatt gjennom dagens utdanningsordning i videregående opplæring. Sentrale problemstillinger: Hva mener representanter for næringen det er behov for av utdanning for å gå inn i landbruket? Hvilken kompetanse trenger landbruksnæringa i framtida, sett i lyst av nye krav og utfordringer? Struktur og fleksibilitet i forhold til landbrukssektorens behov: Er dagens utdanning funksjonell i forhold til behovet i hele landbrukssektoren på kort og lang sikt? Møter dagens utdanning tilstrekkelig utfordringene i endringer i struktur, produksjon og konjunkturer i landbruket? Har vi i dag den nødvendige fleksibilitet i utdanningsprogrammet? Hvilke konsekvenser vil evt endringer ha? 14

15 Vil lærlingeordning (feks 2+2 løp) i stedet for utdanning i skole, være en løsning. Hvilke konsekvenser vil en innføring av lærlingeordning ha for kvalitet og rekruttering til naturbruk? Vil praksisbrev dvs mer opplæring i bedrift de to første år i videregående opplæring, øke andelen som fullfører vgs? Realistisk å prøve ut for naturbruk? Behov for rett til et år med påbygning til generell studiekompetanse for de med vg3. Finnes det motargumenter? Gir programområdene landbruk, gartnernæring og skogbruk gode nok tilbud til teoristerke elever? Er fylkesvise forvaltningsgrenser hemsko for tilbud og kvalitet spesielt mht spesialisering i små produksjoner? Kvalitet og relevans av naturbruksutdanningen i forhold til landbrukssektorens behov: Kvalitetsbetraktninger på om utdanningen fyller behovet til hele landbrukssektoren dvs næringsaktører, industri, rådgivning, forvaltning, utdanning og forskning Er læreplanenes innhold og kvalitet tilstrekkelig? Tilstrekkelig progresjon i utdanningsløpet? Yrkesrelevans? Omdømme og rekruttering til landbruksutdanningen: Er rådgivningstjenesten i grunnskolen god nok til å gi råd om naturbruksutdanning? Effektive rekrutteringstiltak er.. Hvordan øke omdømme til naturbruksutdanninga? Hvordan kan gjennomføringsgraden økes? Etter- og videreutdanning: Behov for EVU for de som skal ta over et gårdsbruk når de er 45 år og i en annen yrkeskarriere? Er tilbud og etterspørsel etter EVU tilstrekkelig? Er det behov for EVU for lærere i naturbruk? Momenter til diskusjon om behovet for landbruks- og matfaglig utdanning på fagskolenivå: Hvordan er behovet for fagskole innen landbruks- og matfag? I så fall hvordan bør dette organiseres? Utdanningsløp og behov for fagskole: Er det behov for fagskoletilbud i matfag som ikke dekkes av dagens tekniske fagskoler ol Er det behov for fagskoletilbud med utg.pkt i landbruksfag med spissing mot jordbruk, skogbruk og gartnerutdanning? Er det behov for fagskoletilbud med spissing mot mattradisjon, matproduksjon, matkultur og mat&helse (tilleggsnæring/bygdenæringer) Er det aktuelt med realkompetansevurdering? Mulige titler etter endt fullført fagskole i landbruks- og matfag? Kan fagskoleutdanning sammenlignes med ett-årig høgskoletilbud (årsstudium) i skogbruk og husdyrbruk ved HiHM/HINT? Evt konvertering av fagskolepoeng til høgskolepoeng. 15

16 4. Innspill på dagens situasjon: 1. Vi utdanner alt for få agronomer i forhold til behovet for behovet for primærlandbruket og arbeidskraft knyttet til landbruket (fagarbeidere) 2. Vi utdanner alt for få til veilederkorpset, forskning og andre stillinger med behov universitetskompetanse innen landbruk og tilgrensende næringer 3. Dagens bønder og fagpersonell har et sterkt behov for faglig oppdatering og tilleggsutdannelse på grunn av utviklingen i landbruket og tilgrensende næringer. 4. Det er behov for et bredt tilbud av etter og videreutdanning for nye bønder, som ofte er godt voksne og har høyere utdanning (ikke landbruksutdanning) 5. Det må stilles spørsmål om dagens grunnutdanning (til agronom) er god nok og godt nok tilpasset dagens og fremtidens landbruk. Det er tidligere av flere foreslått et fagbrevsløp for de som skal bli aktive bønder eller fagarbeidere i landbruket. På denne måten, med praksisplass hos utvalgte praksisverter, kan utdanningen tilpasses dagens landbruk. Drøfting av problemstillingene etter samrådingsmøte mellom faglag, skoler og samvirket: Framtidas kompetansebehov Strukturutvikling og spesialisering i landbruket medfører større krav og forventninger til rådgivnings- og veiledningsapparatet. Videre vil utviklinga føre til større krav til spissing av kompetansetilbud tilrettelagt den enkelte. Det er stadig flere næringsaktører, som har utdanning og jobberfaring utenom landbruket og som er ute etter både spissede og individuelle kompetansetiltak. Dette fordrer at naturbruksskolene må stille med den beste fagkompetansen og videreutvikle seg på flere områder knyttet til landbruksproduksjon. Gjennom at flere har annen utdanningsbakgrunn når de går inn i landbruket vil også behovet for «grunnutdanning» for voksne være stort. Dette må gis på en effektiv, kompetent og fleksibel måte. Betydningen av relasjoner og graden av samhandling om aktiviteter som prosjekter, kurs og kompetansetiltak som naturbruksskolene gjennomfører i samarbeid med eksterne som forvaltnings-, rådgivningsaktører og øvrig næringsliv blant annet TINE, landbruksrådgivningen (NLR), Felleskjøpet og Nortura er viktig for å ha en faglig oppegående utdanning. Naturbruksutdanning for alle Økt samhandling mellom naturbruksskolene og høyere utdanningsinstitusjoner vil også kunne bidra til mer attraktivitet for ressurssterke elever. Naturbruksutdanning anses som et godt alternativ også for teoretisk sterke elever som planlegger videre utdanning, samtidig som de ønsker skolehverdager preget av praktisk arbeid med relevans for framtidig yrke eller utdanning. Skolene har som pedagogisk grunntanke at det er virkeligheten som er den beste undervisningsarenaen. I de senere årene har en erfart at ungdommer, som starter på naturbruk, har mindre erfaring med praktisk arbeid. Mye av opplæringa bygger på praktisk erfaring, og skolene har valgt å legge vekt på trening av praktiske ferdigheter, for å danne et bedre grunnlag for å forstå sammenhengen mellom teori og praksis. Praktisk tilnærming av teorien i 16

17 realfagene bør gi elever med naturbruk et fortrinn hvis de ønsker å studere videre, og vil bli meget attraktiv arbeidskraft både innen og utenom landbruket. Ved å ha aktiv gårdsdrift på naturbruksskolene skaper en egnet arena for praktisk orienterte elever, og pedagogisk tenking og menneskelige ressurser bidrar til et godt og inkluderende skolemiljø. Beregninger fra TFoU 2 viser at elevene på Mære har gårdsbruket som læringsarena i minst 43 % av timeplanlagt opplæringstid. I tillegg til dette kommer undervisning som hovedsakelig foregår i klasserommet, men der deler av undervisningstimen er i de «praktiske verkstedene». Skolene legger selv vekt på disse verdiene i sin markedsføring, og dette kan være medvirkende til at skolen har flere elever med spesialundervisning som andre skoler. Undersøkelse som er gjort i Nord Trøndelag i tyder ikke på at denne innretningen virker stigmatiserende for andre elever. Videre blir det presisert at skolen har god gjennomføring, sammenlignet med andre yrkesfaglige utdanningsprogram i fylket. Spesifikt om framtidens utdanningsløp Utdanningsløpet naturbruk skal være attraktivt, innovativt og til en hver tid fylle behovet fra næringa, næringsmiddel- og skogindustrien samt samfunnet for øvrig. Her menes bla. FoU miljøene, rådgivnings- og forvaltningstjenesten. Ungdommenes valg av videregåendeskole et identitets valg. Naturbruksskolene må være bevisste på hvilken identitet de formidler og står for. Skoleledelsen ved naturbruksskolene i Trøndelag ser ikke behov for endring av læreplaner, men det er heller behov for fokus på skoleutvikling og ledelse. Læreplanene fungerer godt etter oppmykningen i Ved å kunne ha tematisk progresjonsplan som følger driftsåret vil dette være en god rammefaktor for årsplanlegging av undervisningsåret. Planen utøves da i praksis og reflekteres i forhold til teori. Dette medfører at det i den praktiske opplæringa stilles reelle krav, arbeidet er meningsfylt og at elevene opplever virkeligheten. Det presiseres imidlertid at det er viktig med nødvendig fleksibilitet i utdanningsprogrammet. Fylkesvise forvaltningsgrenser har vært en utfordring for enkelte produksjonsfag, derav skogbruks- og gartnerifag. Det er behov for mer fleksibilitet og samhandling mellom naturbruksskolene på tvers av fylkesgrensene mht utvikling av elver, lærere og kurstilbud. Utfordring å utvikle gode løsninger for voksne som tar over gårdsbruk og som har annen utdanning og yrkeserfaring. Disse setter høye krav og forventninger til at kompetansetilbudene er svært spisset og tilpasset den enkelte. Det anses som lite aktuelt med fagskole eller lærlingeordning (2+2 løp) for disse. Fagmiljøene ved skolen er viktig for god faglig utvikling. Viktig synergieffekt av at skolene også kan tilby andre kompetansetilbud enn kun ordinær vg utdanning. Viktig med gode lærearenaer. Gode fasiliteter må følge med teknologiutviklingen. 2 TFoU, Mære landbruksskole. Mære sin rolle for landbruket og konsekvenser av endringer i gårdsdrifta. Rapport 2013:16 3 TFoU, Mære landbruksskole. Mære sin rolle for landbruket og konsekvenser av endringer i gårdsdrifta. Rapport 2013:16 17

18 Største utfordringene ved dagens naturbruksutdanning er rekruttering, og at en greier å formidle til grunnskoleelever mulighetene ved naturbruksutdannelsen. Grunnskolerådgivningstjenesten er ofte for dårlige til å gi råd om at også de teoristerke elevene som ønsker seg et utdanningsløp innen realfag, har en gylden mulighet til å få med blant annet praktisk retta naturfag, matematikk, fysikk, kjemi og biologi ved naturbruksskolene. Ved å høyne andelen teoristerke elever, vil dette mest sannsynlig bidra til økt faglig nivå for øvrige elever og bidra til et mer offensivt fagmiljø ved skolene. Et sentralt spørsmål i rekrutteringen er hvorfor ikke de som er odelsberettiget går naturbruk? Har dette noe med det omdømme naturbruksskolene har eller har det med hva næringa signaliserer til sine ungdommer? Faglag og næringa må bli mer offensive i sitt arbeide med å profilere naturbruk og landbruket som ei mulighetsorientert næring. Omdømmebygging må foregå kontinuerlig. Det er ikke nok å drive rekruttering bare på ungdomsskolen, men dette må være en prosess som starter fra barnehage og opp gjennom oppveksten. Her har næringen en kjempe jobb å gjøre. Viktig å få flere elever til å stå ut løpet og få synliggjort «agronom» tittelen. Det er viktig med titler og en merkelapp på at man er noe etter naturbruksutdanningen, jf gjeninnføring av sivilagronomtittelen ved UMB. Representanter fra næringa mener følgende fag må sterkere inn i fagplanene: driftsledelse, økonomi, produksjonsfag (husdyr og agronomi), strategisk ledelse, ny teknologi, nye handlingsmåter og arbeidsledelse. Målet må være at en kan være rustet til å drifte en selvstendig bedrift når en har fått agronomtittelen. Lærlingeordning for landbruksfag ble drøftet og næringa ser det som utfordrende å få tak i gode lærlingeverter. For gartnerifag og næringsmiddel-/skogindustrifag vil en lærlingeordning være mer aktuelt. Det samme ble også sagt om praksisbrev ordningen. Ett annet argument var at ved å flytte mer av praksisutdanningen utenfor skolenes gårdsbruk, vil det bety mindre utnytting av eksisterende fasiliteter. Dette kan slå uheldig ut på sikt ved at redusert behov for gårdsbruk tilknyttet naturbruksskolene medfører økt sjanse for radering av gårdsdriftene ved skolene. Rett til ett år med påbygning til generell studiekompetanse til de med vg3 tilsvarende det som gis innen idrettsfag bør absolutt bli mulig. EVU behovet vil bli minst like stort i framtida. Økte krav om mer fleksibilitet i tilbudene som må bli mer individtilpasset. Behov for en gjennomgang i Trøndelag mht kvalitet og praksis vedrørende dagens etter- og videreutdanning innen landbruket. Dette gjelder også voksenagronomutdanningen. Mer bruk av moderne teknologi web /nettbasert / skanning /intensivkurs og bedre helhetlig kompetansetilbud for næringsaktørene hvor kurs er en del av helhetlige «tilbudspakken». Det må forventes mer samhandling mellom kurstilbydere vedr hvilke kurstilbud som tilbys. Mer bruk av modulbaserte EVU tilbud ventes i framtida, slik at man kan ta en bachelor eller master over år. Det bør bli enklere å gjennomføre kryssløp mellom ulike studieløpene. Dette vil medføre noe mer arbeid for skolene, men vil gi elevene en stor grad av fleksibilitet og muligheter til å spesialisere seg gjennom videregående skole. Kryssløp mellom skolene kan også 18

19 utnyttes i større grad enn i dag. Her vil de ulike skolene kunne spesialisere seg på ulike fagområder og tilby dette for et større geografisk område. Man må passe på at naturbruksskolene ikke bare blir for de som skal bli gårdbrukere, men også for de som ønsker seg ut i andre næringer. Næringen må være åpne og inkluderende for alle. Fagskole Satt litt på spissen så er vi siden reform 94 snart i ferd med å få en ny generasjon bønder uten faglige formelle kvalifikasjoner innen landbruk. Det ser ikke ut for at dagens naturbrukstilbud i tilstrekkelig grad er i stand til å fange opp "framtidige bønder" slik vi skulle ønske, fordi elever søker andre retninger. Følgelig er vi nødt til å tenke nytt og alternativt. Fagskoletilbud i landbruksfag vil bidra til å heve statusen for landbruket. Et spesialisert fagskoletilbud vil kunne peke ut veien for videre spesialisering for de som har gjennomført ordinært tilbud etter tre år innen naturbruk. Samtidig vil et fagskoletilbud som ligger mellom videregående og høgskole trolig styrke interessen for videre utdanning mot slike tilbud. Økt utdanning bidrar til å heve status og yrkesstolthet for et hvert yrke.her har landbruket mye å vinne i den situasjon det er i dag. En felles satsing mot et samlingsbasert fagskoletilbud med grupper både i Nord- og Sør-Trøndelag vil stå sterkere for å oppnå en god finansiering og gi et kvalitetsstempel for landbruket i regionen. Det vil vel aldri bli et krav hos de som skal drive gård om å ha fagskole, men det vil være et tilbud for å spisse kunnskapen til de som ønsker å bli de dyktigste.det er et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen med 20%, og skal vi klare dette trenger bøndene den beste kunnskapen de kan få. 19

20 52/13 13/ Avdelingsbudsjett 2014 Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag vedtar vedlagte avdelingsbudsjett for 2013 og legger det fram for årsmøtet i Sør-Trøndelag Bondelag til godkjenning. Følgende egenandeler legges inn i budsjettet: kr for en dags årsmøte kr for to dagers årsmøte 3000 kr for fire dagers utenlandstur/ledermøtetur [Lagre] Saksutredning Det vises til vedlagte Avdelingsbudsjett 2013 for Sør-Trøndelag Bondelag, forslag til budsjett for 2014 og til regnskap pr 15. november. Vi har fått signaler om at rammebevilgningen øker med 2,5 %, og det er lagt inn i budsjettet. En del poster i budsjettet er utenfor rammebevilgningen, merket*. Det budsjetteres med en dags årsmøte og to dagers ledermøte. Nedenfor er en oppsummering av netto avdelingbudsjett 2014 jfr vedlagte fil for fordeling av rammebevilgning på avdelingene. Beløp i parantes regnes ikke med i summen, men har egen finansiering utenom rammebudsjett. Underskudd på en slik finansiering må dekkes av rammebudsjettet. Budsjettet balanserer i med et lite overskudd. Avdeling Tekst Budsjett 2013 Merknader 8201 Rammebevilgning Forbruk generelt Renteinntekter Sum netto ,5 % fra 2013 Til fordeling avdelinger Regional samarbeid (90000) 8203 Fylkesleder Tilleggsbevilgning 8205 Opplæring tillitsvalgte (104400) 8210 Styremøter Regionmøter Ledermøte To dager. Ingen egenandel kr pr deltaker. Tas av aktive lok midler Årsmøte En dag (egenandel 500 kr) 8214 Årsmelding Ordinær lang utgave + kort utgave på hjemmesida og facebook 8215 Andre møter styret