Lese- og skrivevansker blant voksne. Kursskisse for Grundtvig 3 kurs og lignende korte kurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lese- og skrivevansker blant voksne. Kursskisse for Grundtvig 3 kurs og lignende korte kurs"

Transkript

1 Lese- og skrivevansker blant voksne Kursskisse for Grundtvig 3 kurs og lignende korte kurs

2 Denne kursmanualen har blitt skrevet av Alexandra Davies, South Bank University LLU+, London, England Christine Firman, Specific Learning Difficulties Service, Malta Bridget Gormley, National Adult Literacy Agency (NALA), Irland Kari H. A. Letrud, Vox - nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, Norge De andre partnerne i prosjektet har fungert som testgruppe og de har bidratt med sine kommentarer under veis i utarbeidelsen av manualen. Partnerne er: Klitos Symeonides, Cyprus Adult Education Association, Kypros Peter Müller, VUC Nordjyllnad, Danmark Ene Mägi, Tallinn University, Estland Tamara Jare, Slovenian Third Age University, Slovenia Simona Gitu, FIATEST, Romania Karin Guldvik Blixrud, AOF, Norge Bernhard Grämiger, Swiss Federation for Adult Learning, Sveits 2

3 Innhold Forord s. 5 Plan over leksjonene Enhet 1 Introduksjon til kurset s. 6 Enhet 2 Enhet 3 Den internasjonale leseundersøkelsen blant voksne (IALS) s. 8 Årsaker til og virkninger av lese- og skrivevansker s. 13 Enhet 4 Opplevelse av vansker s. 16 Enhet 5 Vansker med prosessering s. 18 Enhet 6 Virkninger på individet s. 20 Enhet 7 Enhet 8 Enhet 9 Enhet 10 Lesestrategier lesing og skriving s. 22 Lesestrategier: Tallbeherskelse og staving s. 24 Hvordan tilrettelegge hverdagen og arbeidet for voksne med lese- og skrivevansker s. 27 Tilrettelegging av hverdagen og arbeidet med utgangspunkt i våre case studies s. 31 Enhet 11 Deltakernes saker s. 36 Enhet 12 Oppsummering og evaluering s. 37 3

4 Forslag til litteratur om temaet s. 38 Gruppeoppgaver, instruksjoner og støtteark Enhet 1 s. 41 Enhet 2 s. 44 Enhet 3 s. 49 Enhet 4 s. 54 Enhet 5 s. 58 Enhet 6 s. 69 Enhet 7 s. 74 Enhet 8 s. 84 Enhet 9 s. 87 Enhet 10 s. 97 Enhet 11 Enhet 12 s.107 4

5 Forord Dette kurset er framfor alt et motivasjonskurs for mennesker som sannsynligvis vil treffe på personer med lese- og skrivevansker i sine yrker. Hovedmålet er å få kursdeltakerne til å reflektere over problemene som de som har lese- og skriveproblemer møter og å dele sine tanker med de andre deltakerne. Denne manualen er følgelig ingen bok for eksperter. Det er ingen utfyllende teoribok med omfattende drøftinger. Det er forslag til framstøt for å komme for eksempel bedriftsledere og andre i tale med hensyn til lese og skrivevansker hos voksne. Vi tilfører bevissthet og kunnskaper om feltet via opplevelser gjennom praktiske øvelser, drøftinger i grupper, erfaringsutveksling i plenum og egenrefleksjoner. Her er det mange ideer og forslag til hvordan man kan legge opp kurs både for dem som skal ut i bedrifter for å holde kurs og for disse kurslederne igjen når de skal nå den neste målgruppa, nemlig ledere og fagforeningsrepresentanter i bedrifter. Det er så mye materiell her at det vil lønne seg å velge ut det en selv mener en kan ha nytte av og gjerne trekke inn de feltene en selv ikke synes er godt nok dekket i vår manual. Kurset har blitt utviklet som et kurs som kan dekkes i løpet av tre fulle arbeidsdager med fire enheter per dag. Det er likevel opp til kursarrangørene å velge den organisatoriske løsningen som passer dem best. I og med at vi har planlagt enheten i grupper på fire, tilsvarende en dag, har vi også tenkt på dem som firkløvere som dekker et tema hver: Enhet 1-4: Iscenesetting Enhet 5 8: Virkninger på individet Enhet 9 12: Hva må gjøres? OBS! Når det av og til under Nødvendige materialer står for eksempel videokanon, skal dette nærmest oppfattes som en ideell løsning. Det vil sikkert være mulig å gjennomføre enhetene uten de ideelle forutsetningene. Legg merke til at du kan klikke deg fram og tilbake mellom beskrivelsen av hver enhet og materialene/øvelsene som er knyttet til enheten. 5

6 Enhet 1: Introduksjon til kurset Tid: 90 minutter Hensikt Å introduserer deltakerne for hverandre og til innholdet i kurset Læringsutbytte Etter denne enheten skal deltakerne vite hverandres navn og jobbfunksjoner forstå rammene for og hensikten med dette kurset være kjent med de vanligste definisjonene av lesekyndighet Nødvendige materialer Trykte navnelapper eller hvite lapper til å skrive på Ark med Finn noen som Ark med kursoversikten Ark med definisjoner av leseferdighet Plakatbukk eller tavle og penner Framgangsmåte Velkomst og introduksjoner (10 minutter) Sett stolene i en sirkel hvis det er mulig slik at deltakerne lett kan se og høre hverandre. Ønsk velkommen til kurset og introduser lærerne. Be deltakerne om å introdusere seg selv etter tur ved å oppgi navn og det de jobber med. Si fra at du ikke trenger detaljer; det vil være tilstrekkelig om man sier for eksempel Jeg heter Per Son og jeg jobber på et rehabiliteringssenter for tidligere innsatte. Icebreaker (20 minutter) Få alle involvert i en oppvarmingsaktivitet som tvinger dem til å røre på seg og snakke med så mange som mulig. En måte å gjøre det på er å utstyre dem med en liste med karakteristika og be dem om å finne personer som passer til disse. Se Finn noen som. Vitsen med denne øvelsen er å få folk til å slappe av og snakke sammen. Folk skal ikke presses til å fulltegne lista. Avhengig av størrelsen på gruppa kan du korte ned på eller forlenge tiden. Du bør samle dem igjen mens det fortsatt der liv og energi i gruppa. Du er selvfølgelig velkommen til å tilpasse lista slik det passer deg eller bruke en helt annen oppvarmingsøvelse. 6

7 Navnerepetisjon (10 minutter) Når alle er på plass igjen bør du tillate litt tid til eventuelle kommentarer til øvelsen. Ta så en repetisjon av navnene. En måte å gjøre det på, er å gå rundt i sirkelen igjen og be hver deltaker om å introdusere personen til høyre for seg og legge til et adjektiv som begynner på samme lyd, for eksempel Dette er pussige Per eller Dette er coole Karin. Kursoversikt (20 minutter) Del ut kursoversikten/timeplanen og vis den på en overhead/pcprosjektør hvis mulig. Forklar kort hva hver enhet vil dekke og svar på eventuelle spørsmål. Forhør deg om forventninger hos deltakerne, kanskje ved å spørre om hvordan dette passer i forhold til deres jobb, hvilke deler de tror vil være nyttigst for dem og om det er noe som allerede er velkjent. På dette stadiet er det viktig å fjerne eventuelle urealistiske forventninger og å være klar på hva det er dette kurset ikke kommer til å dekke. Deltakerne bør oppfordres til å bruke hverandres variasjon i bakgrunn, kunnskaper og jobberfaring som et positivt og betydelig bidrag til kurset. Grunnregler Det kan nå være nyttig å etablere noen grunnregler for gruppen. Disse bør komme fra deltakerne selv da dette vil gjøre dem rimeligere å etterleve. Det kan tenkes at det blir nødvendig å dytte på litt, og noen av de reglene man bør forvente er at mobiltelefoner slås av under sesjonene og at folk lytter aktiv til andres bidrag. Lærerne bør til gjengjeld forplikte seg til å ta alle spørsmål alvorlig, holde seg til timeplanen for kurset og legge inn pauser der de skal være osv. Skriv ned reglene på en plakat og ta vare på den. Definisjoner av lesekyndighet Del ut definisjoner av lesekyndighet og projiser på skjerm hvis mulig. Forklar hvordan disse må ha endret seg og utviklet seg etter hvert som samfunnet har blitt mer komplisert. Det bør aksepteres at en rekke definisjoner er gyldige, men for dette kursets vedkommende vil vi bruke IALS-definisjonen. 7

8 Enhet 2: Den internasjonale leseundersøkelsen blant voksne (IALS) Tid: 75 minutter Hensikt Deltakerne skal få en oppmerksomhet mot og forståelse for hvordan lesevansker påvirker individet, landet og Europa. Læringsutbytte I løpet av denne enheten skal deltakerne få kunnskaper om International Adult Literacy Survey (IALS, 1997); vite hvilke land som deltok og resultatene av IALS; bli kjent med de 4 leseferdighetsnivåene i IALS; diskutere hvorfor lesevansker har betydning for en nasjon; diskutere hvordan lav leseferdighet påverker en nasjon; bli kjent med trekanten i en voksnes liv; diskutere hvordan lesevansker påvirker en voksens familie, samfunn og utdanning/opplæring/jobb Nødvendige materialer Ark med de tre kategoriene leseferdighet (prosa, dokument og kvantitativ leseferdighet) Ark med de fem nivåene av leseferdighet Nasjonale flagg Trekanten over den voksnes liv Framgangsmåte Introduksjon til IALS kategorier og nivåer (10 minutter) 1) Med tilbakekobling til diskusjonen av hva leseferdighet er forklarer du deltakerne at OECD i 1997 publiserte resultatene fra the International Adult Literacy Survey (IALS). 2) 22 land deltok i IALS-undersøkelsen. Det var tre kategorier som ble prøvd i undersøkelsen: prosa, dokument og kvantitativ leseferdighet. Del ut arket med de tre kategoriene og forklar forskjellene. Leseferdighet prosa: evnen til å forstå og bruke informasjon fra tekster i aviser, bøker, dikt Leseferdighet dokument: evnen til å finne og bruke informasjon fra dokumenter som søknadsskjemaer, kart, tabeller 8

9 Leseferdighet kvantitativ: evnene til å utføre aritmetiske funksjoner som regnskap, innfylling i bestillingsformularer 3) IALS definerte fem nivåer for leseferdighet. Del ut arkene med de fem nivåene og forklar forskjellen. 1. Nivå 1: indikerer et meget lavt nivå av leseferdighet hvor individet for eksempel kan ha vansker med å forstå riktig mengde medisin som skal gis til et barn ut fra informasjonen på pakken 2. Nivå 2: svarpersonene kan bare håndtere enkelt materiale som er klart framstilt og med oppgaver som ikke er for komplekse. 3. Nivå 3: svarpersonene kan finne fram til flere deler av informasjon som befinner seg på forskjellige steder og kan også integrere, sammenligne og kontrastere. Dette nivået er betraktet som den ønskede minimumsterskel i mange land, men noen yrker krever større ferdighet. 4. Nivå 4 og 5: blir rapportert som én kategori og innebærer oppgave i leseferdighet som krever evnen til å integrere forskjellig kilder til informasjon og å løse mer sammensatte problem. 4) Legg vekt på ideen at nivå 3 eller over er nødvendig for å fungere i et moderne samfunn. Still gruppen noen spørsmål om den leseferdighet, tallforståelse og de IKTferdigheter som trenges hver dag bare for å komme seg på jobb eller få barna på skolen. (Eksempler kan være å bruke en mikrobølgeovn, en minibank eller bussens tidstabell.) IALS flaggøvelse 25 minutter (15 minutter til øvelsen og 10 minutter til tilbakemeldinger) 1) Velg 9 flagg og kopier opp ett sett til hver gruppe. Del den store gruppen i like store mindre grupper og gi hver gruppe et sett med nasjonale flagg. NB! Husk å klippe bort den rangeringen av landene som står under flaggene! 2) Få deltakerne til å bestemme hvilke land flaggene tilhører og forklar at dette er 9 av 22 land som deltok i IALS. 3) Oppgaven for deltakerne er å rangere landene fra høyeste grad av leseferdighet til laveste, basert på IALS resultatene. Gruppen har 15 minutter. De skal legge flaggene i rekkefølge på gulvet eller et bord. De må 9

10 forklare sine grunner for å plassere landene i denne rekkefølgen. (Disse grunnene kan være for eksempel økonomiske, utdanningssystemets renommé eller mediene.) 4) Læreren gir dem de riktige svarene. Spør dem hvilke land som overrasket dem mest. Hva med deres eget land hvis det deltok? Nasjonale virkninger av lesevansker (15 minutter) 1) Diskuter med gruppen hvor viktig leseferdighet er for en nasjon. Denne diskusjonen kan startes ved å spørre: 1. Hva gjøre en nasjon vellykket? (god økonomi, demokrati, sterke familier og lokalsamfunn) 2. Har ferdighetene eller kunnskapene som trenges for å være vellykket endret seg i de siste 50 årene? (Jf. Viktigheten av landbruk og individuell matproduksjon tidligere. Nå endret til at det aller meste av mat kjøpes i butikk for de flestes vedkommende. Tidligere var det viktig å kunne gjøre en jobb på en gård. Lesing og skriving var ikke så nødvendig. Nå må innbyggerne ha kunnskaper og ferdigheter til å fungere i et mer globalt miljø.) 3. Hvis innbyggerne i et land ikke kunne lese og skrive, hvordan ville det påvirke nasjonens suksess? Økonomi: å være i stand til å konkurrere på et globalt market, å ha leseferdighet til å håndtere ny teknologi, unngå arbeidsledighet Demokrati: delta i valg, involvere seg i lokalpolitikk, skrive leserbrev Sterke familier og lokalsamfunn: involvere seg i lokale aktiviteter og organisasjoner, hjelpe bara med skolearbeid, hjelpe skolen og lærerne med utdanning av barna 2) Hvis ikke gruppediskusjonen fungerer i gruppen, forsøk å danne en nasjon. 10

11 1. Forklar gruppen at vi nå er en nasjon. (Læreren er selvfølgelig president i den nye nasjonen!) 2. Hva blir viktig for å sikre at denne nye nasjonen oppnår suksess? (demokrati, god økonomi, gode skoler/familier/samfunn, konkurransedyktig næringsliv) 3. Ta et stikkord av gangen og finn ut hvilke ferdigheter innbyggerne trenger for å oppnå dem. Demokrati: orientere seg i forbindelse med valg, delta i lokaldemokratiet, si sin mening gjennom brev Økonomi: å være i stand til å konkurrere på et verdensmarked, å ha leseferdigheter til å forholde seg til ny teknologi, å kunne skaffe seg jobb Skole/familie/samfunn: å bli involvert i lokale aktiviteter eller organisasjoner, å hjelpe barn med utdanning, å hjelpe skole og lærer 4. Hvis vi som innbyggere ikke kunne lese og skrive, hva ville det ha for effekt på vår nye nasjon? (Vi ville ikke være i stand til å skrive brev til myndighetene, ville ikke kunne konkurrere på verdensmarkedet, ville ikke kunne holde oss informert i forbindelse med valg. 5. Gruppen har nå sett hvordan leseferdighet er viktig for vårt innbilte land. Be dem tenke på eget land og på hvilken måte leseferdighet er viktig for vekst og suksess i Europa og verden for øvrig. Påvirker mangel på leseferdighet landet på noen måte? (Arbeidsledighet, store summer brukt på forskjellige former for pensjoner) Trekanten i en voksens liv (15 minutter) 1) Del ut trekanten i en voksens liv. 2) Involver gruppen i en diskusjon av det ansvaret en voksen har i de forskjellige hjørnene i trekanten. 1. Familie: forelder, omsorgsperson, ektefelle, partner, barn, økonomisk ansvarlig, lærer 11

12 2. Lokalsamfunn: foreldreutvalg, idrettsforeningen, velforening, lokalpolitikk, dramagruppe 3. Utdanning / arbeid / opplæring: student, lærer, ansatt, linjeleder, fagforeningsrepresentant 3) Etter diskusjonen av lese- og skrivevansker og rollene som en voksen har i sitt liv ber du deltakerne diskutere følgende i små grupper: Hvilke virkninger har lese- vansker på de forskjellige hjørnene i livet? (Svarene kan være: ikke å være i stand til å skrive en melding til læreren når barnet har vært sykt, ha lyst til å bli med i en lokal klubb men ikke tørre, ikke være i stand til å finne arbeid) 4) Kom tilbake I stor gruppe og gi tilbakemeldinger fra de små gruppene. 12

13 Enhet 3: Årsaker til og virkninger av lese- og skrivevansker Tid: 90 minutter Hensikt Gi en oversikt over mangfoldet av grunner til svak leseferdighet og bevissthet om noen positive sider ved denne svakheten Læringsutbytte Deltakerne skal danne seg et oversiktsbilde over hva det innebærer å prestere dårlig innen leseferdighet. Etter denne enheten skal deltakerne ha utviklet en forståelse for de forskjellige årsakene til svak leseferdighet forstå at individer med lesevansker også kan ha utviklet en rekke sterke sider og kompensatoriske strategier som ofte blir oversett Nødvendige materialer Transparent/ppt og ark med historie som illustrerer hvordan leseferdighet kan påvirke vårt dagligliv Transparent/ppt for å oppsummere hovedpunktene i arket Transparent/ppt og ark med sirkler: sosioøkonomisk, fysisk, utdanningsmessig og familierelatert Transparent/ppt med positive og negative konsekvenser av lese- og skrivevansker Tavle/plakatbukk og penn/tusj Framgangsmåte Innledende diskusjon situasjonsbeskrivelse (20 minutter). Læreren deler ut arket med historien om taxisjåføren og gir deltakerne litt tid til å lese den. Læreren oppsummerer så hovedpunktene og forsøker å lokke fram svar på følgende spørsmål: a) Kan sjåføren ganske enkelt betraktes som lat? b) Finnes slike som Yannis i det virkelige liv? c) Har noen kommet over lignende situasjoner i sitt eget land? Hvordan ble disse taklet? d) Hvilket/hvilke råd ville du gi til en person som Yannis? e) Synes du det er rimelig å oppfordre en person som Yannis til å tenke på en ny utdanning selv om han er over 40? 13

14 Gruppediskusjon av årsakene til lesesvakhet (30 minutter) og oppsummering (15 minutter) Diskusjonen av taxisjåføren bør ha gitt en bakgrunn for å se på situasjonen for individer som møter lese- og skrivevansker. 1. Når vi ser på de forskjellige årsakene til problemene, er det rimelig å kategorisere svikten i fire forskjellige grupper: Sosioøkonomisk Fysisk Utdanningsmessig Familierelatert Skriv disse fire kategoriene på tavla/plakaten og undersøk om det er klart hva de forskjellige kategoriene innebærer. 2. Del ut arket med sirklene. Gruppene fyller inn sosioøkonomiske, fysiske, utdanningsmessige og familiære årsaker i sirklene. Gruppene gis 30 minutter til å diskutere temaet og skrive ned sine forskjellige synspunkter. Læreren ber så forsamlingen om punkter til de forskjellige sirklene og skriver dem på transparenten. Læreren kan supplere listen med årsaker. Hvilke poenger synes de bør det legges mest vekt på? Læreren noterer på plakat eller overhead. Tid for tilbakemelding: 15 minutter 3. Læreren bør kanskje bruke litt tid på å påpeke viktigheten av å kartlegge hørselssvikt svekket syn spesielle lærevansker Deltakerne kan henvises til for mer informasjon angående dysleksi eller for en bredere oversikt. utilstrekkelige/gale opplæringsmetoder 3) Positive og negative virkninger av lese- og skrivevansker (25 minutter) 1. Læreren slår fast at begrenset leseferdighet assosieres med negative konsekvenser. Selv om vi erkjenner dette, er det 14

15 likevel viktig å se bortenfor denne overflaten og å ta med i betraktningen de kompensatoriske strategier og positive evner som ofte utvikles av individer som har erfaring med slike vansker. 2. Del ut ark med kolonner for positive og negative virkninger. Be deltakerne i mindre grupper - om å fylle i kolonnene og å starte med de positive konsekvensene av lese- og skrivevansker. (De negative kan man starte på når man ikke finner flere positive.) Tid til disposisjon: 15 minutter 3. Når deltakerne er samlet igjen, legger du på transparent/ppt med positive og negative karakteristika. (Ta gjerne med poeng fra den ekstra listen med positive virkninger og legg til eventuelle andre karakteristika som ikke har blitt nevnt.) Tid til disposisjon: 10 minutter 15

16 Enhet 4: Opplevelse av vansker Tid: 60 minutter Hensikt Deltakerne skal føle hvordan det oppleves å være en person som har lese- og skrivevansker. Læringsutbytte Etter at enheten er gjennomført skal deltakerne: Ha følt på kroppen hvordan det er å ha lese- og skrivevansker Være i stand til å diskutere hvordan de opplevde det å ha lese- og skrivevansker Nødvendige materialer Speil NB! (Du må få tak i eller kjøpe noen billige speil.) Ark med speilaktiviteten Ark med kua Ark med utflytende skrift Framgangsmåte Til læreren: Du velger hvilke aktiviteter du vil gjennomgå med deltakerne ut fra størrelsen på gruppa og deltakernes bakgrunn. Vær klar over at noen vil oppleve aktivitetene som meget stressende ettersom de bestandig har vært vellykkede når det gjelder lesing og skriving. Det vil være en stor utfordring for dem å være i skoene til en som har lese- og skrivevansker, selv om det bare dreier seg om noen minutter. Skriving med speil - 30 minutter (20 minutter aktivitet og 10 minutter diskusjon) 1) Hvis det er en stor gruppe, lar du deltakerne danne par hvor den ene holder opp speilet og den andre gjør øvelsen. I en liten gruppe kan hver enkelt både holde speilet selv og gjøre øvelsen. 2) Del ut ark med figurer og speil. 3) Gi instruksjonen: Du skal følge sirkelen mens du ser I speilet. Det er ikke lov å se ned. 4) Legg press på deltakerne med å snakke høyt og klappe i hendene og be dem om å bli ferdig med sirkelen. Du kan bruke kommentarer som: Dette går for langsomt! Nå prøver du ikke på ordentlig! 16

17 5) Si at de nå skal være ferdige med sirkelen og skal gå over til trekanten. Gå rundt i rommet og påpek dårlig håndkontroll og si at det er opplagt at de ikke prøver ordentlig. 6) Hvis det er ne stor gruppe, ber du dem om å bytte roller. Si at nå burde alle fire figurene være ferdige. 7) Start samme prosessen med de andre deltakerne. 8) Etter at alle har hatt en mulighet, får du gruppen til å diskutere hvordan de opplevde å gjøre øvelsen. (Det er viktig å være oppmerksom på at enkelte kan synes at dette er en veldig stressende øvelse. La dem få nok tid til å snakke om sine følelser. Svarene når det gjelder følelser kan variere veldig: Frustrert, sint, opprørt, nervøs, hånden min gjorde ikke det jeg ville, svimmel.) Kua (10 minutter) 1) Del ut arket med kua. 2) Spør folk hva de ser. 3) Hør på svarene og mas på dem med kommentarer som Det er jo der rett foran dere. Hvordan kan dere unngå å se det? 4) La dem få noen minutter til å gi svar på hva de ser. 5) Vis fram kua og spør om kommentarer til hvordan de opplevde ikke å være i stand til å se kua mens læreren hele tiden ga dem inntrykk av at de ikke prøvde hardt nok. 6) Gi folk en mulighet til å snakke om hvordan de opplevde aktiviteten. Utflytende skrift (10 minutter) 1) Del ut arket med utflytende skrift og be dem om å lese det høyt. 2) Eller be dem lese det på egen hand og forbered noe spørsmål til innholdet som skal diskuteres i gruppen. 3) Legg trykk på gruppen og gi inntrykk av at dette er noe de burde klare og at de tog at det er mangel på innsats/konsentrasjon når de ikke forstår teksten. 4) Etter noen minutter lar du dem forstå at det ikke var meningen at de skulle få noe ut av teksten. Ring rundt hver vokal (10 minutter) 1) Dikter noen setninger til gruppen og be dem om å sette en ring rundt hver vokal eller hver fjerde bokstav. 2) Les opp diktaten i normal fart og påpek at de ikke klarer å holde farten oppe. 3) Etter noen minutter stopper du og ber om kommentarer til hvordan de opplevde å ha problemer med aktiviteten. 4) Pass på at alle får en mulighet til å få sin opplevelse diskutert. 17

18 Enhet 5: Vansker med prosessering Tid: 90 minutter Hensikt Å skape bevissthet om de vansker med prosessering som ligger bak noen lese- og skivevansker. Læringsutbytte Når enheten er gjennomført, skal deltakerne Kjenne til noen indikatorer på auditive, visuelle og motoriske prosesseringsvansker Være klar over noen enkle strategier for å avhjelpe eller lette slike vansker Nødvendige materialer Ark og transparent/powerpoint (ppt) av indikatorer på auditive prosesseringsvansker Ark med case study Anna Ark og transparent/ppt med foreslag til strategier auditiv Ark og transparent/ppt med indikatorer på visuelle prosesseringsvansker Ark og transparent/ppt med indikatorer på motoriske prosesseringsvansker Ark med case study Tom Ark og transparent/ppt med foreslag til strategier - visuelt og motorisk Plakatbukk eller tavle og penner Framgangsmåte Introduksjon (5 minutter) Forklar at noen, men slett ikke alle, lese- og skrivevansker har sin årsak i prosesseringsvansker. Forklar hva som menes med prosessering og finn ut om deltakeren forstår forskjellen på prosesseringsvansker og svekket sanseapparat; dvs. at det å ha auditive prosesseringsvansker, for eksempel, ikke betyr det same som å være tunghørt eller døv. Auditive prosesseringsvansker (40 minutter) 1) Del ut listen over indikatorer på auditive prosesseringsvansker og vis transparent/ppt. Gå gjennom hver indikator og forklar nærmere hvis manglende forståelse gjør det nødvendig. 2) Be deltakerne lage små grupper og gi dem case study Anna, og forsikre deg om at de har forstått oppgaven. La dem bruke 18

19 15 minutter på diskusjonen, men kutt ned på tiden hvis de har gjort oppgaven ferdig tidligere. 3) Når smågruppene er samlet igjen, ber du om forslag til løsninger fra hver gruppe etter tur. Skriv ned forslagene på plakaten eller tavla. I den grad det er mulig bør du applaudere alle forslag, men justere på dem som virker hensiktsløse. Hvis noe foreslår f.eks. å lese inn instruksjonene til Anna på bånd, bør du forklare at dette bare ville belaste hennes svakeste kanal for å ta imot informasjon, og at skrevet informasjon eller tegninger/diagrammer ville fungere bedre. 4) Del ut listen med strategier for auditive prosesseringsvansker og vis transparent/ppt. Gå gjennom og oppklar der det er nødvendig. Visuelle og motoriske prosesseringsvansker (40 minutter) 1) Del ut listen over indikatorer på visuelle prosesseringsvansker og vis transparent/ppt. Gå gjennom hver indikator og grei ut der det virker nødvendig. Når dette virker klart gjentar du prosessen med indikatorene for motoriske prosesseringsvansker. 2) Be deltakerne lage små grupper og gi dem case study Tom, og undersøk om oppgaven er klart forstått. La dem bruke maks 15 minutter på diskusjonen. 3) Smågruppene samles igjen, og du ber om forslag til løsninger fra hver gruppe etter tur. Skriv ned forslagene på plakaten eller tavla og rett eventuelt opp som tidligere. 4) Del ut listen over visuelle prosesseringsvansker og vis transparent/ppt. Gå gjennom og oppklar om nødvendig. Gjenta med listen over strategier for motoriske prosesseringsvansker. Oppsummering (5 minutter) Gå rakst gjennom de tre områdene med vansker og de respektive strategier. 19

20 Enhet 6: Virkninger på individet Tid: 75 minutter Hensikt Å øke bevisstheten om hvordan lesevansker påvirker individet. Læringsutbytte Etter denne enheten skal deltakerne Kjenne til hvordan lesevansker påvirker individets forhold i arbeidsliv, sosiale sammenhenger og familie. Kunne vurdere en rekke mulige støttetiltak Kjenne til en del av de følelsemessige virkningene av lesevansker Nødvendige materialer Transparent/ppt av trekanten i en voksens liv Ark med fem case studies Ark med spørsmål til gruppearbeid relatert til de fem case studies Ark med rollespillsscenarier Plakatbukk eller tavle og penner Framgangsmåte Introduksjon Se tilbake på transparenten med trekanten over den voksnes liv og forklar at meningen med denne økta er å se nærmere på noen spesielle forhold ved enkelte case studies, basert på det virkelige liv i forhold til arbeid, samfunn og familie. Case studies - diskusjoner (40 minutter) Be deltakerne danne små grupper og gi en case til hver gruppe (med en kopi til hver av deltakerne). Del ut listen med spørsmål til gruppearbeidet. Presiser at spørsmålene er ment å skulle stimulere diskusjon og ikke nødvendigvis besvares. Si også at de vil bli bedt om å presentere sin case til hele gruppen senere. La dem bruke 20 minutter på diskusjonen. NB! Hvis gruppene forlater rommet, gi klar beskjed om når de skal være tilbake. Når gruppen er tilbake, ber du hver gruppe om å presentere sin case og gi en kortversjon av diskusjonen. Det kan være reimelig å skrive ned relevante poeng på plakatbukk/tavle. Case studies - rollespill (25 minutter) Forhør deg om deltakerne forstår hensikten med rollespillet. (Å skape empati å gå i en annens mokasiner). Forklar at ingen vil bli 20

21 tvunget til å delta mot sin vilje og at det ikke skal være noen diskusjon når rollespillet har startet. Deltakerne går i de samme gruppene som ved diskusjonen. Del ut rollespillsscenariene. Sett av minutter til rollespillene og be dem komme tilbake i en stor gruppe så snart de synes at de har spilt ferdig. Denne gangen ber du bare om kommentarer til hvordan dette ble opplevd og du oppfordrer dem til å dele eventuell ny innsikt. Forsikre deg om at deltakerne nå har forlatt sine roller og bare er seg selv igjen. Dette er spesielt viktig rollen har utløst en emosjonell respons. Oppsummering (5 minutter) Ta en kort gjennomgang av sesjonen og trekk fram poengene som skulle læres. Tilleggsmelding til lærere Denne økta kan gjennomføres på mange måter. Du har selvfølgelig frihet til å bruke materialet på den måten du synes virker riktig. Du kan for eksempel hoppe over rollespillet og bare bruke diskusjonsspørsmålene. Hvis du gjør det, må du likevel forsikre deg om at emosjonelle virkningene av lese- og skrivevansker blir diskutert under tilbakemeldingene. Hvis du velger å bruke rollespill, kan du oppleve at noen ikke vil delta i dette. I så fall lar du dem bare være observatører under spillet. De kan likevel komme med kommentarer under oppsummeringen. Avhengig av det totale antallet i gruppen kan det tenkes at du trenger færre case studies. Legg i så fall merke til at Jane og Kurt begge forholder seg til arbeidslivet og Johnny og Robert begge dreier seg om nærmiljøet; så selv om du bruker færre cases, kan du få alle vinklene i trekanten dekket. 21

22 Enhet 7: Lesestrategier lesing og skriving Tid: 75 minutter Hensikt Å skissere en del enkle strategier som kan støtte dem som har leseog skrivevansker Læringsutbytte Etter denne enheten skal deltakerne Være kjent med en rekke lese- og skrivestrategier Forstå hvor viktig det er å tilpasse strategiene til individuelle behov Være oppmerksomme på noen alminnelige lesestrategier som gjelder alle Nødvendige materialer Transparenter/ppt med lesetekster en og to Ark og transparent/ppt med to eksempler på håndskrift Ark og transparent/ppt med lesestrategier Ark og transparent/ppt med skrivestrategier Plakatbukk eller tavle og penner Alternativ enhet 7 med andre oppgaver. Framgangsmåte Introduksjon (5 minutter) Gi en kort oversikt over innholdet i denne enheten og ta en kort repetisjon av de tre typene vansker som ble gjennomgått i enhet 5. Lesing (35 minutter) Vis den første teksten projisert og be en frivillig om å lese den høyt. Hvis dette virker vanskelig, oppfordrer du andre til å hjelpe. Vær rask med å fjerne teksten, og be den frivillige (og andre) om å forklare hva de har lest. Selv om de har lest teksten ganske flytende, vil de sannsynligvis ha problemer med det. Forklar at problemene med å dekode ukjente ord gjør det vanskelig å få med betydningen. Forklar så at dette tilsvarer den erfaringen de har som har visuelle prosesseringsvansker: for dem kan selv velkjente ord av og til fortone seg ugjenkjennelige. Vis den andre leseteksten på sammen måten og be en frivillig om å lese den. Denne gangen kan enkelte oppleve at de har forstått mer, men de vil likevel ikke være i stand til å forklare hva de har lest for det er for mange ord de ikke kan dekode. Forklar at dette tilsvarer erfaringen til dem som har auditive prosesseringsvansker. 22

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best? Læringsstiler Hvordan lærer jeg best? Hensikten med dette spørreskjemaet er at du skal finne ut noe om hvilken læringsstil du foretrekker når du arbeider med informasjon. Du har antakelig en læringsstil

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Sunne forhold på nettet

Sunne forhold på nettet Sunne forhold på nettet Deltakere skal utforske kvaliteter som utgjør sunne og vennlige forhold, og hvordan oppførselen på nett spiller en rolle i både sunne og usunne forhold. Deltakerne skal også undersøke

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon NFU har som målsetning at tillitsvalgte med utviklingshemming skal ha rett til ledsager. Dette heftet inneholder faglig og metodiske tips om hvordan få personer med utviklingshemming mer aktiv i organisasjonen.

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv glad nysgjerrig åpen stille utadvendt rolig alvorlig lyttende pratete forsiktig frempå tullete ordentlig

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

DRØMMEKLASSEN1. Det bør settes av 3 klokketimer til gjennomføring av Drømmeklassen1.

DRØMMEKLASSEN1. Det bør settes av 3 klokketimer til gjennomføring av Drømmeklassen1. Drømmeklassen1 DRØMMEKLASSEN1 Drømmeklassen1 er en prosess som gjennomføres i hver ny klasse ved skolestart. Målet er å legge til rette for at elever og ansatte sammen kan komme fram til en felles oppfatning

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra. Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Telle mennesker lærerveiledning

Telle mennesker lærerveiledning Telle mennesker lærerveiledning Sammendrag Barn begynner å telle allerede ved svært lav alder Telling er en viktig matematisk kompetanse i førskoleopplæring og de første klassene i grunnskolen. Men telling

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer