Jeg har en motor inni meg som driver meg sjøl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg har en motor inni meg som driver meg sjøl"

Transkript

1 Redaktører: Anne Marie Støkken Janne Wilhelmsen Jeg har en motor inni meg som driver meg sjøl Livet som voksen fleksibel student Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2004

2 Utgiver: Norgesuniversitetet N-9037 Tromsø Tlf Layout: Norgesuniversitetet Omslagsdesign: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2004 ISBN nr

3 Innholdsfortegnelse Forord 1 Kapittel 1 3 Tilbakeblikk og veien fremover Janne Wilhelmsen Kapittel 2 21 Fjernstudenten hvem er det? Torstein Rekkedal Kapittel 3 43 Liv og læring oppsummering og noen kommentarer fra et forskningsprosjekt Gunnar Grepperud, Wenche M. Rønning og Anne Marie Støkken Kapittel 4 67 Vi er sterke saman Om kombinasjonsstudenten, didaktikken og rasjonaliteten i gruppa Ane Bergersen, Kjersti Sandnes Haukedal og Astrid Øydvin Kapittel IKT og læring for hvem? Christin Tønseth Kapittel Bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Noen betraktninger i etterkant av en evaluering Reidun Dyhr-Nielsen Kapittel Mot en ny forståelse av realkompetanse? Anne Marie Støkken Om forfatterne 161

4

5 Forord 1 Forord Det er på høy tid det utgis en rapport i Norgesuniversitetets skriftserie som omhandler studentene i fleksible studietilbud. At rapporten utgis nå har flere årsaker viktigst er Norgesuniversitetets satsing på å fremskaffe økt kunnskap om studentene innen fleksibel utdanning generelt og i de prosjektene vi gir midler til spesielt. Norgesuniversitetet har i strategiplanen ( ) prioritert den voksne student/fjernstudenten (situasjon, roller, læringsstrategier) som ett av tre tema for større analyseprosjekter. Vi har invitert en del fagpersoner som har gjennomført undersøkelser og analyser om fjernstudenten eller den voksne fleksible studenten, til å skrive i denne artikkelsamlingen. Resultatet er blitt en spennende rapport med bidrag som tar for seg ulike sider ved studentenes livs- og studievilkår. Vi har latt et sitat fra en student inspirere oss til tittelen på denne rapporten Jeg har en motor inni meg som driver meg sjøl. For nettopp dette opplever vi som felles for de voksne studentene som deler tiden sin mellom arbeid, studier, familie, omsorgsansvar, venner og fritidsaktiviteter. Vi håper rapporten kan gi et bedre innblikk i hvem fjernstudenten eller den voksne fleksible studenten er. God lesning! Jan Atle Toska direktør Janne Wilhelmsen rådgiver

6 2

7 Tilbakeblikk og veien fremover 3 Kap. 1 Tilbakeblikk og veien fremover -Janne Wilhelmsen- 1.1 Om bakgrunnen for rapporten I juni 2001 ble en nordisk evalueringsgruppe nedsatt for å evaluere de SOFFstøttede prosjektene og SOFFs evalueringsstrategi. Etter et års arbeid forelå evalueringsgruppens rapport Mange bekker små... (Støkken mfl.., SOFFrapport 3/2002). Rapporten var sentrert rundt fem hovedtemaer: 1) Fjernstudenten og selve utdanningen 2) Pedagogisk-teknologisk utvikling 3) Organisatorisk omstilling 4) Evaluering 5) Kunnskapsspredning og informasjonssamfunnet. Knyttet til de ulike temaene kom evalueringsgruppen med noen anbefalinger om hvordan de ulike områdene kunne utvikles videre. Jeg vil her kun komme inn på anbefalinger knyttet til det første temaet, om fjernstudenten. Gjennom evalueringsgruppens rapport fremkom det at kunnskapen om fjernstudenten, både slik det fremgikk av materiale fra SOFF-prosjektene og fra andre kilder, var mangelfull. Evalueringsgruppen foreslo derfor at SOFF og andre relevante aktører skulle gjøre en økt innsats for å utvikle kunnskap om fjernstudenten for dermed å tette åpenbare kunnskapshuller. Som de skriver i sin rapport: Det mest nærliggende eksemplet her (på kunnskapshuller som bør tettes, min kommentar) er den kunnskapsbristen vi fremdeles har når det gjelder de voksne, fleksible studentene, ikke bare for SOFF-støttede prosjekter, men også mer allment. Denne utfordringen er imidlertid ikke bare knyttet

8 4 Janne Wilhelmsen til SOFF, men også til utdanningsinstitusjonene og departementet. (Støkken mfl , s. 158) SOFF merket seg evalueringsgruppens påpekning av mangelen på empirisk basert kunnskap om fjernstudenten, og bestemte at dette var et tema en burde gripe tak i, både i fremtidige analyser og i undersøkelser av erfaringer fra SOFF-prosjekter. Det ble også bestemt at det skulle utarbeides en SOFF-rapport om fjernstudenten/den voksne fleksible studenten. 1 Rapporten du har foran deg nå, er et resultat av dette. Rapporten er en sped begynnelse på å dekke kunnskapshullet som ble kartlagt. Flere tiltak og utredninger er igangsatt på bakgrunn av evalueringsgruppens rapport. Jeg vil komme tilbake til disse senere i kapittelet. Men først vil jeg gi et lite tilbakeblikk i SOFFs arbeid, og da sentrert rundt fjernstudenten. Hva har SOFF gjort tidligere, og er det slik at man ingenting vet? 1.2 Tilbakeblikk Da jeg begynte å jobbe med denne rapporten og satt meg ned for å skrive innledningskapittelet, funderte jeg på om overskriften på dette delkapittelet skulle være Innblikk eller Tilbakeblikk. Etter en gjennomgang av rapporter publisert av SOFF fra tilblivelsen (1990) og frem til i dag, falt valget på det siste. Leseren kan selv få lov til å fundere på hvorfor (en stund til i alle fall), mens jeg forteller litt mer om hva som har vært gjort i forhold til tematikken fjernstudenten tidligere. SOFF har gjennom årene gitt ut mange rapporter som har vært ment som bidrag til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling i forhold til feltet fjernundervisning og fleksibel læring. Rapportene er av ulik karakter, fra utredninger (der grupper er nedsatt for å kartlegge, utrede og/eller evaluere et tema), til presentasjon av statistisk materiale (om de SOFF-støttede prosjektene), til artikkelsamlinger (der ulike personer har vært invitert til å skrive artikler med ulik tematikk). SOFFs 1 Betegnelsen fjernstudenten og den voksne, fleksible studenten vil i denne rapporten brukes om hverandre, men er ment å uttrykke det samme. Dette har noe med endring av fokus både i feltet og også i tidligere SOFFs (og nå Norgesuniversitetets) virke der vi har gått fra å snakke om fjernundervisning til fleksibel undervisning eller læring.

9 Tilbakeblikk og veien fremover 5 rapportserie (og nå Norgesuniversitetets skriftserie) er nok blitt mer kjent de siste årene enn den var i starten. Det har muligens noe med at antallet rapporter har økt, men også at den er blitt bredere markedsført og publisert. Med utgivelsen av denne rapporten gjør Norgesuniversitetet noe nytt rapportene blir gratis tilgjengelig for nedlasting på vårt nettsted i tillegg til at de selvfølgelig fortsatt kan kjøpes i god, gammel papirutgave. For de som ikke har lest noen av de tidlige rapportene fra SOFF, er disse vel verdt å kikke på, og da særlig i et utviklingsperspektiv. Mulig det er en sær interesse for (i noen grad) utdaterte rapporter, som få andre deler med meg, men jeg satte meg i alle fall ned for å kikke nærmere på hva som var utgitt av rapporter, for dermed å starte jakten på fjernstudenten. I 1993 utga SOFF rapporten Studievilkår for fjernundervisningsstudenter (SOFF-rapport 2/1993). Rapporten er en innstilling fra en utredningsgruppe nedsatt av SOFF. Under overskriften hvem er fjernstudenten, presenterer gruppen en oversikt basert på data fra NKS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NKI. Bortsett fra NKS inneholder dataene opplysninger om antall studenter, alder, kjønn og bopel. I tillegg gir opplysningene fra NKS informasjon om sivilstand, tidligere utdanning og antall studietimer per uke. Siden en ikke har tilgang på flere data (enn overnevnte) avsluttes kapittelet med følgende vurdering: Siden det er god sammenheng mellom undersøkelsen til NKS Høgskole og studentene ved øvrige utdanningstilbud når det gjelder en så sentral variabel som alder, kan man antakelig ha som hypotese at norske fjernundervisningsstudenter generelt vil utvise noenlunde de samme karakteristika som studentene ved NKS Høgskole. De få data vi har fra utlandet, antyder at fjernundervisningsstudentene i Europa neppe er svært forskjellig fra de norske. Dersom dette er korrekt, vil den typiske fjernundervisningsstudent være mellom 35 og 45 år og i fullt arbeid. Han eller hun vil være gift eller samboende og høyst sannsynlig ha ansvar for minst ett barn. Partneren vil også ha fullført høgere utdanning, slik at studenten vil være i en situasjon

10 6 Janne Wilhelmsen der utdanning har høy status, og at det nærmest forventes også av de som står studentene nær at man fullfører det man har begynt på. Det viser seg også at studentene ofte selv vil ha fullført høgre utdanning fra tidligere, og dermed vil studentene ha mye erfaring med selve utdanningssituasjonen. Siden fjernundervisningsstudenten kanskje har den profil vi her antyder, vil han dermed kanskje også være mer moden enn den institusjonsbaserte heltidsstudenten, og han/hun vil antakelig ha høy studiemotivasjon. En ytterligere indikasjon på nettopp dette er det relativt høye antall timer pr uke som studentene oppgir å bruke på sine studier. (SOFF-rapport 2/1993 s. 30) Allerede i 1993 visste vi altså noe om fjernstudenten. Men opplysningene begrenset seg til bakgrunnsvariabler om studentene. Utfordringene da var den samme som den er nå, nemlig å få tilgang til data på individnivå, det å nå ut til studentene. Gruppen som har skrevet rapporten, påpeker da også at det ikke er gjennomført noen større undersøkelser over hvem fjernundervisningsstudentene er, men at det finnes en rekke institusjoner som rutinemessig registrerer kjønn, alder og bopel på sine studenter, men at disse opplysningene foreligger foreløpig mest i ubearbeidet form (Ibid, s.22). Det er videre med undring og interesse jeg leser at vi 11 år etter denne rapporten kom ut, møter de samme hindringene i forhold til å få tak i data om fjernstudenten, ved at opplysningene om fjernstudenten ikke er klart skilt ut fra lærestedenes opplysninger om de øvrige studentene. Om mulig er opplysningene mer utilgjengelige i dag, da skillet mellom nær- og fjernstudenten, hel- og deltidstudenten, den ordinære- og fleksible studenten er flytende. Den (begrensede) viten om fjernstudenten som kom frem i rapporten fra 1993 er blitt tatt med videre i senere rapporter. Rapporten Med fjernstudenten i fokus (SOFF-rapport 1/1998), støtter seg blant annet på denne. Rapporten går et skritt videre ved å gi innblikk i ulike sider ved å være fjernstudent og ved å peke på forhold som skiller fjernstudentene fra ordinære, heltids institusjonsstudenter. Gjennom to eksempler viser en hvordan forhold som studiemotiv, tid, roller og

11 Tilbakeblikk og veien fremover 7 læringsmiljø skiller de ulike studentgruppene fra hverandre. Studiemotivet er ønske om å lære mer (og da i forhold til jobb), tid er mangelvare (den såkalte tidsklemma), studentrollen er ikke den primære rollen (det er rollen som familiemedlem eller arbeidstaker) og læringsmiljøet er definert bredt, fra arbeidsplass, til studiested/skole og hjemmearenaen (Ibid.). 2 Rapporten går ett skritt videre i å fortelle hvem fjernstudenten er, i hovedsak fordi den påpeker forhold rundt fjernstudenten som går utover dataene lærestedene har tilgang på (som ovenfor i rapporten fra 1993). Det er gått fem år siden forrige rapport og vi vet ikke mye mer, men vi vet noe mer. En ser at vinklingen mot individet åpner for andre problemstillinger, som vi vet er interessante også i dag (som tidsklemma og roller), men vi mangler fortsatt (i 1998) systematisk innsamling og analyser om studenten. SOFF har ved to tilfeller gjennomført kartlegginger av fjernundervisningsprosjekter på universitets- og høgskolenivå. Kartleggingene har vært et forsøk på å starte en systematisk innsamling av data om studentene i de SOFF-støttede prosjektene. Kartleggingene har tatt for seg perioden og , og har resultert i to rapporter (SOFF-rapport 1/1996 og 3/2000). Rapportene baserer seg på statistiske data fra lærestedene, på samme måte som rapporten fra Forskjellen her er at en har et større datagrunnlag ved at alle SOFF-støttede prosjektene i de to periodene har svart på spørreskjema. Rapportene tilfører på den måten noe nytt, gjennom en større representativitet, men likevel en begrenset viten (utover det vi visste fra før) fordi variablene i hovedsak er de samme. En kan heller si at rapportene bekrefter opplysningene om hvem fjernstudenten er. Som her fra den første kartleggingen (1996): Over studenter er tatt opp på SOFF-støttede fjernundervisningskurs i løpet av perioden Hovedandelen av fjernstudenter er i aldersgruppa år, men aldersgruppa år er også sterkt representert. Noen av kursene har hatt studenter som er yngre enn 19 år, eller eldre enn 60 år. Mange av 2 SOFF-rapport 1/1998

12 8 Janne Wilhelmsen fjernstudiene har hatt et flertall av kvinner. Majoriteten av studentene har høgskole- eller universitetsutdannelse fra før. (SOFF-rapport 1/1996, s. 2) Og videre fra rapporten som kom ut i 2000 (den andre kartleggingen): Hovedandelen av fjernstudenter er kvinner i aldersgruppa år, men aldersgruppa år er også sterkt representert. Menn er sterkere representert i aldersgruppa år, tett fulgt av aldersgruppa år. Kvinneandelen ved oppstart av de ulike studiene er gjennomsnittlig ca 63 %. Kjønnsfordelingen blir imidlertid jevnere når man ser på den kjønnsmessige fordelingen ved avlagt eksamen kvinneandelen er da ca 52 %. Av dette kan vi slutte at det er flere kvinner enn menn som avbryter sine studieforløp. Dette er nok mulig å forklare ut fra flere forhold, en mulig forklaring kan nettopp være den noe høyere alderen til den gjennomsnittlige kvinnelige fjernstudent som gjør at hun har andre forpliktelser enn den gjennomsnittlige mannlige fjernstudent. Fjernstudenten finnes både i det geografiske nærområdet og lengre ut i distriktet i forhold til utdanningsinstitusjonene. Dette avspeiler fjernundervisning som en undervisningsmetode som fungerer både for de som er forhindret i forhold til tid og de som er forhindret av avstand i forhold til å delta i ordinær undervisning. Videre vider undersøkelsen at de fleste fjernstudenter har høgre utdanning fra før, det bør imidlertid nevnes at flere studietilbud har studenter som er tatt opp på grunnlag av realkompetanse. (SOFF-rapport 3/2000, s. 9). De fleste som har arbeidet med fjernundervisning og fleksibel læring en stund, vil nok kjenne seg igjen i dette bildet av fjernstudenten. SOFF har vært med på å vise det bildet gjennom rapportene nevnt ovenfor. Etter den siste kartleggingen ble det klart for SOFF at vi behøver statistiske data om studentene, selv om de ikke kan gi oss flere svar enn alder, kjønn, utdanningsbakgrunn og bosted. Det har likevel vist seg å være vanskelig å fremskaffe data langt tilbake i tid. SOFF begynte derfor

13 Tilbakeblikk og veien fremover 9 med årlige spørreskjema som del av den årlige rapporteringen fra SOFF-støttede prosjekter. De siste årene har SOFF utgitt en rekke artikkelsamlinger i SOFFs rapportserie. Artiklene er i hovedsak en presentasjon av erfaringer som er gjort ved lærestedene knyttet til fjernundervisning og fleksibel læring. Dette er artikler som tar for seg ulike problemstillinger, herunder også studentrollen eller fjernstudenten. Eksempelvis skrev Anne Marie Støkken artikkelen Om fjernstudenten en kritisk analyse av studentrollen i høgre utdanning i SOFFs jubileumsrapport (SOFF-rapport 1/2000). Artikkelen tar blant annet for seg sosiale og organisatoriske utfordringer knyttet til fjernstudentrollen og hvordan denne skiller seg fra den tradisjonelle studentrollen. Grete Jamissen skrev i SOFF-rapport 1/2001 artikkelen Nettstudenter er forbløffende lik alle andre studenter refleksjoner etter en periode som nettstudent på Open University. I samme rapport skrev Torill Eikaas Eide artikkelen Nettkurs merverdi eller merarbeid? Erfaringer som student ved et mastergradsstudium ved The OU UK. Begge artiklene reflekterer over erfaringene de to forfatterne har gjort som nettstudent ved Open University. Førstnevnte artikkel tar særlig for seg hvordan Internett kan brukes til samarbeid og studentaktive læringsformer, mens sistnevnte ser nærmere på positive og negative virkninger av studiets stramme struktur og nøye tilrettelagte arbeidsformer. Den siste artikkelen om fjernstudenten i SOFFs rapporter finner vi i SOFF-rapport 1/2002. Anne Mette Bjørgens artikkel Tilværelsens uutholdelige netthet? fjernstudenters muligheter for bruk av nettbaserte læringsmiljø med familien som læringsmiljø belyser hvordan fjernstudentenes hverdagsliv og bruk av IKT gjensidig påvirker og må tilpasses hverandre. Gjennom artiklene får en informasjon om fjernstudenten og studentrollen, på en annen måte enn gjennom kartleggingene. Dette fordi det er artikler som enten bygger på erfaringer fra det å være student eller undersøkelser med tilgang på annen type data enn det vi får fra lærestedene alene. De belyser og beriker

14 10 Janne Wilhelmsen kunnskapen om fjernstudenten, selv om de ikke gir klare svar eller en totalitet. Man kan se de som små dykk ned i feltet. Denne oppfatningen kan mulig underbygges av det Støkken skriver innledningsvis i sin artikkel (2000): Den forskningsbaserte kunnskapen om fjernstudenter er på mange måter begrenset. Den er i stor grad basert på evalueringer og oppfølging av studenter i konkrete studietilbud som har vært basert på fjernundervisning eller fleksible modeller. Slike evalueringer har ofte vært utført av dem som selv er engasjerte som praktikere i feltet. Det er noe av styrken ved disse undersøkelsene; de kan gi mye substansiell kunnskap og med det også være av praktisk nytte for feltet. Men det mangler mer overgripende analyser der en ser resultatene fra de forskjellige evalueringene i sammenheng. (Støkken 2000, s. 110) Jeg startet dette delkapittelet med å si at jeg var usikker på om jeg skulle kalle det tilbakeblikk eller innblikk. Jeg valgte det første fordi det i hovedsak var det jeg hadde tenkt til å gjøre, å gi leseren et tilbakeblikk i hva SOFF har gjort i forhold til å fremskaffe kunnskap om fjernstudenten. Jeg var usikker på om blikket tilbake faktisk ville gi et innblikk, og om andre i så fall ville se det. Ved veis ende i tilbakeblikket synes jeg at det faktisk gir et innblikk i hvem studentene er, selv om det er begrenset, og selv om informasjonen som ligger der gir mange nye spørsmål og problemstilinger. Jeg skal gå over til å se på hvor vi er nå, og kanskje aller viktigst; å se fremover. Hvor er vi i dag og hva har vi tenkt å gjøre videre i forhold til å fremskaffe systematisk kunnskap om studentene. Det første først 1.3 Om studentene i de SOFF-støttede prosjektene fra SOFF endret i 2003 sine rapporterings- og evalueringsrutiner. Endringen var et resultat av at tidligere rutiner inneholdt et uklart skille mellom rapportering og evaluering, noe også evalueringsgruppen påpekte i sin rapport (Støkken mfl.. 3 Dette delkapittelet er et utdrag fra mitt notat Gjennom nøkkelhullet som er en oppsummering og analyse av prosjektene som mottok støtte fra SOFF i Notatet kan leses i sin helhet på

15 Tilbakeblikk og veien fremover ). Videre hadde SOFF et ønske om å få inn både kvantitative og kvalitative data (mot tidligere kun kvantitative, i form av årlig spørreskjema). En oppsummering og analyse av rapporteringene fra 2003 viser at vi nå kan si mer om hvem studentene er, selv om vi ikke opererer på individnivå (dataene er fortsatt innrapportert gjennom prosjektleder). Av 50 prosjekter som mottok støtte fra SOFF i 2003, har 44 levert rapportering (88 %). 26 av de 44 prosjektene som har rapportert fjoråret, opplyser at det var registrert studenter på studietilbudet som er utviklet (59 %). Studenttallene varierer fra 8 til 293 studenter. Totalt var 914 studenter registrert på et SOFFfinansiert studietilbud i Jeg gjør oppmerksom på at studenttallet viser til de prosjektene som fortsatt er inne i sin støtteperiode og således pliktig til å rapportere til Norgesuniversitetet, da tidligere undersøkelser viser at langt flere studenter er registrert på studietilbud (tidligere) utviklet med SOFF-støtte % av studentene er kvinner og 30 % er menn (N=914). Den største aldersgruppen for kvinner er aldersgruppen år (253 kv.), med aldersgruppen år (226 kv.) hakk i hæl. Det er flest mannlig studenter i aldersgruppen år (101 menn), dernest aldersgruppen år (73 menn). Vi ser at tendensen er den samme for begge kjønn majoriteten av studentene befinner seg i de to midterste alderskategoriene, aldersgruppen år og år. Tabell 1: Studenter fordelt på alder og kjønn - 19 ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR 60 ÅR + M K M K M K M K M K M K 1 0,1 % % % Totalt 914 studenter (N) % % 73 8 % % 35 4 % 55 6 % 6 0,6 % 5 0,5 % 4 En spørreundersøkelse blant prosjektene som mottok støtte fra SOFF i årene , viste at 9091 studenter (personer, ikke fulltidsekvivalenter) var registrert på et (tidligere) SOFF-støttet prosjekt høsten Jf.. SOFF-rapport 3/2000, Fjernundervisningsprosjekt på universitets- og høgskolenivå, støttet av SOFF. Kartlegging av erfaringene i perioden Prosentverdiene er avrundet oppover, og vil derfor til sammen bli 100,2 %.

16 12 Janne Wilhelmsen SOFF har de siste årene gitt støtte til utvikling, ikke drift, av fleksible studietilbud. Flertallet av prosjektene gjennomfører likevel en første gangs gjennomføring ( pilotprosjekt ) som del av utviklingen (jf.. ovenfor der 59 % av prosjekter har tatt opp studenter til tilbudet). De 18 prosjektene som ikke hadde studenter registrert på studietilbudet i 2003 er enten fortsatt i planlegging/utviklingsfasen, har hatt ingen eller liten søkning til studiet eller oppgir andre årsaker til dette. Av 914 studenter registrert på studietilbudene, avla 691 eksamen i 2003 (i en eller annen form, enten deleksamen, ett emne eller avsluttende eksamen). Studentpoengproduksjonen på de ulike studietilbudene varierer fra 60 til studiepoeng. Den totale studiepoengproduksjonen på tilbud støttet av SOFF i 2003 var studiepoeng. I gjennomsnitt avla hver student eksamen(er) tilsvarende 33 studiepoeng ( studiepoeng fordelt på 691 studenter som avla eksamen). Tallene viser at den gjennomsnittlige studenten gjennomfører studier på halv fart, det vil si at de er deltidsstudenter (her: 50 % studier, da 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium). De kvantitative dataene gir oss ikke mer informasjon om hvem studentene er. Bakgrunnen for det er at tidligere forsøk på rapportering (som årlig spørreskjema etc.) har vist det vanskelig å få inn gode (og ikke mangelfulle) tall på dette. Dette har bakgrunn i at lærestedene i liten grad sitter på slik (registrert) informasjon. Det skal likevel sies at mange av prosjektene gjennomfører egne undersøkelser der opplysninger om studentene synliggjøres. En gjennomgang av det prosjektlederne har skrevet om studenten i rapporteringene, viser at studentene ofte er en kombinasjon av ordinære studenter og videreutdanningsstudenter. Kombinasjonen gjelder også nær- og fjernstudenter. Måten studiene er lagt opp, åpner for en slik kombinasjon. Det nevnes at studiene velges på grunn av faglig innhold, men også på grunn av organisering. Eksempelvis at studenter velger nettbaserte studier på grunn av fleksibiliteten det gir. Jeg vil komme tilbake til organiseringen av studiene senere. En annen begrunnelse som oppgis er ønske om å heve kompetansen (formell kompetanse), men også at studentene er ute etter å lære noe nytt.

17 Tilbakeblikk og veien fremover 13 Flere gir en beskrivelse av studenten som en person som har studiene som en av mange gjøremål. Studenten omtales blant annet som en som kombinerer studier med jobb, student, med ektefelle, har barn, pluss et aktivt sosialt liv, medarbeider i bedrift eller organisasjon og student ved høgskolen. Studentenes tidsklemme går igjen i dataene. Sitater som gjentar seg, er at studentene har mye å gjøre, har knapt med tid og at studier ved siden av full jobb gjør at de kommer i tidsklemme (når man skal prioritere studier ved siden av jobb, familie og fritidsaktiviteter). Studentene må derfor ha tydelige krav, være arbeidsomme, pliktoppfyllende og strukturerte. Vi har ingen tall på frafall av studenter, men flere oppgir frafall, og da som bakgrunn av arbeidsmengde og tidspress og feilvurdering av arbeidsmengde/byrde. I det første tilfellet er økt arbeidsmengde på jobben nevnt som argumentasjon, mens det i sistnevnte tilfelle er arbeidsmengden i studiet som er større enn det en har trodd eller har tid og kapasitet til. Studenten er ofte beskrevet som i de kvantitative dataene overfor; en kvinne i alderen år. Prosjektledernes beskrivelser underbygger dette bildet, men gir i tillegg altså et bredere og rikere bilde av studentene på fleksible studietilbud; fra yngre til eldre, fjern- og nær, hel- og deltid, nasjonal til regional, fra høy utdannelse til lang praksis, og fra ordinære studenter til personer i jobb, til beskrivelsen av studenten som en person som opplever tidsnød i forhold til sine studier og kombinasjon av roller. Vi behøver fortsatt informasjon og rapporteringer av typen jeg har nevnt over, men det er klart for Norgesuniversitetet og andre at det alene ikke er nok. Evalueringsgruppens anbefaling kom på bakgrunn av at de dataene vi hadde tilgang på, var begrensede, og at en ikke hadde med spørsmål som belyser studentenes arbeids-, livs- og studiesituasjon og heller ingen spørsmål om studentenes erfaringer med å være fjernstudenter (Støkken mfl , s. 54). Og det er dette vi bestemte oss for å gjøre noe med (som nevnt innledningsvis). SOFF startet derfor et arbeid med å fremskaffe mer kunnskap på feltet. På samme tid startet noen av evalueringsgruppens medlemmer en undersøkelse om den voksne,

18 14 Janne Wilhelmsen fleksible studenten. To satsinger som til sammen skal bidra til å tette kunnskapshullet om fjernstudenten. 1.4 Om satsingen på fjernstudenten SOFF ga i 2003 ekstramidler til tre ulike prosjekter for at de skulle gjennomføre en undersøkelse om fjernstudenten eller studenten ved fleksible studier. Dette var prosjekter som i sin søknad om midler til SOFF hadde beskrevet en evaluering der fjernstudenten eller studentrollen var i fokus. Norgesuniversitetet har videreført dette arbeidet i 2004 ved å bevilge ekstramidler til ytterlige tre prosjekter. I føringene for 2004 var det åpnet opp for muligheten om ekstramidler dersom en beskrev gode opplegg for evaluering og kunnskapsspredning, for eksempel i forhold til studenten. Prosjektene som fikk ekstramidler, ble valgt ut på bakgrunn av den undersøkelsen eller evalueringen de hadde presentert i sin søknad om midler. Disse seks prosjektene arbeider nå med slike undersøkelser (enten i planleggings-, gjennomførings- eller sluttfasen). Sammen har vi hatt arbeidsmøter der vi har diskutert forskjeller og likheter i prosjektene, samtidig som vi har utarbeidet felles temaer som skal belyses i alle undersøkelsene. For SOFF og Norgesuniversitetet var (og er) det viktig at mangfoldet i prosjekter og studenter kom frem, samtidig som en ønsket å belyse temaer som kunne sammenlignes på tvers av prosjektene. De felles temaene som skal belyses nærmere i de seks prosjektene er følgende: 1) Bakgrunnsvariabler - som kjønn, alder, bosted, utdanning, sivilstand, barn (antall og alder) og andre omsorgsforpliktelser, yrke/stilling, hvor lenge ansatt i nåværende stilling, stillingsandel, ektefelle/samboers utdanning og yrke/stilling 2) Identitet og roller a) utvikling og endring i identitet - om egen og andres oppfatning og definisjon av seg selv (og når, hvordan og hvorfor denne eventuelt endrer seg i løpet av studietiden) b) om studentens ulike roller og hvilken rolle som er mest sentral (eksempelvis forelder, ektefelle, student, arbeidstaker, venn/venninne)

19 Tilbakeblikk og veien fremover 15 c) hva definerer man seg selv som (jf. parentes ovenfor) d) tidsklemme og/eller synergieffekter (mellom ulike roller) 3) Læringsmiljø a) tidsbruken mellom samlingene (hva prioriteres i hverdagen, jobb eller studier, jf. roller ovenfor) b) hvor og når studerer man (hjemme, på jobb, på samling, andre plasser (eks bibliotek) dag, kveld, natt)? c) tilrettelegging på arbeidsplassen d) å studere hjemme (studieforhold i hjemmet, tilrettelegging, tid etc.) e) samlingene (betydningen av samlingene, faglig og sosialt etc., hvordan brukes samlingene) 4) Innflytelse a) studentens innflytelse, meddemokratiet (i forhold til lærestedet og studiesituasjon) b) hvordan opplever studentene at de blir behandlet som voksne (i en studiesituasjon)? c) opplevelse av endret innflytelse i forhold til familie/hjem og/eller jobb/arbeidsplass som følge av studiet 5) Fagets egenart a) studentenes opplevelse av fagets egenart (forholdene mellom de nettbaserte delene og helheten i studiet, faglig kontekst etc.) De seks prosjektene vil vektlegge temaene i ulik grad og belyse dem på ulik måte, gjennom kvalitative og kvantitative analyser. I tillegg har alle undersøkelsene egne problemstillinger som ikke er tatt med her. NUV vil samarbeide videre med disse prosjektene, bl.a. i forhold til artikkelskriving. Til høsten utgir vi en rapport der resultatene fra disse undersøkelsene presenteres. Gjennom de seks prosjektene kommer NUV ut til studentene på en måte vi ikke har gjort tidligere. Vi får mulighet til å frembringe og presentere data på individnivå. Her har NUV kun en koordinerende rolle. Vi er økonomisk

20 16 Janne Wilhelmsen bidragsyter, samtalepartner og koordinator for undersøkelser som dyktige prosjektledere (sammen med sine evaluatorer) gjennomfører i prosjektene. På samme tid som SOFF bestemte seg for en satsing, tok to av medlemmene i evalueringsgruppen initiativ til å gjennomføre et forskningsprosjekt om den voksne, fleksible studenten. Som de hadde påpekt i SOFF-evalueringen, var det behov for en mer omfattende analyse av fjernstudenten. Gunnar Grepperud (UiTø) og Anne Marie Støkken (HiA) startet derfor sammen med Wenche M. Rønning (NTNU, tidligere ansatt i VOX) arbeidet med å gå nærmere inn i problemstillingene rundt studenten. Det startet som et forskningsprosjekt mellom de tre institusjonene hvor de tre forskerne jobbet. Prosjektet er forankret i VOX som har det administrative ansvaret for prosjektet. Det startet med økonomisk støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) i tillegg til intern finansiering fra de tre deltakende institusjonene. Senere er Norgesuniversitetet kommet inn som samarbeidspartner og økonomisk bidragsyter. En forundersøkelse ble gjennomført høsten Det resulterte i VOX-rapporten Liv og læring voksnes vilkår for fleksibel læring (Grepperud, Rønning og Støkken, 2004). 6 Forstudien danner grunnlaget for en større nasjonal undersøkelse om den voksne, fleksible studenten. Sistnevnte er påbegynt i høst (høsten 2004). Et utvalg på ca studenter skal svare på et omfattende spørreskjema som vil gi tilgang på et datamateriale som er langt mer omfattende enn det som har vært gjort tidligere i Norge. Den systematiske innsamlingen og analysen av fjernstudenten eller den voksne, fleksible studenten er dermed påbegynt og godt i gang. 1.5 Om artiklene i denne rapporten Norgesuniversitetet har invitert flere fagpersoner til å skrive i denne rapporten. Vi ønsket å gi ut en rapport som viser noe av kunnskapen som finnes om fjernstudenten og som presenterer noen av undersøkelsene om fjernstudenten som har vært gjennomført den senere tiden. Vi håper også med denne rapporten å stimulere andre til å tenke systematisk i forhold til studenten og studentrollen. 6 Du kan lese mer om resultatene fra forstudien i kapittel 3

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Studieforbund og nettskoler

Studieforbund og nettskoler Studieforbund og nettskoler 5Innledning Både studieforbundene og nettskolene 1 får statstilskudd til drift og utvikling av sine opplæringstilbud. Vox forvalter disse tilskuddsordningene. Statistikk over

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2006 Skriftserien nr 4/2007 1. Innledning Forskerforbundets lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor er basert på en spørreundersøkelse til alle medlemmer

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Sluttrapport fra Spesialkompetansegruppen om den voksne student

Sluttrapport fra Spesialkompetansegruppen om den voksne student Til Norgesuniversitetet Fra Spesialkompetansegruppen om den voksne student 26. november 2007 Sluttrapport fra Spesialkompetansegruppen om den voksne student 1. Spesialkompetansegruppen om den voksne student

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV FLEKSIBEL LÆRING SETT I SOFF-PERSPEKTIV INNLEGG PÅ NVU-KONFERANSEN 24

STATUS OG UTFORDRINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV FLEKSIBEL LÆRING SETT I SOFF-PERSPEKTIV INNLEGG PÅ NVU-KONFERANSEN 24 STATUS OG UTFORDRINGER FOR VIDERE UTVIKLING AV FLEKSIBEL LÆRING SETT I SOFF-PERSPEKTIV INNLEGG PÅ NVU-KONFERANSEN 24. FEBRUAR 2003 I STAVANGER JAN ATLE TOSKA, DIREKTØR SOFF 1. Innledning Jeg takker for

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 24.-25.02.04 Sted: Losby Gods, Finnstadjordet Tid: Fra kl 11.00 til 18.00 tirsdag 24. februar Fra kl 09.00 til 14.30 onsdag 25. februar Til stede: Jan Olav Fretland (leder)

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innhold og formål 1. Formål 2. Etiske spørsmål Veiledning 3. Innhenting av veileder 4. Veileders kvalifikasjoner 5. Veiledningens

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg

HiO-notat 2007 nr 1. Førsteårsstudentene. - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg HiO-notat 2007 nr 1 Førsteårsstudentene - Utdanningsvalg, studieatferd og vurdering av studiet og undervisningsopplegg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer