Hordalandsundersøkelsen, som

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordalandsundersøkelsen, som"

Transkript

1 HORDALANDSUNDERSØKELSEN ASTMA OG KOLS i en generell voksen befolkning i Vest-Norge SAMMENDRAG: Hordalandsundersøkelsen er gjennomført i fire faser i 1985, , og Studiepopulasjonen er en generell voksen befolkning i Vest-Norge. Omfattende spørreskjemaer samt kliniske undersøkelser med blodprøver og spirometri er foretatt, og det omfattende materialet har gitt opphav til flere doktorgrader og mange publikasjoner der ny kunnskap om astma og KOLS er presentert. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste forskningsresultatene som hittil har utgått fra Hordalandsundersøkelsen. Kontaktadresse: Ane Johannessen Helse Vest stipendiat Kompetansesenter for klinisk forskning Haukeland Universitetssykehus N-5021 Bergen ane johannessen, per bakke, tomas eagan, geir egil eide, ernst omenaas, trude duelien skorge, ida welle, amund gulsvik Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen Hordalandsundersøkelsen, som foreløpig dekker tidsrommet fra 1985 til 2005, er en av de største undersøkelsene innenfor norsk epidemiologisk lungeforskning. Det omfattende materialet som består av både selvutfylte spørreskjemaer og kliniske undersøkelser har så langt dannet grunnlaget for ca. 60 publikasjoner i faglige og populærvitenskapelige tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt. Hordalandsundersøkelsen har hittil gitt opphav til fem doktorgradsavhandlinger fra Bergen, og flere er underveis. Det nylig etablerte faktaarket om KOLS på Folkehelseinstituttet (FHI) sine nettsider bygger i hovedsak på publiserte resultater fra Hordalandsundersøkelsen (http://www.fhi. no/artikler/?id=55604). Nasjonal strategi for KOLS , som er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, bygger delvis på Hordalandsundersøkelsen, og forskning fra studien er også innlemmet i den første omfattende oversikten over europeisk lungehelse «European Lung White Book», publisert av European Respiratory Society i Visjonene bak Hordalandsundersøkelsen Sosialdepartementet utarbeidet i 1970 en plan for astmaomsorgen i Norge hvor de påpekte at vi i Norge manglet en pålitelig oversikt over de obstruktive lungesykdommers utbredelse, ytringsformer og kjønns- og aldersfordeling i relasjon til geografiske og klimatiske forhold, luftforurensning, yrke og røykevaner. Etter at astmaundersøkelsen i Oslo var gjennomført i (1 3), ønsket man i 1984 ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus å etablere en kohort i et landlig og et middels stort byområde i Norge. Denne kohorten fra Hordaland var tenkt å gi: 1. estimater for prevalens, insidens samt kostnader og mortalitet av sykdommer i respirasjonsorganene generelt og obstruktive lungesykdommer spesielt 2. en beskrivelse av fenotyper av obstruktive lungesykdommer 3. referanseverdier for respirasjonsfysiologiske variabler hos aldri-røykere 4. estimater for mulige risikofaktorer i det ytre miljø, innemiljø og i arvemassen (gener) ved obstruktive lungesykdommer 5. et grunnlag for å studere det «naturlige» forløp av obstruktive lungesykdommer 6. en populasjon for å utvikle og teste epidemiologiske, statistiske og klinisk fysiologiske metoder innenfor lungemedisin 7. et populasjonsbasert grunnlag for å studere intervensjoner som kan bedre lungehelsen i befolkningen. Hordalandsundersøkelsen var tenkt som et langtids oppfølgingsstudium knyttet opp til de klinisk akademiske forskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus. Den var også tenkt å gi et datagrunnlag for en vitenskapelig skolering av unge kliniske og andre forskere innenfor det lungemedisinske fagmiljøet på Vestlandet. Feltundersøkelsene Deltakerne i Hordalandsundersøkelsen ble trukket tilfeldig blant alle voksne i alderen 15 til 70 år i 1985 i Hordaland fylke i Vest-Norge. Det ble sendt ut 24 allergi i prakxsis 3/2006

2 Hordalandsundersøkelsen er en av de største undersøkelsene innenfor norsk epidemiologisk lungeforskning. Den omfattet i alt over 4000 voksne fra Hordaland i perioden Resultater fra undersøkelsen danner i dag grunnlag for nasjonale strategiplaner for bedre lungehelse i befolkningen. foto. helge sunde/samfoto spørreskjema til 4992 personer, hvorav 90% svarte (n = 4469). Av disse bodde 3370 i Bergen og 11 omliggende kommuner, og dette området ble fokusert på i de senere oppfølgingsfasene. De geografiske grenselinjene ble satt for å sikre overkommelig avstand for deltakerne til de kliniske undersøkelsene som ble gjennomført ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. I ble et stratifisert utvalg av deltakerne i fase 1 som bodde i Bergen eller en av 11 omliggende kommuner (n = 1512) invitert til å være med på en oppfølgingsundersøkelse bestående av både spørreskjema og kliniske undersøkelser med spirometri, måling av transferfaktor for karbonmonoksid, bronkial reaktivitetstest med metakolin, sykkelbelastningstest og røntgenfotografering av toraks. tabell 1. Antall inviterte og antall deltakere (%) i fase 1 til 4 i Hordalandsundersøkelsen Inviterte Deltakere Fase (90 %) Fase (84 %) Fase (89 %) Fase (75 %) Stratifiseringen i denne fasen ble gjort for å sikre inkludering av et visst antall deltakere med diagnose astma eller emfysem, et visst antall deltakere med yrkesmessig eksponering for støv eller gass, og et visst antall deltakere som aldri hadde røykt og som ikke hadde luftveissymptomer. I fase 3 i ble alle deltakere i Bergen og 11 omliggende kommuner fra fase 1 som fremdeles levde, invitert til å delta. Også denne fasen omfattet både spørreskjema og klinisk undersøkelse med spirometri og transferfaktor for karbonmonoksid. Responsraten var meget bra også denne gangen (89%, n = 2819). I fase 4 i ble 2500 av de opprinnelige 3370 fra fase 1 invitert til å delta. Spørreskjemaer og klinisk undersøkelse med spirometri ble gjennomført. I deler av populasjonen ble det gjort computertomografi av toraks, bioimpedanse og måling av transferfaktor for karbonmonoksid. Resultater fra denne fasen er hittil ikke publisert, men mye forskning er underveis også fra dette materialet. Se for øvrig oversikt over antall inviterte og antall deltakere i hver fase av Hordalandsundersøkelsen i tabell 1. Blodprøver for vanlige kliniske kjemiske undersøkelser, allergi-, bakteriologiske, virologiske og DNA-undersøkelser ble tatt i , og Fullblod ble også nedfrosset i seksjonens biobank. Det er kommet mye ny og viktig kunnskap om astma og KOLS fra Hordalandsundersøkelsen. Ulike forskere har fokusert på ulike temaer, noe som har vært mulig fordi det er blitt samlet inn svært omfattende data i løpet av de siste tjue år. Spørreskjemaene har dekket deltakernes arbeidshistorikk, inneklima, røykevaner, livskvalitet, bruk av helsetjenester med mer. Noen av publikasjonene har vært tverrsnittsstudier som har fokusert på kun én av fasene, mens andre har hatt et longitudinelt perspektiv og inkludert flere faser av Hordalandsundersøkelsen i analysene. Prevalens av klinisk diagnostisert KOLS og astma, og assosiasjon med yrkesmessig eksponering for støv og gass I en publikasjon basert på andre fase i Hordalandsundersøkelsen ble astma og KOLS definert på bakgrunn av en klinisk og respirasjonsfysiologisk undersøkelse (4). Materialet viste at 2.4 % av befolk- allergi i prakxsis 3/

3 ningen i alderen år i hadde en bronkial astma og 5.4 % hadde KOLS. Det var ingen kjønnsforskjell i forekomsten av sykdommene. Prevalensen av bronkial astma falt med økende alder, mens KOLS økte med alderen, spesielt etter 40 års alder. Det var ingen sammenheng mellom bronkial astma og sigarettrøyking, mens det var en klar sammenheng til KOLS. Dagligrøykere hadde 4.5 høyere risiko for KOLS enn aldrirøykere. Det var en klar dose-responssammenheng med sigarettforbruk. Personer som hadde et yrke med høy grad av luftbåren forurensing hadde 2 3 ganger så høy risiko for å ha bronkial astma og KOLS enn personer i luftreine yrker, etter justering for røkevaner (4). Viktigheten av yrkesmessig eksponering for støv eller gass ble videre belyst i en publikasjon basert på spørreskjemaet fra første fase i Hordalandsundersøkelsen. Denne studien viste at 11 19% av visse typer hoste, kortpustethet, piping samt astma kunne tilskrives yrkeseksponering for støv eller gass i en generell voksen befolkning (5). Blant befolkningen i 1985 var 39% dagligrøykere, 20% tidligere røykere og 41% aldrirøykere (6). Selvrapporterte data viste at 46% av den mannlige og 12% av den kvinnelige befolkningen hadde vært eksponert for støv eller gass i yrkessammenheng. En nærmere undersøkelse av opplysninger fremkommet i en strukturert yrkesanamnese fra fase 2 i viste at de som rapporterte eksponering hadde vært utsatt for en rekke ulike agens (7). En publikasjon som sammenlignet selvrapportert yrkeseksponering for støv og gass med opplysninger fremkommet i intervjusituasjon i fase 2 viste videre at yrkeseksponeringen ble underrapportert i de selvutfylte spørreskjemaene (8). Forholdet mellom sosioøkonomisk status og obstruktiv lungesykdom ble også inngående undersøkt. I en publikasjon fra fase 2 ble sosioøkonomisk status basert på utdanningsnivå (9). Om lag 21% av befolkningen hadde bare grunnskoleutdanning, 60% videregående utdanning og 18% hadde universitetseller høyskoleutdanning. Personer med lav sosioøkonomisk status hadde i forhold til de med høy sosioøkonomisk status fire ganger større risiko for å ha obstruktiv lungesykdom etter at man hadde justert for både røykevaner og yrkeseksponering. Normative verdier for enkle lungefunksjonsvariabler Blant asymptomatiske aldrirøykere uten eksponering for støv og gass ble det hos 488 personer i alderen 18 til 73 år i målt spirometrisk lungefunksjon (10) og for 304 personer transferfaktor for karbonnonoksyd (11) under standardiserte og kvalitetssikrede betingelser som anbefalt av ATS/ERS. (American Thoracic Society/European Respiratory Society). Variasjonen mellom testresultatene for samme person økte med kroppsstørrelse og var betydelig større for inspiratorisk forsert ekspirasjon enn ekspiratorisk forsert ekspirasjon. En modell med fire parametre ble satt opp hvor spirometrisk lungefunksjon dividert med kvadratet av kroppshøyden ble prediktert ut fra kjønn og alder. Alder var inkludert i modellen som både et lineært og et kvadratisk ledd. Toppverdiene for de dynamiske lungevolum ble observert helt fram til tredveårsalderen, og fallet med alderen varierte ikke mellom kjønnene og heller ikke for de ulike spirometriske lungefunksjonsindeksene. Dette var det første studiet som rapportere normative verdier for forsert inspiratoriske volum. De ekspiratoriske dynamiske lungevolumina er i grov overensstemmelse med tidligere referanseverdier fra Oslo (2) og senere også fra Nord- Trøndelag (12). For transferfaktor var målefeilen angitt som prosent av middeltallet fra 5% til 2% avhengig av hvilken delfaktor som ble beregnet av transferfaktor (11). Multiple Resultater fra Hordalandsundersøkelsen er innlemmet i den første omfattende oversikten over europeisk lungehelse «European Lung White Book», publisert av European Respiratory Society i lineære regresjonsanalyser viste kjønnsspesifikke effekter av høyde, alder for transferfaktor og i tillegg hemoglobin og karboksyhemoglobin for den volumjusterte transferfaktor, KCO. Det alveolære volumet var assosiert med kroppshøyde men ikke med alder. Dette er den første publikasjonen som viser en negativ samvariasjon mellom karboksyhemoglobinkonsentrasjonene og volumjustert transferfaktor i en befolkning av ikke-røykende menn og kvinner. Standardisert arbeidsbelastningsforsøk med sykkel ble gjennomført med 373 aldrirøykere i alderen 18 til 73 år uten symptomer eller sykdom i lungene (13). I alt 80% klarte et oksygenopptak på 1.5 l/min og 50% klarte et oksygenopptak på 2.0 l/min. Respirasjonsfrekvens, ventilasjon og puls var høyere hos kvinnene ved et gitt oksygenopptak. Prediktorer for et oksygenopptak for 1.5 l/min eller 2.0 l/min var kjønn, alder, kroppshøyde og kroppsvekt. Prediksjonsligninger ble utviklet for respirasjonsfrekvens, hjerterytme og ventilasjon for et oksygenopptak på 1.0 l hos kvinner og 1.5 l hos menn. Dette er den første publikasjonen for normative verdier for submaksimale sykkelbelastningstester. Immunglobulin E, allergisk sensibilisering og virale infeksjoner betydning for astma og KOLS I en sentral publikasjon fra Hordalandsundersøkelsen ble det vist at nivåene av totalt serum immunglobulin E (IgE) var høyere hos menn enn kvinner, høyere hos røykere enn ikke-røykere og at eksponering for støv og gass i yrket også økte total-ige-nivåene (14). Det var også en klar sammenheng mellom total-ige-nivåene og forekomsten av spesifikke IgEantistoffer mot vanlig luftveisallergener. I tillegg var IgE-nivåene relatert til redusert lungefunksjon (forsert ekspiratorisk volum i et sekund FEV 1 ) hos personer med astma og KOLS (15). Dette understøtter hypotesen om at IgE er viktig i patogenesen ved obstruktiv lungesykdom. Også de fem spesifikke IgE-antistoffene som ble undersøkt (bjørk, timotei, husstøvmidd og muggsoppen Cladiosporum) viste en markert høyere forekomst hos yngre enn eldre voksne. Dette er senere vist også i flere andre studier, og kan i alle fall delvis forklares av en kohorteffekt når det gjelder sammenhengen mellom allergi og alder. Også det at røykere har lavere forekomst av spesifikke 26 allergi i prakxsis 3/2006

4 IgE-antistoffer enn ikke-røykere ble vist. Dette er senere funnet i flere andre studier og forklares ofte med seleksjon både inn og ut av røykevanen for personer med sensibilisering, men dette er fortsatt ikke helt klarlagt. Personer med allergisk sensibilisering (RAST klasse II eller høyere) hadde lavere lungefunksjon (16) og høyere bronkial reaktivitet (17) etter at man hadde justert for andre faktorer. Dette gjaldt hele befolkningen, ikke bare de med astma eller KOLS. Allergisk sensibilisering, slik det ble målt i denne studien, var viktig for luftveissymptomer og obstruktiv lungesykdom. Studien undersøkte også om byrden av virale infeksjoner i befolkningen, bestemt ut fra komplementbindingsteknikk, påvirket luftveissymptomer, lungefunksjon og bronkial reaktivitet (18-19). Vanlige virusinfeksjoner som influensa A og B, parainfluensa 1, 2 og 3 samt adenovirus ble undersøkt. Det å ha gjennomgått en virusinfeksjon, eller en reinfeksjon, var assosiert med redusert lungefunksjon, men ikke med økt bronkial reaktivitet. Relativt sett var nivået av totalt IgE en sterkere prediktor enn virusinfeksjoner for astma og KOLS hos voksne i denne befolkningen. Studien konkluderte med at nivået av total-ige samt allergisk sensibilisering hos voksne var viktige prediktorer for redusert lungefunksjon og økt uspesifikk bronkial reaktivitet to viktige markører for astma og KOLS. Anvendelighet og prediktorer for måling av gassdiffusjon I andre fase av Hordalandsundersøkelsen i ble det gjennomført en rekke respirasjonsfysiologiske undersøkelser, blant annet målinger av gassdiffusjon (TLCO transfer factor of the lung for CO). En publikasjon på slutten av tallet hadde som hovedmål å undersøke anvendeligheten av denne målemetoden i befolkningsstudier (20). Man fant at selv om metoden er mer komplisert å utføre enn spirometri, er den anvendelig i befolkningsstudier. Imidlertid var det bare 68% av studiedeltakerne som tilfredstilte alle ATS-kriteriene for en vellykket test. Ung alder var en prediktor for å ikke oppfylle testkriteriene. En undersøkelse av variasjonen av TLCO mot luftveissymptomer viste at personer med kronisk hoste, morgenhoste og tung pust i brystet hadde lavere foto: thorfinn bekkelund/samfoto Rundt 25% av astmatilfellene hos voksne kunne vært forhindret dersom man som barn ikke hadde blitt eksponert for passiv røyking i svangerskapet eller tidlig barndom. nivå av TLCO i forhold til de uten symptomer, etter at man justerte for kjønn, alder og røykevaner (21). Det var imidlertid bare tung pust som var relatert til TLCO-nivået uavhengig av de andre symptomene. Med økende grad av tung pust ble det observert fallende nivå av TLCO. Denne tendensen var sterkere blant menn enn kvinner. En annen publikasjon tok for seg assosiasjoner mellom TLCO og generelle inflammasjonsmarkører (22). Som representanter for generelle inflammasjonsmarkører ble valgt alfa-1-antitrypsin og calprotectin. Begge markørene var relatert til nivået av gassdiffusjon. Dess mer inflammasjonsaktivitet, dess lavere nivå av TLCO. Også nivået av TLCO mot sosioøkonomisk status er blitt kartlagt (23). Utdanning ble her brukt som en markør for sosioøkonomisk status. TLCO var lavere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Denne sammenhengen var særlig tydelig for menn. Insidens og prevalens av KOLS i befolkningen I en publikasjon som fokuserte på oppfølgingstiden mellom fase 2 i og fase 3 i , ble kumulativ insidens av KOLS samt risikofaktorer for insidens av KOLS analysert (24). KOLS ble her definert spirometrisk i overensstemmelse med internasjonale retningslinjer som en ratio av post-bronkodilator FEV 1 over forsert vitalkapasitet (FVC) < 0.7. Med utgangspunkt i lungefriske deltakere i fase 2, utviklet 6.1% KOLS i denne niårsperioden. Dette tilsvarer at 7 per 1000 voksne nordmenn utvikler sykdommen hvert år. Høy alder og røyking var viktige risikofaktorer for utviklingen av KOLS. Røykere hadde 9.6 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle KOLS enn aldrirøykere. Over halvparten av insidenstilfellene var ikke diagnostisert hos lege, til tross for at de fleste av dem rapporterte luftveissymptomer. Også prevalens av KOLS i befolkningen er blitt undersøkt, med bakgrunn i Hordalandsundersøkelsens fase 3 (25). Denne studien viste at prevalens av KOLS blant voksne var 7.0%, og at 1.0 % av befolkningen har alvorlig eller svært alvorlig KOLS. Sykdommen var mer utbredt blant menn enn kvinner. Alder, røyking, lav utdanning og lav BMI (body mass index) var viktige risikofaktorer. Studien viste videre at det har store konsekvenser for prevalens om man definerer KOLS før eller etter reversibilitetstest. Estimatet på 7% prevalens av KOLS definert som FEV 1 / FVC < 0.7 etter bronkodilatasjon var hele 27% lavere enn om KOLS var blitt definert før bronkodilatasjon. Særlig mange yngre aldrirøykere risikerer å bli feilaktig diagnostisert med KOLS dersom man ikke utfører reversibilitetstest. allergi i prakxsis 3/

5 Referanseverdier for postbronkodilator lungefunksjon I en publikasjon basert på et utvalg av friske ikke-røykende deltakere fra fase 3 i , ble det beregnet referanseverdier for median og nedre normalgrense post-bronkodilator lungefunksjon (26) (fig. 1). Selv om internasjonale retningslinjer er enige i at KOLS skal defineres spirometrisk ved hjelp av post-bronkodilator FEV 1 /FVC, eksisterte det kun pre-bronkodilator referanseverdier før denne publikasjonen. Det friske utvalget av deltakere som referanseverdiene ble derivert fra, utgjorde 23% av den generelle studiepopulasjonen i fase 3. Både FEV 1 og FVC hadde en lineær nedgang med alder og en lineær oppgang med høyde. FEV 1 /FVC hadde en nedgang med alder, men nedre normalgrense oversteg 0.7 også i de eldste gruppene. Referanseverdiene var vesentlig høyere enn tidligere publiserte pre-bronkodilator referanseverdier. Bruk av de nye post-bronkodilator referanseverdiene vil gjøre det lettere å unngå at pasienter får beregnet en falsk høy FEV 1 i prosent av forventet, og dermed får underestimert alvorsgraden i sin sykdom. Inneklima og luftveissykdom De fleste mennesker i industrialiserte land tilbringer mye mer tid innendørs i figur 1. Forventet median (heltrukken linje) og nedre normalgrense (stiplet linje) for postbronkodilator FEV 1 (a, b), FVC (c, d) og FEV 1 /FVC (e, f) hos menn med høyde 1.80 m og kvinner med høyde 1.65 m. Observerte verdier som underliggende scatterplot. (26) figur 2. Den justerte tilskrivbare risiko for insidente tilfeller forårsaket av total eksponering for passiv røyk i svangerskap og barndom. 25% 19% 11 % Astma Piping Anfall av tung pust dag sammenliknet med tidligere, og dette er trolig en faktor som har hatt betydning for den økningen vi har sett i luftveisplager de siste tiårene. De fleste tidligere studier på temaet har enten fokusert på barn eller unge voksne, og de har dessuten kun fokusert på astmarelaterte symptomer. I en publikasjon basert på tredje fase i Hordalandsundersøkelsen, ble en generell voksen befolkning i alderen år undersøkt (27). Denne studien fokuserte på om dårlig inneklima er assosiert med prevalensen av en rekke luftveissymptomer (produktiv hoste, kronisk hoste, dyspné grad 2, anfall av tung pust og piping) og astma. I tillegg så den på hvor stor andel av de som fikk luftveissymptomer og astma som kunne tilskrives dårlig inneklima. Personer som rapporterte mugg i huset hadde en økt risiko for alle luftveissymptomene etter å ha justert for kjønn, alder, røyking og utdanningsnivå. De som sa de hadde hund enten i barndom eller som voksen, hadde henholdsvis en økt risiko for dyspné grad 2 og anfall av tung pust. Ingen av disse sammenhengene varierte med kjønn, alder eller utdanningsnivå. Mellom 3 5% av de som fikk luftveissymptomer i denne populasjonen kunne tilskrives eksponeringen for mugg i huset. Passiv røyking i svangerskap og barndom og voksen astma Eksponering for passiv røyk i svangerskap og barndom er tidligere funnet å være en risikofaktor for luftveisplager og astma i barndom, og blant voksne ikke-røykere er eksponering for passiv røyking både hjemme og på arbeid assosiert med økt risiko for luftveissymptomer og astma. Tidligere studier har også vist at eksponering for passiv røyk i svangerskap og barndom kan ha sammenheng med prevalens av astma hos voksne. En sentral publikasjon fra Hordalandsundersøkelsen, som ser på oppfølgingstiden mellom fase 1 (1985) og fase 3 ( ), har studert om eksponeringen for passiv røyk i svangerskap og barndom er assosiert med økt risiko for voksen insidens av astma og luftveissymptomer (produktiv hoste, kronisk hoste, dyspné grad 2, anfall av tung pust og piping) (28). Det ble også regnet ut hvor stor andel av de som utviklet astma og luftveissymptomer i denne 11-års perioden, som kan tilskrives eksponeringen for passiv røyk i svangerskap og barndom (fig. 2). De som rapporterte at deres mor 28 allergi i prakxsis 3/2006

6 røykte under svangerskap, hadde en stor økning i risikoen for å utvikle astma og luftveissymptomer. Videre hadde eksponering for passiv røyk i barndom, mer fra mor enn fra far, en tilleggseffekt på denne risikoen. Utregningen i denne studien indikerer at rundt 25% av de insidente tilfellene av astma hos voksne kunne vært forhindret dersom barn ikke hadde blitt eksponert for passiv røyk i svangerskap eller barndom. Insidens av astma og luftveissymptomer En studie som hadde som hovedmålsetning å estimere insidens av astma og luftveissymptomer i en voksen, norsk befolkning resulterte i flere sentrale publikasjoner. Hordalandsundersøkelsens fase 1 og 3 inngikk i analysene. Insidensen av astma i perioden 1985 til ble estimert til 3.2 (95% konfidensintervall ) per 1000 personår for kvinner og 3.7 (KI 95% ) per 1000 personår for menn. Dette var i tråd med liknende studier fra Sverige, Polen og Finland, selv om det kan se ut som insidensen har steget noe også for voksne de siste 30 årene (29). Kvinner hadde høyere insidens enn menn av nesten alle luftveissymptomer. Insidensen av hoste og tung pust økte med høyere alder, mens insidensen av piping avtok. Personer med høyt tobakksforbruk hadde en høyere insidens av alle undersøkte luftveissymptomer. Personer som begynte å røyke eller fortsatte å røyke hadde en høyere insidens av figur 3. Effekt av yrkesmessig eksponering for støv og gass på insidens av astma og luftveissymptomer. (43) Personer med lav sosioøkonomisk har fire ganger større risiko for å ha obstruktiv lungesykdom sammenliknet med de med høy sosioøkonomisk status, også etter justering både for røykevaner og yrkeseksponering. foto: sigmund krøvel velle/samfoto astma, men effekten avtok etter at man korrigerte for andre risikofaktorer for astma, som yrkeseksponering, utdanning og atopi (30). I en publikasjon som inngikk i studien av astmainsidens, ble det vist at 14% av insidensen kunne tilskrives selvrapportert yrkeseksponering for støv eller gass. Det å ha vært eksponert for støv og gass i arbeidslivet var en viktig risikofaktor for de fleste undersøkte luftveissymptomer (fig. 3) (31). Også utdanning ble påvist å ha betydning for nye tilfeller av astma og symptomer. Utdanningsnivå kan betraktes som en indikator for andre mer subtile risikofaktorer, som for eksempel livsstilsvaner, kosthold og mosjon. Personer med utdanning opp til og med videregående skole hadde nær dobbelt så stor sjanse for å utvikle astma som pasienter med universitetsutdanning, selv etter å ha tatt høyde for røykevaner og yrkeseksponering (32). Det ble i en publikasjon også undersøkt hvilke faktorer som førte til at noen deltakere hadde luftveissymptomer i fase 1 som de var blitt kvitt i fase 3 (remisjon). Det å slutte å røyke var den viktigste positive faktoren for remisjon av symptomer. Røykestopp i løpet av undersøkelsestiden gav nær seksdoblet sjanse for å slutte å hoste sammenlignet med personer som fortsatt røykte ved oppfølgingen i fase 3 (33). Metodologiske studier Det omfattende datamaterialet i Hordalandsundersøkelsen har blitt brukt til en rekke metodologiske studier. En publikasjon basert på fase 1 fant at feil adresse samt at de inviterte følte de ikke fikk noe igjen for å være med på undersøkelsen var de to hovedårsakene til non-respons (34). Personer med luftveissykdommer var raskest til å takke ja til deltakelse. allergi i prakxsis 3/

7 Viktige resultater fra Hordalandsundersøkelsen Rundt 25 % av astmatilfellene hos voksne kunne vært forhindret dersom man som barn ikke hadde blitt eksponert for passiv røyking i svangerskapet eller tidlig barndom % av kortpustethet, piping og astma skyldtes yrkeseksponering for støv eller gass. Røykere har 9.6 ganger større sannsynlighet for å utvikle KOLS enn aldri-røykere 3 5% av luftveissymptomer hos voksne kan tilskrives dårlig inneklima som eksponering for mugg i huset. Nivået av IgE og allergisk sensibilisering er viktige prediktorer for redusert lungefunksjon og økt uspesifikk bronkial reaktivitet to viktige markører for KOLS Personer med lav sosioøkonomisk status har fire ganger større risiko for å ha obstruktiv lungesykdom sammenliknet med de med høy sosioøkonomisk status, også etter justering både for røykevaner og yrkeseksponering. En undersøkelse av deltakelsen i fase 3, basert på karakteristikker målt i fase 1, viste at ekstra fokus må vies sene respondenter, arbeidsløse, pensjonister og studenter for å få opp responsraten i en oppfølgingsstudie (35). En sammenligning av to beslektede spørreskjemaer om luftveissymptomer i fase 2 viste at spørsmålsordlyd har stor betydningen for prevalens av luftveissymptomer (36). Mens 24.5% svarte ja på spørsmålet «Har De noen gang hatt piping i brystet?» var det bare 18.7% som svarte ja på spørsmålet «Piper det noen gang i brystet ditt?». En annen sammenligning, denne gang av samsvaret mellom svarene gitt på luftveisspørsmål med identisk ordlyd i 1985 og i , viste at repeterbarheten av spørsmålene var god, det var et samsvar på 75 90% fra fase 1 til fase 2 (37). En komparativ analyse av studiedesign fant at Hordalandsundersøkelsens prospektive design var bedre egnet til insidensestimering av astma enn et retrospektivt design, der feilrapportering grunnet svak hukommelse utgjorde en vesentlig fare, særlig blant eldre deltakere (38). I tillegg har materialet i Hordalandsundersøkelsen blitt brukt i studier som har videreutviklet avansert statistisk metodologi, blant annet metodologien bak tilskrivbare andeler og proporsjonale hasardmodeller (39 42). Oppsummering Hordalandsundersøkelsen er en omfattende lunge-epidemiologisk longitudinell studie som foreløpig dekker tidsrommet En rekke spørreskjema og kliniske undersøkelser har gitt opphav til vidtrekkende forskning, og mye ny kunnskap er generert om både obstruktive lungesykdommer og metodologiske aspekter. Denne artikkelen har presentert noen viktige resultater som hittil har fremkommet. Referanser: 1. Gulsvik A. Prevalence of respiratory symptoms in the city of Oslo. Scand J Respir Dis 1979; 60: Gulsvik A. Prevalence and manifestations of obstructive lung disease in the city of Oslo. Scand J Respir Dis 1979; 60: Gulsvik A and Fagerhol MK. Alpha 1-antitrypsin phenotypes and obstructive lung disease in the city of Oslo. Scand J Respir Dis 1979; 60: Bakke P, Baste V, Hanoa R and Gulsvik A. Prevalence of obstructive lung disease in a general population: relationship to occupational title and exposure to some airborne agents. Thorax 1991; 46: Bakke P, Eide G, Hanoa R and Gulsvik A. Occupational dust or gas exposure and prevalence of respiratory symptoms and asthma in a general population. Eur Resp J 1991; 4: Bakke P, Gulsvik A, Eide G and Hanoa R. Smoking habits and lifetime occupational exposure to gases or dusts, including asbesos and quartz, in a Norwegian community. Scand J Work Environ Health 1990; 16: Bakke P, Baste V, Hanoa R and Gulsvik A. Occupational airborne exposure of the general population of a Norwegian county. Scand J Work Environ Health 1992; 18: Bakke P, Hanoa R and Gulsvik A. Relation of Occupational Exposure to Respiratory Symptoms and Asthma in a General Population Sample: Self-reported versus Interview-based Exposure Data. Am J Epidemiol 2001; 154: Bakke PS, Hanoa R and Gulsvik A. Educational level and obstructive lung disease given smoking habits and occupational airborne exposure: a Norwegian community study. Am J Epidemiol 1995; 141: Gulsvik A, Tosteson T, Bakke P, Humerfelt S, Weiss ST and Speizer FE. Expiratory and inspiratory forced vital capacity and one-second forced volume in asymptomatic never-smokers in Norway. Clin Physiol 2001; 21: Gulsvik A, Bakke P, Humerfelt S, Omenaas E, Tosteson T, Weiss ST and Speizer FE. Single breath transfer factor for carbon monoxide in an asymptomatic population of never smokers. Thorax 1992; 47: Langhammer A, Johnsen R, Gulsvik A, Holmen TL and Bjermer L. Forced spirometry reference values for Norwegian adults: the bronchial obstruction in Nord- Trondelag Study. Eur Respir J 2001; 18: Gulsvik A, Beckett LA, Bakke P, Humerfelt S, Omenaas E and Speizer FE. Standardized submaximal exercise testing in never smokers: a normative study. Clin Physiol 2001; 21: Omenaas E, Bakke P, Elsayed S, Hanoa R and Gulsvik A. Total and specific serum IgE levels in adults: relationship to sex, age and environmental factors. Clin Exp Allergy 1994; 24: Omenaas E, Bakke P, Eide GE, Elsayed S and Gulsvik A. Total serum IgE and FEV1 by respiratory symptoms and obstructive lung disease in adults of a Norwegian community. Clin Exp Allergy 1995; 25: Omenaas E, Bakke P, Eide GE, Elsayed S and Gulsvik A. Serum house-dust-mite antibodies and reduced FEV1 in adults of a Norwegian community. Am J Respir Crit Care Med 1995; 152: Omenaas E, Bakke P, Eide G, Elsayed S and Gulsvik A. Serum house dust mite antibodies: predictor of increased bronchial responsiveness in adults of a community. Eur Respir J 1996; 9: Omenaas E, Bakke P, Haukenes G, Hanoa R and Gulsvik A. Respiratory virus antibodies in adults of a Norwegian community: prevalences and risk factors. Int J Epidemiol 1995; 24: Omenaas E, Bakke P, Eide GE, Haukenes G and Gulsvik A. Serum respiratory virus antibodies: predictor of reduced one-second forced expiratory volume (FEV1) in Norwegian adults. Int J Epidemiol 1996; 25: Welle I, Eide GE, Bakke P and Gulsvik A. Applicability of the single-breath carbon monoxide diffusing capacity in a Norwegian Community Study. Am J Respir Crit Care Med 1998; 158: Welle I, Eide GE, Bakke PS and Gulsvik A. The singlebreath transfer factor for carbon monoxide and respiratory symptoms in a Norwegian community sample. Eur Respir J 1999; 14: Welle I, Bakke PS, Eide GE, Fagerhol MK, Omenaas E and Gulsvik A. Increased circulating levels of alpha1- antitrypsin and calprotectin are associated with reduced gas diffusion in the lungs. Eur Respir J 2001; 17: Welle I, Eide GE, Gulsvik A and Bakke PS. Pulmonary gas exchange and educational level: a community study. Eur Respir J 2004; 23: Johannessen A, Omenaas E, Bakke P and Gulsvik A. Incidence of GOLD-defined chronic obstructive pulmonary disease in a general adult population. Int J Tuberc Lung Dis 2005; 9: Johannessen A, Omenaas ER, Bakke PS and Gulsvik A. Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study. Thorax 2005; 60: Johannessen A, Lehmann S, Omenaas ER, Eide GE, Bakke PS and Gulsvik A. Post-bronchodilator spirometry reference values in adults and implications for disease management. Am J Respir Crit Care Med 2006; 173: Skorge TD, Eagan TM, Eide GE, Gulsvik A and Bakke PS. Indoor exposures and respiratory symptoms in a Norwegian community sample. Thorax 2005; 60: Skorge TD, Eagan TM, Eide GE, Gulsvik A and Bakke PS. The adult incidence of asthma and respiratory symptoms by passive smoking in uterus or in childhood. Am J Respir Crit Care Med 2005; 172: Eagan TM, Brogger JC, Eide GE and Bakke PS. The incidence of adult asthma: a review. Int J Tuberc Lung Dis 2005; 9: Eagan T, Bakke P, Eide G and Gulsvik A. Incidence of asthma and respiratory symptoms bt sex, age and smoking in a community study. Eur Respir J 2002; 19: Eagan TM, Gulsvik A, Eide GE and Bakke PS. Occupational airborne exposure and the incidence of respiratory symptoms and asthma. Am J Respir Crit Care Med 2002; 166: Eagan TM, Gulsvik A, Eide GE and Bakke PS. The effect of educational level on the incidence of asthma and respiratory symptoms. Respir Med 2004; 98: Eagan TM, Gulsvik A, Eide GE and Bakke PS. Remission of respiratory symptoms by smoking and occupational exposure in a cohort study. Eur Respir J 2004; 23: Bakke P, Gulsvik A, Lilleng P, Overaa O, Hanoa R and Eide G. Postal survey on airborne occupational exposure and respiratory disorders in Norway: causes and consequences of non-response. J Epidemiol Comm Health 1990; 44: Eagan TM, Eide GE, Gulsvik A and Bakke PS. Nonresponse in a community cohort study: predictors and consequences for exposure-disease associations. J Clin Epidemiol 2002; 55: Brogger JC, Bakke PS and Gulsvik A. Comparison of respiratory symptoms questionnaires. Int J Tuberc Lung Dis 2000; 4: Gulsvik A, Bakke P, Humerfelt S, Omenaas E and Baste V. Measurement of respiratory symptoms and sample size to detect a given difference between treatment groups in obstructive lung disease. Eur Respir Rev 1991; 1 (suppl 5): Brogger J, Eagan T, Eide GE, Bakke P and Gulsvik A. Bias in retrospective studies of trends in asthma incidence. Eur Respir J 2004; 23: Eide G, Omenaas E and Gulsvik A. The semi-proportional hazards model revisited: practical reparametrizations. Stat Med 1996; 15: Eide GE and Gefeller O. Sequential and average attributable fractions as aids in the selection of preventive strategies. J Clin Epidemiol 1995; 48: Eide GE and Heuch I. Attributable fractions: fundamental concepts and their visualization. Stat Methods Med Res 2001; 10: Gefeller, O.; Land, M. & Eide, G.E. (1998) Second Thoughts: Averaging Attributable Fractions in the Multifactorial Situation: Assumptions and Interpretation. Journal of Clinical Epidemiology 51, 5, Eagan, T Incidence and remission of asthma and respiratory symptoms in adults The Hordaland County Cohort Study. Department of Thoracic Medicine. University of Bergen, Bergen. 109s. 30 allergi i prakxsis 3/2006

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Obstruktive lungesykdommer hos middelaldrende og eldre i Bergen. Reversibilitetstest og helsetjenester.

Obstruktive lungesykdommer hos middelaldrende og eldre i Bergen. Reversibilitetstest og helsetjenester. Prosjektbeskrivelse Obstruktive lungesykdommer hos middelaldrende og eldre i Bergen. Reversibilitetstest og helsetjenester. 1.0 Introduksjon Sverre Lehmann Kronisk obstruktiv lungesykdom (irreversibel

Detaljer

Yrkesbetinget kols. Johny Kongerud, Oslo universitetssykehus

Yrkesbetinget kols. Johny Kongerud, Oslo universitetssykehus Yrkesbetinget kols sammendrag Mange pasienter med kols både røyker og har vært utsatt for skadelig støv, gass eller damp i yrkeslivet. Det kan derfor være en utfordring å diagnostisere om og i hvilken

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE I PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN

PROSJEKTOPPGAVE I PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN PROSJEKTOPPGAVE I PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN September 2010 Anne Marit Løkken Walter, kull H-05 Veileder: Vidar Søyseth, Akershus universitetssykehus Determinanter for lungekreft og risikostratifisering

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Maja-Lisa Løchen, UiT og UNN Fagdag Kvinner og tobakk 12. mars 2012 Helse Nord-Trøndelag, Værnes Røyking

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad

Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Eksponering og risiko for KOLSutvikling i anleggsbransjen Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad Årsaker til KOLS Tobakksrøyk 80-90% av tilfellene Minst 20% av røykere får KOLS Yrkeseksponering for støv,

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Astma hos små barn har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet?

Astma hos små barn har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet? Astma hos små barn har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet? Definisjon av astma. En kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Den kroniske inflammasjonen er assosiert

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Kurs i lungsykdommer for indremedisinere.

Kurs i lungsykdommer for indremedisinere. Kurs i lungsykdommer for indremedisinere. Yrkesrelaterte lungesykdommer Prof. Johny Kongerud Lungeavd. Rikshospitalet, Ous 20.03.2014 Yrkesbetingede lungesykdommer Obstruktive lungesykdommer Astma RADS

Detaljer

Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet?

Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet? Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet? Hva syntes dere er problemet? Definisjon av astma. En kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Den kroniske inflammasjonen er assosiert

Detaljer

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05. ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

INTERSTITIELL LUNGESYKDOM (I.L.D.) Harald Mellem lungemed avd UUS OUS 2014

INTERSTITIELL LUNGESYKDOM (I.L.D.) Harald Mellem lungemed avd UUS OUS 2014 INTERSTITIELL LUNGESYKDOM (I.L.D.) Harald Mellem lungemed avd UUS OUS 2014 Interstitielle lungesykdommer (ILD, DPLD) Infeksjon (Mycoplasma, virus, PCP oa) HIV Sarcoidose Idiopatisk Interstitiell pneumoni

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering. Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark

Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering. Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark Arbeidsrelatert KOLS, en oppdatering Overlege Anne Kristin M. Fell, PhD Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark Kasuistikk Hva foredraget tar utgangspunkt i Litt om forskjellige studiers fordeler

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer

allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Seksuala)erd og klamydiainfeksjoner i Finnmark

Seksuala)erd og klamydiainfeksjoner i Finnmark Seksuala)erd og klamydiainfeksjoner i Finnmark The Finnmark High School Study (FHSS) Kirsten Gravningen, PHD- scpendiat/smifevernlege Avdeling for mikrobiologi og smifevern Universitetssykehuset Nord-

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom hos menn bosatt i Bergen

Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom hos menn bosatt i Bergen Norsk Epidemiologi 1995; 5 (2): 129-134 129 Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom hos menn bosatt i Bergen Sjur Humerfelt og Amund Gulsvik Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus, Universitetet i Bergen,

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Del 2 praktisk tilnærming

Del 2 praktisk tilnærming Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

RAMAZZINI. kols. Temanummer: Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang 17 2010 Nr. 1

RAMAZZINI. kols. Temanummer: Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang 17 2010 Nr. 1 RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang 17 2010 Nr. 1 Temanummer: kols Kurs og møter Trafikkmedisin, april 2010 NSB Bedriftshelsetjeneste i samarbeid med Norsk Forening for arbeidsmedisin

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen. Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen

Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen. Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen «Kjært barn», mange navn Silosjuke Polyneuropati Aquired Equine Polyneuropathy

Detaljer