TEKNISK NOTAT. Asplan Viak AS Skien v/lars Krugerud. Kopi: GrunnTeknikk AS

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Asplan Viak AS Skien v/lars Krugerud Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Runar Larsen Kontrollert av: Erik Skredsvik Klyvejordet sykehjem, Porsgrunn kommune Geotekniske innspill i forprosjektfasen Sammendrag: På oppdrag fra Porsgrunn kommune planlegger Kruse Smith Entreprenør AS et nytt sykehjem på Klyvejordet. Asplan Viak AS er rådgivere for planleggingsarbeidet i forprosjektfasen. GrunnTeknikk er engasjert av Asplan Viak AS Skien for å bistå med geoteknisk kompetanse. Tidligere har vi gjennomført grunnundersøkelser som er beskrevet i vår rapport r1 datert , ref. [1]. Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området domineres av lagdelte masser av finsand og silt. Totalsonderingene viser dybder til antatt fjell/fast grunn varierende fra 2,8 til 10,7 m i og omkring fundamenteringsområdet. Grunnboringene lenger sør og nær Klyvebekken viser større løsmassemektighet med dybder til antatt fjell/fast grunn 14,5 16,6 m. Her er det sandige og siltige materialer over bløt leire som mot slutten av boringene går over til fastere lagrede materialer av antatt sand/grus. I forprosjektfasen er det besluttet å fundamentere hele bygget på fjell, dels direkte på fjell, på pilarer og eller/ på borede stålkjernepeler ned i fjell. Gravenivået blir generelt på ca. kote 8,7 og lokalt 7,85 under randdragere og grunnmursbjelker. Videre kan det lokalt midt i bygget bli graving ned til kote 7,23. I forbindelse med gravearbeidene og omlegging av eksisterende ledninger i grunnen kan det bli nødvendig å fjerne vollen mot rv36 midlertidig. Dersom vollen skal beholdes i gravefasen for bygget, må den sikres med en spuntvegg rammet til fjell med fordybling og utvendig stagforankring til fjell. Grave- og fundamenteringsforholdene er nærmere vurdert i notatet. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnforhold Terrengforhold Grunnforhold Grave- og fundamenteringsforhold Fundamenteringsforhold Graveforhold Stabilitet Områdestabilitet Lokal stabilitet av elveskråningen Håndtering av overvann. Flomveger Seismiske forhold Sluttkommentar REFERANSER [1] Klyvejordet sykehjem. Grunnundersøkelser, rapport r1 datert av GrunnTeknikk AS [2] Notat GEO-NOT-001 «Nytt sykehjem. Tomt Mule og Klyvejordet» datert utarbeidet av Multiconsult AS

3 Side 3 1 Innledning På oppdrag fra Porsgrunn kommune planlegger Kruse Smith Entreprenør AS et nytt sykehjem på Klyvejordet, like nordvest for Klyvebekken og øst for Linaaesgate fv354. Asplan Viak AS er rådgivere for planleggingsarbeidet som nå er i slutten av forprosjektet. GrunnTeknikk er engasjert av Asplan Viak AS Skien for å bistå med geoteknisk kompetanse i forprosjektfasen. Tidligere har vi gjennomført grunnundersøkelser som er beskrevet i vår rapport r1 datert , ref. [1]. Figur 1 viser plassering av eiendommen Klyvejordet med området for nybygget skjønnsmessig plassert: Fv354 Nord Område for nybygg Klyvebekken Bilde 1. Flyfoto fra 1881.no. Aktuell tomt er omtrentlig markert. I foreliggende notat har vi gitt orienterende geotekniske innspill vedr. grave- og fundamenteringsarbeid. 2 Grunnforhold 2.1 Terrengforhold Fra eiendomsgrensa i vest, langs fv354, faller terrenget fra ca. 14 i retning mot øst og sørøst. Langs østre eiendomsgrense ligger terrenget på kote 7-8, mens i sørøst ligger terrenget på ca. kote 9 på toppen av skråningene ned mot Klyvebekken med normalvannspeilet på ca. kote 3. Innenfor fundamenteringsområdet for det nye sykehjemmet faller terrenget fra vest i retning mot sørøst mellom kote 12 og 7. Figur 2 viser området og eiendommen med svartfargede koter på kart fra 1930:

4 Side 4 Figur 1: Dagens kommunalt kart med svartfargede koter fra teknisk kart datert 1930 Som figuren viser falt terrenget i området slakt i retning sørøst mot toppen av skråningene omkring Klyvebekken. I forbindelse med bygging av fylkesvegen ble det etablert en voll mellom fylkesvegen og Klyvejordet. Toppen av vollen ligger på ca. kote 15 ved nordre kant på Klyvejordet og faller slakt i retning mot sør til ca. kote 13 ved søndre grense til eiendommen. 2.2 Grunnforhold Grunnundersøkelsene viser fast grunn/antatt fjell på dybder varierende fra 2,8-14,5 m, og 8 av totalsonderingene er utført med vannspyling og er ført videre 1-3,4 m for sikrere påvisning av antatt fjell. Totalsondering nr. 12, på toppen av skråningene ned mot Klyvebekken, er stoppet i meget fast lagrede masser av antatt morene 16,6 m under terreng. Plassering av borpunktene er vist på utsnitt av borplanen, tegning nr , på figur 2 på neste side:

5 Side 5 Figur 2: Utsnitt av borplanen, tegning nr , i ref. [1] Tidligere undersøkelser gjennomført av vegvesenet for fv354 vest for Klyvejordet, viser grunne sonderingsboringer, som er avsluttet 2,5 4,3 m under terrenget i fast grunn/antatt fjell før bygging av vegen. Grunnundersøkelsene i fundamenteringsområdet for det planlagte sykehjemmet viser dybder til antatt fjell/fast grunn varierende fra 2,8 til 10,7 m. Videre viser undersøkelsene at grunnen domineres av lagdelte sandige og siltige materialer der enkelte lag kan også være leirige. Måling av grunnvannstanden sentralt på tomta viser at grunnvannstanden ligger vel 1 m under terreng på ca. kote 7,5. Sørøst for det planlagte bygget og skråningen ned mot Klyvebekken viser grunnundersøkelsene større løsmassemektighet. Opptatte prøver fra en prøveserie på toppen av skråningen viser at grunnen domineres av lagdelt sand/silt til ca. 7 m dybde. Mellom 7 og 11 m dybde er det registret mer finkornige materialer av siltig leire med lag av finsand og sand. Fra 11 m dybde og til avsluttet prøvetaking på 12 m dybde er det registrert sandige materialer. Dypere indikerer totalsonderingene sandige og grusige materialer til stopp i meget fast lagrede masser av antatt morene 16,6 m under terreng. Her viser en hydraulisk poretrykksmåler at grunnvannstanden ligger ca. 2,5 m under terreng, dvs. på kote 6,5. Totalsonderingene nærmest Klyvebekken lengst i sørøst viser gjennomgående bløtere grunn enn totalsonderingene på toppen av skråningen. Imidlertid viser CPTU sonderingen her at grunnen består av mer siltig leire som er sensitiv i dypere lag. Grunnundersøkelsene har ikke avdekket sensitive leirmasser med sprøbruddegenskaper. Resultatene fra grunnundersøkelsene er nærmere beskrevet i geoteknisk datarapport r1 datert , ref. [1]. Videre er resultater fra tidligere grunnundersøkelser i området vist i mottatt notat GEO-NOT-001 fra Multiconsult, ref. [2].

6 Side 6 3 Grave- og fundamenteringsforhold Sykehjemmet er planlagt med 3 etasjer. Bygget består av 2 langstrakte fløyer bundet sammen på midten med et mellombygg. Figur 3 viser utsnitt av mottatt situasjonsplan, tegning nr. L O K 102 merket foreløpig og datert utarbeidet av Asplan Viak: Rv36 Klyvebekken Figur 3: Utsnitt av mottatt situasjonsplan utarbeidet av Asplan Viak Overkant golv i 1. etasje skal ligge på kote 9,5. Vegglivet mot vest vil bli tilbakefylt slik at 1. etasje her vil framstå som en kjeller. I fortsettelsen av dette vegglivet mot nord og sør planlegges støttemurer for å etablere tilnærmet flatt terreng omkring resten av denne fløyen og resten av bygget. Midt på vestveggen planlegges atkomst fra terreng med inngang til 2. etasje med o.k. golv på kote 13,4. Figur 4 viser snitt C-C på mottatt tegning nr. LSK 101 datert merket foreløpig fra Asplan Viak: Figur 4: Snitt C-C fra tegning LSKJ 101 utarbeidet av Asplan Viak

7 Side 7 På snittet er også eksisterende terreng vist. Dette viser at midtre og østre fløy av bygget må bli liggende på oppfylte masser. 3.1 Fundamenteringsforhold Opprinnelig grunn er meget telefarlig. Grunne fundamenter utsatt mot frost må sikres med egnet isolasjon. I fundamenteringsområdet er det i hovedsak registret lagdelte sandige og grusige materialer, men stedvis er det også registret lag med mer leirige materialer. Det planlagte bygget består av flere fløyer uten kjeller. Dessuten skal en stor del av nybygget ligge på oppfylte masser. Tilleggsbelastning på grunn som følge av oppfylling eller bygningslaster vil gi setninger i grunnen. Setningsomfanget vil variere i størrelsesorden som følge av denne belastningen, men også som følge av varierende mektighet av siltige og leirige materialer. I det videre har vi derfor vurdert pelefundamentering for nybygget. Det anbefales rammede betongpeler der dybden til fjell er større enn 4-5 m. Mindre fjelldybder krever bruk av borede stålkjernepeler ned i fjell. På figur 5 har vi skissemessig delt inn bygget i 3 bygningsdeler, A, B og C: A B C Figur 5: Inndeling av bygget i 3 bygningsdeler Bygningsdel A: Grunnundersøkelsene viser at bygningsdel A bør fundamenteres på borede stålkjernepeler.

8 Side 8 Etter møtet den ble det valgt konstruktivt golv fundamentert på peler også for laveste golv. Håndtering av stort jordtrykk fra vollen langs vestre veggliv var årsaken til dette valget. Bygningsdelene B og C: Undersøkelsene tyder på at pelelengdene blir minst 4 m innenfor fundamentområdene til bygningsdelene. Videre ser det ut til at fjelloverflata er relativ jevn uten bratte skrenter. Det ligger til rette for rammede betongpeler til spissbæring på fast grunn/ant. fjell. Kapasitet må vurderes mht. påhengslaster fra evt. oppfylling. Etter møtet den ble det valgt borede stålkjernepeler som har større kapasitet, tar strekk og kan bores gjennom grove fyllmasser. Oppfylling for laveste golv vil gi setninger i grunnen. Derfor må hele bygningsdelene (bærende konstruksjoner og konstruktivt laveste golv) fundamenteres på peler til fjell. Opptak av horisontale krefter: Horisontale krefter på nybygget er oppgitt skal opptas i kantdragere og innvendige grunnmursdragere. Dette vurderes nærmere av byggeteknisk rådgiver. Fundamentering av fleksible terrasser og verandaer: Dette er lette konstruksjoner som vil få både opplegg på bygget og bæres av søyler utenfor vegglivene. Sammen med byggeteknisk sakkyndig har vi vurdert at søylene kan fundamenteres direkte på grunnen på eksempelvis søylefundamenter som sikres mot frost. Søylefundamentene kan fundamenteres på et tynt avrettingslag av pukk over fiberduk lagt på uforstyrret grunn av finsand/silt. I utgangspunktet er det uheldig at enkelte deler av bygget fundamenteres direkte på grunnen siden bygget for øvrig fundamenteres på fjell. I samråd med byggeteknisk rådgiver har vi imidlertid vurdert at det er akseptabelt at de lette konstruksjonen får noe setning ytterst. Risiko for store setninger kan komme der det vil bli aktuelt å heve eksisterende terreng ved oppfylling. Her bør søylene fundamenteres til fjell for å unngå for store setningsdifferanser. Bunnledninger: Stedvis vil det eksisterende terreng bli hevet ved oppfylling av velgraderte sprengsteinsmasser som vil gi setninger i grunnen. Vi anbefaler derfor at bunnledningene henges opp under bygget. Det vil dermed være viktig å etablere fleksible løsninger der ledningene krysser under vegglivene på nybygget. 3.2 Graveforhold Mottatt graveplan BF 00K21 datert fra Asplan Viak sammen med diskusjoner i møtet den viser at generelt gravenivå blir ca. kote 8,7 og lokalt kote 7,85 under randdragere og grunnmursbjelker midt i bygningsdelene, samt at gravenivå for pelehoder under golv blir på kote 8,55. Lokalt midt i midtbygget (bygg B) skal gravenivået være på kote 7,23. Gravearbeidene må generelt utføres med forsiktighet og med plant skjær. Det må påregnes at utgravd trau ikke kan trafikkeres med tyngre maskiner. Graving bør utføres under tørre forehold. Omrøring ved graving kombinert med tilførsel av vann kan medføre at grunnen av finkornige sandige og siltige materialer får sterk redusert bæreevne.

9 Side 9 Prinsipp for pumping av innstrømmende vann fra eksempelvis pumpesumper og bortleding av overvann fra byggegropa bør vurderes og planlegges nøye før gravearbeidene påbegynnes. Generelt kan frie graveskråninger benyttes med helning 1:1,5 eller slakere. Oppfylling for å heve eksisterende terreng eller legge ut avrettings-/drenslag i fundamenteringsområdet må gjennomføres på reine mineralske masser. Generelt bør det benyttes egnet fiberduk som masseseparasjonssperre mellom oppfylte masser og naturlig avsatte sand/siltmasser. Som avrettingslag kan det eksempelvis benyttes 0,2 m tykt lag med pukk 0-32 mm. I områder som skal heves ved oppfylling bør det benyttes velgraderte steinmasser som legges ut som kvalitetsfylling og komprimeres etter NS3458 «normal» komprimering. I det sørøstre hjørnet kan det være risiko for oppstikkende fjell. Oppstikkende fjell bør under bygg og støttemurer undersprenges minst 1 m under avrettingslag av eksempelvis 0-32 mm pukk med tykkelse ca. 0,3 m. Dette vil mest sannsynlig gjelde for underkant støttemur i sørvest og langs G/S-vegen. I møtet den ble det vurdert å fjerne vollen mellom rv.36 og bygget for å forenkle graving for byggets vestre veggliv. Anslagsvis vil dette medføre at avgravd terreng blir på ca. kote 10-11, dvs. gravedybde på 2-3 m. Dette betyr at gravearbeidene kan gjennomføres med frie graveskråninger med helning 1:1,5 eller slakere. Dersom vollen må beholdes for å opprettholde trafikken på G/S-vegen, som i dag går på toppen av vollen, må byggegropa mot vest sikres med tett spuntvegg. Alle spuntnålene i spuntveggen må rammes i lås til fjell. Videre må spuntveggen trolig fordybles ned i fjell, samt at spuntveggen må forankres til fjell med utvendige stag. Toppen av vollen variere mellom ca. kote 13 og 15 langs planlagt byggegrop. Grunnundersøkelsene viser at fjelloverflata faller i retning mot nord fra ca. kote 9,5 i det søndre hjørnet av bygget til kote 6,4 midt på vestveggen og tilnærmet flatt videre til det nordre hjørnet på ca. kote 6,5. Vi har gjennomført grove anslag for en spuntkonstruksjon med følgende forutsetninger: Topp spunt på kote 12 Spunt med motstandsmoment minst lik 1200 cm 3 /m der samtlige nåler rammes til fjell På spuntnålene påsveises foringsrør for boring og etablering av dybel, Ø70 mm c/c 1,3 m, med lengde minst lik 2 m, dvs. 1 m i foringsrøret og 1 m ned i fast fjell. På kote 11 etableres utvendige stag ned i fjell med senteravstand lik 3,5 m. Anslagsvis med 7 lisser og 2 UNP240 som puter. I møtet den ble det anslagsvis vurdert at spuntveggen må være i størrelsesorden 110 m lang. Konstruksjonen blir midlertidig, og stagene skal slakkes av og kappes når vestveggen til bygget har fått tilfredsstillende kapasitet. Figur 6 på neste side viser ei prinsippskisse etter grove anslag for aktuell spuntkonstruksjon, og den er ment som innspill i skissefasen for å kunne kostnadsberegne spuntløsningen.

10 Side Helning tilpasses ok. G/S-veg Spuntvegg forankret i fjell med stag: - Spuntnåler med topp på kote 12,0 - Tett spuntvegg rammet i smurte låser - Motstandsmoment, Wx 1200 cm3/m - Stålkvalitet S355J0 Topp spunt kote Senter på putekonstruksjon vurderes 10 Skråstag forankret i fjell, se tegning : Graving for randdragere u.k. kote 7,8 7 Foringsrør min. 0,5 m i fjell 6 Aktiv forankringssone 4,0 m 5 XXX XXX Dybde til fjell varierer. Antar kote 5 i snitt XXX XXX Anslår 70 mm bolt, l = 2 m og senteravstanbd 1,3 m Figur 6: Prinsippskisse spunt Spuntkonstruksjonen må vurderes/dimensjoneres av geoteknisk sakkyndig i detaljprosjekteringsfasen. Det kan bli aktuelt å grave seksjonsvis for å kunne opprettholde trafikken på G/S-vegen. Høydeforskjellen mellom vollen i vest og opparbeidet areal, som skal legges en tanke lavere enn golvet i første etasje (kote 9,5) skal tas med tørrmurte blokkmurer. Murene etableres som gravitasjonsmur og må dimensjoneres mot aktuelle jordtrykk, samt at de må frostsikres. Dette må vurderes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Graving for bunnledninger utføres etter retningslinjer vurdert nærmere av geoteknisk sakkyndig. Grunnen i området er generelt meget telefarlig. Grunnarbeider i vinterhalvåret krever at utgravde trau og blottlagte skråninger inkl. midlertidige støttekonstruksjoner isoleres mot frost. Likeledes må konstruksjoner under bygging også frostsikres fortløpende.

11 Side 11 4 Stabilitet 4.1 Områdestabilitet Det er ikke påvist løsmasser med sprøbruddegenskaper innenfor planområdet, og våre erfaringer fra tidligere grunnundersøkelser omkring det nærmeste vassdraget, Klyvebekken, viser at det ikke er registrert løsmasser med sprøbruddegenskaper, ref. [2]. På slutten av 80-tallet gikk det et mindre ras(glidning) i skråningen sør for Klyvebekken inntil skoleområdet til Vestsida skole, ref. [2]. Raset var begrenset til toppen av eksisterende skråning, og var et typisk overflateskred i finsand/siltmasser. Dette oppsto i en lengre periode med vedvarende nedbør og flom i vassdraget, og raset ble mest sannsynlig utløst ved erosjon i foten av skråningen, dvs. i bekkekanten samtidig med høy grunnvannstand i skråningen. Fra vassdraget (utløps og løsneområde for mulig ras) og et tenkt område innenfor største skråningshøyde og helning 1:15, dvs. 9x15 m (135 m fra elvebredden) er det ikke registrert forekomst av kvikkleire/sprøbruddmateriale. Etter NVE s retningslinjer 2011/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar» revidert plasseres byggeprosjektet i tiltakskategori K4. Ut fra faregradstabell i NVEs retningslinjer på side 24 er faregraden for området vurdert til 0. Siden det ikke er registrert sprøbruddmaterialer og stabilitetsforholdene mot det aktuelle utløpsområde er tilfredsstillende mener vi at områdestabiliteten er ivaretatt. Selv om det skulle oppstå lokale glidninger/ras i elevskråningen langs Klyvebekken, vil ikke dette true områdestabiliteten. Nybygget skal fundamenteres på peler til fjell, og i tillegg innebærer planene ingen oppfylling på dagens terreng og tilleggsbelastning. Tiltaket vil således ikke bidra til å forverre stabiliteten i området med dagens topografi og terrengbelastning. Krav til håndtering av overvann og etablering av tette overflater innenfor store deler av planområdet vil redusere risiko for oppbygging av høy grunnvannstand og dermed bidra til å forbedre risiko for uønskede hendelser i skråningene. 4.2 Lokal stabilitet av elveskråningen Siden skråningen fra det planlagte parkeringsområdet området i sørøst faller ned til Klyvebekken har vi lagt NVE s retningslinjer til grunn for våre stabilitetsberegninger. Videre er resultatene fra grunnundersøkelsene benyttet for å bestemme kritisk terrengprofil i skråningen med type løsmasser og lagdeling. Stabilitetsberegningene er beregnet både i drenert og udrenert situasjon basert på dagens terrengprofil med trafikklast på toppen lik 13 kpa. Beregningene viser sikkerhet mot skred over kravet gitt i NVE s retningslinjer på γ 1,4. Dette forutsetter at eksisterende skråning beholdes, og at dagens terrengbelastning ikke overskrides. Beregningsresultat for aktuelt profil er vist på fig. 7 på neste side:

12 /// /// n1 Side 12 Figur 7: Stabilitetsbergening i profil A-A i elveskråningen ned mot Klyvebekken For å sikre elveskråningen og unngå forverring av stabiliteten anbefaler vi at det etableres erosjonssikring i kanten av Klyvebekken som vist på figur 8: /// /// 8 Kote 8,0 Velgradert sprengstein mm Tilpasses eksisterende terreng 0,7 m 1 : 2 Kote 6,5 Erosjonssikring av ordnet plastringslag med stein mm med mest mulig kubisk form 0,3 m 1 : 2 Klyvebekken, antar normalvannstanden på stedet på kote 3 3 Velgradert kult 0-80 mm som legges direkte på utgravd trau som et filter mot finkornige masser Antar dybde midt i elva på ca. 1,5 m Kote 1,5 Kote 0,5 Erosjonssikringen under elvebunnen gjennomføres noe over midten av elva med velgraderte sprengsteinsmasser m Figur 8: Prinsippskisse for erosjonssikring

13 Side 13 Dette sikringstiltaket bør etableres fra brua for innkjørselen inn til sykehjemmet og fram til og noe forbi brua til atkomstvegen lenger nedstrøms. Figur 8 skissérer omfanget av erosjonssikringen: Erosjonssikring Figur 9: Skissemessig anbefalt erosjonssikring Erosjonssikringen skal hindre at elvevannet eroderer i skråningsfoten og dermed forverrer stabilitetsforholdene. Eroderende vann under flom etter langvarig nedbør og høyt grunnvannstand i toppen av skråningen kan utløse overflateskred i den sterk siltige grunnen. 5 Håndtering av overvann. Flomveger For å sikre stabilitet av området og hindre uønsket erosjon i skråningen ned mot Klyvebekken der grunnen domineres av silt, anbefaler vi at alt overvann på veger og plasser i byggeprosjektet ledes til sluk og ledningsanlegg. Det er viktig at bare beskjedne mengder av overvann renner til terrenget utenfor asfalterte flater. Fra ledningsanlegget kan overvannet ledes i tett rør ned skråningen til erosjonssikkert utløp i kanten av Klyvebekken. Stor avrenning (flom) fra områdene med asfalterte flater og takvann bør ledes ned hovedvegen til sykehjemmet til en steinsatt og grunn overflaterenne i kanten og nedstrøms brua. Den steinsatte renna bør kommunisere godt med den anbefalte erosjonssikringen. Videre bør det også etableres enn tilsvarende flomveg lenger nord. Figur 9 viser skjønnsmessig plassering av flomvegene:

14 Side 14 Figur 10: Skjønnsmessig plassering av flomveger i steinsatte overflaterenner ned skråningene inntil Klyvebekken 6 Seismiske forhold Innledende vurderinger av seismiske påkjenning viser at grunnen kan betraktes som grunntype E. Dette betyr at jordforsterkningsfaktoren blir S = 1,65 med tilhørende responsspektrum. 7 Sluttkommentar Basert på mottatt grunnlag, planer og diskusjoner har vi gitt geotekniske innspill i forprosjektfasen. Vi forutsetter at alle temaene behandlet i foreliggende notat skal vurderes nærmere av geoteknisk sakkyndig i detaljprosjektet.

15 Side 15 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Klyvejordet sykehjem, Porsgrunn kommune, Geotekniske innspill i forprosjektfasen Oppdragsgiver: Asplan Viak AS Skien Emne/Tema: Grave- og fundamenteringsforhold. Stabilitet Dokument nr: n1 Dato: Sted Land og fylke: Norge og Telemark Sted: Klyvejordet UTM sone: 32V Kommune: Porsgrunn Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler Rula eskr Korrekt oppdragsnavn og emne Rula eskr Korrekt oppdragsinformasjon Rula eskr Distribusjon av dokument Rula eskr Laget av, kontrollert av og dato Rula eskr Faglig innhold Rula eskr Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.: