Elverum Kommune SKOLEUTREDNINGA 2009

Transkript

1 Elverum Kommune SKOLEUTREDNINGA 2009

2 Innhold 1. Bakgrunn Oppsummering av konklusjoner i utredningen Resultatkvaliteten i skolen Grunnlaget for å skape gode resultater i skolen Tilpasset opplæring, spesialundervisning, bruk av assistenter og tidlig innsats Andre faglige tema Elevtallsutviklingen Kapasiteten ved skolene Grunnlag for valg av skoleløsninger Skolekapasitet og løsninger i sentrum Skoleløsning i Søndre Elverum Skoleløsning i Østre Elverum Andre skolerelaterte rehabiliterings- og utbyggingsoppgaver

3 1. Bakgrunn I sitt møte gjennomførte Elverum formannskap sin første behandling av kommunens budsjett for 2010 og økonomiplan for Her ble det gitt en del utredningsoppdrag til rådmannen. Flere av disse dreide seg om kommunens skoledrift; kvalitet, organisering og utvikling på dette området. Rådmannen valgte å samle disse temaene i en utredning, og oppnevnte en gruppe til å forestå dette arbeidet. Hun ga foreløpige retningslinjer og har senere fulgt med i arbeidet. Gruppen har bestått av: Eilert Hatten, skolefaglig rådgiver Svein Magnus Næsheim, rektor Frydenlund skole Pål Klaveness, rektor Hanstad barne- og ungdomsskole Atle Ruud, plan- og kommunalteknisk sjef Lars Sæhlie, arealplanlegger, avdeling for arealplan og byggesak Øystein Nohr, prosjekt og byggeleder, eiendomsavdelingen Eilert Hatten ble utpekt som leder for arbeidet, og har skrevet ut rapporten. Lars Sæhlie har bidratt med tekst knyttet til lokalisering av skole i Søndre Elverum. Utenom møter i samlet gruppe har det vært en rekke særmøter, både innbyrdes mellom gruppemedlemmer og mellom disse og andre for å avklare ulike spørsmål. Underveis i arbeidet er det også innhentet informasjon fra ulike deler av den kommunale organisasjonen. Det er resultatet av dette arbeidet som her legges fram. 2. Oppsummering av konklusjoner i utredningen Kapittel 3. Resultatkvaliteten i skolen Grunnlaget for å vurdere resultatkvaliteten i grunnskolen finnes i de nasjonale kvalitetsmålene for grunnutdanningen og indikatorene til disse. Resultatene på de nasjonale prøvene i lesing og regning på 5. og 8. trinn er indikatorer til det første kvalitetsmålet: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Vurderingen viser: Selv om det er variasjoner i resultatene mellom skolene og det også er variasjoner på resultatene til de enkelte skoler mellom 2007 og 2008, har skolene i Elverum gjennomgående en større andel elever som skårer på de laveste mestringsnivåene på prøvene enn det nasjonale gjennomsnittet. For flere av prøvene gjelder det samme når en sammenligner med de gjennomsnittlige prøveresultatene for Hedmark fylke. Forskjellene her er imidlertid noe mindre. Elevenes tilbakemeldinger på trivsel, mobbing, utfordringer i skolen, tilpasset opplæring og faglige tilbakemeldinger fra lærere i den årlige nasjonale Elevundersøkelsen er indikator på det tredje nasjonale kvalitetsmålet: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Vurderingen viser: Som gjennomsnitt ligger svarene fra elevene i Elverum nær det nasjonale gjennomsnittet på disse indikatorene. Det er imidlertid verdt å merke seg at elevenes tilbakemeldinger, både når det gjelder tilpasset opplæring og faglige tilbakemeldinger, er lavere. Siden dette er svært viktige forutsetninger for god læring, er det bekymringsfullt. Også her er det variasjon mellom skolene i Elverum. 3

4 Det andre nasjonale kvalitetsmålet lyder: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Indikatorene på måloppnåelsen til dett målet, finnes ikke i grunnskolen, men i videregående opplæring. Kapittel 4. Grunnlaget for å skape gode resultater i skolen For å bedre resultatkvaliteten på opplæringa i grunnskolen i Elverum foreslås: - å øke lærertettheten på tinn fra dagens gjennomsnittlnivå til gjennomsnittlig nasjonalt nivå for barnetrinnet. - å øke lærertettheten på trinn til gjennomsnittlig nivå for kommunegruppe å støtte videreutdanning av 1 2 lærere ved hver skole i lesing og regning over en 5- årsperiode i samsvar ned nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. - å øke kompetansen i norsk, matematikk og engelsk hos ungdomstrinnets lærere slik at de som underviser i fagene, fyller kompetansekravene i forskriftene til opplæringsloven i samsvar med nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. - å følge opp den nasjonale strategien for videreutdanning av skoleledere. - å gjennomføre ettårige etterutdanningsprogrammer i leseopplæring, regneopplæring, elevvurdering og kartlegging over en 4-årsperiode. - å reetablere en kommunal skoleledelse med til sammen tre faglig administrative medarbeidere over en toårsperiode. Kapittel 5. Tilpasset opplæring, spesialundervisning, bruk av assistenter og tidlig innsats Det er et viktig mål å styrke allmenntilbudet i opplæringen slik at flest mulig av elevene kan få den hjelp de har behov for, i den ordinære undervisningen. Tiltakene som skal til for å oppnå dette er beskrevet under punkt 4.7. Dette er også det som vil gi best forutsetning for å styrke innsatsen overfor elevene på de første årstrinnene i skolen. Årsaken til den sterke økningen i bruken av assistenter ved enkelte skoler må kartlegges, og det må settes kritisk lys på om dette er den innsats som skal til for å fremme elevenes læring og utvikling på best mulig måte. Innsatsen til systemrettet veiledning fra pp-tjenesten må styrkes. Det må nøye vurderes hvordan rammebetingelsene for å gjøre dette, kan endres. Kapittel 6. Andre faglige tema Statusrapporten om HOPPE-prosjektet tas til orientering. Tilgangen på IKT-utstyr i grunnskolen i Elverum ligger under nasjonalt gjennomsnitt. Det bør være et mål at man samlet for kommunen ikke har flere elever pr PC i Elverum enn i landet for øvrig. Ved videre anskaffelser av nytt IKT-utstyr, må behovet for tykke klientmaskiner vurderes i forhold til gevinsten ved valg av tynne klientløsninger. Skoleledelsen må følge opp lærernes bruk av IKT i undervisningen, sørge for at kompetanse og utstyr er tilgjengelig, slik at elevene får de grunnleggende digitale ferdigheter læreplanen krever og IKT-trappa gir anvisninger for. Kapittel 7. Elevtallsutviklingen 4

5 Elevtallet på barnetrinnet i Elverum må ventes å stige jevnt utover i de nærmeste tjue år. Det skyldes først og fremst naturlige demografiske svingninger. Forholdet mellom tilog fraflytting vil påvirke graden av stigning. Elevtallet på ungdomstrinnet vil synke de nærmeste år, men kan ventes å stige til dagens nivå rundt Deretter vil det fortsette å stige. Det er grunn til å tro at økningen i elevtallet vil bli størst ved skolene i sentrumsområdet. Der vil en befolkningsframskriving basert på alternativet middels nasjonal vekst være mest sannsynlig. For bygdeskolene uttrykker alternativet lav nasjonal vekst den mest realistiske forventningen. Kapittel 8. Kapasiteten ved skolene Arealene ved barneskolene i sentrum er gjennomgående svært godt utnyttet. utnyttelsesgraden ligger mellom %. Det samme gjelder for Lillemoen skole. Hernes og Lillemoen skoler vil ikke tåle tilførsel av større elevgrupper før kapasiteten her er utvidet. Kapittel 9. Grunnlag for valg av skoleløsninger Det er en klar sammenheng mellom elevkostnadene og skolestørrelsen. Når en har begynt å se på den økonomiske innsatsen til skoledriften som uttrykk for kommunes prioritering av skolen og vurdere elevenes læringsresultater i forhold til innsatsen, tydeliggjør det skolens formål. Men det setter også fokus på organiseringen av virksomheten. Større skoler er både billigere i drift, og gir sikrere kvalitet på tilbudene enn mindre skoler. Ved å velge en effektiv skolestruktur kan det frigjøres midler til å gjøre kvalitetsforbedringer i tilbudet til elevene. Ved lokalisering av skoler bør det legges vekt på følgende forhold: - tilgjengelige uteområder med tilstrekkelig plass og egenskaper for variert lek og aktivitet - sikre trafikkforhold og adkomstveier - lokalisering som gjør behovet for skoleskyss minst mulig - nærhet til andre læringsarenaer og aktivitetsområder utenom skolens område - minst mulig utveksling av forurensning, støy og andre ulemper mellom skolen og omgivelsene - i den grad det er mulig, utnytte ressurser og kvaliteter i eksisterende anlegg. Kapittel 10. Skolekapasitet og løsninger i sentrum De årsklasser som skal begynne i grunnkolen i Elverum de nærmeste år, vil være noe mindre enn årets førsteklassekull. Men fordi disse årsklassene er større enn de som går over til ungdomstrinnet vil elevtallet på barnetrinnet øke, mens elevtallet på ungdomstrinnet i en periode vil gå noe ned. En jevn økning i elevtallet krever varige løsninger. En må regne med at det meste av elevtallsveksten vil komme i sentrum. Da må det bygges ut mer skolekapasitet her. Det foreslås forberedt utbygging av en toparallels barneskole på den tomt som er avsatt til skoleformål i nåværende Ydalir grustak. Det vil være tilstrekkelig plass ved skolen om den ene parallellen blir ferdigstilt til skolestart 2016 og den neste parallellen kan tas i bruk i

6 Elevtallsøkningen på barnetrinnet vil få virkning på ungdomstrinnet 7 år senere. Videre utbygging av de nåværende ungdomsskoler vurderes ikke som aktuelt. Ved neste rullering av kommunens arealplan bør det velges plassering og settes av arealer til etablering av en ny ungdomsskole i sentrumsområdet med sikte på utbygging i perioden Kapittel 11. Skoleløsning i Søndre Elverum En oppussing og utvidelse av Lillemoen skole vil gi en fullverdig samlet skoleløsning for Søndre Elverum til en langt rimeligere pris enn det alternativet som innebærer utbygging av ny skole ved Heradsbygd skistadion. En nødvendig rehabilitering av Lillemoen skole må ikke skyves ut i en uviss framtid fordi dette alternativet viser seg å bli for dyrt. Det anbefales at Lillemoen skole rehabiliteres og bygges ut som en samlet skole for alle elever på trinn i Søndre Elverum, samtidig som skoletomta utvides og trafikkløsningene rundt skolen forbedres. Kapittel 12. Skoleløsning i Østre Elverum Det anbefales at de tre skolene i Østre Elverum samles til en skole, og at dette skjer med utgangspunkt i nåværende Hernes skole. Anbefalingen er skole- og oppvekstfaglig begrunnet. Kapittel 13. Andre skolerelaterte rehabiliterings- og utbyggingsoppgaver Forprosjekt for rehabilitering av Søbakken skole er gjennomført, og må så langt som råd er, fullfinansieres og gjennomføres som planlagt Hovedfløyen ved Hanstad skole har vært i intens bruk i 27 år. Den behøver både vanlig bygningsmessig rehabilitering og tilpasning til funksjonell skoledrift etter dagens krav. Dette bør ha høy prioritet når det gjelder bygningsmessige investeringer de nærmeste år. Selv om Vestad skole er av nyere dato, er det relativt tydelige indikatorer på at skolen er for trang til dagens driftsformål. Dette må klarlegges nærmere før løsninger kan iverksettes. Når det gjelder kompetanseenheten som er prosjektert med tilknytning til Vestad skole, vurderes dette prosjektet å ligge utenfor dette utredningsoppdraget. Økonomiske konsekvenser av forslagene Investering 8,5 % årlige Årlige driftskostnader Når finanskostnader Kapittel 3. Se kapittel 4 Resultatkvalitet Kapittel 4. Grunnlag for å skape gode resultater Økt lærertetthet, trinn Økt lærertetthet, trinn Videreutdanning, trinn Videreutdanning,

7 trinn Videreutdanning av skoleledere Etterutdanning trinn Reetablere kommunal skoleledelse Sum Kapittel 5. Tilpasset opplæring Generell styrking av allmenntilbudet med vekt på tidlig innsats Se kapittel 4 Kapittel 6. Andre faglige tema Øke tilgangen på IKTutstyr til nasjonalt gjennomsnitt Kapittel 7. Elevtallsutviklingen Kapittel 8. Kapasiteten ved skolene Kapittel 9. Grunnlag for valg av skoleløsninger Ikke beregnet Ingen direkte økonomisk konsekvens Ingen direkte økonomisk konsekvens Ingen direkte økonomisk konsekvens Kapittel 10. Skolekapasitet og løsninger i sentrum Ny toparallells barneskole, Ydalir Ny ungdomsskole, sentrum Ikke beregnet - Ikke beregnet Kapittel 11. Skoleløsning i Søndre Elverum Samling av Lillemoen og Melåsberget skoler Oppussing og utvidelse av Lillemoen skole Kapittel 12 Skoleløsning i Østre Elverum Samling av Hernes, Kirkeby og Sørskogbygda skoler Utredes nærmere Utvidelse av Hernes skole Inngår i driftskonsekvens Utredes nærmere over Kapittel 13. Andre rehabiliterings- og utbyggingsoppgaver Rehabilitering, Søbakken ENØK-gevinst 2010 skole Rehabilitering, Hanstad skole ENØK-gevinst 2012 Kompetanseenhet, Vestad skole Ikke vurdert her Utvidelse, Vestad skole Sum

8 3. Resultatkvaliteten i skolen I Norge er det knyttet store forventninger til grunnutdanningen, grunnskolen og den videregående opplæringen. Skolens samfunnsmandat kan oppsummeres slik: o o o o o o o Gi elevene grunnleggende ferdigheter; lære dem å uttrykke seg muntlig, skrive, lese, regne og bruke digitale hjelpemidler Gi elevene fagkompetanse; kunnskaper i skolefagene Gi elevene læringskompetanse; lærelyst og kunnskap om hvordan de skal lære Gi elevene sosial kompetanse; respekt for andre og evne til samhandle med andre i et sosialt fellesskap Gi elevene moralsk kompetanse; evne til å ta prinsipielle standpunkter på grunnlag av de verdier og leveregler som vårt samfunn er bygd på Gi elevene kulturell kompetanse; lære dem å forstå, ha utbytte av kulturuttrykk som er formidlet av andre og ha mulighet til å utnytte egne skapende evner Gi elevene demokratisk kompetanse; kjennskap til demokratiske prosesser, evne til å delta i demokratiske prosesser og ta bevisste valg. I tillegg til dette stilles det stadig forventninger til skolen om at den skal ta opp og bidra til at elevene er rustet til å møte de fleste samfunnsutfordringer som er aktuelle i tiden; fysisk og psykisk helse, sosial utjevning, rusforebygging, kriminalitetsbekjempelse, miljøbevissthet, trafikkunnskap for å nevne noe. Alle er enige om at det er viktig at barna lærer på skolen, og de feste er enige i det brede samfunnsmandatet. Mange har også meninger om hvordan skolen bør løse det. Skole og læring er kompleks virksomhet. Det er mange forutsetninger og sammenhenger som blir oversett i den allmenne skoledebatten. Et par ting er i allfall sikkert, vil en forbedre resultatkvaliteten i skolen må en være villig til å se på forutsetningene for å drive god systematisk opplæring i skolen, og en må støtte seg på den kunnskap som finnes om hvordan dette kan skje på en hensiktsmessig måte. Om en vil forbedre skolen, bør en også støtte seg på de nasjonale strategiene som er iverksatt med samme formål. For å styrke tidlig innsats, går de ut på å øke lærertettheten på trinn. Dessuten vil en styrke og målrette innsatsen til kompetanseutvikling gjennom hele grunnutdanningen. Følger en ikke opp dette, mister kommunen den drahjelpen som ligger i de statlige tilskuddsordningene. 3.1 Mål for resultatkvalitet i skolen Publiseringen av en første internasjonale PISA-undersøkelsen (PISA = Programme for International Student Assessment, internasjonal utvalgsundersøkelse fra OECD), rystet selvbildet i mange land. Ikke minst gjaldt det Norge og Sverige som både i egne og andres øyne var verdensmestre, og som plutselig ble plassert midt på treet. Dette ble utgangspunktet for verdenshistoriens største utdanningsforskningsprosjekt. Fokus er særlig rettet mot: - Grunnleggende ferdigheter - hva betyr det blant annet å kunne lese? - Hvilke kompetanser er viktige for en 15-årings muligheter til å klare seg i utdanning og arbeidsliv? - Hva kjennetegner skolesystemer som lykkes? - Hvor mye avhenger elevenes prestasjoner av deres hjemmebakgrunn, og av skolenes ressurser? Internasjonalt omfatter PISA prøver hvert tredje år med fokus på lesing, matematikk og naturfag. I tillegg har vi fått PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) som kartlegger leseferdigheten til elever på fjerde trinn og gjennomføres hvert femte år og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) som hvert fjerde år kartlegger realfagsferdighetene, hovedsakelig på 4. og 8. trinn. 8

9 I Norge førte PISA raskt til at vi fikk: - Nye læreplaner - Nasjonale prøver og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem - Økt satsing på vurdering - Økt satsing på tilsyn Etter hvert har vi fått disse verktøyene som skal støtte skoleeiere og skoler i arbeidet for kvalitetsutviklingen i skolen: Nasjonalt system for kvalitetsvurdering - Nasjonale prøver og kartleggingsprøver - Elevundersøkelsen - Foreldreundersøkelsen - Nasjonal utdanningsstatistikk Skoleporten, som gir opplysninger om - Skolefakta - Læringsmiljø - Resultater (nasjonale prøver og eksamen) - Gjennomføring (videregående opplæring) - Ressurser Veiledning til skoleeier om oppfølging av resultater Veiledningstjeneste beregnet på skoleeiere og skoler som sliter (under etablering) Statlige tilsyn/tilsynsrapporter Nasjonale kvalitetsmål for grunnopplæringen I St. meld nr 31 ( ) Kvalitet i skolen har regjeringen satt disse målene for kvaliteten i grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Indikatorer: - På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk - På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Indikatorer: - Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer - Andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Indikatorer: - Andelen som trives godt - Andelen som mobbes - Andelen som får nok utfordringer i skolen - Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå 9

10 - Andelen som får faglige tilbakemeldinger Det er varslet at indikatorene til det siste målet skal videreutvikles. Nåværende mål er knyttet til tilbakemeldingene på elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er under revisjon. Følgende tydelige tendenser kan utledes av utviklingen: a. Kravene til grunnopplæringen konkretiseres. Når det gjelder grunnskolen prioriteres grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø. b. Grunnopplæringen, som drives av kommuner og fylkeskommuner, er ledd i et nasjonalt utdanningssystem som skal ha tydelig overordnet nasjonal styring. c. Krav og forventninger til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere skjerpes. Kommunale kvalitetsmål for grunnskolen i Elverum I økonomiplanen for er det satt slike mål for resultater i grunnleggende ferdigheter i skolene i Elverum målt ved nasjonale prøver: Nasjonale prøver 5. trinn Mål 2009 Leseferdigheten i norsk 5. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Leseferdigheten i engelsk på 5. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Regneferdigheten på 5. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Nivå 1: 24,5 Nivå 2: 48,9 Nivå 3: 26,5 Nivå 1: 25,6 Nivå 2: 48,8 Nivå 3: 25,6 Nivå 1: 26,8 Nivå 2: 48,8 Nivå 3: 24,4 Nasjonale prøver 8. trinn Leseferdigheten i norsk 8. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Leseferdigheten i engelsk på 8. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Regneferdigheten på 8. trinn skal minst være på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå Nivå 1: 7,9 Nivå 2: 19,2 Nivå 3: 38,2 Nivå 4: 23,2 Nivå 5: 11,5 Nivå 1: 8,4 Nivå 2: 19,5 Nivå 3: 43,4 Nivå 4: 20,9 Nivå 5: 7,8 Nivå 1: 6,0 Nivå 2: 19,3 Nivå 3: 42,4 Nivå 4: 21,4 Nivå 5: 10,9 Videre er det satt mål for elevenes tilbakemeldinger om ulike sider ved læringsmiljøet, som måles ved den årlige Elevundersøkelsen som nasjonalt er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Målene bygger på indikatorene som finnes i Skoleporten, og viser til de nasjonale gjennomsnitt som framgår her: Elevundersøkelsen 7 trinn Mål 2009 Trivsel 4,3 Elevdemokrati 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,2 Mobbing på skolen 1,4 Motivasjon 4,2 10

11 Faglig veiledning 3,5 Andel elever som bruker PC i skoletida ukentlig 4,2 Elevundersøkelsen 10 trinn Trivsel 4,2 Elevdemokrati 3,1 Fysisk læringsmiljø 2,7 Mobbing på skolen 1,5 Motivasjon 3,9 Faglig veiledning 3,2 Medbestemmelse 3,0 Karriereveiledning 3,8 Andel elever som bruker PC i skoletida ukentlig 4,0 Konsekvenser av økt fokus på resultatkvalitet i skolen Ved å sette tydelige kvalitetsmål og velge indikatorer har man konkretisert og avgrenset hva som vil bli lagt i begrepet god skole. Å vise til aktivitetene er ikke tilstrekkelig. Framfor alt må skolen kunne vise at aktivitetene fører til gode resultater både når det gjelder læring av grunnleggende ferdigheter og utvikling av et trygt og stimulerende læringsmiljø som inkluderer alle og gir elevene mestringsopplevelser. Indikatorene på dette utledes av resultatene på Nasjonale prøver og på Elevundersøkelsen. Resultater av Nasjonale prøver i Elverum Nasjonale prøver er ett av mange hjelpemidler skoleverket har tilgang til. For å være nyttige må resultatene kobles til annen informasjon. Formålet med prøvene er bredt. De skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere og myndigheter på regionalt og nasjonalt nivå og gi grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Det nasjonale målet for kvalitet i grunnskolen understreker betydningen av at elevenes læringsutbytte gir dem grunnleggende ferdigheter som setter dem i stand til å møte kravene i videre utdanning og arbeid senere i livet. Det vil være avgjørende for de unges muligheter til å lykkes at de har de ferdigheter som er nødvendige til blant annet å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne. Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå i lesing og regning er derfor valgt som nasjonal målestokk (indikator) på i hvilken grad skolen greier å gi dem et slikt grunnlag. I tabellene nedenfor er andelen elever som hadde resultater på hvert mestringsnivå på de nasjonale prøvene i Elverum i 2008 gjengitt, og sammenholdt med de tilsvarende nasjonale resultatene. Diagrammene viser andelen elever som presterte på laveste mestringsnivå under prøvene i 2007 og 2008 ved skolene i Elverum i forhold til samlede resultatene for kommunen, alle kommuner i Hedmark og landet som helhet. Slik kan en altså se utviklingen fra 2007 til trinn Lesing Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,5 48,9 26,5 96,5 Kommunalt gjennomsnitt ,3 48,1 22,6 98,6 Nasjonalt gjennomsnitt ,5 50,1 23,4 96,8 Kommunalt gjennomsnitt ,2 47,8 23,1 99,1 Andel elever på laveste mestringsnivå (2007 og 2008) 11

12 Vestad 33,3 42,9 Sørskogbygda 36,4 40,0 Søbakken 13,5 18,4 Melåsberget 0,0 33,3 Lillemoen Kirkeby 28,0 40,0 40,0 42, Hele landet 2008 Hele landet 2007 Hele landet Hernes 44,4 50, Hele landet Hanstad 18,1 39,3 Frydenlund 27,5 31,1 Elverum Hedmark 25,9 29,2 29,3 30 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i lesing er en av indikatorene til det første nasjonale kvalitetsmålet for grunnskolen. Prøveresultatene i lesing på 5. trinn viste at det i 2008 var en større andel av elevene i Elverum som presterte på laveste mestringsnivå enn både i Hedmark og i landet som helhet. I 2007 var også denne andelen høyere enn i landet, men litt lavere enn i Hedmark sett under ett. Noe betydning kan det nok ha at deltakerandelen i Elverum begge år lå over det nasjonale gjennomsnittet. Resultatene varierer mellom skolene i Elverum, og de varierer fra ett år til et annet. Det var flere skoler hadde færre elever på laveste mestringsnivå i 2008 enn i 2007 enn det motsatte. Ved Melåsberget skole kom ingen elever ut med resultat på laveste mestringsnivå i Søbakken skole hadde begge år færre elever med resultater på det laveste mestringsnivået enn landsgjennomsnittet. 12

13 Regning Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,8 48,8 24,4 96,2 Kommunalt gjennomsnitt ,1 50,5 15,4 99,1 Nasjonalt gjennomsnitt ,6 47,2 26,2 97,0 Kommunalt gjennomsnitt ,2 44,8 30,0 96,8 Andel elever på laveste mestringsnivå (2007 og 2008) Vestad 33,3 35,7 Sørskogbygda 25,0 40,0 Søbakken Melåsberget 15,8 16,7 16,5 34,0 Lillemoen Kirkeby Hernes 11, ,4 55,6 60,0 66, Hele landet 2008 Hele landet 2007 Hele landet 2008 Hele landet Hanstad 20,8 34,5 Frydenlund 25 41,0 Elverum 25,2 34,1 Hedmark 28,6 30,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i regning er en av indikatorene til det første nasjonale kvalitetsmålet for grunnskolen. Samlet for Elverum viste prøvene i regning på 5. trinn i 2007 at det var en noe lavere andel av elevene som presterte på laveste mestringsnivået enn både i Hedmark og i landet sett under ett. I 2008 hadde vi derimot en større andel i denne gruppen enn både fylket og landet som helhet. Noe betydning har det nok også her at deltakerandelen i Elverum lå over det nasjonale gjennomsnittet i Lillemoen og Melåsberget skoler har begge år en mindre andel av elevene sine i denne gruppen enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det var flere skoler som fikk en større andel elever på laveste mestringsnivå i 2008 enn i 2007, enn motsatt. Av de skolene som fikk bedre resultat i 2008 enn i 2007 viste Sørskogbygda skole størst framgang. 13

14 Engelsk Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,6 48,8 25,6 97,8 Kommunalt gjennomsnitt ,7 51,9 20,4 100,0 Nasjonalt gjennomsnitt ,5 47,5 25,0 98,1 Kommunalt gjennomsnitt ,3 47,2 24,5 99,1 Andel elever på laveste mestringsnivå (2007 og 2008) Vestad 25,0 60,0 Sørskogbygda 16,7 25,0 Søbakken 10,5 17,6 Melåsberget 0 0,0 Lillemoen Kirkeby Hernes 12, ,0 38,9 58, Hele landet 2008 Hele landet 2007 Hele landet 2008 Hele landet Hanstad Frydenlund Elverum 28,0 27,3 27,5 28,3 27,7 43,4 Hedmark 25,1 31,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i engelsk lesing er ikke utpekt som indikator til de nasjonale kvalitetsmålene for grunnskolen. Engelsk er et fag, og ikke en grunnleggende ferdighet i grunnutdanningen. Språkopplæringen i skolen høyt prioritert i Kunnskapsløftet, og elevenes læringsresultater i engelsk blir prøvd i årlige nasjonale prøver. Andelen elever i Elverum som hadde prøveresultater på laveste nivå i engelsk på 5. trinn lå i 2008 forholdsvis nær resultatet for landet og fylket. I 2007 lå Elverum enda nærmere landsgjennomsnittet, selv om det var relativt flere både lokalt og nasjonalt som havnet i denne gruppen. At deltakerandelen i Elverum lå over det nasjonale gjennomsnittet har nok også her en viss betydning. Blant skolene i Elverum var det verken i 2007 eller 2008 elever ved Melåsberget skole som havnet i denne gruppen. Søbakken og Lillemoen skoler en klart mindre andel elever i denne gruppen i begge skoleår. For noen skoler er det store forskjeller mellom de to skoleårene. 14

15 8.trinn De nasjonale prøvene gjennomføres tidlig i skoleåret, mindre enn en måned etter at elevene har begynt på ungdomstrinnet. De gir derfor svært begrenset tilbakemelding om ungdomsskolens arbeid med eleven. Lesing Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,9 19,2 38,2 23,2 11,5 96,3 Kommunalt gjennomsnitt ,8 20,2 34,2 23,2 10,2 95,4 Nasjonalt gjennomsnitt ,4 17,5 41,3 21,0 12,8 97,3 Kommunalt gjennomsnitt ,2 23,4 43,4 14,9 8,1 92,5 Andel elever på de to laveste mestringsnivå (2007 og 2008) Hanstad ungdomstrinn 22,0 20,8 Elverum ungdomsskole 36 34, Hele landet Elverum 32,0 33, Hele landet Hedmark 25,6 28,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i lesing er en av indikatorene til det første nasjonale kvalitetsmålet for grunnskolen. Selv andelen elever på de to laveste mestringsnivåene i lesing på 8. trinn på den femdelte skalaen som brukes på ungdomstrinnet, også i 2008 lå over det nasjonale gjennomsnittet, var den nærmere enn i Ved begge våre skoler gikk andelen elver på de to laveste mestringsnivåene ned fra 2007 til

16 Regning Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,0 19,3 42,4 21,4 10,9 96,8 Kommunalt gjennomsnitt ,0 21,4 40,6 19,9 11,1 94,4 Nasjonalt gjennomsnitt ,7 18,9 43,2 20,4 10,8 97,0 Kommunalt gjennomsnitt ,1 26,9 40,8 16,0 6,3 94,8 Andel elever på de to laveste mestringsnivå (2007 og 2008) Hanstad ungdomstrinn 24,4 14,9 Elverum ungdomsskole 39,6 31, Hele landet Elverum Hele landet 28,4 Hedmark 29,8 28,3 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i regning er en av indikatorene til det første nasjonale kvalitetsmålet for grunnskolen. Også i regning var andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på 8. trinn høyere enn i landet som helhet i Det var liten forskjellen mellom resultatet for Elverum og Hedmark. I 2007 var det større forskjeller. På ungdomstrinnet ved Hanstad skole andelen var andelen elever på laveste mestringsnivå lavere enn i Hedmark og i landet både i 2007 og Begge skolene hadde en lavere andel elever i denne gruppen i 2008 enn de hadde i

17 Engelsk Andel elever på mestringsnivå Deltakelse Nasjonalt gjennomsnitt ,3 20,0 42,8 20,4 8,5 98,5 Kommunalt gjennomsnitt ,1 24,6 36,7 18,4 6,3 99,6 Nasjonalt gjennomsnitt ,4 19,5 43,4 20,9 7,8 98,9 Kommunalt gjennomsnitt ,4 24,5 43,9 13,4 4,6 94,1 Andel elever på de to laveste mestringsnivå (2007 og 2008) Hanstad ungdomstrinn 9,1 32,6 Elverum ungdomsskole 44, Hele landet Elverum 38,1 38, Hele landet Hedmark 34,5 33, Trendlinjene markerer det nasjonale gjennomsnittet. Søyledelene til høyre for trendlinjene markerer resultater under dette nivå. Kommentar: Resultatet på nasjonale prøver i engelsk lesing er ikke indikator til de nasjonale kvalitetsmålene for grunnskolen. Engelsk er et fag, og ikke en grunnleggende ferdighet i grunnutdanningen. Språkopplæringen i skolen høyt prioritert i Kunnskapsløftet, og elevenes læringsresultater i engelsk blir prøvd ved årlige nasjonale prøver. Både i 2007 og 2008 var det en større del av elevene i Elverum som hadde resultater på laveste mestringsnivå enn i resten av landet. I begge år var forskjellene mindre til fylkesresultatet enn til resultatet for nasjonen. Deltakerandelen var høy både nasjonalt og lokalt. Lokalt var det relativt store forskjeller mellom resultatene for skolene de to skoleårene. Ved Elverum ungdomsskole var prøveresultatene i engelsk på 8. trinn litt bedre i 2008 enn i Resultater av sluttvurderingen standpunktkarakterer og eksamen Formålet med eksamen er et annet enn med de nasjonale prøvene. De nasjonale prøvene er en del av skolens underveisvurdering, og skal gi grunnlag for forbedring og utvikling. De peker framover. Eksamen utgjør sammen med standpunktkarakterene skolens sluttvurdering. De skal oppsummere og uttrykke hvilken kompetanse eleven har oppnådd gjennom skoleløpet. En kan dermed si at eksamensresultatene peker bakover. Fordi eksamen gjennomføres med ekstern sensur, gir resultatene også en tilbakemelding først om fremst til skolen. De forteller skolene noe om i hvilken grad dens vurderingspraksis er i samsvar med praksis ved andre skoler. Om resultatene av 17

18 sluttvurderingen blir brukt systematisk kan også de si noe om kvaliteten på opplæringen. Også her gjelder det at resultatene må vurderes i sammenheng med annen informasjon, blant annet karakteristika for elevgruppen og skolens rammebetingelser. Fag Resultater fra sluttvurderingen i grunnskolen 2008 Resultatene i tabellene er gjennomsnittsresultater som referer til en seksdelt karakterskala der 6 markerer det høyeste og 1 det laveste kompetansenivået. Elverum Hedmark Nasjonalt Elverum u-skole Hanstad u-trinn Norsk hovedmål, standpunkt 3,8 3,7 3,8 3,8 4,0 Norsk sidemål, standpunkt 3,6 3,5 3,6 3,5 4,0 Norsk skriftlig, eksamen 3,2 3,3 3,4 3,1 3,2 Matematikk, standpunkt 3,4 3,3 3,5 3,3 3,4 Matematikk, eksamen - 3,0 3,2 - - Engelsk, standpunkt 3,7 3,6 3,8 3,7 3,9 Engelsk eksamen 3,5 3,5 3,7 3,6 3,5 - Ingen eksamen i matematikk i Elverum Grunnskolepoeng beregnes ved at alle karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Grunnskolepoengene dannes dermed både av standpunktkarakterer og av skriftlige og muntlige eksamenskarakterer. Siden antall standpunktkarakterer er høyere enn antall eksamenskarakterer er det standpunktkarakterene som veier tyngst når grunnskolepoengene beregnes. Grunnskolepoeng Elverum Hedmark Nasjonalt Elverum u-skole Hanstad u-trinn Alle elever, ,4 38,1 38,5 - - Alle elever, ,2 38,3 39,6 37,8 40,0 Jenter, ,8 40,2 41,5 39,2 42,3 Gutter, ,5 36,4 37,7 36,3 37,5 Kommentar: I de fleste skriftlige fag ligger resultatet av sluttvurderingen i Elverum noe høyere enn gjennomsnittet i kommunene i Hedmark, men i underkant av landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene ligger gjennomgående lavere enn standpunktkarakterene. Det gjelder både i Elverum, Hedmark og i landet som helhet. Denne forskjellen er noe større i Elverum og Hedmark enn den er nasjonalt. I 2008 var det ny eksamensordning med felles prøve i norsk hovedmål og sidemål. Forskjellen mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene i norskfaget ble dette året større enn vanlig på alle tre nivåer. Sluttvurderingen viser gjennomgående noe bedre resultater for elevene ved Hanstad barne- og ungdomsskole enn for elevene Elverum ungdomsskole. Avviket mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er imidlertid minst ved Elverum ungdomsskole. Til eksamen gjorde elevene ved Hanstad det litt bedre i norsk enn elevene ved Elverum ungdomsskole. I engelsk var det motsatt. Grunnskolepoengene, som viser gjennomsnittskarakteren i alle fag, lå det siste året, 2008, nær gjennomsnittet for Hedmark, men relativt klart under landsgjennomsnittet (0,15 karakter pr fag). Grunnskolepoengene viser også forskjellen på jenter og gutters faglige resultater i skolen. Kjønnsforskjellen er imidlertid noe mindre (0,33 karakter pr fag) i Elverum enn den er i Hedmark og i landet for øvrig (0,38 karakter pr fag). 18

19 Resultater av Elevundersøkelsen i Elverum Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert spørreundersøkelse som gjennomføres på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. I grunnskolen er deltakelsen i spørreundersøkelsen obligatorisk for elever på 7. og 10. trinn, men i Elverum og mange andre steder lar man alle elever fra trinn delta i undersøkelsen. Våren 2009 svarte 1404 av 1520 elever (92,4 %) på disse trinnene på undersøkelsen i Elverum. Undersøkelsen tar opp ulike sider ved læringsmiljøet og er omfattende, spesielt for elevene ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen er grunnlaget for indikatorene på læringsmiljø i trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Til det tredje nasjonale kvalitetsmålet for grunnutdanningen, alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring, er knyttet disse indikatorene: - Andelen som trives godt - Andelen som mobbes - Andelen som får nok utfordringer i skolen - Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå - Andelen som får faglige tilbakemeldinger Målingen gjøres ved hjelp av Elevundersøkelsen. Spørsmålene besvares med 5 svaralternativer, på spørsmålene om trivsel for eksempel: Trives svært godt - Trives godt - Trives litt - Trives ikke noe særlig - Trives ikke i det hele tatt. Ved beregning av gjennomsnittsverdier settes som regel det mest positive svaret på spørsmålet lik 5, og det minst positive lik 1. For mobbing gjør man det motsatte. Resultatene nedenfor bygger på svarene på Elevundersøkelsen våren Voksne har lett for å stille spørsmål om hvilken vekt en kan legge på det barn og unge svarer i spørreundersøkelser. Det gir grunn til å minne om at svarene på denne undersøkelsen blir sammenholdt med svarene i et meget stort materiale, nasjonalt har ca barn og unge i de samme aldersgrupper besvart spørsmålene. Relative avvik i forhold til en så stor gruppe bør derfor få oppmerksomhet. Men en skal også huske på at situasjonsbestemte variasjoner innenfor elevgruppen ved en liten skole kan gi relativt store utslag i resultatet for skolen. Andelen som trives godt på skolen Indeksen bygger på svarene på følgende spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du godt sammen med elevene i gruppa/klassen din? - Trives du godt i friminuttene/fritimene? - Trives du sammen med lærerne dine? 19

20 Trivsel Hele landet Hedmark Elverum kommune Hanstad u-trinn Elverum u-skole Vestad Søbakken Hanstad b-trinn Frydenlund Melåsberget Lillemoen Sørskogbygda Kirkeby Hernes Trivsel Kommentar: Trivselen blant elevene i norsk skole er høy. Det bekrefter også resultatet for Elverum, selv om det ligger litt under fylkesgjennomsnittet. Gjennomsnittsresultater over 4 på en femdelt skala må sies å være en positiv tilbakemelding fra elevene. Gjennomgående trives elevene på barnetrinnet litt bedre enn på ungdomstrinnet. Dette er også en gjennomgående nasjonal tendens. Trivselen blant elevene ved Elverum ungdomsskole ligger imidlertid på nivå med gjennomsnittet for årstrinn, både lokalt og nasjonalt. Det er relativt liten variasjon i trivselen mellom elevene på barneskolene. Trivselen ved skolene i Søndre Elverum ser ut til å være høyest, og den er noe lavere ved Sørskogbygda skole enn ved de andre barneskolene. Ikke uventet viser skoleforskning en positiv sammenheng mellom trivsel og læring. 20

21 Andelen som mobbes på skolen Indeksen bygger på svarene på følgende spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Mobbing Hele landet Hedmark Elverum kommune Hanstad u-trinn Elverum u-skole Vestad Søbakken Hanstad b-trinn Mobbing Frydenlund Melåsberget Lillemoen Sørskogbygda Kirkeby Hernes 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Kommentar: Foran spørsmålet i Elevundersøkelsen blir mobbing forklart slik: Med mobbing forstår vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Svaralternativene er: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Forekomsten av mobbing ved skolene i Elverum ligger på gjennomsnittet for fylket og landet. Det er om lag 50 av våre elever som sier de er utsatt for mobbing flere ganger i uken, enda flere sier de blir mobbet regelmessig, om enn sjeldnere. Uansett hvordan vi ligger i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt, er det en stor utfordring for skolen i Elverum! En kan glede seg over er at forekomsten av mobbing ser ut til å være litt mindre enn gjennomsnittet ved Elverum ungdomsskole, og at skolene Hernes, Kirkeby og Lillemoen ser ut til å ha mindre mobbing enn de fleste andre. 21

22 Andelen som får nok utfordringer på skolen Indeksen bygger på svarene på følgende spørsmål: - Får du nok utfordringer på skolen? Nok utfordringer? Hele landet Hedmark Elverum kommune Hanstad u-trinn Nok utfordringer? Elverum u-skole 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Kommentar: I den politiske skoledebatten har det vært hevdet at mange elever møter for små eller få faglige utfordringer i skolen. Elevene på ungdomstrinnet i Elverum, som i resten av landet, svarer i stor grad at de får store nok utfordringer i skolen. Et gjennomsnitt på over 4 på en femdelt skala er en relativt klar tilbakemelding om det. Det ser ut til at elevene på ungdomstrinnet ved Hanstad skole opplever at de utfordres litt mer enn elevene ved Elverum ungdomsskole. Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå: Indeksen bygger på svarene på følgende spørsmål: - I hvor mange fag synes du at undervisningen er tilpasset ditt nivå? Tilpasset opplæring Hele landet Hedmark Elverum kommune Hanstad u-trinn Tilpasset opplæring Elverum u-skole Kommentar: I opplæringslovens 1-3 heter det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Når gjennomsnittet av svarene fra elevene på ungdomstrinnet ved skolene, plasserer seg rundt 3,5 på den femdelte skalaen, tyder det på at skolen har igjen en vei å gå før den når dit. Riktignok er det en ambisiøs 22

23 målsetting, men læring er å bygge stein på stein. For å lykkes, må en begynne med å bygge grunnmuren. Den må stå på bakken, uansett hvor høyt eller lavt terrenget rundt befinner seg. Svarene fra elevene på Elverum ungdomsskole ligger i underkant av landsgjennomsnittet. Her er en av skolens mest grunnleggende og krevende utfordringer. Andelen som får faglige tilbakemeldinger Indeksen bygger på svarene på følgende spørsmål: - Forteller læreren deg hva du bør gjøre for å bli bedre ii fagene? - Hvor ofte forteller læreren deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Faglige tilbakemeldinger Hele landet Hedmark Elverum kommune Hanstad u-trinn Elverum u-skole Vestad Søbakken Hanstad b-trinn Frydenlund Faglige tilbakemeldinger Melåsberget Lillemoen Sørskogbygda Kirkeby Hernes 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Kommentar: Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingspraksisen i skolen. De ekspertrådene som kom fra OECD etter den første PISA-undersøkelsen, slo fast at etablering av en ny evalueringskultur i norsk skole trolig er det viktigste enkeltstående tiltaket som må gjennomføres for å heve kvaliteten på undervisningen. Faglige tilbakemeldinger er en indikator på en viktig kvalitativ dimensjon ved undervisningen. Det forteller noe om skolens vurderingspraksis og kultur. Det er rimelig å anta at svarene her også forteller noe om lærer - elevforholdet, kvantitativt og kvalitativt. I tilbakemeldingene fra elevene skårer skolen i Elverum litt under gjennomsnittet, målt i forhold til fylket og landet for øvrig. Ungdomsskolene i kommunen skårer lavere enn barneskolene, og klart under landsgjennomsnittet. Seks av barneskolene skårer over det nasjonale gjennomsnittet. Det er oppmuntrende, og tyder på at flere skoler er på riktig veg. Gjennomsnittsresultater mellom 3 og 4 er likevel neppe godt nok, siden vurdering er en viktig del av læringsprosessen. Konklusjoner: 23

24 Grunnlaget for å vurdere resultatkvaliteten i grunnskolen finnes i de nasjonale kvalitetsmålene for grunnutdanningen og indikatorene til disse. Resultatene på de nasjonale prøvene i lesing og regning på 5. og 8. trinn er indikatorer til det første kvalitetsmålet: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Vurderingen viser: Selv om det er variasjoner i resultatene mellom skolene og det også er variasjoner på resultatene til de enkelte skoler mellom 2007 og 2008, har skolene i Elverum gjennomgående en større andel elever som skårer på de laveste mestringsnivåene på prøvene enn det nasjonale gjennomsnittet. For flere av prøvene gjelder det samme når en sammenligner med de gjennomsnittlige prøveresultatene for Hedmark fylke. Forskjellene her er imidlertid noe mindre. Elevenes tilbakemeldinger på trivsel, mobbing, utfordringer i skolen, tilpasset opplæring og faglige tilbakemeldinger fra lærere i den årlige nasjonale Elevundersøkelsen er indikator på det tredje nasjonale kvalitetsmålet: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Vurderingen viser: Som gjennomsnitt ligger svarene fra elevene i Elverum nær det nasjonale gjennomsnittet på disse indikatorene. Det er imidlertid verdt å merke seg at elevenes tilbakemeldinger, både når det gjelder tilpasset opplæring og faglige tilbakemeldinger, er lavere. Siden dette er svært viktige forutsetninger for god læring, er det bekymringsfullt. Også her er det variasjon mellom skolene i Elverum. 24

25 4. Grunnlaget for å skape gode resultater i skolen Nasjonalt er det i dag enighet om at for mange elever mangler gode nok grunnleggende ferdigheter når de går ut av grunnskolen. Disse elevene får oftere enn andre problemer med å gjennomføre videregående opplæring. I St. meld. nr 31 ( ) om kvalitet i skolen blir det pekt på at mange av de elevene som henger etter i læringsutviklingen i norsk skole ikke får hjelp tidlig nok. Det blir også pekt på at mange skoler mangler det fellesskapet og den form for ledelse som kreves for å støtte lærerne i arbeidet, og at det er for mange kommuner som ikke følger opp skolene sine på en tilfredsstillende måte. De har både for liten skolefaglig kompetanse og for liten kapasitet til å støtte arbeidet i skolen på en god måte. Oversiktene foran viser at skoleresultatene, spesielt på de nasjonale prøvene, i Elverum gjennomgående ligger under det nasjonale gjennomsnittet. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at dette ikke også gjelder her. Lokalt kan en merke seg som positivt er at elevenes tilbakemeldinger viser at de trives like bra på skolene, at forekomsten av mobbing ikke er høyere, og at de fleste opplever de faglige utfordringene som tilstekkelige høye. På den andre siden bør en merke seg at en noe større andel av elevene i Elverum enn i resten av landet opplever at opplæringen ikke er tilpasset deres nivå, og at de i mindre grad får faglige tilbakemeldinger i læringsarbeidet. Å drive skole er en av de mest sentrale oppgaver som kommunen har. Hvordan en løser den, er viktig både den enkelte og for hvordan samfunnet senere skal utvikle seg, lokalt så vel som nasjonalt Sosiale bakgrunnsvariabler Barn møter skolen med svært ulikt utgangspunkt. Utdanningsforskningen gir solid dokumentasjon for at hvis ikke skoleeier og skoleledelse stiller høye forventninger om læring hos alle elever, og har gode rutiner for oppfølging, så rammer dette særlig barn som ikke har foreldre med muligheter til å støtte barnas læringsarbeid. Offisiell statistikk har vist at det i Hedmark er en høyere andel av voksne som har grunnskole som høyeste utdanning enn i resten av landet. Det gjelder også for Elverum, selv om andelen med videregående eller høyere utdanning er noe høyere her enn i fylket sett under ett. Likeså er her en høyere andel av barna som vokser opp i familier med enslige foreldre enn gjennomsnittlig i landet. Det er grunn til å anta at disse forholdene påvirker foreldrenes muligheter til å følge opp barna i skolearbeidet. I St. melding nr 16 ( ) ble det slått fast at svakheter i utdanningssystemet gir utslag i systematiske forskjeller i deltakelse og læringsutbytte for barn, unge og voksne med ulik familiebakgrunn, mellom gutter og jenter, og mellom barn med innvandrerbakgrunn og de som har norsk bakgrunn. Det er viktig ikke å bruke denne kunnskapen som sovepute eller unnskyldning for svake resultater i skolen, men å se på hvilke utfordringer den gir oss, og finne ut hva som skal til for å løse dem. Deretter gjelder det å sette inn de mest virkningsfulle tiltakene. I denne sammenheng er det naturlig å vise til hva en kjent skolemann fra Trondheim, Eilif Olsen, en gang sa: Ved å fokusere på svakheter, omskaper vi hverandre til dverger. Ved å fokusere på mulighetene, omskaper vi hverandre til giganter Antall elever pr lærer Lærerens arbeid har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Første ledd i opplæringslovens 13 1 slår fast 25

26 Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Det er et faktum at antall elever pr lærer har økt i grunnskolen i Elverum gjennom de senere år. Som kommune har vi i dag en lærertetthet som er markert lavere enn gjennomsnittet, enten vi sammenlikner oss med resten av landet, fylket eller med kommunegruppe 07 der Elverum er plassert i KOSTRA-statistikken. Dette fortjener oppmerksomhet fra alle som ønsker at barn og unge som vokser opp og går på skole i Elverum skal ha gode læringsbetingelser. Antall elever pr lærer i undervisningstimene Lærertetthet, all undervisning trinn Lærertetthet, all undervisning trinn Lærertetthet, ordinær undervisning Hele landet Hedmark fylke Kommunegruppe 07 Elverum kommune Elverum u-skole Frydenlund Hanstad Hernes Kirkeby Lillemoen Melåsberget Søbakken Sørskogbygda Vestad Lange søyler betyr mange elever pr lærer i undervisningstimene. Lærertettheten er beregnet på grunnlag av antall undervisningstimer x antall elever (elevtimer)/lærertimer. Ordinær undervisning er all undervisning utenom spesialundervisning og særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. All undervisning omfatter også dette. Sammenlikningen er bygd på den nasjonale GSI-rapporteringen i skoleåret , som er de siste tallene som for tiden finnes i Skoleporten. Variasjonene mellom skolene i Elverum er først og fremst knyttet til strukturelle forhold. En klasse/gruppe må minst ha en lærer, enten den er stor eller liten. Derfor er lærertettheten høyere ved små enn ved store skoler, som gjerne har større klasser/grupper. Om lag tre fjerdedeler av elevene i Elverum går ved store skoler, som altså har lavere lærertetthet enn sammenlikningsgruppene (hele landet, fylket og kommunegruppe 07) Kommentar: Det er først og fremst i undervisningssituasjonene at elevene kan få individuell oppfølging fra læreren, hjelp til å forstå vanskelig fagstoff, få tilbakemeldinger på eget arbeid og veiledning for å komme videre. Her skal også bygges relasjoner og tillit som er viktige forutsetning for motivasjon og læring. Det bør være innlysende at når antall elever i gruppen med en lærer er høyt, blir det mindre tid for læreren til å nå fram til den enkelte elev med læringsstøttende innsats. Mangler den, er det liten tvil om at det vil svekke læringsbetingelsene. Spesielt vil det gå ut over de som sliter, og som ikke kan få hjelp utenfor skolen. Blant annet tyder de sosiale bakgrunnsvariablene på at det kan være en del slike elever i Elverum 26