Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordplus 2008-2011. Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid"

Transkript

1 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid

2 Nordplus Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram mennesker i Norden og Baltikum får utbytte av programmet hvert år. Nordplus gir økonomisk støtte til utdanningssamarbeid innenfor livslang læring til åtte nordiske og baltiske deltakerland: Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. Programmet omfatter også de tre selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland. Denne rapporten oppsummerer programperioden og henvender seg i første rekke til beslutningstakere i Norden og Baltikum. INNHOLD /04/ Nordplus /06/ JUNIOR. Å se seg selv utenfra /08/ HØYERE UTDANNING. Utdanner nordiske naturforvaltere /10/ VOKSEN. Bedre språkopplæring for innvandrere /12/ HORISONTAL. En dynamisk matematikkundervisning vokser fram /14/ NORDISKE SPRÅK OG KULTUR. Kunsten å forstå din nabo UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i mai ANSVARLIG REDAKTØR/ Kommunikasjonsdirektør Kristin Solheim REDAKSJON/ Kjersti Brown, Kari Risnes, Kjetil Myklebust, Runo Isaksen og Anne Jorun Sæten UTFORMING OG PRODUKSJON/ Artic reklamebyrå TRYKK/ Bodoni OPPLAG/

3 Fakta Om lag 600 søknadar årleg søknader har fått støtte kvart år Årleg samla tildeling: ca. EUR Om lag 1100 universitet, høgskular, skular og andre institusjonar har delteke i Nordplus kvart år Kvart år har mellom enkeltpersonar delteke i samarbeid støtta gjennom Nordplus Gradvis auka baltisk deltaking Nytt program: Nordplus Horisontal Felles nettside: Nytt felles søke- og administrasjonssystem Nordplus Oppsummering av programperioden Nordplus er Nordisk ministerråd (NMR) sitt største program innan utdanningssamarbeid, og har røter tilbake til 1980-talet. For programperioden vart det vedteke endringar med mål om å betre og harmonisere administrasjonen av programmet, introdusere livslang læring-perspektivet og auke fokus på resultat. Ei anna viktig endring var å inkludere dei baltiske statane Estland, Latvia og Litauen som likeverdige deltakarar i programmet. Før 2008 var det tre uavhengige sektorprogram i Nordplus: Junior, Vaksen og Høgare utdanning. I tillegg hadde ein Nordplus språk og kultur og Nordplus nabo (som støtta samarbeidsprosjekt med dei baltiske landa og Russland). Kvart program hadde delvis eigne reglar, formål og administrative rutinar. Nordplus Horisontal vart starta i 2008, og saman med sektorprogramma samla i Nordplus Rammeprogram. Nordplus Nordiske språk og kultur vart etablert utanfor rammeprogrammet fordi det fortsatt berre skulle ha fokus på Norden, men vart utvikla og administrert i nært samarbeid med Nordplus Rammeprogram. Administrasjonen av Nordplus vart òg endra frå Eit konsortium av nordiske og baltiske kontor tek seg av informasjon og søknadshandsaming, og eit felles administrativt system vart etablert. Alle kontora er medadministratorar i dette konsortiet, men dei nordiske kontora har hovudansvar for kvart sitt delprogram (Hovudadministrator). Fordelinga er som følgjer: Nordplus Junior: Internationella programkontoret (IPK), Sverige Nordplus Høgare utdanning: CIMO (Centret för internationell mobilitet och internationellt samarbete), Finland Nordplus Vaksen: Styrelsen for Universiteter og Internationalisering (UI), Danmark Nordplus Horisontal: Senter for internasjonlisering av utdanning (SIU), Noreg Nordplus Nordiske språk og kultur: Alþjóðaskrifstofa háskólastigsins - Internasjonalt kontor (IKU), Háskóla Íslands, Island Det vart òg etablert ein hovudkoordinator (HK) for Nordplusadministrasjonen. Denne skulle koordinere fellesaktivitetar i administrasjonen, mellom anna informasjon, fellessystem og statistikk. HK skulle også koordinere kontakten mellom konsortiet og NMR. SIU har hatt HKfunksjonen heile programperioden. Ei viktig endring ved oppstart av programperioden, var at alle deltakarlanda og delprogramma skulle ta i bruk eit felles nettbasert søkesystem: ARS. I tillegg vart det etablert ei felles Nordplus nettside: nordplusonline.org. Her er all relevant informasjon for dei som skal søke prosjektmidlar samla. Nettsida har også ein partnarsøk-database som vert mykje brukt, og diverse oversikter og artiklar om prosjekt som har fått støtte i kvart delprogram. Måloppnåing Det var knytt store forventingar til Nordplus ved oppstarten av perioden, og dette viste seg i eit rekordhøgt tal på søknader i Dette justerte seg noko gjennom perioden, og søknadstalet ligg no årleg på om lag 600. Mesteparten av det årlege budsjettet på EUR 9 millionar går til dei største delprogramma Høgare utdanning og Junior. Totalt har det blitt tildelt støtte til mellom 400 og 450 prosjekt kvart år. I Høgre utdanning er dei fleste prosjekta nettverk som søker om støtte kvart år. I Junior og dei andre programma er det derimot langt fleire nye søkarar kvart år. Prosjekta varierer frå store treårige prosjekt med opp mot EUR i støtte til mindre mobilitetsprosjekt på EUR Kvart år har drygt 1000 unike institusjonar motteke støtte frå Nordplus. Høgare utdanning har klart flest godkjende prosjekt, og dei største universiteta er ofte med i mange ulike nettverk. Sjølv om dei er store, finst det relativt få høgare utdanningsinstitusjonar samanlikna med tal institusjonar i andre sektorar. Difor utgjer dei berre om lag 25 prosent av alle unike institusjonar som deltek kvart år. Sjølv om det er skilnader mellom delprogramma, ser ein klart at det er dei fire største nordiske landa som dominerer i deltaking både når ein ser på koordinatorland og tal institusjonar som deltek frå kvart land. Finland var særs aktive i starten av perioden, men Sverige, Danmark og Noreg har kome meir med etter kvart. Island har relativt høg deltaking samanlikna med folketalet. Deltakinga er noko lågare i dei baltiske statane, men dei er med i alle delprogramma. Evaluering av programperioden I 2010 gjennomførte det uavhengige forskingsinstituttet NIFU ei evaluering av heile Nordplus. I rapporten vert det blant anna konkludert med at det er store skilnader på korleis dei ulike delprogramma fungerer. Sjølv om deltakarane stort sett er nøgde med programma, viser det seg at ein i fleire program har gått inn i faste spor og at det trengs fornyingstiltak. Administrasjonsordninga fører med seg stor grad av medverknad og nærleik mellom aktørane, men dette fører igjen til svak beslutningskraft og liten grad av transparens, ifølge evalueringa. Ein råder difor til forenkling av målstruktur og vedtaksstruktur og styrking av hovudkoordinatorrolla. Evalueringa slår fast at fellesaktivitetar som informasjon, marknadsføring av resultat og analyser har lidd under svak felles innsats. NMR har vedteke programendringar i tråd med desse innspela, og ein ser fram mot betringar i ny programperiode. Hovudkoordinatorrolla i administrasjonen av Nordplus er styrka i den nye programperioden. 4 5

4 Klasseutveksling er et sentralt tiltak i Nordplus Junior. Besøkene i Latvia og Litauen ble holdningsendrende for mange av elevene ved Sveaskolan i Malmö. Å se seg selv utenfra Elevene innså at man ikke må ha siste utgave av iphone, MacBook og ipad for å ha et fint liv, sier Nordplus-koordinator og teamleder ved Sveaskolan i Malmö, John Dennis. Som deltakere i helse- og livsstilsprosjektet «Start with Yourself» besøkte klasse 7b fra Sveaskolan jevnaldrende i Litauen, Latvia og Island i 2011, med mobilitetsstøtte fra Nordplus. Før de reiste på besøk til hverandre, hadde de fire skolene studert begrepet helse ut fra forskjellige perspektiv: miljø, narkotika- og alkoholmisbruk, fysisk aktivitet og matvaner. I tilnærmingen til de enkelte temaene hjalp lærerne elevene å ta i bruk enkle vitenskapelige metoder. Dennis forklarer: Elevene ved Sveaskolan skulle se på narkotika- og alkoholmisbruk. Vi begynte med å kartlegge hva elevene visste om temaet og spurte enkle spørsmål: Røyker du? Kjenner du noen som røyker eller har røykt? Hva vet du om røyking? Etter research, intervjuer og enketer, møte med helsemyndigheter, det svenske narkotikapolitiet og tidligere rusmisbrukere, ble arbeidet presentert for klassene i de andre landene. Å reise hjemmefra og bo i en familie i et annet land i en uke, er en sterk opplevelse for en åring som kanskje ikke har reist så mye, sier Dennis. Kroppsspråk, engelsk og fire språk til Første samling i prosjektet var på Island. Elevene ved Varmárskóli utenfor Reykjavik hadde studert helse og miljø, med særlig fokus på resirkulering og naturressurser som varme og kalde kilder. Lærer ved Varmárskóli, Gudlaug Ósk Gunnarsdóttir, forteller at språk var et viktig tema når elevene i nettverket møttes. Selv om engelsk var hovedspråket de kommuniserte på, ble det også naturlig å trekke inn de respektive landenes egne språk. Vi begynte med å lete etter ord vi hadde til felles og diskuterte forskjeller og likheter mellom språkene. Deretter laget vi et ord-tre med helse- og miljørelaterte ord, som etter hvert ble utvidet med oversettelser til de andre språkene, sier Gunnarsdóttir. Elevene lærte mye om helse, men også veldig mye om språk og kommunikasjon. De måtte kaste seg ut i det, bruke kroppsspråk, engelsk og sitt eget språk om hverandre, i tillegg til at de fikk innblikk i tre andre språk, legger hun til. Endret elevenes holdninger John Dennis sier seg enig; det faglige utbyttet - bevisstheten rundt helse - var stort. Han presiserer samtidig at andre resultater fra Nordplus-samarbeid har vært minst like viktige. «Start with Yourself» var det andre Nordplus-prosjektet hvor Sveaskolan samarbeidet med Island, Latvia og Litauen. Dennis forteller hvordan elevenes holdninger til de baltiske landene spesielt ble radikalt endret fra første til andre runde. Da de gikk inn i det første Nordplus-prosjektet, hadde både noen elever og til og med foreldre negative holdninger til samarbeid med de baltiske landene. De som ble med på reisene i det første prosjektet skrøt uhemmet av oppholdet til de andre elevene, og fortalte at dette var fantastiske steder å besøke. Deltakelse i Nordplus har langt på vei fjernet fordommer ved skolen. Da vi gikk inn i «Start with Yourself», var det stor interesse fra alle elevene, sier han. Folk er folk Selv er Dennis opprinnelig fra New York, og ser forholdet mellom de nordiske landene og Baltikum utenfra. Mange skandinaver er elitister. Å oppleve de kulturelle likhetene til tross for ulikhetene var viktig lærdom for mange av elevene. Jeg tror det var veldig sunt for dem å innse at folk er folk, uansett hvor man er. Og forstå at det er fullt mulig å leve et fint liv selv om man deler soverom med søsken og ikke har flat tv. Og at man ikke nødvendigvis må ha siste utgave av både iphone og MacBook og ipad. De svenske elevene kom hjem og innså hvor priviligerte de er, og satte også mer pris på det de har, sier Dennis. Nordplus Junior Styrke og utvikle samarbeid og skape nettverk av førskular, grunnskular og vidaregåande skular for å støtte utvikling av kvalitet og fornying. Barnehagar/førskular, grunnskular og vidaregåande skular i tillegg til organisasjonar og institusjonar som arbeider med eller har sterke interesser innan grunnopplæring. Årleg om lag 250 søknader, mellom innvilga. Mellom institusjonar deltek kvart år i programmet, og sender årleg elevar og lærarar på utveksling med Nordplus-støtte. Lærar- og elevmobilitet, praksismobilitet og ulike prosjektaktivitetar. Om lag EUR 2,4 mill årleg. Hovedadministrator: Internationella programkontoret (IPK), Sverige. Den største aktiviteten i Junior er klasseutveksling som involverer skular på vidaregåande nivå, men grunnskulenivået er også godt representert. Lærarutveksling og hospitering er òg ein viktig del, men noko mindre brukt. Støtte til praksis- og lærlingopphald, og prosjektaktivitetar er dei minst brukte delane av Junior. Elever fra Sveaskolan på besøk i Litauen i Foto: Patrik Agerkrans 6 7

5 Nordplus-samarbeid kan gi nye perspektiver og økt kvalitet i utdanningen i de nordiske og baltiske landene. «Nordnatur» er et nettverk som gjennom kurs og mobilitet bidrar til å utdanne framtidens naturforvaltere med tiltrengt overnasjonalt perspektiv. Utdanner nordiske naturforvaltere Skal man drive skikkelig naturforvaltning her nord, kan man ikke nøye seg med å tenke regionalt eller nasjonalt. Et nordisk perspektiv er helt avgjørende. Visjonen bak nettverket «Nordnatur» er å utdanne framtidige naturforvaltere som tenker nordisk, ikke nasjonalt eller regionalt, forteller Barbara Zimmermann. Hun er foreleser og internasjonal koordinator ved Høgskolen i Hedmark (HiHm). Forvaltningsregimene er svært ulike fra land til land, noe som gir grobunn for konflikter. Bedre samkjøring trengs, understreker Zimmermann. Hun bruker ulven som eksempel. Rovdyrene forholder seg ikke til de nordiske landegrensene. Dagens ulvestamme i Skandinavia har liten genetisk variasjon, så vi må sikre innvandring fra Russland og Finland. Dyrene må da krysse gjennom tamreinområder i Finland, Sverige og Norge, uten å bli skutt. Vi trenger en nordisk forvaltningsplan for å ivareta ulven og det biologiske mangfoldet. Vi trenger åpne grenser innenfor forvaltningen. Fikk utdanningspris «Nordnatur» består av 13 høyere utdanningsinstitusjoner fra alle nordiske og baltiske land. Nettverket utvikler og organiserer en rekke intensivkurs, deriblant et årlig kurs i konflikt og konflikthåndtering. Fagmiljøet ved HiHm organiserte det første kurset i 2010, og ble da belønnet med høgskolens pris for godt læringsmiljø. Prisen ga samarbeidet vårt et løft. Vi vil fortsette å jobbe med blandede internasjonale grupper, involvering av masterstudenter i undervisningen, og med ulike virkemidler: praktisk arbeid med reelle caser, rollespill, diskusjoner og seminarer. Jobber i kryssilden Konfliktene er mange, og ofte sammensatte. Snøscootere og firhjulinger i utmark utgjør en stor påkjenning på naturen. Kan dette reguleres, og i så fall: hvordan? Rovdyr versus husdyr er en velkjent forvaltningskonflikt, som også vannkraft versus fiske, kulturminner versus skogbruk. Studentene våre skal kartlegge: Hvem er involvert og hva er deres interesser? Hva er de mulige løsningene? Som utdannede naturforvaltere skal de siden ut og jobbe i nettopp denne kryssilden, påpeker Zimmermann. Både studenter og ansatte har Nordplus-stipend for å delta på kursene. For oss er Nordplus-støtten til nettverkssamarbeid det aller viktigste. De årlige nettverksmøtene er vår pulsmåler, de holder liv i nettverket. Da møtes vi personlig og jobber konsentrert med utvikling av kurs og intensivprogrammer. Gir bedre samkjøring Læring foregår på mange plan, er Zimmermanns vurdering. Man blir inspirert av å studere hvordan nordiske kolleger bygger opp studieløp og driver undervisning. Man blir direkte kjent med naturforholdene, ved ekskursjoner med faglige innlegg. Man lærer de andre landenes naturforvaltning å kjenne. Inspirert av vår danske partner har vi gjort endringer på bachelorstudiene våre her ved HiHm. Vi har gått over til blokkundervisning, noe som fungerer veldig bra. Ansatte reiser på kryss og tvers som gjesteforelesere, noe som gir stor merverdi. Å få med de baltiske landene har vært spesielt interessant, ifølge Zimmermann. På et nettverksmøte innså de baltiske partnerne at det er fint lite baltisk samordning innen naturforvaltning. Nå har Latvia og Litauen sammen søkt om midler til en intensivkurs om forvaltning av verneområder. De kan altså bruke dette nordisk-baltiske nettverket til å lære mer om hverandre og samkjøre forvaltningen bedre, sier Zimmermann. Tapio Sironen underviser i naturforvaltning på universitetet i Rovaniemi, og er koordinator på finsk side. Forskjellene i naturforvaltning er store mellom Finland og de baltiske nabolandene, noe som er svært interessant å oppdage og lære mer om, forteller han. Både studenter og lærere sammenligner forvaltning og arbeidsmetoder i de ulike landene, og slik videreutvikler vi våre egne metoder. På utveksling lærer vi både naturog kulturforhold bedre å kjenne, og får nye venner. Slik blir «Nordnatur» svært verdifullt på mange ulike plan, konkluderer Sironen. Nordplus Høgare utdanning Bidra til å etablere kontakt mellom høgare utdanningsinstitusjonar gjennom utveksling av personar, praksis og resultat, i tillegg til betre kontakt mellom høgare utdanning og andre aktørar med interesse eller relevans for sektoren. Alle institusjonar knytt til høgare utdanning og andre institusjonar og organisasjonar som har profesjonell interesse av høgare utdanning. Årleg om lag 250 søknader, rundt 200 innvilga. 64 prosent av alle høgare utdanningsinstitusjonar i Norden/Baltikum er med i eitt eller fleire Nordplus-nettverk. Kvart år reiser studentar, lærarar og andre tilsette på utveksling med støtte frå programmet. Mobilitet, nettverk og prosjekt (utviklingsprosjekt og intensivkurs). Om lag 70 prosent av programmidla går kvart år til mobilitet og 30 prosent går til prosjekt og nettverk. Om lag EUR 4 mill årleg. Hovudadministrator: CIMO (Centret för internationell mobilitet och internationellt samarbete), Finland. Godt etablert i sektoren, stabile mobilitetstal. Intensivkurs er vanlegaste aktivitet utanom mobilitet. Et nordisk perspektiv er helt avgjørende for å drive god norsk naturforvaltning, ifølge Barbara Zimmermann og deltakerne i «Nordnatur»-nettverket. Foto: Nordnatur 8 9

6 Hvilke metoder brukes innen voksnes læring? Fungerer enkelte bedre enn andre? Danske Sprogcenter Midt og svenske Komvux søkte sammen i et Nordplus-prosjekt for å belyse egen praksis og sammenligne med andre. Begge hadde mye å lære. Bedre språkopplæring for innvandrere Har man faglige diskusjoner kun med nasjonale kolleger, blir det fort fokus på rammer og begrensninger. Åpner man opp for utenlandske kolleger, kan man få nye blikk på egen virksomhet, og nye perspektiver på læring. Bodil Schjemte Jensen er leder ved Sprogcenter Midt, avdeling Horsens. Her underviser man innvandrere og flyktninger i dansk. Flere av innvandrerne er analfabeter, noe som naturligvis utgjør en utfordring. Nordplussamarbeid har ført til bedre kvalitet på undervisningen, ifølge Jensen. Vi var bevisst på jakt etter en nordisk partner for å få nye blikk på egen virksomhet, faglig sparring og ny kunnskap, forteller Jensen. De søkte etter partnere gjennom Nordplus Voksen. Slik startet samarbeidet med Komvux (Kommunal vuxenutbildning) Malmö. Ga ny organisering Samarbeidet pågikk høsten Jensen forteller om læringsutbytte på flere plan. I september 2011 var Komvux-undervisere på utvekslingsopphold i Horsens, med hospitering i klasser, møter og diskusjoner. To måneder senere gikk besøket den andre veien. Jensen trekker fram viktig læring om metoder, innhold og didaktikk og ikke minst om teamarbeid. Organisatorisk har vi lært mye av våre svenske partnere. De jobber i små lærerteam med avgrensede oppgaver og lang tidshorisont. Hver dag har de felles forberedelse, hvor de planlegger undervisningen i detalj. Alt dette var helt nytt for oss. Men vi så at det fungerte utmerket i praksis. Tre av de danske lærerteamene er nå organisert på «svensk» måte. Flere vil følge, mener Jensen. For dette er helt klart veien å gå, slik hun ser det. Komvux Malmö har også utviklet en internettside som en ressurs for sine kursdeltakere. Her kan hver enkelt logge seg inn for å repetere og øve. Har man vært borte en dag, kan man likevel studere hva som ble gjennomgått. Dette er et veldig nyttig verktøy for brukerne, og noe vi ble inspirert av. Nå utvikler vi en lignende nettside. Enkelhet, oversiktlighet og gjenkjennelighet er sentrale stikkord når man jobber med språkopplæring for innvandrere, og særlig med analfabeter, understreker Jensen. Læring har gått begge veier, påpeker Jensen. De svenske partnerne var særlig opptatt av «Cooperative Learning», som var nytt for dem, men er utbredt i dansk skole. Sentrale metoder her er bevisst satsing på samarbeid, gjenkjennelige strukturer, sammensetning av grupper og tydelig klasseledelse. Slik kan man skape trygghet og bedre vilkår for læring. Aktive borgere Den danske målgruppen er blandet. Det er arbeids- og kjærlighetsinnvandring fra en rekke land, det er familiegjenforeninger, flyktninger og asylsøkere. Mange av flyktningene er unge, og vant med pc-er og mobiltelefoner. Flere spiller inn beskjeder fra skole eller barnehage på smarttelefon. Så kommer de hit til oss og spiller lydfilen slik at vi kan hjelpe dem med å forstå beskjedene. Slik kan språklæring foregå i teknologiens tidsalder, ikke minst om man selv ikke kan lese og skrive. Alfabetisering og muntlighet er områder vi har jobbet mye med, sier Jensen. Hva er de største utfordringene i opplæringen av mennesker som ikke kan lese og skrive? Det å bidra til å gjøre dem selvhjulpne og i stand til å ta eget initiativ. Å få dem til å bli vante til å lære som sådan, selv om de aldri har gått på skole. Å gjøre dem i stand til å gå videre med noe: gjerne skole og arbeid, men også generelt med deres liv som samfunnsborgere. Samarbeidet med Komvux Malmö varte høstsemesteret 2011 og er formelt avsluttet, men resultatene lever videre, forsikrer Jensen. Og den svensk-danske dialogen fortsetter. Dette var det første internasjonale samarbeidet for oss begge, og det har gitt blod på tann. Nå vil vi i gang med et større prosjekt, og også inkludere en norsk partner. Vi vil ha søknad klar til fristen på nyåret 2013, forteller Bodil Schjemte Jensen. Nordplus Vaksen Styrke nøkkelkompetansar blant vaksne, støtte utdanninga av vaksne i møte med moderne medborgarskap - særleg knytt til det multikulturelle samfunnet, og styrke samspel mellom vaksenopplæringsfeltet og arbeidslivet. Alle aktørar innan området vaksne si læring, inkludert folkehøgskular. Årleg om lag 70 søknadar, mellom innvilga. Mellom institusjonar deltek kvart år i programmet, og sender årleg elevar og lærarar på utveksling med Nordplusstøtte. Mobilitet av elevar og lærarar/tilsette, ulike typar prosjektaktivitetar og tematiske nettverk. EUR 1,1 mill årleg. Hovudadministrator: Styrelsen for Universiteter og Internationalisering (UI), Danmark. Vaksen har ei stor og mangfaldig målgruppe og dette viser seg i prosjekta som får støtte. Hovudtyngda av institusjonar som er involvert er likevel etablerte vaksenopplæringsinstitusjonar og folkehøgskular, og i mindre grad uformelle og ikkje-formelle aktørar. Nordplus-samarbeid har ført til bedre kvalitet på undervisningen, ifølge Bodil Schjemte Jensen. Foto: Sprogcenter Midt 10 11

7 Et nordisk-baltisk matematikknettverk har som målsetning å øke og forbedre bruken av IKT i matematikkundervisningen. Deltakerne er fra sju land: Noen er skolelærere (Finland, Litauen og Estland), mens andre er universitetsansatte (Island, Danmark, Norge og Sverige). Læring går i alle retninger. En dynamisk matematikkundervisning vokser fram Den klassiske matematikktimen: Læreren tegner formler og figurer med kritt på en tavle. Den nye matematikktimen: Lærer og elever tegner figurer på pc-er, leker og eksperimenterer. Med programvaren GeoGebra jobber både lærere og elever dynamisk, grafisk og eksperimentelt, mer som forskere. Hva skjer om jeg endrer denne figuren sånn og sånn? Dette er med på å gjøre matematikk mer spennende og håndgripelig for både lærere og elever, sier Freyja Hreinsdóttir. Hun er førsteamanuensis ved Háskóli Íslands (The University of Iceland) og koordinator av et treårig Nordplus Horisontal-nettverk: The Nordic GeoGebra Network. GeoGebra er en gratis, interaktiv og dynamisk geometriprogramvare. Selve betegnelsen er avledet av geometri (læren om romstørrelse) og algebra (løsning av ligninger). Endrer undervisningen Vi ville skape muligheter for lærere til å møtes og lære teknisk bruk av GeoGebra og diskutere gode måter å bruke verktøyet på i undervisningen. Én ting er å lære om et nytt verktøy, noe helt annet er å ta det i bruk og endre egen undervisning. Da trenger man å snakke med folk og høre hva andre har erfart, understreker Hreinsdóttir. Danmark troner klart øverst på verdenstoppen i bruk av GeoGebra, foran Norge, Østerrike og Island. Hreinsdóttir forteller at islandske lærere foreløpig bruker verktøyet mest for seg selv, ikke så mye i faktisk undervisning. De trenger mer oppmuntring og kursing, noe vi tilbyr. Vi har årlige konferanser hvor lærere som er langt framme holder workshops for andre. Til konferansen vår på Island i 2010 kom mange norske lærere, som holdt foredrag og workshops. Noen islandske lærere oversatte foredragene deres, og brukte deretter norske erfaringer på en islandsk konferanse. Lærere inspirerer hverandre og slik sprer resultater seg, forteller Hreinsdóttir. Selv lærer hun stadig nytt om konkret bruk av verktøyet, som hun regner som brukervennlig og enkelt å lære. Vi snakker om inspirasjon og læring i konkret bruk. Med GeoGebra, og som deltaker i dette nettverket, blir det mye mer interessant å jobbe med matematikk, både som forsker og som skolelærer. Deler kunnskaper Merverdien av å jobbe nordisk-baltisk kan leses langs mange akser, mener hun. Skolesystemene er relativt like her nord, det samme er pensum og utfordringene. Dette gjør det særlig aktuelt og lærerikt å jobbe sammen. For et lite land som Island er det ekstra viktig å kunne dele og høste kunnskap og erfaringer. Selv er jeg eneste i islandsk høyere utdanning som jobber med spredning av GeoGebra, så da er det ekstra viktig å treffe kolleger som Anders Sanne ved Matematikksenteret i Norge. Den økonomiske støtten fra Nordplus er avgjørende, understreker Hreinsdóttir. Den gjør det mulig å arrangere i alt tre konferanser og tre nettverksmøter. Hun framhever videre viktigheten av å samarbeide på tvers av utdanningsnivåene. I nettverket møtes forskere og lærerne. På denne måten lærer vi forskere mer om situasjonen i skolene, hva som er behovene og problemene. Lærerne på sin side får bedre muligheter til å komme opp med ideer til gode forskningsprosjekter som vi forskere kan forfølge. I 2013 er nettverksstøtten over. Hreinsdóttirs håp er at langt flere lærere da kjenner til GeoGebra, og at flere bruker verktøyet. Hun håper også at nettverket vil fortsette, med årlige konferanser. Og hun ønsker å initiere ny forskning på feltet. Vi trenger systematisk skoleforskning, ikke minst om nytten av GeoGebra. Og om testing: Skal man ha lov til å bruke pc og programvarer som GeoGebra, og i så fall: Hvordan gjøre dette rent praktisk? Dette er en stor debatt i dag. Grunnspørsmålet er: Hvordan få til en bedre matematikkundervisning? Nordplus Horisontal Støtte innovative prosjekt som går på tvers av tradisjonelle kategoriar og sektorar, særleg prosjekt som kan ta opp breiare og meir komplekse problemstillingar og utfordringar. Alle typar organisasjonar og institusjonar som i hovudsak arbeider innan feltet utdanning og livslang læring. Årleg mellom søknader, om lag 20 får innvilga støtte. Årleg deltek rundt 140 institusjonar. Prosjekt- og nettverksaktivitetar som involverer minst to sektorar og tre land. Dette kan til dømes vere konferansar og seminar, publikasjonar og studiar, eller faglige utviklingsprosjekt. EUR årleg. Hovudadministrator: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noreg. Høgre utdanningsinstitusjonar utgjer den største gruppa i programmet. Både skular og offentleg og privat sektor er godt representerte. Prosjekta støtta gjennom Horisontal kan i hovudsak delast i to: Kortvarige samarbeid om konferansar og liknande, eller fleirårige prosjekt om meir komplekse tema innan utdanningsfeltet. GeoGebra er et utmerket instrument for matematikkundervisning. Det er helt gratis, og oversatt til over 50 språk. Det kommer bare til å gripe mer og mer om seg, spår Freyja Hreinsdóttir. Foto: The Nordic GeoGebra Network 12 13

8 I løpet av det siste året har hånddukkene Edith, Fnugge og Småen besøkt barnehager i Sverige, Danmark og Norge og blandet språk, sanger og lek for å fremme barnas forståelse av andre skandinaviske språk. Å øke den nordiske språkforståelsen blant barn og unge er en viktig målsetting for Nordplus. Nettsiden til SOS! Sange over Sundet. De språklige misforståelsene florerer når hånddukkene Edith, Fnugge og Småen, som snakker hvert sitt språk, opptrer for skandinaviske barn mellom fire og seks år. Prosjektet «3 på tur» har med støtte fra Nordplus Nordiske språk og Kultur turnert ni skandinaviske barnehager siden Musikkterapeutene Kirsti Øibakken Pedersen og Miriam Karpantschof er hånddukkenes kreatører. De har også utviklet «SOS! Sange over Sundet», et interskandinavisk språk- og musikkonsept, som «3 på tur» bygger på. Kunsten å forstå din nabo Du Fnugge, jag har sett mycket fram emot i dag, sier det svenske ekornet Edith. Nå, har du set fram til det? svarer danske Fnugge. Ja, så jag har skrivit ett tal. Så du har skrevet en tale? På nett med spill, språk og sang Opprinnelig hadde SOS! et Øresund-perspektiv. Danske Pedersen bodde i Sverige mens svenske Karpantschof holdt til i København. Vi begynte med det dansk-svenske, men oppdaget etter hvert at det ble naturlig å inkludere også norsk, sier Pedersen. De utviklet nettstedet sangeoversundet.dk, hvor man Svenske og danske barnehagebarn møtes i språk og sang. Bildet er fra Folkets Park i Malmö i 2010, og prosjektet «SOS! Sange over Sundet», som Nordplus-støttede «3 på tur» bygger på. Miriam Karpantschof leder det syngende toget. Foto: Linda Axelsson / Sydsvenskan /NTB SCANPIX kan stifte bekjentskap med hånddukkene og høre sanger på de forskjellige språkene. Da vi fikk støtte fra Nordplus og reiste rundt med «3 på tur» gjorde nettstedet det mulig for barnehagene å forberede seg til besøket. Ønsket er at flere barnehager skal bruke denne ressursen aktivt i arbeidet med å bedre nabospråkforståelsen hos barna, sier hun. Nabospråk åpner for fremmedspråk Musikk er et godt utgangspunkt for språklæring hos barn. En rekke sanger, som for eksempel «Tornerose», «Bjørnen sover» og «Lille Petter Edderkopp», finnes på alle tre språk. Barna som har fått besøk av Pedersen, Karpantschouf og de tre hånddukkene lærer at Imse Vimse Spindel og Lille Petter Edderkopp faktisk er samme sang om samme vesen selv om tekstene er forskjellige. Barna blir både forvirret og begeistret, og undres over hvordan en kjent sang høres ut på et annet språk. Vi ønsker å gjøre det ukjente språk litt mindre merkelig for barna, gjennom å få dem til å åpne ørene fra ung alder, sier Pedersen. Lindtjønn barnehage i Kristiansand hadde besøk av «3 på tur» i januar Pedagogisk leder Silje Abrahamsen forteller at barna syntes det var spennende at dukkene snakket forskjellige språk. Vi har også danske barn i vår barnehage. For oss var besøket viktig for å kunne trekke paralleller til dem og snakke med barna om dansk som språk, sier Abrahamsen. Ifølge Pedersen er møtet med nabospråk en introduksjon til senere møter med andre fremmedspråk. Hovedpoenget er ikke å dyrke det skandinaviske. Det viktigste er å dyrke møtet med din nabo. At barna får oppleve at de forstår og kjenner et språk som lyder litt annerledes. Møtet med den skandinaviske nabo blir dermed en åpning mot resten av verden, sier hun. Vil inspirere andre «3 på tur» har resultert i et sett inspirasjonsmateriale for barnehageansatte og andre voksne som ønsker å jobbe med skandinavisk nabospråkforståelse i en musikalsk ramme. Materialet består av veiledende tekst og lydspor og finnes både på dansk, svensk og norsk, det hele er tilgjengelig på nettsiden til SOS. Vi legger stor vekt på å formidle til barnehagepersonalet at de selv kan jobbe med nabospråkforståelse gjennom musikk. Vi har forsøkt å gjøre det så lite akademisk og så konkret som mulig for at det skal være enkelt å bruke, sier Pedersen. Hennes oppfordring til barnehagene er klar: Gå ut og bruk materialet, lek dere med barna og gjør det med musikk! Nordplus Nordiske språk og kultur* Styrke språkforståinga i Norden, stimulere interesse, kunnskap og forståing for nordisk kultur, språk og livskår. Alle aktørar som arbeider med tema nordiske språk og kultur, spesielt knytt til barn og unge si læring av nordiske språk. Årleg om lag 50 søknader, om lag 40 innvilga. Årleg rundt 90 institusjonar involvert, og mellom 400 og 500 elevar og lærarar på utveksling. Ulike prosjektaktivitetar (70 prosent) og mobilitet (30 prosent). Frå 2012 er mobilitetsdelen av programmet overført til Nordplus Junior. EUR årleg. Hovudadministrator: Alþjóðaskrifstofa háskólastigsins - Internasjonalt kontor (IKU), Háskóla Íslands, Island. Det er god breidde i type organisasjonar involverte i programmet. Halvparten av dei koordinerande institusjonane er skular eller universitet, den andre halvparten er offentlege eller private organisasjonar og enkeltpersonar. Prosjekta er enten samarbeidsprosjekt av lingvistisk karakter (ordbøker, språkkonferansar og liknande) eller direkte knytt til arbeid med barns språklæring. Dei fleste av desse prosjekta har handla om læring av skandinaviske språk i Finland eller på Island, gjerne i samarbeid med eitt eller fleire av dei skandinaviske landa. *Frå 2012 heiter programmet Nordplus Nordiske språk 14 15

9 ARTIC: 6263 Danmark Styrelsen for Universiteter og Internationalisering Latvia State Education Development Agency (Valsts izglītības attīstības aģentūra) Estland Centre for Educational Programmes, Sihtasutus Archimedes Archimedes Foundation LITAuen Education Exchanges Support Foundation Švietimo mainų paramos fondas Finland CIMO - Centret för internationell mobilitet och internationellt samarbete Norge Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Færøyene Altjóða Skrivstovan, Educational Exchange Office Grønland Nordic Institute of Greenland (NAPA) Sverige Internationella programkontoret (IPK) Åland Ålands Landskapsregering, utbildnings- och kulturavdelningen Island Alþjóðaskrifstofa háskólastigsins - Internasjonalt kontor (IKU), Háskóla Íslands, Island ISBN:

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk

Detaljer

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske

Detaljer

Nordplus 2012-2016 PROGRAMDOKUMENT

Nordplus 2012-2016 PROGRAMDOKUMENT Nordplus 2012-2016 PROGRAMDOKUMENT 1. Innledning Dette Programdokument for Nordplus: Utgjør beslutningen for Nordplus for perioden 1. januar 2012 til og 31. desember 2016, og inneholder overordnede målsetninger

Detaljer

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe 2 Nordic Master Program Nordplus Erasmus Mundus Erasmus Intensive Programs (IP) 3 Nordic Master Program Pilotprosjekt under

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Nordplus PROGRAMDOKUMENT

Nordplus PROGRAMDOKUMENT Nordplus 2018-2022 PROGRAMDOKUMENT 1. Innledning Dette Programdokument for Nordplus: Utgjør beslutningen for Nordplus for perioden 1. januar 2018 til og 31. desember 2022, og inneholder overordnede målsetninger

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Internasjonalisering - Erasmus+

Internasjonalisering - Erasmus+ Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010 VOKSNES LÆRING Informasjonsmøter september 2010 2 SIU har to program innen voksens læring: Nordplus Voksen Grundtvig programmet 3 Formålet med programmene: Fremme internasjonalt samarbeid mellom institusjoner

Detaljer

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010

Nordisk og europeisk samarbeid. Kari Ystebø 15. september 2010 Nordisk og europeisk samarbeid Kari Ystebø 15. september 2010 2 Internasjonalisering og norsk utdanningspolitikk Framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant

Detaljer

Økt samspill mellom programmer og ordninger

Økt samspill mellom programmer og ordninger Bergen 23.9.19 Økt samspill mellom programmer og ordninger - EØS, Nordplus og Erasmus+ Introduksjon Agenda: Erfaringer med internasjonalt samarbeid - Nordland fylkeskommune v/tor Magne Andreassen Kort

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FORELØPIG KONFERANSEPROGRAM Med forbehold om endringer

FORELØPIG KONFERANSEPROGRAM Med forbehold om endringer FOREDRAG I PLENUM : MAKING MUSIC ACCESSIBLE TO ALL (torsdag) Marcel Pusey er en prisvinnende og kritikerrost pedagog, bassist og komponist. Han er aktiv i utvikling av teknologi for musikkundervisning

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Internasjonal deltaking Program og prosjekt

Internasjonal deltaking Program og prosjekt Internasjonal deltaking Program og prosjekt Inspirasjon og deling 9.februar 2016 Cecilie Høisæter, Fylkesmannen i Hordaland Geir Hundvebakke, Åsane vgs., Bjørgvin og Bergen fengsel 1 Hvorfor internasjonalisering?

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Informasjon om og retningslinjer for Nordplus Nabo

Informasjon om og retningslinjer for Nordplus Nabo Informasjon om og retningslinjer for Nordplus Nabo 1. Informasjon om Nordplus-programmene 1.1. Hva er Nordplus-programmene 1.2. Målsetting 1.3. Organisering 1.4. Aktiviteter 2. Informasjon om Nordplus

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Orkdal kommune - regionsenter i vekst

Orkdal kommune - regionsenter i vekst Orkdal kommune - regionsenter i vekst 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel Målgruppe Mål Info om begynnerkurset Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden). Lærere som jobber med alle typer språkopplæring

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Spørsmål og svar om NVCs støtteordning

Spørsmål og svar om NVCs støtteordning Spørsmål og svar om NVCs støtteordning Hvem kan søke om støtte? - Nasjonale organisasjoner og grupper av, for og med personer med nedsatt funksjonsevne, fra minst tre nordiske land - Samnordiske organisasjoner

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

PESTALOZZI-PROGRAMMET

PESTALOZZI-PROGRAMMET PESTALOZZI-PROGRAMMET Internasjonale kurstilbud til lærere, lærerutdannere og skoleledere Pestalozzi-programmet Som et ledd i det kulturelle samarbeidet tilbyr Europarådet etterutdanningsprogrammer for

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med alle typer språkopplæring i barnehage, grunnskole,

Detaljer

Muligheter innen nordisk samarbeid. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge

Muligheter innen nordisk samarbeid. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Muligheter innen nordisk samarbeid Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Nordisk samarbeid Et av verdens mest omfattende regionale samarbeid. Nordisk råd (1952), Nordisk ministerråd (1971). Folkelig samarbeid

Detaljer

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Erasmus+ - Ansattmobilitet Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Handlingsplan for internasjonalisering

Handlingsplan for internasjonalisering Handlingsplan for internasjonalisering - Hovudmål 1: HVO skal ta aktivt del i EU-programma for utdanning, forsking og innovasjon, samt nordiske og nasjonale satsingar knytt til internasjonaliseringsfeltet.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Ministerrådsforslag om Nordplus -

Ministerrådsforslag om Nordplus - MINISTERRÅDSFORSLAG Ministerrådsforslag om Nordplus -. Sammenfatning Nordplus er Nordisk ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring, og et veletablert samarbeid mellom Norden og de

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer