Du kan leke i skogen, gå tur i skogen og overnatte i skogen. I dette bladet kan du lære mer om skogen og hva du kan gjøre der!

Transkript

1 Last ned tipsbladene fra: Du kan leke i skogen, gå tur i skogen og overnatte i skogen. I dette bladet kan du lære mer om skogen og hva du kan gjøre der! Spikketips, side 6 Jump på første overnattingstur, side Kan du forskjell på trærne? Side 8-9 Ekstra blad med tips og triks for bevere og småspeidere.

2 Utgiver: Norges speiderforbund Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: E-post: Web: Trykk: Eco Print Opplag: Tekst: Martine Firing Klar, ferdig og jeg satte i vei nedover bakken. Det var min aller første tur til speiderhytta og jeg var bare åtte år, men jeg klarte allikevel å tjuvstarte i akekonkurransen. Hvorfor jeg tjuvstarta husker jeg ikke, men at jeg gjorde det, dét husker jeg i hvert fall! Det var snø, massevis av snø! Og det var så kaldt at vi fikk sove inne. Det jeg husker aller best, er at vi akte nedover en dal og at ei av de andre speiderjentene klarte å sette fast hodet sitt i ei enorm snøfonn! Ganske skummelt egentlig. Den første turen jeg var på, for 12 korte år siden, er den helgeturen jeg husker aller best. Speideren er for meg vennskap på tvers av kultur og landegrenser, kalde netter, samhold, lange kvelder ved leirbålet, opplevelser, fargerikt fellesskap, alt dette i forbindelse med friluftsliv. Det å være på tur i skog og mark, å oppleve den flotte naturen Norge og verden har å by på, det er noe vi speidere er eksperter på! Det er viktig å ta med seg de gode minnene og dele de med andre ikke-speidere. Vi vil gjerne bli flere! Martine Firing (20) er aktiv speider fra Sandefjord og journalist i Speiderens redaksjon. Martine har vært på massevis av speiderturer og i sommer var hun på Rovermoot i Kenya i Afrika sammen med mange andre rovere fra hele verden.

3 Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix Design: Løwehjerte design Redaksjonen avsluttet: Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Børre har 2,9 km å gå til speiderhytta. Han gikk innom Jump på veien og måtte gå 350 meter ekstra. Hvor mange meter gikk Børre til speiderhytta? 3 Ole og Tom er 22 år til sammen. Ole er 6 år eldre enn Tom. Hvor gammel er Ole? Lag flotte vannfarger Plukk blomster, bær, jord, blader, bark, og kok det i litt vann. Hell vannet i en sil, så kan du male og tegne med naturens farger av det silte vannet. Gul: Kronblader fra gule blomster Rosa: Mørke røde roseblader Lilla: Blåbær Blått: Blåklokkeblomst med litt eddik i vannet Grønt: Grønne blader Se hva du finner og prøv! Visp Du trenger rette bjørkekvister uten blader og bark. Surr ståltråd stramt rundt kvistene. Sopelime Du trenger bjørkekvister renset for blader. Bind fast kvistene rundt en stokk med kraftig ståltråd.

4 4 Bidrar til følgende mål i treningsprogrammet: K-2, K-3 Tekst og foto: Ina Storteig Har du hørt om Kims lek? Den finnes i mange varianter. Vanligvis er den inne. Da legger man gjerne mange ting på et gulv eller bord også får man kanskje ett minutt til å se på dem før de gjemmes eller tas vekk. Da er poenget å huske flest mulig ting som dere skriver ned. Har den ene gruppa husket mer enn dere? ikke kan gå innenfor. Så må dere prøve å finne dem med øynene, noen kan være vanskelige å se. Men dere må også huske alle tingene dere ser. For når dere har sett mange av tingene, så får dere ikke lov til å se på dem mer, og da må dere kjappe dere med å få skrevet ned alt dere husker. Fant dere alle tingene? Var noen ting vanskeligere å se enn andre? Men nå er det er litt annen vri. Dere skal finne tingene ute i skogen! Tingene hører ikke til ute i naturen, som papir. Papir finner man ikke i naturen om ikke noen har lagt det igjen eller mistet det. En leder har lagt mange ting ute, og dere får kanskje et område der dere Bidrar til følgende mål i treningsprogrammet: F-9, K-14 og K-6 Tekst og foto: Monica Hägglund Langen Fremgangsmåte: Denne aktiviteten er basert på sangen om Lurvelegg. Lurvelegg er et troll som sier boblibubb når han snakker, er mosegrodd og nokså vakker. Finn en passende melodi, lær sangen og syng den noen ganger først. Når dere har sunget noen ganger, og kanskje lært refrenget utenat, er det på tide å gå ut i naturen og lage trollet Lurvelegg. Kun fantasien setter grenser. Bruk naturmaterialer til å lage det trollet som ligner mest på Lurvelegg. Trollgubben Lurvelegg Han tar seg frokost på en furustubbe og heter Lurvelegg og er en gubbe. Med et øye, og to neser og tre hoder og fire bein og fem føtter og seks ører og sju negler av gråstein Han sier boblibubb når han snakker og han er mosegrodd og nokså vakker Med et øye, og to neser og tre hoder og fire bein og fem føtter og seks ører og sju negler av gråstein Og han har spikerhår og barkehender og skjegg på ryggen sin og grønne tenner Med et øye, og to neser og tre hoder og fire bein og fem føtter og seks ører og sju negler av gråstein Nå har han gifta seg den fjerde mai og fått ei kjerring som han er så gla i Med et øye, og to neser og tre hoder og fire bein og fem føtter og seks ører og sju negler av gråstein Og gubben Lurvelegg og Bertha Blåkrøll får sikkert mange, mange fine småtrøll Med et øye, og to neser, og tre hoder og fire bein, og fem føtter og seks ører, og sju negler av gråstein

5 5 Tekst: Nina Therese Blix Snikeleker er morsomme nå vi er i den mørke årstiden. Prøv dere på disse på speidermøtet eller turen! Bøttesnikeleken Utstyr: En 10 liters plastbøtte, mørke klær og lommelykter Antall deltakere: Fra ca 5 og oppover Slik gjør dere: To speidere får utdelt plastbøtta og går ut i skogen og gjemmer seg. Resten av speiderne venter inne i speiderhuset i 2-3 minutter. Så fordeler de seg rundt ute med lommelykter og venter. Speiderne i skogen skal forsøke å snike seg tilbake til speiderhuset uten å bli oppdaget. Dere vil snart finne ut at det ikke er spesielt lett når man sniker seg rundt med en stor bøtte! Når snikerne har kommet seg fram eller blitt oppdaget, kan noen andre prøve seg. Mål i treningsprogrammet: F-10, K-3, K-4 og K-5. Nærmest innpå Utstyr: Lommelykt/bærbar lyskilde, bøtte og navnelapper. Antall deltakere: Fra ca. 5 til 30 Slik gjør dere: Dette er en snikelek som gjøres i mørket. Finn en liten høyde ute i skogen og pass på at ikke det er noen farlige skrenter å falle utfor i mørket, men litt busk og kratt er bra. Alle deltakere får en lapp med navnet sitt på. Det er bare lysmesteren som skal ha lommelykt, han/hun står på høyden og har en bøtte ved siden av seg. Lysmesteren kan være lederen eller en eldre speider. Leken starter ved at alle deltakerne gjemmer seg i skogen, et godt stykke fra lysmesteren. Lysmesteren roper leken i gang og starter med å snu seg sakte rundt i ring mens han lyser ut fra seg med lommelykta. Deltakerne skal snike seg nærmere lysmesteren når han ikke lyser i deres retning, og skal til slutt putte navnelappen i bøtta han/hun har ved seg. Om lysmesteren ser en sniker, er denne ute av leken. Etter avtalt tid avsluttes leken, lysmesteren ser på lappene i bøtta og utroper mestersnikerne! Finn flere snikeleker og aktiviteter i skogen på Mål i treningsprogrammet: K-3, K-4 og V-7. Tekst og foto: Monica Hägglund Langen Du trenger: Penn og papir Forberedelser: Før man kan begynne å spille busk-bingo må man først lage et bingobrett. Bruk papp eller tykt papir, og del det inn i 3 x 4 ruter. Hver patrulje får et brett. Fremgangsmåte: I hver rute på bingobrettet skal det skrives inn forskjellige ting speiderne kan finne i nærområdet. Eksempler på dette er kongler, blomster og løv. Her kan man selv bestemme vanskelighetsgrad. For mer erfarne speidere kan det være morsomt og utfordrende å prøve å finne ulike tresorter og planter, som bjørk, osp eller løvetann. Mulighetene for å velge forskjellige ting i naturen avhenger av årstiden, men det kan være ekstra spennende å prøve å finne noe under snøen! Patruljen som først finner alle tingene på brettet, vinner. Bidrar til følgende mål: K-3, V-5

6 6 Kniven Hva skal du spikke på? Velg heller rått tre enn en tørr plankebit når du skal spikke noe. Rått tre er lettere å spikke i, det er som regel gratis og det finnes overalt. Du må bare huske å spørre grunneier om lov før du tar noe. Myke løvtreslag som lind, osp, selje eller or er best å bruke. Bartrær som gran og furu er ikke så fine. Sag av emnet ditt litt lengre enn du skal ha, slik at du har noe å holde i. Har du aldri brukt en kniv før, så kan du jo finne deg litt furubark og lage deg en barkbåt. Hvordan spikke? Det går lettere å spikke hvis du lar kniven skjære i treet istedenfor bare å dytte den fra deg. Lag en skjærende bevegelse fra skaftet til knivspissen eller omvendt. Det blir det samme som når du skjærer brød. Du presser ikke brødkniven rett ned i brødet, men lar den gli frem og tilbake. Når du skal spikke eller lage noe annet med hendene dine, så sett deg ned og ta deg god tid. Tekst: Leif Erland Bæk Foto: Sindre Bæk Det viktigste med kniven du skal bruke, er at den er skikkelig skarp. Da blir det lettere å skjære i treet og du slipper å ta i så mye. Hvis du skulle være uheldig å skjære deg, så blir det også et penere sår som gror bedre. Du kan selvfølgelig bruke den kniven du har, men det er lettere å spikke med en kniv som ikke er for stor. Du kan jo ønske deg en egen spikkekniv til jul eller bursdag. Hos Clas Ohlson får du kjøpt fine spikkekniver for bare kr 89. Husk at kniven er et redskap og ikke et leketøy. Når du ikke bruker kniven din, skal den være i slira. Erlands spikketips: Spikk et insekt Sag av emnet ditt. Husk å lage det så langt at du har litt å holde i. Spikk ned til ønsket størrelse. Spikk til hode og kropp. Jeg har valgt å lage en liten bille. Bruk fantasien din og lag noe spennende. Sag av insektet og finspikk i det i enden Bor hull til bein og følehorn. Tips: Du kan bruke en liten bit av ståltråden som bor. Lag bein av ståltråd og sett dem i hullene du har boret. Bruk tusj eller maling og dekorer.

7 Alt i naturen henger sammen i et samspill. Alle dyr og vekster er avhengig av hverandre for å vokse. Om bare én ting blir borte vil det merkes! 7

8 Tekst: Stian Seland CC: Lisensiert under Creative Commons. Funne via Wikimedia Commons. 8 Bøk (Fagus sylvatica). Foto: Jean-Pol GRANDMONT / CC. Kristtorn (Lex aquifolium). Foto: H. Zell / CC. Bjørk: (Betula). Foto: Elke Freese / CC. Ask (Fraxinus excelsior). Foto: Jean-Pol GRANDMONT / CC. Alm (Ulmus glabra). Foto: Jean-Pol GRANDMONT / CC. Lind (Tilia). Foto: H. Zell / CC. Eik (Quercus). Foto: Shawn Lea / CC. Furu (Pinus sylvestris) Rogn (Sorbus aucuparia). Foto: KupaP / CC.

9 I skogen finns det mange typar trer. Kan du forskjell på dei? Skal du ha sjokoladekalender, eller pakkekalender, eller? Hva med en opplevelseskalender, som du kommer til å huske mye lenger, og som attpåtil er miljøvennlig? Eller hva med en gi bort-kalender? 9 Kastanje: (Castanea sativa). Foto: Magnus Manske / CC. Lønn (Acer). Foto: Darkone / CC. Tekst og foto: Nina Therese Blix De fleste, både store og små, synes det er koselig å stå opp og kikke i en julekalender om morgenene i desember. Men, det trenger ganske sikkert ikke være små ting i den hver dag for at det skal være koselig. Ofte ender det med at kalenderen inneholder noen ting du ikke trenger, noen ting som går i stykker fort og den innebærer helt sikkert en masse styr for den som skal lage kalenderen og finne på hele 24 fine pakker til deg FØR alle pakkene du får på selve julaften! Opplevelseskalender Desember er tiden for å gjøre koselige ting sammen med familie og venner, og vi tror du vil være vel så fornøyd om du hver morgen kan åpne kalenderen din å finne en liten opplevelse, noe du kan glede deg til å gjøre resten av skoledagen. Det kan være så mye: Bake pepperkaker, skrive julekort, lage julepynt, hente juletre, få venner på besøk til prøvesmaking av julebaksten, gå på en førjulskonsert, tenne adventslys, gå på julemarked, henge opp julenek Det er masse moro å gjøre før jul, og med en opplevelseskalender får du noe å glede deg til hver dag, og familien slipper å gjøre alle de fine juletingene i en hast de siste dagene! Og ok da, det kan helt sikkert ligge en liten julegodt oppe i kalenderen sammen med lappen med opplevelsen på også Gi bort-kalender En gi bort-kalender er en annen god idé. I stedet for at du får hver dag, kan du gi bort og få annenhver dag. Du har helt sikkert brukte klær eller brukte leker som du har vokst i fra og ikke lenger bruker. Pakk det fint inn, når det nærmer seg julaften kan du gi det til Frelsesarmeen, flyktningmottaket i kommunen, eller finne andre som trenger pakken din. Dere kan også slå dere sammen hele klassen, og ha med én ting hver deres dag, som dere til slutt gir bort i en stor kasse. Spør den som lager kalenderen din om å få en litt annerledes julekalender i år! De synes helt sikkert at det er en god idé! Som en liten bonus kan du tenke på at med en opplevelseskalender eller en gi bort-kalender sparer du miljøet, ved å ikke få mange ting som du ikke trenger. Gran (Picea abies). Foto: Arnstein Rønning

10 10 Kongla-speiderne på overnattingstur. Tekst: Karoline Tetzlaff B. Hauge Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Speidergruppa til Børre, Ulrikke og Jump var på overnattingstur i skogen. De gikk innover til et stort vann de skulle sove ved den natta. Børre og Ulrikke syntes det var spennende, men Jump var skeptisk til hele opplegget. Skogen kunne være så skummel når det var mørkt. Du, Børre, sa Jump, har du overnattet ute mange ganger, eller? Bare to ganger før, svarte Børre. Hvordan det? Nei, sa Jump litt spakt. Jeg bare lurte, jeg. Ulrikke gikk bort til vennene sine, Børre og Jump, og Jump spurte henne også om hun hadde overnattet ute mange ganger. Jo da, svarte Ulrikke. Jeg har vært ute og overnattet i skogen to ganger jeg også, vært på samme turene som Børre. Er det noe du lurer på? spurte Ulrikke. Eller gruer du deg litt? Jump så bort da han svarte: Jeg gruer meg litt, jeg, også vet jeg ikke om jeg får sove ute heller. Tenk om tenk om det kommer noe skummelt bort til oss, eller tenk om lommelykten ikke virker i mørket! Tenk om jeg fryser! Børre og Ulrikke så på hverandre. De hadde nok hatt de samme tankene på sin første speidertur de også. Du Jump, det viktigste er at du har pakket speidersekken din selv etter turlista, så du vet hva du har med deg. Det har i alle fall jeg lært. Ulrikke lo litt. Børre, husker du den gangen du hadde pakket helt på egen hånd uten turliste? Masse godteri og kjeks i sekken, mens soveposen hang utenfor i regnet. Det er godt at vi er speidervenner og like store, så du kunne låne soveposen min til din var tørr, sa Ulrikke Huff ja, sa Børre. Det husker jeg godt. Det var bra en av oss hadde pakket sekken sin selv i hvert fall, og husket ekstra skift og regntøy, da. Det fikk jo du god nytte av! lo Børre høyt. Han smilte og sa: Det var jo ikke så dumt med masse godteri heller da! Selv om det var tungt å bære, smakte det kjempegodt etterpå! Børre og Ulrikke lo godt av den gamle historien, og Jump tenkte fornøyd for seg selv at det var flere som hadde hatt problemer på første tur. Da de kom frem til det store vannet, skulle de lære å sette opp lavvo. Jump og noen andre speidervenner kom i samme gruppe. De fikk i oppgave å sette opp lavvoen. Den var stor, tung og høy, så noen av de voksne lederne måtte hjelpe litt til. Det var plass til alle i den når de skulle sove! Da alle var kommet i orden med sine oppgaver var det tid for leirbål, sanger og kosestund. Lederen for speidergruppa fant frem to store siler og lurte på om noen hadde lyst på nypoppet poppkorn. Man kunne høre jubelropet fra alle speiderne mange kilomenter unna. Snart satt alle og koste seg med varmt og deilig poppkorn. Så var kvelden kommet, og Jump hadde krøpet ned i soveposen sin. Han var sliten etter dagen, lå trygt og godt i soveposen sin. Han syntes ikke det var noe skummelt i det hele tatt lenger. Det var i grunnen koselig, trygt og godt å være i lavvoen med alle vennene sine, tenkte Jump. Pusten han ble tyngre og tyngre, og til slutt sovnet han og alle de andre. Den eneste lyden man kunne høre i skogen den natten, var snorkelyder fra leiren. Det var jo ikke så dumt med masse godteri heller da! Selv om det var tungt å bære, smakte det kjempegodt etterpå!

11 11

12 Høsten har kommet, og snart er vinteren her. Naturen er i stadig forandring, og hver årstid bringer med seg nye muligheter til å utforske naturen og den bitte lille delen av verden der du bor. På denne siden finner du tre merker for småspeidere som er glad i å utforske og oppdage nye ting. Orientering Bidrar til følgende mål: F-6 Utvikle gode ferdigheter innen orientering For å føle seg trygg i skogen og på fjellet, er det viktig at speidere kan følge med på kartet. Hvis du kan orientering, får du mulighet til å dra på mer spennende turer til nye og uoppdagete steder. Fordypningsmerket for småspeidere Orientering vil hjelpe deg å bli kjent med kart og kompass som hjelpemiddel på tur. Og man kan også ha mye moro med kart. Én av tingene du skal gjøre for å få dette merket, er nemlig å delta i en skattejakt og følge et skattekart. Dette må jo være noe for flokken din! Hvis du har lyst til å lære orientering, snakk med lederen din om dette merket. Natur Bidrar til følgende mål: F-7 Utvikle naturkunnskap knyttet til lokale og nasjonale naturtyper K-14 Arbeide med naturmaterialer Én av paragrafene i speiderloven handler om vårt forhold til natur naturen. Husker du hvordan den går? «En speider kjenner naturen og verner om den» Hva betyr det å kjenne naturen og hvordan gjør jeg det, lurer du kanskje på. Hvis du tar fordypningsmerket Natur for småspeidere, vil du få mange muligheter til å utforske naturen i ditt nærmiljø. Her er det noen oppgaver som kan gjøres i de lange, mørke høst- og vinterkveldene, og oppgaver som du kan jobbe med på våren, når naturen begynner å komme til live igjen. I tillegg til utforskning av naturen, må du også være med på 8 utemøter i flokken og lære litt om hvordan du skal behandle naturen. Vær Bidrar til følgende mål: F-2 Utvikle gode ferdigheter innen friluftsliv F-7 Utvikle naturkunnskap knyttet til lokale og nasjonale naturtyper Det er viktig å forstå været. Det er en viktig del av naturen og bestemmer også mye i hverdagen vår. Skal du ha på deg jakke eller t-skjorte? Trenger du gummistøvler eller solkrem? Det kan være lurt å vite litt om været slik at du alltid er beredt, som en ekte speider skal være. Fordypningsmerket Vær hjelper deg å forstå været bedre. Du vil lære litt om skyer, regn og vind, og også om hvordan man skal oppføre seg i tordenvær. Og hvem vet, kanskje det bor en liten meteorolog i deg, slik at om noen år er det du som forteller hele Norge om man trenger å ha med paraply den dagen?