Organisasjonshåndbok for Rødt

Transkript

1 Organisasjonshåndbok for Rødt Side 1 av 43

2 Innholdsliste Organisasjonshåndbok for Rødt...1 Del 1: Organisasjonen Rødt...4 Lokale organisasjoner...4 Lokallaget...4 Fylkesstyret/distriktsstyret...4 Sentrale ledd...5 Landsmøtet...5 Landsstyret og AU...5 Utvalg...5 Viktige dokumenter...6 Vedtektene...6 Prinsipprogrammet...6 Arbeidsprogrammet...7 Handlingsplanen...7 Kommunikasjon...8 Del 2: Styrearbeid og økonomi...9 Styrearbeid...9 Styrets medlemmer...9 Andre styreoppgaver...10 Styremøter...10 Styrets beretning...11 Rapporter...11 Handlingsplan...11 Den daglige driften av lokallaget...12 Økonomiarbeid i laget...12 Hvilke utgifter forekommer oftest?...14 Inntekter...14 Kontingent og Rødreven...15 Offentlig støtte...15 Revisjon...15 Del 3: Møter og møteledelse...17 Lagsmøter...17 Medlemsmøter...17 Årsmøtet...17 Stiftelsesmøte...17 Møteledelse...18 Ordstyrer...18 Dagsorden/saksliste...18 Forretningsorden...19 Avstemning...19 Valg...21 Viktig for møtet...22 Kontroll med oppgavene...23 Noen vanlige begreper...25 Del 4: Engasjement og verving...27 Engasjement...27 Hva skaper engasjerte medlemmer?...27 Hva dreper engasjement?...27 Realistiske mål...27 Mål og verdier...28 Aktive medlemmer...28 Uenighet og respekt...28 Å gi konstruktiv kritikk...29 Saklig diskusjon...29 Side 2 av 43

3 Kreativitet og nye idéer...31 Å verve nye medlemmer...32 Metoder og teknikker...32 Ta vare på hverandre...33 Del 5: Feminisme i partiarbeidet...34 «Feminisme er den radikale idéen at kvinner er mennesker»...34 Kjønnskvotering...34 Forskjellen på formell og reell makt...35 Gode grunner til å løfte frem kvinner i partiet...35 Kvinnesamlinger og kvinnenettverk...35 Bøllekurs...35 De fem hersketeknikkene...36 Hvorfor feminist, lizzom?...38 This document is licensed under the Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported license, available at Side 3 av 43

4 Del 1: Organisasjonen Rødt Rødt er et revolusjonært parti, vi vil avskaffe dagens kapitalistiske system og erstatte det med et klasseløst samfunn, en verden uten undertrykkelse, utbytting og krig. Grunnlaget for kampen er solidaritet. Bare sammen kan vi endre verden og skape frihet og rettferdighet for den enkelte, i samfunnet og for menneskeheten. Derfor er det også svært viktig for oss at partiarbeidet drives av medlemmene i fellesskap, og at vi sammen tar avgjørelser og utvikler politikk. Det er ikke ledelsen på forskjellige nivåer som er viktigst i partiet Rødt - uten at medlemmene har eierskap til partiet, løser oppgaver, organiserer og bestemmer, har vi ikke et revolusjonært parti. Aktivitet gir innflytelse og eierskap. Organisering gir grunnlaget for aktivitet. Partiet driver politisk arbeid på grunnlag av program og vedtekter, slik de er fastsatt på landsmøtet. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Programmene vi vedtar forteller hva politikken vår er, og hva vi vil gjøre for å gjennomføre den. Rød Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon. Lokale organisasjoner Lokallaget Laget er grunnorganisasjonen i Rødt, og organiserer medlemmene lokalt. De fleste lokallag følger kommunegrensene. Noen steder med mange medlemmer har både lokallag og distriktslag (f.eks. Trondheim og Bergen). Lag kan også organiseres etter arbeidsplass, bransje eller interessefelt. Lokallagene er en politisk aktør i lokalmiljøet, men har også ansvar for verving av medlemmer, kontakt med medlemmene og organisering av lokal aktivitet. Lokallagene forventes å følge opp kampanjer vedtatt på landsmøtet, samarbeide med andre progressive krefter i lokalmiljøet og spre informasjon kort sagt gjøre Rødt synlig og effektivt i sitt område. Lokallagene må hvert år arrangere årsmøte hvor det legges planer for arbeidet, hvor regnskap godkjennes, budsjett diskuteres /vedtas og det velges et lokallagsstyre. Årsmøte for lokallag må i følge Rødts vedtekter avholdes senest i løpet av februar hvert år. Lokallag i Rødt må ha et styre med minst leder og kasserer, men fylkesstyret eller landsstyret kan gi fritak fra den regelen. For å få sende delegater til landsmøtet må et lag ha minst tre medlemmer og ha valgt et styre. Fylkesstyret/distriktsstyret Fylkesstyret (og/eller distriktsstyret) er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Rødt sentralt. Det gjør fylkesstyret til det leddet i organisasjonen som har størst innvirkning på hvordan organisasjonen fungerer. Fylkesstyret skal gi starthjelp til lokallag, holde oversikt over hvilke lokallag og kontaktpersoner som finnes i fylket og følge aktivt opp disse. Fylkesstyret følger opp lokallag og ressurspersoner ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering. Fylkesstyret skal gi lokallagene hjelp når det trengs, slik at de kan være synlige i lokalmiljøet og rekruttere medlemmer. Mange fylkeslag arrangerer egne lokallagssamlinger for å gjøre dette. Fylkesstyret skal i så stor grad som mulig reise rundt i lokallagene. Personlig kontakt er den beste måten å presentere en arbeidsoppgave på. Fylkesstyret holder seg også slik orientert om hvordan det enkelte lokallag fungerer og hva slags problemer de sliter med. Dessuten er det mye lettere for lokallagene å ta kontakt når de kjenner fylkesstyret. Side 4 av 43

5 Fylkesstyret skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. Fylkesårsmøtet er fylkeslagets høyeste organ og skal godkjenne beretning og regnskap. Årsmøtet skal også vedta arbeidsplan, budsjett og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Fylkesstyret skal minst bestå av leder og kasserer. Etter vedtektene skal fylkeslaget avholde årsmøte hvert år innen utgangen av mars. Sentrale ledd Landsmøtet Landsmøtet er Rødts høyeste organ. Det velger landsstyre og arbeidsutvalg, vedtar vedtekter, prinsipprogram og arbeidsprogram. Landsmøtet skal holdes innen utgangen av mai, minst hvert annet år. Alle lag som er godkjent før slutten på det foregående året, har rett til å sende delegater til landsmøtet. Lag som blir godkjent senere kan sende observatører. Bare valgte delegater har stemmerett på landsmøtet. Landstyrets medlemmer har tale- og forslagsrett. Ekstraordinært landsmøte skal holdes når en tredjedel av lagene krever det, eller når fylkesorganisasjoner/lag som representerer minst en tredjedel av medlemmene krever det. Landsstyret og AU Landsstyret velges av landsmøtet. Landsstyret er Rødts høyeste organ mellom landsmøtene, leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for sentralt ansatte. Landsstyret setter ned utvalg etter behov. Landsmøtet velger også et arbeidsutvalg blant medlemmene i landsstyret. Når landsstyret ikke er samlet, er arbeidsutvalget det høyeste organet i Rødt. Utvalget leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjer fra landsmøtet og landsstyret. Rød Ungdoms leder sitter i Rødts arbeidsutvalg og i landsstyret, og RU velger en representant til Rødts landsstyre i tillegg. Arbeidsutvalget har ansvar for å følge opp organisasjonen og de ansatte i det daglige og forberede saker til landsstyret og landsmøtet. Utvalg For å styrke sakkunnskapen vår og utvikle politikk på viktige politiske arbeidsområder blir det nedsatt utvalg. Landsstyret har ansvar for å vurdere behovet for utvalg, velge personene til utvalgene og gi utvalgene mandat. I tillegg til faste utvalg settes det ned utvalg og politiske arbeidsgrupper på aktuelle felt fortløpende. Rødt har når dette blir skrevet følgende utvalg: 1) Faglig utvalg 2) Miljøpolitisk utvalg 3) Internasjonalt utvalg 4) Antirasistisk utvalg 5) IT-utvalg 6) Studieutvalg 7) Kvinneutvalg 8) Rødt nytt-redaksjon 9) Opprør-redaksjon 10)Samepolitisk utvalg Side 5 av 43

6 Landsmøtet delegater valgt fra lokallag Landsstyret valgt på LM Arbeidsutvalget valgt på LM Fylkesstyret valgt på fylkesårsmøte Lokallagsstyret valgt på lokallagsårsmøte Utvalg utnevnt av LS 1) Faglig utvalg 2) Miljøpolitisk utvalg 3) Internasjonalt utvalg 4) Antirasistisk utvalg 5) IT-utvalg 6) Studieutvalg 7) Kvinneutvalg 8) Rødt nytt-redaksjon 9) Opprør-redaksjon 10) Samepolitisk utvalg Lokallaget Kontoransatte Viktige dokumenter Vedtektene Vedtektene for Rødt er de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Rødt, og vedtas av landsmøtet. Bare landsmøtet kan endre på vedtektene. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Hvis det er uenighet om tolkningen av vedtektene gjelder arbeidsutvalgets tolkning. Prinsipprogrammet Rødts prinsipprogram inneholder Rødts idégrunnlag og prinsipper for partiets arbeid. Det beskriver vårt syn på kapitalismen, og streker opp hvordan vi vil jobbe for et klasseløst samfunn. Prinsipprogrammet legger føringer for Rødts arbeid sentralt og lokalt. Prinsippene som er lagt til grunn i dette programmet må følges opp gjennom konkrete forslag og saker, som f.eks. gjennom arbeidsprogrammet og handlingsplaner. Prinsipprogrammet er vedtatt på landsmøtet, og bare et nytt landsmøte kan endre det. Arbeidsprogrammet Arbeidsprogrammet vedtas av landsmøtet for to år fremover, og behandler aktuelle saker og problemstillinger. I arbeidsprogrammet tar vi stilling til konkrete problemer og foreslår løsninger på grunnlag av idéene i prinsipprogrammet. Side 6 av 43

7 Handlingsplanen Handlingsplanen er planen for Rødts arbeid fremover. Den vedtas av landsmøtet. Det er arbeidsutvalget og landsstyret som har ansvaret for at planen følges. Med utgangspunkt i handlingsplanen skal hvert organisasjonsledd vedta lokale handlingsplaner. Det betyr at både lokallag og fylkeslag skal planlegge sin virksomhet ut fra den sentrale handlingsplanen, med lokale tilpasninger. Vedtektene, programmer og handlingsplan er lagt ut på Rødts nettside, Side 7 av 43

8 Kommunikasjon For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon trenger vi god kommunikasjon. Her er Rødts ulike kommunikasjonskanaler: Medlemsbladet Opprør Rødt har som mål at alle medlemmer skal være godt oppdatert på politiske saker, og kunne argumentere overfor venner, familie, kolleger og naboer. Alle medlemmer mottar derfor medlemsbladet Opprør fire ganger i året. Kontakt mellom fylkeslag/lokallag og medlemmene Fylkeslag og lokallag står for en svært verdifull kontakt ut til medlemmene. Gjennom utsendinger, tilbud om aktiviteter, medlemsmøter og direkte kontakt, får medlemmene vite mer om hva organisasjonen arbeider med lokalt. Rødt! - marxistisk tidsskrift Rødt! er et marxistisk tidsskrift for teori og debatt. Rødt! er kjent for viktige innlegg i den marxistiske debatten i Norge. Det kommer med minst fire nummer i året. Bladet har også en nettside hvor man legger ut artiklene - Avisen Rødt nytt Gratisavisen Rødt nytt sendes til abonnenter, deles ut på gaten og legges ut på nett som pdf-fil - Avisen kommer ut ti ganger i året. Rødt nytt drives for innsamlede midler - har du lyst til å bidra kan du sende penger til konto Debattforum Rødts nettforum rødt-debatt er åpent for alle medlemmer. Rødt-debatt er ikke et formelt partiorgan, det nevnes ikke i vedtektene. Likevel er rødtdebatt en viktig uformell demokratisk kanal, hvor medlemmer fra hele landet kan debattere politikk og organisering med hverandre og med ledelsen. Rødts nettside Rødts nettside er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Rødt står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. På nettsidene ligger mye informasjon om politiske emner, og en lenkesamling som viser til andre kilder. Mange fylkeslag og lokallag har egne nettsider og legger ut stoff selv. Det er lenket til lokallagene på nett fra forsiden på Lokallagene og fylkeslag kan få egen nettside under raudt.no-domenet, slik: Kontakt Rødt-kontoret eller nettredaktøren. Side 8 av 43

9 Del 2: Styrearbeid og økonomi Styrearbeid Styrets medlemmer Styrets oppgaver og plikter er meget omfattende. Styret har ansvar for hele driften av laget. En viktig del av styrearbeidet er å ta beslutninger og følge opp resultater. Styret har ansvaret for å følge lagets handlingsplan og følge opp årsmøtevedtak og sentrale vedtak. I praksis kan ikke styret følge opp alt på hvert eneste styremøte. Det er lurt å lage en årsplan for å se styrets oppgaver over en lengre periode. Styret skal ha løpende tilsyn med lagets drift og økonomi. Det er vanligvis en god ide å fordele styrets oppgaver på alle styremedlemmene, slik at hver får ansvar for et område. De ansvarlige bør så rapportere om sitt område på hvert styremøte. Lederen Lederen i lokallaget skal: 1) representere lokallaget utad, skape interesse og orientere når det kreves 2) innkalle til møter, lage forslag til dagsorden og lede møtene eller foreslå annen møteleder 3) holde kontakt med AU og fylkesstyret 4) delegere oppgaver 5) skrive styrets beretning (i samarbeid med sekretæren) 6) se til at arbeidsplanen blir fulgt opp En god leder er en god administrator, som får alle til å gjøre en innsats etter evne. En god leder delegerer oppgavene som skal løses. Planlegging, utførelse og oppfølging er tre hovedstikkord for en god leder. Lederen skal holde seg til de vedtak som er fattet, og ikke forandre beslutninger som et samlet styre har tatt. Oppfølging av vedtak er også leders ansvar. Ha alltid en post på dagsorden med "gjennomgang av referat/referat fra siste møte" hvor leder følger opp de saker man tidligere har besluttet. Er enkelte saker fortsatt uløst, sett da en ny frist og følg denne saken særlig opp. Nestlederen Nestlederen fungerer som leder i lederens fravær, med de samme rettigheter og plikter. Kassereren/økonomiansvarlig Kassereren i lokallaget skal: 1) være oppdatert med penger som går inn og ut av lokallagets konto 2) føre regnskap 3) betale regninger 4) skrive og levere søknader om økonomisk støtte 5) lage forslag til budsjett 6) ansvar for at budsjettet følges 7) holde lokallaget orientert om den økonomiske situasjonen 8) skrive årsregnskap og budsjettforslag som skal godkjennes på årsmøtet i lokallaget Sekretæren Sekretæren skal: 1) skrive referat fra møter Side 9 av 43

10 2) skrive brev på vegne av lokallaget 3) lese og svare på post 4) skrive styrets beretning (i samarbeid med lederen) Styremedlemmer Det er viktig at lederen delegerer oppgaver og ansvar til alle i styret. Ingen skal føle seg overflødig. Styremedlemmer kan gjerne gis prosjekter tilknyttet lokallaget samt at som nevnt et samlet styre møter før medlemsog årsmøter for å gi disse møtene en siste finpuss. Hvis det er et aktivt Rød Ungdom-lag i distriktet, er det lurt å la dem være representert i Rødtlagets styre med minst en representant. Det er viktig at alle styremedlemmene er aktivt med i styrets arbeid. Det gir mangfold og idérikdom for lokallaget. Andre styreoppgaver Disse oppgavene blir gjerne fordelt på de forskjellige styremedlemmene, men kan også gis andre medlemmer. Nettansvarlig/nettredaktør Legger ut saker fra styret på lagets nettside, er ansvarlig for at siden er oppdatert og at opplysningene er korrekte. Studieansvarlig Har ansvaret for å arrangere studiesirkler og studiemøter, skaffe sirkelledere og innledere, deltakere og studiemateriell. Mediekontakt Har ansvar for å pleie lokale aviser, TV-stasjoner og radiokanaler. Tar seg av å sende ut pressemeldinger. Ofte slås denne oppgaven sammen med oppgaven som nettansvarlig. Rødt nytt-ansvarlig Har ansvaret for at Rødt nytt blir delt ut ti ganger i året. Standsansvarlig Ansvarlig for stands og salg og distribusjon av bøker, hefter og tidsskrift. Kvinnepolitisk ansvarlig Har spesielt ansvar for å reise kvinnepolitiske saker, for å få med feministiske synspunkter i forbindelse med lagarbeidet. Verveansvarlig Har ansvaret for medlemsverving, vervekampanjer o.l. Styremøter Det er styrets leder som skal innkalle og lede styremøtene. Hvis lederen er forhindret i å møte, skal nestlederen overta møteledelsen. Ved starten av møtet referer lederen dagsorden for møtet. Styremøte skal behandle brev og andre henvendelser til laget. En del slike saker kan styret selv avgjøre, men viktige saker skal legges frem for medlemsmøtet, helst med en innstilling fra styret. Styret skal også forberede medlemsmøtet og bestemme forslag til dagsorden og når og hvor møtet holdes. Når styremøtets dagsorden er ferdigbehandlet, bør styret ta seg en uformell prat om laget, dets oppgaver og eventuelle problemer. Side 10 av 43

11 Styrets beretning En viktig oppgave i det interne informasjonsarbeidet er å skrive styrets beretning. Den skal sendes til alle medlemmer. Medlemmene får slik mulighet til å vurdere arbeidet i året som er gått, og til å være med på å bestemme aktivitetene neste arbeidsår og mulige forbedringer. Om mulig bør årsmeldingen sendes ut samtidig med innkallingen til årsmøtet. Det er vanlig at sekretæren skriver beretningen, gjerne i samarbeid med lederen. Hvis styret ikke har en fast sekretær er beretningen lederens ansvar. Aktiviteter som har vært vellykket eller områder der vi har møtt problemer og årsaken til dette, bør nevnes i beretningen. Beretningen skal gi en oversikt over arbeid og virksomhet siste arbeidsår: Rapporter 1) Styrets sammensetning, komiteer og utvalg. 2) Antall styremøter, medlemsmøter, fester, stands, studieringer, demonstrasjoner og andre arrangement. 3) Et avsnitt om representasjon: Alle som har vært på kurs, delegater til andre årsmøte, landsmøtet eller lignende. 4) Medlemstallet ved arbeidsårets start og slutt, gjerne med kommentarer. 5) Rapporter fra utvalg og komiteer. 6) Informasjonsarbeid, organisasjonsarbeid og studiearbeid. 7) Avslutt beretningen med tanker om arbeidet i året som har gått og kom med tips om neste års arbeid. Partiet sentralt vil fra tid til annen be om rapporter fra lokallag og fylkeslag, for å få oversikt over organisasjonen og det arbeidet som drives. De rapportskjemaene som sendes må fylles ut så nøyaktig som mulig. Det er vanligvis en enkel sak Er det spørmål som ikke kan besvares, så la dem stå blanke. Gjør det til en regel å ikke legge til side slike skjemaer til senere. Fyll dem ut og send dem inn med en gang. Handlingsplan Planlegging er en viktig del av politisk arbeid. Planer er en måte å si noe om fremtiden, et viktig mellomledd mellom idé og handling. Planen skal si noe om hva som skal gjøres, hvorfor det skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Ved å jevnlig oppsummere hvor langt laget har kommet med planen, får man innsikt i hvordan arbeidet lykkes. Lokallagets handlingsplan fastsetter hva man skal gjøre kommende år. Når planen lages er det naturlig å se på hva den sentrale handlingsplanen for Rødt setter som oppgaver og hva fylkeslaget planlegger, og så tilpasse dette lokalt. Handlingsplanen vedtas normalt av årsmøtet, og kan endres av medlemsmøtet. Handlingsplanen er viktig for at medlemmene skal få diskutert hva laget skal drive med. Uten en plan blir det gjerne mer tilfeldig hva man gjør, og ofte slik at bare styret bestemmer lagets aktivitet. God planlegning gir også gjerne bedre resultater. Handlingsplanen kan inneholde politiske tema man vil jobbe med, arrangementer man planlegger, medlemsmøter, styremøter og åpne møter, aktiviteter som stands og underskriftskampanjer med mer. Målet er å ha en god plan som ikke er en tvangstrøye, men kan endres og tilpasses underveis når situasjonen krever det. Se også avsnittet om budsjett, og avsnittet om kontroll med oppgavene under møteledelse.. Den daglige driften av lokallaget Når dere har kommet i gang er det viktig å sørge for stabil drift. Det å være et lokallag handler ikke bare om å være ute på gaten for å aksjonere hele tiden. Vi er et aktivistparti, og det er vi stolte av, men dersom en skal Side 11 av 43

12 fungere som lokallag må arbeidet planlegges,og det skjer ikke hvis ikke menneskene i lokallaget snakker sammen. For at alt skal fungere må noen prinsipper og ideer ligge til grunn: 1) Lokallaget skal være et sted der alle føler seg velkommen. 2) Unngå at laget blir en liten klikk for spesielt innvidde 3) Alle medlemmer har rett til å bli hørt i arbeidet 4) Husk å ta ekstra godt vare på nye medlemmer som vil være aktive! 5) Hold hele lokallaget så godt informert som mulig om arbeidet 6) La alle få mulighet til å delta både på møter og i lagets arbeid 7) Husk å sørge for at møtene er tilgjengelige for alle, også bevegelseshemmede eller synshemmede 8) Det er det utadrettede arbeidet som gjør lagsarbeidet meningsfylt 9) Studier er også viktig vi trenger kunnskap! 10) Sosiale treff er alltid bra for samholdet i laget 11) Dersom vi skal få mennesker til å engasjere seg og bli hos oss lenge, må de føle seg velkommen og ha det bra hos oss! Økonomiarbeid i laget Økonomi kan være vanskelig, mystisk og enormt arbeidskrevende. Det er ikke noe mål. La oss gjøre dette arbeidet enkelt og effektivt. Dette er oppgavene: A) Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene. B) Skaffe inntekter C) Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak) D) Holde et visst minimum av orden A. Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene Rett og slett fordi økonomi skal være en del av all planlegging. Skal dere planlegge stand, studiesirkel, demo, valgkamp, åpent møte finn ut om det vil koste penger og hvordan dere skal skaffe dem. B. Skaffe inntekter Laget må ha en mest mulig sjølstendig økonomi. Det nytter sjelden å søke bygdas Rotaryklubb. Bedre da å finne ut hva medlemmene er i stand til og er villig til å bidra med. En god inntektskilde er kontingenten. Prøv å få de fleste medlemmene til å betale kontingent gjennom Rødreven. Lagets andel av kontingentinntektene sendes fra sentralt, vanligvis 2 ganger i året, men ved behov kan laget få ut tilgodehavende. Med innsamlinger og kakelotterier osv får vi kontakt med Rødts sympatisører samtidig som vi får inn penger. Det er anledning til å søke studieforbundet Populus om støtte til studietiltak. Rødt-kontoret har oversikt over godkjente studieplaner. Laget kan også motta offentlig støtte. C. Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak) Det hender laget må gripe timen og sparke i gang aktiviteter selv om pengene ikke er skaffet ennå. Da er det greit å vite om noen som er villig til å legge ut. Først og fremst enkeltmedlemmer, men i spesielle tilfeller kan fylkesstyret eller Rødt sentralt gi en hjelpende hånd. Men husk: Med orden i økonomien blir det lettere å låne. Ingen låner ut penger til et økonomisk kaos. D. Holde et visst minimum av orden Et minimumskrav er at laget må ha en bankkonto. Med en bankkonto unngår vi uheldig sammenblanding av lagets penger og private penger. Side 12 av 43

13 Videre må det planlegges og føres regnskap på en måte som tilsvarer lagets størrelse og aktivitet: Bank inn Bank ut Saldo ,00 Kommunal.bevilgning. 1645,00 Komm.bev sendt Rødt sentralt 1645,00 Kontingentandel mottatt fra sentr 1000,00 Saldo ,00 Eksempel på regnskap i lag med lav aktivitet I regnskapet skal minimum alle bevegelser på bankkontoen føres. For de minste lagene er det tilstrekkelig å sette alle kontoutdrag i en ringperm, og å skrive en oversikt over alle innskudd og uttak hver gang det er årsmøte. Store lag med mange typer inn- og utbetalinger bør føre et mer spesifisert regnskap. Disse lagene bør også ha en handlingsplan og et budsjett over planlagte inntekter og planlagt aktivitet: Det vil si at styret i tillegg til å planlegge hva som skal skje fremover, har regnet ut hva det vil koste, og hva de tror laget vil ha av inntekter. Det er viktig å huske at også budsjettet er et plandokument, og at budsjettet legger føringer for neste års arbeid. Budsjettet bør brukes som et arbeidsdokument for styret gjennom hele året, ikke bare tas frem igjen etter et år før neste års budsjett skal lages. Et kombinert handlingsprogram og budsjett krever unektelig at styret må regne på og planlegge mange forskjellige aktiviteter, og vil være tidkrevende og vanskelig i begynnelsen. Samtidig vil det gi et svært godt grunnlag for å planlegge og kontrollere virksomheten i laget. Budsjett for Rødt Trilleby Inntekter Kontingent Beinpenger Støtte fra Rødt sentralt Materiellsalg og diverse Sum Utgifter Husleie tlf Lønn Møter og arrangementer Delegatavgift landsmøte Diverse Sum Side 13 av 43

14 Eksempel på budsjett Regnskapet føres for hvert kalenderår. Årsmøte i laget skal behandle fjorårets regnskap, og godkjenne det, dersom det ikke er grunn for innsigelser. Årsregnskapet skal sendes inn til Rødt-kontoret, gjerne på epost til raudt@raudt.no eller direkte til økonomiansvarlig. Alle typer spørsmål om regnskapsføringen kan stilles til økonomiansvarlig og regnskapssekretær. Vi ønsker å hjelpe dere til å få bedre oversikt over egen økonomi. Hvilke utgifter forekommer oftest? Disse utgiftene opptrer ofte for store lokallag og fylkeslag: 1) Kontorleie ( med strøm, telefon, kopiavtaler o.likn.) 2) Kontorutstyr: dataanlegg, kopimaskin, rekvisita m.m. 3) Leie av møtelokale (åpne møter) 4) Utstyr til stands: politisk materiell, standbukk, plakater osv. 5) Studiemateriell 6) Leie av postboks, internettadresse m.m. 7) Forsikring av innbo/kontor. 8) Reiseutgifter til fylkesmøter og konferanser og ekstern møtedeltaking i fylket. 9) Frikjøpsmidler når noen representerer Rødt. 10) Lønn av sekretær (deltidsordninger), Rødt sentralt kan hjelpe til med å stå som arbeidsgiver. Husk at når du bestiller materiell fra Rødt sentralt så er noe gratis, noe koster, men du må alltid betale porto. Inntekter De faste inntektene for lokallag stammer fra medlemskontingenten, Rødreven-ordningen og beinpenger (møtegodtgjørelse og liknende fra de som er innvalgt i kommunestyret). Lokallaget får halvparten av årlig medlemskontingent, halvparten av beinpengene og alt over 50 kroner i måneden i Rødreven-ordningen Kontingent og Rødreven For å være medlem i Rødt, må du betale kontingent. Årsmøte i lag og fylkesorganisasjon kan vedta at laget skal ha lokal, frivillig tilleggskontingent. Du finner kontingentsatsene på Den greieste måten å betale kontingent på er gjennom fast trekk en gang i måneden. Ordningen kalles Rødreven. Alt du betaler over 50 kr i måneden tilbakeføres til lokallaget ditt. Rødreven er svært viktig for Rødts lokale arbeid. Den vanligste betalingsformen er avtalegiro. Skjema for Rødreven sendes alle medlemmer sammen med kontingentvarselet. Alle lag bør bruke skjemaet aktivt for å verve flere til ordningen. Dersom du bruker nettbank kan du sette opp et FBO - fast betalingsoppdrag - da brukes konto Om du ikke vil betale hver måned, er det anledning til å betale årskontingent eller halvårskontingent. Halvparten av den vanlige medlemskontingenten og lagets andel av Rødreven-innbetalingene sendes lagene fra partikontoret, vanligvis 2 ganger i året. Dersom et lag mottar kontingent for et medlem, skal det umiddelbart sende den sentrale andelen samt navn/adresse for registrering i det sentrale medlemsregisteret. I tillegg kan lokallaget få inntekter fra: Side 14 av 43

15 1) Studievirksomhet: Møteaktivitet med skoleringstema eller rene studiesirkler kan registreres hos Populus - studieforbundet folkeopplysning, hvor Rødt er medlem. Man mottar for tiden kr 55 pr studietime pr studietiltak. Det må være minst 5 deltakere og tiltaket må være på minst 12 timer for å være berettiget til studiestøtte og tiltaket må være innmeldt på forhånd. Sjekk ut hjemmesidene til studieforbundet, for oppdatert informasjon, godkjente studieplaner med mer. 2) Lokallag kan søke fylkesorganisasjonen om midler på grunnlag av budsjett. 3) Salg av Rødt-materiell er basert på selvkost, men det er mulig å avtale rabatt hvis man bestiller mye på en gang. 4) Innsamling på møter, møteavgift, matsalg (med overskudd), salgsinntekter på egenproduksjon av materiell. 5) Man kan også søke om tilskudd fra lokale ordninger over kommunale kulturbudsjett osv. Undersøk i kommunen hva som finnes av tilskuddsordninger. Offentlig støtte Betingelsen for at Rødt mottar offentlig støtte er at alle lag og fylkesstyrer rapporterer sine inntekter til SSB hvert år, vanligvis i mai. For de fleste lag er det tilstrekkelig å sende inn en erklæring om at lagets inntekter er under minstegrensen for rapportering. Det skal være to underskrifter. Stemmestøtte og grunnstøtte sendes direkte til Rødt sentralt fra de aller fleste fylkene. De som likevel mottar penger som skal til partiet sentralt må sende disse inn så fort som mulig. Hovedkontoen for Rødt er her skal alle ovennevnte betalinger settes inn. Medlemskontingenten betales til Er du i tvil om hvilket kontonummer du skal bruke? Bruk hovedkontoen! Revisjon Større lag og fylkeslag velger revisor(er) på årsmøtet. Mindre lag kan greie seg med en. Revisorene kan ikke være med i styret, siden deres oppgave er å kontrollere styret. Det er en fordel om de har litt greie på regnskapsførsel. Revisorenes oppgave er å gå gjennom lagets regnskap og økonomi, og sjekke at alt er i orden. Mindre feil revisorene oppdager kan ordnes i samarbeid med kasserer, større eller alvorlige feil eller uoverensstemmelser rapporteres til styret og legges fram for årsmøtet.. Side 15 av 43

16 Del 3: Møter og møteledelse Lagsmøter Et møte skal ha et formål og en mening. Man skal ikke arrangere møter bare for møtets skyld. De vanlige organisasjonsmøter skal ha som formål å gi medlemmene mulighet til å drøfte og avgjøre de saker som er aktuelle. Alle saker skal legges frem slik at alle forstår hva det dreier seg om. Alle opplysninger som kan bidra til å belyse en sak skal legges frem så det blir enkelt for medlemmene å ta stilling. Et møte som avholdes uten å skrive referat er nesten bortkastet. Hvis vedtak ikke blir skrevet ned vil de fort bli glemt. Medlemsmøter Medlemsmøtet er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene, og skal behandle alle viktige saker som kommer til laget. Medlemsmøtet er også et uttrykk for medlemsdemokratiet: Det skal være medlemmene som bestemmer, ikke styret. Medlemsmøter og årsmøter ledes av lederen i laget, med mindre en annen ordstyrer velges. Det kan være lurt å la møteledelse gå på omgang, så flest mulig får erfaring med å lede møter. Lederen ønsker medlemmene velkommen og erklærer møtet startet. Hvis en annen enn lagslederen foreslås som ordstyrer, legges det frem for møtet til avgjørelse. Deretter leses styrets forslag til dagsorden opp, og det blir spurt om noen har innsigelser til den. Medlemmer som er uenig i forslaget til dagsorden, kan foreslå endringer. Møtets flertall avgjør. Hvis ingen ber om ordet, går man rett på avstemning om dagsorden. Det skjer vanligvis ved at de som stemmer for, forholder seg rolig, mens de som er mot styrets forslag viser det ved stemmetegn. Når en dagsorden er vedtatt, skal den følges, og sakene behandles i den rekkefølgen de er satt opp på dagsordenen. Møtet kan likevel bestemme å endre dagsordenen underveis, om ønsket. Når alle saker er ferdigbehandlet, avslutter ordstyreren møtet og takker for fremmøtet. Årsmøtet Årsmøtet er lagets høyeste myndighet. Årsmøtet behandler regnskap og beretning, program og vedtektsendringer, handlingsplan, valg av styre og andre tillitsvalgte. Også andre saker kan tas opp, men alt som skal opp til behandling bør stå på dagsordenen som er sendt ut på forhånd. Dagsordenen til et årsmøte skal ikke ha noe eventuelt-punkt, alt skal bekjentgjøres på forhånd så medlemmene vet hva som skal avgjøres. Referatet fra årsmøtet skal godkjennes av styret, og så sendes ut til medlemmene og sendes til Rødt sentralt (lokallag sender også referatet til fylkesstyret). Stiftelsesmøte Når man skal starte et nytt lag, innkaller man til stiftelsesmøte. Stiftelsesmøtet er en variant av årsmøtet, men av naturlige grunner blir det ikke lagt frem beretning og regnskap. Ellers er det formelle gjerne som på årsmøtet, men man kan, om nødvendig, velge et foreløpig styre et interimstyre istedenfor et vanlig styre. Interimstyrets viktigste oppgave er da å forberede et vanlig årsmøte. Side 16 av 43

17 Møteledelse Ordstyrer Ordstyreren leder møtet, og har et viktig ansvar. Ordstyreren skal sørge for at møtet følger de regler som er fastlagt for møtet og dagsorden. Det er ordstyreren som skal sørge for at saker blir tilstrekkelig belyst, og at avstemninger foregår etter vedtatte regler og vanlig organisasjonspraksis. Ordstyreren fører talelisten. Ordstyreren skal lede møtet upartisk og uten hensyn til personlige sympatier og antipatier. Ordstyrer må passe på å snakke høyt og tydelig, så alle kan høre. For å oppmuntre til bredere deltakelse i debatten på møtet kan ordstyreren prioritere opp på talelisten de som ikke har hatt ordet før. Da bør en gjøre møtet oppmerksom på dette. I Rødt hender det også at kvinner prioriteres opp på talerlisten, hvis det er flest menn som tegner seg. Ordstyreren må følge godt med i debatten, og hele tiden holde oversikt over hva som skjer. Ordstyrer kan avbryte talere som kommer inn på spørsmål som ikke angår saken som er under diskusjon, og skal påtale utilbørlige uttrykk og personangrep. På landsmøtet og andre møter med to eller flere ordstyrere, må en fungerende ordstyrer som ønsker å delta i diskusjonen overlate ordstyrerplassen til en annen ordstyrer. På mindre møter kan ordstyreren delta i diskusjonen slik som de andre medlemmene. Ordstyreren skal da tegne seg på talelisten og ta ordet når turen kommer. En ordstyrer må ikke misbruke ordstyrerrollen til å ta ordet for ofte, men kan selvsagt gi konkrete opplysninger og rette misforståelser. Saksbehandling Ordstyreren eller styremedlemmer legger frem de ulike sakene. Hvor omfattende fremleggingen bør være, avhenger av sakens omfang og hvor kjent problemstillingen er. Man bør referere ulike syn og argumenter. Fremgangsmåte: Saken legges frem for møtet Forslag til vedtak leses opp Diskusjon Eventuelt flere forslag til vedtak Strek blir satt for diskusjonen Avstemning Dagsorden/saksliste På alle møter hvor saker skal behandles og avgjøres, må det være en dagsorden (ofte kalt saksliste). Den skal være laget på forhånd og forelegges møtet som et forslag. Det er møtet som skal vedta dagsordenen. Kommer det forslag om endringer av den foreslåtte dagsordenen, må ordstyreren ta opp forslagene til votering (avstemning) på vanlig måte. Først når dagsorden er endelig vedtatt, kan ordstyreren gå over til behandlingen av de sakene som står oppført på den. Dagsordenen er en oversikt over hvilke saker som skal tas opp på møtet. Dette for at alle skal kunne forberede seg på hva som skjer på møtet, og for å holde en viss kontroll over hvordan møtet foregår. På en dagsorden skal følgende saker alltid være med: Tidspunkt for møtet (dato, dag og klokkeslett) Hvor møtet finner sted Godkjenning av innkalling og referat (så en kan protestere dersom saker som er meldt inn ikke er med på listen, og får sjekket at referatet fra forrige møte er riktig) Eventuelt (her tas saker som ikke stod på listen, men som likevel er må tas opp) Side 17 av 43

18 Forretningsorden Litt avhengig av hva slags møter man avholder er det vanlig at man avtaler taletid og kjøreregler i forkant av møtene. Det er ordstyreren som tar opp saken til behandling. Til årsmøter og landsmøter er det vanlig at dette kalles forretningsorden. Forretningsordenen er regler for å tegne seg på talerliste, hvor lang taletid man får til første innlegg og til replikker og så videre. I mindre forsamlinger nøyer man seg vanligvis med å følge de vanlige reglene for møteledelse. Under behandlingen av en sak kan det forekomme at en av møtedeltakerne ber om ordet til forretningsordenen. Han skal da få ordet straks og utenom tur. Den som forlanger ordet til forretningsordenen kan komme med merknader til saksbehandlingen, kritikk mot den måten møtet ledes på, forslag om begrenset taletid, protest mot foreslått avstemningsmåte o.l. Den som får ordet til forretningsorden må fatte seg i korthet, og har ikke adgang til å diskutere realiteten i den saken som behandles. Begrenset taletid Dersom ordstyreren eller noen annen setter fram forslag om begrenset taletid, kan forslaget gå ut på at samtlige etterfølgende talere skal få like lang taletid f.eks. to minutter. Det kan også være aktuelt å foreslå at de som ikke har hatt ordet tidligere skal få f.eks. fem minutters taletid, og at de som har hatt ordet før skal få to minutter. Blir et forslag om begrenset taletid vedtatt, må ordstyreren passe nøye på at taletida overholdes. Skal det behandles en sak hvor man på forhånd vet at mange vil delta i debatten, kan det være aktuelt å foreslå tidsbegrensning allerede før debatten starter, slik at alle som vil delta får tildelt lik taletid. Å sette strek Å sette strek er en metode som blir brukt når enten ordstyreren eller deltakerne syns en sak er tilstrekkelig belyst. Strek kan settes etter forslag fra ordstyreren eller møtedeltagere. Ordstyreren legger frem forslaget for møtet og hører om møtet kan godkjenne dette. Før strek blir satt skal ordstyreren referere talelisten og alle innkomne forslag og spørre om noen av de som er referert på talelisten ønsker å fremme forslag. Forslagene må i så fall leveres til møtelederen før strek blir vedtatt satt. Ordstyreren skal så spørre om flere ønsker ordet. Det vanligste er at det gis anledning til å tegne seg på talelisten i løpet av innlegget til neste taler. Er møtet enig i at strek er satt skal ordstyreren si fra at strek er satt. Etter at strek er satt kan ingen få ordet. Det er ikke tillatt å komme med nye forslag og det er heller ikke tillatt å trekke forslag som allerede er innlevert. Avstemning Når debatten om en sak er avsluttet, meddeler ordstyreren at saken er tatt opp til votering (avstemning). Fra dette tidspunkt kan ikke noen få ordet til saken, nye forslag kan ikke settes fram og ingen kan trekke tilbake forslag som er fremmet. Når en sak er ferdig debattert og tatt opp til avstemning, må ordstyreren gjøre greie for de forslagene som foreligger. ordstyreren gjør videre greie for hvordan avstemningen skal foregå. Er det to forslag kan alternativ votering foreslås. Den kan foregå ved at de som stemmer for det ene forslaget forholder seg i ro, mens de som stemmer for det andre forslaget avgir stemmetegn ved å rekke en hånd i været. Etter at det er redegjort for avstemningsmåten, ber ordstyreren forsamlingen om å foreta votering. Det er viktig at ordstyreren holder "hodet kaldt" og ordner avstemningen på riktig måte. Det er mulig å ta en arbeidspause ved krevende voteringer, slik at ordstyreren gis ro til å forberede selve avstemningen. Side 18 av 43

19 Det er ikke likegyldig i hvilken rekkefølge det blir stemt over de forslag som foreligger i en sak. Hvert medlem skal ha mulighet til å gi sin mening til kjenne ved avstemningen, og derfor må voteringen legges opp slik at alle får anledning til å stemme over alle forslag og over alle deler av de forslag som foreligger. Åpen eller lukket votering? Avstemninger kan skje åpent eller lukket (hemmelig). Åpen votering foregår som regel ved håndsopprekning. Hvis den åpne voteringen gir tvil om utfallet, kan møtelederen be om kontravotering. Det vil si at de som holdt seg i ro i den første voteringen avgir stemmetegn. På denne måten får man tall på stemmene for og imot et forslag. Hemmelig votering foregår skriftlig med stemmesedler som blir delt ut. Det er gjerne i forbindelse med valg at det forlanges skriftlig votering, men også i andre saker kan det forekomme at noen gir uttrykk for ønske om hemmelig votering. Ved skriftlig votering er det viktig at ordstyreren gir klar beskjed om hva som skal skrives på stemmeseddelen. Er det valg som foregår bør navnene på de som er foreslått helst skrives opp på en tavle e.l., slik at møtedeltakerne har klart for seg hvem som er foreslått. Når stemmesedlene er samlet inn, spør ordstyreren om alle har avgitt stemme. Hvis ingen melder seg, erklærer ordstyreren avstemningen for avsluttet. Så kan opptellingen av stemmene finne sted. Det vanlige er at det velges et tellekorps som gjør dette. Når opptellingen er ferdig forteller ordstyreren møtet hva som ble resultatet. Utsettelsesforslag Hvis det blir satt fram forslag om å utsette en sak, skal det alltid stemmes over utsettelsesforslaget først. Blir det diskusjon om et utsettelsesforslag, skal denne diskusjonen begrenses til om saken utsettes eller ikke. Når det er fremmet utsettelsesforslag, kan ordstyreren sette det under avstemning straks. Det forekommer ofte at det blir satt fram forslag som i realiteten er utsettelsesforslag. Det kan bli foreslått at det oppnevnes en komité til å utrede saken nærmere før den blir tatt opp til endelig avgjørelse. Det kan bli foreslått at saken sendes tilbake til styret for nærmere utredning, eller at det skal innhentes en juridisk betenkning før saken blir realitetsbehandlet. Hvis det blir stemt over disse forslagene hver for seg, risikerer man at ingen av dem får tilstrekkelig flertall. Det er bedre først å avgjøre om saken skal utsettes, og hvis det blir resultatet, stemme over hvert av utsettelsesforslagene. Avstemningsrekkefølge Det er en vanlig regel at det skal stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvilket forslag som er det mest ytterliggående, men da får møtelederen forsøke å avgjøre det etter beste skjønn, eventuelt ta en pause i forhandlingene for å få ordnet avstemningsrekkefølgen. Er det satt fram forslag om å avvise en sak, skal forslaget behandles før andre forslag som går ut på å fremme saken. I bevilgningssaker skal det stemmes over det største beløpet først. Blir det i en sak satt fram forslag om endring i hovedforslaget, skal endringsforslaget settes under votering først. Alminnelig flertall Et forslag har fått alminnelig flertall når det har fått flere stemmer enn de andre forslagene til sammen. I Rødt kreves alminnelig flertall for både vedtak og valg, med mindre vedtektene fastslår kvalifisert flertall. For gyldig valg kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer ( alminnelig flertall). Hvis det foreligger forslag på flere kandidater, må en kandidat alene oppnå flere stemmer enn de øvrige kandidatene har til Side 19 av 43

20 sammen for å bli valgt. Oppnår man ikke et slikt resultat ved første avstemning, må det foretas ny avstemning (bundet omvalg) og da mellom de to kandidatene som ved første votering fikk flest stemmer. Stemmelikhet Like mange stemmer for og imot. Ved stemmelikhet i valg av personer skal valget avgjøres ved loddtrekning. Ved stemmelikhet i saker som skal avgjøres blir forslaget regnet som forkastet. Det kan da selvsagt tas opp igjen på et nytt møte Redaksjonskomité Om det i et møte har kommet mange forslag i en sak, kan det være en utvei å velge en redaksjonskomité og oversende forslagene til denne. Det er ofte slik at flere forslag gir uttrykk for det samme, men ved forskjellig ordvalg og uttrykksmåte. En redaksjonskomité kan i slike tilfeller samarbeide forslagene og forenkle avstemningen. Også i forbindelse med resolusjoner og uttalelser hvor det er dissenser, kan en redaksjonskomité være praktisk å benytte seg av. På forhånd kan en tenke igjennom om det til et møte foreligger saker som gjør det aktuelt å velge en redaksjonskomité. På landsmøter blir det valgt en redaksjonskomité allerede ved konstitueringen av møtet. Valg Valgkomité En valgkomité har stor innflytelse på hvem som skal lede organisasjonen. Medlemmene av valgkomitéen bør ha erfaring fra lagsarbeidet og kjenne lagets medlemmer. Valgkomitéens mål er å finne best mulige kandidater til tillitsvervene i laget. En valgkomité bør først drøfte hvilke ønsker og krav den har til kandidatene. Valgkomitéen bør vurdere kandidatenes: 1) Lyst, vilje, interesse 2) Tid, kapasitet, mulighet (et ordtak er "spør den som har det travelt fra før") 3) Erfaring og kunnskap som tillitsvalgt 4) Vilje til å lære og utvikle seg 5) God formuleringsevne, dyktig pedagog 6) Motiverer, lederegenskaper 7) Kjønn, alder, klassetilhørighet 8) Minoriteter, diskriminerte grupper 9) Geografi, distrikt 10) Kontinuitet 11) Tro på egen styrke og egne standpunkt 12) Samarbeidsevner Det er vanlig at valgkomitéen spør aktuelle kandidater om de er villig til å påta seg tillitsverv før de blir foreslått. Slik slipper man at en foreslått kandidat plutselig sier på årsmøtet at han eller hun ikke ønsker å bli valgt. Det er også rimelig å varsle de som står på valg og som komitéen ikke vil foreslå gjenvalgt, slik at det ikke blir en ubehagelig overraskelse på årsmøtet. Valgkomitéens råd til årsmøtet bør være mest mulig entydig. Bare når valgkomitéen ikke kan komme til enighet og deler seg i en flertalls- og en mindretallsinnstilling, er det aktuelt å gå til årsmøtet med forslag på mer enn én kandidat til et tillitsverv. Kvotering I Rødt er det vedtektsfestet kvotering av kvinner, og prioritering av arbeidere. Side 20 av 43