Organisasjonshåndbok for Rødt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisasjonshåndbok for Rødt"

Transkript

1 Organisasjonshåndbok for Rødt Side 1 av 43

2 Innholdsliste Organisasjonshåndbok for Rødt...1 Del 1: Organisasjonen Rødt...4 Lokale organisasjoner...4 Lokallaget...4 Fylkesstyret/distriktsstyret...4 Sentrale ledd...5 Landsmøtet...5 Landsstyret og AU...5 Utvalg...5 Viktige dokumenter...6 Vedtektene...6 Prinsipprogrammet...6 Arbeidsprogrammet...7 Handlingsplanen...7 Kommunikasjon...8 Del 2: Styrearbeid og økonomi...9 Styrearbeid...9 Styrets medlemmer...9 Andre styreoppgaver...10 Styremøter...10 Styrets beretning...11 Rapporter...11 Handlingsplan...11 Den daglige driften av lokallaget...12 Økonomiarbeid i laget...12 Hvilke utgifter forekommer oftest?...14 Inntekter...14 Kontingent og Rødreven...15 Offentlig støtte...15 Revisjon...15 Del 3: Møter og møteledelse...17 Lagsmøter...17 Medlemsmøter...17 Årsmøtet...17 Stiftelsesmøte...17 Møteledelse...18 Ordstyrer...18 Dagsorden/saksliste...18 Forretningsorden...19 Avstemning...19 Valg...21 Viktig for møtet...22 Kontroll med oppgavene...23 Noen vanlige begreper...25 Del 4: Engasjement og verving...27 Engasjement...27 Hva skaper engasjerte medlemmer?...27 Hva dreper engasjement?...27 Realistiske mål...27 Mål og verdier...28 Aktive medlemmer...28 Uenighet og respekt...28 Å gi konstruktiv kritikk...29 Saklig diskusjon...29 Side 2 av 43

3 Kreativitet og nye idéer...31 Å verve nye medlemmer...32 Metoder og teknikker...32 Ta vare på hverandre...33 Del 5: Feminisme i partiarbeidet...34 «Feminisme er den radikale idéen at kvinner er mennesker»...34 Kjønnskvotering...34 Forskjellen på formell og reell makt...35 Gode grunner til å løfte frem kvinner i partiet...35 Kvinnesamlinger og kvinnenettverk...35 Bøllekurs...35 De fem hersketeknikkene...36 Hvorfor feminist, lizzom?...38 This document is licensed under the Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported license, available at Side 3 av 43

4 Del 1: Organisasjonen Rødt Rødt er et revolusjonært parti, vi vil avskaffe dagens kapitalistiske system og erstatte det med et klasseløst samfunn, en verden uten undertrykkelse, utbytting og krig. Grunnlaget for kampen er solidaritet. Bare sammen kan vi endre verden og skape frihet og rettferdighet for den enkelte, i samfunnet og for menneskeheten. Derfor er det også svært viktig for oss at partiarbeidet drives av medlemmene i fellesskap, og at vi sammen tar avgjørelser og utvikler politikk. Det er ikke ledelsen på forskjellige nivåer som er viktigst i partiet Rødt - uten at medlemmene har eierskap til partiet, løser oppgaver, organiserer og bestemmer, har vi ikke et revolusjonært parti. Aktivitet gir innflytelse og eierskap. Organisering gir grunnlaget for aktivitet. Partiet driver politisk arbeid på grunnlag av program og vedtekter, slik de er fastsatt på landsmøtet. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Programmene vi vedtar forteller hva politikken vår er, og hva vi vil gjøre for å gjennomføre den. Rød Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon. Lokale organisasjoner Lokallaget Laget er grunnorganisasjonen i Rødt, og organiserer medlemmene lokalt. De fleste lokallag følger kommunegrensene. Noen steder med mange medlemmer har både lokallag og distriktslag (f.eks. Trondheim og Bergen). Lag kan også organiseres etter arbeidsplass, bransje eller interessefelt. Lokallagene er en politisk aktør i lokalmiljøet, men har også ansvar for verving av medlemmer, kontakt med medlemmene og organisering av lokal aktivitet. Lokallagene forventes å følge opp kampanjer vedtatt på landsmøtet, samarbeide med andre progressive krefter i lokalmiljøet og spre informasjon kort sagt gjøre Rødt synlig og effektivt i sitt område. Lokallagene må hvert år arrangere årsmøte hvor det legges planer for arbeidet, hvor regnskap godkjennes, budsjett diskuteres /vedtas og det velges et lokallagsstyre. Årsmøte for lokallag må i følge Rødts vedtekter avholdes senest i løpet av februar hvert år. Lokallag i Rødt må ha et styre med minst leder og kasserer, men fylkesstyret eller landsstyret kan gi fritak fra den regelen. For å få sende delegater til landsmøtet må et lag ha minst tre medlemmer og ha valgt et styre. Fylkesstyret/distriktsstyret Fylkesstyret (og/eller distriktsstyret) er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Rødt sentralt. Det gjør fylkesstyret til det leddet i organisasjonen som har størst innvirkning på hvordan organisasjonen fungerer. Fylkesstyret skal gi starthjelp til lokallag, holde oversikt over hvilke lokallag og kontaktpersoner som finnes i fylket og følge aktivt opp disse. Fylkesstyret følger opp lokallag og ressurspersoner ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering. Fylkesstyret skal gi lokallagene hjelp når det trengs, slik at de kan være synlige i lokalmiljøet og rekruttere medlemmer. Mange fylkeslag arrangerer egne lokallagssamlinger for å gjøre dette. Fylkesstyret skal i så stor grad som mulig reise rundt i lokallagene. Personlig kontakt er den beste måten å presentere en arbeidsoppgave på. Fylkesstyret holder seg også slik orientert om hvordan det enkelte lokallag fungerer og hva slags problemer de sliter med. Dessuten er det mye lettere for lokallagene å ta kontakt når de kjenner fylkesstyret. Side 4 av 43

5 Fylkesstyret skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. Fylkesårsmøtet er fylkeslagets høyeste organ og skal godkjenne beretning og regnskap. Årsmøtet skal også vedta arbeidsplan, budsjett og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Fylkesstyret skal minst bestå av leder og kasserer. Etter vedtektene skal fylkeslaget avholde årsmøte hvert år innen utgangen av mars. Sentrale ledd Landsmøtet Landsmøtet er Rødts høyeste organ. Det velger landsstyre og arbeidsutvalg, vedtar vedtekter, prinsipprogram og arbeidsprogram. Landsmøtet skal holdes innen utgangen av mai, minst hvert annet år. Alle lag som er godkjent før slutten på det foregående året, har rett til å sende delegater til landsmøtet. Lag som blir godkjent senere kan sende observatører. Bare valgte delegater har stemmerett på landsmøtet. Landstyrets medlemmer har tale- og forslagsrett. Ekstraordinært landsmøte skal holdes når en tredjedel av lagene krever det, eller når fylkesorganisasjoner/lag som representerer minst en tredjedel av medlemmene krever det. Landsstyret og AU Landsstyret velges av landsmøtet. Landsstyret er Rødts høyeste organ mellom landsmøtene, leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for sentralt ansatte. Landsstyret setter ned utvalg etter behov. Landsmøtet velger også et arbeidsutvalg blant medlemmene i landsstyret. Når landsstyret ikke er samlet, er arbeidsutvalget det høyeste organet i Rødt. Utvalget leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjer fra landsmøtet og landsstyret. Rød Ungdoms leder sitter i Rødts arbeidsutvalg og i landsstyret, og RU velger en representant til Rødts landsstyre i tillegg. Arbeidsutvalget har ansvar for å følge opp organisasjonen og de ansatte i det daglige og forberede saker til landsstyret og landsmøtet. Utvalg For å styrke sakkunnskapen vår og utvikle politikk på viktige politiske arbeidsområder blir det nedsatt utvalg. Landsstyret har ansvar for å vurdere behovet for utvalg, velge personene til utvalgene og gi utvalgene mandat. I tillegg til faste utvalg settes det ned utvalg og politiske arbeidsgrupper på aktuelle felt fortløpende. Rødt har når dette blir skrevet følgende utvalg: 1) Faglig utvalg 2) Miljøpolitisk utvalg 3) Internasjonalt utvalg 4) Antirasistisk utvalg 5) IT-utvalg 6) Studieutvalg 7) Kvinneutvalg 8) Rødt nytt-redaksjon 9) Opprør-redaksjon 10)Samepolitisk utvalg Side 5 av 43

6 Landsmøtet delegater valgt fra lokallag Landsstyret valgt på LM Arbeidsutvalget valgt på LM Fylkesstyret valgt på fylkesårsmøte Lokallagsstyret valgt på lokallagsårsmøte Utvalg utnevnt av LS 1) Faglig utvalg 2) Miljøpolitisk utvalg 3) Internasjonalt utvalg 4) Antirasistisk utvalg 5) IT-utvalg 6) Studieutvalg 7) Kvinneutvalg 8) Rødt nytt-redaksjon 9) Opprør-redaksjon 10) Samepolitisk utvalg Lokallaget Kontoransatte Viktige dokumenter Vedtektene Vedtektene for Rødt er de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Rødt, og vedtas av landsmøtet. Bare landsmøtet kan endre på vedtektene. Vedtektene er partiets lover, og fastsetter hvordan vi organiserer oss, gjennomfører partiarbeidet og velger tillitsvalgte. Hvis det er uenighet om tolkningen av vedtektene gjelder arbeidsutvalgets tolkning. Prinsipprogrammet Rødts prinsipprogram inneholder Rødts idégrunnlag og prinsipper for partiets arbeid. Det beskriver vårt syn på kapitalismen, og streker opp hvordan vi vil jobbe for et klasseløst samfunn. Prinsipprogrammet legger føringer for Rødts arbeid sentralt og lokalt. Prinsippene som er lagt til grunn i dette programmet må følges opp gjennom konkrete forslag og saker, som f.eks. gjennom arbeidsprogrammet og handlingsplaner. Prinsipprogrammet er vedtatt på landsmøtet, og bare et nytt landsmøte kan endre det. Arbeidsprogrammet Arbeidsprogrammet vedtas av landsmøtet for to år fremover, og behandler aktuelle saker og problemstillinger. I arbeidsprogrammet tar vi stilling til konkrete problemer og foreslår løsninger på grunnlag av idéene i prinsipprogrammet. Side 6 av 43

7 Handlingsplanen Handlingsplanen er planen for Rødts arbeid fremover. Den vedtas av landsmøtet. Det er arbeidsutvalget og landsstyret som har ansvaret for at planen følges. Med utgangspunkt i handlingsplanen skal hvert organisasjonsledd vedta lokale handlingsplaner. Det betyr at både lokallag og fylkeslag skal planlegge sin virksomhet ut fra den sentrale handlingsplanen, med lokale tilpasninger. Vedtektene, programmer og handlingsplan er lagt ut på Rødts nettside, Side 7 av 43

8 Kommunikasjon For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon trenger vi god kommunikasjon. Her er Rødts ulike kommunikasjonskanaler: Medlemsbladet Opprør Rødt har som mål at alle medlemmer skal være godt oppdatert på politiske saker, og kunne argumentere overfor venner, familie, kolleger og naboer. Alle medlemmer mottar derfor medlemsbladet Opprør fire ganger i året. Kontakt mellom fylkeslag/lokallag og medlemmene Fylkeslag og lokallag står for en svært verdifull kontakt ut til medlemmene. Gjennom utsendinger, tilbud om aktiviteter, medlemsmøter og direkte kontakt, får medlemmene vite mer om hva organisasjonen arbeider med lokalt. Rødt! - marxistisk tidsskrift Rødt! er et marxistisk tidsskrift for teori og debatt. Rødt! er kjent for viktige innlegg i den marxistiske debatten i Norge. Det kommer med minst fire nummer i året. Bladet har også en nettside hvor man legger ut artiklene - Avisen Rødt nytt Gratisavisen Rødt nytt sendes til abonnenter, deles ut på gaten og legges ut på nett som pdf-fil - Avisen kommer ut ti ganger i året. Rødt nytt drives for innsamlede midler - har du lyst til å bidra kan du sende penger til konto Debattforum Rødts nettforum rødt-debatt er åpent for alle medlemmer. Rødt-debatt er ikke et formelt partiorgan, det nevnes ikke i vedtektene. Likevel er rødtdebatt en viktig uformell demokratisk kanal, hvor medlemmer fra hele landet kan debattere politikk og organisering med hverandre og med ledelsen. Rødts nettside Rødts nettside er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Rødt står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. På nettsidene ligger mye informasjon om politiske emner, og en lenkesamling som viser til andre kilder. Mange fylkeslag og lokallag har egne nettsider og legger ut stoff selv. Det er lenket til lokallagene på nett fra forsiden på Lokallagene og fylkeslag kan få egen nettside under raudt.no-domenet, slik: Kontakt Rødt-kontoret eller nettredaktøren. Side 8 av 43

9 Del 2: Styrearbeid og økonomi Styrearbeid Styrets medlemmer Styrets oppgaver og plikter er meget omfattende. Styret har ansvar for hele driften av laget. En viktig del av styrearbeidet er å ta beslutninger og følge opp resultater. Styret har ansvaret for å følge lagets handlingsplan og følge opp årsmøtevedtak og sentrale vedtak. I praksis kan ikke styret følge opp alt på hvert eneste styremøte. Det er lurt å lage en årsplan for å se styrets oppgaver over en lengre periode. Styret skal ha løpende tilsyn med lagets drift og økonomi. Det er vanligvis en god ide å fordele styrets oppgaver på alle styremedlemmene, slik at hver får ansvar for et område. De ansvarlige bør så rapportere om sitt område på hvert styremøte. Lederen Lederen i lokallaget skal: 1) representere lokallaget utad, skape interesse og orientere når det kreves 2) innkalle til møter, lage forslag til dagsorden og lede møtene eller foreslå annen møteleder 3) holde kontakt med AU og fylkesstyret 4) delegere oppgaver 5) skrive styrets beretning (i samarbeid med sekretæren) 6) se til at arbeidsplanen blir fulgt opp En god leder er en god administrator, som får alle til å gjøre en innsats etter evne. En god leder delegerer oppgavene som skal løses. Planlegging, utførelse og oppfølging er tre hovedstikkord for en god leder. Lederen skal holde seg til de vedtak som er fattet, og ikke forandre beslutninger som et samlet styre har tatt. Oppfølging av vedtak er også leders ansvar. Ha alltid en post på dagsorden med "gjennomgang av referat/referat fra siste møte" hvor leder følger opp de saker man tidligere har besluttet. Er enkelte saker fortsatt uløst, sett da en ny frist og følg denne saken særlig opp. Nestlederen Nestlederen fungerer som leder i lederens fravær, med de samme rettigheter og plikter. Kassereren/økonomiansvarlig Kassereren i lokallaget skal: 1) være oppdatert med penger som går inn og ut av lokallagets konto 2) føre regnskap 3) betale regninger 4) skrive og levere søknader om økonomisk støtte 5) lage forslag til budsjett 6) ansvar for at budsjettet følges 7) holde lokallaget orientert om den økonomiske situasjonen 8) skrive årsregnskap og budsjettforslag som skal godkjennes på årsmøtet i lokallaget Sekretæren Sekretæren skal: 1) skrive referat fra møter Side 9 av 43

10 2) skrive brev på vegne av lokallaget 3) lese og svare på post 4) skrive styrets beretning (i samarbeid med lederen) Styremedlemmer Det er viktig at lederen delegerer oppgaver og ansvar til alle i styret. Ingen skal føle seg overflødig. Styremedlemmer kan gjerne gis prosjekter tilknyttet lokallaget samt at som nevnt et samlet styre møter før medlemsog årsmøter for å gi disse møtene en siste finpuss. Hvis det er et aktivt Rød Ungdom-lag i distriktet, er det lurt å la dem være representert i Rødtlagets styre med minst en representant. Det er viktig at alle styremedlemmene er aktivt med i styrets arbeid. Det gir mangfold og idérikdom for lokallaget. Andre styreoppgaver Disse oppgavene blir gjerne fordelt på de forskjellige styremedlemmene, men kan også gis andre medlemmer. Nettansvarlig/nettredaktør Legger ut saker fra styret på lagets nettside, er ansvarlig for at siden er oppdatert og at opplysningene er korrekte. Studieansvarlig Har ansvaret for å arrangere studiesirkler og studiemøter, skaffe sirkelledere og innledere, deltakere og studiemateriell. Mediekontakt Har ansvar for å pleie lokale aviser, TV-stasjoner og radiokanaler. Tar seg av å sende ut pressemeldinger. Ofte slås denne oppgaven sammen med oppgaven som nettansvarlig. Rødt nytt-ansvarlig Har ansvaret for at Rødt nytt blir delt ut ti ganger i året. Standsansvarlig Ansvarlig for stands og salg og distribusjon av bøker, hefter og tidsskrift. Kvinnepolitisk ansvarlig Har spesielt ansvar for å reise kvinnepolitiske saker, for å få med feministiske synspunkter i forbindelse med lagarbeidet. Verveansvarlig Har ansvaret for medlemsverving, vervekampanjer o.l. Styremøter Det er styrets leder som skal innkalle og lede styremøtene. Hvis lederen er forhindret i å møte, skal nestlederen overta møteledelsen. Ved starten av møtet referer lederen dagsorden for møtet. Styremøte skal behandle brev og andre henvendelser til laget. En del slike saker kan styret selv avgjøre, men viktige saker skal legges frem for medlemsmøtet, helst med en innstilling fra styret. Styret skal også forberede medlemsmøtet og bestemme forslag til dagsorden og når og hvor møtet holdes. Når styremøtets dagsorden er ferdigbehandlet, bør styret ta seg en uformell prat om laget, dets oppgaver og eventuelle problemer. Side 10 av 43

11 Styrets beretning En viktig oppgave i det interne informasjonsarbeidet er å skrive styrets beretning. Den skal sendes til alle medlemmer. Medlemmene får slik mulighet til å vurdere arbeidet i året som er gått, og til å være med på å bestemme aktivitetene neste arbeidsår og mulige forbedringer. Om mulig bør årsmeldingen sendes ut samtidig med innkallingen til årsmøtet. Det er vanlig at sekretæren skriver beretningen, gjerne i samarbeid med lederen. Hvis styret ikke har en fast sekretær er beretningen lederens ansvar. Aktiviteter som har vært vellykket eller områder der vi har møtt problemer og årsaken til dette, bør nevnes i beretningen. Beretningen skal gi en oversikt over arbeid og virksomhet siste arbeidsår: Rapporter 1) Styrets sammensetning, komiteer og utvalg. 2) Antall styremøter, medlemsmøter, fester, stands, studieringer, demonstrasjoner og andre arrangement. 3) Et avsnitt om representasjon: Alle som har vært på kurs, delegater til andre årsmøte, landsmøtet eller lignende. 4) Medlemstallet ved arbeidsårets start og slutt, gjerne med kommentarer. 5) Rapporter fra utvalg og komiteer. 6) Informasjonsarbeid, organisasjonsarbeid og studiearbeid. 7) Avslutt beretningen med tanker om arbeidet i året som har gått og kom med tips om neste års arbeid. Partiet sentralt vil fra tid til annen be om rapporter fra lokallag og fylkeslag, for å få oversikt over organisasjonen og det arbeidet som drives. De rapportskjemaene som sendes må fylles ut så nøyaktig som mulig. Det er vanligvis en enkel sak Er det spørmål som ikke kan besvares, så la dem stå blanke. Gjør det til en regel å ikke legge til side slike skjemaer til senere. Fyll dem ut og send dem inn med en gang. Handlingsplan Planlegging er en viktig del av politisk arbeid. Planer er en måte å si noe om fremtiden, et viktig mellomledd mellom idé og handling. Planen skal si noe om hva som skal gjøres, hvorfor det skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Ved å jevnlig oppsummere hvor langt laget har kommet med planen, får man innsikt i hvordan arbeidet lykkes. Lokallagets handlingsplan fastsetter hva man skal gjøre kommende år. Når planen lages er det naturlig å se på hva den sentrale handlingsplanen for Rødt setter som oppgaver og hva fylkeslaget planlegger, og så tilpasse dette lokalt. Handlingsplanen vedtas normalt av årsmøtet, og kan endres av medlemsmøtet. Handlingsplanen er viktig for at medlemmene skal få diskutert hva laget skal drive med. Uten en plan blir det gjerne mer tilfeldig hva man gjør, og ofte slik at bare styret bestemmer lagets aktivitet. God planlegning gir også gjerne bedre resultater. Handlingsplanen kan inneholde politiske tema man vil jobbe med, arrangementer man planlegger, medlemsmøter, styremøter og åpne møter, aktiviteter som stands og underskriftskampanjer med mer. Målet er å ha en god plan som ikke er en tvangstrøye, men kan endres og tilpasses underveis når situasjonen krever det. Se også avsnittet om budsjett, og avsnittet om kontroll med oppgavene under møteledelse.. Den daglige driften av lokallaget Når dere har kommet i gang er det viktig å sørge for stabil drift. Det å være et lokallag handler ikke bare om å være ute på gaten for å aksjonere hele tiden. Vi er et aktivistparti, og det er vi stolte av, men dersom en skal Side 11 av 43

12 fungere som lokallag må arbeidet planlegges,og det skjer ikke hvis ikke menneskene i lokallaget snakker sammen. For at alt skal fungere må noen prinsipper og ideer ligge til grunn: 1) Lokallaget skal være et sted der alle føler seg velkommen. 2) Unngå at laget blir en liten klikk for spesielt innvidde 3) Alle medlemmer har rett til å bli hørt i arbeidet 4) Husk å ta ekstra godt vare på nye medlemmer som vil være aktive! 5) Hold hele lokallaget så godt informert som mulig om arbeidet 6) La alle få mulighet til å delta både på møter og i lagets arbeid 7) Husk å sørge for at møtene er tilgjengelige for alle, også bevegelseshemmede eller synshemmede 8) Det er det utadrettede arbeidet som gjør lagsarbeidet meningsfylt 9) Studier er også viktig vi trenger kunnskap! 10) Sosiale treff er alltid bra for samholdet i laget 11) Dersom vi skal få mennesker til å engasjere seg og bli hos oss lenge, må de føle seg velkommen og ha det bra hos oss! Økonomiarbeid i laget Økonomi kan være vanskelig, mystisk og enormt arbeidskrevende. Det er ikke noe mål. La oss gjøre dette arbeidet enkelt og effektivt. Dette er oppgavene: A) Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene. B) Skaffe inntekter C) Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak) D) Holde et visst minimum av orden A. Med jevne mellomrom må lagets økonomi være tema på møtene Rett og slett fordi økonomi skal være en del av all planlegging. Skal dere planlegge stand, studiesirkel, demo, valgkamp, åpent møte finn ut om det vil koste penger og hvordan dere skal skaffe dem. B. Skaffe inntekter Laget må ha en mest mulig sjølstendig økonomi. Det nytter sjelden å søke bygdas Rotaryklubb. Bedre da å finne ut hva medlemmene er i stand til og er villig til å bidra med. En god inntektskilde er kontingenten. Prøv å få de fleste medlemmene til å betale kontingent gjennom Rødreven. Lagets andel av kontingentinntektene sendes fra sentralt, vanligvis 2 ganger i året, men ved behov kan laget få ut tilgodehavende. Med innsamlinger og kakelotterier osv får vi kontakt med Rødts sympatisører samtidig som vi får inn penger. Det er anledning til å søke studieforbundet Populus om støtte til studietiltak. Rødt-kontoret har oversikt over godkjente studieplaner. Laget kan også motta offentlig støtte. C. Skaffe kreditt (vite hvem som kan låne laget penger i et knipetak) Det hender laget må gripe timen og sparke i gang aktiviteter selv om pengene ikke er skaffet ennå. Da er det greit å vite om noen som er villig til å legge ut. Først og fremst enkeltmedlemmer, men i spesielle tilfeller kan fylkesstyret eller Rødt sentralt gi en hjelpende hånd. Men husk: Med orden i økonomien blir det lettere å låne. Ingen låner ut penger til et økonomisk kaos. D. Holde et visst minimum av orden Et minimumskrav er at laget må ha en bankkonto. Med en bankkonto unngår vi uheldig sammenblanding av lagets penger og private penger. Side 12 av 43

13 Videre må det planlegges og føres regnskap på en måte som tilsvarer lagets størrelse og aktivitet: Bank inn Bank ut Saldo ,00 Kommunal.bevilgning. 1645,00 Komm.bev sendt Rødt sentralt 1645,00 Kontingentandel mottatt fra sentr 1000,00 Saldo ,00 Eksempel på regnskap i lag med lav aktivitet I regnskapet skal minimum alle bevegelser på bankkontoen føres. For de minste lagene er det tilstrekkelig å sette alle kontoutdrag i en ringperm, og å skrive en oversikt over alle innskudd og uttak hver gang det er årsmøte. Store lag med mange typer inn- og utbetalinger bør føre et mer spesifisert regnskap. Disse lagene bør også ha en handlingsplan og et budsjett over planlagte inntekter og planlagt aktivitet: Det vil si at styret i tillegg til å planlegge hva som skal skje fremover, har regnet ut hva det vil koste, og hva de tror laget vil ha av inntekter. Det er viktig å huske at også budsjettet er et plandokument, og at budsjettet legger føringer for neste års arbeid. Budsjettet bør brukes som et arbeidsdokument for styret gjennom hele året, ikke bare tas frem igjen etter et år før neste års budsjett skal lages. Et kombinert handlingsprogram og budsjett krever unektelig at styret må regne på og planlegge mange forskjellige aktiviteter, og vil være tidkrevende og vanskelig i begynnelsen. Samtidig vil det gi et svært godt grunnlag for å planlegge og kontrollere virksomheten i laget. Budsjett for Rødt Trilleby Inntekter Kontingent Beinpenger Støtte fra Rødt sentralt Materiellsalg og diverse Sum Utgifter Husleie tlf Lønn Møter og arrangementer Delegatavgift landsmøte Diverse Sum Side 13 av 43

14 Eksempel på budsjett Regnskapet føres for hvert kalenderår. Årsmøte i laget skal behandle fjorårets regnskap, og godkjenne det, dersom det ikke er grunn for innsigelser. Årsregnskapet skal sendes inn til Rødt-kontoret, gjerne på epost til eller direkte til økonomiansvarlig. Alle typer spørsmål om regnskapsføringen kan stilles til økonomiansvarlig og regnskapssekretær. Vi ønsker å hjelpe dere til å få bedre oversikt over egen økonomi. Hvilke utgifter forekommer oftest? Disse utgiftene opptrer ofte for store lokallag og fylkeslag: 1) Kontorleie ( med strøm, telefon, kopiavtaler o.likn.) 2) Kontorutstyr: dataanlegg, kopimaskin, rekvisita m.m. 3) Leie av møtelokale (åpne møter) 4) Utstyr til stands: politisk materiell, standbukk, plakater osv. 5) Studiemateriell 6) Leie av postboks, internettadresse m.m. 7) Forsikring av innbo/kontor. 8) Reiseutgifter til fylkesmøter og konferanser og ekstern møtedeltaking i fylket. 9) Frikjøpsmidler når noen representerer Rødt. 10) Lønn av sekretær (deltidsordninger), Rødt sentralt kan hjelpe til med å stå som arbeidsgiver. Husk at når du bestiller materiell fra Rødt sentralt så er noe gratis, noe koster, men du må alltid betale porto. Inntekter De faste inntektene for lokallag stammer fra medlemskontingenten, Rødreven-ordningen og beinpenger (møtegodtgjørelse og liknende fra de som er innvalgt i kommunestyret). Lokallaget får halvparten av årlig medlemskontingent, halvparten av beinpengene og alt over 50 kroner i måneden i Rødreven-ordningen Kontingent og Rødreven For å være medlem i Rødt, må du betale kontingent. Årsmøte i lag og fylkesorganisasjon kan vedta at laget skal ha lokal, frivillig tilleggskontingent. Du finner kontingentsatsene på Den greieste måten å betale kontingent på er gjennom fast trekk en gang i måneden. Ordningen kalles Rødreven. Alt du betaler over 50 kr i måneden tilbakeføres til lokallaget ditt. Rødreven er svært viktig for Rødts lokale arbeid. Den vanligste betalingsformen er avtalegiro. Skjema for Rødreven sendes alle medlemmer sammen med kontingentvarselet. Alle lag bør bruke skjemaet aktivt for å verve flere til ordningen. Dersom du bruker nettbank kan du sette opp et FBO - fast betalingsoppdrag - da brukes konto Om du ikke vil betale hver måned, er det anledning til å betale årskontingent eller halvårskontingent. Halvparten av den vanlige medlemskontingenten og lagets andel av Rødreven-innbetalingene sendes lagene fra partikontoret, vanligvis 2 ganger i året. Dersom et lag mottar kontingent for et medlem, skal det umiddelbart sende den sentrale andelen samt navn/adresse for registrering i det sentrale medlemsregisteret. I tillegg kan lokallaget få inntekter fra: Side 14 av 43

15 1) Studievirksomhet: Møteaktivitet med skoleringstema eller rene studiesirkler kan registreres hos Populus - studieforbundet folkeopplysning, hvor Rødt er medlem. Man mottar for tiden kr 55 pr studietime pr studietiltak. Det må være minst 5 deltakere og tiltaket må være på minst 12 timer for å være berettiget til studiestøtte og tiltaket må være innmeldt på forhånd. Sjekk ut hjemmesidene til studieforbundet, for oppdatert informasjon, godkjente studieplaner med mer. 2) Lokallag kan søke fylkesorganisasjonen om midler på grunnlag av budsjett. 3) Salg av Rødt-materiell er basert på selvkost, men det er mulig å avtale rabatt hvis man bestiller mye på en gang. 4) Innsamling på møter, møteavgift, matsalg (med overskudd), salgsinntekter på egenproduksjon av materiell. 5) Man kan også søke om tilskudd fra lokale ordninger over kommunale kulturbudsjett osv. Undersøk i kommunen hva som finnes av tilskuddsordninger. Offentlig støtte Betingelsen for at Rødt mottar offentlig støtte er at alle lag og fylkesstyrer rapporterer sine inntekter til SSB hvert år, vanligvis i mai. For de fleste lag er det tilstrekkelig å sende inn en erklæring om at lagets inntekter er under minstegrensen for rapportering. Det skal være to underskrifter. Stemmestøtte og grunnstøtte sendes direkte til Rødt sentralt fra de aller fleste fylkene. De som likevel mottar penger som skal til partiet sentralt må sende disse inn så fort som mulig. Hovedkontoen for Rødt er her skal alle ovennevnte betalinger settes inn. Medlemskontingenten betales til Er du i tvil om hvilket kontonummer du skal bruke? Bruk hovedkontoen! Revisjon Større lag og fylkeslag velger revisor(er) på årsmøtet. Mindre lag kan greie seg med en. Revisorene kan ikke være med i styret, siden deres oppgave er å kontrollere styret. Det er en fordel om de har litt greie på regnskapsførsel. Revisorenes oppgave er å gå gjennom lagets regnskap og økonomi, og sjekke at alt er i orden. Mindre feil revisorene oppdager kan ordnes i samarbeid med kasserer, større eller alvorlige feil eller uoverensstemmelser rapporteres til styret og legges fram for årsmøtet.. Side 15 av 43

16 Del 3: Møter og møteledelse Lagsmøter Et møte skal ha et formål og en mening. Man skal ikke arrangere møter bare for møtets skyld. De vanlige organisasjonsmøter skal ha som formål å gi medlemmene mulighet til å drøfte og avgjøre de saker som er aktuelle. Alle saker skal legges frem slik at alle forstår hva det dreier seg om. Alle opplysninger som kan bidra til å belyse en sak skal legges frem så det blir enkelt for medlemmene å ta stilling. Et møte som avholdes uten å skrive referat er nesten bortkastet. Hvis vedtak ikke blir skrevet ned vil de fort bli glemt. Medlemsmøter Medlemsmøtet er lagets høyeste myndighet mellom årsmøtene, og skal behandle alle viktige saker som kommer til laget. Medlemsmøtet er også et uttrykk for medlemsdemokratiet: Det skal være medlemmene som bestemmer, ikke styret. Medlemsmøter og årsmøter ledes av lederen i laget, med mindre en annen ordstyrer velges. Det kan være lurt å la møteledelse gå på omgang, så flest mulig får erfaring med å lede møter. Lederen ønsker medlemmene velkommen og erklærer møtet startet. Hvis en annen enn lagslederen foreslås som ordstyrer, legges det frem for møtet til avgjørelse. Deretter leses styrets forslag til dagsorden opp, og det blir spurt om noen har innsigelser til den. Medlemmer som er uenig i forslaget til dagsorden, kan foreslå endringer. Møtets flertall avgjør. Hvis ingen ber om ordet, går man rett på avstemning om dagsorden. Det skjer vanligvis ved at de som stemmer for, forholder seg rolig, mens de som er mot styrets forslag viser det ved stemmetegn. Når en dagsorden er vedtatt, skal den følges, og sakene behandles i den rekkefølgen de er satt opp på dagsordenen. Møtet kan likevel bestemme å endre dagsordenen underveis, om ønsket. Når alle saker er ferdigbehandlet, avslutter ordstyreren møtet og takker for fremmøtet. Årsmøtet Årsmøtet er lagets høyeste myndighet. Årsmøtet behandler regnskap og beretning, program og vedtektsendringer, handlingsplan, valg av styre og andre tillitsvalgte. Også andre saker kan tas opp, men alt som skal opp til behandling bør stå på dagsordenen som er sendt ut på forhånd. Dagsordenen til et årsmøte skal ikke ha noe eventuelt-punkt, alt skal bekjentgjøres på forhånd så medlemmene vet hva som skal avgjøres. Referatet fra årsmøtet skal godkjennes av styret, og så sendes ut til medlemmene og sendes til Rødt sentralt (lokallag sender også referatet til fylkesstyret). Stiftelsesmøte Når man skal starte et nytt lag, innkaller man til stiftelsesmøte. Stiftelsesmøtet er en variant av årsmøtet, men av naturlige grunner blir det ikke lagt frem beretning og regnskap. Ellers er det formelle gjerne som på årsmøtet, men man kan, om nødvendig, velge et foreløpig styre et interimstyre istedenfor et vanlig styre. Interimstyrets viktigste oppgave er da å forberede et vanlig årsmøte. Side 16 av 43

17 Møteledelse Ordstyrer Ordstyreren leder møtet, og har et viktig ansvar. Ordstyreren skal sørge for at møtet følger de regler som er fastlagt for møtet og dagsorden. Det er ordstyreren som skal sørge for at saker blir tilstrekkelig belyst, og at avstemninger foregår etter vedtatte regler og vanlig organisasjonspraksis. Ordstyreren fører talelisten. Ordstyreren skal lede møtet upartisk og uten hensyn til personlige sympatier og antipatier. Ordstyrer må passe på å snakke høyt og tydelig, så alle kan høre. For å oppmuntre til bredere deltakelse i debatten på møtet kan ordstyreren prioritere opp på talelisten de som ikke har hatt ordet før. Da bør en gjøre møtet oppmerksom på dette. I Rødt hender det også at kvinner prioriteres opp på talerlisten, hvis det er flest menn som tegner seg. Ordstyreren må følge godt med i debatten, og hele tiden holde oversikt over hva som skjer. Ordstyrer kan avbryte talere som kommer inn på spørsmål som ikke angår saken som er under diskusjon, og skal påtale utilbørlige uttrykk og personangrep. På landsmøtet og andre møter med to eller flere ordstyrere, må en fungerende ordstyrer som ønsker å delta i diskusjonen overlate ordstyrerplassen til en annen ordstyrer. På mindre møter kan ordstyreren delta i diskusjonen slik som de andre medlemmene. Ordstyreren skal da tegne seg på talelisten og ta ordet når turen kommer. En ordstyrer må ikke misbruke ordstyrerrollen til å ta ordet for ofte, men kan selvsagt gi konkrete opplysninger og rette misforståelser. Saksbehandling Ordstyreren eller styremedlemmer legger frem de ulike sakene. Hvor omfattende fremleggingen bør være, avhenger av sakens omfang og hvor kjent problemstillingen er. Man bør referere ulike syn og argumenter. Fremgangsmåte: Saken legges frem for møtet Forslag til vedtak leses opp Diskusjon Eventuelt flere forslag til vedtak Strek blir satt for diskusjonen Avstemning Dagsorden/saksliste På alle møter hvor saker skal behandles og avgjøres, må det være en dagsorden (ofte kalt saksliste). Den skal være laget på forhånd og forelegges møtet som et forslag. Det er møtet som skal vedta dagsordenen. Kommer det forslag om endringer av den foreslåtte dagsordenen, må ordstyreren ta opp forslagene til votering (avstemning) på vanlig måte. Først når dagsorden er endelig vedtatt, kan ordstyreren gå over til behandlingen av de sakene som står oppført på den. Dagsordenen er en oversikt over hvilke saker som skal tas opp på møtet. Dette for at alle skal kunne forberede seg på hva som skjer på møtet, og for å holde en viss kontroll over hvordan møtet foregår. På en dagsorden skal følgende saker alltid være med: Tidspunkt for møtet (dato, dag og klokkeslett) Hvor møtet finner sted Godkjenning av innkalling og referat (så en kan protestere dersom saker som er meldt inn ikke er med på listen, og får sjekket at referatet fra forrige møte er riktig) Eventuelt (her tas saker som ikke stod på listen, men som likevel er må tas opp) Side 17 av 43

18 Forretningsorden Litt avhengig av hva slags møter man avholder er det vanlig at man avtaler taletid og kjøreregler i forkant av møtene. Det er ordstyreren som tar opp saken til behandling. Til årsmøter og landsmøter er det vanlig at dette kalles forretningsorden. Forretningsordenen er regler for å tegne seg på talerliste, hvor lang taletid man får til første innlegg og til replikker og så videre. I mindre forsamlinger nøyer man seg vanligvis med å følge de vanlige reglene for møteledelse. Under behandlingen av en sak kan det forekomme at en av møtedeltakerne ber om ordet til forretningsordenen. Han skal da få ordet straks og utenom tur. Den som forlanger ordet til forretningsordenen kan komme med merknader til saksbehandlingen, kritikk mot den måten møtet ledes på, forslag om begrenset taletid, protest mot foreslått avstemningsmåte o.l. Den som får ordet til forretningsorden må fatte seg i korthet, og har ikke adgang til å diskutere realiteten i den saken som behandles. Begrenset taletid Dersom ordstyreren eller noen annen setter fram forslag om begrenset taletid, kan forslaget gå ut på at samtlige etterfølgende talere skal få like lang taletid f.eks. to minutter. Det kan også være aktuelt å foreslå at de som ikke har hatt ordet tidligere skal få f.eks. fem minutters taletid, og at de som har hatt ordet før skal få to minutter. Blir et forslag om begrenset taletid vedtatt, må ordstyreren passe nøye på at taletida overholdes. Skal det behandles en sak hvor man på forhånd vet at mange vil delta i debatten, kan det være aktuelt å foreslå tidsbegrensning allerede før debatten starter, slik at alle som vil delta får tildelt lik taletid. Å sette strek Å sette strek er en metode som blir brukt når enten ordstyreren eller deltakerne syns en sak er tilstrekkelig belyst. Strek kan settes etter forslag fra ordstyreren eller møtedeltagere. Ordstyreren legger frem forslaget for møtet og hører om møtet kan godkjenne dette. Før strek blir satt skal ordstyreren referere talelisten og alle innkomne forslag og spørre om noen av de som er referert på talelisten ønsker å fremme forslag. Forslagene må i så fall leveres til møtelederen før strek blir vedtatt satt. Ordstyreren skal så spørre om flere ønsker ordet. Det vanligste er at det gis anledning til å tegne seg på talelisten i løpet av innlegget til neste taler. Er møtet enig i at strek er satt skal ordstyreren si fra at strek er satt. Etter at strek er satt kan ingen få ordet. Det er ikke tillatt å komme med nye forslag og det er heller ikke tillatt å trekke forslag som allerede er innlevert. Avstemning Når debatten om en sak er avsluttet, meddeler ordstyreren at saken er tatt opp til votering (avstemning). Fra dette tidspunkt kan ikke noen få ordet til saken, nye forslag kan ikke settes fram og ingen kan trekke tilbake forslag som er fremmet. Når en sak er ferdig debattert og tatt opp til avstemning, må ordstyreren gjøre greie for de forslagene som foreligger. ordstyreren gjør videre greie for hvordan avstemningen skal foregå. Er det to forslag kan alternativ votering foreslås. Den kan foregå ved at de som stemmer for det ene forslaget forholder seg i ro, mens de som stemmer for det andre forslaget avgir stemmetegn ved å rekke en hånd i været. Etter at det er redegjort for avstemningsmåten, ber ordstyreren forsamlingen om å foreta votering. Det er viktig at ordstyreren holder "hodet kaldt" og ordner avstemningen på riktig måte. Det er mulig å ta en arbeidspause ved krevende voteringer, slik at ordstyreren gis ro til å forberede selve avstemningen. Side 18 av 43

19 Det er ikke likegyldig i hvilken rekkefølge det blir stemt over de forslag som foreligger i en sak. Hvert medlem skal ha mulighet til å gi sin mening til kjenne ved avstemningen, og derfor må voteringen legges opp slik at alle får anledning til å stemme over alle forslag og over alle deler av de forslag som foreligger. Åpen eller lukket votering? Avstemninger kan skje åpent eller lukket (hemmelig). Åpen votering foregår som regel ved håndsopprekning. Hvis den åpne voteringen gir tvil om utfallet, kan møtelederen be om kontravotering. Det vil si at de som holdt seg i ro i den første voteringen avgir stemmetegn. På denne måten får man tall på stemmene for og imot et forslag. Hemmelig votering foregår skriftlig med stemmesedler som blir delt ut. Det er gjerne i forbindelse med valg at det forlanges skriftlig votering, men også i andre saker kan det forekomme at noen gir uttrykk for ønske om hemmelig votering. Ved skriftlig votering er det viktig at ordstyreren gir klar beskjed om hva som skal skrives på stemmeseddelen. Er det valg som foregår bør navnene på de som er foreslått helst skrives opp på en tavle e.l., slik at møtedeltakerne har klart for seg hvem som er foreslått. Når stemmesedlene er samlet inn, spør ordstyreren om alle har avgitt stemme. Hvis ingen melder seg, erklærer ordstyreren avstemningen for avsluttet. Så kan opptellingen av stemmene finne sted. Det vanlige er at det velges et tellekorps som gjør dette. Når opptellingen er ferdig forteller ordstyreren møtet hva som ble resultatet. Utsettelsesforslag Hvis det blir satt fram forslag om å utsette en sak, skal det alltid stemmes over utsettelsesforslaget først. Blir det diskusjon om et utsettelsesforslag, skal denne diskusjonen begrenses til om saken utsettes eller ikke. Når det er fremmet utsettelsesforslag, kan ordstyreren sette det under avstemning straks. Det forekommer ofte at det blir satt fram forslag som i realiteten er utsettelsesforslag. Det kan bli foreslått at det oppnevnes en komité til å utrede saken nærmere før den blir tatt opp til endelig avgjørelse. Det kan bli foreslått at saken sendes tilbake til styret for nærmere utredning, eller at det skal innhentes en juridisk betenkning før saken blir realitetsbehandlet. Hvis det blir stemt over disse forslagene hver for seg, risikerer man at ingen av dem får tilstrekkelig flertall. Det er bedre først å avgjøre om saken skal utsettes, og hvis det blir resultatet, stemme over hvert av utsettelsesforslagene. Avstemningsrekkefølge Det er en vanlig regel at det skal stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvilket forslag som er det mest ytterliggående, men da får møtelederen forsøke å avgjøre det etter beste skjønn, eventuelt ta en pause i forhandlingene for å få ordnet avstemningsrekkefølgen. Er det satt fram forslag om å avvise en sak, skal forslaget behandles før andre forslag som går ut på å fremme saken. I bevilgningssaker skal det stemmes over det største beløpet først. Blir det i en sak satt fram forslag om endring i hovedforslaget, skal endringsforslaget settes under votering først. Alminnelig flertall Et forslag har fått alminnelig flertall når det har fått flere stemmer enn de andre forslagene til sammen. I Rødt kreves alminnelig flertall for både vedtak og valg, med mindre vedtektene fastslår kvalifisert flertall. For gyldig valg kreves mer enn halvparten av de avgitte stemmer ( alminnelig flertall). Hvis det foreligger forslag på flere kandidater, må en kandidat alene oppnå flere stemmer enn de øvrige kandidatene har til Side 19 av 43

20 sammen for å bli valgt. Oppnår man ikke et slikt resultat ved første avstemning, må det foretas ny avstemning (bundet omvalg) og da mellom de to kandidatene som ved første votering fikk flest stemmer. Stemmelikhet Like mange stemmer for og imot. Ved stemmelikhet i valg av personer skal valget avgjøres ved loddtrekning. Ved stemmelikhet i saker som skal avgjøres blir forslaget regnet som forkastet. Det kan da selvsagt tas opp igjen på et nytt møte Redaksjonskomité Om det i et møte har kommet mange forslag i en sak, kan det være en utvei å velge en redaksjonskomité og oversende forslagene til denne. Det er ofte slik at flere forslag gir uttrykk for det samme, men ved forskjellig ordvalg og uttrykksmåte. En redaksjonskomité kan i slike tilfeller samarbeide forslagene og forenkle avstemningen. Også i forbindelse med resolusjoner og uttalelser hvor det er dissenser, kan en redaksjonskomité være praktisk å benytte seg av. På forhånd kan en tenke igjennom om det til et møte foreligger saker som gjør det aktuelt å velge en redaksjonskomité. På landsmøter blir det valgt en redaksjonskomité allerede ved konstitueringen av møtet. Valg Valgkomité En valgkomité har stor innflytelse på hvem som skal lede organisasjonen. Medlemmene av valgkomitéen bør ha erfaring fra lagsarbeidet og kjenne lagets medlemmer. Valgkomitéens mål er å finne best mulige kandidater til tillitsvervene i laget. En valgkomité bør først drøfte hvilke ønsker og krav den har til kandidatene. Valgkomitéen bør vurdere kandidatenes: 1) Lyst, vilje, interesse 2) Tid, kapasitet, mulighet (et ordtak er "spør den som har det travelt fra før") 3) Erfaring og kunnskap som tillitsvalgt 4) Vilje til å lære og utvikle seg 5) God formuleringsevne, dyktig pedagog 6) Motiverer, lederegenskaper 7) Kjønn, alder, klassetilhørighet 8) Minoriteter, diskriminerte grupper 9) Geografi, distrikt 10) Kontinuitet 11) Tro på egen styrke og egne standpunkt 12) Samarbeidsevner Det er vanlig at valgkomitéen spør aktuelle kandidater om de er villig til å påta seg tillitsverv før de blir foreslått. Slik slipper man at en foreslått kandidat plutselig sier på årsmøtet at han eller hun ikke ønsker å bli valgt. Det er også rimelig å varsle de som står på valg og som komitéen ikke vil foreslå gjenvalgt, slik at det ikke blir en ubehagelig overraskelse på årsmøtet. Valgkomitéens råd til årsmøtet bør være mest mulig entydig. Bare når valgkomitéen ikke kan komme til enighet og deler seg i en flertalls- og en mindretallsinnstilling, er det aktuelt å gå til årsmøtet med forslag på mer enn én kandidat til et tillitsverv. Kvotering I Rødt er det vedtektsfestet kvotering av kvinner, og prioritering av arbeidere. Side 20 av 43

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag ÅRSMØTESAK 1 C) FORRETNINGSORDEN FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag Fylkesstyrets innstilling til fylkesårsmøtet: Fylkesårsmøtet godkjenner forretningsorden med følgende endring i punkt

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet... /...... og godkjent av... fylkeshusflidslag... /......... husflidslag er stiftet... /...... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag. 1 Formål... husflidslag

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

LM-SAK 1-13 Konstituering

LM-SAK 1-13 Konstituering LM-SAK 1-13 Konstituering LM-sak 1.1 Opprop Godkjenning av innkalling Valg av møteledere (legges fram på landsmøtet) Godkjenning av forretningsorden (vedlegg) Godkjenning av dagsorden Valg av referenter

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG

VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG VEDTEKTER FOR LØRENSKOG HUSFLIDSLAG Vedtatt på årsmøtet 10.02.1983 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag 18.03.1983. Revidert og godkjent på årsmøtet 18.02.1994 og godkjent av Akershus Fylkeshusflidslag

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Vedtekter for Larvik Husflidslag

Vedtekter for Larvik Husflidslag Vedtekter for Larvik Husflidslag Sist revidert og godkjent på årsmøtet i Larvik Husflidslag 6. februar 2014. Larvik Husflidslag er stiftet 18.10-1900 og er medlem av Vestfold Husflidslag som er tilsluttet

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene

Detaljer

Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL

Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL Formål 1-1 Huseiernes Landsforbund (HL) er partipolitisk uavhengig og har til formål å ivareta medlemmenes huseierinteresser. HL er en landsomfattende interesseorganisasjon

Detaljer

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL I - Formål...3 KAPITTEL II - Organisasjon, fellesbestemmelser......3 KAPITTEL III - Genericas styre....5 KAPITTEL IV - Årsmøte

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015

Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 Vedtekter Sist endret: 7. november 2015 1. Formål LPP er en landsomfattende ideell interesse og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse. LPP arbeider for anerkjennelse og respekt for pårørendes

Detaljer

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213

Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Til Arbeidsutvalget Kopi til Landsstyret Fra Pål Thygesen, generalsekretær Dato 17. januar 2013 Referat fra arbeidsutvalgsmøte 11-1213 Møtedato 17. januar 2013 Møtetid kl. 16.30 Møtested Skippergata 33

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

Vedtekter for ADHD Norge

Vedtekter for ADHD Norge Vedtekter for ADHD Norge Vedtatt på Landsmøtet 2007 1 NAVN OG FORMÅL 1. Navnet på organisasjonen er: ADHD Norge. 2. ADHD Norges formål er å: 3. arbeide for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 Landsstyrets forslag av 23.08.2008 1 Navn Forbundets navn er Norgga Sámiid Riikkasearvi / Vuona Sámij Rijkasiebrre / Nøørjen

Detaljer

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Del I vedtatt av NJFF/representantskapet 03.09.1999 Del II vedtatt av årsmøtet i NJFF-Nordland 13.02.2000 Endringer vedtatt av årsmøtet 30.03.2008.

Detaljer

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning.

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning. Vedtekter for foreningen Teknikum 1 Foreningens navn, logo og farger Foreningens navn er Teknikum linjeforeningen for instituttet for matematiske realfag og teknologi, og ble stiftet i 14.06. 2005. Foreningens

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering TINGGUIDE Om tinget Tinget er det møtet der medlemsorganisasjonene bestemmer hva organisasjonen skal gjøre i tiden fremover. Dette er møtet der du, som representant for din klubb, skal sørge for at organisasjonen

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015 (Med forbehold om enkelte endringer som kan komme når protokollen for landsmøtet 2015 er ferdigstilt. Der ble det også vedtatt noen

Detaljer

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920...

VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet... 1920... VEDTEKTER FOR STEINKJER JEGER- OG FISKERFORENING Stiftet.... 1920.................................... 1 NAVN Foreningens navn er:..steinkjer Jeger- og Fiskerforening..........................................

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Vedtekter for Liberalistene

Vedtekter for Liberalistene Vedtekter for Liberalistene Vedtatt 7. april 2014 Bilde: John Olsen/Openclipart.org Liberalistene.org Innhold 1.1 Navn... 3 1.2 Ideologisk fundament... 3 1.3 Formål... 3 1.4 Medlemskap... 3 1.5 Støttemedlemskap...

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016

Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 6. januar 2016 Innkalling til NBFs Årsmøte 2016 Kjære NBF-medlem, du innkalles herved til Billedhoggerforeningens Årsmøte 2016 Tid: Torsdag 10. mars 2016, kl. 14.00 Sted: Billedhoggerforeningens Hus, Hekkveien

Detaljer

Vedtekter 2015-2016. Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015

Vedtekter 2015-2016. Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 Vedtekter 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 1 Vedtektene er organisasjonens retningslinjer og vedtas på landsmøte. 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG r i I fl I LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Endring vedtatt av årsmøte 11. mars 2012 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 1 GJELDENDE LOVER FOR FROL IDRETTSLAG Vedtatt den 03.12.90, med senere

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening. Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011.

Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening. Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011. Vedtekter for Hemnes Jeger og Fiskerforening Oppdatert og vedtatt av årsmøte den 23.03.2011. VEDTEKTER FOR Hemnes Jeger og Fiskerforening stiftet 1980 1 NAVN Navnet er Hemnes Jeger og Fiskerforening. Klubben

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder:

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: 6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Landsstyret Vedtakssak Landsmøtet må godkjenne vedtektene for det nystartede/gjenstartede

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent kalenderår. gjeld. i Foreningens navn Observatør: Mai-Britt Knoph, KLD 2 Formål Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent Foreningens navn er «Hold Norge Rent», forkortet til «HNR». Det ble den 24. november

Detaljer

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Endret sist den 31. mars 2005. FIF er benyttet som forkortelse for Furuset Idrettsforening. NIF er benyttet som forkortelse for Norges Idrettsforbund.

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Partiet skal fremme sin politikk ved å delta i demokratiske valg og gjennom opplysningsarbeid og ikkevoldelige aksjoner.

Partiet skal fremme sin politikk ved å delta i demokratiske valg og gjennom opplysningsarbeid og ikkevoldelige aksjoner. Vedtekter for Miljøpartiet De Grønne, sist revidert på landsmøtene i Halden 26. 28. mars 2004, Stavanger 16. 18. mars 2007, Bergen 18. 20. april 2008, Stamsund 6. 8. mars 2009 og Oslo 9.-11. april 2010.

Detaljer

Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk.

Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk. Kap. 2.2 - Vedtekter Vedtekter for Norges Husflidslag 1 Formål Norges Husflidslag er en organisasjon som arbeider for å fremme god norsk husflid kulturelt, sosialt og økonomisk. 2 Virksomhet Målet søkes

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål:

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: Vedtekter 1 Foreningens navn Forening for klassisk gitar i Norge 2 Formål Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: a) Fremme interessen for klassisk

Detaljer

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening 2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening Vedtatt av sentralstyret 19.02.10 på delegert fullmakt fra landsstyret i møte 3.- 4. desember 2009 revidert etter Landsstyremøtet 27.september

Detaljer

Lover for Autorisert Ringpersonells forening.

Lover for Autorisert Ringpersonells forening. Lover for Autorisert Ringpersonells forening. Vedtatt på konstituerende årsmøte den 27. November 2009. KAPITTEL 1 - NAVN OG FORMÅL 1 Navn Foreningens navn er Autorisert Ringpersonells Forening. Her forkortet

Detaljer

Stiftelsesdokument for Diaspora Network

Stiftelsesdokument for Diaspora Network Stiftelsesdokument for Diaspora Network 3. mars 2011 ble det avholdt stiftelsesmøte på Cafe Con Bar, Brugata 11, 0186 Oslo. Til stede som stiftere var: Felix Osok Steffen Mussche Henok Kassahun Idil Ali

Detaljer

Studieforbundet næring og samfunn

Studieforbundet næring og samfunn Studieforbundet næring og samfunn VEDTEKTER Vedtatt på konstituerende årsmøte 7.11.2011 og på årsmøtet 23.5.2012 1 Navn og organisasjon... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 a) Medlemskap...

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket.

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket. Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 11.mars 1982, med endring foretatt på årsmøtet 12.mars 1986 Revidert på årsmøtet 7.mars 2005 Revidert på årsmøtet 6. mars 2008 1. FYLKESRÅD 1.1. Vestfold teaterråd

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION)

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION) NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION) LOV FOR NORGES RUGBYFORBUND Stiftet 15. februar 1982 Side 1 av 6 Versjon ajourført etter årsmøtet 27. februar 2011 1 Overordnet mål Norges Rugbyforbunds

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Vedtatt den 03.12.1990 2 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Vedtatt den 03.12.90, med senere endringer av.. Godkjent av Idrettsstyret den 1. Formål Laget er selveiende

Detaljer

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen.

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. 1. Navn Foreningens navn er Norsk Ornitologisk Forening (NOF),

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn)

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn) VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG For NFFNF...(fylkesnavn) Forslag til Vedtektsendring 1 Foreningens navn er NFFNF (+ fylkesnavn). Fylkeslaget NFFNF... innbefatter...fylke. Fylkeslaget

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015

Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015 Referat fra LS-møte via epost, 9.-12. juni 2015 Sakspapirer og forslag sendt til: Tonje Catharina Eide (leder), Ruth Elisabeth Stensrød (1.nestleder), Sara Marie Grimstad (2.nestleder), Øystein Hellevik

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Lover for Lørenskog Hundeklubb.

Lover for Lørenskog Hundeklubb. 1.utkast til NKK. des.09 Lover for Lørenskog Hundeklubb. Vedtatt av årsmøtet: mars, 2010 Sist endret av årsmøtet: mars, 2010 KAPITTEL 1 - NAVN OG FORMÅL 1 Navn: Klubbens navn er: Her forkortet til: Lørenskog

Detaljer

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Vedtatt av årsmøtet den 11.03.2006 med senere endringer, senest av 17.03.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76.

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. Vedtatt den 20.03.76 med senere endringer av 31.04.93, 12.05.97, 12.05.97 og 29.04.09. Godkjent av Forbundsstyret/NVBF den.. 1 Formål Sogn og

Detaljer

e) Familiemedlemskap inkludert barn inntil 18 år : kr. 600,- f) Enkeltmedlem : kr. 400,- g) Gave / Støtte kr.

e) Familiemedlemskap inkludert barn inntil 18 år : kr. 600,- f) Enkeltmedlem : kr. 400,- g) Gave / Støtte kr. Lovnorm 1 for idrettslag Lov for HEDALEN I L., stiftet 1908. Vedtatt 1908 med senere endringer senest av 21.02.2010. Godkjent av Idrettsstyret den 21.02.2010 jfr. NIF s lov 3. 1 Formål Lagets formål er

Detaljer

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR PORSGRUNN ORIENTERINGSLAG Vedtatt på ekstraordinært årsmøtet 18.2.1993 Godkjent av Norges Idrettsforbund 1.6.1993 Revidert på årsmøte 4.11 1994, 16.11.1998, 27.11.2002, 30.11.2006, 29.11.2007 og

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening MØNSTERVEDTEKTER FOR JEGER- OG FISKERFORENINGER TILSLUTTET NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND VEDTEKTER FOR Skjeberg og Omegn Jeger og fiskeforening stiftet 27. mars 1960 1 NAVN Foreningens navn er: Skjeberg

Detaljer

Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967

Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967 Lover for Tromsø hundeklubb. Stiftet 1967 Vedtatt av årsmøtet den 26.4.2012 med senere endringer, senest av årsmøtet 4.april 2014 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR LEVANGER SVØMME- OG LIVREDNINGSKLUBB 1. FORMAL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund (NIF).

Detaljer

1. FORMÅL. som deler. gjelder. også for. medlem i. vil være. disse vedtekter aktive: N V ENS TRE

1. FORMÅL. som deler. gjelder. også for. medlem i. vil være. disse vedtekter aktive: N V ENS TRE V V EDTEE KTER FOR NO TODDD ET RE 1. FORMÅL Notodden Venstre har til mål å arbeidee aktivt Venstres sak i kommunen i samsvar med Venstress hovedvedtekter og Venstres program. 2. MEDLEMSKAP Personer over

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp. Lov for Halden Golfklubb Stiftet 16. januar 1990 Lovene ble vedtatt 16.01.1990 og godkjent av Idrettsstyret. Jfr. NIFs lov 3. Revidert i henhold til årsmøtevedtak 30.11.1998, 22.11.1999, 25.04.2000, 21.03.2002,

Detaljer

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB V E D T E K T E R F O R STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB Postboks 276 7500 Stjørdal Stiftet 09.05 1984 1 FORENINGENS NAVN Foreningens navn er STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB 2 HJEMMKOMMUNE Hjemkommune for Stjørdal

Detaljer

LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006

LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006 LOV FOR VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 3. mars 2006 2 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer