NASJONAL PARAMEDIC UTDANNING KULL
|
|
- Tordis Nygaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NASJONAL PARAMEDIC UTDANNING KULL BARNEKREFT I NORGE. Student Linda M. Bøe. 1
2 INNHALD: 1.0 INNLEDNING OVERSIKT / FOREKOMST PÅ LANDSBASIS TYPER KREFT og BEHANDLINGSALTERNATIV Behandling Bivirkningar BESKRIVELSE, UNDERSØKING OG BEHANDLING AV NOKRE SVULSTTYPAR Hjernesvulster Svulster i nerver og binyrer Svulster i nyrene Svulster i skjelettet Bløtdels-sarkom Svulster I lymfekjertler Retinoblastom Ondarta tilstand i spesielle cellesystem BLOSKREFT / LEUKEMI (ALL / AML) Kva skjer i kroppen Sjukdomsteikn Korleis kjem ein fram til diagnosen Behandlingsprotokoller Behandlinga Behandlingsresultat REFLEKSJONAR I EIN LÆREPROSESS: Kan mine erfaringer / lærdom gjere meg til ein flinkare utøvar av yrket mitt 17 som paramedic? 6.2 Litteratur nytta i denne oppgåva. 18 2
3 INNLEDNING: 1.0 INNLEDNING Som elev ved Paramedic-studiet er eit ledd i utdanninga å skrive ein avsluttande rapport om amulansepraksisen som eg har gjennomført i starten av studietida. Eg registrerer at temaer som er retta mot traumer / ulykker / akutt sjukdom er mykje omtalte temaer både i litteraturen, men også som eit naturleg val av tema mellom paramedic- studentar. Vi skal i vårt arbeid ta oss av dei problemstillingar / pasientgrupper som måtte dukke opp til ein kvar tid, i denne gruppa vil vi og finne dei alvorleg sjuke barna og deira pårørande. Målsettinga med å skrive om temaet barnekreft er å få samla og skrive ned informasjon om ein alvorleg diagnose,- gi eit lite innblikk i kva desse barna må gjennomgå av behandling, og korleis vi som behandlande personell i prehospital fase bør tenke over i vår kontakt med denne pasientgruppa. Kvifor dette temaet? Sommaren 2007 fekk vår datter diagnosen Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL). Behandlingstida for denne sjukdommen er i hennar tilfelle, 2,5 år aktiv behandling med cellegift. Vi har vore igjennom nedturer og oppturer tilsvarande ein evig berg og dalbane. Prognosane er gode og erfaringane er mange, både på godt og vondt. Ei sterk erfaring frå denne situasjonen er at informasjon (rett informasjon) er / kan vere svært avgjerande for korleis både vi sjølve og andre rundt oss er i stand til å takle, godta og med positivt forteikn, kjempe vidare i ein slik situasjon. I prehospitalt arbeid er det skjeldan vi køyrer denne pasientgruppa i ein akutt samanheng, men det er likevel ei pasientgruppe vi møter i forhold til overflytting mellom omsorgsnivåa eller som transport-pasient der anna transport er ueigna. Innsyn / kjennskap til dei forskjellige diagnosane er med på å gjere oss meir forbered til å møte denne pasientgruppa. 3
4 2.0 BARNEKREFT I NORGE; Førekomst Mellom 125 og 150 barn under 15 år blir kvart år ramma av kreftsjukdom i Norge. Over halvparten er under fem år ved diagnosetidspunktet. Svulstane er ofte av embryonalt opphav og er som regel heilt forskjellige fra dei svulstane voksne får. Framsteg både når det gjeld forståing av sjukdomen og behandlingstilbudet har vore store. I Norge i dag blir 3 av 4 barn friske frå sin kreftsjukdom, men det er stor helbredelsesforskjell mellom dei ulike svulstgruppene. For nokre svulsttypar er overlevelsen i dag nær 100 %, medan det for andre har vore minimale framsteg.. Kreft den viktigaste grunnen til at barn i alderen 1-15 år dør av sjukdom i Norge i dag. Behandlinga for desse barna er ofte svært intens, med stor morbiditet og ein liten, men synlig mortalitet. Nokre av barna slit med ein del seinskader år etter gjennomgått sjukdom og behandling. Sjølv om berre knapt 1 % av alle krefttilfella rammer barn, er det her ein finn sjukdomane der medikamentell behandling av kreft har hatt sitt store gjennombrot. I 1970 døde 83 barn av kreft i Norge. I 1997 var tallet 28. I dag overlever 3 av 4 barn som får en kreftdiagnose. Utviklingen er vist i figur 1. Figur 1 Antall barn< 15 år døde av kreft i Norge i femårsperioder 4
5 3.0 FORSKJELLIGE KREFTTYPAR OG BEHANDLING: Her kjem ein oversikt over gjennomsnittsverdien for antal nye krefttilfelle pr år i åra 1976 til Tala er henta frå Det Norske Kreftregister: Leukemi 35 Hjernesvulst 30. Wilms nyresvulster 7 Nevroblastom 7 Rabdomyosarkom 5 Lymfom (NonHodgkins) 10 Hodgkin`s lymfon 3 Ewing-sarkom 3 Andre 20 Totalt ca 120 barn pr.år Som vi ser ut frå desse tala utgjer den største gruppa leukemi ( blodkreft). Årleg utgjer denne gruppa mellom nye tilfeller og dette er tal som held seg stabile også i Eg vil kome nærmare tilbake til denne pasientgruppa seinare i oppgåva. 3.1 Behandling Det finnest kun tre behandlinstilbod: strålebehandling, kirurgi, og cytostatika. Strålebehandling er den eldste behandlingsmåten, fortsatt er den viktig for visse pasientgrupper. Samtidig er det også helt klart at det er strålebehandling som gir størst skade på friskt vev. Strålebehandling blir nytta mindre og mindre i kreftbehandling i dag. Kirurgi er helt avgjerande når ein har store solide svulstar uavhengig om dei er plassert i eller utanfor sentralnervesystemet. Cytostatika (cellegift) er den behandlingsformen som har endra prognosane for dei fleste barna. Nye behandlingsprotokollar er i stadig utvikling/forbedring, desse protokollane er i langt større grad tilpassa den enkelte pasient, og er oftast samansatt av fleire forskjellige medikament. 5
6 3.2 Bivirkningar: Bivirkningane er store, og det er blitt ei større utfordring etter kvart som behandlingane er blitt intensivert. Dei akutte bivirkningane er relatert til skadar på friske celler i rask deling. Håravfall, kvalme, beinmargsdepresjon og infeksjonar er ein regel meir enn eit unntak. Slimhinner blir skada og sår i munn / svelg kan være smertefullt. Smakssans og luktesans endrar seg, beinsmerter, kjevesmerter, forstoppelse og kolikksmerter er og` vanlig. Heldigvis er disse akutte bivirkningane nesten alltid reversible. Alvorligare er seineffektene. Det er særlig tre område som har stått sentralt: Risiko for ny malignitet, skader på reproduksjonen med sterilitet og/eller økt frekvens av misdanna barn og endelig den generelle psykososiale tilpasning etter behandling. 4.0 Beskrivelse, undersøking og behandling av nokre svulsttypar: 4.1 Hjernesvulster: Det finnest mange ulike typar, og dei blir behandla på ulik måte. Alle hjernesvulstar blir registrert som kreft på grunn av den ondarta plasseringa av svulsten. Mange hjernesvulstar er likevel godarta på den måten at dei ikkje utgjer ei spredningsfare gjennom dattersvulster (metastaser) Denne typen svulster vil og bli forsøkt fjerna, fordi dei vil utøve eit trykk på den friske hjernen og påvirke funksjonane der. Eksempel på denne typen svulst er kraniofaryngeom er plassert nær den optiske synsnerven og kan påvirke syn og hormonballansen. Sjukdomsteikn: Sjukdomsteikna er avhengig av kor svulsten er plassert. Skjeling, epileptiske kramper, lammelser, hovudpine, morgonkvalme eller ustø gange kan vere nokre teikn. Svulster hos barn er svært ofte lokalisert til veslehjernen, det vil seie bakerst og nederst i hovudet,- dei vanligaste symptoma vil då bli dårlig ballanse og oppkast.. Undersøking: Nevrologisk undersøking med vurdering av muskelkraft, balanse, reflekser, syn og hørsel er første trinn i undersøkinga. Dei viktigaste billedundersøkingane er CT og MR, av og til med kontrastvæske som blir administrert via eit blodkar i armen. 6
7 Behandling: I nokre tilfeller kan svulsten i hjernen fjernast med operasjon utan at det blir. skade på omliggande vev og strukturer. Hos nokre barn hindrar svulsten den normale straumen av væske frå det indre holrom av hjernen, i slike situasjonar vert det operert inn ein shunt,- før eller etter svulstoperasjonen. I dei tilfella der svulsten ikkje kan fjernast fullstendig, eller ein fryktar eit tilbakefall, blir det teke i bruke både stråling og cytostatika (cellegift). Resultatet er avhengig av både type svulst og lokalisasjon. Eks; Medulloblastom, i denne samanhengen ein relativt vanlig hjernesvulst som kvart år rammar ca 5 norske barn. Svulsten er ondarta fordi den kan gi spredning via sentralnervesystemet. Når diagnosen er klar er det svært viktig å sette i gang søk etter mulig spredning. Dersom svulsten ikkje kan fjernast 100% med operasjon, er det likevel mulig å få den fjerna med strålebehandling eller cytostatika. 4.2 Svulster i nerver og binyrer: Nevroblastom er ein ondarta svulst som utviklar seg frå det sympatiske nervesystemet som strekkjer seg på begge sider av ryggrada. Ein viktig del av dette systemet er binyremargen, og dei fleste nevroblastom utviklar seg med utspring der ifrå. Nevroblastom kan og lokaliserast andre stader langs ryggraden. Nokre gongar er delar av svulsten inne i ryggmargskanalen. Det er årleg ca 7 barn i Norge som får nevroblastom. Sjukdomsteikn: Avhengig av svulsten sitt utgangspunkt og eventuell spredning. Undersøking: Ein slik svulst vil skille ut hormonliknande stoff i urinen og ein urinprøve kan gi misstanker i denne retning. Urinprøve er mest nyttig som eit redskap når ein har etterkontroll av behandlinga, det vil da gi eit svar på om sjukdomen tek seg opp att. Røntgen, ultralyd, scintigrafi, MR, beinmargsprøve og biopsi av svulsten er metoder som vert nytta for å fastslå diagnosen. Behandling: Operasjon og cytostatika, av og til må det og strålebehandling til. Resultatet av behandlinga er best i aldersgruppa 1-1,5 år. For eldre barn er prognosane dårligare, dette skuldast at nevroblastom gir få og vage sjukdomsteikn,- svulsten får god tid til å spre seg før den vert oppdaga. 7
8 4.3 Svulster i nyrene: Wilm`s svulst er ein ondarta nyresvulst som også vert kalla nefroblastom. Wilm`s svulst finnast oftare hos barn med misdanningar i regnbogehinna i auget, eller hos barn der den eine halvparten av kroppen er noko større enn den andre. Det er kvart år ca 7 norske barn som får denne diagnosen. Sjukdomsteikn: Svulsten blir oftast oppdaga fordi magen til barnet er blitt stor. I nokre tilfeller er det blod i urinen som gjev grunnlag for vidare utredning og svulsten blir oppdaga i den samanheng. Undersøking: Røntgen og ultralyd for å få lokalisert og oversikt over utbredelse. Scintigrafi og lungect kan avsløre om svulsten har spredd seg til andre stader i kroppen. For å lage eit bilde av omfanget av svulsten blir utbredelsen delt inn i forskjellige stadier: 1. Svulst lokalisert til ein nyre (ingen spredning) 4. Spredning rundt i kroppen. 5. Svulst i begge nyrer. Behandling: Alle desse barna får cytostatika, som regel både før og etter operasjon. Når ein gjer cytostatika før operasjon er dette for å få svulsten til å krympe og på den måten er den lettare å fjerne ved operasjon. Operasjon er alltid nødvendig. Når svulsten er avgrensa lokalisert til ei nyre vil heile den sjuke nyra bli fjerna, kroppen fungerer og klarer seg godt med berre ei nyre. Strålebehandling vert nytta i dei høve der svulsten har spreidd seg utanfor nyret, eller om svulsten blir vurdert som ekstra ondarta. I dei tilfella der svulsten ikkje har spreidd seg er behandlingsresultata svært gode, nesten alle desse barna blir friske. I dei tilfella der svulsten har stor spredning, eller ved tilbakefall er det store utfordringer med hensyn til behandlinga. 4.4 SVULSTER I SKJELETTET: Totalt sett er dette ei lita sjukdomsgruppe. I denne gruppa finn vi to typrt svulster: Ewing`s sarkom og osteogent sarkom. 8
9 Ewing`s sarkom rammer eit fåtall av barn kvart år, oftast er dette barn i skulepliktig alder. Sjukdommen kan ha sitt utspring frå alle stader i skjelettet og ein skjeldan gang også frå anna vev enn bein. Osteogent sarkom er også ein beinsvulst. Det er ofte gutar i tennåra som får denne sjukdommen Sjukdomsteikn: Hevelser, smerter, nedsatt allmenntilstand. Undersøking: Undersøkelsesmetodane er dei samme for begge pasientgruppene. Svulsten blir avbilda med røntgen og CT eller MR. For å finne ut kva type svulst det handlar om må det takas tein biopsi av svulsten. For å finne ut om der er spredning frå svulsten, må ein til med undersøkelsar som røntgenct lunger, scintigrafi og beinmargsprøve. Behandling: Ewing`s sarkom er følsom både for cellegifter og stråling. Det er vanlig å innleie behandlinga med cellegift, det blir så fortløpande vurdert om situasjonen krev tilleggsbehandling som cellegift og/eller strålebehandling. Behandlinga er særleg effektiv dersom svulsten er lokalisert til legg eller underarm. Osteogent sarkom blir behandla med cellegift og operasjon. Effektiv cellegiftbehandling i forkant av operasjon, har gitt høgare overlevelses tall dei siste åra Tidlegare var det og` vanlig med amputasjoner i denne sjukdomsgruppa, nye operasjonsteknikkarg jer at det no er skjeldnare at den sjuke arma eller beinet blir fjerna. 4.5 BLØTDELS-SARKOM: Med bløtdelsarkom er svulstar som har sitt utspring i kroppens sitt bløte støttevev, det kan være musklatur, bindevev og brusk. Dette er skjeldne svulsttypar, den som er vanligast å finne på barn er Rhabdomyosarkom,- den har sitt opphav frå muskelcellene. Sjukdomsteikn: Nedsatt allmenntilstand, hevelser i lymfekjertlar. Undersøking: Blodprøver, ultralyd, røntgen, CT. Det kan være vanskelig å finne utgangspunktet for svulsten, oftast er det ein dattersvulst som vert lokalisert. Sjølv om den kan 9
10 ha sitt utspring frå mange stader i kroppen, er det mest vanlige at morsvulsten finnest i hovud / hals regionen eller magen. Behandling: Viktigaste behandling av denne type svulster er cellegifter i kombinasjon med kirurgi. Det vert skjeldnare nytta stråling på denne type svulster. Dei beste prognosane har ein i dei tilfeller det hovudsvulsten vert lokalisert før spredning,- dei fleste av desse barna blir friske. 4.6 SVULSTER I LYMFEKJERTLAR: Lymfesystemet transporterer vevsvæske (lymfe) frå ulike stader i kroppen til hjertet. Lymfesystemet består av lymfekar og grupper av lymfekjertlar. Lymfekjertlane fungerer som forsvarsstasjonar der lymfocyttane (kvite blodlekam) blir laga til å kjempe mot infeksjonar. Det er to typar svuls som kan oppstå i lymfekjertlane, dette er: Hodkin`s lymfom og nonhodkin lymfom. Utanom desse typane kan svulster i lymfekjertlane skuldast dattersvulster (metastaser) frå andre typar kreft. Sjukdomsteikn: Hodkin`s lymfom; lokale symptom som store, faste hovne lymfekjertlar. Det er skjeldnare å finne dei generelle symptoma som nedsatt allmenntilstand, manglande apetitt, feber og svette hos denne pasientgruppa. NonHodkin lymfom; Aukande vekst i ein lymfekjertel (utvikler seg raskt) Undersøking: Hodkin`s lymfon er ikkje enhetlig, den kan ha mange former og dette krev ein undersøking av lymfekjertelen i mikroskop. Det er derfor alltid nødvendig å operere ut ein eller fleire lymfekjertlar for undersøking. Ei kartlegging av sjukdomen både i og utanfor lymfesytemet krev både røntgen, ultralyd, beinmargspunksjon og ein skjeldan gong undersøkelses operasjon av bukorgan. NonHodkin lymfon; Biopsi av den opphovna kjertelen for å fastslå type svulst. Beinmarg- og spinalvæske undersøking,- i tillegg kjem ultralyd, røntgen, alt etter spredningen av svulsten. Behandling: Hodkin`s lymfon; Denne sjukdomen blir delt inn i behandlingsnivå / stadium, alt etter celletype og spredning. I 1. stadium er det snakk om eit angrep på berre ei gruppe lymfekjertlar, i 4. stadium har sjukdommen spreidd seg rundt om i kroppen. Behandlinga blir altso avhengig av spredning og celletype. Dei fleste barna får cytostatikabehandling (cellegift) først, eventuelt i kombinasjon med avgrensa stråling mot svulstområdet. 10
11 Med den behandlinga som blir tilbudd i dag, blir dei fleste barna frisk, sjølv etter tilbakefall. NonHodkin`s lymfom: Dei fleste av desse svulstane er er i slekt med lymfatisk leukemi (ALL) og får liknande intensiv cytostatikabehandling. Prognosane for denne typen kreft har blitt bedre dei siste åra, variasjonar etter celletype og spredning. 4.7 RETINOBLASTOM: Medfødd svulst som har sitt utspring frå netthinna i augebotnen. Eit mindretall av desse svulstane er arvelige. Sjukdomsteikn: Synleg kvit pupille på barn i nyfødd perioden eller spe- og småbarnsperioden. Behandling: Lokal fryse- og lysterapi (cryoterapi og photo/laserterapi) og spesiell stråleterapi. Er der ein minste sjanse for å kunne redde/ bevare ein synsrest blir ikkje auget fjerna kirurgisk. 4.8 ONDARTA TILSTANDAR I SPESIELLE CELLESYSTEM: Kroppenn sitt forsvar mot infeksjonar er mellom anna satt saman av fleire cellelag med spesielle oppgåver. Desse cellelaga kan av og til rammast av svulstsjukdomar som har den spesielle eigenskapen å modne eller bli mindre ondarta når barnet veks til,- noko som plasserer dei i ei særstilling samanlikna med dei egentlige kreftsjukdomane. Eit eksempel på dette er; Langerhans cell histiocytosis (LCH). LCH skuldast ei forstyrring i reguleringa av ei undergruppe av dei kvite blodlegema som vert kalla histiocytter. Dei sjuke cellene deler seg ukontrollert og kan lage svulstar mange stader i kroppen,-eks. hud, skjelett og beinmarg. LCH er ein sjukdom med eit svært svingande sjukdomsbilde og store variasjonar i alvorsgrad frå pasient til pasient. Hos nokre pasientar er der berre ein svulst som går over av seg sjølv, medan andre pasientar kan få angrep på fleire organ ( noko som er ein svært alvorleg situasjon, særleg for dei minste barna). Cytostatikabehandling og steroider er ofte ei effektiv behandling av denne sjukdommen. 11
12 5.0 BLODKREFT / LEUKEMI (ALL / AML) Blodkreft er ein sjukdom som har sitt utspring i beinmargen. Beinmargen er det organ i kroppen som lagar blod, den viktigaste funksjonen er produksjonen av raude blodlegem, kvite blodlegem og blodplater. Den mest kjende måleeining for raude blodlegem er blodprosent. Kvite blodlegem er vårt immunforsvar, og blodplatene har med blodlevringa å gjere. Beinmarg finn vi i dei store knokklane i kroppen,-lårbein, overarmsbein, bekken, ryggrad og brystbein. Dei umodne forstadia leukemicellene hemmar produksjonen av normale blodlegem i beinmarg. 5.1 KVA SKJER I KROPPEN: I beinmargen blir det normalt laga ein type stamceller, som kontinuerlig er i deling. Det er desse cellene som modnar seg og utviklar seg til blodplater eller raude / kvite blodlegem for så å gå over i blodbana. Ved akutt leukemi (ALL) modnar ikkje, av ukjend årsak, deler av dei unge cellene seg ikkje til fungerande kvite blodlegem. Dei blir verande i beinmargen, fortset å dele seg der og opptek plassen slik at utvikling av dei normalt fungerande blodcellene blir hemma / stopper opp. 5.2 SJUKDOMSTEIKN: Når talet på raude blodlegem minkar, får barnet blodmangel og blir bleik og trøtt. Mangel på normale kvite blodlegem gjer seg utslag i uklare feberepisodar og langvarige infeksjonar. Hvis blodplatene og` minkar får barnet auka blødningstendens, det blir lettare blåmerker i huda og desse blåmerka dukkar og`opp stadar på kroppen der barnet normalt ikkje vil få slike merker. Naseblod, hudblødningar og blødning frå slimhinner er også teikn på mangel av blodplater. 5.3 KORLEIS KJEM EIN FRAM TIL DIAGNOSEN: Blodprøvene og ein oversikt over blodbilde gjev den første misstanken, ofte viser desse blodprøvene at Hb (blodprosenten) og blodplateverdiane er lave. Dei kvite blodlegema (LPK) blir talde og vurderte i ein prosess som diffrensierer dei forskjellige cellene ( diff ), her vert det påvist at umodne kvite celler kjem ut frå beinmargen. Ein slik blodprøve kan gi ein sterk 12
13 misstanke om leukemi, men er ingen sikker prøveform for endeleg diagnose. Det er fleire virussjukdomar som kan gi det samme prøvesvaret, eit eksempel på dette er kyssesyka. For å kunne stille den endelege diagnosen må det gjerast ein beinmargsprøve av barnet. Beinmargsprøven blir oftast teken frå hoftekammen (cristapunksjon), dette er eit vondt inngrep for barnet så prøven vert oftast teken når barnet er i narkose. For å få avgjort kva type leukemi det er snakk om, må ein utføre ein spesiell farging av beinmargspreparatet, fastsette type enzym og type immunologiske markørar ( identifisering av dei ulike antistoffa som fesrar seg på leukemicellene sin overflate). Kromosoma (arvestoffa) i kreftcellene blir sjekka for å kartlegge om der er avvikande trekk. Desse prøvene, barnet sin alder og kjønn, antal kvite blodlegem ved diagnosetidspunkt gjev grunnlag for kva leukemitype, grad av alvor og type behandling kvar enkel pasient skal ha. 5.4 BEHANDLINGSPROTOKOLLER: Det er oppretta ei nordisk samarbeidsgruppe, NOPHO, ei internasjonal samarbeidsgruppe for forskning og behandling, SIOP, for å styrkje barnekreftbehandlinga. Dette samarbeidet sikrar at alle barn blir behandla etter samme protokoll og får det same gode tilbodet, uavhengig av avstand frå sjukehus og plassering i Europa. Avhengig av kva type leukemi det er snakk om (AML eller ALL) og kva risikofaktorar som er blitt påvist for ALL, blir det brukt ulike protokollar for kombinasjonar av cytostatika. For ALL er det delt inn på denne måten: Standar intensiv (SI), intermediær intensiv (II), veldig intensiv (VI) og ekstra intensiv (EI) behandling. 5.5 BEHANDLINGA: For å sleppe å plage barna med mykje nålstikking, men også for å unngå å ødlegge blodkar, blir det satt inn ein tynn slange i eit sentralt blodkar, => kateter. Det er to typar kateter som vert nytta ; Hickmannkaterer eller veneport. All intravenøs behandling (væske, medisiner) og dei fleste blodprøver blir teke frå desse katetera. 13
14 Det viser seg at Hickmannkateteret ofte er førstevalget når kateteret skal anleggast, men ikkje så skjeldan vert dette kateteret skifta ut med ein veneport seinare i behandlingsprosessen. Grunnen til dette er at dei pasientane som har Hickmannkateter oftare får infeksjonar relatert til bruk av denne typen kateter. Den innleiande intensive cytostatika behandlinga kan i enkelte tilfelle vare i fleire månader, målet i første fase av behandlinga er å fjerne alle kreftceller. Cellegift hindrer cellene i å dele seg og dette fører til at kreftcellene dør. Eksempel på behandlingsprotokoll: ALL (Akutt lymfatisk leukemi), NOPHO 2000, Denne første etappen av behandlinga vert kalla Induksjonsfasen, varer 7 veker, -her skal kreftcellene utryddast, når beinmargsprøvene er reine,er pasienten i remission (ingen synlig leukemi). Konsollinderingsfasen varer i 10 veker, denne fasen vert også kalla sikringsfasen. Kreftcellene er utruleg små ( tusen millioner celler veg 1gr) sjølv om alle teikn på ondarta celler er utrydda, kan det være mange celler igjen, dette er årsaken til at behandlinga varer lenge etter induksjonsfasen. 1 vedlikeholdsfase starter 17 veker etter behandlingsstart og varer i 40 nye veker, 2. vedlikeholdsfase varer i 71 veker etter dette, Induksjonsfasen (7 veker) Konsolideringsfasen (10 veker) Vedlikehold 1 (40 veker) Vedlikehold 2 (71 veker). 14
15 5.6 BEHANDLINGSRESULTATER: Tabellen nedanfor viser fem års overlevelse av akutt lymfatisk leukemi for tre femårsperiodar fra 1973 til 1997 i aldersgruppen 0-14 år. Vi ser her at overlevelsesprosenten på slutten av 1990-tallet er den dobbelte av 1970-tallet, og at den nærmer seg 100 %. Dei siste åra er det innført ein behandlingsintensiv fase flerie månader etter avslutta induksjonsbehandling. Behandling av sentralnervesystemet med høgdose kjemoterapi har langt på veg erstatta strålebehandlinga med gode resultat. Støttebehandlinga er svært god og til tross for den aukande aggressiviteten i behandlinga. Kunnskap og samarbeid utom Norges grenser i tillegg til enorme frivillige innsatsen Den Norske Kreftforening står for,er nokre av grunnane til den positive utviklinga som er innanfor feltet kreft hos barn i Norge 15
16 5.0 REFLEKSJONAR I EIN LÆREPROSESS: Vi er fortsatt i ein behandlingsprosess, ca 1 år med cellegiftbehandling gjenstår på vår behandlingsprotokoll. Behandlingstida er lang og resultatet usikkert. Det har vore mange månader på sjukehus, i kontakt med legar og pleie-/ omsorgspersonell og som obsevatør og aktør på motsatt side => som pårørande. Det er mange situasjonar og problemstillingar vi kunne ha klart oss så inderleg godt utan og dei fleste av desse opplevingane går på kommunikasjon, eller manglande evne til kommunikasjon. Det er ikkje lett å få ut rett informasjon frå ein 4-5 åring som er sjuk, då må spørsmåla stillast på rett måte. Problemstilling: Min datter på 4 år har aldri kasta opp eller hatt kvalme før ho fekk leukemi,- korleis kan då ho som pasient svare bekreftande eller avkreftande på eit spørsmål som er du kvalm? Min 4-åring svara nei på dette spørsmålet og det vart ikkje administrert kvalmestillande medisin. Dårlig med matlyst hadde ho i utgangspunktet og verre vart det. Etter eit par døgn utan kvalmestillande behandling måtte eg be legen om å få kvalmestillande inn i behandlinga igjen, dette for å sjå om det kunne vere kvalme som låg bak endringane i matlyst og humør. Legen skriv ut ein heilt ny type kvalmestillande og jenta fekk både smil og matlyst tilbake. Vårt barn deler skjebne med ca 30 barn pr år, likevel er vårt barn unikt i sin situasjon. Utfordringane står i kø for helsepersonell som får behandling- og pleie ansvar for eit barn, men med denne pasienten får ein i tillegg ein heil familie som etter beste evne skal takast vare på. Foreldre som pårørande kjem i alle variantar av personlegheit og alle med ulikt syn på kva som er best for deira barn. Reaksjonsmønstera er svært ulike og tida vi brukar på å komme oss vidare i prosessen vi har komt inn i, varierer sterkt. Alle må vi smake på kjensler som; Uro, angst, håp, depresjon, bekymring, uvisse, sinne,- alle desse kjenslene dukker opp alt etter korleis barnet ditt har det i sjukdomsforløpet. Det kan ta litt tid før det verkeleg går opp for oss som pårørande kva vi har fått å forholde oss til, og ikkje minst det lange løpet som må gjennomførast => gjennomtrengingstida. Eg sluttar meg til ei krigsformulering frå Winston Churchill; Dei to første vekene tenkte eg mest på at dette var begynnelsen på slutten. Nå når det har gått bra så langt, tenker jeg at vi nærmar oss slutten på begynnelsen. 16
17 6.1 Kan mine erfaringer / lærdom gjere meg til ein flinkare utøvar av yrket mitt som paramedic? For oss som daglig jobber med pasientar i kriser er kunnskap viktig. Dei vanligste reaksjonane menneske opplever, sinne, sorg, glede. osv, - vi treng bakgrunnskunnskap for å forstå og godta dei ulike reaksjonane. Korleis kan vi gå frem i slike situasjoner. ( Haslerud J.1995) Meinar hjelparen må vise følgande: 1. Oversikt Hjelperen må være forberedt, orientert, ha oversikt, oppdatert. 2. Aktiv holdning Hjelparen må være aktiv, oppsøkjande, praktisk, tilgjengelig. 3. Gi NOK Gi Nærleik, Omsorg og Kontakt. 4. Adferdskontroll Være bestemt, effektiv, vennlig og grensesettende. 5. Akseptering Akseptere, godta følelsar, formidle håp, være naturlig optimistisk For å kunne ivareta pasienten sine interesser er det viktig å ha ein viss bakgrunnskunnskap om diagnoser og behandling. Målet med denne oppgåva var å sette fokus på ei pasientgruppe vi ikkje ser så mykje til i den hektiske blålys kvardagen til ambulansetjenestene rundt om i vårt langstrakte land. Når vi utruster oss med smittevernsutstyr og følger oppsatt prosedyrer for transport av pasientar med nedsatt immunforsvar, kan det gi tryggleik og tillit for pasient og pårørande at vi som personell på ambulansen også har litt innsikt i dei forskjellige diagnosane. Det er på ingen måte forventa at vi skal vite alt om dette temaet,- eksperten på dette feltet er pasienten sjølv, og i vårt tilfelle er eksperten no blitt 6 år. Ja, eg føler at min lærdom og mine erfaringar frå eigen livssituasjon har styrka meg som utøvande paramedic, men eg vil og påstå at min utdanning som (snart )paramedic har vore til nytte for meg i rollen som pårørande. 17
18 6.2 LITTERATUR NYTTA I DENNE OPPGÅVA: All faktainformasjon er henta frå SKB (støtteforeningen for kreftsyke barn). Forskningstall og tabeller er henta frå : Tidsskrift Norske Lægeforening 2001; 121: Jan Haslerud Notataer frå internett. 18
Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerInformasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus
Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om innlegging på sjukehuset. Side 1 Totalprotese
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerOPERASJON I MAGE ELLER TARM
OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerPsykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen
Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerDemens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda
Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap
Detaljer1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.
1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerKONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.
KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over
DetaljerER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool
ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerAvdeling for urologi
Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale
DetaljerHan fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7
Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerOm vestibularisnevritt
svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skeivstilling i kneet Kneosteotomier Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført osteotomi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon
DetaljerDet nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?
Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerNotat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09.
Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2012 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Kjetil Lunde Utvikling av kostnadar til gjestepasientar Styresak 58/12 O
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerOPPLÆRING OG GJENNOMGANG AV PROSEDYRE FOR: AKUTT HJELP FOR: barn og elevar i barnehage og skule i Naustdal kommune
For pedagog/assistent/vikar som jobbar i skule og barnehage i Naustdal kommune Krav til aktivitet 1.) Du skal ha regelmessing gjennomgang av og opplæring i prosedyrer for rutiner ved brann, brannøvingar,bruk
DetaljerMina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!
Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerVelkomen til Mork barnehage
Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerVegvisar til vilbli.no
Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerI N N H O L D. Forord
BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er
DetaljerRadiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B
StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerMelding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast
Detaljer1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.
Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid
DetaljerVår Visjon : SAMAN ER VI BEST
Halvtårsplan våren 2014 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen skal formidle
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerReisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.
Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerMÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerBPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:
svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan
DetaljerUtredning av solide svulster hos barn. Erling Moe 14.03.2013
Utredning av solide svulster hos barn Erling Moe 14.03.2013 organisering Diagnostikk regionalisert Barnkreftenheter ved universitetsykehus Behandling Internasjonale protokoller (krav/central review) Sentralisering
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerOPERASJON VED BETENNELSE I TARM
OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
Detaljer