Fortellinger på nettbrett og i bildebok: har mediet noe å si for samtalen rundt fortellingen?

Transkript

1 Fortellinger på nettbrett og i bildebok: har mediet noe å si for samtalen rundt fortellingen? Digital Arena Barnehage, Bergen Anne Mangen lesesenteret.no

2 Program Dialogbasert lesing som metode i barnehagens arbeid med språkstimulering Bildebøker og ipad i barnehagen: teknologier, grensesnitt og affordanser Basert på forskning om barns språklig og sosioemosjonelle utvikling, og prøves ut i samarbeid med barnehagelærere 2

3 Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, KD 2011) Språkstimulerende arbeid for å støtte barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling Bruk av fortelling formidlet via ulike medier/teknologier 3

4 4 Fortellinger bildebøker med tilhørende apper

5 Barnelitteratur, språk og samtale Barnelitteraturen tilbyr barn erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget muntlige språk, og rike erfaringer med høytlesing utvikler ordforrådet til barna (Høigård, Mjør og Hoel, 2009:35) Selve høytlesningen av teksten er nok viktig, men samspillet og dialogen med barnet ser ut til å være det læringsfremmede. (Olaussen i Høigård, 2006:70) 5

6 Dialogbasert lesing Dialogbasert lesing er en metode som stimulerer barns språkutvikling (Burger 2014), også på områder som predikerer barnas fremtidige leseutvikling, som ordforråd og metaspråklig bevissthet. Metoden stimulerer barnas språk ut over hverdagsspråket gjennom samspill. Den som leser høyt, og de det blir lest for, snakker sammen om tema og fenomen som blir aktualisert av teksten. 6

7 Tre prinsipper for dialogbasert lesing 1. Oppmuntre barna til å delta (voksen-initiert): aktive deltakere i stedet for passive tilhørere, for eksempel ved å stille spørsmål. 2. Gi barna tilbakemelding (barne-initiert), for eksempel ved å omformulere barnets innspill, utvide med tilleggsinformasjon, verdsette og benevne aspekter som barnet viser til. 3. Tilpasse leseaktiviteten til barnets økende språklige ferdigheter. 7

8 Den voksne som ordstyrer og tilrettelegger Den voksne arbeider aktivt for å få i gang samtaler - og er ordstyrer. Lesestopp og spørsmål: finn fram til steder i teksten som det passer å stoppe forbered gjerne igangsetterspørsmål Ikke svar på spørsmålene selv Grip fatt i barnas innspill; lytt, improviser, viderefør og still oppfølgingsspørsmål La barna bidra med sitt språk gjennom tanker og meninger: la dem se sammenhenger mellom boka og egne erfaringer. Toveiskommunikasjon under lesingen utfordrer et tradisjonelt syn på høytlesing: 8

9 Den voksne som ordstyrer og tilrettelegger Den voksne arbeider aktivt for å få i gang samtaler - og er ordstyrer. Lesestopp og spørsmål: finn fram til steder i teksten som De holdt seg rolige gjennom nesten hele samlingen der det passer å stoppe forbered gjerne igangsetterspørsmål blikket var på skjermen og ikke på hverandre. Nesten ingen Ikke svar på spørsmålene selv prat og tilsynelatende godt fokus for å følge med på eventyret Grip fatt i barnas innspill; lytt, improviser, viderefør og still oppfølgingsspørsmål La barna bidra med sitt språk gjennom tanker og meninger: la dem se sammenhenger mellom boka og egne erfaringer. Toveiskommunikasjon under lesingen utfordrer et tradisjonelt syn på høytlesing: 9

10 Et barn fortalte at oldemoren var død, og hun husket henne ikke Ungene kom med egne historier fra deres sommer Jeg spurte om barna var redde for noe De har rynker på hakå, det har ikkje me 10

11 Oppfølging er å følge opp svar fra barna ved å innarbeide dem i etterfølgende spørsmål. Videreføring er å bygge videre på det barna sier og dermed ta dem på alvor. 11

12 De ska reisa Oppfølging: Ja, det har dere rett i. Unni og Gunni skal reise. Hvor skal de reise denne gangen, tror dere? 12 Videreføring: - Hvor har dere reist? - Hvordan kan vi reise? - Hvilke reisemåter er best? - Finnes det plasser dere aldri ville reist?

13 Dialogsekvens med utgangspunkt i enkeltord i teksten V: Flammesluker? B: Da sluker han brann. V: Sluker han brann? B: Ja. B: Og så spytter han det ut igjen. V: Spytter? B: Han kan gjøre sånn at det bare kommer ut igjen: Poff! B: Som en drage. B: Jeg vet ikke hva jeg skal bli en gang. V: Kanskje du kan bli brannsluker? V: Vet dere hva dere skal bli når dere blir store? B: Jeg vet hva jeg skal bli. B: Jeg skal bli militær. B: Jeg skal bli frisør. B: Jeg vil bli russ. V: Ja, vi blir det når vi blir store. B: Jeg vil være det hele tiden. B: Jeg skal bare bli vanlig voksen. B: Jeg vil være en sjokolade. B: Jeg skal være godterisluker. 13

14 Medier og grensesnitt Bildebok og ipad er to ulike teknologier for framstilling av fortellinger Ulike teknologier har ulike grensesnitt de legger noen føringer for hvordan vi kan bruke dem Alle teknologier har muligheter/styrker og begrensninger/svakheter avhengig av hva som er formålet med bruken av dem 14

15 Bildebokas og ipadens grensesnitt - er det forskjeller mellom disse i hvordan de legger til rette for særlige språkstimulerende aktiviteter i bhg? Hvilke egenskaper har en ipad, sml med en bildebok, som utgangspunkt for samtale med utgangspunkt i fortellingen? Hva trenger vi å vite om de ulike teknologienes egenskaper, styrker og svakheter, muligheter og begrensninger, for å kunne si noe om hvorvidt de er egnet til slike aktiviteter? 15

16 Multimodalitet (sammensatte tekster) Samspillet tekst-bilde i bildeboka ( lydsporet er den som leser høyt) Samspillet tekst-lyd-bilde i appen Forholdet mellom det som står stille og det som beveger seg i appen (statiske og dynamiske modaliteter) Forholdet mellom stillestående tekst+bilde i boka, og lyd og animasjoner i appen: innvirkning på samtalen rundt fortellingen? 16

17 Sansemodaliteter Hva vi gjør med hendene og fingrene (haptikk og taktilitet) Visuell oppmerksomhet Lyd Samspillet mellom hva vi gjør (med hender og fingre) hva vi sanser (ser og hører) og hva/hvordan vi tenker (kognisjon) 17

18 Sansemotorikk i høytlesing konsekvenser for dialogen? Peking på ord og bilder Kan ha ulik effekt med en ipad (interaktivitet) Bla om sider, fram og tilbake Ulike teknologier har ulike bla-grensesnitt ; papir versus touch-screen Hvordan den voksne, eller barna selv, holder boka eller ipaden mens de leser En digital fortelling kan forandre seg etter hvordan man snur og vender på ipaden 18

19 19

20 20

21 21

22 Take-home message Ulike teknologier har ulike styrker og svakheter Dialogbasert lesing forutsetter muligheten for rike samtaler rundt fortellingen Hvorvidt en tekst eller app er egnet som utgangspunkt for dialogbasert lesing og språkstimulerende aktiviteter, avhenger av mange forhold, eks. Tekstlige og estetiske kvaliteter Interaktive løsninger (fungerer animasjonene distraherende eller berikende) Muligheter for stopp og samtale under lesningen 22

23 Lesetips: Burger, K. (2014). Effective early childhood care and education: Successful approaches and didactic strategies for fostering child development. European Early Childhood Education Research Journal, Bus, Adriana G, Takacs, Zsofia K, & Kegel, Cornelia AT. (2015). Affordances and limitations of electronic storybooks for young children's emergent literacy. Developmental Review, 35, Flewitt, R., Messer, D., & Kucirkova, N. (2014). New directions for early literacy in a digital age: The ipad. Journal of Early Childhood Literacy (online first) Hoel, T. (2014). 6- og 7-åringers muntlige fortellinger basert på ei ordløs bildebok. Fortelling, barn, bildebok. Doktoravhandling, UiS Jernes, M. (2013). Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen. Doktoravhandling, UiS Kucirkova, N. (2013). Children's interactions with ipad books: research chapters still to be written. Frontiers in psychology, 4 Kucirkova, N. (2014). ipads in early education: separating assumptions and evidence. Frontiers in psychology, 5 Kucirkova, N., Sheehy, K., and Messer, D. (2014). A Vygotskian perspective on parent child talk during ipad story sharing. Journal of Research in Reading (online first) 23

24 24 Kucirkova, N., Messer, D., Sheehy, K., & Fernández Panadero, C. (2014). Children's engagement with educational ipad apps: Insights from a Spanish classroom. Computers & Education, 71, Lauricella, A. R, Barr, R., & Calvert, S. L. (2014). Parent child interactions during traditional and computer storybook reading for children s comprehension: Implications for electronic storybook design. International Journal of Child-Computer Interaction, 2(1), Mangen, A. (2010). Point and click: Theoretical and phenomenological reflections on the digitization of early childhood education. Contemporary Issues in Early Childhood, 11(4). Neumann, M. M., & Neumann, D. L. (2014). Touch Screen Tablets and Emergent Literacy. Early Childhood Education Journal, 42(4), Parish-Morris, J., Mahajan, N., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., & Collins, M. F. (2013). Once Upon a Time: Parent Child Dialogue and Storybook Reading in the Electronic Era. Mind, Brain, and Education, 7(3), Roskos, K., Burstein, K., Shang, Y., & Gray, E. (2014). Young Children s Engagement With E-Books at School. SAGE Open, 4(1) Sandvik, M., Smørdal, O., & Østerud, S. (2012). Exploring ipads in practitioners repertoires for language learning and literacy practices in kindergarten. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(03), Takacs, Z. K., Swart, E. K., & Bus, A. G. (2014). Can the computer replace the adult for storybook reading? A meta-analysis on the effects of multimedia stories as compared to sharing print stories with an adult. Frontiers in Psychology, 5, Takacs, Z. K., Swart, E. K., & Bus, A. G. (2015). Benefits and pitfalls of multimedia and interactive features in technology-enhanced storybooks a meta-analysis. Review of educational research, 85(4),