Mal for kildehenvisninger og referanseliste. Versjon per 8. juli 2011

Transkript

1 Mal for kildehenvisninger og referanseliste Versjon per 8. juli 2011

2 Innhold Mal for kildehenvisninger... 1 og referanseliste... 1 Versjon per 1. oktober Innhold Kildehenvisninger og referanseliste Om utforming av kildehenvisninger og referanseliste Fotnoter Kildehenvisninger (i teksten) Én forfatter To forfattere Tre forfattere Mer enn tre forfattere eller dersom publikasjonen ikke har personlig(e) forfatter(e) Sekundærkilder/annenhåndssitering Sitater Regelverk og standarder Referanseliste Hvilken info skal med? En forfatter En forfatter med flere publikasjoner To eller tre forfattere Mer enn tre forfattere eller uten personlig(e) forfatter(e) offentlige publikasjoner Brev, notater og styringsdokumenter Regelverk (lover, forskrifter, reglement m.m.) og standarder Referater Artikkel i avis Artikkel i tidsskrift Artikkel i samleverk Internettdokumenter Artikkel i nettavis Artikkel i nettutgave av tidsskrift E-post Muntlige kilder intervjuer m.m Andre tips Referanseliste Eksempel på referanseliste

3 1 Kildehenvisninger og referanseliste 1.1 Om utforming av kildehenvisninger og referanseliste Denne malen er utarbeidet med utgangspunkt i Harvard-systemet. Systemet har fått stor utbredelse innen samfunnsfagene og de humanistiske fagene. Harvard-systemet innebærer at kilder oppgis fortløpende i teksten. Kildene plasseres i parentes og inneholder forfatternavn, evt. tittel, og utgivelsesår. Ved direkte sitater oppgis i tillegg sidetallet. Det skal tydelig komme fram hvilke deler av teksten som bygger på andres arbeider, og hva som er resultatet av egne undersøkelser. Kildene skal gjenfinnes i fullversjon bak i referanselista. Som hovedregel skal det imidlertid ikke henvises til verifiserte intervjuer eller andre dokumenter unntatt offentlighet i referanselista eller i fotnoter. Faktaopplysninger fra virksomhetene som er framkommet gjennom verifiserte intervjuer eller fra andre dokumenter unntatt offentlighet, skal framgå i den løpende teksten. Referanselista skal utarbeides slik: Lag hensiktsmessige overskrifter som de ulike gruppene kilder kan plasseres innunder. Antall overskrifter og spesifiseringsnivået vil avhenge av antall og type kilder Vær konsekvent referér til samme type kilde på samme måte De ulike overskriftene som referanselista er delt inn i, listes i alfabetisk rekkefølge Muntlige kilder intervjuer m.m. plasseres imidlertid først i referanselista Under hver overskrift skal kildene listes i kronologisk rekkefølge (etter kildens utgivelsesår). Unntaket er kilder under overskriftene Internettsider og Bøker som ordnes i alfabetisk rekkefølge Titler skal markeres ved bruk av kursiv. Unntaket er kortversjoner av titler. Bruk kulepunkt foran hver ny kilde 1.2 Fotnoter Fotnoter gjør teksten tyngre å lese ved at de tvinger leseren til å avbryte lesningen av den sammenhengende teksten. Bruken av fotnoter skal derfor begrenses. Siden Harvard-systemet innebærer at man oppgir kildene fortløpende i teksten, "skal fotnoter bare brukes til tilleggsopplysninger (eller digresjoner) som det ikke er naturlig eller nødvendig å ta inn i den løpende teksten" (Blomberg 2007, s. 66). I Forvaltningsrevisjonens Retningslinjer for språk og oppbygging i Dok 3-serien (2006) framkommer det at "lengre forklaringer etc. bør innarbeides i teksten, settes i tekstbokser eller strykes". Er informasjonen i fotnoten nødvendig for forståelse av den løpende teksten, skal den flyttes opp i den løpende teksten. Inneholder dokumentet mange og lite kjente forkortelser, kan det være aktuelt å lage en oversikt som leserne kan slå opp i (jf. Språkregler i Riksrevisjonen 2009). I enkelte tilfeller er imidlertid fotnoter uunngåelig. Eventuelle kildeopplysninger i fotnotene skal skrives på samme måte som i referanselista, dvs. først forfatter, eller tittel dersom 3

4 publikasjonen ikke har personlig forfatter, og deretter publiseringsår. MEN! Det er ikke nødvendig å oppgi full referanse denne kommer i referanselista. I stedet for å liste mange identiske fotnoter etter hverandre opplys i første fotnote om at kommende avsnitt/punkt/kapittel er basert på samme kilde. Fotnoten skal komme etter punktum med mindre fotnoten er tilknyttet et spesielt ord/begrep, da skal den stå etter ordet. "Jf." skal ikke brukes i starten av fotnoten. 2 Kildehenvisninger (i teksten) 2.1 Én forfatter I løpende tekst oppgis forfatter på følgende måte: Forfatters etternavn (utgivelsesår) evt. (Forfatters etternavn utgivelsesår) dersom forfatternavnet ikke framkommer i teksten (Forfatters etternavn utgivelsesår, sidetall) dersom det siteres direkte fra en eller flere sider Eksempler: Halvorsen (1982) (Halvorsen 1982, s. 26) dersom det siteres fra side 26 (Halvorsen 1982, s ) dersom det siteres fra side 26 og To forfattere I løpende tekst refereres publikasjoner med to forfattere på følgende måte: (Halvorsen og Berg 1982) evt. Halvorsen og Berg (1982) 2.3 Tre forfattere Dersom publikasjonen har tre forfattere, skrives alle forfatternes etternavn inn i kildehenvisningen første gang. Deretter skrives bare det første etternavnet og m.fl. (Halvorsen, Berg og Stortveit 2003) og deretter (Halvorsen m.fl. 2003) 2.4 Mer enn tre forfattere eller dersom publikasjonen ikke har personlig(e) forfatter(e) Dersom publikasjonen har mer enn tre forfattere eller er uten personlig(e) forfatter(e), referér til publikasjonens tittel, slik: Tittel (utgivelsesår) evt. (Tittel utgivelsesår) evt. (Tittel utgivelsesår, sidetall) dersom det siteres direkte fra en eller flere sider I innstillingen Eit nytt regionalt arkivlandskap (2005) viste Nysæterutvalget til at SSØs veileder Mål- og resultatstyring i staten en veileder i resultatmåling (2006) ble oppgitt som kilde for Skifte Eiendom viser til Årsrapport for Forsvarsbygg (2009) hvor det framkommer at 4

5 Prosedyre for sanering av internt ledningsnett i tannklinikker (2004) erstatter tidligere prosedyrer på Offentlige publikasjoner Stortingets, regjeringens og Riksrevisjonens publikasjoner Ved referanse til Stortingets og regjeringens publikasjoner samt andre offentlige publikasjoner med serietitler, oppgi kildene på følgende måte: Serietittel nr. (sesjon) evt. (Serietittel nr. (sesjon)) evt. Serietittel nr. (sesjon) Individuell tittel Som oftest er det tilstrekkelig å gjengi serietittelen. Dersom den individuelle tittelen er nødvendig for å forstå sammenhengen eller den gir en merkbar tilleggsverdi for leseren, legges den til. Fra 1. oktober 2009 fikk vi nye betegnelser for Stortingets og regjeringens publikasjoner. De nye betegnelsene er tilgjengelige på Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/ /Nye-publikasjonsbetegnelser/. Endringene får imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Eksempler: Lovforslaget ble behandlet i Ot.prp. nr. 104 ( ), og Lovforslaget ble behandlet i Ot.prp. nr. 104 ( ) Om lov om endringer i barnelova mv. I St.prp. nr. 1 ( ) beskrives hovedmål og politiske prioriteringer i Videre er en trygg økonomisk og sosial situasjon et av Barne- og likestillingsdepartementets hovedmål (St.prp. nr. 1 ( )). For regnskapsåret 2008 har Riksrevisjonen avgitt 207 avsluttende revisjonsbrev med merknader (Dokument 1 ( ), s. 21). Det framkommer i årets Dokument 1 ( ) at Riksrevisjonen har avgitt 2.5 Sekundærkilder/annenhåndssitering Det hender at publikasjonen du sitter med (sekundærkilden) refererer til en annen kilde, en såkalt primærkilde. Må en kilde gjengis via en sekundærkilde, skal dette oppgis. I løpende tekst gjøres det på følgende måter: Primærkildens forfatter (sitert i sekundærkildens forfatter årstall, sidetall) evt. (Primærkildens forfatter, sitert i sekundærkildens forfatter årstall, sidetall) Eksempler: Ågotnes' konklusjoner (sitert i Helminsen 1990, s. 35) 5

6 (Ågotnes, sitert i Helminsen 1990, s. 35) I referanselista er det kun den boka du har sett på (Helminsen) som oppgis, da det er Helminsen som er brukt som grunnlag for sitatet. Dersom primærkilden har mer enn tre forfattere eller ikke har personlig forfatter: Primærkildens tittel (sitert i sekundærkildens forfatter årstall, sidetall) evt. (Primærkildens tittel, sitert i sekundærkildens forfatter årstall, sidetall) 2.6 Sitater Direkte sitater I Riksrevisjonens publikasjoner settes alle sitater i anførselstegn. Dette gjelder også kapitlet med departementets svar. Hvis sitatet består av mer enn tre linjer i et word-dokument, skilles sitatet ut som et eget avsnitt med blanklinje før og etter, og rykkes inn (også disse skal ha anførselstegn). Sitater skal gjengis helt nøyaktig. Hvis man må endre på noe for å få det til å passe inn, markeres dette med klammer, som her hvor stor bokstav er endret til liten: Det følger av aksjeloven 20-4 (1) at "[s]tyret velges av generalforsamlingen". Opplagte skrivefeil i sitater kan rettes uten å markere det. Hvis noe er utelatt midt i sitatet, markeres det slik: [ ] Tegn som tilhører sitatet, settes innenfor anførselstegnet. Dersom punktumet opprinnelig hørte til i sitatet, skal det med andre ord være innenfor anførselstegnet. 2.7 Regelverk og standarder Ulike typer regelverk og standarder har ofte en alminnelig kjent og offisiell kortform. Første gang loven, forskriften o.l. omtales i løpende tekst, oppgi den fullstendige tittelen og sett kortformen i parentes. Henvis deretter konsekvent til kortformen i den løpende teksten. Ved første gangs omtale: Lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 (riksrevisjonsloven) sier at Og deretter: I riksrevisjonsloven 1 framkommer... Når det henvises til den lange tittelen på loven eller forskriften, brukes opprinnelig målform som den er skrevet i. Brukes kortformen på loven, kan den skrives i samme målform som teksten er i. 6

7 3 Referanseliste 3.1 Hvilken info skal med? Hvor mye informasjon som skal oppgis om ulike kilder, vil variere avhengig av type publikasjon/kilde. En kortversjon av hva som skal med i referanselista og i hvilken rekkefølge, ser slik ut: 1 Forfatter, evt. tittel (ved mer enn tre forfattere eller dersom publikasjonen ikke har personlig forfatter) 2 Utgivelsesår i parentes etter forfatter/uten parentes etter utgiver 3 Full tittel dersom forfatter, evt. serietittel eller kortform av tittelen allerede er opplyst i punkt 1 over 4 Evt. utgave opplysninger om utgave (angis med forkortelsen utg.) tas kun med hvis det dreier seg om en senere utgave enn førsteutgaven 5 Evt. opplag opplysninger om opplag (angis med forkortelsen oppl.) tas med dersom det er viktig for gjenfinningen 6 Evt. redaktør kan tas med som en tilleggsopplysning 7 Utgivelsessted 8 Forlag/utgiver 9 URL for nettdokumenter erstatter sted og forlag 3.2 En forfatter I referanselista refereres publikasjonen på følgende måte: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår) Tittel. Sted: forlag/utgiver. Cecil, David (1964) Max: A biography. London: Constable. Tittelen skal være i kursiv, og skillet mellom hoved- og undertittel markeres ved bruk av kolon. 3.3 En forfatter med flere publikasjoner Dersom man har benyttet flere verk av samme forfatter, skal disse føres opp i kronologisk rekkefølge med det eldste verket først. Dersom samme forfatter(e) har publisert flere verk i løpet av samme år, føy til a, b, c osv. etter årstallet i parentesen. A, b, c avgjøres alfabetisk etter tittel på verket. 1 Helminsen, Sissel (2008a) En innføring i webredaktørens rolle Helminsen, Sissel (2008b) Livet som webredaktør 1 Gode råd for skriving av akademiske oppgaver (s. 21) 7

8 3.4 To eller tre forfattere Det er kun det første forfatternavnet som skrives med etternavnet først når flere forfattere skal listes: Etternavn, fornavn og fornavn etternavn (utgivelsesår) Tittel. Sted: forlag/utgiver. Branson, Noreen og Margot Heinemann (1971) Britain in the nineteen thirties. London: Weidenfeld and Nicholson. 3.5 Mer enn tre forfattere eller uten personlig(e) forfatter(e) offentlige publikasjoner Publikasjoner med mer enn tre forfattere eller uten personlig(e) forfatter(e), føres på tittel. Tittel (utgivelsesår), evt. utgave (utg.). Evt. redaktør (red.) Sted: Forlag/utgiver. For Stortingets, regjeringens og Riksrevisjonens publikasjoner er det ikke nødvendig å oppgi utgivelsessted: Serietittel nr. (stortingssesjon) Full tittel. Evt. utgiver. Eksempler: Ot.prp. nr. 104 ( ) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.). St.prp. nr. 1 ( ) For budsjettåret Forsvarsdepartementet. Dokument 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret Dersom en virksomhet har utgitt en publikasjon om eget virke, oppgis virksomhetens navn først. Årsmeldinger tilhører denne kategorien og føres slik: Utgiver (årstall) Tittel på publikasjonen. Evt. Sted: Forlag/utgiver. 3.6 Brev, notater og styringsdokumenter Avsenders/utgivers navn (utgivelsesår) Dokumentets tittel. Dokumenttype til mottakers navn, dd.mm.åååå. Finansdepartementet (2000) Verdsettelsesprinsipper for eiendeler i Statens Petroleumsfond. Brev til Norges Bank, Framkommer dokumenttypen i dokumentets tittel, er det unødvendig å presisere denne senere. 3.7 Regelverk (lover, forskrifter, reglement m.m.) og standarder Full tittel datering nr/versjon (Tittelens kortform). Eksempler: Lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 (riksrevisjonsloven). Reglement for økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 14. november 2006 (økonomireglementet). 8

9 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars 2004 (instruks om Riksrevisjonen). 3.8 Referater Utgivers/virksomhetens navn (år) Tittel, datering. Riksrevisjonen, Kommunikasjonsenheten (2009) Møtereferat fra Kommunikasjonsenhetsmøte, Artikkel i avis Etternavn, Fornavn (årstall) Tittel på artikkelen. I: Avisens navn [Utgivelsessted], dd.mm.åååå, sidetall. Opplysning om utgivelsessted tas bare med dersom det er flere aviser som har samme tittel. Johansen, Per Anders (2009) Får stryk for våpenrot: Politiet klarte ikke å redegjøre for maskinpistoler. I: Aftenposten, , Del 1, s. 6. Usignerte artikler og artikler med mer enn tre forfattere får avisens navn som ordningsord, slik: Avisens navn, dd.mm.åååå, sidetall: Tittel på artikkelen/bidraget Artikkel i tidsskrift For referanse til enkeltbidrag i et tidsskrift, er det ikke vanlig å ta med redaktør eller utgiver. Husk imidlertid å få med opplysninger om nummer og år, og hvilke sider artikkelen står på: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår) Tittel på enkeltbidraget. I: Tittel på tidsskrift, nr/år, sidetall. Østhassel, John (2009) Nordisk møte om misligheter. I: Observasjonsposten, 3/2009, s Artikkel i samleverk Dersom du kun har benyttet et enkeltbidrag i et samleverk med flere ulike bidragsytere, vis til enkeltbidraget på følgende måte: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår) Tittel på enkeltbidraget. I: Tittel på samleverk. Redaktørnavn (red.). Sted: Forlag/Utgiver. (Serie, nr). Koch, Ida (1988) Kvinder i fængsel. I: Kvinners skyld: en nordisk antologi i kriminologi. Cecilie Høigård og Annika Snare (red.) Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett. (KS- serien, 2). 9

10 Faller det naturlig både å si noe generelt om hele samleverket, og å trekke inn enkeltbidrag i ditt resonnement skriv inn begge kildehenvisningene der de hører hjemme i teksten, og før begge varianter i referanselista på hver sin alfabetiske plass Internettdokumenter Forfatters etternavn, fornavn (publiseringsår) Tittel. <internettadressen> [Hentedato dd.mm.åååå] Hennum, Ragnhild (2002) De nye særreaksjonene kort oversikt. < [Hentedato ] Dersom dokumentet har mer enn tre forfattere eller ikke har personlig(e) forfatter(e): Tittel. <internettadressen> [Hentedato dd.mm.åååå] Hva er kriminologi? < [Hentedato ] Hvis internettdokumentet er direkte sitert og dokumentet har sidetall, brukes sidetallet i kildehenvisningen Artikkel i nettavis Etternavn, Fornavn (publiseringsdato) Tittel på artikkelen. I: Nettavisens navn, nettutgave. <internettadressen> [Hentedato dd.mm.åååå] Sæter, Embret ( ) Trimmet muskelbunt. I: Dagens Næringsliv, nettutgave. < [Hentedato ] Er artikkelen derimot usignert, settes nettavisnavnet først: Nettavisens navn, nettutgave publiseringsdato: Tittel på artikkelen.<internettadressen> [Hentedato dd.mm.åååå] Dagens Næringsliv, nettutgave : Kronen brisker seg. < [Hentedato ] 3.14 Artikkel i nettutgave av tidsskrift Forfatters etternavn, fornavn (publiseringsår) Tittel på artikkelen. I: Tittel på tidsskrift nummer/år, sidetall. <internettadressen> [Hentedato dd.mm.åååå] 2 Wenche Blomberg (2007, s. 33) 10

11 3.15 E-post Tittelen hentes fra emnefeltet. Inngår e-posten i en lengre samtale, kan den nummereres med vanlig tall etter tittelen: Avsenders Etternavn, Fornavn (årstall) e-postens tittel. <E-post til mottakers fornavn etternavn, dd.mm.åååå> Carlsen, Britt (2005) Betegnelser på parenteser, 3. <E-post til Ola Nordmann, > 3.16 Muntlige kilder intervjuer m.m. Intervju med Fornavn Etternavn, intervjusted intervjudato. Intervju med Oljedirektoratet, Intervju med Anne Knutsdotter, Fjellvang i Stryn Andre tips Opplysninger om publikasjonen til referanselisten hentes fra publikasjonens tittelside (primært forsiden av tittelbladet). Teksten på omslaget brukes bare hvis det ikke finnes noe tittelblad. Ved beskrivelse av kapitler eller artikler hent tittelen fra teksthodet til kapitlet eller artikkelen, ikke fra innholdsfortegnelsen til dokumentet der kapitlet eller artikkelen er funnet. Dersom flere utgiversteder er oppgitt benytt det første stedet. Supplér med stat eller land hvis det kan bli forveksling mellom to utgiversteder Dersom utgiversted ikke er oppgitt markér dette ved å skrive u.s. i hakeparentes (uten sted), slik: [u.s.] Dersom utgivelsesår ikke er oppgitt markér dette ved å skrive u.å. (uten år) i hakeparentes, slik: [u.å.] Dersom forlegger ikke er oppgitt markér dette ved å skrive s.n. (sine nomine/uten navn på forlegger) i hakeparentes, slik: [s.n.] Dersom dokumentet er i trykken og ennå ikke publisert erstatt årstallet med under utgivelse (ikke kursivert) Engelskspråklige titler: kun egennavn og første ord i tittelen skal ha stor forbokstav. Ved henvisning til flere forskjellige verk i samme kildehenvisning, nevnes verkene i samme rekkefølge som de kommer i referanselisten. De ulike verkene skilles med semikolon. (Antonsen 1999; Borge 2000; Fevang 1957). 11

12 Hvis det innenfor samme avsnitt refereres flere ganger til samme verk, kan en sløyfe årstallet ved gang nummer to og senere så lenge verket ikke vil bli blandet sammen med andre siterte verk. 5 Referanseliste Bøker Blomberg, Wenche (2007) Litteraturlisteguiden Vade Mecum. Oslo: Transit. Spangen, Inger Cathrine (2007) Referansehåndboken. Oslo: Spartacus. Internettdokumenter Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. < [Hentedato ]. Retningslinjer for språk og oppbygging i Dok. 3-serien. <Riksrevisjonens intranettside Forum> [Hentedato ]. Språkregler i Riksrevisjonen: praktisk rettskrivning og tekstutforming. <Riksrevisjonens intranettside Forum> [Hentedato ]. 6 Eksempel på referanseliste Intervjuer Siden intervjuobjektene som oftest skal anonymiseres, er det tilstrekkelig å oppgi navnet på forvaltningsorganet som intervjuobjektet har tilhørighet til i alfabetisk rekkefølge, slik: Det er gjennomført ett eller flere intervjuer med følgende aktører: Finansdepartementet Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Oljedirektoratet Statens forurensningstilsyn Avtaler (full tittel som beskriver hva avtalen omfatter/omhandler + dato for avtaleinngåelse) Avtale mellom Ågotnes og Helminsen om Forum-publisering i Riksrevisjonen, datert 3. mai Riksrevisjonens tilpasningsavtale til hovedavtalen i staten. Reforhandlet avtale pr Justert i henhold til ny Hovedavtale i staten, <Riksrevisjonens intranettside Forum> [Hentedato 1. januar 2010] 12

13 Brev, e-post og tildelingsbrev Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2006) 19. runde avklaringer. <E-post til Petroleumstilsynet, 20. januar 2006> Olje- og energidepartementet (2008) TFO 2008 forslag til utvidelse av TFOområdet. Brev til Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, 4. januar Olje- og energidepartementet (2008) Vedrørende forslag om blokker til utlysning i 20. konsesjonsrunde. Høringsbrev til berørte høringsinstanser, 10. april Samferdselsdepartementet ( ) Tildelingsbrev til Statens vegvesen. Bøker Bernt, Jan Fridthjof og Ørnulf Rasmussen (2003) Frihagens forvaltningsrett, bind 1. Oslo: Fagbokforlaget. Eckhoff, Torstein og Eivind Smith (1994) Forvaltningsrett. Oslo: Tano. Graver, Hans Petter (2002) Alminnelig forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget. Hesjedal, Anne (2001) Konsesjoner til nye aktører på marginale felt. Oslo: Sjørettsfondet. EU-direktiver (referes til på samme måte som lover og forskrifter) Rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC) av 24. september Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 27. september 2001 om fremme av elektrisitet som er produsert fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarkedet (fornybardirektivet). Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF av 16. desember 2002 om energieffektivitet i bygninger. Forskrifter Forskrift om kjørende og gående trafikk av 21. mars 1986 nr. 747 (trafikkreglene). Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr av 1. oktober 1993 nr. 921 (forskrift om offentlig parkeringsregulering mv). Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet av 27. juni 1997 nr. 653 (forskrift til petroleumsloven). Internett-sider informasjon av mindre omfang hentet fra nettet Petroleumstilsynet (2005): Aktørvurdering. < [Hentedato 17. desember 2009] Oljedirektoratet (2006): Krav til nye rettighetshavere/operatører. < [Hentedato 17. desember 2009] 13

14 Dersom det vises til generelle nettadresser, gjengis disse i alfabetisk rekkefølge, slik (uten hyperlink): Lover Lov om særavgifter av 19. mai 1933 nr. 11 (særavgiftsloven). Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 06 (forurensningsloven). Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. av 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven). Annet regelverk og retningslinjer Generelle retningslinjer og rammevilkår for revisjonsarbeidet. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. desember <Riksrevisjonens intranettside Forum> [Hentedato 1. mars 2010] Instruks om Riksrevisjonens virksomhet vedtatt av Stortinget 11. mars 2004 (instruks om Riksrevisjonen). Rutiner for samhandling mellom forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og selskapskontroll i Riksrevisjonen. Fastsatt i møte i Riksrevisjonen 19. januar <Riksrevisjonens intranettside Forum> [Hentedato 9. mars 2010] Reglement for økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 14. november 2006 (økonomireglementet). Notater Olje- og energidepartementet (2007) TFO 2008 utvidelse av TFO-området. Notat til statsråden, 8. november Olje- og energidepartementet (2007) Formuleringer Lundin-krav. Notat, 21. desember Presentasjoner Olje- og energidepartementet (2005) 19. runde: Forslag til utlysning. Presentasjon for berørte departement, 18. mars Olje- og energidepartementet (2007) TFO 2007 OEDs forslag til utvidelse av TFO området. Presentasjon, 18. februar Pressemeldinger Olje- og energidepartementet (2005) Nominasjoner til 19. konsesjonsrunde. Pressemelding nr. 27, 11. mars Olje- og energidepartementet (2005) 19. konsesjonsrunde utlysning av 64 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Pressemelding nr. 77, 16. juni Olje- og energidepartementet (2008) Åpenhet i 20. konsesjonsrunde offentlig 14

15 høring. Pressemelding nr. 43, 11. april Rapporter Statens forurensningstilsyn (2005) Reduksjon av klimagassutslipp i Norge. En tiltaksanalyse for 2010 og Versjon 2 september Rapport TA-2121/2005. Statens forurensningstilsyn (2007) Reduksjon av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for Rapport TA-2254/2007. Statistisk sentralbyrå (2008) Energibruk og utslipp til luft fra innenlands transport. Rapport 2008/49. Riksrevisjonsrapporter Dokument nr. 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering. Dokument 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret Stortingsdokumenter Ot.prp. nr. 59 ( ) Lov om endring i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Utredninger Ot.prp. nr. 35 ( ) Om lov om endringar i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. Innst. S. nr. 87 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om olje- og gassvirksomheten. St.meld. nr. 12 ( ) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Innst. O. nr. 100 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Prp. 11 S ( ) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Riksrevisjonen (2000) Forklaringene til statsregnskapet, datert 24. januar <Riksrevisjonens intranettside> [Hentedato 1. januar 2010] NOU (2007: 9) Rosenborgsaken. NOU (2009: 15) Skjult informasjon åpen kontroll. NOU (2009: 16) Globale miljøutfordringer norsk politikk. Andre kilder Dersom man har et fåtall kilder som ikke sorterer naturlig under andre overskrifter plassér disse under overskriften Andre kilder. 15