Langtidsplan Øvrebø barnehage

Transkript

1 Langtidsplan Øvrebø barnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 4 Felles retning for kommunale barnehager 4 Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte 4 Våre verdier 5 Vår kompetanseforståelse 5 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Sosial kompetanse Kap 6 Språklig kompetanse Kap 7 Barnehagen som kulturarena Kap 8 Inkludering og likeverd Kap 9 Likestilling Kap 10 Barns rett til medvirkning Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Kap 12 Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 13 Overgang barnehage - skole Kap 14 Samarbeid med andre Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 4

5 Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

6 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Øvrebø barnehage med hjerte for barn og barndom Vår visjon; Her møter du glade og lekende barn som er nysgjerrige på livet! Vi skaper en barndom med glede og gode minner, der lek og vennskap står i fokus. De små øyeblikk med et godt blikk, et lurt smil, den gode samtale med voksne som forstår. Den gode leken med venner og lekende voksne som bare varer og varer... Gleden når vi oppdager noe sammen og gleden når vi ler sammen. Voksne som gir trøst, hjelp og masse tid til barnets barndom. Dette er øyeblikk som gir barn glede, trygghet og tilhørighet. Øvrebø barnehage gir rom for mange slike øyeblikk! Hvordan barn opplever seg selv avhenger av hvordan de tror andre ser på dem. I Øvrebø barnehage er vi opptatt av at barn skal ha følelsen av at: «Jeg er meg. God og verdifull nøyaktig slik jeg er. Ingen annen er som meg. Du og jeg er like viktig. Arbeidet med å styrke barnets selvfølelse er dermed svært sentralt i vår barnehage. Vi vil også, at barn skal ha følelse av tilknytning, tilhørighet og mestring. Dette er elementer som bidrar til og styrker barnets egenverdi og motstandskraft. Barn er verdens framtid, og barnehagens relasjonskvalitet bidrar til å legge grunnlag for hva barnet lærer om seg selv, andre og verden. Som det fremgår, har Øvrebø barnehage sine grunnverdier dypt forankret i relasjonstenkning noe som er bestemmende for de holdninger, verdier og mål vi setter i barnehagens plandokumenter, og i det mellommenneskelige møte i vårt praktiske arbeid. Vi er genuint opptatt av hvordan mennesker påvirker hverandre i alle situasjoner, med holdninger, handlinger og i verbal- og nonverbal kommunikasjon. I det menneskelige møtet kan vi gi hverandre troen på at vi er unik og verdifull, eller vi kan gi hverandre følelser som bidrar til en svekket tro på egen evner, egenverdet og selvfølelsen. De opplevelser og følelser vi gir hverandre blir en del av vår identitet som vi tar med oss resten av livet. I barnehagen har vi dermed et stort ansvar for hvilke følelser og erfaringer barna får om seg selv. Det er derfor av vesentlig betydning at vi har en bevisst og reflekterende holdning til hvordan vi møter det enkelte barn. I Øvrebø barnehage skal barn få utvikle en forståelse av seg selv og ha tro på seg selv og egne evner. Barna skal oppleve at de deler gode opplevelser og at de er av betydning for andre. Det er viktig at barn opplever gleden av å mestre i et sosialt fellesskap. Venner er en god støtte, de styrker selvfølelse. Vennskap gjør barn mindre sårbare. Grunnlaget for barns 6

7 trivsel og meningsskaping er å få delta i lek og få venner. I samhandling med andre legges fundamentet for læring og sosial kompetanse. Vennskap er viktig fordi det handler om kvaliteten i barns liv. Barnehagen vil bidra barna i deres utvikling i å bli seg selv og styrket for utfordringer de møter i livet. Videre mener vi at det enkelte barns utvikling skal sees i en helhet, hvor intellekt, følelser, sosiale og kroppslige ferdigheter spiller sammen. Barns personlige utvikling skjer best i en verden som er lydhør, innlevende og hvor barn føler seg trygge og opplever mestring sammen med voksne som engasjerer seg og ser barnets unike identitet. I det mellommenneskelige møte tar vi derfor utgangspunkt i barnets utviklingsmessige ståsted og behov. Alle barn har rett til en god dag hver dag, hvor lek, tid, omsorg og medvirkning er sentrale bestanddeler i varme, inkluderende relasjoner som ser det unike kompetente barnet. I vår barnehage er vi svært opptatt av å skape et fellesskap på tvers av avdelinger. Humor, latter, glede og oppriktig nærvær er med på å forme fellesskapet hvor barnet kan trives og føle seg trygg, noe som igjen bidrar til at barnet kan føle seg fri til å bruke, og realisere evner, anlegg og interesser i nært samspill med andre. I Øvrebø barnehage jobber vi kontinuerlig med å gi et best mulig tilbud til barn og foreldre, dette innebærer at vi skal være i stadig utvikling. Vi reflekterer stadig over egen praksis, søker etter nye metoder og holder oss faglig oppdatert. Vi utarbeider kompetanseplan for personalet som viser barnehagens satsning knyttet opp til barnehagens årsplaner. Videre vil barns psykiske helse være sentralt tilstede i barnehagens arbeid. Vi fortsetter vårt arbeid i prosjekt Modellkommuneforsøket, til og med Vi skal i regi av prosjektet bli stadig bedre, og øke vår kompetanse på tidlig intervensjon Som teoretisk referanseramme og vår forståelse av barn og barndom er Bowlby, Mead, Dewey, Vygotsky, Antonovsky, Stern, Bae, og Killèn sentrale teoretikere Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. (Logstrup, 1958). Vennlig hilsen personalet i Øvrebø barnehage Godkjent i SU

8 En pedagogikk ute ingen god pedagogikk (Jon-Roar Bjørkvold) 8

9 Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Barn er individer som skal behandles med verdi Omsorg handler om kvalitet i de mellommenneskelige relasjoner, og har betydning for hvordan barn ivaretas i den indre psykologiske tilstand og i de ytre livsvilkår. Omsorg er å gi barn livskvalitet. I barnehagen er omsorg et grunnprinsipp for alt pedagogisk arbeid og sentralt er at barn opplever trygghet, både psykisk og fysisk. Grunnleggende trygge barn kan bruke sin energi på å utforske relasjoner og omgivelser i et stadig økende omfang. Omsorgsbegrepet innebærer videre å gi barn mulighet til å være de kompetente individene som de faktisk er, ha tilhørighet i fellesskapet, å bli sett som subjekt, bli anerkjent og oppleve mestring. Barn skal føle glede over livet, nærhet, tilhørighet, medbestemmelse og selvbestemmelse. Barn skal oppleve at de blir verdsatt og ivaretatt. I Øvrebø barnehage skal vi ta vare på hele mennesket, det unike og subjektive individet og barnehagens omsorg og danningsperspektiv skal sette fokus på hva som er meningsfylt i livene til barn her og nå. Det innebærer at vi skal ha respekt for hva barn er, ikke hva det skal bli. Barn har en egenverdi slik de er nå. (Thune) Vi mener at omsorg er et livslangt behov, mens danning er en livslang prosess. På lik linje med omsorg skjer også danning i en vekselvirkning mellom barns indre og barns møte med andre mennesker og miljø. I barnehagens danningsprosesser er inkluderte, medvirkende og anerkjente barn en forutsetning. Barn er samfunns- og medborger fra fødselen av og har rett til deltakelse, innflytelse, ytringsfrihet og tankefrihet, noe som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Via medvirkning i barnehagen skal barn oppleve å få ta i bruke sine rettigheter og dermed erfare at de er individer med påvirkningskraft, rettigheter og plikter i et fellesskap. I barnehagen er medvirkende barn et danningsideal i seg selv. I tillegg til medvirkning, er også sosialisering avgjørende i barns danning. I sosialiseringsprosesser får barn kunnskap om fellesskapets kulturelle og felles normer for 9

10 atferd, samt etiske og moralske verdier som er nødvendige for å bli deltaker i samfunnets fellesskap og å inngå i sosiale relasjoner. Danning innebærer å gi barn innsikt, kunnskaper og holdninger om demokratiske verdier, likeverd, muligheter, forpliktelser, respekt for andre og fellesskapet, natur og miljøforhold. For å fremme barns danning om disse sentrale verdiområdene, må barn gis mulighet til refleksjon over hvordan kunnskaper og ferdigheter skal benyttes til det beste for seg selv og andre. Omsorg og barns danning skjer i alle situasjoner i barnehagen og er uavhengig av tid og sted. Via omsorg og danning utvikler barn sin personlighet, sin identitet og evnen til å være subjekt i eget liv. Barn blir seg selv sammen med andre. De neste årene vil ha fokus på prosesser som fremmer autonome, tenkende individ med kritisk refleksjonsevne, som hevder sine meninger, uttrykker sine følelser og behov i inkluderende og varme relasjoner. Dette vil vi gjøre ved at; Omsorg 1. Barn har trygghet og tilknytning som utgangspunkt for utforsking av verden 2. Barn opplever seg verdsatt og som en del av fellesskapet 3. Barn opplever responsiv interaksjon barns signaler og behov fanges opp Danning 1. Barn involveres i verdiorienterte dialoger og filosofiske samtaler. 2. Barn gir uttrykk for seg selv og respekterer andre 3. Barn opplever seg som viktige og kompetente deltakere Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Den lekende barndommen Allerede fra fødsel har barn et behov for å leke og leken er like viktig som alt annet grunnleggende for barn. 10

11 Ut fra et sosiokulturelt perspektiv leker barn av glede og lek gir barn noe i form av oppfylling av et behov. Fordi behovene endrer seg, endrer også leken karakter alt etter barns alder. Leken gir barn en indre mening, en indre tolking av omgivelsene. I lek hever barn seg over de begrensninger som ligger i miljøet. Vygotsky mener at lek er den viktigste kilden til utvikling av tanker, vilje og følelser. I lek starter barn i sin nærmeste utviklingssone dvs. der barn befinner seg utviklingsmessig og igjennom leken beveger barn seg ut i den proksimale utviklingssone. Gjennom støtte og bekreftelse fra andre barn og voksne kan barn oppnå ny erkjennelse og læring. Hos oss skal lek ha stor plass fordi dette er barns viktigste uttrykksform og en nødvendighet for at barn skal bli et aktivt, kreativt og sunt individ. Lek hjelper barn til å bearbeide fortiden, forstå nåtiden og forberede seg på fremtiden. Venner er viktig for utvikling av barns kompetanse og selvbilde. Grunnlaget for vennskap blant barn legges i leken. Derfor er det viktig at leken innehar forskjellige uttrykksformer slik at barn kan få venner uavhengig av alder, språk og individuelle forskjeller. Lek og vennskap har også en forebyggende effekt. Barn kan få mye hjelp og støtte gjennom lek og samhandling med venner. Barn oppøver også sin sosial kompetanse i leken. Gjennom lek styrkes barns selvfølelse; de tar initiativ, engasjerer seg, får tilbakemeldinger fra andre barn, de hjelper og støtter. Kompetente barn i lek er forbilder for andre barn. De er kreative, støttende, kan løse konflikter, opprettholde og utvikle lek hvor egne og andres behov blir ivaretatt. Trygghet, tillit og trivsel er tre viktige elementer som må være tilstede for at leken skal blomstre og utvikle seg. Vi er opptatt av at leken skal få gode vilkår og at alle barn skal oppleve lek og vennskap i et trygt og inspirerende miljø. Et miljø der barn leker sammen på tvers av alder, språk og kultur. Vi skal ha tilstrekkelig med lekemateriell som gir barn muligheter til å utforske, eksperimentere og å la seg inspirere. For at vennskap skal få utvikle seg på tvers av alder, kultur og språk er det viktig at barn får felles referanserammer dvs. gi impulser til ny lek eller utvidelse av den leken som allerede eksisterer. Vi skal ivareta lekens egenverdi og barn skal ha tilstrekkelig med tid til å leke for å bearbeide, styrke selvbilde, utvikle og videreutvikle vennskap. I lek er det barn som er eksperten og den er viktig for en god barndom. De neste årene vil vi ha fokus på å styrke barns positive selvfølelse. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Barn skal inkluderes i lek og føler tilhørighet 2. Barn lærer å forstå verden ved å bruke sin kropp og sine sanser i lek 11

12 3. Barn skal ha innflytelse på lekemiljøet, både fysisk og psykososialt Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Lærende lek og lekende læring Sosial læringsteori danner grunnlaget for vår forståelse av begrepet læring. Læring skjer kontekstuelt, og vi tar utgangspunkt i hvem barn er og de erfaringer barn har. I vår forståelse er individet i sentrum. Med dette mener vi at alle barn skal ha mulighet til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger, alder og modning. Lek, læring og omsorg danner en helhet, hvor barns grunnleggende trygghet skal være utgangspunktet. Lek, læring og omsorg skal sidestilles i barnehagen, og er bestanddeler i danning av personlig identitet. Leken og det sosiale samspillet skal være barnehagens sentrale arena for læring. Barns lek har egenverdi; den motiverer, engasjerer og styrker identitet og selvfølelse. I lek har barn kompetansefølelse og mestring. Barns lek er allsidig og stimulerer alle sider ved barns utvikling. Lek er for barn glede, den gir frihetsfølelse og utfoldelsesmulighet. Barn er til stede med hele seg og lærer hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. Hos barn er lysten til å utforske stor og naturgitt. Barns lekende læring skjer via gjensidige, vekslende, indre og ytre prosesser i utforskning, deltakelse, handlinger og erfaringer, hvor barn påvirker og påvirkes. Gjennom opplevelser og erfaringer konstruerer barn sin forståelse av sammenhenger. Barns naturlige lyst og glede til læring skal ivaretas og berikes. De neste årene vil vi ha fokus på at barn skal få skape seg selv og sin kunnskap i lekende prosesser. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Barn får tid til sine egne prosjekter, som de opplever som meningsfulle og interessante 2. Barn deltar i prosesser som skaper mestring og tro på egen kompetanse 12

13 3. Barn får tid til lek og den frie læring. I barns lek og frie læring stimuleres kreativitet, forestillinger og fantasi Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Barn skaper seg selv i tett samvær med andre mennesker (Stern) Sosial kompetanse regnes som en av grunnpilarene i personlig utvikling av selvfølelse og er av betydning for sosial mestring. Sosial kompetanse er sentralt i etablering av vennskap, forståelse av egne og andres følelser, god psykisk helse, lek, glede og trivsel. Behovet for samvær med andre er menneskelig og medfødt, men evnen til å omgås andre må læres. Sosial kompetanse er dermed noe vi utvikler, lærer og erfarer gjennom hele livet, Utvikling av sosial kompetanse involverer barns kognitive, kommunikasjonsmessige og sansemotoriske sider. Et godt sosialt miljø er av stor betydning for barnehagens kvalitet og skapes av alle som inngår i fellesskapet. Omsorg, mestring, anerkjennelse, respekt, tillit og tilhørighet er viktig og nødvendig for at barndommen skal bli god. Dersom barn skal utvikle gode sosiale samspillsferdigheter, er det en forutsetning at barn opplever og erfarer emosjonell trygghet, samt et sensitivt miljø som bidrar til å fremme god sosial utvikling. Grunnlaget for god sosial kompetanse legges i barneårene og utvikles gjennom samhandling og lek. I leken prøver barn ut seg selv i møte med andre, ut fra egne forutsetninger og egen kompetanse. De lærer å samarbeide med andre, forhandle og vennskap skapes og utvikles. I vennerelasjoner utvikler barn empati, selvkontroll, selvhevdelse og ansvarlighet. Menneskene skaper sin egen og hverandres identitet gjennom sitt hverdagslige samspill i sosial interaksjon. (Mead) Utvide barns sosiale kompetanse slik at barn opplever mestring i ulike sosiale situasjoner Dette vil vi gjøre ved at: 1. Barn tar og opprettholder kontakt med andre 2. Barn gir uttrykk for egne følelser og behov, og respekterer andres 3. Barn viser toleranse for forskjelligheter og andre mennesker B 13

14 Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Barn forstår verden gjennom språk Å kunne utrykke seg til andre er avgjørende for sosiale relasjoner, vennskap og følelser. Barn utrykker seg verbalt og gjennom kroppslige signaler. Språkmiljøet barn befinner seg i, er med på å stimulere språkutviklingen. Hos oss har vi barn som ser, lytter, erfarer og kommuniserer på ulike måter. De er spørrende, undrende og får støtte i sitt samspill i barnehagehverdagen. Vi har et språklig mangfold i barnehagen som vi skal ta hensyn til og som gir hvert enkelt barn mulighet til å være en ressurs. I barnehagen er det viktig for oss at barn opplever den gode hverdagssamtalen i samspill med andre barn og voksne. Barn skal bli sett og hørt, og få utrykke seg på ulike måter. Barns språklige utrykk skal bli tatt på alvor og barn skal oppleve å bli invitert med inn i samtaler og samspillsituasjoner som skjer her og nå. Språket er en av de sterkeste identitetsfaktorene for oss mennesker. Språket er i tilegg et verktøy for tanken og et viktig middel for kommunikasjon. (Kibsgaard) VIDERE FOKUS: De neste årene skal vi ha fokus på at språket har en grunnleggende verdi i seg selv og er et redskap for tenkning. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Barn skal gjenkjenne og uttrykke følelser hos seg selv og andre 2. Barn skal oppleve at det de uttrykker har betydning 3. Barn skal være i et språkmiljø som stimulerer til refleksjon og undring, samt oppleve gleden ved å bruke språket Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) 14

15 Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Barn får bruke alle sansene sine alene og sammen med andre Barn møter omverdenen gjennom kropp, sanser og følelser, og uttrykker seg både verbalt, nonverbalt og kroppslig. De kommer til barnehagen med ulike erfaringer og inntrykk. Hos oss skal barn ha gode muligheter til å bruke alle sansene sine i møte med omgivelsene, de skal få bearbeide, eksperimentere og videreutvikle erfaringer og inntrykk. Barn er tidlig opptatt av estetikk både i de nære omgivelser og i omgivelsene rundt. Barn er gode på å se detaljer. Vi ønsker å ivareta barns evne til å se, og gleden som de viser over det som omgir oss. Barn deltar i og skaper sin egen kultur, de fornyer og gjenskaper alene eller i samhandling med andre. Barns kulturelle identitet er viktig. Hos oss skal barn få utforske den kulturen som er rådende og bli kjent med det kulturelle mangfoldet som er i barnehagen. Barn skal få et stort mangfoldig spekter av estetiske inntrykk gjennom erfaringer i og utenfor barnehagen. Barn leker, bearbeider og samtaler om de opplevelsene og inntrykkene de får, og videreutvikler disse. Kultur og kunstopplevelser styrker fantasien og er en berikelse for oss alle. Kunst og kultur kan berøre og påvirke våre følelser og indre tanker. Leken har en stor plass i barnekulturen og det er primært igjennom denne barn utforsker og danner sine egne kulturelle ståsted. Barn få muligheter til å uttrykke seg på ulike måter og kombinere disse i et lekende fellesskap. VIDERE FOKUS: De neste årene vil vi at barn skal bli kjent med ulike estetiske uttrykksformer. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Barn får oppleve å bruke sansene sine som uttrykksform 2. Barn erfarer at deres kultur er verdsatt 3. Barn skal få utvikle sin spontanitet og kreativitet Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) 15

16 Meningsfull hverdag for den enkelte og fellesskapet Inkludering og likeverd handler om at hvert enkelt barn skal føle seg verdsatt og betydningsfull som enkeltindivid og som en del av fellesskapet. Sentrale ord for oss her er retten til å være forskjellig, menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet. For oss er den en selvfølge at alle barn skal få erfare både å bli møtt med disse verdiene samtidig som de skal møte andre på samme måte. Barn skal oppleve å bli møtt med varme og omsorg, og lære å vise hverandre samme medmenneskelighet. Det er her arbeidet med å motvirke mobbing, vold og rasisme starter! Betydningen av «den andre» er helt sentral under inkludering og likeverd. Vi er i relasjoner og samhandlinger med andre mennesker hele tiden. Hvordan vi som mennesker møter hverandre med holdninger og handlinger i verbal- og nonverbal kommunikasjon, gir «den andre» en respons og bekreftelse på hvem han/hun er som menneske. Det er i dette møtet vi skal gi barn en tro på at det er unikt og verdifull og at det er en uerstattelig del av fellesskapet. I Øvrebø barnehage har vi et stort mangfold både når det gjelder ulike kulturer og nasjonaliteter, men vi har også et stort mangfold av ulike personligheter. Vårt fokus er at alle barn skal møte respekt for den de er og oppleve at det er plass til dem i fellesskapet. Samtidig som vi ønsker å styrke barns følelse av egenverd, er vi også genuint opptatt av å vise at alle mennesker er ulike og at alle, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial-, etniskog kulturell bakgrunn skal bli møtt med den samme respekten. Rammeplanen understreker at barnehagen skal være et miljø der ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Hvert barn er unikt og møter barnehagen med ulike forutsetninger. De neste årene vil vi ha fokus på en barndom der alle blir respektert for den de er. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Barn fremheves i fellesskapet 2. Inkludering og forebygging av mobbing blir vektlagt. 3. Barnehagen skal være et miljø der prososiale handlinger fremheves og anerkjennes Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Alle skal ha like muligheter 16

17 I barnehagen vår møter barn et miljø som gir like muligheter til lek og utvikling uansett kjønn og familiebakgrunn. Gjennom barnehagens innhold og oppgaver skal barn få like muligheter og gjøre seg sine egne erfaringer uten å bli kjønnet. Barn skal gjennom refleksjon og samtaler selv få undre seg rundt ulike spørsmål som fremmer likestilling, respekt og demokrati. Alle skal oppleve at de er like mye verd og få mulighet til å utvikle vennskap, føle tilhørighet og oppleve glede av å være sammen på tvers av kjønn. Barn skal møte reflekterte holdninger hos voksne i hverdagssituasjoner, der individet blir løftet frem og respektert for den de er, uavhengig av kjønn. Samspillet barn har med andre og konteksten barn vokser opp i, må sees i sammenheng med hvordan barn utvikler seg. Barn, både gutter og jenter kan vise omsorg for andre og ved å bekrefte hva barn gjør, opplever de å bli sett på en ny måte og anerkjent for den omsorgen de viser for andre (Kjønnsdiskurser i barnehagen, Askeland, Rossholt). Noen ganger må vi også behandle kjønnene ulikt for at de skal få like muligheter, bare da kan vi klare å få likestilling. Alle barn skal oppleve å bli godtatt for den de er. De neste årene vil vi ha fokus på at all barn skal ha like muligheter. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Verdier blir utviklet i fellesskap 2. Barn deltar i dialoger om holdninger som kan være stigmatiserende 3. Barn får allsidig erfaringer som fører til at de kan ta egne valg Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Barn er eksperter på barndom Medvirkning for oss handler om å få mulighet til å delta og påvirke med andre i et fellesskap, uavhengig av språk, kultur, erfaring, kjønn og alder. Vi er opptatt av at barn er subjekter som har rett til å ha sine egne opplevelser, erfaringer, tanker og meninger. Barn har synspunkter på hva de har behov for og ønske om. Ulikheter er for oss svært betydningsfullt og vi inspireres av hverandre. 17

18 Det er helt avgjørende at alle har innflytelse hvis vi skal ha muligheten for en praksis til det beste for den enkelte og fellesskapet. Alle har noe å bidra med og skal i like stor grad ha mulighet til medvirkning. Hvert barn er unikt. Barn skal ha følelsen av å bli verdsatt og lyttet til, dvs. å bli sett og hørt. Uttrykk og innspill barn kommer med må granskes for å få tak i det enkeltes perspektiv, slik at vi kan dele og utvikle oss sammen. Barn uttrykker seg svært forskjellig; kroppslig, verbalt, gjennom estetiske skapende aktiviteter og i lek. Dette kommer til syne i alle situasjoner. Det er viktig at barn får støtte i å uttrykke seg på mange måter. Å ta barns medvirkning på alvor fordrer gode relasjoner Det at en kjenner seg som deltaker i en meningssammenheng er et viktig grunnlag for ens selvfølelse. Å tørre å hevde egne meninger og si imot andre er ferdigheter som er viktige både i barndommen og seinere i livet. Grunnlaget for å få mot til å leve sitt eget liv og å følge sine egne tanker dannes. Det er viktig at en opplever innflytelse samtidig som det erfares at det ikke alltid blir som en selv ønsker. Det handler om et fellesskap som bygger på respekt for hverandre, inkludering og likeverdighet, der en ser seg selv i sammenheng med andre. For å få til en best mulig barndom i barnehagen er vi avhengig av medvirkning fra ekspertene på området - barn. VIDERE FOKUS: De neste årene vil vi ha fokus på å få en bedre forståelse av den levde barndommen. Dette vil vi gjøre ved at: 1. Vi ser nærmere på barns lek. Leken er en naturlig del av et barns liv og de uttrykker seg gjennom den 2. Vi ser nærmere på prosesser som sikrer at alle barn blir lyttet til og dermed har mulighet til å være med å utvikle egen hverdag 3. Barn blir involvert i dokumentasjons prosesser. Dokumentasjon som inviterer til spørsmål, refleksjon og dialog, og som vil få innvirkning på praksis. En bevissthet rundt hvordan barns medvirkning blir synliggjort og dokumentert. Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) 18

19 Vi i Øvrebø barnehage ønsker et tett og godt samarbeid med barns nære omsorgspersoner. For at barn skal ha det best mulig i barnehagen, er det å kjenne til barns bakgrunn av stor betydning for deres trivsel og utviklingsmuligheter i hverdagen. Vi ønsker å møte barn der de er og da er kommunikasjonen med de som kjenner barn best, veldig verdifull. Et godt samarbeid krever noe av både personalet og foreldrene. Gjensidig tillit, åpenhet og respekt for hverandre er viktig for å oppnå vårt felles mål; det beste for barn! Vi ønsker å gå i dialog med foreldrene, om ting på godt og vondt, og at vi sammen finner ut av veien videre til det beste for deres barn. Vi ser betydningen av at barn tidlig knytter seg til nære omsorgspersoner. I tillegg til foreldrene kommer ofte personalet i barnehagen tidlig inn i barns liv. Det er derfor viktig at vi legger vekt på at barn skal føle seg trygge i barnehagen. Vi er opptatt av å lære det enkelte barn å kjenne og inkluderer hvert enkelt barn i gruppefellesskapet. Skal vi ta barn og barns medvirkning på alvor, forutsetter det god kommunikasjon mellom foreldrene og personalet. Foreldre og personalet gode voksne sammen for barn. De neste årene vil vi ha fokus på at foreldre og personalet er likeverdige samarbeidspartnere, og at vi har en felles forståelse av at vi trenger hverandre til barns beste. Dette vil vi gjøre ved at; 1. Det skapes et klima for tillit og åpenhet 2. Foreldre blir trygge på at deres barn blir sett, hørt og respektert i barnehagen 3. Foreldre blir sett og hørt på en respektfull måte. Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Fagområdene fremtrer sjelden separert, men glir ofte over i hverandre. De viser seg i relasjoner, lek og hverdagsaktiviteter, samt aktiviteter der det legges til rette for fordyping. Barn bringer nye perspektiver inn i hverdagen som vi tar utgangspunkt i. Det er avgjørende å lytte til barn og bistå de i å orientere seg i den verden de er en del av. Vi er opptatt av å se og anerkjenne barn som subjekt, og at barn skal få opplevelser og erfaringer som får betydning for deres subjekt- og meningsskaping. Barn skal oppleve sammenheng og mening i tilværelsen, fagområdene er vesentlige elementer i den forbindelse. 19

20 Hos oss sees fagområdene i sammenheng med sosialiseringsprosesser, vennskap og medvirkning. Lek er helt sentralt, da barn opplever, erfarer og bearbeider gjennom lek. Meningsfylte møter mellom mennesker er essensielt. Barn skal få erfare og sanse, føle og forstå. De skal oppleve glede, kreativitet og interesse i å undre og utforske i prosess, sammen med andre. Barn skal få være i egen barndom. En barndom krydret med magiske opplevelser, der positiv selvfølelse utvikles i lek og vennskap. De neste årene vil vi ha fokus på følgende fordypningsområder. Hvert tema vil utdypes i barnehagens årsplaner; * Thorbjørn Egner året * Barns fortellinger * Litteratur Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Barn skal få allsidige språkerfaringer Barn skal gjennom allsidige aktiviteter og positive erfaringer få utvide språklige begreper og språklig kompetanse. Gjennom sosialt samspill, lek og erfaring skal barnehagen være en god språksimulerende arena som gir plass til mangfold og individualitet. Å kunne gjøre seg forstått i samspill med andre er en grunnleggende verdi for alle mennesker. Barn utrykker seg på ulike måter i forhold til budskapet de vil ha frem og måter de kommuniserer på. Hos oss skal barn få utvide sitt språk ut fra sitt ståsted. Vi ønsker å gjøre barn oppmerksomme på ulike måter å kommunisere på og oppfordre barn til å utrykke seg. Språklig kompetanse hos oss handler om å fortelle, lytte, delta og undre seg alene og sammen med andre. Det skal også være variert materiell tilgjengelig slik at barn har mulighet til å utrykke seg estetisk. Å være en god samtalepartner innebærer at en har evnen til å lytte og være oppmerksom på andres innspill, samt komme med egne innspill. Gjennom å leke har barn mye verdifullt å tilføre hverandre. De kommuniserer og tolker hverandres lekesignaler, og leken blir er en fantastisk språklig arena som også gir mulighet til å skape gode relasjoner og fremme sosial kompetanse. Allsidighet og variasjon stimulerer språkutviklingen. De neste årene skal vi ha fokus på den gode hverdagsdialogen som en berikelse av språket. 20

21 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) En barndom fylt med mestringsopplevelser Helt vesentlig for vår tenkning rundt dette fagområdet er som rammeplanen sier; det er gjennom kroppslig aktivitet barn lærer seg selv og verden å kjenne. Derfor er vi opptatt av at barn skal få mange positive erfaringer gjennom å være kroppslig aktiv. Gjennom kroppslig aktivitet kan barn styrke sitt positive selvbilde og følelse, samt oppleve en følelse av mestring. Like viktig som kroppslig aktivitet og mestring, er at barn skal opparbeide respekt for sin egen og andres kropp. Vi er like, samtidig som vi er ulike. Det handler om å oppdage og å bli kjent med sin egen kropp, og tusen muligheter. Vi er opptatt av at barn skal våge å tørre. Vi tror at barn er født med et godt selvbilde og at miljøet rundt kan enten være med på å bryte ned eller bygge opp under dette selvbildet. Derfor er det viktig at miljøet i barnehagen er støttende og anerkjennende til barns kroppslige aktivitet. Vi er opptatt av utvikling av god psykisk og fysisk helse. Kropp og sinn henger sammen. Det handler om å bli trygg på seg selv gjennom kroppslig aktivitet, i tett relasjon og samspill med andre. Den som har et bilde av seg selv som en som kan, påtar seg gjerne nye utfordringer. De neste årene vil vi ha fokus på positiv selvhevdelse gjennom kroppslig aktivitet! Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. 21

22 (Rammeplan kap. 3.3) Barn uttrykker seg på mange måter Hver dag opplever barn sanseinntrykk både taktilt, auditivt og visuelt som de har behov for å bearbeide. Barn bruker også kunst og skapende aktivitet for å uttrykke indre tanker og behov. Kunst for barn, kan være et viktig uttrykksmiddel og utgangspunkt for bearbeiding og samtale. Barn elsker å skape, de beveger seg etter musikk, synger og eksperimenter med lyd og er aktiv lyttende og sansende til omgivelsene Barn hos oss skal gis gode muligheter å uttrykke og bearbeide i fellesskap de sanseinntrykkene de får og har, samtidig som de skal sette sitt preg på barnehagen. Barns kreativitet og skapertrang skal ha gode vekstvilkår, de skal støttes og utvikles gjennom dans, drama, musikk og mangfoldige estetiske uttrykk. Barn er opptatt av estetikk og vi ønsker at barn opplever et mangfold av estetiske inntrykk. Hos oss har vi et stort kulturelt mangfold og da kan kunsten være et felles møtested. Gjennom kunst møter barn et felles språk som kan være en brobygger både språklig, sosialt, mentalt og kulturelt. Barn bruker estiske uttrykksformer i lek og eksperimentering. De neste årene vil vi ha fokus på at barn får oppleve et mangfold av uttrykksformer. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Gi rom for lek, - gi rom for å dele gode opplevelser Å oppholde seg ute i naturen er en viktig del av den norske kulturen. Fra vi er små blir vi gjennom barnehagehverdagen vant til å være ute, bevege oss i variert terreng og oppleve naturens mangfold og variasjoner. Barn skal ta i bruk og utvikle sanseapparatet; auditivt ved å se farger og variasjoner, taktilt ved å kjenne og føle. Hele opplevelsesspekteret blir tatt i bruk. Naturen og omgivelsene skal gi barn varierte opplevelser og de skal få oppleve aktiviteter i forhold til årstidene og skiftingene i været. I barnehagen skal barn få utforske og undre seg over naturen, og oppleve glede ved å være ute. Lek og opplevelser henger sammen og barn utforsker gjennom å leke. 22

23 Å være i fysisk aktivitet, få opplevelser i naturen, frisk luft og sosialt fellesskap er med på å styrke barns psykiske helse. De psykiske og fysiske helsegevinstene ved å være i fysisk aktivitet og utforske naturen står i nær relasjon til hverandre. Når barn er i omgivelser som innbyr til variert aktivitet får de en bedre motorisk utvikling enn om de er i et miljø som har funksjonsbestemte omgivelser. Positive mestringsopplevelser ved å utfordre egne grenser fører til et styrket selvbilde, økt selvtillit og personlig vekst. Gjennom å se naturens samspill får barn erfaringer som gir de grunnleggende innsikt om natur og miljø og om hvordan ting henger sammen. Barn skal få oppleve magiske øyeblikk i gode varierte lekeomgivelser, i solskinn og i regn. De neste årene vil vi ta i bruk naturen aktivt for å styrke barns psykiske og fysiske velvære. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Tid og ro til undring og samtale Som rammeplanen understreker, lever vi i dag i et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen er intet unntak. Hos oss møtes gutter og jenter i ulik alder, fra mange forskjellige land, med forskjellige kulturer, religioner og tradisjoner. Barnehagen skal være en arena der mennesker treffes i respekt for det som er forskjellig. Behovet for samvær er menneskelig og medfødt, men evnen til å omgås andre må læres. Det humanistiske menneskesynet er helt sentralt hos oss og her skal alle oppleve å bli møtt med respekt, nestekjærlighet og varme! Filosofien vil være sentral hos oss. Det å undre seg, utforske, stille spørsmål ved, være nysgjerrig, ha et åpent sinn er medfødte egenskaper hos barn. Barnehagen skal være et sted der det gis rom for refleksjon over normer og verdier. Alle barn skal oppleve at deres tilstedeværelse i verden er viktig og betydningsfull. De neste årene vil vi ha fokus på å skape møter mellom individer som er preget nestekjærlighet, inkludering og varme. 23

24 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) Barn som aktive og deltakende medborgere Barnehagen er ofte barns første møte med samfunnet utenfor familien. Vi ønsker at barn skal få et positivt møte med et demokratisk samfunn i Øvrebø barnehage. Hos oss skal barn utvikle medborgerskap og lære seg å delta aktivt i samfunnet. I lek lærer barn seg ulike sosiale spilleregler, som legger grunnlaget for deltakelse i samfunnet. Dette skjer i relasjoner med andre, både voksne og barn. Det er nettopp i dette samspillet med andre at barn skal oppleve tilknytning til fellesskapet og at de kan være en viktig ressurs for andre. Minst like viktig er det at barn opplever en trygghet og en tro på seg selv og sine evner. Da er det viktig at barn erfarer at deres innspill, valg og handlinger fører til noe, både for dem selv og andre. Det er viktig at barn opplever en tilknytning til nærmiljøet. Nærmiljøet kan være barnehagens uteområde, områder i bydelen eller Bergen by. Erfaringer med- og turer i nærmiljøet blir tilpasset hvert enkelt barn og barnegruppen. Barn skal oppleve en tilknytning til fellesskapet, ha tro på seg selv og erfare at de kan være en viktig ressurs for andre. De neste årene vil vi ha fokus på at barn utvikler tillit til egen deltakelse og påvirkning på fellesskapet gjennom medvirkning i hverdagen. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 24

25 (Rammeplan kap. 3.7) Matematiske opplevelser preget av undring og fantasi Antall, rom og form finnes overalt, vi møter det hver dag og det er en helt naturlig del av den daglige leken i barnehagen! Barn er opptatt av tall og telling, mengder og tallsymboler, de utforsker rom og form og de er på jakt etter sammenhenger. Vår rolle er å være oppmerksom på hvor man kan finne matematikk i hverdagen, da blir det lettere å støtte og bygge opp under barns utforsking. I arbeidet med antall, rom og form, er det viktig at barn er aktive i prosessen. Vi er opptatt av problemløsning og at barn skal sanse og erfare slik at verden blir forutsigbar og forståelig. Ved å stimulere til undring og refleksjon, samtale og resonnement, gjennom å stille spørsmål, gjennom lek og aktivitet, ønsker vi at barn skal oppleve matematikk som spennende og gøy. Barns matematikkglede er verdifull i seg selv. De neste årene vil vi ha fokus på å gripe fatt i og styrke barns medfødte nysgjerrighet og utforskningstrang. Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Best mulig overgang for det enkelte barn Overgangsprosesser er sårbare og kan støtte eller svekke barns utvikling, selvbilde og livskompetanse (veileder Fra eldst til yngst ). Ved å fokusere på en best mulig overgang for det enkelte barn ønsker vi å forebygge og styrke barn sosialt og emosjonelt slik at de er godt forberedt og trygge til skolestart. August September Oktober November Desember Januar Innkjøring av nye avdelinger. De eldste er faddere Oppstart, klubben Besøke nærskole Informasjonsmøte/skriv til foreldrene Lucia Samtale med hvert barn Februar Mars April Mai Juni Juli Samtale med Avslutning/ hvert barn. Sommerfest Invitere Gamle barnehage Tur for å se på de enkelte Heldags-tur eller arrangement. Barn er skoleelever fra

26 barn på besøk i bhg. skolene (3 ferie uker i perioden ) Faddere: August preges av at nye barn begynner i barnehagen. Som et ledd i at disse skal finne seg til rette, bli kjente og trygge får de eldste barna oppgave med å være fadder for de nye som starter på avdelingen. De hjelper til med å ta godt imot de nye barna, viser de rundt i barnehagen og gir de ekstra oppmerksomhet. Vi vil ha et faddermøte der det er fokus på at de nå er eldst i barnehagen og hva det innebærer å være fadder. Vi undrer oss om hvordan det er å være ny, hvordan den enkelte ville blitt møtt osv. Dette bidrar til refleksjon rundt tema samtidig som det utfordrer barn på det sosiale i tillegg til at de føler seg, og er betydningsfulle. Klubben : Alle de eldste barna i barnehagen samles en gang i uken. Her legges det spesielt vekt på å styrke den sosiale kompetanse. Den utvikles i forhold til å være del av en gruppe og bidra i fellesskapet. Barn klarer overganger bedre når de møter «det nye» sammen med en venn. Vi ønsker å knytte vennskap og positive relasjoner gjennom felles opplevelser og samhørighet, samt skape positive holdninger til skolestart. Dette vil vi også ha fokus på turer ut av barnehagen. Lurt å øve på før skolestart: Følge regler og rutiner. Ta imot beskjeder. Øve seg på å holde fokus. Konsentrere seg over tid. Lytte til andre. Vente på tur. Rekke opp hånden når en vil si noe. Øve seg på å snakke i gruppe. Selvstendighet. Samarbeid. Ferdigheter til å kunne løse problemer. Strategier for å skaffe seg venner. Forholde seg til mål som ligger frem i tid. Språk. Kunne eget navn og adresse. Besøke nærskole: Hva er en skole? Hva er sfo? Hvordan arter en skoledag seg? Mange barn har aldri vært innenfor skolens fire vegger. Det er derfor av stor betydning at de får anledning til å få et innblikk i dette. Siden det er så mange barn som sokner til forskjellige skoler i vår barnehage 26

27 er det dessverre ikke gjennomførbart å reise rundt å besøke alle skolene. Vi besøker derfor nærskolen vår. Informasjonsmøte/skriv: Familiens støtte, engasjement og kunnskap er sentralt i overgangen fra barnehage til skole. Trygge foreldre som motiverer og støtter barn er avgjørende. Hva er viktig å ha fokus på? Lucia: En fast tradisjon i barnehagen er at de eldste går Lucia på alle avdelingene (og evt. i nærmiljøet?) I forkant har de hemmelige møter, der det planlegges og øves. Lussekatter skal bakes, utstyr skal finnes frem og prøves og ikke minst skal Lucia sangen læres. Det er svært høytidelig og spenningsfylt, og det kan være ganske utfordrende å ha full oppmerksomhet rettet mot seg selv på denne måte. At det er samlende er det ingen tvil om og barn vokser med oppgaven. Samtale med hvert enkelt barn: Individuelle samtaler med barn rundt hva de tenker om skolen. Hvilke forventninger har de? Noe de er spesielt opptatt av? Gleder de seg? Gruer de seg? Hva tenker de om at de er ferdige i barnehagen snart? Hva er de gode på? Er det noe de trenger å øve seg på? Vi ønsker at barn skal få sette ord på hva de tenker, dele det med andre og få støtte. Besøk av skolebarn: Vi inviterer barn som har gått i barnehagen tidligere. De får møte elever som er kjent for dem og som har opplevd overgangen de nå står fremfor. De kan fortelle og svare på det som barn er opptatt av og det skaper en større forutsigbarhet. Personalet støtter og utfordrer på spørsmål, refleksjoner som dukker opp på de individuelle samtalene. Dette kan også føre til at gode bånd oppstår og kanskje elevene føler et ansvar for de som nå begynner på skolen? Tur for å se på de enkelte skolene: Vi vet nå med sikkerhet hvilke barn som skal gå på hvilke skoler. Det er av stor betydning for barns trygghet ved skolestart at de har kjennskap til skolen de skal begynne på. Vi vil derfor sørge for at barn får sett den skolen de skal begynne på. Vi leker på skoleplassen og kanskje får vi tatt en titt inn også? Har de vært der før, er det stor stas å vise den frem for de andre. Heldags tur: Planlegge sammen en tur eller lignende. Her får barn igjen god erfaring med demokratiske avgjørelser. En slik dag skaper større fellesskap og stor glede. Dette blir en fin avsluttende aktivitet. Avslutning/sommerfest: Markere at de som enkeltindivid og gruppe skal slutte i barnehagen Legge til rette for en god avskjed. Kap 14 Samarbeid med andre 27

28 Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdannings- institusjoner. (Rammeplan kap. 5) Samarbeid til barns beste Å skape helhetlige oppvekstvilkår for barn forutsetter samarbeid mellom ulike tjenester som samarbeider til barns beste. Sentralt i samarbeidet er å etablere tillit, åpenhet, respekt og god kommunikasjon Øvrebø barnehage samarbeider med: Barneverntjenesten PPT (Pedagogisk Psykologisk tjeneste) Helsestasjoner. Ergo- Fysioterapitjenester Ulike tjenester utenfor kommunen Moks Utdanningsinstitusjoner Barns skoler Andre barnehager Tverrfaglig samarbeid i prosjekt Modellkommuneforsøket Øvrebø barnehage fortsetter sin deltakelse prosjekt Modellkommuneforsøket til Et prosjekt som omhandler tidlig innsats, og forebyggende arbeid initiert av Barne- og Likestillingsdepartementet. Med bakgrunn i denne deltakelsen vil vår oppmerksomhet i stor grad være rettet mot et psykososialt arbeid i barnehagen. Med psykososialt arbeid mener vi, å inneha kunnskap og en forståelse for samspill mellom vår psykiske helse og de sosiale sammenhenger vi lever under. Derfor er utvikling av god psykisk helse bl.a. knyttet til et relasjonelt perspektiv. Målsettingen i prosjektet er å oppdage og følge opp barn som trenger hjelp på en systematisk måte. I denne sammenheng er samarbeid med foreldre av avgjørende betydning. Vi retter derfor også vårt arbeid mot videreutvikling av og godt samarbeid med foreldrene, hvor vi vil jobbe mot en større åpenhet og helhet omkring barn. Mye av vårt arbeid vil rette seg mot konteksten og de relasjoner barn inngår i, for å bidra til å sikre barn den gode barndom. Modellkommuneforsøket skal bidra til: Tidlig intervensjon Kompetanseheving for økt handlingskompetanse Utprøving av ulike metoder og verktøy Tverrfaglig samarbeid M.m. 28

29 Likeverdig samarbeid; Et forhold mellom mennesker som i respekt for hverandres forskjellige kunnskaper, ferdigheter, egenskaper, erfaringer og holdninger arbeider mot samme mål på grunnlag av en felles sum ressurser. (Ravn) De neste årene vil vi ha fokus på å verne om barn og arbeide for barns beste. Dette vil vi gjøre ved at: 1. Fremme tillit og samarbeid på tvers av fagområder/profesjoner 2. Vi møter hverandre med respekt og likeverd Den gode dialog 3. Empowerment fremmes Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Kvalitet i relasjoner og innhold Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud, hvor systematisk planlegging, dokumentasjon og vurdering er redskaper for å sikre kvalitet og utvikling. Kvalitet i de mellommenneskelige samspill er den viktigste forutsetning for den gode barndom. I barndommen legges grunnlaget for barns forhold til seg selv, utvikling og læring for resten av livet. Dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold er derfor et svært viktig og betydningsfullt arbeid i barnehagen. Dokumentasjon skal synliggjøre det som skjer i barnehagen. Via dokumentasjon skal vi jakte på barns, foreldres og ansattes perspektiver, og ulike oppfatninger av barnehagens innhold, samt bidra til åpen debatt og kritisk refleksjon omkring mål, innhold, prosesser og kvalitet. Øvrebø barnehagen skal ha et bevisst forhold til hvorfor vi dokumenterer og hva dokumentasjonen skal brukes til. Hovedmålsettingen skal være å utvikle barnehagen som organisasjon til beste for det enkelte barn og utvikling av det pedagogiske tilbudet I Øvrebø barnehage skal det hvert år i årsplanen, defineres hva som skal vurderes, hvilken hensikt det skal ha, hvem som skal delta, hvordan og når vurdering finner sted. Vurderingsresultater skal være åpent for omverdenen og danne grunnlag for videreutvikling av pedagogiske verdier, praksis og barnehagen som pedagogisk, lærende organisasjon. 29

30 De neste årene vil vi ha fokus på utvikling dokumentasjon- og vurderings metoder som sikrer god praksis, kvalitet og barns medvirkning. Dette vil vi gjøre ved at: 1. Dokumentasjon som grunnlag for å fremme ulike oppfatninger, og åpne for en kritisk refleksjon over praksis. 2. Det settes fokus på hva som dokumenteres og vurderes, hensikt og intensjon 3 Det undersøkes og reflekteres om barnehagens dokumentasjon- og vurderingsarbeid fører til endring av praksis Øvrebø barnehage Vilhelm Bjerknesvei Bergen tlf: www: bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/barnehage/ovrebo e-post: Ovrebo.barnehage@bergen.kommune.no 30