Innhold: Gro-rapporten og forskningen 4 Boranafolkets dype brønner 8

Transkript

1

2 Medene noe - Faktum vårt og Aksjoner og mede oppslag er blant mdlene som skal skade Norge en ny generasjon mljøvernere, mener leder-troen Natur og Ungdom. Fra venstre ser v Man! Nyborg, Maranne Gjørv og Krstn Asdal. Hva om v gjorde noe? En ny generasjon mljøvernere Natur og Ungdom har vaktbkkjer over hele Iandet, som av og tl må aksjonere for å nå gjennom muren av byråkrat og tomt poltkerprat. Våre arbedsmetoder er allsdge, og vår fremste oppgave er å utdanne en ny generasjon mljøvernere, arane er ser Trondhemsjenta so nylg fkk Maranne fornyet tllt som leder Natur og Gjørv (21). Ungdom av organsasjonens landsmøte. Med seg toppledel sen fkk hun Mart Nyhorg fra Ås og Krstn Asdal fra Arendal. er vktge mljø debatten både so nforma sjonskanal og som pressmddel. Medeoppslag gjor det lettere å få tng tl å skje. Men v må huske at masseeclene er et mddel og kke et ml, fremholder Krstn Asd,l. I )et gr kke an å tlkalle avser og I)agsrevy alle sammenhenger, ser hun. Tekst og foto: Arne D. Skalmernas Stor medlemsøknng Natur og Ungdom er en organ sasjon vekst, I fjor fkk v 3 nye lokallag, og v økte fra 3 tl 41) medlemmer. V reste mye, og har blant annet fått større aktvtet Nord-Norge som vrkelg trengs. Hadde Rana1orden lgget Sør-Norge, hadde Akersgata slått alarm tl Love bakken for mange år sden. Det sammne gjelder for stuasjonen I a mc tshavet, ser Maranne. Naturvernforbundets Ba rentshavutvalg har gjort en kjem pejobb. Men hvs Bente Aasjord fortsatt skal holde koken, trengs det større aktvtet og støtte alle de tre nordlgste fylkene, ser hun. «Nxnox» «Nxnox» og kloakk blr de to hovedsakene for Natur og Ung dom «Nxnox» er en kam panje som organsasjonen har satt gang for å fokusere på utslppet av ntrogenoksyder. Ved sden av svoveldoksydene er dsse stoffe ne blant hovedårsakene tl sur nedbør. Ntrogenoksyder har httl fått forholdsvs lten opp merksomhet, men sst høst fore slo FNs økonomske kommsjon for Europa (ECE) at utslppet av slke stoffer skal reduseres med 3 prosent nnen Dessverre har norske mljø vernmyndgheter med statsråd Sssel Rønbeck spssen vært med på å blokkere forslaget om en 3 prosents reduksjon. I stedet har Norge gått nn for et forslag om en fastfrysng av utslppene på 199-nvå. Rønbeck ser blant :.... annet at Norge kke kan love noe nternasjonalt, som v kke er skre på å kunne følge opp nasjo nalt. Denne begrunnelsen setter «foregangslandet» Norge et noe merkelg lys, ser Maranne. Hun mener at mljøvernmnsteren er flnk tl å prate og tl å foreslå handlngspaner, men at hun glemmer at planer må følges opp med penger og konkret handlng. Kloakk Kloakk er et problem som det httl har bltt fokusert for lte på, mener jentene Natur og Ungdom. er at 7 prosent av all kloakk Norge går urenset ut vassdragene eller havet, påpeker Mart Nyborg. Vår vktgste oppgave blr å få poltkerne rundt omkrng tl å forstå at problemet med kloakk også må tas alvorlg. Mange ser at «kloakk kan da kke være så farlg, det er jo naturlg». Men når kloakken kommer store nok porsjoner, er den kke så naturlg lenger. Kloakkutslpp har kke bare lokale skadevrknnger, men fører tl økt algevekst blant annet Skagerrak. Et annet vktg pro blem er at mange renseanlegg som er bygget rundt landet kke fungerer. Dessuten slppes det en god del kjemkaler og mljøgfter ut kloakken som v kke kjenner tl, ser Mart Nyborg. Innhold: Gro-rapporten og forsknngen 4 Boranafolkets dype brønner 8 Treplantng mot avskogng 1 IUCN med ny strateg 12 Demonen By 13 Det blr varmere 14 Under en hullete hmmel 18 Bak gfter 2 Vllrenen Norge 22 Sent gjeng sannng upp 26 Et ærlg og redelg bråk! 28 Returpapr sparer skog 3 Torsken fare? 31 Herrearten og artsnazsmen 32 Fotokonkurransen «Det sste» 35 Nr årgang. Redaktør: Arld Adnem Redaksjonskomté: Bredo Bemtsen, Anders Goksøyr, Erk Solhem, Trond A. Svensson, Ragnar Vk, generalsekretæren, nforma sjonssekretæren og redaktøren. Forsdebldet er laget av Bjørn Rchter. Norges Naturvernforbund Postadresse: Postboks 684, St. Olavs plass, 13 Oslo 1. Besøksadresse: Plestredet 41B, Oslo TIf.: (2) Postgro: Bankgro: Medlemskontngent: Personlg medlem pr. år kr. 16, Famlemedlem (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) pr. år kr. 25,. Pensjonster (nkl. Norsk Natur) pr. år kr. 8,. Lvsvarg medlem kr. 3,. Medlemmer av Norges Natur vernforbund er automatsk med lem av det fylkes- og lokallag vedkommende sokner tl. The Norwegan Socety for Con servaton of Na ture. Member of Internatonal Unon for Conser vaton of Nature and Natural Re sources (IUCN). Produsert reg av Boksenteret a.s Sats: GPG Sats & Trykk Repro: Scan-Lth Trykk: Team Grafsk F redag 4. mars fylte det reorganserte Norges Naturvernforbund 25 år. Ved slke anlednnger er det på sn plass med et tlbakeblkk, og da kke bare på oss selv, men på omverdenen oppvekstmljø, så å s. Og det v ser der gr dessverre lten grunn tl festta ler. For tng har utvklet seg fort negatv og tregt postv retnng. V fkk det europeske naturvernåret 197, Menton-erklærngen 1971 og FNs mljøvern konferanse Stockholm IUCN, UNEP og WWF la frem en ((Verdens naturvernstrateg» 198 og FN en «Verdenspakt om naturen» Og nå er det ett år sden v fkk Brundtlandkommsjonens rapport. Gjennom alle rapporter har budskapet lydt: Krsen er overhengende og v krever stans teknologske nnovasjoner som kke er av avgjørende betydnng for at menneskene skal overleve, redusert ressursuttak, redusert forurensnng, redusert energbruk etc. Men hva skjer? Når Brundtand-regjerngen prorterer fem satsngsområder for forsknngen, er fre av dsse knyttet tl nasjonal økonomsk vekst og konkurranseevne. Og energforbruket skal øke. Derfor skal Brehemen demmes opp. Derfor planlegges det også gasskraftverk kan hende et par rapporter som for n te gang forteller at v må redusere luftforurensngene. For vår rene samvttghets skyld? Men nå tror v Norges Naturvernfobund har lært leksa s. Etter å ha holdt det gående med de rktge ordene 25 år, har mange mstet tlstrekkelg med llusjoner og tålmodghet tl å nnse at nå er det bare handlngen som gjenstår. Med ord har v drevet poltkerne tl de rktge ordene. Med handlng må det nye, utålmodge NNV drve poltkere tl handlng.

3 om den Gro-rapporten og forsknngen Det skjuler seg mye uklarhet, uenghet og faglge problemer bak Brundtand kommsjon ens blanke fasade, hevder professor Arne Martn Klausen denne artkkelen. Klausen krtserer svake punkter komm sjonens rapport fra et kultur- og samfunnsvtenskapelg ståsted. Hans krtkk er av vesentlg nteresse for den som vl drøfte natur- og mljøvern et vdt perspektv, ro-kom msjonens rapport er et poltsk dokument, lcke en forsknngs rapport. Derfor understreker den det man er enge om av stua sjonsbeskrvelse, målsettng og strateg. Det legges stor vekt på øyeblkkelg handlng på de felter hvor det er mulg å komme gang. Man kan også ane en engstelse for å ve mer td på spørsmål, tvl, krav om bedre undersøkelser, særlg av de meget vanskelge spørsmål man fnner premss grunnlaget for kommsjonen. Rapporten er bltt et pragmatsk og nternasjonalt mnste felles multplum på lnje med mennes kerettserklærngen, og som sådan nødvendg og vktg. Rapportens faglge grunnlag Gro-kommsjonens rapport byg ger, naturlg nok, alt vesentlg på forsknngsbdrag fra ulke na turvtenskaper og på kvantfser bar samfunnsforsknng som sosaløkonom og demograf. Der er få spor av det man kan kalle de kvaltatvt orenterte kultur- og samfunnsfag, fag med ambsjoner om «generalsme». Dette har mnst to naturlge grunner. For det første er det nettopp den sektororenterte forsknng som kan brnge de mest entydge resultater, både form av for ståelse og form av anvendte/ teknologske resultater. Dsse resultater er jo nettopp de vktge styrngskrefter som akselerer kultur- og samfunnsutvklngen på godt og vondt. Den andre grunn tl Gro-kom msjonens noe ensdge forank rng naturvtenskap og sos aløkonom er at kommsjonen stort sett har bestått av poltkere. Og poltkerrollen er den eneste fullt ut aksepterte generalst-rolle spesalserngens tdsalder. Hel hetsperspektv, tverrfaglg tl nærmng, verdpremsser og mål formulernger ansees vår polts ke kultur som «kke-vten skapelge» eller det mnste margnale. «Generalsme», tverr og flerfaglghet er bestrebelser som vårt vtenskapelge mljø har trange kår. Gro-kommsjonens rapport bygger på tre typer premsser som gs ulk tyngde den rekkefølge jeg nå skal presentere dem. Først har v det man kan kalle sek torfagenes kunnskaper og prog noser. For eksempel kjemens nnskt gftstoffopplagrng. Om denne type premsser er det rela tvt stor enghet. Neste type pre mss er det jeg kaller moderne poltkeres felles oppfatnnger om utvklng. Her er uengheten større, og det man kke har skjo vet under teppet, får derfor en grad av generaltet som tldekker store problemfelt. Den tredje premsstype er hva man kan kalle de myke/kvaltatve kultur- og samtunnsvtenskapers nnskter og problem forståelse. På dette feltet er uengheten og uskkerhe ten stor. Men en del nnskter fra dsse fagområder begrunner skep ss tl premss nr. to og dermed tl det realstske kommsjonens anbefalnger. Buskmennene har seks-tmersdag Blant de «myke» samfunnsfag har antropologen den lengste trad sjon for å nnlemme det økologs ke perspektv sne kulturteore tske analyser. Antropologens hovedbdrag tl vår forståelse av samfunn og kultur har bestått å vse den enorme formrkdom som fortsatt ekssterer om v anlegger et globalt perspektv. Samtdg har man maktet å avlve en del gale oppfatnnger, eller myter om «de prmtve», «naturfolk» osv. En slk myte er at forhstorske folkeslag og de stadg ekssteren de jeger- og sankerfolk levde en konstant kamp for å overleve. En rekke tdsstuder og kalorregn skap fra ulke soso-okonomske tlpasnnger vser snarere det motsatte. F.eks. bruker folk jeger- og sankerkulturer sjelden over 6 tmer pr. dag for å vedlke holde sn lvsform. Her fnnes med andre ord ganske mye frtd. Marshall Sahlns har karaktersert slke samfunn som «The Orgnal Affluent Socety» (Sahlns, M. 1972). Marvn Harrs hevder at det moderne ndustrsamfunns økende frtd ennå kke har tatt gjen buskmennenes, selv om det representerer en forbedrng fra ndustralsmens barndom da voksne og barn arbedet dobbelt så lenge som buskmennene, og trolg med mndre tlfredshets grad. (Harrs, M. 1971). V ser også at lederskktene moderne organsasjoner og bedrfter har en samlet arbedstd som stadg øker. Legger v resetden tl for vanlge arbedere er det mange som dag har lengre arbedstd enn busk mennene. Marvn Harrs har karaktersert dette som en av utvklngens mange paradokser. Sammenlgnnger av denne art vser at våre forestllnger om kulturutvklngen som en jevn, lneær kvaltatv fremgang, er altfor enkel. Kommsjonen: «Vest er best» Studet av forandrng og utvklng har stått sentralt den antropolo gske forsknngstradsjon. I en lang perode var evolusjonsmen det helt domnerende paradgme. I sn sosaldarwnstske form, mest klart artkulert av Herbert Spencer, var dette en kulturteor som korthet gkk ut på følgende: Den vestlge samfunnsform, med sn teknolog, sne sosale nsttu sjoner og relgøse forståelsesmåte var den ypperste menneskefrem brngelse, og denne kulturteor legtmerte Vestens kulturelle ekspansjon. Denne form for evolusjonsme er mdlertd kke å fnne dagens forsknngsfront. De fleste kulturforskere vl hevde at den har mer av mytens karakter. Tl tross for dette er mn første påstand at denne form for kulturog utvklngsteor er så sold nnplantet vestlg allmenn dannelse at den fortsatt lgger tl grunn for det meste av vår polts ke handlng selv om v retorsk tar avstand fra den. Mn annen påstand er at Grokommsjonen avspeler lgnende forestllnger. I hvert fall har den et ureflektert forhold tl slke grunnleggende kulturteoretske premsser. Etter mn oppfatnng er det således et stort behov for en satsng på grunnforskng omkrng kulturteor og utvk lngsteor et globalt perspektv. Myten om «de lykkelge nnfødte» En motsatt myte etno romantske «de lykkelge nnfødte» og hvor mye de har å lære oss om okologsk forståelse, balanse og naturrespekt, må også tas med mange klyper salt. I Gro-rapportens omtale av urbe folknnger, som v skal komme tlbake tl, er det en snev av denne myte. I slke samfunn har den demografske og økologske balanse ofte vært opprettholdt med metoder som for oss synes uakseptable. Antropologer har forsøkt å forklare både kannba lsme, menneskeofrng og barne mord blant nomadske jegere et øko-balanseperspektv. Mulgens er kke slke strateger mer mo ralsk uakseptable enn den rolle rustnngsndustr og krg spller for vedlkehold av moderne øko nomske systemer og utfordrng tl vtenskapelg forsknng. V legtmerer ofte mltær forsknng ved å vse tl de gode bvrknnger for svle formål. Man kan fnne en del eksemp ler på «tradsjonelle samfunn» med en klar forståelse av stt eget forhold tl naturgrunnlaget, om krav tl vern og balanse, og med en korresponderende relgon. I naturvernmljoer vses tl uttal elser av ndanerhovdnger, eller tl antropologske analyser fra New Gunea der man har forsøkt å se de små samfunns rtuelle års syklus som en relgøs styrngs kraft for øko-balanse (Rapport, R. 1967). Krstne poltske parter Vesten mener å fnne Bbelen en lgnende okologsk formanng uttrykt stkkordet «forvalter ansvar». Dette fortolkes dag som en påmnnelse om nødven dgheten av å spare på ressursene, kke som en oppfordrng tl, på kaptalstsk vs, å «forvalte stt pund». Det var den forståelse Weber påstod var typsk for pro testantsmen. Arne Næss økosof kan kanskje sees som et forsøk på å konstruere en kosmolog for det moderne sekulære samfunn. Mennesket som grensesprenger Målt med det moderne samfunns forandrngshastghet fortoner de fleste tdlgere samfunnsdannelser seg som relatvt stable. Men dette må kke tlslore det forhold at menneskesamfunn tl alle tder har sprengt de grenser som naturgrunnlaget satte utgangspunktet. Det er menneskets adelsmerke å sette seg ut over naturen. Tlrane seg stadg nye ressurser og gjen nom teknolog- og organsa sjonsutvklng omforme stadg større energmender pr. capta tl ytterlgere produksjon, konsum, varmetap og annen form for forurensnng. Den amerkanske antropolo gen Lesle Whte utvklet en mer generell kulturteor allerede på 194-tallet der han vste tl den klare sammenheng mellom kultu rell utvklng betydnngen øken de komplekstet og økende ener guttak pr. hode. Han bruker den bologske evolusjon som metafor for kulturutvklngen. På samme måte som man dyrerket får et økende energtap ettersom man kommer høyere opp nærngs. pyramden, får man et lgnende energtap med økende kulturell Tekst: Arne Martn Klausen

4 for at arbedet om med en Det er vanskelg å kombnere global økonomsk vekst med global økologsk balanse, hevder artkkelfortatteren. Bldet er tra Bots wana. komplekstet. Han går så langt som å s at det strder mot den 2. termodynamske lov å tro at man skal kunne få tl en kulturutvk ung uten økende energkonsum med tlhørende energtap, og forurensnng eller som han også ser, økende entrop. Konflkt mellom vekst, vern og verder Whte ser på teknolog og kultur som menneskets verktøy kam pen for å overleve. Kulturelle og deologske normer blr dette perspektvet underlagt den samme forandrng som naturgrunnlag og ervervsformer. Man kan dette perspektvet vanskelg tenke seg absolutte verder skjer met og adsklt. Man kan således kke lage «verd-reservater» for truede verder som man gjør for dyrearter og urbefolknnger. En utvklngsoptmsme basert på denne kulturteor må mulgens nnebære at v aksepterer både utstrakt bruk av geneteknolog og andre dramtske utvdelser av teknologsk manpulasjon som dag står kontrast tl det v opp fatter som grunnleggende verder. Dersom denne kulturteor har noe for seg, representerer den en alvorlg utfordrng tl Gro-komm sjonens optmsme. Det er trolg langt vanskelgere å kombnere økonomsk vekst et globalt perspektv med noe som kan mnne om en tlsvarende global øko-balanse, samtdg som v vl skjerme nåværende verder som ndvduell frhet, demokratske styrngsformer, lvets ukrenkelg het etc. Mange av kommsjonens krt kere har nettopp pekt på at dette er et av de svakeste punkter rapporten. nvestere ressurser på å få bedre nnskt dem. V må konsentrere oss om de mer handterlge pro blemer som rapporten reser og som det er håp om å fnne løs nnger på nnen rmelg td. Gro-rapporten og forholdet -land/u-land Sentralt Gro-kommsjonen står forholdet mellom -land og u-land. Sden 196-årene har sosologer og sosalantropologer og noen forsknngsmljøer også sosalokonomer syste matsk for å forstå forholdet mellom de velstående land og de fattge. Man kan s at den før omtalte evolusjonstske kul turforståelse har fått sn parallell en modernserngsteor om for holdet u-land/-land. Den går ut på å bruke en metafor fra dretten v alle deltar et velstandskappløp der alle en gang skal nå det samme mål. V den vestlge verden er kommet lengst og løper fortest og vår dyktghet stmulerer de som løper langsom mere tl å få opp farten. I noen tlfelle kan v tl og med stanse ltt opp og dra de andre med oss form av offentlg og prvat b stand. Vår fremgang har ngentng med de andres relatve stagnasjon å gjøre. Det kan kke herske tvl om at denne synsmåte er den domnerende allmenndannelsen og langt på ve domnerer også de poltske deologer og prvate maktsentra. Kontrasten tl dette synspunk tet ble på 6-tallet lansert under røtter, men ble på 6-tallet dom nerende blant sosologer, sos alantropologer og toneangvende økonomer fra den tredje verden. «V først og dere etter» I dag synes det som denne grunn lagsdebatten er nesten forstum met, og de alternatve forståelses måter som det er tlløp tl, vrker kke mer overbevsende enn de to yttersynspunkter. Gro-kommsjo nens beskrvelse av forholdet mellom -land og u-land har få eksplstte referanser tl denne vktge fagdebatt. Det er mtt nntrykk at kommsjonens stua sjonsbeskrvelse er på lnje med en avhengghetsteoretsk tanke gang. Årsakstenknngen og stra tegforslagene dermot er mest tråd med en modernserngsteore tsk tankegang. Dersom man kan tenke seg en fortsatt økonomsk vekst de ndustralserte land for at et overskudd skal pløyes tl bake tl u-hjelpsbstand har man uten overbevsende argu mentasjon avvst avhengghetsteo rene. Når man dessuten legger så stor vekt på å peke på fattgdom som en mljøtrussel, og kke rkdommen og den ndustralser te verden som prmærfaktor mljøtrusselen, er dette et reson nement helt tråd med modern serngsteor. Det er således mn menng at den tverrfaglge samfunnsforsk nng så snart som mulg må vekke tl lve dabatten om modernse rngsteor versus avhengghets teor og mulg langt større ressurser og vtenskapelg skarpsnn trenge dypere ned dette overmåte vktge problemfelt. Gro-rapporten og urbefolknnger «Urbefolknnger og stammefolk vl trenge spesell oppmerksom het. De økonomske kreftene utvklngen bryter opp deres tradsjonelle lvsstl lvsstl som kan lære moderne samfunn mye om forvaltnng av ressurser sammensatte økosystemer sko ger, fjell og tørre områder», heter det Gro-kommsjonens rapport. (s. 2). Man kan overfor de svakeste blant de svake forfølge det samme resonnement som v gjorde foregående avsntt, og kanskje med enda større rett. Overalt hvor v har urbefolknnger og mer margnale tlpasnnger som noma der, jegere og sankere, ser v tydelgere enn noe annet sted hvordan modernserng og øko nomske krav tl effektvtet og rentabltet sjelden har skånet slke svake gruppers tradsjonelle rettgheter og skret dem råderett over land og andre ressurser. Og det hersker på ngen måte enghet om at urbefolknngen trenger spesell oppmerksomhet. I de fleste områder der det ekssterer problemer av denne art er det sterke krefter som er vllg tl å se på urbefolknngenes rettgheter og kulturform som så margnale at de må kunne ofres på utvkln gens alter. Ikke mnst ser v at de nye nasjoner på ngen måte be handler sne margnale kultur- og samfunnsvaranter mer skånsomt enn den gang trusselen kom fra kolonmaktene og andre «svl serende» utvklngsforsøk. De data v har om margnale folke gruppers skjebne støtter heller kke særlg sterkt opp under en modernserngsteoretsk for ståelse. Vs à vs urbefolknnger og deres krav har antropologer mange tlfeller kunnet fungere som mellommenn og forhandlere. Innenfor menneskerettsforsknn gen har man også forsøkt å løse det vanskelge problem som lgger det at urbefolknngsproblem oppfattes som ndre anlggende og derfor vanskelg kan behand les utenfra. Det kan neppe være tvl om at urbefolknngs- og m nortetsproblem er et av de tema er Gro-kommsjonens nnstllng som er mnst problematsert og dermed får uttalelsene om dette mest preg av velmente manfester. Noen påstander under lupen I det følgende skal jeg ta for meg noen stater fra Gro-rapporten som jeg mener er tvlsomme og problematske påstander, og la dem danne utgangspunkt for hvor jeg mener det trengs mer forsk nngsnnsats. Den vrkelge verden, hvor økonomske og økologske syste mer er knyttet sammen, vl kke forandre seg. Det er poltkken og de berørte nsttusjonene som må forandres (s. 19). V har forsøkt å blnke ut noen utvklngslnjer som peker framover. Men ngentng kan erstatte utvklngen seg selv (s. 223). Artenes mangfold er nødven dg for at økosystemer og bo sfæren som helhet skal funksjo nere normalt (s. 21). Dsse statene synes jeg vtner om uklarhet når det gjelder hva man mener med vrkelghet, utvklng, forandrng og kke mnst hva som er økologsk nor malt forbndelse med mennes kesamfunn. Dsse begreper og dmensjoner som man skulle forvente brukt med stor pressjon en rapport av denne art, er høyst uklare. Og det er ganske mye av denne form for uklarhet rapporten. Mennesket har mulghet tl å gjøre utvklngen bærekraftg (s. 18). Som før nevnt er dette det premss og den påstand som hele rapporten er basert på, og det er her det må settes nn en lgnende avklarng av hva det egentlg nnebærer. Dette krever som allerede nevnt en satsng på en ny form for kulturteoretsk grunnforsknng. Gro-kommsjonens formann er bltt krtsert for at hun som pol tsk leder på hjemmebane kke tlstrekkelg har feet for egen dør. Ser v på hvordan hennes regje rng, med støtte også fra den tdlgere regjerng, har prortert norsk forsknngspoltkk, kan det være grunn tl å komme med en lgnende krtkk. Veksten er målet Regjerngen har prortert fem satsngsområder med større res surser. Det er forsknng på oljeog gassektoren, på boteknolog/ havbruk, på nformasjonsteknolo g, ledelse/organsasjon/styrng og kultur- og tradsjonsformdlende forsknng. Som man ser er fre av dsse fem satsngsområder knyttet tl forsknng som først og fremt skal stmulere tl nasjonal økono msk vekst og konkurranseevne. Det sste området er speselt nteressant denne sammenheng. Begrunnelsen for å prortere også kultur- og tradsjonsformdlende forsknng var at man næret be kymrng for den samfunnsmessge utvklng og hvordan den truer de fundamentale verder som solda rtet, tlhørghet tl slekt og lo kalsamfunn og forankrng noe stablt. Styrkng av kulturforsk nngen var eksplstt ment som en motvekt mot skadevrknngene av bl.a. den raske tekno-økonomske utvklng. På hjemmebane blr således kulturforsknngen av «terapeutsk» karakter. I Gro kommsjonens globale program er det kke ytret noen frykt av denne art. Og den kulturforsknng som man prorterer, retter seg kke mot de kulturteoretske proble mer som er beskrevet det fore gående. Heller kke de andre satsngsområdene gjør det. Det er således lte norsk forsknngspo ltkk som eksplstt knytter an tl Gro-kommsjonens problematkk. På denne bakgrunn bør det for norsk forsknng være en spesell utfordrng å etablere et nytt sat sngsområde for de problematske sder ved Gro-rapporten. Denne forsknng må være ambsøs og drstg, kke nøle med å ta opp de vanskelgste problemer. Den må være tverrvtenskapelg og kke splttet opp på sektorer og frtt stående nsttusjoner slk tenden sen httl har vært. Gro-rapportens utvklngsoptmsme kan nnebære at v må akseptere dramatske utvdelser av teknolo gsk manpulasjon, hevder arfkkelfortatte ren. Bldet er fra Botswana.

5 dargula en oppdager åtte fem ofte det fålkéts dpé. gjennom regnskog, over Ijelvdder og langs åssder, møtte v slettelandet syd: Et tørt savannelandskap med rød jord, lave, tornete busker og gult, stvtgras. har kjørt mange tmer mot syd og vest. Den stovete landeveen lgger som en snorrett strek foran oss det er som om den aldr tar slutt. Av og tl pler en flokk med perle høns gjennom krattet, og v har sett noen dk-dk antloper bykse grasøst over veen foran oss. Det synes som om det er skrale lvsbetngelser her Sdamo-provn sen lengst syd Etopa. Uttørrede elveleer vdner om at vannman gelen må være et alvorlg problem på dsse kanter lange tder av året. Av og tl møter v flokker med kveg og geter og grupper med kameler. Små gjetergutter vnker etter oss der v farer avsted en rød støvføyke. Både folk og buskap kan lvnære seg denne delen av landet. En lten klynge med lave hus, bygget av kvster og stokker kttet med lere og gjødsel dukker opp helt uventet det v runder en svng på veen. Kvnner fargegla de røde, grønne og svarte gevan ter, med svarte tørklær over ho det og med tunge, blanke smyk ker om hals og håndledd trekker seg tlbake tl hyttene sammen med barna. Mennene kommer nærmere. De er kledd hvtt og bærer turban på hodet. Noen av dem holder et langt, smekkert spyd hånden. V er kommet tl Boranafolkets land. Boranaene er nomader som lever av kvegdrft og som har skaffet seg et utkom me under dsse strenge økologs ke betngelsene hundrevs av år. De har en eldgammel kultur som er fnt tlpasset de karrge lvsbe tngelsene dette regnfattge området. Kjemperom nede jorda V forklarer dem at v er kommet for å studere brønnene deres. Mennene vekser noen ord seg mellom, nkker og smler. Det er klart v skal få se Boranafolkets dype brønner. Det er bare å følge dem. V går gåsegang gjennom det uttørkede landskapet. Grå spraglete neshornfugler flakser mellom akasetrærne, men ellers er det kke lv å se. V kommer fram tl en stor, srkelrund nnhegnng av kaktus og tornekratt. Bare ett sted er det en åpnng. En st på ca. tre meters bredde er gravet ut bakken. Boranaene fører an. V går gåsegang ned over sten. Den danner en bratt bakke som skjærer seg stadg lenger ned over jorda. Veggene på begge sder av sten blr høyere og høyere etter hvert som v går nedover bakken. Sten blr etter hvert en trang kløft med loddrette vegger. Det bærer tre t meter under jordoverfaten. Tl slutt vder sten seg ut. V står et stort rom på godt og vel 2 kvadratmeter. Veggene på begge sder er stupbratte, kanskje fem ten meter høye. Det er kjølg her nede, som på bunnen av en dyp sjakt. Når v legger hodet helt tlbake kan v se den blå hmme len høyt der oppe. V blr forklart at dette store, underjordske rommet kalles «dargula» på Boranafolkets språk. Det er her nede vannet blr hentet opp fra brønnen. Den lgger enda dypere nede går selve brønnsjakten 3 meter ned jorda. V kkker ned brønnen. Den er knapt halvannen meter dameter, og det er umulg å se bunnen. V legger merke tl at det lgger noen stokker på tvers forskjellge høyder, nesten som trappetrnn. Boranaene har bygget opp et snnrkt system for å hente opp vannet. I det store rommet v står v en halvmeter høy jordvoll som er murt opp langs den ene jordveg gen. Vollen og jordveggen danner et dgert trau som er mer enn fem meter langt. Mellom brønnen og det avlange trauet langs jordveg gen er det en grunn dam med et par meters dameter. Alle dsse konstruksjonene har sn funksjon arbedet med å hente vann fra den dype brønnen for at folk og dyr skal kunne drkke. Åtte mann ned brønnen Boranaene er på ve mot brun nen. Tre, fre mann klyver ned den, en etter en. Førstemann klatrer helt ned tl bunnen av bronnen. Han står så lavt at han kan nå vannspelet med en bøtte når han bøyer seg ned. Nestemann stller seg på en tverr stokk skulderhøyde av han som står lavest. Tredjemann stller seg en mannslengde høyere opp, den neste står over ham gjen, osv. Når alle har krabbet ned og stlt seg opp på tverrstokken over hverandre danner de en kjede fra bunnen tl toppen av brønnen. Hver mann er utstyrt med e stor sknnbøtte sydd av bøffel eller graffsknn. Den første bøtta sendes ned og fylles av mannen som står lengst nede. Han lemper den opp tl nestemann, som lem per den vdere helt tl bøtta tøm mes den llle dammen oppe «dargula». Der står et par mann som øser vannet vdere tl det avlange j ordtrauet. Boranaene setter gang med en taktfast, rytmsk sang. Forsange ren utfordrer de ajdre tl nnsats, og sangen runger mellom jordveg gene. Etter en td slår forsangeren rytmen om tl det dobbelte, så tl det tredobbelte. Sknnbøttene går raskere og raskere. De kommer opp breddfulle av vann, tømmes raskt den llle dammen, og sen des tlbake for ny fyllng. To mann har sn fulle hyre med å øse vann vdere tl det avlange jord trauet et par meter unna. Rygger bøyer og retter seg, vannet pøses ut så spruten står. Etter noen mnutter er det en av brønngjen gen som fomler og mster en sknnbøtte. Stor munterhet og latter og et par mnutters pust bakken. Ingen kjenner brønnens hstore Det er et fantastsk system v er vdne tl. På forhånd har v lest alt v har kunnet komme over om Boranafolkets levesett og om de dype brønnene deres. Ingen vet med skkerhet når bronnene ble gravet, men de må være flere hundre år gamle. Hva var det som fkk boranaene eller et folkeferd før dem tl å g seg tl å grave flere ttalls meter ned jorda på jakt etter vann? Hva var det som fkk dem tl å konstruere dette snnr ke systemet av ganger, rom under jorden, trau, dammer og en dyp brønnsjakt? Uansett hva som drev dette folket er en nn sats det står dyp respekt av når v vet at mekanske hjelpemdler og maskner kke ekssterte på den tden. Men det er kke bare brønn konstruksjonen som er mpone rende. Det må en sold daglg nnsats tl for å vedlkeholde brønnene og for å skaffe nok vann tl folk og buskap dette systemet. Undersøkelser har vst at løpet av bare en dag kan det hentes opp mellom 3 og 4 tonn vann fra brønnen. Kveget drves små flokker ned selve brønnen, ned tl «dargula» t-femten meter under bakken. Der drkker de seg utørste før de sendes ut og en ny flokk slppes ned. Drgerngen av kvegflokkene ut og nn av brøn nen skjer gjennom plystresgnaler fra folk nede brønnen og uten for den. Hver ku drkker gjen nomsntt godt og ve 45 lter hver gang den vannes. Mer enn 1 kveg, geter og sauer kan vannes hver brønn hver dag. «Brønnens far» Vktge regler og forordnnger er knyttet tl de dype brønnene. Det ser seg selv at vannhentngen krever en nnsats fra hele samfun net. En stor arbedsstokk slter brønnene hver dag, og både kvn ner og menn deltar. Arbedet bronnene og adgang tl vannet reguleres gjennom klare bestem melser. Et eget brønnråd holder styr på arbedet, og det bestem mer hvem som skal få vanne kveget stt tl hvlke tder. Den mest sentrale person er kanskje «Brønnens far». Det er vann som er mangelvare Boranaenes land. Men bete marker er det egentlg nok av, og med at store områder lgger for langt borte fra vannkldene. Der med er det få eller ngen bestem melser som regulerer bruk av «utmarka». På den annen sde har Boranafolket vsst å utnytte de karrge økologske betngelse ne på en ypperlg måte, bl.a. gjennom kveget de bruker. Bora nakveg er en varant av zebukve get, som er utbredt over store deler av Afrka. Men mens zebu kveg og de fleste andre kvegrase ne må ha drkkevann en eller flere ganger om dagen, trenger boranakveget bare å drkke en gang hver tredje dag. Det betyr at kveget kan bete områder som strekker seg nntl halvannen dagsmarsj fra bronnene. Det betyr sn tur at beter over store om råder kan utnyttes optmalt. Borananes dype bronner og nomadske levesett er et eksempel på et edgammelt og okologsk fornuftg produksjonssystem. Det er funksjonelt dsse karrge strøkene hvor nedbøren er lten og hvor det er små mulgheter for å drve jordbruk. Brønnsystemet representerer en forsktg bruk av grunnvannet, og uttaket truer kke vannreservene. Brukav en kvegrase som er vel tlpasset naturforholdene og som sjelden trenger vann nnebærer en opt ma bruk av den naturlge vegeta sjonen. Et fornuftg sosalt system og et tradsjonelt regelverk basert på århundrers kunnskaper og erfarnger er med på å skre

6 ut. Overlevelsesprosenten for dsse områdene samt flere fors vandre som kke er så heldg Mljøødeleggelse årsak tl fattgdom denne skyldfølelsen berettget? smerter. betyr en ødeleggelse av det natu er sterk slke stunder, men please?» noe mot hus etter en lang dags vandrng. hva brukt tl brensel, dyrefôr og mate rundt en mllon trær ble plantet årsak tl avskogngen. De retter stedet søkelyset mot økonomske nngen står for, er som en dråpe havet sammenlgnet med den kan derfor oppleve områder hvor tene Nepal er det gjort forholds påstanden, nevnes som eksempel andre ord tl vanskelgere forhold både for dyr og mennesker. skaper også store problemer når sterkt kampen mot avskogngen. Den har blant annet gjennomført godt, får benytte den frtt. Man frtt nedover fjellene uten å trek På denne bakgrunn oppsto det omvendt. skogen som turstene og befolk nedfellng av skog som ndustren ten. Dsse skogene ble tdlgere raler tl å lage redskap og lgnen prvate bedrfter som kan betale det ndske Hmalaya hvor selv getene har problemer å fnne nen, kke blr stanset av vegeta sjonen. Vannet vl dermed renne lettere tl. flomkatastrofer, men Hmalaya kan nnbrnge. Varsle kke skal forsvnne og bl erstattet Langs de mest populære turstru mat. Avskogngen fører med laya har beboerne problemer med gjøres dersom frodge områder og av fjellene, ser at noe må tørken setter nn. mennesker som kke drekte lever utvklngstrekk, og hevder at det mdlertd klare. I deler av Hma eksstens fjellene. Men også foretar. For å underbygge denne nytte skogen, samtdg med at Ikke nok med at dette fører tl at mange mennesker blr tvunget at regnet som faller under monsu Både Nepal og Inda har et stort ngen som en trussel mot vdere de skogområdene som tdlgere de av. Men nå brukes skogen av å lvnære seg, og føler avskog ke ned jordbunnen. Dette fører ne om at fjellene står fare, er I Hmalaya: tl fattgdommen tl å flytte, men det fører også tl vs små nngrep naturen, men hellg fjellområde. Både den ser på et relgøst grunnlag. er mljoødeleggelsen som er årsak ne, og som nå er overtatt av sta bl.a. paprndustren. Det er også kampanje. mot avskogng og mljøødeleggel at det har vært en vellykket stske gudene tlholdssted her. ser mye om hvor mye Hmalaya Inda. Det er derfor å håpe at var truet, ble bevart. betyr for de mange mlloner fjell der Ganges sprnger ut. Dette er mdlertd relgonen en vktg sne utsprng dsse fjellene. Shva har for eksempel stt eget I tllegg har flere av de hndu Det er vanskelg å se hvordan landene. I spørsmål om naturvern Nepals hellge elv Bagmat, har naturen mot profttjaget dsse og 9 prosent, så man kan trygt s tvt. Store parter med skog som Tekst og foto: Svendsen Sgny lever her. fantastske opplevelser. En av for at v legger gjen noe o for naturen og mennes- kene som Hmalayas fjell byr på mange v turster legger Asa med sne vakre, høye og avhengg av pengene om å komme dt. Det er gjen, er det også en fare kanskje enda flere drømmer av turster tusenvs, og forståelg at mange føler seg Hvert år besøkes Hmalaya tltrukket av dette området snødekte Ijell. Men samtdg med at folkene her er Treplantng avskogng ved første øyekast tar det kke lang td før v ser problemer. Det gjestfrhet og ærlghet, her de lever skjermet for storbyens fattg dem er å møte de varme mennes ne kjennes luften klar og frsk, og kene som er preget av enorm jordbruk og husdyrhold. Den men dermed er det kke sagt at de dom og forsøplng. Oppe fjelle ropte: «Do you have a pen?», de fleste klarer å lvberge seg ved tuberkulose og nnvollsorm opp Helseprobcmer mat. Kosten består stort sett av lever godt. Helseproblemer som Men selv om alt kan se dyllsk ut dal og chapat. Dal er en rett ne nneholde ernærende stoffer. smaken, og skal følge nnbygger står på grunn av gal, og for lte, ses at ngen suher Hmalaya, skortet på fjellområdene. de, var barn som kom løpende og eneste form for tggng v opplev kan sammenlgnes med vår lefse. en varm sten eller lgnende, og laget av vann og mel og stekt på som mnner om norsk ertesuppe Chapat er et uunnværlg brød «Can I have some sweets, det tydelgvs lengre opp, og selv frøys jeg nne mn fjellanorakk. Da forstår man oppfordres derfor tl å ta med plaster og medsn mot ufarlge ken krøp nedover mot null. Snøen lå bare noen hundre meter værforholdene tlser. Det var kke sjelden v traff på små barn en lten genser, eller satt halvnakne et tynt tørkle bak på mor kledd menneskene er eller søsters rygg når gradestok som løp rundt barbent kun ført nesene og den vonde hosten barn bedre de konstant rennende alle slag er mangelvare, og turster grønnkedde åser, store rhodo Krav tl turster plager som hoste og svake ofte er plaget med. Medsn av et frodg område med sne høre at dersom kke rovdrften på steder er naturen truet. V fkk dendron-trær og mørke skoger. Hmalaya så for oss ut tl å være skogen snart tar slutt, vlle Hma laya være uten skog nnen år Men her som så mange andre skyldfølelse. For det er kke tl å 2. For oss turster skapte dette V ble også slått av hvor dårlg etter kere, slår tlbake mot påstanden lags. Mljøgrupper som opererer utarmer naturen for å gjøre oss tl fattge som tjener på oss turster, Det er lett å tenke som så at de selv og for dem som er avhengg ned og kulden kommer smyg gen foregår ved hjelp av et åpent med tl å varme opp dsse trekkfulle hyttelgnende husene som er av den for å overleve. Men er Og vnterstd går det mye ved så vanlge fjellene. Oppvarmn krever. De bruker brensel tl å mer enn fjelbefolknngen selv ldsted mdt rommet hvor trette ende. Følelsen av ro og samhold nekte at alle de tusener som årlg koke sn mat, mens v dessuten vandrer dsse fjellene, krever forventer å komme tl oppvarmet turster samler seg når sola går denne hyggen vl nok de fleste vandrere unnvære dersom den ren utenfor byr på, både for dem en mljøbevegelse en stor treplantngsaksjon der desh, som har engasjert seg den ndske delstaten Uttar Pra av snauhogde, ørkenaktge fjell. behov for de nntekter skogene Chpko-bevegelsen andre kan fortelle om områder får begrenset mulghet tl å ut eksempler på at fjellbefolknngen De hevder at den bruken av kke Chpko om at det er de fattge som er skogen holder på å forsvnne. ble kontrollert av landsby-beboer mange vl engasjere seg kampen hnduer som lever Nepal og hellge elven Ganges Inda og Hmalaya på mange måter et maktfaktor. For hnduene er som så mange andre forhold man skal klare å verne den rke bl hogget. Og resultatet var pos fast rundt trær som sto klare tl å dro opp fjellene og klamret seg bruk svl ulydghet for å stanse Bevegelsen har ellers tatt dsse trærne skal være mellom 8 hogsten. Store menneskegrupper Relgon som problemløser Ved første øyekast vrker Hmalaya dyllsk og trodg. Men også her truer mljøødeleggelser store områder. Halv-nakne barn er et vanlg syn fjellene selv når snøen legger seg bare noen meter lenger opp. Da forstår man bedre sykdommene som torerer blant den tattge befolknngen.

7 Hva Vet Et Jeg Er Ikke Men Ikke Ja. Men Jeg denne IUCN med ny strateg for naturvern Naturvern for berekraftg utvklng et felles ansvar. Under dette mottoet hadde Den nternasjonale naturvernunonen (IUCN) generalforsamlng Costa Rca de 1 første dagane februar. Arrangementet var konsentrert om nternasjonal oppfølgng av Brundtland kommsjonen. Costa Rca Den rke kysten» var versland for IUCNs generalforsamlng februar. Der tl lands er rovdrft på regnskogen det store mljøproblernet. Tekst og foto: Erk Solhem or IUCN er dette andre runde kampen for berekraftg eller sjølvberande utvklng. Det var IUCN (The Internatonal Unon for Conser vaton of Nature and Natural Resources) som først la fram den grunnleggande tankegangen bak tlrådngane frå Brundtland kommsjonen, déen om vern av naturen og de økologske pro sessane som helt avgjerande vlkår for vedvarande utbytte og økonomsk utvklng på lang skt. Denne pressernga kom 198, då IUCN lag med UNEP (FNs mljøvernprogram) og WWF (Verds-naturfondet) presenterte sn Verdsstrateg for naturvern representerte Natur vernstrategen et nytt, men sam lande standpunkt tl vern og utvklng på lang skt. IUCN arbeder nå med en revsjon av 198-strategen, med skte på et sett av mer aksjonsprega ret nngslner. Et utkast tek m.a. for seg fol ketalsutvklnga verda og den urettferdge fordelnga ressurs bruken mellom rke og fattge land. Det hjelper kkje stort for den tredje verda å redusere folke tlveksten så lenge den globale overklassen her nordvest sløsar vekk så avsndge ressursmengder som tlfellet er dag. Men nter essa for mljøspørsmål ser ut tl å auke takt med den geografske avstanden tl de, og -landa syner større sympat for naturvenlege utvklngsprosjekt u-land enn for å ta rev egne segl. IUCN vl ha ferdg sn revderte Naturvernstrateg nnan 199. Dette vl først og fremst vere globale retnngslner som krev nasjonale og lokale tltak kon krete saker. Utan vlje frå regje rngane tl å følgje opp blr natur vernstrategen berre papr. IUCN er en uvanleg organsa sjon ved at både statar, statlege organ og frvllege organsasj onar er medlemer. I alt har unonen nå 59 medlemer 117 land. Av statlege medlemer er u-landa representert med dobbelt så man- Så lenge det handla om ord for e mer effektv og forsvarleg mljøforvaltnng var det lten dskusjon under IUCN-møtet Costa Rca. Men gjennom over 1 resolu sjonsframlegg tl generalforsam lnga vart en del saker mer nær gåande, og då vakna nnven dngane. Særleg EF-landa plasserte seg langt bak køa for å få tl nterna sjonal oppslutnng om konkrete tltak. En av grunnane er at medlemslanda på e rekkje felt har gjeve EF-organa kompetanse, slk at enskldstatar får problem med å fremje avvkande syn. Delvs vart det også ført marka mer konkrete nnvendngar mot å bnde seg tl resolusjonsforslaga. Ltt overraskande var det lke vel at Nederland, som har hatt e ge som -landa, medan de kkje statlege organsasjonane har klar overvekt frå den rke verda. Det er bre semje om at denne blan dnga av statlege og lckje-statlege medlemer er en styrke for organ sasjonen og naturvemet så lenge de frvllege organsasjonane er klart flertal, som dag. IUCN vl kkje bl noko mn-fn, men en kraftgare pådrvar mljøspors mål globalt. Tl det trengst mer pengar og et mer effektvt nett verksapparat organsasjonen. EF senkar mljøvernet bre, folkeleg oppslutnng kam pen mot atomvåpen, avstod lag med de fleste andre EF-landa frå en resolusjon om mljøkonse kvensane av kjernefyssk krg. Jamvel en resolusjon generel le ordelag mot bruk av stoff som skadar ozonlaget fekk motbør frå de store EF-landa Vest-Tyskland, Storbrtanna og Frankrke, også her med følgje av Nederland. EF-statane spelte e svært aktv rolle for å dempe nnhaldet resolusjonstekstar som alt ut gangspunktet var avrunda forma for å kunne samle bre oppslut nng. Noreg avstod som vanleg frå en resolusjon om kvalfangst, denne gongen mest om forskngs fangst, og en om forvaltnng av Antarkts. LEGENDER FRA EN IKKE så FJERN FRAMTID Demonen By Natten hyllet det golde ørkenlandskapet nn nyan ser av blått. En stlle natt uten et vndpust. Først da stjernene funklet på hmmelen, våget de seg fram grotteåpnngen, nå når de drepende solstrålene var forsvunnet vest. De to satt sde ved sde og strret taust fram for seg... far og sønn. Inne fra grotten tegnet flammene fra dstedet slhuetter av dem den rødbrune sanden, bare brutt av morens skygge det hun gkk tl og fra under forberedelsen av kveldsmåltdet. Nedenfor dem, det nntørkede elveleet, så de plutselg en skygge løpe sydover månesknnet. var det? kke. Kanskje en hund. De holder seg for det meste elveleene. La oss håpe v får den felen. Faren klodde seg det grå skjegget og sukket. Vet du... mn far fortalte en underlg hstore. Han påstod det en gang fantes vann der nede. Vann man kunne drkke. Og kke nok med det! I vannet var det noe som het... het fsk. dyr? tror det. Han sa allefall at det for lenge sden fantes så mange at man kunne fange dem med hen dene... og at de smakte vdunderlg. det sant? Gutten strret storøyet på faren. godt å s. Han var full av underlge hstorer, den gamle. Hstorer han hadde hørt fra sn far gjen. Kanskje var det bare noe han fant på. om det var sant... hvor har det bltt av vannet og fsken? Og trærne! Du sa en gang at det var trær her ute? vet jeg. Jeg vet kke mer enn det far for talte... og som jeg har sagt, han var full av de mer kelgste hstorer. Den som drepte alt sammen var en som het By. Det var det han foytalte meg. -By..... et slags monster... en demon. Noe stort, noe med en enorm sult. Noe som åt alt det kom over. Åt trær og jord, drakk elvene tomme og når det pustet ut fylte det luften med gft, så det den kke nådde med tennene sne døde av pusten dens. Ja, far sa tl og med at på den tden da By... denne demonen vandret rundt på jorden... kunne menneskene være ute om dagen. Stå rett opp og ned solen, uten å dø av det. Han løy jo så det rant av ham. Han sa tl og med at de var våkne om dagen og sov om natten! demonen... hvor ble det av den? Ja det er det underlgste av alt. Ettersom den åt alt den kom over og døden lå gjen fotsporene etter den, var det tl sst kke mer den kunne spse og luften hadde den forgftet... så den døde vsst av både sult og mangel på luft. Du kan s hva du vl om den gamle, men juge det kunne han! lurer på hvordan demonen By så ut? Det sa han aldr noe om. Bare at den var enormt stor. Det største som noensnne har levet på jorden. Jo.. han sa en gang at det hadde vært mennesket selv som hadde skapt dette uhyret. Men selv kke han trodde på det... Tekst og tegnng: Thore Hansen

8 det E Det blr varmere 2), metan og enkelte Det har nå vært dskutert mnst et tår om menneskelg aktvtet form av utslpp av gasser, særlg fra forbrennng av olje, naturgass og kull, kan påvrke jordas klma. Eysten Jansen er førsteamanuenss ved Geologsk Insttutt ved Unverstetet Bergen. I denne artkkelen konkluderer han med at den såkalte drvhus effekten høyst sannsynlg åvrk er reell nngen av klmaet blr ofte kalt blr drvhuseffekten ford den nne varmere, bærer at utslppet av gasser tl atmosfæren, særlg karbondok syd (CO andre gasser, vl føre tl at varme som ellers vlle stråle ut verdensrommet, blr stengt nne atmo sfæren omtrent som vrknngen tl glasstaket et drvhus. Kortbølget varmestrålng fra sola vl slppe Tekst: nn, mens den langbølgede, nfra Eysten Jansen røde varmestrålngen ut fra jordoverflaten vl md økende nn hold av «drvgasser», økende grad bl absorbert atmosfæren og dermed føre tl varmere klma. Drvhuseffekten har vært kraf tg debattert, og sjøl om ngen endelge bevs for at den er vrk som forelgger, tyder det meste av de sste års studer på at den vrkelg er reell, og at v trolg vl oppleve større klmatske forand rnger, skapt av menneskelg vrksomhet. I en større stude utarbedet for US Department of Energy og publsert 1986 blr det konklu dert med at drvhuseffekten mot slutten av det neste århundre kan øke temperaturen globalt tl et nvå som en kke har hatt på mnst 12 år. Effektene for havnvå, jordbruk og annen men neskelg aktvtet vl kunne bl så store at man allerede nå må be gynne å planlegge forhold tl dem. Klmasystcmet Alt vær og klma drves av solenerg. Klmasystemet fungerer en lkevekt mellom nnstrålt og utstrålt energ (Fg. 1). Dersom noen av faktorene som styrer denne energomsetnngen forand rer seg, vl klmaet og temperatu rene på jordoverfaten forandres. F.eks. kan solaktvteten varere, og dermed vl nnstrålt energ forandres. Dersom nnholdet av støv og aske atmosfæren øker, vl mndre energ slppe gjennom, og temperaturen på jorda vl synke. Dette er det som kan skje ved store vulkanutbrudd, særlg tropske strøk, og det vl også være en konsekvens av større atomkrger, såkalt kjernefyssk vnter. Også forandrng den mengden energ som slpper ut vl g tempe raturendrng. Temperaturen ved jordoverflaten avhenger av balan sen mellom nnstrålt og utstrålt energ. økt nnhold av CO2 og andre drvhusgasser vl vppe balansen mot varmere temperatur ford gassene absorberer nfrarød varmestrålng. Noe av den nfra røde strålngen blr dermed strålt tlbake tl jorden. 2-øknng 14 år Konsentrasjonen av co2 atmo sfæren har steget sden mdten av det forrge århundrede. Fra da av ble menneskelge bdrag tl CO2- nnholdet atmosfæren vesentlg, form av nedbrytng av skogom råder og forbrennng av fossle brennstoff, først kull og senere olje. Sden da harco2-nvået steget med ca. 25%. Gode måledata ekssterer fra ca. 19 av da konsentrasjonen var omtrent 3 ppm (parts per mllon). Fra og mcd 1958 fnnes det meget gode data fra toppen av Mauna Loa på Hawa, der konsentrasjonen har steget fra 316 ppm 1958 tl 345 ppm 1985 (Fg. 2). Ved sden av det raskt økendeco2-nvået, vl enkelte mene at andre gasser som slppes ut som følge av mennes kelg aktvtet tl sammen vl ha lke stor vrknng som CO2. Dette gjelder særlg metan og klorfluor kaboner (KFK, som også er aktu elle når det gjelder fortynnng av ozonlaget). I beregnnger av vrk nngene av drvhusgassene på temperaturen, vser det seg at effekten av gassene seg sjøl bare forklarer ca. halvparten av tempe raturstgnngen. Resten av effek ten kommer fra såkalte forsterk nngsmekansmer, særlg okt luftfuktghet som folge av økende fordampnng ved stgende tempe ratur. C Naturlge klmasvngnnger For jeg går nn på vrknngene av drvhuseffekten på klmaet, kan det være nyttg å se ltt på natur lge klmavarasjoner. Fg. 3 vser hvordan jordas klma har varert gjennom de sste 1 mll. år. Det domnerende dette bldet er stdene som avbrytes av kortere varmeperoder på omtrent 1 års varghet. Den fundamentale årsaken bak dette rytmske møns teret mellom stder og mellom stder lgger rytmske varasjo ner jordas bane rundt sola og varasjoner helnngsvnkelen på jordas akse. Dsse varerer be stemte rytmer (med frekvenser på ca. 1, 41 og 23 år) på grunn av forandrnger grav tasjonsfeltet solsystemet. Resul tatet er at nnstrålngen av energ fra sola forandres både absolutt mengde og måten den fordeler seg mellom forskjellge årstder og regoner. Dermed vl klmaet varere takt med de astronoms ke forandrngene. Dsse kan beregnes med stor noyaktghet både tlbake og fremover td. Slk kan det med en vss skker het bl laget en prognose for hvordan det globale klmaet vl utvkle seg på lang skt. Et forsøk på dette er vst på Fg. 4. Den generelle tendensen de neste 5 år vl være en nedkjølng, mens den første vrkelg store nedsnngen antakelg først vl nå stt maksmum om ca. 6 år. Temperaturen øker Over kortere tdsrom har klmaet varert som følge av varasjoner solntenstet, utslpp av støv fra vulkanutbrudd og fra fre svng fnger som skyldes nterne pro sesser klmasystemet. På 17- og 18-tallet var det en relatvt kraftg kald perode, kalt «Llle std» da sbreene Nord-Europa vokste kraftg og sell kunne observeres langt øst Norske havet. Denne fasen ble fra slutten av forrge århundrede avbrutt av en fase med varmere temperatur. Fram mot 194 steg den globale gjennomsnttstemperaturen med.5 C. Fra 194 tl 1965 skjedde det en utflatnng av denne var metrenden, mens det fra slutten av 6-årene gjen har vært en merkbar temperaturstgnng (Fg. 5). Dataene på Fg. 5 er satt sam men av forskere ved Clmatc Research Group ved Unversty of East Angla, og regnes dag som de beste tlgjengelge om tempera turutvklngen de sste hundre år. De eldste målngene er nok beheftet med en del fel, og en bor være klar over at måletettheten er dårlg for den sørlge halvkule der særlg de store havområdene er dårlg dekket. Lkevel vser dsse en tydelg tendens tl varmere klma trass varasjoner forår saket av andre klmapåvrkende faktorer. Dsse resultatene blr av mange ansett for å være gode bevs for at drvhuseffekten ekss terer og er årsaken tl denne varmetendensen, selv om en kke kan fastslå dette med full tyngde førco2-nvået har bltt enda høyere løpet av de neste 1 årene. DE SISTE S< &<. 4<< NATID T c An MILL. AR TIDLIGERE ISTIDER DE SISTE 2 AR en forsvnner SISTL SlD 1ÅL I I 2,< 1,< 4,O< DE SISTE 1 An Fgur 1: Skjematsk overskt over jordas ener gbudsjett. Fgur 2: Øknng atmosfærsk C 2-nvå fra 1958 regstrert ved Mauna Loa-observatoret på Hawa. Fg. 3: Klmasvngnnger de sste mll, år, sste 2 år og sste 1 år, FIGUR 2 lek,. 15E,Kr. 2[.Kr. FIGUR 3

9 Oppsummert: Drvhuseffekten er høyst sannsynlg reell. Det vl være tåpelg å kke regne med den ved all planleggng for frem tden. Vrknnger Hva har v så vente: Basert på prognoser over drvhusgassutslpp de neste hundre år, er det gjort datasmulernger over de klmats ke konsekvensene ved bruk av såkalte generelle srkulasjonsmo deller. Dsse modellene som krever enorm datakraft, kan smulere hovedtrekkene det globale klmasystemet. De kan få fram sommer og vntersesongene, men er ennå kke stand tl å g detaljer for mndre geografske områder. Smulerngene forutsetter en doblng av C 2-nnholdet om trent ved år 23. Dette vl øke gjennomsnttstemperaturen med 3,5 tl 4,5 C (Fg. 6) og ned børsmengdene (på grunn av økt fordampnng) med 7 tl ll Yo. Temperaturforandrngene vl bl større jo nærmere polene man kommer (6-8 polarområdene), og forskjellene mellom sommer og vnter vl bl mndre. Dermed vl styrken både sesongvara sjonene og forskjellene klma fra sør tl nord mnke betydelg. Nedbørsfordelngen er vanskelg å beregne, men den økte ned børen vl trolg først og fremst komme tropene, mulgens med mndre nedbør de tørre om rådene langs ørkengrensene. For å sette dsse klmaforandrngene perspektv, er det verdt å merke seg at gjennomsnttstemperaturen 4å jorden kke har varert med mer enn 2 C løpet av de sste 1 år og at det bare var 4 C lavere temperatur da sste std var på stt kaldeste. Det dreer seg altså om vrkelg store klmafor andrnger v har vente. Alt avhenger av utslppene Denne formen for modellerng har sne svakheter. Ifølge de som utfører dem, lgger den vktgste uskkerheten prognosene for de fremtdge utslppene av drv husgasser. Utslppsmengden vl avhenge av utvklngen ener gbruk og vl påvrkes av olje, gass og kullprser. Vdere vl havområdene ha stor betydnng for vrknngen av gassutslppene. Dette ford det vl ta td å varme opp de øverste vannlagene, noe som vl forsnke oppvarmngs effekten. Det er også slk at det er oppløst 5 ganger mer CO2 verdenshavene enn det som fn nes atmosfæren. Hvor mye gass som er løst vann avhenger av temperaturen havene og av stromnngsmonsteret for hav strømmene. Strømnngsmonsteret avhenger av klmaendrnger, noe som vl kunne bdra tl store endrnger atmosfærsk CO, nnhold. Dsse effektene er kke skkkelg forstått. Blant annet er det påvst at det foregår naturlge svngnnger C 2-nnhold uav hengg av menneskelg vrksom het og at dsse er knyttet tl stds varasjonene. Størrelsen på de naturlge svngnngene er omtrent halvparten av det en forventer av menneskelge utslpp fram mot mdten av neste århundrede. Men selv om det her er usk kerheter, og en kke kan ta bereg nngene som absolutte sannheter, er vrknngen klar nolc. Drv huseffekten vl høyst sannsynlg føre tl en oppvarmng som ut neste århundrede vl g et klma som det kke har vært på jorda hverfall de sste 12 år. Hvl ke vrknnger kan v vente oss? Størst vrknng varme og kalde strøk Utslagene vl bl Størst klmats ke grenseområder, f.eks. langs ørkengrensene og områder som grenser tl polstrøkene. Her skal det lte tl for å få merkbare kl matske endrnger som vl påvrke etablerte samfunn, produksjons veer og okolog. Både jordbruk og fske kan bl kraftg rammet. V må vente oss større omstl lnger nnenfor tdsrammer på noen tår. Alle som har sett effek ten av tørken Afrka, vet hvor stor styrke det er klmatske forandrnger. Det er ennå vanske lg å lage prognoser for enkelte regoner sden klmasystemet henger sammen og de enkelte delene gjensdg påvrker hver andre. De modellene som forelg ger peker mot torrere forhold kontnentale områder, det vl s økt forørknng. Det vl antakelg bl økte nedbørsmengder ved ekvator, noe som vl øke jord erosjonsproblemene. V må vente store klmatske omleggnger, og det er all grunn tl å frykte vrk nngene. V vet at lvsgrunnlaget tl flere hundre mlloner mennes ker er avhengg av at den årlge monsunen nntrer. Noen av ver dens største fskerressurser er avhengg av klmatsk drevne havstrømmer. Balansen klmasystemet er fn, det er god grunn tl å frykte at mye kan gå galt. Havet stger En annen og enda kraftgere effekt er vrknngen av en mulg øknng havnvået. Havnvået har steget med 1 mm pr. år tl nå dette århundrede, takt med temperaturstgnngen. Dette sky! des antakelg tlbakesmeltnng av sbreer. Størsteparten av jordens ferskvann lgger nnlandssen på Grønland (tlsvarende 8 m havnvå) og Antarkts (tlsvarer 61 m havnvå). Mens nnlandssen på Grønland og Øst-Antarkts er stabl, er nnlandssen Vest- Antarkts (tlsvarer 6 m havnvå) langt mer ustabl ford mestepar ten av den lgger under havnvå, og holdes på plass av under sjøske tersker. En begynnende øknng havnvå på noen få meter sammen med stormer, vl kunne løfte deler av sen vekk fra støttepunktene slk at den begyn ner å brekke opp for så å smelte når sfjellene brnges nordover med havstrømmer. Ingen vet hvor sannsynlg en slk trussel er. Men helt usannsynlg er den kke, og drvhuseffekten kan føre mennes keheten nn en større sjanse selas med stgende havnvå som trussel. Dessuten er det mulg å få en betydelg øknng havnvå bare fra en fortynnng av sdekke ne. Enkelte har foreslått opptl 1 m øknng som følge av denne faktoren. Over noen tår vl kan skje øknngen være 2 m med mulghet for opptl 1 m øknng over ltt lengre td. Vrknngene vl lokalt bl påvr ket av tdevann og erosjon. Et område som tlsvarer mer enn Knas eller USA s areal vl bl rammet. Rskoområder vl være USAs østkyst, Sovjet nord for det Kaspske Hav, Danmark, Neder land, Knas kystslette, Ganges, Amazonas og Mekongdeltaene. Med andre ord tett befolkede områder, vktg ndustr- og jord bruksområder og mange av ver dens vktgste byer vl bl over svømt. I USA er tapene ved en 6 m øknng havnvå beregnet tl å være 147 mllarder dollar 197 prser. CO2. Kan drvhuseffekten stanses? Det er åpenbart at drvhuseffek ten nnebærer store mljømessge og økonomske kostnader. Med dagens energbruk, dagens energklder og kke mnst dagens øko nomske system, kan det synes mldt sagt vanskelg å gjøre noe for å forhndre at klmaet løper lopsk. Grovt sett er det tre alter natver. 1. Erstatte bruk av fossle brennstoff med atomkraft (men hvem ønsker det etter Tsjernobyl sjokket?). 2. Gjenvnne CO2 fra varmekraftverk (noe som medfører at en må dumpe mlloner av tonn CO2 dyphavet). 3. Bruk av energsparetltak og forbedret teknolog. Etter Tsjernobyl, er det heller sannsynlg at en del land vl erstatte kjernekraft med kullkraft som produserer mer CO2 enn både olje og gass. Mljømessg sett bør satsng på kjernekraft være en umulghet. Ny teknolog for å gjenvnne CO2 fra varmekraftverk uten altfor store ener gtap er utvklet. Reduksjonen vl være ca. 3% følge amerkanske klder. Imdlertd må det lages svære system for å bl kvtt de enorme mengdene med flytende Dette kan bare gjøres ved å konstruere store rørgater som har utslpp dyphavene. Dette vl øke energprsen med 7%, tllegg tl at det kan føre tl uante ml jokonsekvenser dyphavet. Den ne løsnngen er lte sannsynlg. I en rapport tl det amerkanske Energdepartementet blr det påvst at teknolog som er utvklet og er under utvklng kan effekt vsere energforbruket verden betraktelg, og dermed redusere behovet for fossle brennstoff. Dette gjelder både bedre varme solasjon, varmegjenvnnng, varmepumper og gjennvnnere prosessndustr, forbedrnger blers energbudsjett, forbedrnger produksjon og overførng av elektrsk energ ved hjelp av ny teknolog. Beregnngene rappor ten vser at den kan være mulg å redusere utslppene med 5% år 25 på denne måten, uten noen endrnger den generelle energbruken. Men det er et åpent spørsmål om et profttorentert økonomsk system vl fnne dsse nvesterngene lønnsomme nok (selv om rapporten hevder at det kan være lønnsomt), og om den nye teknologen vl være tlgjen gelg for andre enn verdens rkeste nasjoner. Uavhengg av drvhuseffekten står menneskeheten overfor pro blemet å fnne en erstatnng for de fossle brennstoffene, som det bare er reserver tl drøyt hundre år. Drvhuseffekten bare styrker dette problemet, og gjør saken enda mer akutt. De store globale mljokatastrofene gjør at det nå er umulg å se poltske krav og tltak snevre regonale eller nasjonale perspektv. Derfor må det være en utfordrng både for mljobevegelsen og poltkerne å jobbe for konkrete tltak for å stanse drvhuseffekten. En sak er krav tl forsknng og nnsats for å ta bruk fornybare energressur ser som sol, vnd og bølgekraft. Det må stlles krav tl fornuftg energbruk, sparng og strenge utslppskrav for all vrksomhet som slpper ut drvhusgasser. Dsse kravene må komme opp en eller annen form for nterna sjonal avtale. De verste foruren serne må komme mljobevegel sens søkelys, kke bare pga. sur nedbør. Vdere må ndustr og energpo ltkk sees sammenheng. Det er meget snevert og kortsynt med de kjennskapene v dag har tl drvhuseffekten, å kreve okt ut vnnng av

10 - 2 være de første tl å merke vrk nngene, dersom hullene oson laget får lov å vokse seg større V lever under en hullete hmmel. Det vl s: Det er gått hull på osonlaget, klometer over jordskorpen. Under en hullete hmmel -. () skal beskytte oss mot farlg strå ung fra sola. Når det går hull på det, øker sjansene for at v men nesker får hudkreft, og for at produksjonen av trær og jord bruksvarer blr mndre. I dag er det over og rundt pol områdene, både nord og sør, v fnner hullene osonlaget. Det fnnes steder på Sydpolen som polarforskerne kke vl besøke lenger, på grunn av strålngen. Områder nærheten av polene vl Når poltkerne svkter Enkelte problemer lar seg kke løse ved å møtes på halvveen. Ingen lege vlle nøye seg med å operere bort halvparten av en betent blndtarm. Dessverre er det denne framgangsmåten poltker ne har valgt, for å møte pro blemet med det hullete osonlaget. Dersom utslppene av osonøde leggende stoffer holdes på det nvået poltkerne har vedtatt, kommer hullene over hodene våre tl å fortsette og vokse bare ltt langsommere enn før. Hullene må tettes, med eller uten poltkernes hjelp. Så får det bl en oppgave for oss forbrukere da, å la være og kjøpe de produk tene poltkerne burde ha forbudt. Ingen bedrft vl fortsette å produ sere varer de kke får solgt. «Advarsel: Inneholder oson-ødeleggende stoffer» Naturvernforbundet har satt opp en lste over produkter som nne holder oson-ødeleggende stoffer. Lsten domneres av soporlgnen de emballasje, som den v ofte fnner rundt gatekjøkkenmat, under kjøttvarer, rundt enkelte meerprodukter og de eggekar tongene som kke er lagd av papp. Ellers nneholder lsten for eksempel solasjonsskum på spraybokser. Felles for produktene på lsten er at de lar seg erstatte. V vl peke på alternatver, mnne folk om at det er mulg å be om pro dukter som kke ødelegger den beskyttelsen v alle er avhengge av. Det er kke mer enn to tre år sden det meste av emballasjen rundt varene på lsten besto av papp. Informasjon er nøkkelordet Lsten over produkter som bør bokottes er kke komplett, og den må stadg oppdateres. Men framfor alt må den spres. Skal en bokott være effektv, må flest mulg vte mest mulg om skadel ge produkter, årsaker, vrknnger og alternatver. Derfor blr nfor masjon nøkkelordet Naturvernforbundets oson-kampanje. For å berge osonlaget er det kke nok at forbrukerne velger varer som er pakket papp. Men v håper og tror at en bevsst opnon kan få både produsenter og poltkere tl å lytte tl sunn fornuft.

11 I. I I Thorenfeldt. Tekst og foto: Dag Evnd det Aldr skal den høre vnden den er skapt for. eller sa vannene et lv helt som leker føle blodet bruse et byttedyr. Lvet de dype skogene lvet på vljeløse tatt fra den. alltd Aldr skal den trekronene. Frheten er for bare bl fortden. fortsetter. slutt. Slk vl det er og vl for alltd tl lvet er år etter år dag ut og dag nn en leopard, en drøm fra Bak et gtter lever Leopardens fortsette vandrng buret Frankfurt Zoo. annerledes enn under jakten på gtter I I: 1 V\ \T Bak

12 Fred Frberg Tekst: beholde den? Får v [Norge renen V T tusen år er gtt sden den og som nå måtte følge med om de den langsomt trakk nordover byttedyret. med lstge knep, kampen for redskaper, belggenheten av bo- plassene forteller at det var vllrenen som var det vktgste alt 8 9 år gamle. Plspsser, fulgte skanten etter hvert som fulgte jegerne folk av en vede sste stden tok slutt. Det er på at de første jegere her landet klare seg med enkle våpen og Arkeologene har mange bevser jaktet på rensdyr. Rensdyrene kultur som tusener av år hadde jaktet vllren lenger sør Europa, funnet boplasser fjellet som er etter den sste stden. Hakk hel fortsatt vlle være rensdyrjegere. Tankene vandrer ned gjennom tusenårene, tl den første sten den norske fjellverden. Han måtte aldermannen som trengte nn 4 Av Europas fjelstrøk er det gjorde ngen forskjell på smler, kalv og hundreklos hukker. Og drvfangsten og dyregravene og store dyr. Med pl og bue skjøt vekt på smle og bukk, på små v mener å vte det vedemenn vltbolgskt v som kke De jaktet rktgere, de gamle effektve redskaper av sten, ben nomtenkte fangstsystemer og har vært så flnke det hen Det vsste de nok kke selv, men og oss. Med enkle, men vel gjen og sknn skaffet han seg og sne slett kke dum, om noen skulle tro det. Intellgensmessg er det seende. Deres jaktmetoder ga en tlværelsen. Stenaldermannen var sannsynlgvs lte som skller han det nødvendge av kjøtt og fsk. sett. jevnere beskatnng over kjønn og de det dyret som kom på skuddhold, det være seg stort eller lte. bare de norske som kan oppvse [. grad tas hensyn tl når bruken av Egentlg har v kke råd tl å som får stadg flere munner å flere måter den dagen det flotte det vsst. Samtdg er dyret en Vlrenen er på vkende front, stammen trenges tlbake på stadg mndre områder. Sagt med andre framtden, må tundradyret større fjellområdene planlegges. dyret godt nok? mste vllrenen. Dette prektge dyret er selve nkarnasjonen av betydelg matressurs på en klode dyret kke lenger vser sne gevr over flyene. frsted på vår del av kloden. mette. Våre fjell blr fattgere på Norske fjell er vllrenens sste Skjotter v dette unke hoyfjells Vllrenforskerne er skjønt norsk høyfjell. Symbolverd kalles en vllrenstamme av betydnng. enge om, at det gjør v kke. ord: Ønsker v å beholde den Vllrenen Strålebarometer tvtet. V har øyeblkket ennå gene vllrenen de mest utsatte De kommer løpet av våren. ford renens vktgste vnterfode, for denslags forurensnng som for te som et strålebarometer, fortset vår tyder på at det radoaktve rnger kromosomene, det v kke klare resultater å legge fram. er nærmest å betrak laven tar opp radoalctvt nedfall sjon. bly, kadmum og kvkksølv. Dsse også opp gftge tungmetaller som Uheldgvs for renen tar lav vet at de kan føre tl kromosom Stor kalvedødelghet fjor nedfallet har forstyrret arveanleg områdene. Det forsknngs prosjektet jeg selv leder under søker nå hvlket omfang forand ter Skogland. Den er ekstremt drekte fra omgvelsene. Derfor er renen mnst t ganger så utsatt net sted som følge av radoak utsatt for rad oaktvtet. Dette kommer med sur nedbør, og v utstyret tungmetallene og radoaktvteten kan skape kombna nedfallet fra Tsjernobyl på rens dyrstammen vår. kaller kromosombrudd, har fun eksempel elg, hjort og rådyr. brudd. Det er mdlertd uklart foreløpg hvlke skader på arve- ser ut tl å føres vdere stammen ne er at kromosombruddene kke på lang skt. Arveanleggene er vdt v vet dag. Når radoak hvlke skader tungmetaller og Norge har et særlg ansvar for Bern-konvensjonen vl dø allerede på fosterstadet. Et urensnng. Hvs v har fått kro fører dette tl svakere dyr og større dødelghet. Mange kalver tvteten etter hvert avtar, vl også gjenstår mdlertd som sagt å se vllrenstammen. Dette ford v tremt utsatt for luftbåren for mosombrudd en vllrenstamme, lyspunkt mdt de dystre utskte dødelgheten stammen avta. Det radoaktvtet sammen fører tl. Bern-konvensjonen slår fast at Renen er det hele tatt eks derfor kke permanent ødelagt, så forvalter den sste vllrenstam Fosterdød per på heltd, ser dette tl Norsk fra Tsjernobyl å str med. Trondhem, og holder på med et vrknngen av det radoaktve femårg prosjekt som skal belyse toratet for Naturforvaltnng E metoder Natur. Han er forsker ved Drek Terje Skogland, vllrenforkjem- det radoaktve nedfallet n engasjert av det hele har v fått vanlg husdyravl. På toppen som lgger tl grunn for moderne av, stkk strd med de prnspper redusert med 3 prosent de sste tredve I enkelte fylker har renområdene bltt Leveområdene skrumper nn år for år. vllrenen på bås her landet. årene. Samtdg drver v en jakt på vlrenen som gradvs reduserer størrelsen skytes rett og slett ut fra stammen. av dyrene: De største og prektgste av dem V har smpelthen satt V drver en slags negatv alle kanter Trusler fra Strålng, jakt, regulerng: dette bldet er tall før de mest belastede ha forårsaket skader på arvesloftet hos ren eller Tsjernobyl kan radoaktve nedlallet vår tyder på al det fosterdødelghet fjor oppmerksom på at Indkasjoner på økt områdene. (V gjør Tsjernobyl-ulykken.)

13 Vlrenens Samtdg men av betydnng Europa. Jeg synes mdlertd kke v er særlg flnke tl å følge opp dette ansva ret, ser Skogland og vser tl at det utenfor Norge bare fnnes vlren på Kola, og grenseom rådene mellom Fnland og Sovjet samveldet. Tl sammen kan det dree seg om fre-fem tusen dyr. En vlfrenbukk norske høstfjell er et flott syn, Spørsmålet er om v får oppleve det også tramtden. Tragsk utvidng leveområder er løpet av de sste tredve årene bltt forandret på en måte som kan føre tl tragede for bestanden. Veer og neddemmnger, hyttebyer mdt vktge renstrekk, sterkt økende ferdsel vsse fjel lområder, er negatve faktorer sett fra vllrenens sde. Det er nett opp på grunn av mulgheter og evne tl å foreta lange, sesong messge vandrnger vllrenen har klart å overleve et karrg land skap. Nå spltter v opp vll renområdene mange «båser» 9 Smle med kalv, fotografert pa Hardan gervdda. Kalven på bldet er bare fre-fem dager gammel. Vllrenjakten fører tl en stamme med stadg skrøpelgere dyr, hevder forsker Terje Skogland ved Drektoratet for Naturtorvaltnng. med våre teknske nngrep. Dette har fort tl mange mndre stam mer som kke kan tllates å bl større enn betene tåler. Kommer bestanden ut av kontroll, overbe skattes betegrunnlaget og dyrene sulter hjel, understreker Skogland. Negatv av er v vtne tl at jaktpresset mange områder er felrettet. Altfor ofte rettes børseppa mot de største og prelctgste dyre ne. Mot de dyr som skulle føre stammen vdere. Resultatet blr gradvs mndre dyr. V får en stamme med et arveutstyr som avler skrøpelgere og lettere nd vder. En avl stkk strd med all prakss nnenfor vanlg husdyravl. I vår td er rktg jakt svært vktg. Rovdyra som før effektvt luket ut svake dyr av vllrenstam mene, spller kke lenger noen rolle. Tlbake stter mennesket alene som skjøtselsansvarlg. Den rollen har v splt dårlg meste parten av etterkrgstden, avslutter Terje Skogland. Tamren nord vlren sor Opprnnelg var det vllren alle landets fjellområder. Ennå på begynnelsen av 18-tallet var den vanlg utbredt også Nord- Norge, men allerede mot mdten av samme århundre gkk den sterkt tlbake. Etter hvert forsvant den helt. I dag stter v altså tlbake med en vllrenstamme bare den sørlge del av landet. Nord-Norge har fortsatt mange rensdyr, men de er alle tamren. Vllrenen har nå stt hovedom råde på Hardangervdda. Bestan den har de sste t-femten årene svnget sterkt, fra ned mot 5 dyr og opp tl over 2 dyr. Varasjonene har etter alt å døm me årsak forskjellg jaktntens Forsker Terje Skogland med en død renskalv ryggsek ken. Kalven skal brnges tl laboratoret tor å undersøkes. tet. Men også nedsltte vnterbe ter med dyr dårlg kondsjon er med dette bldet. En værhard kalveperode kan knekke mange dyr som på forhånd er utsultet. I dag regner de fleste med at Vdda rommer en vnterbestand på underkant av 1 dyr. Flere dyr kan det heller kke være om vnterbetene skal ta seg opp gjen. V har vllrenstammer også mndre fjellområder Sør-Norge. Setesdalsheene, Snøhetta, Ron dame og områdene ved Hemsedal og Hallngdal er kjent som gode vllrenfjell. Dessuten fnner v mndre stammer fjeltraktene omkrng Ottadalen, på grensen mellom Sør-Trøndelag og Hed Is mark, og mellom Glomma og Hodalen. Den samme skjebne som ram met vllrenen Nord-Norge har også møtt vllrenstammene Sverge, Fnland og tl dels Sov jetsamveldet. Hovedårsaken tl tlbakegangen regnes der som her, å være tamrendrften, som er bltt drevet ntenst dsse stam menes hjemområder. Konkurran se om mljø og beter, noen grad også teknske nngrep fjellet med blokkerng av gamle trekkveer og andre forstyrrelser, er faktorer som vrker sterkt negatvt på vllrenen og gjør den tl ta pende part over lengre td. Vllrenstammen Sør-Norge, som dag omfatter vel 3 dyr, er Europas eneste vllrenbe stand av betydnng. Norge har derfor et stort ansvar for denne stammen også nternasjonal sammenheng. Hos oss har rens dyret hatt et frsted hvor nngrep og forstyrrelser ennå kke har knekket den. Hva de fulle konse kvensene av Tsjernobyl kan bl, vet v ennå kke. I. rjit

14 Bldet er tatt Dørålen, et av de stedene Norge hvor det ble regstrert mest radoaktvt nedtall etter Tsjernobyl ulykken. SEINT GJENG SANNINGI UPP Å vakna, og kjenna stt hjarta falla stentungt og myrkt mot forherdng... Sent lytter havet s bylgje, sent rodnar skog djuvet, sent byrjar logane å slekja helvete, sent gjeng sannng upp... Olav H. Hauge

15 Godt! Hva Og Jo, - Ikke Men Hvordan Og Langt Folk Det Mener V Men V Den Og Statens For Du Og Så kke Fylkes- Gft- Norge skal få et ærlg og redelg bråk! Jørn Sljeholm er en legerng av Tønsberg og Oslo, av mljøkjem, sosolog og flosof. Legerngen er bltt tl sden 1955 og utmerker seg ved å være sterk, elastsk, generalst-orentert og konsentrert. Sånn sett er han en slags grenselos mellom det mulge og det umulge. Dessuten tar han alvorlge beslutnnger om å være punktlg hver gang klokka slår. Men som regel vnner hensynet tl saken over hensynet tl klokka, Derfor blr tempoet høyt og uttrykket ntenst. Jern Sljeholm er Naturverntorbundets nye generalsekretær. Han lover forurens nngs-norge et ærlq og ryddg lever Tekst: Arld Ådnem an kom mer tre-trnn-av-gangen-løpende opp trappen tl redaksjonen og hver seg over terskelen med smlet først. Bakoversves. Ja, her er jeg... ltt sent kanskje, men... ser v og byr ham en nedsltt stol en trang krok ved et bord som har gått gjennom åtte loppemarkeder. Velkommen, general sekretær! Kaffe? Ne takk. G meg heller en halvlter vann, ser han og velter en svulmende tme-manager ut over den nedsltte bordflaten. Symbolmerkede sder blafrer (sannsynlgvs) systematsk om alt som skal, må, bør gjøres på kort skt og lang skt med hovedmål og delmål og. slags organsasjon har du havnet nå, Jorn Sljeholm? I Norges største mljøorgansasjon. Etter hvert har naturvernets saksfelt utvklet seg tl å omfatte hele settet av mljøproblemer. Selvsagt skal Natur vernforbundet fortsatt vareta sne oppgaver nnenfor det klassske naturvernet, men v ser klart at det kke er nok å slåss for vern av planter og dyr og deres leveområder så lenge selve naturmljøet, blr ødelagt av gft og forurensnng. Naturvernforbundet har følgelg utvklet seg tl et mlj øvernforbund. hvordan mener du at denne store og brede ml jøorgan sasjonen skal utvkle seg? Burde den for eksempel kke kunne gjøres mer slagkraftg? så avgjort. Tl det har v alle mulgheter. Men først må v dsplnere organsasjonen. V må sette opp klare hovedmål for vrksomheten. Om organsasjo nen som helhet lojalt følger opp, vl dette bety mer rasjonell drft og langt større effekt. Og dette er vktg: Ønsker v større slagkraft, æ z må v også bl effektorenterte. V må med andre ord tlstrebe en felles oppfatnng av hva som på et gtt tdspunkt er vktg og mndre vktg. Og da gjelder det sannelg å skjære gjennom! kommer omgvel sene tl å mestre en slk organsa sjonsmessg oppstrammng? kommer gjen tl å oppleve oss som en press organsasjon. Enda sntere brev tl enda flere byråkrater og poltkere? Bokott først og fremst det, ne! Men v vl f.eks. gå ut markedet og splle på de kreftene som fnnes der. V vl kunne anbefale mljøvennlge produkter og argu mentere mot kjøp av mljøfendtlge. Etter mn oppfatnng drver nærngslvet en pragmatsk gamb lng med mljøet. Satt på spssen forurenser det så mye som mulg uten å drepe kunden. Vårt bevs ste svar på en slk manpulerng blr selvsagt at v kke kjøper skadelge produkter, hvert fall kke når det forelgger alterna tver. mens v er opptatt med å skvse nærngslvet, får poltker ne boltre seg som de vl? fra! Angrep på den poltske pragmatsmen står høyt på dagsordenen. Et poltsk ved tak kan være rett nok forhold tl folkemenng og taktske hensyn, men lke fullt rav ruskende galt økologsk sett. Noen tror de kan oppheve naturlover med poltske vedtak! Og stadg ser v poltkere som utnytter naturvtenskapens prnsppelle uskkerhet tl sste trevl, for å kunne utsette upopu lære poltske vedtak. Se for eksempel på energpol tkken vår og prognosene for energbruk Europa, som opplagt er på kollsjonskurs med kampen mot sur nedbør. Hardere argumenter på bordet tror du kke at v med utvklng av ny teknolog kan tllate større forbruk samtdg som v kan redusere forurensnngene? vlle jeg kke være for skker på. Det er mulg dag å bygge et forurensnngsfrtt kullkraftverk, men dette vlle bruke 5O% mer energ enn det produse rer. Så den vrkelgheten v har å forholde oss tl er at økt konsum fører tl økt energforbruk som gjen fører tl mer forurensnng, død skog, død fsk, klmapåvrk nng og helseskader. Når v blr konfrontert med poltske vedtak som opplagt kke hndrer ødeleggelse av oson-laget, kke reduserer sur nedbør, men øker mulgheten for dramatske klmaforstyrrelser, så vser det at v må legge hardere argumenter på bordet. du med dette at Naturvernforbundet også skal argumentere med aksjoner? gjør det som er nødvendg. lovlydge skal v fortsatt være? kan selvsagt kke nsttu sjonalsere ulovlghet. Når det er sagt, må v kke glemme at v har som hovedoppgave å forandre samfunnet slk at en bærekraftg utvklng blr mulg. Dermed vl v rskere å komme på kanten av det som er streng legaltet øye blkket. Slk er det ofte når gam mel akseptert prakss må gjøres ulovlg og ny prakss nnføres. Effektorentert og saklg Har du noen strateg for denne samfunnsforandrngen? må v selvfølgelg utar bede fellesskap. Men den har med oss som pressorgansasjon å gjøre. V skal gjøre det som er effektvt. Og jeg tror det er effek tvt å gå konkret tl verks ved f.eks. å stlle folk, bedrfter, myn dgheter etc. tl ansvar for det de gjør. V må ansvarlggjøre på en vrknngsfull, men samtdg salclg måte. på hvlke felter må v grpe fatt først? forurensnngstlsyns analyser vser en forverrng på samtlge nternasjonale forurens nngsområder om 1 år. V som ser dette og kjenner problemene, har mulghet tl å snu utvlclngen. Men da må v også forholde oss tl problemene og bl tunge på de vktge områdene. Derfor mener jeg at v nå NNV bor prortere utspll om klma/oson-problemer og utradsjonelle sder ved sur nedbør som NOx-og hydrokarbo ner. V ser at Norge kke har gått nn på noen avtale om NOx. Samtdg lgger v løypa tl å bygge gasskraftverk og bl store NOx-forurensere selv. Om kke mljorvernerne lager skkkelg rabalder, vl poltkerne neppe gå nn på noen NOx-avtale før så sent som mulg. De vl heller svelge økt forurensnng som nødvendg betngelse for «utvk lngen». ser altså for deg et Natur vernforbund med stor bredde og faglg tyngde. Samtdg bor denne skuta være lett å manovrere. Hvordan skal v forene slke egenskaper? Ut av kamufasjen det første lager v en for plktende handlngsplan. Det skulle føre tl enhet og slagkraft. I den forbndelse må jeg mdler td få r en kjepphest: Jeg synes det er svært utaktsk at Natur vernforbundets fylkes- og lokallag har 12 forskjellge navn. La det hete Naturvernforbundet hvor v enn gjør noe. Men også andre sammenhenger hvor v samarbe der med andre organsasjoner, er NNV sorgelg flnke tl å kamu flere seg. Når det gjelder moblteten å kunne være på rett sted tl rett td og med de rette mdler, er det fylkes- og lokallagene som utgjør styrken forbundet. Men de trenger ofte støtte fra NNV sen tralt. Og nå må og skal de få det. Aksjons-stab NNV sentralt bør kunne utvk les tl en mobl servce-enhet, en aksjons-stab. Her vl jeg under streke at sakene forbundet bør forvaltes av spesalster, men av generalster, med tverrfag lg bakgrunn og evne tl å over skrde tradsjonelle sektorer. Dsse faggeneralstene får også en vktg oppgave med å følge opp ntatv og aktvteter dstrk tene. Poenget er at på hovedsa kene skal lokallagene alltd kun ne ha et faglg forankrngspunkt forbundet sentralt. om du tl slutt skulle s noe om forbundets profl. vl jeg nok fremheve at v fortsatt skal være en demokratsk organsasjon som garanterer full redelghet mljøkampen. Men kanskje v skulle forandre oss fra ugle tl ørn? Og så tror jeg trygt jeg kan love Norge et ærlg og ryddg bråk tl fordel for ren luft, rent vann og en fruktbar jord. og lokallagene er vår «moble styrke», det er de som kan være på rett sted tl rett td. Men da må de også fà den stetten de trenger tra forbundets sentralt, ser Jern Sljeholm

16 Slda lkefullt er den Korles For forskarane Barentshavproblematkken Returpapr sparer Norge har tradsjonelt hatt et svært høyt forbruk av paprprodukter. Lte av dette papret blr brukt om gjen, tl tross for at behovet for returpapr som råstoff norsk papfrproduksjon er stort. Daglg går tonnevs med papr på søppelfyllnger og forbrennngsovner, samtdg som paprndustren må mportere over 3 tonn returpapr årlg. Tekst og foto: John Roald Pettersen Paprnnsamlng er natuvern, ser leder Ålesund Natur- og Mljovernag, Anne Kongsgaarden. Her sammen med to nnsamlngsaktvster bolgområdet Åse, Andreas Embern (th.) og Olav Andreas Langeland. et er frem deles bare få steder landet at det drves organsert paprnnsamlng, og også få bedrfter som tar mot returpapr. En av dsse er Em ballasje A/S Sykkylven kommu ne More og Romsdal, og nabokommunen Ålesund har Naturog Mljøvernlaget engasjert seg nnsamlngen av returpapr tok Emballasje A/S mot hele 25 tonn med papravfall fra bedrfter og prvathushold fnger dstrktet. Vellykket tltak Tl tross for en beskjeden PRnnsats, har Emballasje hatt stor pågang fra både nærngslv og prvatpersoner som ønsker å levere returpapr. Lag og organ sasjoner som organserer pa prnnsamlng bolgområder får 2 3 øre pr. kg. papr, og bedrf ter som leverer papravfall sparer tldels store summer avgfter tl kommunale soppelanlegg. Dette skog har ført tl en jevn og god tlgang på returpapr, og tltaket ser httl ut tl å være svært vellykket. I Ålesund har enkeltmedlem mer Ålesund Natur- og Ml jøvemlag et par år organsert paprnnsamlng, hovedsaklg bolgområdet Åse. Hver måned leverer de ca. 2 tonn papr, og responsen har vært god. I tllegg tl prvathusholdnnger kom sst høst to fylkeskommunale nsttu sjoner med, nemlg Hjelpemd delsentralen Møre og Romsdal og Sjukepleerhøgskolen Åle sund. Leder Ålesund Natur- og Mljøvernlag, Anne Kongsgaar den, begrunner naturvernlagets engasjement dette arbedet slk: Motstanden mot søppelfor brennngsanlegget på Grautneset var den vktgste saka for natur vernlaget for et par år sden. Anlegget ble dessverre bygd, men gjennom dette arbedet ble tan ken om resrkulerng og gjenbruk aktualsert. Noe av det enkleste man kan resrkulere er nettopp papr, og da bedrften nabokom munen Sykkylven kom gang med mottak var det naturlg for oss å engasjere oss nnsamlngen. Sparer skog og skaper holdnnger I tllegg tl at man sparer betydel ge mengder skog ved å utnytte returpapret, så har dette en vktg holdnngskapende sde også, ser Anne Kongsgaarden. Å bruke tng om gjen er på mange områder drekte ressurs- og naturvern, og det er vktg å venne folk tl den ne tanken. Responsen v har fått tyder også på at folk ser det me nngsløse å brenne opp store mengder av verdfullt brukt papr. Forbrennng eller gjenbruk Ålesund Natur og Mljøvernlag ønsker å utvde paprnnsam lngen tl flere områder kommu nen, men Ålesund Kommune har httl vært negatv tl å la dette skje kommunal reg. Kommunen har basert seg på å forbrenne alt avfall det omstrdte Grautnesan legget, og er trolg avhengg av en relatvt stor andel papr avfallet for å få en tlstrekkelg høy tem peratur under forbrennngen. Forvaltnga av ressursane Barentshavet er truleg den største mljøskandalen v har hatt her tl lands. Fske bestand etter fskebestand har nesten bltt utrydda avd styresmaktene anten kkje har hatt evne eller vlje tl å styre fskerpoltkken på skkkeleg vs. I I et er kkje mykje oppløftande learen Na turvernforbundet stt Barentsha vutval, Bente Aasjord, har å see om utvklnga nnafor de norske fskera opp gjennom åra. forsvann frå kysten på slutten av 6-talet avd det ble dreve rovfske på den stor skala. Det same skjedde med lodda Barentshavet for nokre år sdan. Fortsetter dette er eg redd for at det kommer tl å spøke for tors kebestanden om nokre år. Skal v r Co Matfatet Fskerkonferanse Tl hausten arrangerer Natur vernforbundet en fskerpol tsk konferanse, saman med Landsdelsutvalet for Nord Noreg og fylkeslaga tl Norges Fskarlag Nordland, Troms og Fnnmark. Det er første gong Naturvemforbundet samarbeder med Norges Fskarlag. På konferansen skal v få fram mest mogleg fakta om Barentshavet, det er noko både v og Fskarlaget er nter esserte. V skal samarbede der v er enge med Norges Fskarlag, og markere usemje der v har forskjellge me fnger, seer Bente Aasjord Naturvemforbundet stt Ba rentshavutval. Sekretær Troms Fskarfyl kng, Jan Henry T. Olsen, stadfester at konferansen skal vere det han kaller et «faktasemnar». blr tømd: Torsken fare? klare å berge de rke ressursane som fnst Barentshavet må fangsten av fsk kkje overstge det den enkelte bestanden tolar av fangst. Det høyrest kanskje enkelt ut har det aldr vore rettesnor for norsk fskerpo ltkk. Uvsse sgnaler Leser og høyrer en det som skrvast og blr sagt presse og krngkastng om stuasjonen Barentshavet, kan en lett bl forvrra. Den ene dagen er det krse Barentshavet neste er alt såre vel. Kva er rett? Mykje av nformasjonen v får om Barentshavet sprkar tl flere kantar. Men havforskarane er samde om at nøkkelbestandane lodde og sld kraftg reduser te, og at det er vktg å bygge de opp att. Om v kkje får opp bestanden av desse artane, ser det svart ut for både sjøfug og torsk, seer Aasjord. Lte mat for torsken mykje magrare de sste åra enn Barentshavet er et kan du see at torskebe- vanleg, seer Aasjord. matfat v kkte har råd tl å tømme, seer standen er fare har Bente Aasjord jo sagt at fangsten kan aukast Stor oppgåve Naturverntorbundet åra som kommer? er stt Barentshavutvalg. nokre år sdan sa de det. stor og omfattande. Truleg er det No tryktar ho for e av de største oppgåvene Na torskebestanden Nye prognoser vser at torksebes- havområdet. tanden kommer tl å være 4 turvernforbundet har gått laus på prosent mndre enn antatt tl opp gjennom tda. Responsen v neste år. Det er urovekkande. har fått frå både forskarar, presse Truleg skuldast det mest saman og fskerorgansasjonar har md brotet loddebestanden. Så lenge lertd vore postv. Eg har godt det er lte lodde er det ôg lte mat håp om at v skal nå fram med Tekst: tl torsken. Dfor har han og vore tda, seer Bente Aasjord. Gunnar Sætra

17 også Herrearten ol et grunnleggende prnspp for jnennes 1 sasjon Jeg hadde sttet en stund og sett ut over flatehugstfeltet uten å feste meg ved noe bestemt. Med ett stusset jeg over de lange rekkene med nye småtrær som vokste opp. Dette mnnet meg om noe jeg hadde sett før, og plutselg ble jeg klar over hva det var. Det tlsynelatende uskyldge plantefeltet en almnnelg norsk skog, hadde klare paralleller tl nazstenes kjempemessge et forund partdager ret meg at jeg kke tdlgere hadde Nürnberg 193-årene. sett de åpenbare lkhetspunktene mellom Htlers snorrette geledder med raserktge mennesker, og den samme monokultur som et plantefelt representerer. Det grunnleggende kulturprnspp som v overhodet kan takke for at menneskenes svlsasjon vokste frem, kan forvandles tl en sykelg dødsmekansme, om den kke årvåkent holdes tomme. Så er kke skjedd! Utvklngen har løpt løpsk. V har allerede sett noen av de uhyggelge konse kvensene. V kan nesten dag for dag se hvordan nye, enda farlge re vrknnger utvkler seg. Herrearten Jorden befolkes av mlloner forskjellge lvsformer. Mange av dem har eksstert flere hundre mlloner år. Mennesket er bare en ny art, få mlloner år gammel. tsnazsmen æ r Hvem eer så jorden? Hvlken av jordens tallrke arter har størst verd? Har én av dem større rett enn alle andre tl å ee alle om råder og ressurser? Har én av dem spesell rett tl å ee alle ndvder av alle andre arter, og alt land og hav? Har kke alle jordens lvsformer, fra den enk leste tl den mest komplserte organsme, samme rett tl ekss tens, eendom og utfoldelse over enstemmende med sn egenart det mljø og på de områder som naturen har lagt tl rette for dem? Objektvt og rettferdg sett? Selvsagt! Jorden er alle arters eendom. Med hvlken rett har så men neskene frekt gjort seg tl herrer på bekostnng av alle de andre? Med hvlken rett bestemmer denne ene art hvlke andre arter som skal få leve eller dø? Lvet har eksstert og utvlclet seg mer enn tre mllarder år. En av de nyeste artene, mennesket, har kke vært nødvendg for denne utvklngen. Tvert om er mennesket hjelpeløst avhengg av de andre artene for det hele tatt å kunne eksstere. Noe man har sørget for å overse. Mennesket har steden opp høyd seg selv, med nnblt gud dommelg rett (1. Mosebok, 1. lcaptel), tl enehersker og eneeer over jorden og alt lv på den; ja, så kostelg er denne art at den har en spesell egenskap fremfor alle andre lvsformer på vår jord og på alle andre mllarder pla neter kosmos: Den kan kke do! Døden er bare et flter som kun slpper mennesket gjennom tl et speselt lykkeland der ngen andre arter får komme. Alt annet lv kosmos går fortapt når døden nntreffer. Hvlken kultur! Kulturprnsppet Menneskets svlsasjon vlle aldr utvklet seg uten at den baserte seg på et kultverngsprnspp der man dyrket frem og forbedret bestemte arter man kunne nyt tggjøre seg. Det trengtes land tl korn og fedrft, og konkurrerende arter måtte fortrenges. Hvor un derlg er det kke at dette nyttehensyn skulle føre tl en verdtak serng av jordens arter og raser som førte frem tl utryddelsesle rene Naz-Tyskland, og vdere tl dagens stuasjon der alt lv på jorden trues med utslettelse. Mens v altså selv foretar en grotesk oppvurderng av vår egen verd (v er guddommelge, udo delge og lgner unversets ska per), blr alt annet lv kun sett fra nytteegosmens kynske syns punkt. Ingen annen art har noen egentlg verd seg selv, uavhen gg av mennesket, eller rett tl å få sn del av jorden som sn egen. Samtlge lvsformer skjematseres slk, at de står høyest som men neskene mener har størst verd for deres nærngsvett og nytelse. Arter som kke begunstges med postv takserng, anses som ska delge («unyttge spsere») og bekjempes nådeløst med gassng, forgftnng, terror, lemlestelser, langsom kvelnng, eller andre metoder for pnsler og masseut ryddelser. Deres revrer stjeles. Deres lvsmljøer odelegges og utplyndres hemnngslost. Spranget mellom menneskenes opphøyde syn på seg selv, og foraktende nedvurderng av andre lvsformer, fører tl groteske nkonsekvenser. Metoder som anses forbryterske om de brukes på mennesker av for eksempel dktatorer og sadster, er anbefalte og lovlge om de går ut over andre arter. Menneskenes hensynsløse fremferd påforer våre medskap fnger jorden et kosmos av legalserte ldelser og odeleggel ser, der knapt noen råskap er uprøvd. Vår unnskyldnng: De vet kke bedre. Hvlken kultur! Artsnazsmen Nazstenes mål var det ensrettede og rase-rene samfunn. Vårt for hold tl naturen og dens arter er det samme. Alt som kan mees ned, blr rasert og erstattet av monokulturer («partdager») der de raserktge lvsformer («arske»), står oppmarsjert de samme standardserte kolonner. Våre medskapnnger av alle nyttearter ensrettes et kynsk utsugnngsøyemed, mens «skade artene» («jødene») søkes des mert eller utryddet. Men dette golde nærngssystem fanger menneskeheten nn en stor llusjon. Nemlg at dens artshovmod på den ene sden, og den grusomhet og forretnngsmes sge kulde som vses «underarte ne» på den andre, kan adslclles to klart avgrensede områder uten at det ene nfluerer på det andre. Htler gjorde oss den tjeneste å fjerne llusjonen. Han vste at vårt kultverngsprnspp hadde nådd et nvå av arroganse og råskap som forvandlet det tl en dods mekansme for menneske ne. Der v nnblte oss at det var en enorm avstand, var det bare en tynn, skjør flm. Nazsmens holdnng tl jøder, sgoynere og andre raser, er helt dentsk med vår egen anerkjente nedvurderng av naturen og dens arter. Nazstene oppfant ntet. De brukte bare metoder, holdnnger og prnspper som allerede var alment godkjent, og endog gtt et sknn av guddommelghet. Den som har makten, fastsetter hvem som har verd og hvem som er uten. Alt vurderes ut fra egos tslce hensyn eller fordommer, uten smålg skjelng tl objektv tetet, saklghet og rettferdghet. Nazstenes utryddelseslere er derfor kke ufattelge og ekstreme unntak et menneskelg Icul turmonster. De representerer regelen! Det uhyggelge ved ut rydderet er kke det unormale ved det, men at det er så normalt. Vårt svlsasjonsprnspp base rer seg på at «arerne» favorse res, mens «jødene>) utryddes eller desmeres. V er ferd med å omforme hele jorden etter nazs tenes lebensborn-prnspper og ensrettede rasedéer. Hvlken kultur! En ny svlsasjon Menneskenes verd og eksstens er uløselg knyttet tl deres med skapnnger på jorden. Er dsse artene mndreverdge, så blr menneskene mndreverdge. Blr medartene hoyverdge, så blr menneskene det samme. Først da! Derfor må v revdere vår uhyr lge verdtakserng av de andre lvsformene. V må ombygge svlsasjonsprnsppet overen stemmende med naturens lover et harmonsk samspll. Mennes kenes antall må reduseres vold somt. Deres lvsstl og levestan dard må tlpasses naturen. Deres svlsasjon må omformes på grunnlag av en ny erkjennelse, om jordens arter skal overleve, om lvet kke skal gå tl grunne: 1. Ingen lvsform er mer verd enn noen annen lvsform. 2. Ingen lvsform eer noen annen lvsform. 3. Ingen lvsform har rett tl lvsmljø, områder eller res surser fremfor andre lvsformer. 4. Ingen lvsform har rett tl å herske over, desmere eller utrydde noen annen lvsform; eller msbruke dens ndvder; eller hndre den å leve etter dens naturgtte nstnkter; eller skade eller ødelegge de områder eller naturmljøer som noen annen lvsform og dens ndvder er avhengge av for at arten skal leve og overleve. Adolph Dens Horn Tyske stormtropper oppmarsjert Nürn berg, Planlefelt på Fåvang Gudbrandsdalen. Kapasteten forsøkshonsehuset er 3 dyr.

18 medlem etter valg Nr. 1 Ulv Nr. 3 Vandrefalk Nr. 7 Uglesett (1 stk. ulke), håndskå Nr. 8 Anton Brøgger og Karl Georg Nr. 9 To av vervepremene for ett ho Nr. 1 Neverbutt (tl kaffe, sukker m.v.) 11 Nr. Rød og hvt paraply Nr. 12 Tre av vervepremene for ett etter Tsjernobyl» velg mellom: Verv to nye hovedmedlemmer ren og håndlaget fra Sr Lanka. 5 Nr. 6 Kassett med fuglelåter Nr. Stor ugle, håndskåren og håndlaget fra Sr Lanka 1 4 Nr. 4 Havørn (nr. er trykk av Staf fan Ulstrøm, 3 x 42 cm) Høyer: «Det radoaktve Norge Nr. 2 Gaupe 15 Nr. Fskeveske never Nr. 16 Håndlaget messngskje med Jeg ønsker meg preme nr. LII Jeg vl spare vervngen 13 Oslo Adr Navn Adr. - St. Olavs plass postkontor Adr Navn Navn Navn Norges Naturvernforbund TIL Adr. Verv tre nye hovedmedlemmer velg mellom: Verv fem nye hovedmedlemmer velg mellom: vedmedlem etter valg. Brehemenmotv deg premen. Fem famlemedlemmer tlsvarer et ho regstrerer v dn vervennsats og sender Avtale nr. 129/144 Pb mene. Når de har betalt kontngenten, nnbetalngsblankett tl de nye medlem vl ha. V sender velkomstmaterell og medlem etter valg på nummeret på hvlken vervepreme du Nr Keramkkbolle Nr. Fre av vervepremene for ett navn og adresse på de du har vervet. Før vedmedlem. Pensjonstmedlemskap tl Send nn kupongen, utfylt med tydelg svarer hovedmedlemskap. - Slk Verv fre nye hovedmedlemmer verver du: SVARSENDING Adr._ Navn Navn Adr._ Jeg har vervet fg. pers: MedI.nr. Postnr./sted Kan sendes utrankert Norge. Adressaten betaler portoen. Ververens personala BREV velg mellom: Verv et nytt hovedmedlem og velg mellom: som deler dtt lkevel kke er medlemmer av NNV? I så fall, verv og vnn! naturvernengasjement, men du noen.. Kjenner og sterk fragmenterng. Fre områder gjen ster og en rekke andre for forrnger vår natur. Vårt den første nasjonalparkpla preg av mnskng totalareal Sør-Norge, hvor det 198- ve, jernhane eller bebygde gelvare. Det er nå f.eks. lte lagte vernevedtak, som da også økt enormt lg omfattende og vel plan vktge år. Da fkk v først en egen naturvernlov og så et eget forbund for naturvernn vebyggngen, oppdemnnger, teresserte mennesker senere ble tl Norges Natur Først de sste tyve årene kraftlednngsgater, flatehog dynamske ndustrsamfunn tlbake av natur med mer større urorte naturområder lavlandet. Gjenværende urørt terreng fjellet bærer også røtter har det vært drevet natur- og vernarbedet er 191 og 1914 mer enn hundre år I det mer organserte natur form av verne norsk natur har dype mer for aktvteter som hurtg meste av vår natur på få t-år. steder. Størst er endrngene For frluftslvet øker betyd Arbedet for, og strden om å mljøvernarbed Norge. Landsforenngen for na turfrednng Norge (som har man mdlertd fått vrke vernforbund). nen ble lagt fram Men trusselen mot naturen har da har så å s glefset seg det Ennå er det lkevel fre om råder gjen, selv om de urørte marksområder uten fjernstøy arealer er bltt en stor man enn 5 klometers avstand fra årene fullstendg mangler nngen av kvalfserte vll lgger nnenfor en rmelg der. Det er ønskelg at valget ve verneholdnngen som der Hele planen ble presentert nen. Men fototgrafen kan klasser: A. Svarthvte paprblder. naturområder man har pekt for nasjonalparker og land fram en ny omfattende plan slåtte områdene vernepla gjerne ta for seg et stykke aprl 1988 tl 1. aprl 1989 som er det året Norges Na mulg grad skres urørt vktge planen og den post velger objekter eller aspekter komster av store naturom råder ubrutt av teknske tlstand for ettertden. restene av vår natur har Statens Naturvernråd lagt skapsvernområder. I alt er det over 4 større og mndre Norsk Natur nr. 1, kommer fram fra våre myn ranse om verneverdg norsk natur. Det er naturlg at man Natur utlyse en fotokonkur verneplaner. Og så fremt de tolknng av mottoet «Det urort natur utenfor formelle Konkurransen løper fra 1. turvernforbund fyller 75 år. Deltakerne kan velge to taker kan sende nn tre bl øvrg. Gjenværende fore utvklngen samfunnet for nngrep bør derfor størst på som særlg verneverdge. dgheters sde, vl Norsk sste», er alle slags naturmotver velkomne. takt med den teknologske I arbedet med å berge I forbndelse med denne forbndelse med de fore B. Fargelysblder. Hver del Nå har v fluebnderbekene som så mange har ventet på. Et par av dsse bekene er svart vanskelg å skaffe. F.eks. Poul JorgenseWs Salmon Fles og Halr Wlng Atlantlc Salmon Fles. De bekene v har plukket ut er både for nybegynnere og de helt avanserte. Send meg: fl Salmon Fles av Poul Jorgensen kr. 298, fl Mercan Nymph av R. Kautmann kr. 155,. LI Halr Wng Atlantlc Salmon Fles av K. Flusher og C. Krom kr. 265, LI Cadds Fles av Gary La Fontan kr. 285,- [1 Masterng the Art of Fly.tyng av R. Talleren kr. 36,. fl Modem Fluebndng av L Bergqulst, G. Johnson, A. Petterson kr (7) )TXEY5trdn ADR BOKS 75 SENTRUM 751 TRONDHEIM Sport FLUEFISKERE! jubleum «Det sste», nnen 1. aprl kan også gs. Norges Natur vernforbund forbeholder seg retten tl å bruke nnsendte blder tl en utstllng for bndelse med forbundets Oslo konvolutt merket 684, St. Olavs plass, 13 hver klasse. Ekstrapremer Norsk Natur, Postbo ks blr premer tl de tre beste av motv kort begrunnes. Det Bldene sendes (med returadresse og porto vedlagt) tl rester av fr og urørt fokuserer på våre sste utlyser Norsk Natur en natur. 75-års jubleum 1989, og Naturvernforbundets for nasjonalparker og Iandskapsvernområder fotokonkurranse som I anlednng landsplanen sste» «Det Norsk Natur med fotokonkurranse: z fl fl

19 Omfattende Medlemsbladet Rabatt Råd håndlaget AKTIV FERIE SPENNENDE KURS, KULTUR AKTIVITETER, SEILING mm. på Fosen Folkehøyskole sommer. Gjør noe nyttg feren. Legg turen om Fosen Folkehøy skole. Her arrangeres kortkurs nnen økologske emner, tur, selng og håndtverk. Fosen Folkehøyskole lgger naturskjønne omgvelser nær sjøen, ca. tme fra Trondhem. Kursoverskt: Kurs selng med Åfjordfembørng. Tre ukerskurs peroden Bruk av vlle vekster tl mat og drkke El Plantefargng. Bruk av platefarger LI Massasjekurs El Dyrk dne egne gftfre grønnsaker (øk. hagebruk) Plantefargng El Teaterkurs. V lager vårt eget teater. El Knvmakng. Lag skaft og slre tl egen knv LI Vår kjemske hverdag. Gftstoffer jord, vann og luft EI Urbefolknngssemnar. Søkelyset på Malaysa, Nord- Amerka og Norge El Økologsk økonom. Tdspunkt kke bestemt. Bellona stt mljøbøllekurs LI Naturmedsn LI Ernærngskurs for revmatkere kul Den Norske Turstforenng lagt alt tl rette for at du kan nyte fjell og vdde fulle drag sommer km merkede løyper og 27 hytter står tl dn dspossjon. DNT det du for a planlegge ruteforslag med fyldg beskrvelse av både lengde, og over nattngsmulgheter. Meld deg nn DNT og velg natur, frsk luft og mosjon sommeren! trenger terreng, norsk denne har turen dagsetapper har Alle dsse fordelene får du som medlem DNT: årbok med speselle temaer. Fjell & vdde, som Icommer 4 ganger årlg. ved overnattng DNTs egne hytter og prvate tursthytter. På to eller er nn! tl DNTs og kurs. og velednng for fjellturen. Du kan rnge eller skrve tl oss. tre overnattnger tjent Fortrnnsrett kontngenten turer Honnør- Medlemskapet koster kun kr 17,- pr. år. og (nntl 21 år) koster kr 11,- og 711 f)eflet kr 6,-. Å - hus standsmedlemmer betaler ungdomsmedlemskap 9 fot. Prs pr. kurs 2,. Kost og losj 6 dagers kurs, kr. 1,. Helgekurs: kr. 15, /5,. Barn under 3 år grats, barn under 15 år halv prs. Det er egen bamehage. FOSEN FOLKEHØYSKOLE, 71 RISSA. Frst: 1.5 Arrangør: Studeorg. Framtden våre hender/fosen Folkehøyskole. Påmeldng: * FOSEN FOLI{EHGSIÇOI.E StUdeOrganIsUjOflefl Ja, jeg vl tl fjells! nn O Jeg vl bl medlem DNT. Send betalngsblankett og medlemskort. O Send meg DNT. Navn: Postnr. /sted: nærmere opplysnnger om SVARSENDING Avtale nr. 134 /16 Pb Kan séndes ufrankert Norge. Adressaten vl betale portoen. Den Norske Turstforenng Vka 11 OSLO 1 Hurtgsvarspreme Melder du deg nn får du boka «Tl Fots Fjellet» 35 sder med fyldg beskrvelse av alle de merkede Fjell-Norge. nå frtt tlsendt sommerrutene DEN NORSKE TURISTFORENING Boks 1963 Vka, 125 Oslo 1. Besøksadr.: Stortngsgt. 28, Oslo 1. (nng. Roald Amundsens gt.) Tlf. (2)41 82 TRIMMI er eltestovelen norske orenterngslandsaget. foretrekkes sports- som av En og tur- og og kraftg säle gr du kke. eller dn. lett orenterngsstovel. Ettersttende lest et godt fotfeste. Nærmere joggesko kommer Prov TRIMMI dag Hos FJKIA Norden smdg skoforhandleren det deg NÄRA NATUREN -NORR EKOLOGILINJE med renen I centrum. Samska och samsk kulturonenterng som tna val. 1-ång. SAMESLOJDS- OCH RENNARINGSLINJER fôr samska studerande. ALLMAN LINJE med ekolog-, samsk eller dataprofl. Samma tlval. 1-2-årg. Skolan är ôppen kr alla. Ansôkan helst fôre 1/6. m Almnukalla 8kåvllå Tdk &964 KA1CK %L 971-W 15

20 En lvs- og pensjonsforskrng gjør lvet tryggere for mange mennesker / Sommeren Nord-Norge Lofoten / 7 zz NORDL EtSfR AS. 88 tl - N-96 LYNGSEIDET NORWAY kan Nord-Reser A.S tre av Lyngsalpene tlby følgende opplevelsestere de mest attraktve resemålene Fnnmarksvdda: landsdelen: Lofoten: Lyngsalpene: Fnnmarksvdda: Svalbard: Rorbufere med gudede fjellturer og turer tl Værøy og Røst og tl Vestfjor den med mulgheter for å se hvalen stt rette element. Utlee av fskebåter. Fjelvandrng med guder og kløvhester/hunder. Overnattng telt eller hyt ter. Turer med elvebåt og kano. Fjordfske. Turer tl et av Europas største fuglefjell og tl områder med moskus. Brevandrng. Med utgangspunkt fra Kautokeno arrangerer v turer nnover vdda med guder og kløvhester tl fskerke fjellvann. Overnattng telt. Fjellturene strekker seg fra to dager tl e uke og legges opp etter deltaker nes ønsker og fysske forutsetnnger. V arrangerer gruppeturer tl Svalbard med aktvteter på land og med turbåt havområdene rundt Svalbard. Be om brosjyre programmer og prser fra: Nord-Reser A.S, Boks 6, 96 Lyngsedet. TIf. (89)1 58 NÅR INNHOLDET TELLER MER ENN PAKNINGEN Fosfatholdge vaskemdler gr renere vask tror mange. I elver og nnsøe er fosfatene ofte tl stor skade. Algevekst og dødt vann kan bl resultatet. Kostbare renseanlegg er nødvendge, men bare lten grad tatt bruk Norge. Er du opptatt av lvet våre elver og vann? Vask fosfatfrtt dtt vktge bdrag. Og tøyet blr lke çz ANALYSE AV 81 VANN FRA LANGVANNS INN LØR I rent Er du le av jakten på «dagens knaltlbud»? Ser du lten verd farverke paknnger et utall størrelser? «Blå-hvte» varer holder samme, lave prs hele året Rasjonell produksjon, ngen rabatter og redusert reklamennsats car det mulg. «BLÅ-HVITT» FOSÊÅTFRITT VASKE ANALYSE AV 81 VANN L!! LANGVANNS UTLØP.* r NKPFORSIKRING NORSK KOLLEKTIV PENSJONSKASSE AS BLÅFMTE VARER Co. 2 mll. olgeceller pr. I vann. Langvann Akershus fylke. VASKE ER smösk S 45 :