JOHANNESKIRKETRAPPENE

Transkript

1 JOHANNESKIRKETRAPPENE SKISSEPROSJEKT Prosjektering av uteareal - Johanneskirketrappene Vedlegg 6 - Skisseprosjekt Grønn etat Januar 2012

2 Kart over: Prosjektområdet markert rødt. En slakere adkomst opp samme skråningen går gjennom Bohrs Gate - Sigurds gate Øysteins gate. Markert i grønt. Slitasje og enkelte andre uromomenter - som parkeringen i bakken i Vestre Torggate, tilsier at området er modent for opprusting og fornyelse. Grønn Etat har i dette skisseprosjektet vurdert hvordan området fremstår, og hvordan en fornyelse kan gjøres. Det overordnet grepet som presenteres skal være utgangspunktet for detaljprosjektering av byrommet. SKISSEPROSJEKT FOR JOHANNESKIRKETRAPPENE En viktig akse i Bergen sentrum strekker seg fra Nedre Fløibanestasjon ved foten av Fløyfjellet til Johanneskirken på Nygårdshøyden. Johanneskirketrappene avslutter aksens sørlige del. Med Johanneskirketrappene mener vi i denne sammenhengen bakken i Vestre Torggate som er omgitt av trapper, en avgrenset del av Rosenberggaten og trappeanlegget foran Johanneskirken. TORGTORGET ALLMENN INGEN Bilde over: Fra Vestre torggate og Torgalmenningen er Johanneskirken iøyejfallende. Granittrappene danner en bratt avslutning på aksen som strekker seg fra Fløibanestasjonen i nord, via Torget og Torgalmenningen, til Johanneskirken. JO HA TR NNE AP SK PE IRK NE E- SLID EN R T VER NNING E ALM Aksen sett i plan. Fløibanestasjonen i nord, Johanneskirken i sør. Almenningene i Bergen åpner typisk bystrukturen fra fjell til sjø, og fra sjø til fjell. NE N A B NE ØI FL SJO A ST Aksen som prosjektet er en del av forbinder Nygårdshøyden, hvor Johanneskirken kneiser på toppen, med Torgalmenningen, Torget, vertrlidsalmenningen og Fløibanestasjonen. J O HA N TR NES AP K P EN IRKE E

3 OMRÅDETS HISTORIE JOHANNESKIRKEN Fra Torgalmenningen og sentrum ledes blikket lett mot Johanneskirken. Med sine 61 meter er kirken sentrums høyeste bygning, og med sitteplasser til 1250 personer er kirkerommet det største i Bergen. Arkitekt var Herman Major Backer og den nygotiske bygningen ble ferdigstilt i Kirken ble etablert midt i Sydneshaugens 75 alen brede allmenning, vedtatt i reguleringsplan fra ADKOMST TIL KIRKEN I 1893 ble det bevilget penger til kjørbar passasje rundt kirken og til planering av plassen, og i 1894 til opparbeidelse av bakken fra Vestre Torggate for å frembringe en passende adkomst til kirken.veibestyrelsen ønsket den øverste del av Vestre Torggate omdannet til en 15 alen bred granittrapp. TORGGATEN OG BOHRS GATE I 1882 ble det besluttet å innskrenke den offentlige passasjen i Sukkerengen (mellom Vaskerelven og Sydneshaugen) til en 25 alen (15,69 m) bred gate, regulert i flukt med Torgallmenningen. Denne ble gitt navnet Torggaten og var tenkt som en fremtidig kjøreforbindelse til Sydneshaugens platå. Vestre Torggate ble regulert til 40 alen, hvorav 15 alen langs nordre grenselinje kunne benyttes til hage og de gjenværende 25 alen til offentlig passasje i fortsettelse av Torggaten. Stigningen mot Sydneshaugen viste seg å være for bratt for en direkte kjøreforbindelse, og dermed ble Bohrs gate anlagt som en tversgående rampe for å overvinne høydeforskjellen. ROSENBERGGATEN Rosenbergsgaten, som løper på tvers av Johanneskirketrappene, har sitt navn fra den tidligere Rosenberghagen, der eierne av tomten på 1800-tallet hadde bortskudt det hele Fjeld og dannet en bratt skrent mot Sydneshaugen, som fremdels preger terrenget i dag. Dette var ett av to steinbrudd på Nygårdshøyden (den andre var Dragefjell), som den gang leverte kvartsitt bla. til byens murer. Husene som lå på toppen av haugen sto i fare for å styrte ned, og kommunen bestemte å flytte dem for å få råderett over hele fjellpartiet langs Rosenberghagen. Til høyre: Vestre Torggate avsluttes i en bakke med parkering og trapper på sidene. Forhagene danner en frodighet som blir grønnere oppover mot kirken. Kilder: - Bergen kommuneforhandlinger (BKF) 1881, 1884, 1893, 1894,

4 OMRÅDETS I BRUK Området brukes først og fremst som en trafikkåre for gående. Studenter, beboere fra de sørlige sentrumsområdene, turister folk på vei til og fra jobb er særlig hyppige brukere av trappene. På sommerhalvåret tar noen seg god tid og nyter lunsjen i området, og da spesielt der solen tar mest - i de øvre trappene eller i Rosenberggaten. Fra Rosenberggaten har en utsikt både utover byen, til Askøy og til fjellet Ulriken. I gaten er det ikke lagt til rette for sitting, men en finner gjerne noe å sette seg på likevel. Lunsjpause i Rosenberggate mot Askøy ( til venstre) og mot Ulriken ( til høyre). Fitjarjekslene varmes opp av solen og er gode å sitte på. Iøyenfallenhet fra byen, historisk arkitektur som avgrenser gode byrom, og grønne forhager, er karakterer ved området. Egenskapene ved byrommene tiltrekker seg mennesker. Når et stort turistkip har ankommet byen poseres det gjerne fra toppen av trappene, og det knipses mot byen og mot kirken. Enkelte stunts, som mindre konserter, demonstrasjoner/apeller og kun- Når fjellet er besteget er må bragden foreviges. Toppen av trappene, på platået foran kirken, er et av byens utsiktspunkter. stprosjekter har forekommet. I 1986 var her til og med et hopprenn i forbindelse med den internasjonale Grand Prix-finalen. Områdets tiltrekningskraft gjelder ikke bare på dagtid, men også på kveldstid - særlig i helgene. For noen er også området adkomst til hjemmet eller kontoret. FORNYELSE OG BRUK Gjennom fornyelsen av området kan en påvirke hvilke aktiviteter som kan fortsette, oppstå eller opphøre. Å legge til rette for en bedre gjennomgang for gående er naturlig, men området kan også invitere folk til å sette seg ned. Av hensyn til naboer og solforhold vil det være naturlig å legge til rette for opphold i Rosenberggate. Naboers behov og synspunkter må vurderes med De fl este foretrekker å forsere bakken i Vestre torggate ved å gå trappene. omtanke. Inngangspartier skal ivaretas, problemstillinger knyttet til nattebråk må vurderes. D A B C

5 BAKKEN, GATEN TRAPPEN OG DEN SLAKERE TRASEEN Prosjektområdet kan betraktes som delområder med ulik karakter, bruk og tilstand, som utdypes i det følgende. A: Bakken i Vestre Torggate fra Bohrs gate til Rosenbergsgate: Den bratte, asfalterte bakken i Vestre Torggate med trapper på sidene er stengt for gjennomkjøring, og brukes hovedsakelig til parkering. De fleste unngår å gå i bakken - de bruker trappene på sidene i stedet. Trappene er slitt og noen trinn er løse. Langs trappens høyre side (se bildet) er det private forhager som danner overgangen til hus med leiligheter. Bredden på gateløpet inkludert trapper er 15.5 meter, og høydeforskjellen bra bunn til topp er om lag 8 meter. Bakkens helning er ca 1: 3.8. B: Rosenbergsgaten - gatestykket mellom bakken i Vestre Torggate og de øverste trappene: Gatekryssets har et slitt preg, og utseendet skiller seg i dag ikke ut fra resten av Rosenberggate. Gaten er asfaltert og har doble rader av brostein som avgrenser fortauet på begge sider. Biltrafikken er minimal mens gangtrafikken på tvers av gaten er stor. Fremtredende i denne delen av Rosenberggaten er skjæringspunktet mellom to akser. Den tydeligste aksen har kirken i sør og Torgalmenningen i nord, og den mindre framtredende aksen har Askøy i Vest og Ulriken i øst. Beliggenheten i aksen skaper et åpent byrom med god utsikt. Solforholdene varierer gjennom dagen, hvor kirken og andre bygg begrenser solinnstrålingen. Solen tar best i den nordlige delen av gaten, som bidrar til at mange setter seg ned her. C: Øvre del, dvs trappen fra Rosenberggaten til øvre platå: De øvre trappene er bratte, med en høydeforskjell fra topp til bunn på om lag 7.5 meter - fordelt på 3 trapper. I den nederste trappen er inngangen til et underjordisk tilfluktsrom, som i en krisesituasjon skal kunne åpnes av sivilforsvaret. Inngangen legger føringer på hvordan trappen kan fornyes. Trappenes bredde er 10.5 meter, altså smalere enn gateløpet i Vestre Torggate. Trappenes vestre avgrensing treffer ikke trappenes vestre avgrensing i Vestre Torggate. Dvs denne linjen i aksen er forskjøvet med omlag 1.5 meter. Det er forhager på begge sider av trappeløpet. Trappene er slitt, med uhevnheter, sprekker og en del skjeve trinn. Trinnene er høye og er tunge å gå i for mange. Trappeavsatsene består av lappet og hullete asfalt. Trappene er svært mye brukt, i første rekke som ferdselsåre, men også som utkikkspunkt og som sitteplass. Ovenfor: Johanneskirkebakken i Vestre Torggate fra Bohrs gate til Rosenbergsgaten Rosenberggate mot Askøy ( til venstre) og mot Ulriken ( til høyre) Nedenfor: Trappene fra Rosenberggaten til øvre platå

6 D: Slak trase mot Johanneskirken Fra foten av bakken i Vestre Torggate leder Bohrsgate (ca 1:13), Sigurdsgate (ca 1:18 til 1: 12,5) og Øysteins gate (ca 1:15) til platået foran Johanneskirken. Det er mange som går i denne traseen, eller ruller sin sykkel eller barnevogn her. Fortauet er smalt og har hindringer, og er ikke egnet for rullestol. Dermed må rullestolbrukere i dag bruke veien, hvor det også kjører biler. Strekningen er moden for fornyelse, særlig med tanke på tilgjengelighet for rullestolbrukere. Tiltak kan gjøres for å traseen mer En slak trase mot Johanneskirken starter i Bohrs gate - til høyre i bildet. verdig, i anledning opprustingen av hovedaksen. Bedre belysning kan være ett av flere virkemidler. Traseen gir også tilkomst til Rosenberggaten og Rosenbergplassen som begge skal fornyes. Over: Bohrs gate gate har et fortau som i dag ikke har plass til rullestoler. Til venstre: Sigurds gate har også forbedringspotensiale med hensyn til universell utforming. Et slak trase opp skråningen mot Johanneskirketrappene er Bohrs gate - Sigurds gate - Øysteins gate.

7 VALG AV HOVEDGREP - DISKUSJON Bergen kommune ønsker å videreutvikle prosjektområdet til en naturlig og verdig forbindelseslinje mellom sentrum og kirken. Aksen i seg selv er sterk og historisk. Området framtoning skal være avbalansert, funksjonen som gangakse skal forsterekes, og inngangen til tilgrensende boliger og kontorer skal være minst like gode som de er i dag. Området skal inneholde anvendelige rom, hvor folk skal kunne sette seg ned for å hvile, nyte utsikten eller betrakte forbipasserende. Barn i alle aldre skal lekent kunne bevege seg i byrommene. RØD LØPER MOT JOHANNESKIRKEN Hovedgrepet beskrives som Rød løper mot Johanneskirken. Den røde løperen viser til et helstøpt, inviterende grep som understreker aksen og viser vei oppover fjellsiden. Fargen henspeiler også til Johanneskirken, og til den rødaktige tonen i brosteinen i Vestre Torggate og i granittrappene. Stoffligheten viser til et underlag som er godt å bevege seg på, som også kan innby til å sette seg. Friskhet og liv tilføres løperen gjennom elementer med sildrende, brusende vann. En kilde med vann i Rosenberggate renner over og flyter nedover Vestre Torggate, for så å avsluttes i et lite basseng i bunnen av bakken. Vannets flyt skal virke tiltrekkende på folk, uten at det skal konkurrere med Johanneskirken i iøyenfallenhet. Plassen i Rosenberggaten - med spesielt gode solforhold og god utsikt i flere retninger - gjøres anvendelig til opphold. Gaten skal med sin begrensede traffikk fortsatt være kjørbar for biler. Plassen møbleres med sitteplasser eller installasjoner hvor folk kan sette seg ned. Frodighet skal tilføres ved bruk av gatetrær. UNIVERSELL UTFORMING - VURDERINGER Området er av Grønn Etat vurdert for bratt til at trinnfri adkomst opp hovedeaksen lar seg realiserere på en god måte. Heis- og rulletrappløsninger er også vurdert - men forkastet. Johanneskirketrappene beholder dermed sitt trappeløp og blir til å kjenne igjen etter fornyelsen. Trappene i Vestre Torggate fullføres som trappeløp i hele bredden. Universell utforming skal likevel ligge til grunn for utformingen av trappepartiene. Plassen i Rosenberggaten gjøres tilgjengelig for alle gjennom universell utforming. Rød løper mot Johanneskirken Foreslått løsning i Vestre Torggate Fra øvre platå Rosenberggaten

8 DEN RØDE LØPEREN FØRER TIL AT.. A: BAKKEN BLIR TIL TRAPPEN Hovedgrepet her består i å endre bakken i Vestre Torggate fra Bohrs gate til Rosenbergsgate fra kjøre- og parkeringsareal til et helstøpt byrom med gode romdannelser. Byrommet skal fungere godt som ferdselsåre opp og ned skråningen, som adkomst til husene som omgir gateløpet, men også som et sted hvor mennesker kan stoppe opp og sette seg ned. To paralelle trappeløp etableres, som utformes spesielt for å være gode å gå i for flest mulig og for å treffe inngangspartiene. Høydeforskjellene mellom de to trappeløpene tas opp av romdannende granittelementer. Disse skal skape variasjon og dynamikk trappeløpet. Vann i bevegelse etableres i tilknytning til disse granittelementene. B - GATEN BLIR TIL PLASSEN Hovedgrepet i Rosenberggaten består i å endre områdets karakter fra gate til plass. Arealet er en del av aksen og gangtraseen mot Johanneskirken, og sammenhengen gjøres mer tydelig. Kjørefunksjon underordnes gang- og plassfunksjonene og parkering skal ikke forekomme her. Plassen heves noe i forhold til resten av gaten, elementer som fungerer som sitteplasser skal innføres, gatedekket endres fortrinnsvis til brostein. Trær skal inn, kunst kan bli en del av rommet og plassering av bossug i nærheten av plassen skal bestemmes. C - TRAPPEN VITALISERES Hovedgrepet består i å restaurere trappene - og å gjøre trappene bedre å gå i. Eksisterende trinn skal gjenbrukes, men tilpasninger gjøres for å redusere høyden på opptrinn og for å øke inntrinns dybde. En del ny stein må tilføres - hvilken type stein må utredes. Reposene kles i nytt materiale av høy kvalitet, fortrinnsvis brostein. Nye elementer i form av kunst kan tenkes integrert. Det må gjøres tilpasninger med med hensyn til innganger, tilfluktsrom og andre innretninger i trappen. D - UNIVERSELL UTREDNING UTREDES I DEN SLAKERE TRASEEN En vurdering av mangler med hensyn til universell utforming strekningens tilstand lages. Tilhørende forslag til tiltak lages med sikte på å gi traseen et kvalitetsløft og universell utforming. A B C Til venstre: Fotomontasje over foreslått løsning i Johanneskirkebakken. Grønt gateløp viser område hvor tiltak bør utredes for universell tilgjengelighet.

9 FOTOMONTASJER I STORT FORMAT Fra parkeringbakke til byrom med trapper i hele bredden.

10 Fra toppen av trappene: Rød løper mot Torgalmenningen

11 Rosenberggaten; fra gate til plass med mulighet for gjennomkjøring.