Høring - Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat i Hamar kommune

Transkript

1 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2008/5493 ARE-PI-FJ Arkivkode: 422.3/741/04 Høring - Innsigelse til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Åkersvika naturreservat i Hamar kommune Direktoratet for naturforvaltning støtter Fylkesmannens innsigelse til alternativ A, utvidelse av eksisterende E6 gjennom Åkersvika naturreservat nord for riksveg (rv) 25, og anbefaler sterkt at alternativ B, østlig omkjøring med fjerning av eksisterende veg gjennom denne delen av reservatet, velges. Åkersvika er et naturreservat med store verdier, også i internasjonal sammenheng. Valg av alternativ B vil gjøre det mulig å tilbakeføre arealene med eksisterende E6 til naturreservat, slik at området ikke lenger blir delt i to av E6 nord for rv 25. Området vil gjennom dette framstå som mer enhetlig og få betydelig bedre økologisk funksjon. Dette vil være en vesentlig oppretting av gamle synder, og til en viss grad kompensasjon for utvidelsen av inngrepet sør for rv 25, hvor firefelts veg er vedtatt lagt gjennom Åkersvika naturreservat. Hvis alternativ A velges vil områdets karakter, og med stor sannsynlighet også økologiske funksjon, bli ytterligere negativt påvirket. Dersom dette alternativet velges må man vurdere om Åkersvika fortsatt opprettholder den økologiske funksjonen, og dermed oppfyller kravene til å være godkjent som Ramsarområde, og fortsatt kunne stå på listen over verdens viktigste våtmarksområder. Valg av alternativ A vil i tillegg uten tvil skape omtale som svekker Norges anseelse, ift evne og vilje til å ta miljøansvar internasjonalt. Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til brev datert fra Miljøverndepartementet (MD) med planmateriale lagt ved, og til møte og befaring med bred deltakelse. Tilsendt materiale, møtet og befaringa, gir tilsammen en god oversikt over saken og forholdene i området. Bakgrunn Hamar kommunestyre behandlet et forslag til kommunedelplan for firefelts E6 gjennom Hamar fra Stange grense til Ringsaker grense i møte den Kommunestyret har godkjent konsekvensutredningen og vedtatt planen med unntak av den delen av strekningen som går gjennom Åkersvika naturreservat, som er et Ramsarområde. Planforslaget viser veg gjennom Åkersvika naturreservat nord for riksveg 25 i 2 alternative traseer. Alternativ A følger den eksisterende traseen gjennom reservatet. Alternativ B ligger i en kurve som i mindre utstrekning berører naturreservatet, men som berører dyrket mark i større grad enn alternativ A. Fylkesmannen har fremmet innsigelser til begge alternativene. På befaringa la Åker og Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Frank Johansen Telefon:

2 2 Ener velforening fram enda ett alternativ som de ba om å få utredet. Dette er beskrevet under DNs vurderinger og tilrådning. På befaringa ble det påpekt fra representanter for landbruksinteressene at det ved alternativ B blir en fragmentering av dyrkamarka, som vil føre til at de gjenværende teigene med dyrka mark blir lite regningssvarende å drive. Dette er teiger hvor ny veg blir en barriere mellom driftsbygningene og øvrig dyrket areal. I planprogramfasen er flere alternative traseer vurdert, og lagt til side. Dette gjelder både en lang østlig omkjøringsveg som vil berøre store landbruks- og kulturminneinteresser, en tunnel under Åker som er vurdert å være for kostbar og i tillegg gir dårlige avkjøringsmuligheter til Hamar, og en tunnel under Flagstadelvdeltaet som vil virke ødeleggende på naturreservatet i anleggsperioden. Åkersvika naturreservat, opprettet i 1974, var det først området i Norge som fikk status som Ramsarområde. Verneområdet er senere utvidet to ganger, i 1984 og For nærmere beskrivelse av tiltaket vises det til Kommunedelplan med konsekvensutrednig Hamar, Nærmere beskrivelse av området Landskap Åkersvika er et tydelig landskapsrom mellom slake høydedrag der to lave og brede daler møtes. Våtmarksområdet som utgjøres av vika i Mjøsa og deltaene der Svartelva og Flagstadelva renner ut i Mjøsa, er det mest framtredende elementet i landskapet. Næringsarealene på det oppfylte området ved Midtstranda skiller de to deltaområdene og svekker sammenhengene i landskapsrommet. Fyllingene i strandsonene langs Midtstranda og langs dagens E6 er de mest framtredende terrenginngrepene. Ifølge konsekvensutredningen har området spesielt gode visuelle kvaliteter som er særegne i regionen. Selv med dagens E6, som deler Flakstadelvdeltaet i to, vurderes landskapet til å ha stor verdi der de største verdiene er knyttet til vannet og våtmarksområdet. Naturmiljø Åkersvika ble i 1974 det første norske Ramsarområdet fordi dette er et område med økologiske funksjoner som har internasjonal betydning for fuglelivet vurdert etter kriterier gitt i Ramsar-konvensjonen. Naturreservatet er senere utvidet 2 ganger, i 1984 og Ved ratifikasjon av konvensjonen har Norge forpliktet seg til å bevare områdets økologiske karakter. Formålet med opprettelsen av Åkersvika naturreservat er "å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl". Elvedelta er en egen naturtype, som er vurdert som truet i Norge, St.meld nr vedlegg 2. Mjøsa er regulert, og trekkforløpet er avhengig av vannstandsvingningene. Lav vannstand er gunstigst for de fleste fugleartene. Vårtrekket starter i slutten av mars med de første vadefuglene, bl.a. vipe og storspove, mens det tidlig i april kommer store flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand som har tilhold her. I slutten av april trekker de fleste endene innover i landet, og et stort antall vadefugler ankommer. Brushane, gluttsnipe, grønnstilk, enkeltbekkasin, temmincksnipe og myrsnipe er de mest tallrike. I løpet av denne perioden stiger Mjøsa betraktelig. I siste halvdel av mai forlater de fleste vadefuglene Åkersvika og trekker videre til hekkeområdene.

3 3 Høsttrekket er mindre konsentrert enn vårtrekket. Om høsten er også vannstanden i Mjøsa normalt høy slik at mudderbankene ikke er tilgjengelige for rastende vadefugler. De fleste vadefuglene passerer Åkersvika i løpet av august og september. Under høsttrekket kan enkelte arktiske vadefugler påtreffes, f. eks. tundralo, polarsnipe, sandløper og lappspove. Flokker med ender har som regel tilhold i reservatet helt til isen legger seg i november-desember. En rekke rødlistearter hekker i Åkersvika naturreservat. Det er påvist 222 fuglearter i reservatet, et svært høyt tall for en norsk innlandslokalitet. Blant disse er det flere sårbare og truede arter. Naturreservatet er i dag ca dekar, hvorav to tredeler er åpent vannspeil ved sommervannstand. Dagens E6 er inkludert i reservatet, men i fredningsforskriften er det gjort unntak fra forbudet mot motorisert ferdsel for trafikk på, og for vedlikehold av vegen. Det er store nasjonale kvaliteter knyttet til det biologiske mangfoldet i Åkersvika naturreservat. Vegetasjonen i naturreservatet består av en rekke forskjellige vann-, sump-, eng-, kratt- og skogsamfunn; flere av disse vegetasjonstypene regnes som truede i Norge. Ca. 300 karplanter er registrert i naturreservatet, hvorav en rekke rødlistearter. Blant disse er det 5 arter som er sterkt truet i Norge. I alt 16 av Mjøsas 19 fiskearter bruker naturreservatet i perioder av året som gyte-, næringsog overvintringsområde. Tettheten av fisk i dette området om våren og sommeren er så stor at en må anta at den spiller en viktig funksjonell rolle i økosystemet, blant annet ved gjødsling og påvirkning av sedimentene. De økologiske sammenhengene er ikke nærmere undersøkt, men det er grunn til å anta at fisken har stor betydning for fugl i naturreservatet og at Åkersvikas rolle som nøkkelhabitat for fisk er viktig for fiskesamfunnet i en betydelig del av Mjøsa. Også ferskvannsfaunaen er rik, med forekomst av flere rødlistearter. Friluftsliv I plandokumentet anføres det at "Det er restriksjoner på bruk av båt og motorisert ferdsel innenfor reservatet som er stengt fra 1. april til 31. mai". Bruk av motorfartøy er forbudt i den aktuelle delen av Åkersvika naturreservat, mens bruk av robåt er forbudt i april og mai måned. Annen ferdsel er tillatt hele året. Det er naturlig å anta at eksisterende E6 gjennom reservatet påvirker bruken som friluftsområde negativt, særlig nord for rv 25 hvor deltaet er delt midt i to av E6. Området brukes i dag i beskjeden grad til friluftslivsformål. Det foregår en del fiske i området, noe padling i tillegg til noe botanisk og betydelig ornitologisk virksomhet. Fylkesmannens kommentar og anbefaling knyttet til Åkersvika Etter Fylkesmannens syn er de to alternativene noenlunde likeverdige når det gjelder virkningene for nærmiljø, friluftsliv, støy og samfunnssikkerhet, mens alternativ B er noe bedre enn alternativ A når det gjelder den landskapsmessige virkningen og virkningen for vannmiljøet. For naturmiljøet er det etter Fylkesmannens mening vesentlig forskjell mellom alternativene. Fylkesmannen peker på at alternativ A for framføring av 4-felts E6 gjennom Hamar kommune vil medføre et stort arealinngrep i et internasjonalt viktig naturreservat med ytterligere nedbygging av sentrale områder i et av reservatets to deltaområder. Selv ved gjennomføring

4 4 av de skisserte kompenserende tiltakene vil dette bety en vesentlig reduksjon av reservatets kvaliteter. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse mot dette alternativet. Videre skriver fylkesmannen at alternativ B også vil medføre et inngrep i et internasjonalt viktig naturreservat med nedbygging av områder i reservatets kantsone. Det vises til at gjennomføring av de skisserte kompenserende tiltakene langt på vei vil kompensere for de kvalitetene som går tapt, og vil kunne bidra til å restaurere et våtmarksområde som ble sterkt negativt påvirket ved byggingen av E6 for snart 40 år siden. Da alternativet medfører inngrep i et naturreservat med Ramsarstatus og inngrepet vil påvirke reservatets økologiske status, finner Fylkesmannen likevel å måtte fremme innsigelse også mot dette alternativet. Dersom det skulle bli gitt tillatelse til bygging av firefelts E6 gjennom Hamar som berører Åkersvika naturreservat, forutsetter Fylkesmannen at det ved detaljplanbehandling blir adgang til å sette vilkår, f.eks. om overvannsbehandling, lyssetting, skråningsutforming, anleggsperiode og andre forhold som kan innvirke på de økologiske forholdene i naturreservatet. Nasjonale føringer St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) peker på at det er behov for en mer offensiv, helhetlig og langsiktig arealpolitikk i og langs vassdrag. I kap står det at: Regjeringen vil: Bidra til bevaring av vassdragslandskapet som en ressurs for friluftslivet og for det biologiske mangfoldet og sikre mot forurensning og erosjon. I St.meld. nr. 26 ( ) videreføres fra forrige RM at det er en viktig arealpolitisk føring at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 (boks 5.1). Videre står det: Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikring og effektiv trafikkavvikling. Det står for eksempel: 3.2 Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til a opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg og banenettet. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkl særlig verdifulle kulturlandskap, sjø og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. I St.melding 21. ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fremkommer regjeringens nye arealpolitiske mål for landskapet; "Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet". Følgende nasjonale resultatmål fremkommer også av meldingen: "Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles igjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk". I tillegg er det nasjonale føringer i forhold til jordvern, kulturminner og landskap

5 5 Internasjonale føringer Forpliktelser etter Ramsarkonvensjonen Norge som er ett av konvensjonens 154 medlemsland må følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. Slike forpliktelser og anbefalinger er særlig knyttet til: å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner (ecological character) opprettholdes å sørge for fornuftig (bærekraftig) bruk (wise use) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker deltagelse i internasjonalt samarbeide om våtmarker bl a bistandssamarbeid Norge har i fire omganger (1975, 1985, 1996 og 2002) utpekt og fått antatt til sammen 37 våtmarkssystemer til Ramsarlisten, herav 5 på Svalbard. Samtlige av disse områdene er vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca 1200 kvadratkilometer. Store deler av dette er marine områder, mens landarealet inkludert ferskvann utgjør ca 400 kvadratkilometer. DNs vurdering og tilråding Åkersvika naturreservat er opprettet i medhold av naturvernloven med naturkvaliteter dokumentert med svært høy verdi. Området er som det første i Norge meldt inn som Ramsarområde i 1974 og dermed internasjonalt beskyttet etter Ramsarkonvensjonen. Området har vært under press over lang tid, noe som har resultert i en lang rekke større og mindre inngrep. Åkersvika har vært omstridt ved flere anledninger, for eksempel da Vikingskipet ble bygget i Tiltakene har i stor utstrekning skjedd i nærheten av reservatgrensa eller helt inntil denne, men i liten grad inne i reservatet. OL-hallen ble for eksempel bygd utenfor det daværende reservatet, som ble utvidet inn til hallen som et resultat av prosessen. Utenfor grensene er Vikasenteret (kjøpesenter med boliger) bygd på Stangesiden av Stangebrua nesten helt inn til reservatgrensa, og den nye bydelen på Espern helt inn til grensa i Hamar kommune eksempler på slike tiltak. DN har forståelse for at E 6 på strekningen Kolomoen Moelv av flere årsaker må bygges ut til 4-felts veg. I denne delen av landet er arealene under sterkt press og dette framgår tydelig når man i 2009 ved utvidelse av veien ikke kan finne løsninger som frigjør et så viktig naturområde som Åkersvika. Det er vurdert alternative løsninger for utbygging til 4-felts veg, blant annet utredet alternativer med tunell under reservatet som er forkastet som urealistiske særlig på grunn av høye kostnader sett i forhold til gevinsten i form av redusert støy. DN vil spesielt peke på et østlig alternativ 6, en lengre østlig omkjøring, som er vurdert hvor man fjerner E6 helt fra Åkersvika. Dette ville slik DN ser det vært den gunstigste løsningen vurdert i forhold til verdiene i Åkersvika naturreservat. Denne løsningen ble imidlertid lagt til side i en tidligere fase av saksbehandlingen. Dette ble begrunnet i prioritering av i første rekke jordvernhensyn, men også hensyn til kulturminner og landskap framfor å sikre naturverdiene i Åkersvika naturreservat. I tillegg til disse alternativene ble det på befaringen av Åker og Ener velforening lansert et nytt alternativ der de foreslår at gammel E 6 skal beholdes fram til Åker vegkryss og brukes som adkomstvei til Hamar. Ny E 6 nordover foreslås lagt i tunnel fra litt øst for gammel trase og sør for

6 6 Ridabu under boligområdet, og med utløp vest for Sælid gård. Vegen forutsettes ifølge kart som er ettersendt fra velforeningen, se under, lagt på skrå over nordenden av reservatet og inn på traseen for gammel E6. Velforeningens representant påpekte at et slikt alternativ ikke var utredet grundig nok og at man bør ta seg tid til å få gjort dette da det var avgjørende for bomiljøet på Ridabu at man ikke fikk E6 lagt nært boligområdet som vist i alternativ B. Representanten for velforeningen sa at de ikke hadde tillit til støyberegningene og at det ville bli ødeleggende for bomiljøet med alternativ B. I forhold til vurderinger knyttet til naturmiljø og friluftsliv, som er grunnlaget for DNs tilrådning, er alternativet foreslått av velforeningen slik DN vurderer dårligere enn alternativ B. Løsningen vil medføre at man bygger ned deler av våtmarksområdene i reservatet sør-øst for Åkersvika veikryss samt en del helt nord i reservatet. Forslaget gir imidlertid grunnlag for tilbakeføring av gammel E6 til naturområde nært i likhet med alternativ B nord for rv 25. DN har ingen grunn til å tvile på støyberegningene som er gjort, men oppfordrer til at det arbeides videre med gode støyskjermingstiltak ved Ridabu. En østlig omkjøring hvor man fjerner E6 fra reservatet og unngår delingen av området som vi har i dag, ville vært det beste for Åkersvika naturreservat. Dagens deling med trafikk og støyplager gjennom kjernen av dette deltaet i naturreservatet er uheldig også for viltet og sannsynligvis en viktig årsak til at området i forholsdvis liten grad benyttes i friluftslivssammenheng. Det finnes imidlertid gode alternative områder for friluftsliv i Hamar og omland, det er heller ikke et mål at Åkersvika naturreservat skal utsettes for særlig press fra friluftslivsaktiviteter. Det er imidlertid rom for en viss tilrettelegging for å spre informasjon om området, dets internasjonale status og hvilken økologisk funksjon det har. Når man tar stilling til Alternativ A eller B, mener DN man må legge stor vekt på at det ved vurderingen av alternative traseer, er landbruks- og kulturminneinteresser som er blitt prioritert når alternativ 6 ble lagt til side og E6 fortsatt velges lagt gjennom Åkersvika. Dette har gått på bekostning av naturmiljøet og friluftslivsinteresser. DN har stor forståelse for jordvern og hensynet til kulturminner, men vil peke på at Åkersvika naturresrvat har store naturverdier på internasjonalt nivå. Det bør foreligge svært tungtveiende grunner før man vurderer inngrep som reduserer områdets kvaliteter ytterligere, og risikerer endring i områdets økologiske funksjon.

7 7 Videre prosess er ifølge fylkesmannen avtalt slik med MD: Når departementet har tatt standpunkt til trasévalget, behandler Fylkesmannen en allerede mottatt søknad fra vegmyndighetene om dispensasjon fra verneforskriften. Det ligger da til grunn at slik dispensasjon skal gis etter det valgte alternativet, men Fylkesmannen skal utforme vilkårene for dispensasjonen. I og med at en del av tiltakene ligger i et naturreservat, kan det ikke lages reguleringsplaner; derfor må vilkårene for dispensasjonen utformes med et omfang og en nøyaktighet som ligner reguleringsbestemmelser. I dette arbeidet må det blant annet lages detaljplaner for restaurering av gammel E6 tilbake til våtmark. Faglig må dette foregå i et samarbeid mellom tiltakshaver, kommunen og fylkesmannen. Det er viktig at det settes av nødvendig tid og ressurser slik at arbeidet blir godt planlagt, og man henter inn nødvendig kompetanse. Det er videre viktig at det knyttes presise vilkår til dette arbeidet. Slik tilbakeføring av veger har vi lite erfaring med i Norge, men det fins mye kompetanse på dette internasjonalt. DN forutsetter at utbygger ivaretar de faglige krav dette medfører både til planlegging og gjennomføring. DN mener at man bør kunne strekke seg langt i forhold til kostnader, for å sikre at et område med Åkersvikas kvaliteter skal bevares på en god måte, på lang sikt. Konklusjon Det foreligger slik DN ser det tilstrekkelig underlagsmateriale til å ta en beslutning om veiframføring i området. Det er noe uklart hvor stort dyrkbart areal som påvirkes og de nøyaktige konsekvensene av fragmentering av dyrka mark i teiger som havner mellom ny E6 og elva knyttet til alternativ B. Dette har etter DNs syn ikke et omfang som gjør at det gir grunnlag for å utsette beslutning i saken. DN har forståelse for argumentasjonen som gjør at det østlige alternativet, alt 6, som ville fjernet veien helt fra Ramsarområdet er lagt tilside av hensyn til jordvern og kulturminner. DN mener videre at det nå er tid for å fokusere på naturverdiene i verneområdet. Åkersvika er et vernet våtmarksreservat som har internasjonal status på grunn av områdets betydning for fuglelivet. Områdets funksjon og verdi er presset av at det ligger helt inntil en by. Det er stort behov for å forbedre naturtilstanden og alle muligheter til å gjøre dette må utnyttes. Det må ikke iverksettes tiltak som ytterligerer forringer forholdene. DN støtter derfor Fylkesmannens vurdering der alternativ B anbefales. Alternativ A vil gi en sementering og forverring av en situasjon med deling av området som DN oppfatter svært uheldig og ikke bør videreføres. Avbøtende tiltak som er beskrevet vil hjelpe noe, men ikke endre på det faktum at området fortsatt blir delt. I tillegg kommer risikoen for å skade områdets økologiske funksjon med en mer enn dobling av inngrepets bredde. Konsekvensene av en slik ytterligere utbygging kan slik DN ser det, føre til at økologisk karakter for området endres. En slik endring vil medføre at man må vurdere om Åkersvika må meldes inn til Ramsar-sekretariatet for oppføring på Montreaux lista som område hvor endring av økologisk karakter har funnet sted/finner sted/ eller vil kunne finne sted med den negative oppmerksomhet dette medfører. Et alternativt grep under konvensjonen er å anmode sekretariatet om en rådgivende befaring (Ramsar advisory mission). Dette er gjort en gang tidligere av Norge, Vikingeskipet Den saken fikk stor oppmerksomhet internasjonalt og medførte en fax-aksjon mot Norge og norsk forvaltning. Lignende aksjoner må forventes også nå hvis man tillater tiltak i Åkersvika som skader områdets tilstand og funksjon.

8 8 Det er vesentlige fordeler ved alternativ B i forhold til naturminljøhensyn. Å tilbakeføre eksisterende trase av E6 i reservatet nord for rv 25 til våtmarksområde gir et sammenhengende elvedelta i tillegg til å redusere forstyrrelser i kjernen av dette viktige området. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Janne Sollie Direktør Berit Lein Kopi til: Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Hamar kommune Postboks Hamar