HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU"

Transkript

1 HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU

2 FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig. Vi håper at denne informasjonen om Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi vil hjelpe deg til å avgjøre om biofysikk og medisinsk teknologi er noe for deg. Dersom du har spørsmål om studieretningen eller lurer på hva biofysikere driver på med, ta kontakt med oss i Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi. Du ser hvor vi holder til/telefonnummer under punktet "Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi" i dette informasjonsheftet. April

3 HVORFOR VELGE STUDIERETNINGEN BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI? Du er ikke den første som står overfor valgets kvaler når du skal velge studieretning i tredje årskurs ved Linjen for fysikk og matematikk Fire tidligere studenter forteller deg hvorfor de gjorde dette valget. Berit Falch, tidl. forsker i firmaet InvivoSense; i dag: Seksjonsleder FoU, Klinisk farmakologi, St.Olavs hospital Jeg var glad i matte, skulle studere kjemi ved NTH og hadde interesse for medisin. Men da jeg kom over sida om studieretning for biofysikk og medisinsk teknologi i brosjyren fra NTH, var valget lett å ta. Og jeg har ikke angret på det. Etter et par år med mest generelle realfag som ga gode basiskunnskaper (ikke alle like interessante), fulgte to år med massevis av spennende biofag fra biofysikk, medisin/medisinsk teknologi og biokjemi/bioteknologi. Det å se fysikk, kjemi og teknologi anvendt innen biologi og medisin, var kjempeinteressant. Foreleserne på studieretningen var kunnskapsrike, og de som kom fra klinikken, Radiumhospitalet og Det medisinke fakultet ved RiT, hadde også mange case å krydre det faglige med. Etter endt diplom hvor jeg studerte varmebehandling av kreftceller fortsatte jeg som stipendiat. I doktorgradsarbeidet studerte jeg en biopolymer og hvordan ulike konformasjoner av denne påvirket dens immun-stimulerende aktivitet på celler. Etter doktorgraden startet jeg som forsker ved Invivosense. Her ved Invivosense har vi jobbet med å utvikle en biosensor for å måle konsentrasjon av proteiner som er spesifikke for ulike tumor-typer. Vi er nå endelig klare for å teste på de første pasientene med prostatakreft. Kunnskaper og erfaringer fra tiden på NTH/NTNU, først og fremst fra tiden på biofysikk og medisinsk teknologi men også basiskunnskapen fra hele studietiden, har vært meget gode å ha med seg for mine oppgaver ved bedriften. Vår biosensor er av en kombinasjon av blant annet biofysikk, bioteknologi og fiberoptikk. Sensordelen foran på det fiberoptiske systemet er en vannbasert gel som består av et polymernettverk som inneholder protein-komponenter. I tillegg har prosjektet også en god porsjon med medisinske utfordringer, og produktet skal være sterilt og samtidig tåle strålebelastningen ved sterilisering det har derfor vært veldig kjekt å ha strålingsfagene, mikrobiologien og medisinen fra studietiden i bakhånd! Utdannelsen fra biofysikk og medisinsk teknologi har vært veldig relevant for hva jeg holder på med om dagene. Tverrfagligheten i utdannelsen gir et godt utgangspunkt for å kommunisere og samarbeide med mange ulike fagdisipliner. Muligheten for å sette sammen fag for å vinkle utdannelsen i en bestemt retning gir mange muligheter. Magnus Østgård Olderøy, i dag: Post doktor ved Stamcellesenteret, Oslo Universitetssykehus Da jeg valgte studieretning, var jeg veldig fascinert av medisinsk avbildning, der legene har tilgang på sanntids-informasjon mens de opererer. Medisinsk avbildning bygger i høy grad på fysikk, og særlig kvantefysikk, noe som gjorde meg interessert. Etter hvert ble jeg mer interessert i eksperimentell biofysikk og gjorde diplomoppgaven min innenfor kreftforskning, der vi studerte hvordan nanomedisin blir tatt opp og transporteres i kreftvev. Som biofysikkstudent lærte jeg mange nye eksperimentelle teknikker, som jeg kommer til å ha nytte av i framtiden. I dag er jeg PhD-student her på biofysikk og jobber på et tverrfaglig prosjekt, der vi picture: M. Maurs tad samarbeider med Inst. for Bioteknologi og Inst. for Prosesskjemi. Prosjektet fokuserer på mineralisering av alginat-gelkuler, noe som er inspirert av naturen og kan ha applikasjoner innenfor tissue engineering eller transplantasjon av kunstige organer. Biofysikk og Medisinsk Teknologi er en studieretning med bredt faglig innhold, noe som gir rom for spennende tverrfaglige samarbeid i prosjekt- og diplomoppgave, eller senere i arbeidslivet. Sigrun Saur, i dag: PhD-student ved NTNU og Kreftavdelinga ved St.Olavs hospital, Trondheim Jeg hadde studert 2.5 år ved et annet universitet, med hovedvekt på fag innenfor fysikk, kjemi, matematikk og statistikk. Dette var relativt teoretiske fag, 3

4 og som halvstudert student syntes jeg det var litt vanskelig å se hva fremtiden ville bringe. Etter å ha sett meg litt rundt etter hvilke muligheter som fantes, valgte jeg deretter å fullføre studiene med studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi på NTNU. Nettopp kombinasjonen av biofysiske fag og mer medisinsk retta fag var det som fanga interessen min. Dette viste seg å være et heldig valg, og de siste studieårene mine opplevde jeg som mye mer spennende og interessante enn de første. Temaet på diplomoppgaven min var innenfor strålingsdosimetri, og denne tok jeg ved Kreftavdelinga på St.Olavs Hospital. I etterkant fikk jeg også mulighet til å jobbe der i et veldig trivelig og inspirerende arbeidsmiljø. Utdanningen jeg har tatt er god å ha som bakgrunn, men den gjorde meg jo ikke ferdig utdannet til den stillingen jeg begynte å jobbe i. Så jeg måtte lære mye nytt etter at jeg begynte å jobbe, både i den daglige arbeidssituasjonen og gjennom kursing. Dessuten skjer det en utvikling innenfor medisinsk teknologi som gjør at det er umulig å noen gang bli fullt utlært. Dette gjør også at jobben er utfordrende og aldri blir ren rutine. Tilknytinga til stråleterapien gjorde at jeg begynte som PhD-student, der temaet nettopp er en problemstilling fra klinisk virksomhet. Fokuset er strålebehandling av brystkreft og hvordan man ved bruk av ulike teknikker kan få redusert dosebelastningen til nærliggende organ som hjerte, lunge og motsatt bryst. Om jeg ikke hver dag har direkte nytte av alle fagene jeg tok under utdanninga, er det ikke tvil om at de har gitt meg en god basis å bygge arbeidslivet på. Det er kanskje følelsen av å ikke bli ferdig utdannet til et yrke som gjør at mange underveis i biofysikk-studiet kan bli usikker på hva man skal bli når man blir stor. Man blir ikke ekspert på en bestemt ting, men har fått innblikk i mange forskjellige emner, og spesialisere seg kan man vel alltids gjøre når man begynner å jobbe! Så lenge man synes studiet er interessant vil nok også en interessant jobb dukke opp etter at man er ferdig utdannet. Toril A. Nagelhus Hernes, i dag: Forskningssjef, SINTEF Helse, Medisinsk teknologi Studieretning for biofysikk og medisinsk teknologi legger grunnlaget for mange muligheter når siv.ing. studiet er over. Spesielt for studenter som ønsker å arbeide med stråling på biologisk materiale, dvs., radioaktivitet (jfr. Tsjernobyl, Statens strålevern, etc.) eller kreftbehandling (jfr. Strålingsdosimetri, medisinsk fysikk, etc.) vil jeg anbefale studieretningen på det sterkeste. Denne delen av biofysikken er god ved studieretningen, spesielt på dr.ing nivå, der flere nye fag er introduserte. Også når det gjelder bruk av teknisk utstyr i forbindelse med cellebiologisk forskning er bakgrunn innen Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi meget god. Enkelte velger også arbeide med ultralyd/røntgendiagnostikk etter siv.ing studiet. Dette krever innsikt i en del elektronikkfag og signalbehandlingsfag. Fordelen vår studieretning har sammenliknet med studenter/siv.ing. fra Elektronikk er en bakgrunn innen fysiologi som gjør det enklere å studere biologisk materiale, samt å kommunisere med sykehuspersonell, noe som ofte viser seg å være aktuelt. Selv startet jeg dr.ing. studiet umiddelbart etter endt siv.ing. studium (Biofysikk og medisinsk Teknologi) i Etter videregående studerte jeg ett år medisin i Oslo før jeg tok fatt på NTH. Jeg har hele tiden vært fascinert av/interessert meg for kombinasjonen teknikk og medisin, og Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi var i så måte et naturlig valg for meg i 3. årskurs. Mitt dr.ing. studium har i stor grad krevd god innsikt i molekylærbiologi. Studieretningen i seg selv legger ikke grunnlaget for direkte bioteknologi, noe som kan gjøre det forholdsvis tungt å komme inn i dette fagområde. Hvis man velger videre dr.ing. studium eller videre arbeid innen molekylærbiologi kan man ta en del fag fra kjemi for å kompensere for dette.. vil jeg anbefale studieretningen på det sterkeste. Et argument mot studieretningen som jeg ofte hører studenter i yngre årskurs er meget opptatte av, er at man f.eks. verken blir ekspert på elektronikk (signalbehandling) eller kjemi/biologi. De som ønsker ekspertise på et så tidlig stadium innen disse områdene kan da også velge å gå på Elektronikk eller Kjemi/Bioteknologi. Min erfaring er imidlertid at studenter fra Biofysikk og medisinsk teknologi som ønsker å arbeide innen disse fagfelt, har mulighet til det. Det viser seg at det ikke så mye er studentenes bakgrunn, men heller studentens interesse/engasjement for det han/hun jobber med som er avgjørende for hvilke muligheter som åpner seg etter siv.ing. studiet. Et annet viktig moment er at siv.ing. fra Biofysikk og medisinsk teknologi kan tilføre de nevnte fagfeltene nye impulser. Studiet på NTH er uansett ment som en basis å bygge videre på. 4

5 Bakgrunn og målsetting for studieretningen. Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi startet høsten 1970 som et undervisningstilbud for fjerdeårsstudenter ved Linjen for teknisk fysikk, NTH. Det nye tilbudet kom først og fremst i stand pga. behovet for hospitalfysikere ved de store sykehusene som Det norske radiumhospital og Rikshospitalet. Det var alt på denne tida et økende behov for personell meg høy teknisk kompetanse ved sykehusene pga. anskaffelser av stadig mer avansert teknisk utstyr. Men studieretningen var også opprettet ut fra ønsket om å få i gang biofysikk grunnforskning ved NTH. Biofysikk var også den gang et meget spennende forskningsfelt, og biologi har til alle tider fascinert mange fysikere. og medisinsk teknologi, og består i dag av tre faggrupper: medisinsk teknologi, bio-optikk og fotobiofysikk, biologiske polymerer og bionanoteknologi... et meget spennende forskningsfelt, og biologi har til alle tider fascinert mange fysikere De faglige drivkreftene bak det nye studietilbudet var først og fremst professorene Sverre Westin og Tor Brustad. Det første året ble undervisninga avviklet ved hjelp av Målsettingen for Studieretningen for biofysikk og medisinsk teknologi ved NTNU er i dag i hovedtrekkene den samme som da studieretningen ble opprettet. Selve studieopplegget har imidlertid endret seg betydelig i takt med den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Sammenlikning med tilsvarende tilbud ved utenlandske universiteter viser at dagens tilbud er fullt på høyde med det beste som tilbys internasjonalt. I og med at NTNU er innleide forelesere fra Regionsykehuset i Trondheim og forskjellige medisinske miljø i Oslo. Undervisninga kom inn i mer permanente former etter at Institutt for biofysikk ble opprettet i 1973 med professor Kristen B. Eik-Nes som leder. Institutt for biofysikk gikk over til gruppe for biofysikk og medisinsk teknologi i 1987 når alle tidligere fysikkinstitutt ved NTH ble slått sammen. Med etableringen av NTNU ble biofysikkaktiviteten på Gløshaugen og Lade slått sammen i Seksjon for biofysikk Biofysikk og medisinsk teknologi er både grunnforskningsmessig og teknologisk inne i en rivende utvikling. Norges eneste teknisk-naturvitenskapelige universitet, ligger forholdene særdeles godt til rette for teknologiske og medisinske samarbeidsprosjekter. Dette gjenspeiles delvis i det organiserte studietilbudet, men kommer 5

6 spesielt godt fram i listene over tilbudte prosjektarbeider og hovedoppgaver. Biofysikk og medisinsk teknologi er både grunnforsknings-messig og teknologisk inne i en rivende utvikling. Sammen med at fagfeltet spenner uvanlig vidt medfører dette at man undervisningsmessig står overfor betydelige utfordringer. Den ene utfordringen ligger i at spesialkunnskap foreldes relativt raskt. Den andre er knyttet til det store kravet til gode fagkunnskaper på tvers av flere tradisjonelle faggrenser. Dette siste er noe studieretningen har til felles med de fleste tverrfaglige aktiviteter. Den beste strategi for å møte den første av disse utfordringene består i å passe på at det i siv.ing.-studiet først og fremst satses på å formidle så omfattende og gode grunnleggende kunnskaper som mulig. Slik viten er viktig, uavhengig av hvilken spesialisering studentene seinere måtte velge, og den foreldes mye langsommere enn spisskompetanse. Den store tverrfagligheten er med på å gjøre fagfeltet ekstra spennende, men samtidig representerer dette en betydelig utfordring for nye studenter innen fagfeltet. Noe forenklet kan man si at fagfeltet med varierende grad av overlapping befinner seg i grenselandet mellom fysikk, instrumentering/teknologi, nanoteknologi, cellebiologi/ molekylærbiologi og medisin. Dette gjør at opplæringstida for studentene uunngåelig vil kunne oppleves som relativt lang. grenselandet mellom fysikk, instrumentering/teknologi, cellebiologi/biokjemi/ molekylærbiologi og medisin. Den faglige spennvidden innen studieretningen kan illustreres ved følgende eksempler: Det kan dreie seg om numeriske simuleringer av biomolekyler hvor kravet til gode fysikk-, matematikk- og datakunnskaper er ufravikelige. Eller det kan dreie seg om utvikling av nye metoder innen medisinsk avbilding. Her vil gode kunnskaper innen instrumentering, signalbehandling og modellering, samt evne til å samarbeide tett med medisinske miljø være avgjørende faktorer. Andre vil for eksempel kunne arbeide med kartlegging av hvordan kreftceller reagerer på høyenergetisk stråling i kombinasjon med ulike typer cellegifter. Her vil gode kunnskaper innen biokjemi, og celle- og strålingsbiofysikk være viktig. Bionanoteknologi stiller biofysikere overfor nye utfordringer, som for eksempel innen utviklingen av biosensorer, kunstig vev og nanomedisin. For de som har det nødvendige engasjement til å trå til litt ekstra under den grunnleggende opplæringsperioden, vil den faglige belønningen være stor. de mest komplekse og fascinerende fysiske systemer av alle, biologisk liv. Er du fysiker og vil jobbe med slike systemer kaller du deg biofysiker. 6

7 ARBEIDSMARKEDET FOR BIOFYSIKERE Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi. Et spørreskjema ble sendt til studenter uteksaminert de siste 5 år. Resultatet av spørreundersøkelsen er presentert i diagrammene til høyre. Siden de forespurte er relativt nyutdannet, er det et stort innslag av personer som arbeider med doktorgradsstudier, og dermed oppgir universitet som arbeidsgiver. 7

8 SEKSJON FOR BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI Seksjonen har sju fast vitenskapelige ansatte. Vi holder til i Realfagbygget, B-4 og D-4. Stilling Tlf e-post ntnu.no Catharina Davies Professor catharina.davies Tore Lindmo Professor tore.lindmo Magnus Lilledahl Førsteamanuensis magnus.lilledahl Sylvie Lelu Forsker sylvie.lelu Andreas Åslund Postdoc andreas.aslund Yngve H. Hansen Stipendiat yngve.hansen Sjoerd Hak Stipendiat sjoerd.hak Mercy Afadzi Stipendiat mercy.afadzi Siv Eggen Stipendiat siv.eggen Rajesh Kumar Stipendiat rajesh.kumar Elisabeth Romijn Stipendiat elisabeth.romijn Bjørn Torger Stokke Professor bjorn.stokke Pawel T. Sikorski Professor pawel.sikorski Marit Sletmoen Førsteamanuensis marit.sletmoen Rita Dias Førsteamanuensis rita.dias Katarzyna Psonka-Antonczyk Forsker katarzyna.psonka-antonczyk David Barriet Postdoc david.barriet David Bassett Postdoc david.bassett Kamila Gawel Postdoc kamila.gawel Tatyana Sherstova Stipendiat tatyana.sherstova Anna Maria Padol Stipendiat anna.padol Ming Gao Stipendiat ming.gao Kristin E. Haugstad Stipendiat kristin.haugstad Nina Bjørk Arnfinnsdottir Stipendiat nina.arnfinnsdottir Kai Beckwith Stipendiat kai.beckwith Armend Håti Stipendiat armend.hati Jonas Ribe Stipendiat jonas.ribe Sindre Bjørnøy Stipendiat sindre.bjornoy Kalbe Razi Naqvi Professor razi.naqvi Teknisk personale: Astrid Bjørkøy Overingeniør, PhD astrid.bjorkoy Gjertrud Maurstad Overingeniør, PhD gjertrud.maurstad Kristin Sæterbø Ingeniør kristin.saterbo 8

9 FORSKNINGSPROFIL BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI Seksjonens forskningsaktivitet er innenfor eksperimentell biofysikk, med fysikkbaserte studier av biologiske molekyler, celler, organismer og materialer. Videre inngår studier av fysiske effekter, så som f.eks. stråling, på biologiske systemer. Forskningsaktiviteten gir også grunnlag for utvikling av ny medisinsk teknologi. Forskningsaktiviteten ved Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi er inndelt i tre hovedaktiviteter som alle er lokalisert i Realfagbygget, Gløshaugen. ( ) Medisinsk fysikk (Catharina Davies, Magnus Lilledahl, Tore Lindmo) Medisinsk fysikk omfatter diagnostisering og behandling av sykdommer. Avbildingsteknikker basert på røntgen/computer tomografi, ultralyd og magnetisk resonans avbilding er viktig i diagnostikk. Medisinske fysikere arbeider med stråleterapi benyttet i kreftbehandling, og innen forskning for å forbedre og utvikle nye metoder for diagnostikk og terapi. Seksjonen har samarbeidsprosjekter både med Det norske radiumhospital og St.Olavs hospital. I vår egne laboratorier studerer vi mekanismene for levering og transport av terapeutiske molekyl til kreftceller, og driver forskning innen fotodynamisk terapi. Transport av terapeutiske molekyler i kreftvev. Et av hovedproblemene ved konvensjonell kreftbehandling som stråleterapi og kjemoterapi, er at behandlingene ikke er spesifikke for picture: A. Erikson kreftcellene. Den ioniserende strålingen og cellegiften ødelegger både normalt vev og tumorvev, og skadene på normalt vev begrenser dosene som kan benyttes. Ulike strategier for å utvikle tumor spesifikke behandlinger er foreslått: monoklonale som binder seg til tumor spesifikke antigener på overflaten av kreftcellene og bærer med seg radioaktive isotoper, toxiner, eller andre giftstoffer, kapsler som inneholder cellegift, og genterapi basert på DNA vektorer som bærer terapeutiske gen. Disse tumor spesifikke behandlingene benytter imidlertid store molekyler (også kalt nanomedisin) og slike store molekyler har problemer med å nå fram til tumorcellene. Når medikamenter injiseres i blodbanen har molekylene en vanskelig vei fram til bestemmelsesstedet som vist i figuren. Om de terapeutiske molekylene skal lykkes å nå fram og drepe kreftcellene avhenger av at det er et godt utviklet nettverk av blodårer i tumoren (trinn 1), at molekylene kan passere over blodåreveggen (trinn 2) og at de er i stand til å trenge gjennom rommet mellom kreftcellene (trinn 3). Målsetning med forskningsprosjektet er å utvikle en kvantitativ forståelse for trinnene involvert i transporten av terapeutiske molekyler, samt å øke opptaket og penetrasjonen av terapeutiske molekyler ved kjemisk (enzymatisk) og fysisk behandling (bruk av ioniserende stråling og varmebehandling). Diagnose innen hjertekarsykdommer. I biologisk vev vil collagen fibre generere det såkalte andre harmoniske signalet når det belyses med en laser som gir tofoton eksitasjon. Dette kan utnyttes i diagnose av ulike hjertekarsykdommer der collagen er sentralt. Dannelsen av plakk i blodårer kan forårsake blodpropp. Slike plakk inneholder mye collagen og vi arbeider med karakterisering av plakk for å kunne utvikle et nytt diagnose-verkøy basert på to-fotoneksitasjon. Hjerteklaffer inneholder også mye collagen fibre, og kombinert med avbilding og modellering av hjerteklaffbevegelser kan feil i hjerteklaffene detekteres. 9

10 Biooptikk og fotobiofysikk (Catharina Davies, Magnus Lilledahl, Tore Lindmo, Kalbe Razi Naqvi, Pawel Sikorski, Marit Sletmoen, Bjørn Stokke) Innenfor seksjonen drives optisk og fotorelatert forskning. Vi er en del av det nasjonale nettverket Norwegian Molecular Imaging Consortium (NorMIC, og tilbyr avansert instrumentering og ekspertise innenfor biofysisk-biologisk avbildning. Her drives aktivitet innenfor et bredt område av problemstillinger, for eksempel tar man i bruk nyutviklete fluorescerende stoffer i konfokalmikroskopi, også kombinert med atomær kraftmikroskopi (AFM). Vi studerer og bruker to-fotonspektroskopi, optisk koherens-spektroskopi, fluorescensspektroskopi samt reaksjonsspektroskopi. Videre tyngdepunkter i aktiviteten er spektroskopi på forskjellige biomolekyler, som biopolymerer, karotenoider, porfyriner m.v. Innenfor fotobiofysikken studerer vi virkningsmekanismer og effekter for UV- og lyspåvirkning av celler og organismer. Vi undersøker energiforandringer i fotosyntesereaksjoner, mekanismene for fotosensitisering (dvs hvordan lyseksiterte biomolekyler kan starte spesielle nedbrytningsreaksjoner f.eks. i kreftceller), hvordan lys kan gi opphav til såkalte frie radikaler m.v. Vi bruker ofte lysspektroskopiske teknikker for eksempel opptak av absorpsjonsspektra fra meget raske, lasergenererte molekylære prosesser, flash photolyse - fluorescens-spektroskopi etc., elektronspinnresonans og NMR teknikker for å kartlegge reaksjonene som lyskvanta starter i celler og molekyler. Men vi utvikler også måleoppsett for spesialmålinger, billedbehandling m.v. 10

11 Biologiske polymerer og bionanoteknologi (Marit Sletmoen, Pawel Sikorski, Bjørn Torger Stokke) Som en del av satsningen innenfor NTNU Nanolab er det i ferd med å blir etablert forskning og undervisning innen bionanoteknologi ved institutt for fysikk. Forskningstemaene her er generelt en del av nanoteknologi i grenseflaten mot og inspirert av biologien. Dette er et multidisiplinært område i grenseflaten mellom ingeniørfag og disiplinene fysikk og biologi. Eksempler inkluderer utnyttelse av biologiske designprinsipper, enheter eller metoder karakterisert ved at de innehar kritiske dimensjoner av funksjonelle komponenter mellom molekylær lengdeskala og opp til noen hundre nanometer. Forskningsaktivitet innen dette feltet ved seksjonen omfatter blant annet forståelse av naturlige forekommende fotonisk båndgaps strukturer (kitin baserte) og utnyttelse av disse som nanokanaler og støpeformer for nanotråder av uorganisk materiale. Videre, et tema er dynamisk-kraftspektroskopi på enkelt-molekylnivå for bestemmelse av interaksjoner mellom par av biologisk molekyl, for eksempel knyttet til aktivering signalkaskaden ved indusering av en immunologisk reaksjon, eller mellom enzymer og polymere substrat. ( picture: M. Maurstad Vi studerer også dannelsen av høyere ordens struktur som genereres ved kompaktering av DNA. Vårt fokus er knyttet til utvikling av mer effektive genleveringsverktøy ved hjelp av positivt ladede naturlig forekommende strukturpolysakkarider. Kompakteringsprosessen av DNA forsøkes forstått også ved anvendelse av andre modellkomponenter. ( I løpet av 2009 ble optiske pinsetter etablert i laboratoriet. Teknikken tillater å manipulere mikroskopiske objekter ved bruk av lys. Innen bionanoteknologi og biopolymerfysikk benyttes optiske pinsetter til å påføre krefter i pn-området og å måle nm forflytning av objekter med størrelser fra 10 nm til over 100 mm. I vårt laboratorium har vi bl a startet et prosjekt hvor vi studerer visse problemstillinger knyttet til transkripsjon av DNA i bakterier. Arbeidet innebærer strekking av enslige DNA molekyler mellom to polystyrenkuler hvis posisjon styres ved hjelp av laserlys. picture: D. Klein 11

12 EMNEVALG: Studieretning biofysikk og medisinsk teknologi Avd Ex 3 5v Hovedoppgave 20 uker 5h Fordypningsemne prosjekt og fordypningsemne a) Kompl. emne 2 b) 4v Eksperter i team Valgbart emne Valgbart emne Ingeniøremne/ Annet studieprogram 2 4h Kjerne og strålingsfysikk Molekylær biofysikk Kompl. emne 1 Valgbart emne 3v Instrumentering Optikk Cellebiologi/biofys. Valgbart emne 3h Måleteknikk Kvantemekanikk 1 Biokjemi 1 Statistisk fysikk 2v Prosedyre og objekt orientert progr. Innføring i kvantefysikk Statistikk Termisk fysikk 1 2h Bølgefysikk Fluidmekanikk Matematikk 4K Teknologiledelse 12 1v Elektromagnetisme Matematikk 2 Matematikk 3 Kjemi 1h Filosofi/Vit.teori Mekanisk fysikk Matematikk 1 IT grunnkurs a Fordypningemne se egen beskrivelse neste side b Se egen liste over komplementære emner i studiehåndboken, f.eks. Medisin for realfag- og teknologi-studenter Nedenfor er mulige valgbare emner ført opp. Det må understrekes at dere også kan velge andre emner fra Inst. for fysikk eller fra andre institutt og fakulteter. Bruk studiehåndboka! Strålingsbiofysikk 1 4v Medisinsk fysikk 1 Klassisk transportteori Numerisk fysikk Forslag til Medisinsk billeddannelse Valgbare emner 4h Molekylær genetikk Biofysiske mikroteknikker 1 Kvantemekanikk 2 Bionanovitenskap Målesensorer/transdusere Reguleringsteknikk 3v Signalanalyse Mikrobiologi Faste stoffers fysikk Miljøbioteknologi Ingeniøremne 4v Signalbeh. i medisinsk billeddiagnostikk Annet studieprogram Modellering, identifisering av biosystemer Biomekanikk Datamodellering og databasesystemer 1 Strålingsbiofysikk, Medisinsk fysikk og Biofysiske mikroteknikker er valgbare emner spesielt tilrettelagt for biofysikkstudenter

13 Fordypningsemne Høsten i 5.årskurs skal dere gjennomføre TFY4500 Biofysikk prosjekt 15 stp og TFY4505 Biofysikk fordypning 7.5 stp. Som fordypningsemne kan velges et ordinært emne, et doktorgradsemne, eller fordypningsmoduler på totalt 7,5 stp fra listen nedenfor: Emnemoduler Faglærer Stp Avbilding ved magnetisk resonans Tore Lindmo 3,75 Energi og miljøfysikk Turid Worren Reenaas 7,5 Optiske teknikker Marit Sletmoen 3,75 Enkeltmolekylteknikker Marit Sletmoen 3,75 Fotobiofysikk Magnus Lilledahl 3,75 Klinisk fysikk for stråleterapi Tore Lindmo 3,75 Nanopartikkel og Polymerfysikk Arne Mikkelsen 7,5 I tillegg til disse emnene kan dere velge andre emnemoduler fra Inst. for fysikk, eller fra andre institutt og fakultet. Eksempler på slike emnemoduler ved Inst. for bioteknologi og Inst. for teknisk kybernetikk: Institutt for bioteknologi Bioinformatikk 3,75 stp Immobiliserte celler og enzymer 3,75 stp Institutt for teknisk kybernetikk Signalbehandlingsteknikker i ultralydbilleddannelse 3,75 stp Ultralydtrancdusere 3,75 stp Medisinsk instrumentering 3,75 stp Eksempler på mulige forskningsprosjekter finner du under punktet: Hovedoppgaver i Biofysikk og medisinsk teknologi. 13

14 Spesialisering Du kan spesialisere og fordype deg innen ulike retninger. Nedenfor er 3 vanlige spesialiseringer foreslått. I tillegg kan du ha en spesialisering innen bioinformatikk. biopolymerfysikk og bionanoteknologi cellulær biofysikk medisinsk fysikk inkludert medisinsk avbilding og strålingsbiofysikk Nedenfor er mulige emnevalg for en slik spesialisering foreslått. Det må understrekes at dette er et forslag, andre emner kan velges og en kan velge på tvers av disse tre retningene. Sem Emnekategori 5h Emnemodul i Fordypningsemne Biopolymerfysikk og bionanoteknologi Polymerfysikk eller Biofysiske mikroteknikker Cellulær biofysikk Biofysiske mikrotekn. eller Avbilding MR og Klin.fys. stråletrapi Medisinsk fysikk Avbilding MR og Klin.fys. stråletrapi eller Emne fra Institutt for teknisk kybernetikk 4v 4h 3v Valgbart Valgbart Ingeniøremne annen linje Valgbart emne Strålingsbiofysikk eller Medisinsk fysikk Klassisk transportteori eller numerisk fysikk Mikrobiologi eller Miljøbioteknologi Kvantemekanikk 2 eller Biofysiske mikrotekn. eller Bionanovitenskap Strålingsbiofysikk Medisinsk fysikk Biomekanikk eller Miljøbioteknologi Molekylær genetikk eller Biofysiske mikroteknikker eller Bionanovitenskap Strålingsbiofysikk Medisinsk fysikk Valgbart emne Faste stoffers fysikk Mikrobiologi Signalanalyse Biomekanikk eller Mod. ident. biosystemer eller Signalbehandling med. billeddiagn. Kvantemekanikk 2 eller Medisinsk billeddannelse eller Biofysiske mikroteknikker 14

15 Hovedoppgaver i Biofysikk og medisinsk teknologi Nedenfor følger titler på hovedoppgaver som er utført de siste årene. I mange tilfelle har oppgavene vært utført med veiledning fra forskningsmiljøer utenfor Institutt for fysikk. Titlene er engelske, men oppgavene kan være skrevet på norsk. 2012: Boayue, Nya Mehnwolo: Nanomechanical characteristics of proteins and peptides in amyloid state based on AFM imaging Supervisor: Bjørn Torger Stokke Brønstad, Espen Stene: Real-time Volume Rendering of 3D Echocardiographic Image Data on The GPU Supervisors: Tore Lindmo, Hans Torp, Gabriel Kiss, og Jon Åsen Haugstad, Solveig Bjærum: Ultrasound induced uptake of nanoparticles in cells Supervisor: Catharina de Lange Davies Håti, Armend Gazmeno: Single molecule dynamic force spectroscopy of alginate-epimerase interactions using optical tweezers Supervisor: Marit Sletmoen Romijn, Elisabeth Inge: Development of 3-D quantitative analysis of multi-photon microscopy images Supervisor: Magnus Borstad Lilledahl Sveinsson, Hrafn Mar: Constrained Hydrogel Swelling in Biological Sensors. A Finite Element Method Simulaton Approach Supervisors: Bjørn Torger Stokke, Bjørn Helge Skallerud og Victorie Emile Prot Vaksdal, Martin: 3D-EPI with parallel imaging acceleration along two Axis Evaluated with Phantom Study and BOLD fmri Supervisors: Tore Lindmo, Pål Erik Goa og Anders Kristoffersen Øvland, Ragnhild: Coherent plane-wave compounding in medical ultrasound imaging. Investigate the quality of 2D B-mode images of static and dynamic objects and images of low velocity blood flow Supervisors: Tore Lindmo and Thor Andreas Tangen Øyangen, Julia: Photoprotection of riboflavin containing beverages Supervisor: Kalbe Razi Naqvi 2011: Acosta Roa, Ana María; Effects of Cyclic Hypoxia in Tumor Tissue Supervisor: Einar K. Rofstad Flatabø, Silje; Assessment of Sensitivity, Degradation and Treatment Response in Two Breast Cancer Xenograft Models Using HR MAS MRS Supervisors: Tore Lindmo/Ingrid Gribbestad (ISB) 15

16 Grøm, Vivian Aagesen; UV Doses to Psoriasis Pasients and Treatment Effect during three Weeks Climatotherapy at the Canary Islands Supervisors: Tore Lindmo/Lise L. Randeberg Myklatun, Ahne; Production and Application of Micronsized Polysaccharide Particles - Studying Perturbation of a Model Mucus Barrier with Total Internal Reflection Fluorescence (TIRF) Microscopy and Atomic Force Microscopy (AFM) Indentation Supervisor: Bjørn Torger Stokke Aass, Mari; Introduction of Electronic Personal Dosimeters as a Supplement to and Possible Replacement of Thermoluminescent Dosimeters in Norway Supervisors: Tore Lindmo/Ole Reistad (Statens strålevern) 2010: Fredriksen, Tonje Dobrowen; Color coded velocity spectrum. A new method for quantification of mitral regurgitation beamforming Supervisors: Marit Sletmoen / Torbjørn Hergum Haugstad, Kristin Elisabeth; Implementation of optical tweezers for single molecule characterisation Supervisor: Marit Sletmoen Hilde, Ingeborg Lundby; Image stabilization for intra-operative echocardiography Supervisors: Catharina Davies / Hans Torp Mohn, Silje; Implementation of data model for simulation of total dose distribution considering respiratory motion and setup variations in radiotherapy Supervisors: Tore Lindmo / Ellen Wasbø Oksavik, Odne Andreas; A new method for measurement of fluid saturation in reservoir core samples using gamma radiation Supervisors: Tore Lindmo / Matts Devik Revheim, Kari; Kartlegging av strålefeltet rundt gammakniven Supervisors: Tore Lindmo / Jan Heggdal Vallee Emilie; Diffusion functional MRI.. A method for depicting true neuronal activity in the intact human brain? Supervisors: Tore Lindmo / Asta Håberg 2009: Denjean, Benjamin; FRET Probes for camp/pka Cascade Imaging in Striatal Neurons Supervisor: Catharina Davies / Pierre Vincent Ekroll, Ingvild Kinn; Light Induced Cell Death in the Cancer Cell Line AY-27: Modes of Cell Death after Red- Light Hexylaminolevulinate Photodynamic Therapy and Effects of Fractionated Light Delivery Supervisor: Anders Johnsson Feness, Kristine; Temperature Induced Cell Death in the Bladder Cancer Cell Line AY-27 and Effects of Combined Hyperthermia and Photodynamic Treatment Supervisors: Anders Johnsson and Thor Bernt Melø Haukås, Solveig; Optimization of IMRT Plans for Head and Neck Cancer Supervisor: Tore Lindmo / Jomar Frengen 16

17 Langdal, Ingrid; Dosimetry and Evaluation of Algorithm for Inverse Optimized Doseplanning for Brachytherapy Supervisor: Tore Lindmo / Anne Dybdahl Wanderås Myhre, Frøydis Johanne Nystedt; 2D Fourier Analysis of Stress-Induced Changes in Collagen Structure Supervisor: Catharina Davies / Magnus Lilledahl Smedsrud-Halvorsen, Guro; In Vivo Comparison of Bone Densitometry Supervisor: Tore Lindmo / Arnulf Langhammer 2008: Afadzi, Mercy: Ultrasound Stimulated Release of Liposomes Supervisor: Catharina Davies og Bjørn Angelsen Berntsen, Andreas Nicolas: Using X-ray CT and low-field NMR to quantify formation damage and filter cake failure Supervisor: Tore Lindmo og Audun Bakk Ellingsen, Christine: Dynamic Contrast-Enhanced MR Imaging of Human Cervical Carcinoma Xenografts Compared with Histology Supervisor: Einar K. Rofstad Hansen, Yngve Hofstad: Frigjøring og transport av liposomalt calcein i sfæroider av osteosarcomceller ved bruk av ultralyd Supervisor: Catharina Davies og Bjørn Angelsen Hovda, Åsne Johanne Karlsen: IMRT-verification with a 2D ionisation chamber array: dosimetric evaluation and comparison with film measurements Supervisor: Tore Lindmo og Jomar Frengen Lindgaard, Henrik: Possibilities of establishing an integrated pyroprocessing chain for a closed cycle heavy water reactor utilizing thorium Supervisor: Tore Lindmo og Jon Samseth Natvig, Ingrid: Intersitial fluid pressure and extracellular ph in human cervical carcinoma xenografts Supervisor: Einar K. Rofstad Raaen, Kristine: Optimalization of Dynamic Contrast Enhanced MRI Method for Computation of Vascular Input Function on 7.0 T Supervisor: Tore Lindmo Svanem, Johan Pål: Tissue characterisation with the use of SURF Imaging: Diagnosing prostate cancer Supervisor: Catharina de Lange Davies og Bjørn Angelsen Tegnander, Karianne Birgitte Vatnar: Radiation Doses to PET-Personnel in Norway Supervisor: Tor Wøhni Yang, Aileen Xiao Qio: Quantitativ in vivo proton MR Spectroscopy of the rat brain at 7 T Supervisor: Øyvind Risa og Anders Johnsson Øvrebø, Kristi Marie: How Representative are the Representative Doses? DAP Calibration in the Norwegian National Health Service Supervisor: Tor Wøhni Hompland, Tord: Collagen as a possible diagnostic parameter in cancer studied by the second-harmonic generation 17

18 Veileder: Catharina Davies 2007: Bodil Eik-Nes: Intracellulær lokalisasjon av DNA-kotosankomplekser. Veileder: Catharina Davies Jorunn Andreas Henriksen: Bruke av TLD og kammerarray til doseverifisering ved IMRT-behandling, Veileder: Rune Sylvarnes UNN Tromsø Annette Holvik: Karakterisering av høytetthetsartefakter i attenuasjonskorrigerte PET-bilder. Veileder Arne Skretting, Radiumhospitalet Christina Skaftenes: Fotobiofysike undersøkelser av cellelinjen AY-27. Veileder: Anders Johnsson Magnus Olderøy: Opptak og distribusjon av kitosan-dna komplekser i kreftvev. Veileder: Catharina Davies Endre Sund: Modellbasert visualisering av 3D ultralyd. Veileder: Hans Torp, Medisinske fakultet, NTNU 2006: Anne Berit Bjønnum: The effect of the enzymes collagenase and hyaluronidase on uptake and distribution of macromolecules in spheroids and tumor xenografts. Veileder: Catharina Davies Eirik Øverland Dischler: Kvantitative tester av spektralskiftmodellen for defekt fargesyn. Veileder: Arne Valberg Tone Elise Døhli: T1-relaksasjon i rottehjernen: MR sekvensoptimaisering og in vivo målinger. Veileder: Pål Erik Goa, MR senteret, St.Olav Ragnhild Gisetstad: Bestråling av brystkreftcellelinjer: effekter av ulike fotonenergier og doserater. Veileder: Anne Beate Marthinsen, Kreftavd St.Olav Hospital Heidi Vogt Sæther: Stabilitet til polyelektrolyttkomplekser av alginat og kitosan. Veileder: Bjørn Stokke Muligheter for å ta diplom i utlandet Fagområde for biofysikk og medisinsk teknologi har kontakt og samarbeid med forskningsgrupper i blant annet USA, Australia, Japan, Tyskland, og Spania. Dersom noen ønsker å ta diplom i utlandet, kan vi være behjelpelig med å formidle kontakt. 18

19 19

20 20

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU

HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU HJELP - HVA SKAL JEG BLI? EN BIOFYSIKER? Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi, Institutt for fysikk, NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig. Vi håper at denne informasjonen

Detaljer

Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin

Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin Biofysikk Spennende tverrfaglig forskning fra fysikk til biologi og medisin Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 244 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU

Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU Biofysikk Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig.

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFE4220 O Nanoteknologi, introduksjon (7,5) TFY4115 O

Detaljer

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF - der FYSIKK møter medisin, kjemi, biologi, informatikk Kjemibygningen, 3.etg vest Radiumhospitalet Rikshospitalet / Intervensjonssenteret http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) FY1001 O Mekanisk

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2015-2016 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til nye typer materialer?

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU

Biofysikk. Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin. Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU Biofysikk Spennende fagområde fra fysikk til biologi og medisin Studieretningen biofysikk og medisinsk teknologi Institutt for fysikk NTNU FORORD Valg av studieretning for 3. årskurs kan være vanskelig.

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Hvor mange typer antibiotika

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEOR 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører - vedlegg 7 Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning Berte Bioingeniør er bioingeniør med spesialistgodkjenning, fordypning i laboratoriemedisinsk

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Tor-Henning Iversen (stedfortreder for Jens Rohloff)

Detaljer

Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call. Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge,

Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call. Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge, Norske søknader mot Nanomedisin FP7 1. call Tor E. Johnsen Nanomedisin i Norge, 12.12.2007 Innhold Evalueringsprosessen i NMP Enkelttema som hadde muligheter for prosjekter innen nanomedisin Oversikt norske

Detaljer

Studieprogram Nanoteknologi

Studieprogram Nanoteknologi Studieprogram Nanoteknologi Sivilingeniøren i nanoteknologi har en kunnskapsbasis innen de grunnleggende fagområdene fysikk, kjemi, biologi og matematikk kombinert med bred og detaljert kunnskap om produksjon,

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Arbeid i gruppene så langt kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Medisinsk teknologi To møter Utarbeidet skisser til tre studieretninger med fokus på ulike behov innen hhv

Detaljer

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK SIDE 235 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK Studiet ble vedtatt av Lærerhøgskolens råd 1. april 1982. Det ble etablert som fast studium f.o.m. høsten

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Valg for 3. kybernetikk

Valg for 3. kybernetikk 1 Valg for 3. kybernetikk Studieprogramleder ITK 2 5 årig Master i teknisk kybernetikk 5v Masteroppgave 5h Fordypningsprosjekt Fordypningsemne Komplementært emne 4v Fra annet prog. emne Fra annet prog.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa..

NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. NORTEM - statusrapport og utfordringer fra et infrastrukturprosjekt i startgropa.. Randi Holmestad, professor, Institutt for fysikk, NTNU (NORTEM prosjektleder) Innhold Om NORTEM Hvordan vi har organisert

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK Vi leter etter deg som vil bli fysiker Over oss eksploderer stjerner i ufattelig store supernovaer.

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling

Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling Nano World Cancer Day 31.1.14 An ETP Nanomedicine event across 13 European Countries Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling Et nytt nasjonalt kompetansebyggende prosjekt

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Testopplegg UiO Juridisk Fakultet. Kontaktperson: Jostein Magnussen +47 402 26 409 jostein@netliferesearch.com

Testopplegg UiO Juridisk Fakultet. Kontaktperson: Jostein Magnussen +47 402 26 409 jostein@netliferesearch.com Testopplegg UiO Juridisk Fakultet Dato for test: 16. og 18. november 2009 Kontaktperson: Jostein Magnussen Tlf: +47 402 26 409 E-post: jostein@netliferesearch.com Adresse: På nett: Firmablogg: Storgata

Detaljer

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 307 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Bioteknologi * Kjemi - Analytisk kjemi * Kjemi - Anvendt teoretisk kjemi * Kjemi - Organisk

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK

SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING FYSIKK OG MATEMATIKK Vi leter etter deg som vil gi ligningene liv Hvordan skal vi forstå den fysiske verden rundt oss? Fysikkforståelse

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK SIDE 155 3.6.1 INNLEDNING Masterstudiet i fysikk er et toårig studium som bygger på en bachelorgrad i fysikk. Sett i forhold til bachelorstudiet (se kap. 2.3) gir et masterstudium en større grad av spesialisering

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Trygve Helgaker. 31 januar 2018 Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 281 1. årskurs Høst EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2

Detaljer

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) 284 MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse) Studiet er en nyskapning som NTNU med sin unike fagsammensetning er i stand til å tilby. Valgmulighetene

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske

Detaljer

Fysikk (master to år)

Fysikk (master to år) Masterstudiet i Fysikk gir deg mulighet til å velge mellom et vidt spekter av retninger innenfor fysikk. Du kan fordype deg i alt fra kreftforskning, kvarker og teknologi til geologiske prosesser og kosmologi.

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 325 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5 Vår TMA4115

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram:

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK SIDE 149 3.6.1 INNLEDNING Masterstudiet i fysikk er et toårig studium som bygger på en bachelorgrad i fysikk. Sett i forhold til bachelorstudiet (se kap. 2.3) gir et masterstudium en større grad av spesialisering

Detaljer

Institutt for kjemi. Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike bygg. Realfagsbygget C-fløya

Institutt for kjemi. Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike bygg. Realfagsbygget C-fløya kjemi kjemi Fakultet for naturvitenskap og teknologi fysikk og teknologi informatikk ingeniørvitenskap og sikkerhet kjemi matematikk og statistikk geologi Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike

Detaljer

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI

SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI 2013-2014 SIVILINGENIØRUTDANNING NANOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som kan få mye ut av lite Hvordan kan atomer og molekyler settes sammen til helt nye typer materialer?

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2015-2016 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer