SNO. Øistein Sørensen: teresser med adskillig styrke. FRA MARX TIL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. Øistein Sørensen: teresser med adskillig styrke. FRA MARX TIL"

Transkript

1 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Spør ikke: «Hva kan andet gjøre for meg?". Men: «Hva kan jeg gjøre for det». John F. Kennedy Nr årgang Løssag kr. 5, Car von Ossietzky Nasjona Saming var soidarisk, - var han sosiaist? ikke sosiaistisk i vanig Forstand Vår faste spatist, Caus, stier i nedenstående artikke CARL VON OSSIETZKY i et ganske annet ys enn hva som er vanig i nasjona presse. Artikkeen kommer som en reaksjon på ederen i FOLK.OG LAND nr. 9 - der vi omtate KARL VON OSSIETZKY i forbindese med fredsprisen ti Lech Waesa. Caus mener at vi her rørte ved noe meget interessant. I apri 1938 døde Car von som man betragtede som uden Ossietzky efter 5 års ophod i en chancer og en dårig investering. tysk konoentrationsejr. Kun få Og sociademokratiet har atid husker ham - og endnu færre været en gangbar vej ti kommunismens indførese ~ som vi siger navnet noget som hest. Det er kedeigt, for hans ved. skjæbne kunne være ærerig for Nationasociaisterne i Tyskand vandt, og det resuterede i mange i vor tid. Car von Ossietzky var journaist, men det er ikke takket Krem og Berin. Som et synigt den forbigående aiance meem vææ gudbenådede journaistiske bevis på Stains vevije, udeverede han som bekendt kommu evner, han er gået over i historien. Det er på grund af hans nister, der havde søgt asy i Sovjetunionen ti Tyskand. sandhedskærighed og tro på menneske - en tro, der kostede De døde så godt som ae i ham ivet. kz-iejre. Water Vbricht - den Omkring 1930 var han redaktør ved en ie avis ved navn kvede fordi han havde søgt asy senere østtyske eder - over «Wetbiihne» i Berin. Han var i Prag og først kom ti Sovjet venstreibera og pacifist, og han efter bruddet meem Hiter og evede i..et &aufund, der på mange måder - bot ikke økonom Car v. Ossietzky var ideaist, Stain. isk - min der om vor tid. og han sagde sandheden i sin Tarige poitiske partier og ie avis - den sandhed, som fraktioner stredes ommagten i medførte, at han fik fjender i Tyskand, hvor man havde en ae ejre. Lige meget hvem der svag regering. I kraft af sit arbejde havde v. Ossietzky fået indsigt i mange ting, der harrnede ham dybt. vie komme ti magten, så var han sikker på at bive taberen. Sådan gik det da også. I 1933 bev han arrestert og kcom i kzejr. De stærkeste poitiske partier var nationasociaisterne og kommunisterne, 2 år senere fik han tidet som bekæmpede Nobe's fredspris, som han ikke hinanden hårdt. fik ov ti at modtage. Man betragtede ham i Tyskand Wetbiihne kom under vejr på med, at kapitaen - hovedsageigt koncentreret om kæmpevirksomhederne i Ruhr-området - støttede både kommunister og nationasodaister med store pengebeøb, men naturigvts i a hemmeighed. Gennem støtten ti de førstnævnte håbede man at kunne skabe en art «euro-kommunisme» uafhængig af Moskva (som den norske Ering Fak's MOT DAG også vie) - og ved at støtte nationasociaisterne formodede man at kunne skabe sig good-wi, hvis de skue gå af med sejren. Videre opdagede man, at nationasodaisterne havde en «varm inie» ti Moskva, som heer ikke rigtigt vidste, hvorvidt man skue støtte sine partifæer eer nationasociaisterne. (Se Karo Espeseth: En kog og forsigtig kurs var nødvendig - mente man i Moskva, «Livet gikk videre» Gydenda 1983.) Jævnfør her, at Moskva for få år siden støttede sociaisterne i Spanien og ikke kommunisterne, samme måde, som man idag betragter Lech Waesa i kommunistandene. Kapitaen - den internationae - fører nøjagtig den samme poitik idag som for 50 år siden. Nu åbrier amerikanske banker fiiaer i Sovjet og de store oieseskaber sæger oie. Ikke ti Kina's amper, men ti Den røde Fåde. Den sovjettyske repubik, det såkate «DDR», der døgnet rundt retter hadefude angrep på Chie's Pinochet-regering, hander fittigt med Chie og har repræsentation i Santiago. Krupp hydes i Moskva med Krimchampagne, medens den ærkekconservativ'e Franz Josef Strauss sørger for miiardkreditter ti «DDR», som iøvrigt «sæger» poitiske fanger ti det frie Tyskand for US $ pr. stk. Taberen er atid «den ie mand» og ideaisterne, som ikke formår at gennemskue denne verdens reaiteter, der adees ikke drejer sig om frihed, vefærd og menneskeig ykke, men Øistein Sørensen: teresser med adskiig styrke. FRA MARX TIL I og med at ordet nasjona- QUISLING sosiaisme sik kom i bruk, var Aventura Forag 1983 det ikke annet å vente enn at IV' noen a særig vekt på havparten Det fantes ganske riktig en av ordet, nemig sosiaisme. At venstæføy i Nasjona Saming, fok som Håkon Meyer, Havard sik Øystein SØrensen dokumen- Osen, Abin Eines, Sverre Krogh terer i sin bok «Fra Marx ti og Eugene Oaussen gjorde det, Quising». Denne venstreføyen finner jeg bare naturig. Det egivar konsentrert om vår LO-Ie- timerte jo på en måte deres deise og avisen «Norsk Arbeids- brudd med marxismen fordi de iv» og snakket høyrøstet om mente å ha funnet en sannere «sosiaisme». Det var også en sosiaisme. Og de var såmen ikke tendens bant frontkjempere og de eneste som foretok denne unge hirdfok ti å hevde at vi kursendring. Jeg husker min egen sto for «den sanne sosiaisme». forbauses'e da jeg en gang hodt På dette grunnag å sutte at vi et foredrag i et NS-ag på Soør. sto for noen sosiaisme i vanig Forsamingen viste seg nemig å foi'stand, er imidertid gat. En være så godt som identisk med riktigere betegnese 'på våre ide- det tidigere kommunistag i byger vie vært soidarisme. den. Det er riktig som Øystein Sø- Men at noen kunne finne noen rensen skriver at ordet nasjona- sags ikhetspunkter meom sosiaisme, enn si sosiaisme, marxismen og NS' ideoogi, er knapt be brukt av NS før krigen. het ufoi'ståeig for denne anm e Unntagesen var avisen «Hed- der, som tihører den generamark. Fykesavs»/«Frihets~am- sjon av unge NS-fok som be pen».1_ E!.'.,vu'r~) 0g det, ~Lk"ke.~tgrundig ideoogisk skoert for mye sagt afte feste av oss i årene De to ideooandre s~ på di~se rabuiste~e gier var i virkeigheten som id med en VISS skepsis. Som Øyste? og vann. Marxismen gikk inn Sørens~n.het ~orrekt peker pa, for kassekamp, vi for fokefetok QUshn!? dhe~te avstand fra esskapet. Om vi var arbeidere, ~en.ne termoogen. Ordet ~o- funksjonærer eer arbeidsgivere srahsme var etter hans memng skue vi stå ubryteig sammen at for beastet. En annen beteg-ti vern om vårt foks inteæsser. neise som sve~de. i v.a~nsk~rpen, Vi skue dee utbyttet av våre var orde~ <~sosra-mdvduah~m~» fees anstrengeser på en måte som QUIshng hadde brukt sm som hindret at noen skue ide bok «Russand og Vi», og som nød. Vi snakket omen «arbei Herman Harris Aa tok opp dets ov» som skue,sikre at at igjen i 1939/40. Aa skrev ti og skjedde het rettferdig og at ae med tidig i 1940, atså før ok- fikk sitt. Vi brukte også uttrykkupasjonen, en bok med denne ket «bedriftsfeesskapet» i den titte.. mening at arbeidstaker og ar- I og.m~d o~kupasj~nen f?r- beidsgive~ atid måtte stå samandret mdert~ termmo~ogien men om a sikre og forberede sitt seg. Av hensyn ti de kcontuer- fees ivsgrunnag. Vi sto i det ige forhandinger vi måtte føre hee tatt for en gjennomført soimed forskjeige tyske instanser, darisk hodning i vårt fok. Det be ~et hensiktsme~sig for. N,S- viktigste var at vi sto sammen, fok a kae seg nas]onasosrahs- at vi sto ast og brast med hverter. Uttrykket be med andre ord andre at vi føte et ansvar for brukt for ettere å få tyskerne hver ~nket nordmanns trivse og ti å forstå våre argumenter. De ivsvikår. var ikke uviige ti å akseptere.... at et norsk nasjonasosiaistisk VI. ~ete nktignok m~rxstenes syn kunne avvike fra deres eget ~otvi~e mot sto~kapt~en og uten å være mindre egitimt for VIe gjøre at for a forhdre at det. De begrep at norsk nasjona- den u!byttet. det nmske fok. sosiaisme nødvendigvis måtte Men VI var enda høyer~ &rad bet at vi forsvarte norske in- motstan?er~ av den m~rxstiske y statskaptahsme, som VI oppfatom råstoffer, territorier og magt. kese. Vi var for eiendomsrett, tet som toppen av a undertryk Om Car v. Ossitzky kunne men vie spre den mest muig. man måske sige som i de game Fest muig av våre andsmenn Westerns «han vidste for meget» skue eie noe, også produksjonsmider, gjerne en de av den be - om nutidsmenneskene kan man sige: de ved for idt! drift hun euer han arbeidet i. Mærkverdigvis kommer det i denne 'sag ud på et. Øystein SØrensen oppfatter en stor de av disse forskjeer, men Caus presiserer dem ikke sterkt nok. Der han imidertid tar het fei, er når han hevder at våre ideer skue gjennomføres ved diktatur. Det var partiuvesenet vi vie avskaffe. Isteden vie vi sette det fagige fokestyre, hviket vie si at foket skue vege sine æpresentanter gjennom de fagige og kuturee organisasjoner de tihørte. Vårt Riksting skue etaberes gjennnom vag, og det har ve ingen ting med diktatur å gjøre? Øystein SØrensen peker sev på en de av de titaksom be gjort for å egge grunnen for dette fagige fokestyre, men han forstår dem ikke. Ihvertfa trekker han ikke de riktige konkusjoner av det, f. eks. når han snakker om Norsk Arbeidssamband. At tyskerne hee tiden a hindringer i veien for dette arbeidet, gjør ikke noen forskje på hva som var Nasjona Samings intensjoner. Det hører muigens ikke med i Øystein SØrensens fremstiing, men i anmedesen av hans bok er det nødvendig å presisere at kampen mot bosjevismen, mot den marxistiske sosiaisme, var en hovedmotivasjon såve for frontkjemperne som for andre NS-fok. Hvis hans bok hos noe menneske vekker den tro at vi var viige ti å kompromisse med den marxistiske sosiaisme, så er det fustendig gat. Bosjevismen var vår hovedfiende. I det iberaistiske samfunn er det tross at muig å kjempe for andre, deribant også soidariske ideer. Der den marxistiske sosiaisme har herredømmet, kan anneredes tenkende bare vente seg sinnsykeasyer, fengse og ofte også død. Sev om Øystein SØrensen på enkete punkter tar fei eer gir en mangefu fremstiing, er hans bok et hederig arbeide som kaster et interessant ys over visse sider av vår bevegese. Boken fortjener å eses. R. Les Guri Hjetnes intervju med Håkon Meyer Ørdag 14/1 i Arbeiderbadet. (Red. anm.) Fugesang 75 år Fra fjern og nær vi det innøpe hisener og gratuasjoner ti Rof Jørgen Fugesang, når han 31. januar fyer 75 år. Vi i «FOLK OG LAND» sutter oss ti gratuantene.

2 SIDE Z Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Poitikk og poemikk Johan Vogts nye egende Av Arne Oav Heiberg Johan Vogt påviser i Dagbadet så det varme «svensk-russiske mandag 14/11 at russernes vennskapet» ti Johan Vogt inn game Ønsker om isfrie havner edet: Sverige måtte frasi seg på Finnmarkskysten egentig bare er en propaganda-øgn - oppfunnent av de v.estige stormakters Aand, og svenskenes game østprovins be for mer enn hundre år fremover ti «det russiske stor djev<eske intriganter: fyrstedømmet Finand». - En Russernes påståtte «Drang nach av grunnene ti at svenskene godtok dette ydmykende «vennska Westen»er en egende, som vi arme nordmenn i et hundreår er pet», var nok sikkerig deres erindring om hva som hendte 90 bitt foredet ti å tro på... Dessverre bygger han på et faskt år tidigere: Tsar Peter gikk fra historiegrunnag, og når utgangspunktet sitt nyig erobrede Aand ti an er gat - bir som kjent grep på sev<e Sveriges fastand resutatet gjerne originat. med 153 krigsskip og Det fundamentat gae i hans sodater, herjet kystprovinsene utgangspunkt, er påstanden om fra Gave i nord ti Norrkøping «det svensk-russiske vennskap» i sør, byer og bygder be brent i første havde av 1800-taet. Et - og at taer for att bare den «vennskap» som vestens intriganter, svenske fåtens ykkeige seier godt hjupet av svenske over russen i østersjøen året et kong Oscar I, ykkes å ødeegge. ter, er årsaken ti at vår nabo Det hjeper ite at han henviser ti noen nyere svenske historikere, idag er Sverige og ikke Sovjet. Russiske herskere kommer og når han vi underbygge går - men deres maktbegjær tesen om dette vennskap: Historiens går i arv: For ytterigere å be eget hendesesforøp er feste det Johan Vogt kaer ikke ti å rokke - og forteer svensk-russisk vennskap, begynner russerne i 1830 å bygge en at paraeen ti dette Vogt'ske «svensk-russisk vennskap» den kjempefestning på Aand, «Bomarsund». Hee det game sven gang må være noe i ikhet med våre dage1s vennnskap meom ske Aandskue befestes, fere Sovjet og Nato... En fred struttende marinebaser anegges - og a av våpen - i frykt for den meg sitere den daværende rus ambisiøse giganten i øst. Johan Vogt's artikke er i virkeigheten siske herskerens ord: «- Bomarsund ska bi Nordens Gien et forsøk på å skape 'bratar :- og en gang for ae ny egende. Det forstår man gjøre østersjøen ti et russisk straks når de faktiske begivenheter refereres, og a meg derfor gi en rask oversikt: innandshav.» Så brøt Krim-krigen ØS - konfikten Russand/Frankrike Engand, episoden som Johan Mot vest, mot vest Vogt ankager svenskekongen Russernes apetitt på Finand Oscar I for å utnytte ti et draog de batiske and ga seg utsag matisk brudd på vennskapet i taøse strider mot Sverige, som Russand-Sverige. behersket disse østersjøprovin- Hviket vennskap! sene. Endeig ykkes det for rus- I 1854 gikk en fenes franskserne å tjafse i seg Batikum, den britisk fåte ti angrep på russvenske festningen Sveaborg i <sernes «Gibratar», 70 orogs Finand fat i 1808 sammen med skip og mann skjøt berest en av syd-finand. Samme år festningene sønder og sammen, satte de kursen vest mot Øyriket og sprengte deretter systematisk Aand midt i østersjøen, men den russiske stormaktsdrømmen måtte dra seg tibake for en i stumper og stykker. svensk arme på 6000 mann som Sverige var reddet - og sannbe andsatt. - A'etetter mar- synigvis også Finnmark. Men sjerteen russisk arme på først det av bosjevik-revousjomann over isen ti Aand - og nen forsvakede Russand ga Findenne siste svenske bastionen and, Estand; Litauen og Lettmot øst be erobret. and deres frihet fra russisk herrevede tibake. Diktatfreden I den derpå føgende freds- Men sporene skremmer... kopferetnsen i predrikshamn be J Qhan Vogt har «i førti år gått på jakt etter arkivopptegneser om russiske ønsker om isfrie havner i Nord-Norge» - adees forgjeves. Ergo er sike Ønsker v.estige påfunn. - Jeg tror han istedet bør se itt på virkeigheten - både gårsdagens, dagens - og morgendagens, i ys av det som har skjedd. Og skjer. Det forteer mer enn ord på eksisterende eer forsvunne gune de arkivpapirer. Sett i ys av umetteig russisk appetitt på Vesten - som idag har gjort havparten av Europa ti «tsar-vasaer» - og i ys av hva som skjer angs Sveriges østersjøkyst, sett i y.s av den gigantiske Murmansk-basen det nye «Gibratar» - bør man kunne trekke andre konkusjoner enn Vokt's egende om «den fredeige russiskebjømen». La i ae fa det være kart: Hans nykonstruerte historie om «det svensk russiske vennskap er et fasum. På dette fasum bygger han opp sin tese om at russerne adri har ønsket seg en iten bit av Norge. - Som nevnt: Når utgangspunktet er gat, bir ofte resutatet originat... Det eneste nye ved russernes hodning ti Norden og de Øvrige stater rundt østersjøen siden game dager, er voe at vår tids øst-tyranner har ært seg psykoogi og kaer det for «Fredens hav». Arne Oav Heiberg 2081 Eidsvo Går FOLK OG LAND inn for et nytt 9. apri? Av Oav Steinøygard I Fok og Land nr. 9/83 fann eg to artikar som verkeeg gav megeit sjokk, «Russerne kommer» og «Dom over freds svikere». - Eg mede meg inn i NS i 1941, ikkje fordi eg var såkaa nazist, men fordi eg då som no meiner ateitkvart and har rett ti å gardere seg mot kårt påemna krigshandingar, sik som den påemna bokaden av svensk jernmam fi Tyskand. Ingen ting høvde betre for Tyskand i den krigen som Vestmaktene hadde erkært, enn å få sende mambåtane sine angs norskekysten under norsk nøytraiteusvern, men det var jo nettopp dette Vestmaktene vie hindre. Difor pana dei bokaden, som dei meinte vie bi ike effektiv som bokaden av Tyskand under førre verdskrigen. Vestmaktene hadde ees ingen høgare strategiske ynskemå enn ein tysk okkupasjon av Norge, for då vie tyskarane i tiegg få ei ang kystine å forsvara - mot den sterkaste krigsfåten i verda. Og kunne ententemaktene dessutan greie å ure Norge over på si side og såeis få heie den norske handesfåten attpå, vie det bi god betaing for store ovnader om hjep. Det er dei same Vestmaktene som i dag kjem medenno større ovnader om hjep mot fienden sin, Sovjet, nettopp dei same maktene som var hovudårsaka ti at ei mengd nordmenn bei utskjete og dømt æreause euer ei provisorisk andssvikanordning med over fire års tibakeverkande kraft. Og no kjem atså Fok og Land, framom ae, med skræmmeskotet «Russerne kommer», endå ein redaksjon som steer med hi.storie, burde vita at i historisk tid har ikkje russarane krenkt våre grenser ein einaste gong, ikkje eingong sagt at dei ynskte isfrie hamner i Finnmark for nordfåten sin. Kanskje det er eg som så totat har misoppfatta gangen i norsk NR ((Nazi-jegerne}) i Porsgrunn I badet «Fremskritt» (Fremskrittspartiet) eser vi: En gruppe fagorganiserte i Porsgrunn har tatt på seg det herkues arbeid å kartegge de norske nazistorganisasjonene. Det var troig på høy tid. Her er agt frem en rekke navn som 99% av det norske fok adri har hørt før, og adri vie fått høre, om ikke demokratiets voktere i Vestfod hadde vært våkne. De feste vi ve kassifisere «:fioi1skningsarbeidet» som kvaifisert tøv. Troig finnes her i den norske poitiske fauna fok som med noen rett kan kaes nazister, det er i tifee reaksjon, eer overreaksjon, på provokasjonene fra venstresiden. Ti gjengjed har vi en he de som har mange hodninger og oppfatninger ti fees med fordums nazister, men disse regner seg og ka- er seg noe annet. samtidshistorie? - Etter dei to Sev tror jeg at der, i PorsfØrnemnde artikane i NS-badet grunn og andre steder, er behov Fok og Land må det vera kårt for å mane frem et bide av at redaktøren og eg ikkje kan ha Bezebub, enten for å avede oppevd eer oppfatta den siste oppmerksomhetn fra egen hodkrigen på same måte, ener kan- ning og egne handinger, eer skje redaktøren no førti år etter- for å få suttet rekkene overfor på har gøymt både 9. apri og en fiende som er skapt for forden røynige årsaka ti okkupa- mået, ener gitt dimensjoner og sjonen av såkaa nøytrat and? kapasiteter som er et grotesk Eer han kanskje no meiner at vrengebide av virkeigheten. t!"'ro- ae som mede seg inn i NS, - -Me1, karherafene-p~ rr~' "",y... dermed gjekk «fiendens» ærend, må være varsomme: mange trosik at dei som meiner at Sovjet menn og djevebesvergere i hisi det heie ikkje er vår fiende i torien anstrengte seg så hardt, dag og heer adri har vore det, og så enge, for å få menighetene dermed har «svikta» for å bruke ti å tro, og frykte, at de ti sutt eit ord frå «sikefronten»? trodde sev, på sine egne skrem- Under krigen våren 1940 var mebider. Det ska endog ha fojo «krigens gang» det dagige rekommet at djeveskapet matesamtaeemne, og sambygdingane riaiserte seg, og de metodene mine trudde på dei norske krigs- som nå foresås anvendt mot pokommunikea som på Bibeen itiske motstandere, vi troig væsjøv, endå dei dagig kunne kon- re et angt skritt i den retning. statere at det var dei tyske me- I meomtiden venter vi spent dingane frå fronten som var ret- på fortsettesen. Her er grupper te. Då eg under samtae kom ti som er erkærte fiender av vårt å undre meg over dette, bei eg frie fokestyre, som har revoustraks stempa som nazist - og sjonær vod og håndfast kassedet som verre var. kamp på arbeidsprogrammet. Den som i dag vågar å hevde Kan vi håpe på en fortsettese at russarane adri har truga våre fra forskerne i Porsgrunn? grenser, bir av vår og dei aierte reg}eringar sett på som upåiteig -eer det som verre er. - Er det ingen tidigare NS-fok som kjenner seg att? Eer ska det atter ein gong feast «Dom over freds-'svikere»? for å bruke redaktørens uttrykk. Om sensuraksjonen mot organisasjonen «Fokereisning mot krig» og badet «Ikkevod» skriv redaktøren i eiaren sin i nr : «Forengst har en pressgruppe aksjonert i denne virkeige andssviksak...» - Som kjent er sensureit særmerke på ein diktaturstat. Men det var i ae fa godt at Fok og Land så kårt segjer frå om kven som er andssvik ar, så hermed segjer eg takk for fygjet! Oav SteinØygard 7078 Saupstad AV PLASSGRUNNER Bjarne Dah må vi forbehode oss retten ti å forkorte innkomne manuskripter; Oftest gir vi innsenderen varse om dette, men ike før vi må evere manuskripter ti setting, kan det bi for iten tid ti det. Averter i «Fok og Land»

3 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR SIDE 3 FOLKogLAND -, UAVHENGIG AVIS Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.' POSTADRESSE: Boka 924 Sentrum, Oso 1 - Ti.: (02) (T1I.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso: Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abonnement: Pr. år. kr I omsag kr Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Utgiver: AS Historisk Forag Annonser forskuddsbeaes med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. Minstepris kr. 50. Trykk: Viking Boktrykkeri A.s WALTER FYRST: Om å kunne ese innenat Herr redaktør I nr gjengir De utdrag aven anmedese major Bindheim skrev for t o år siden (!) i avisen 'Dag og Tid'. Anmedesen gjadt erindringsboken 'MIN STI'. Bindheim skriver: «Det som i et foredrag i Oso at Hiters angrep på Norge først og fremst var diktert av hans raseteorier. Det tror jeg dog ikke). Ut fra disse betraktninger så jeg det etter moden overveiese som min pikt å gå inn i det såkate 'statsbærende' parti. Jeg stite meg bevisst på den 'gae' siden. Ikke for Quisings skyd, men for andets. Ikke som verkeeg un drar meg er at Fyrst er så ite opptatt av at krigen meom Norge og Tyskand i Som i Frankrike - røynda sutta i juni I 'nasist' men som nordmann staden for å hade seg ti dette Da jeg fortate Dagny Egefaktum, freistar Fyrst, ite over- berg-homsen om min besuttydande (min uthevese. WP), å ning, så hun forferdet på meg. så også i Norge! forkare kvifor han mede seg En tid senere - i november - Kje Staa Eggen fra Heistad er forarget på «FOLK OG mn att i NS og kvifor han mede ba hun meg komme ti et møte LAND». Grunnen er at vår avis gjenga hans eserbrev fra seg ti frontinnsats mot Sovjet- hjemme hos Fred Vaeur, sam- «Verdens Gang», der han ankaget norske medborgere for unionen.» men med noen medarbeidere i medansvar i fokemordet i (Jøde-deportasjonen fra sommerens friviige arbeidstje- Norge ti Tyskand.) For ikke å ha denne på- neste. Foruten Småen og Vaeur, Når vi kippet hans innegg var det i forbindese med stand stående uimotsagt, må var hans kone ti stede. De andre «Fok og Land»s tidigere artiker om samme sak, der vi jeg be Dem gjengi føgende var nåværende direktør Knut påviste en ang rekke «gode» nordmenns befatning med fra min bok på sidene 179- Eng og Eiuv Akseson. arrestasjonene og deportasjonene av jødene. Nordmenn som 180:.FØr jeg gikk ti møtet, skrev etter okkupasjonen trakk på seg heimefrontuniform og de- jeg en stikkordiste over hva jeg tok i fengsing og forhør av koeger de sev hadde vært ET STANDPUNKT vie si for kort og kart å besammen med under jødearrestasjoner. «Da meddeiesen om 'nyord- grunne min besutning. Det var Hverken disse eer de høyere jøssing-embetsmenn som ningen' kom, trodde jeg som omtrent det samme jeg hadde skrev ut jøde ister ti tyskerne be senere straffet. mange andre at Quising hadde sagt ti Fugesang - men at jeg De norske jøders stiing under okkupasjonen kan ett sam- seiret over Terboven. At Hiter i meomtiden hadde bestemt menignes med situasjonen for de franske jøder. satset på Quising. Jeg mente det meg ti å bi medem av NS for Hør bare hva forfatteren Ragnar Kvam skriver i forbindese var viktig for Norge å ha et for- å bidra mitt ti good-wi ved det med Kaus Barbie-saken i Frankrike, der franskmennene handings'organ' som Hiter god_endeige oppgjør. De andre arstrides om saken mot SS-mannen i det hee tatt bør reises: <ok - for at man skue kunne gumenterte mot mitt syn, men (Kaus Barbie be for nøyaktig ett år siden utevert fra Boivia) drøfte det endetigefredsoppgjør ~or~to snar~ aot det var nytteøs~ «Så angt gikk det i b.a. Lavas dager at poitiet overgikk en for andet gunstig atmo- a fa meg ti a forandre det. VI tyskernes forventninger når det gjadt å deportere jødene - sfære. skites aikeve som venner.» ja, de gikk som i Romania enger enn sev de verste Barbie- Som mange mennesker på den typer for å få tifredsstit en oppisket hevn-aksjon overfor tiden - både i Norge og utanjødene. iet - anså jeg det sannsynig at Og her er vi ved noe av det viktigste og samtidig mest Hiter vie vinne krigen. (Sev forstemmende ved hee Barbie-saken. Churchi ska ha gitt uttrykk for Bøddeen fra Lyon, som han kaes av «de siste rett- en sik oppfatning i et hemmeig ferdige», vi under en eventue rettssak kunne si så mye paramentsmøte på den tiden). forskrekkkeig om franskmennenens forbryteser under Terboven hadde kunngjort at krigen at det vi gå ut over Frankrikes ære. Barbie vet Nasjona Saming var det eneste nemig at for mye, heter det. Han kjenner ti at fere av tiatte parti og at nordmennene etterkrigstidens kjente franskmenn, også ministrer i uike burde sutte seg ti det for at vi regjeringer, har mange svin på skogen - og den titate i størst muig utstrekning skue vi naturigvis ikke nøe et øyebikk med å fortee det gjenvinne vår frihet og sevstenhan vet - og kanskje mer ti. For å frigjøre seg sev. dighet, ved det endeige oppgjør. Barbie-saken har spittet Frankrike som under Dreyfus- Jeg oppfattet dette som 'en besaken. Ja, nyansene i spittesen er enda fere og enda mer skjed fra Hiter. skjebnesvangre for hva som vi skje.» (Stv. Aftenbad) Nå visste vi jo at de feste Som i Frankrike, sik også i Norge under okkupasjonen. hodt på Engand, så hvis Eng- Hviken norsk forfatter tør gripe pennen? and vant, var det ingen fare for vår frihet. Men hvis Tyskand vant, og Quising sto der med en iten Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie kikk, mens resten av det norske Kontortid: Mandag k , tirsdag k , onsdag k fok var imot tyskerne - da vie Hiter ved oppgjøret kunne Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, OSLO 1. føe seg som en skuffet beier. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) Norge be regnet som et av de reneste germanske and, og det be sagt at Hiter hadde en svakr "' het for oss. Med hans impusive temperament måtte man regne NOE Å GI TIL INO? med muigheten av at han da ved fredsoppgjøret vie hevne Mange har vært finke ti å sende inn bøker, aviser og tidsskrifter sin skuffese over den avvisende ti INO. 'tibedte'. Det be fra tysk hod Bibioteket er imidertid angt fra kompett og vi er svært ta1<knemige for at materiae om: meomkrigstiden, okkupasjonen og at han kunne komme ti å for ti og med antydet muigheten av «andsssvikoppgjøret». fytte store deer av vårt fok ti Poen og andre steder, at vi kunne bi et protektorat og at en de Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) Postboks Sentrum av Nord-Norge kunne bi gitt ti Oso 1 Russand. (Tyskeren professor \.., --'.1 Loock hevdet iføge Af~enposten Fere av detagerne i dette møtet har skriftig bekreftet at min fremstiing i boken er korrekt. FØrst et havt år senere - utimo jui kom det svar at jeg var opptatt som medem av partiet. Dette er sannheten om hvorfor jeg medte meg ti NS. Jeg handet - som atid - ut fra det jeg sev mente var riktig. Vi var okkupert av tyskerne - og før eer senere vie det bi fredsforhandinger. -- Hvorfor jeg medte meg ti forsvar av Norge i Finand, forteer jeg på sidene 182 og 183: DEN NORSKE LEGION «Som yn fra kar himme kom den tyske krigsmakts angrep på Sovjetunionen 22. juni juni brakte avisene en erkæring fra Terboven: Hiter har gitt tiatese ti at norsk miitær avdeing kan oppsettes ti kamp på finsk side. Det be sagt at vi skue få norske uniformer, norsk befa, norsk miitært regemang og innsats i nord. 2. jui kom det oppfordring i avisen om å mede seg ti Den norske Legion. - Jeg meder meg, sa jeg ti min kone. - Gjør det du synes er riktig, svarte hun med en tre måneder gamme sønn på fanget. 4. jui var det stort propagandamøte på Universitetspassen. Jeg gikk ikke dit, men så dagen etter foto i avisen: passen var fustappet og tvers over hee søyeinngangen ti Domus Media hang et kjempeskit med teksten 'FORSVAR NORGE I FIN LAND!' På faggstengene i Car Johans gate hang det bare norske og finske fagg, sto det. Jeg så det sik: Nygaardsvods regjering hadde vist en tota mange på forståese av situasjonen før 9. apri og etterpå fyktet ti utandet. Jeg hadde mistet tiiten ti dem og fant meg berettiget ti å hande ut fra det jeg sev føte som det riktige. Jeg hadde - som presidentskapet - a~skrevet regjeringen Nygaardsvod. - Det fat meg ikke inn med en tanke at noen andsmann noensinne skue bebreide meg at jeg suttet meg ti Legionen, tvert imot! Jeg føte det som de friviige i Engand og vi i Finand skue kjempe rygg mot rygg for Norges frihet på hver vår side. Så vie andet ha sine tasmenn ved oppgjøret uansett hvem som vant av de to stormaktene Tyskand og Engand. 9. jui skrev Aftenposten at «det første parti norske Finands-egionærer var imorges ti egeundersøkese i Idrettens Hus. De fikk beskjed om å møte ør-. dag kokken ni på Bjøsen skoe». Jeg var der ti undersøkese og be funnet stridsdyktig.» Forbausende hvor omtrentige enkete historikere kan være. Det er iafa min erfaring med etterkrigs-itteraturen. Badpengene I forrige nummer av FOLK OG LA ND å innagt en betaingsbankett for abonnementet på avisen. Har du mistet eer kanskje oversett kupongen, kan pengene sendes ti vår adresse: FOLK OG LAND Boks Sentrum Oso 1 Merk postansvisningen: «Kontingent». GI DETTE NUMMER VIDERE ti en annen når du har est det! Det er en god måte å fremme vår sak på, og den kan også skaffe oss nye abonnenter.

4 SIDE 4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR DEN FARLIGE VÅREN sett fra et annet synspunkt Journaisten Per Hansson og Johan O. Jensens bok med titteen «Den farige våren», omtat i NTB-meding, innehoder interessante oppysninger om standpunkter. Det kan ve sies at i de siste ukene og dagene av den tyske okkupasjon av Norge, var det en fees avventende hodning. J eg ska her nærmere redegjøre foret privat møte av ordførere som fant sted på et hoterom i Gjøvik under Oppand Fykesting's saming i dagene 17., 18. og 19. apri (Forøvrig omtat i boken Poitisk dømt» Eget forag 1954.) J,eg edet dette møtet som kom i stand efter oppfordring av På Aukrust, Lom. Han var oppskaket av Richskommissar Terbovens uttaese om at Festung Norwegen skue hodes, og at Nasjona Saming's tiitsmenn i taer fugte opp denne stiingsagen. Efter en redegjørese fra Aukrust, uttate de feste tistedeværende seg. Det var samstemmigenighet om at i tifee krigshandinger i Norge, kunne vi ikke deta på tysk side. Frontkjempernes,stiing og de øvrige væpnede formasjoner innen NS be også berørt. Jeg gjorde rede for min oppfatning av spørsmået. Og fremhodt at tyskerne hevdet at de etter internasjona ov - Haagkonvensjonene - var berettiget ti å ivareta sine interesser overfor den andre krigførende part, ved å besette Norge i De styrende i andet hadde ikke med våpenmakt motsatt seg at Engand førte krigen inn på norsk område. Jeg fortsatte: Når det kom ti MANEDEN8 «PERNILLE.. : «Aftenposten» bragte i sin aftenutgave den ifjor, som et førti årsminne, en heside om hva jeg vi betegne som «Den Store Nisseuekrigen». Det var nytt stoff for meg, og min første reaksjon var at Terboven & Co ikke bare må ha vært bottet for psykoogisk innsikt, men også totat må ha manget humoristisk sans. Det måtte da ha vært muig å uttenke andre mider mot nisseuebruk enn også å forby sike. A utstyre ae tyske sodater i Norge med røde nisseuer ti permisjonsbruk måtte da ha vært et angt bedre mottrekk, dersom Terboven mente at de røde nisseuer var en fare for tyskerne i Norge. Jeg tror ikke at «jøssingene», som «Af ten- Av Sigurd Mytting at tyskerne måte kapituere i sitt vidde. Og med sin produksjonshjemand, var det ogisk at de teknikk vie de makte en våpenfugte samme fokerettstanke- produksjon - fy og bomber gang de tidigere hadde gitt ut- -,som ti sutt kom ti å ødetrykk for og også kapituerte her. egge det reativt begrensede om Vi i Nasjona Saming vie i en råde som Tyskand var. Jeg sik situasjon få med de tyske tenkte igjennom hee forøpet fra miitære å gjøre, ikke med Ter- Norge be trukket inn i krigen boven. ti da - høsten Og kom Vi be i den videre samtae frem ti at jeg ikke kunne mede enige om at når fykestinget var meg ut av partiet NS. Fordi: avsuttet, skue På Aukrust rei- Efter den stiing partiet var ningsvesenet eer kommunae nevne en annen: Om ettermidinnretninger. Det tredje punkt: dagen den 7. mai. Jeg hadde vært Krigsrnider som står i strid med innom ensmannen - På Sofokeretten. De,tyske miitære hjem, etter å ha gjort de siste fryktet siviister med våpen for forberedeser ti møte i komde vanskeigheter de kunne ska- munestyret - Herredstinget -' pe. De hørte ikke inn under de som det het dengang. Det var miitære. berammet ti dagen etter 8. mai. Efter Vidkun Quisings svar ti Jeg var på tur ti å dra hjem og På Aukrust den 19./20. apri, ensmannen fugte meg ti grinanser jeg hans standpunkt ti den da. Da kom to menn,en edre påventede utviking kar: Av- og en yngre - bygdafok, og vente kapituasjon i Tyskand begge kjent som kommunister. og regne med at den tyske mii- De var pågående, nærmest agtære overkommando i Norge vi- gressive, og vie vite hvordan e kapituere når herredømmet i det kom ti å bi med kommuhjemandet var tapt, overens- nistene, når det nu var kart at stemmende med de strenge mii- det be kapituasjon. Jeg sier tære former -, og kanskje med som min oppfatning at det ve en tanke på det «gammedagse» bir forandring, men at jeg tror miitære æresbegrep. det fort må bi vag igjen, hvor Et annet spørsmå var forho- kommunistene som andre kunne dene for NS-medemmene. Det stie ti vag. Det fat visst ikke var spent og uvisst. Personig dem inn, og heer ikke meg, at fryktet jeg mer enn noen gang ikke også jeg kunne delta i et aten,eer annen av de iegae kommende vag. se ti Oso og foreegge Minister- bragt i - etter tyskernes brudd pæsidenten vårt standpunkt. med partipoitikerne 25. septem Dette be også gjort kjent for ber 1940, måtte NS komme ti å ordførerne som ikke var ti stede spie en roe ved avsutning av på nevnte møte. Fykestinget var krigen. Det var en kjensgjerning grupper kunne foreta sabotasje- Som nevnt var berammet møte sunt k. 1400, den 19. apri. at NS hadde fustendig herre- aksjoner som vie føre ti skjer- ti neste dag. Ae, unntatt en På Aukrust reiste straks ti dømme over siviforvatningen i pese av forhodene. Jeg gjør som hadde medt forfa møtte, Oso. Han sier han kommer opp- kommunene og fykene, og derover igjen med daghurtigtoget med hadde stor innfytese. På Ringebu å Nord-Europas største måte. Jeg var gad denettermid oppmerksom på at på Frya i og møtet be avviket på vanig den påføgende dag. Vi avtate å rikspan var også tikjempet en ammunisjonsager. (Tysk opp- dagen. Forvisset om at det bir møtes på Fåvang. Jeg reiste sam- viss avgjøresesmyndighet. Dette ysning.) Det var sagt at Quis- fæd. Gad den etterføgende dag. men med noen av de andre ti hadde bragt partiet NS i en av ing vie tre tibake og overta et Jeg var da tibake i kommunepresteembede i Teemark. Videre huset og ekspederte utskriftene Liehammer. Der var jeg innom gjørende stiing overfor okkupa DØaheimen, j,eg traff NS-med- sjonsmakten. at det skue dannes et nytt parti fra forrige dags møte. Faren var emmer. De be gjort kjent med Også forfatterne av boken av den sosiaistiske innstite de over. Den hodning og det standav Nasjona Saming og det punkt som var inntatt, hadde det standpunkt vi hadde inntatt. «Den farige våren» har sengt To av dem visste jeg var i ar- med ordene «Skutt bir den -», Norske Arbeiderparti. På vegne ført ti at det ikke kom ti vodsav nordmenn i Sverige, var bant bruk. Men geden be for mitt beide ved ortskommandantur. uten å oppyse om hva mennes- Jeg møtte som avtat På Au- ker under en krig og okkupasjon andre nevnt Martin Tranmæ vedkommende ikke angvarig. krust. Han fortate at han straks risikerer å bi skutt for. Uthadde fått foretrede for Minis- trykket skriver seg fra et opprop ing stod som fører for partiet Litt etter ringer teefonen. Def som forhander. Så enge Quis- Jeg var hjemme igjen ca. k. 14. terpæsidenten, og han redegjor- undertegnet av Genera der Inde for det vi hadde samtat om fanterie, von Fakenhorst. Opp fra, hans ansvar. Den nøende møte på Ringebu stasjon. Det NS var detagerne ti møte her- var Hjemmefronten. Jeg skue og vårt standpunkt. Quising ropet var kastet ned fra fy over hodning, som førte ti at NS- be en kort ordveksing ti den hadde etter redegjørese svart: distriktet i apridagene Jeg representantene kom for sent, er anonyme stemme sier; «De har «Det er også min oppfatning». pukket opp et på mitt hjemsted kanderverdig. Om en avtae å møte. Det er Hjemmefronten J eg ska her nærmeæ r,ede- i Ringebu, og har det iggende hadde kommet istand var kan- som ringer. De vi bi skutt.» gjøre for grunnen ti det stand- foran meg nu. Det inneder med skje de direkte poitiske forfø- Natten meom 8. og 9. mai punkt jeg fremhodt for mine det oppdrag generaen hadde geser unngått be den tyske okkupasjon ordførerkoeger på dette møte fått, fortsetter med truse om Det var fere interessante hen- av Norge avøst aven vestvendeiser i disse uker og dager aiert okkupasjon, med Hjem i GjØvik. krigsrett for visse forhod, og Efter å ha vært innkat i Waf- videre tre punkter. Det første fra fok som SØkte kontakt. Jeg mefronten som utøvende organ. fen SS i dimitert utpå yder: Skutt bir enhver sivihøsten, var jeg kar over at Tysk- person som bir påtruffet med Ro og orden så vie det hee gå fremhodt ved hver anedning: Sigurd Mytting, 2313 Tangen and på itt enger sikt, måtte våpen i hånd.» Det andre punkt bra. En tysk henvendese har jeg Sigurd Mytting's bok «Poitisk tape krigen. USA og Canada var gjeder ødeeggese av anegg omtalt ien avisartikke tidigere dømt» kan besties fra Boktjenesten. Pris kr. utenom de tyske våpnenes ække- som tjener 'trafikken ogefterret- (Fok og Land). Jeg ska her 35,-. Nostagi i Akersgaten posten» betegner dem, vie ha hatt hang ti røde nisseuer, dersom Rikskommissaren hadde opptrådt med en. Men samme hersker var ve sev utstyrt med en åndeig nisseue dratt ned over øynene, sik at han totat manget gangsyn. Men dette med nisseuene synes å ha hatt en angvarig smitteeffekt her ti ands, ja, viruset svever visst fortsatt rundt i uften. Hvorfor minnes ikke «Aftenposten» andre tidrageser? I 1980 var det førti år siden norske aviser nærmest Ønsket tyske tropper vekommen ti Norge. Samme år var det også 35 år siden enhver komposisjon av Christian Sinding be forbudt spit offentig her ti ands. Hvorfor ikke dvee itt ved atterigheten rundt det i nostagisk regi i Akersgaten? Det var 35 år siden norske kvinner be skamkipt, ja, be desinfisert, for ikke å ha tenkt nasjonat i sitt kjærighetsiv. Det var 35 år siden eksessene i norske fengser og fangeeirer fortsatte, og nå i norsk regi, jeg hadde nesten sagt under nisseuesymboet. I 1980 var det også 35 år siden hekseprosessene tok ti i Norge. Det stenografiske referat av den mot Quising er i ae fa bevart, så det er ikke vanskeig å finne fram ti kidestoff. Det er også 35 år siden «Aftenposten» (og sikkert også andre aviser) begynte å bringe aktoratets ankageskrifter mot tidigere NS-medemmer in extenso, men adri bragte en notis engang om ae de punkter fra disse som de forfugte be frifunnet for, sev av de «andssvikdomstoer» som var opprettet. Det kunne være så mangt «Aftenposten» kunne bringe og atteriggjøre av egne nisseuestandpunkter fra 38 år tibake og i årene som fugte. Hvis arkivet manger, er det bare å sende noen medarbeidere ti Universitetsbibioteket og finne fram materiae. De er svært hjepsomme der når det gjeder å hjepe og veiede. Og i 1983 var det førti år siden noen med nisseuer tente på Universitets aua. Hva dette medførte for norske studenter vet vi jo, men det kunne saktens være interessant, rent nostagisk, for eksempe å få et intervju med en av brannstifterne. Ifjor, i 1983 var det forøvrig 35 år siden en mann ved navn Ragnar Scancke be skutt på Akershus. Et intervju med Norges statsminister den gang, ja, også med en av dem som skjøt han, kunne være en nostagisk, retrospektiv pressebragd. Imidertid har vi kommet inn i det beryktede år «Aftenposten» kunne jo i det gjøre sitt ytterste for å rette på de Orweske tistander som en spesie de av den norske befokning har evet under siden Det kunne i ae fa være et nyttårsønske. Pernie

5 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR SIDE 5 KONKLUSJONENE ER KLARE: Everumsfumakten fra 1940 er en myte - NORGE KAPITULERTE BETINGELSESLØST En eser av Morgenbadet, Arne Stornes, har kippet ut og tatt vare på artiker om hvordan Norges fokerettsige stiing var etter kapituasjonen Spørsmået dukker opp med jevne meomrom i de forskjeige fora, skriver han, - men spørsmået har adri fått en sik fustendig og avgjørende dokumentasjon som i Morgenbadet 7/7,20/9,31/10 og 21/ Og skriver: «Debatten meom,spesiaforskeæn av dette emne, John Sand, og Trus Dah, har vært meget interessant. Den.siste har med sine spørsmå og påstander utfordret forskeren på en sik måte at serier av gamme, gjengs oppfatning er anaysert og avkaret ved soide beegg. Konkusjonene man bir sittende igjen med 'er kare: DEN 10. JUNI Everumsfumakten fra 1940 er en myte. Det be adees ikke gjort noe vedtak av Stortinget om noen spesiafumakt. 2. Norge kapituerte betingesesøst den 10. juni 1940, og var ikke krigførende efter den tid. 3. De som ikeve detok i krigen, på den ene eer andre siden, gjorde det som friviige. Som gamme skoemann har jeg savnet en grundig gjennomgåese av dette overmåte viktige tema i vår: nyere historie. Jeg tør derfor henstie om å få samet debatten i et særtrykk, med spesiatibud ti våre høyere skoer.» Les John Sand' s svar ti redaktør Terje Eaasrud 13/1 i Morgenbadet. (Få det og de andre tisendt om du ikke hoder avisen.) Tidsøgnens ytterste dag De har i nr. 10 av «Fok og Land» en artikke: «Veskikket ankager», hvor innedningsvis nevnes den tyske SD-mannen Kaus Barbie. Jeg vi i den forbindese vise ti en artikke Som sto i Stavanger Aftenbad fredag 29. jui 1983, som beskriver den strid som raser i Frankrike om Barbie-saken. Bortsett fra det vi jeg for egen regning tiføye: «Krukken vandrer så enge ti vanns, at den kommer hankeøs tibake». Det er ve sik at den oppstytede Øgn om tyskerne, snart må fae omku. Særig da man sev. sitter i gasshus, thi det som er bygd på sand, kan ikke bestå når det bir utsatt for en skikkeig stormkue. Det som ikke er tuftet på Av Oav Tuxen Todnem Hva ska man tro? Mange bir bebreidet for at de ikke godtar historien om at tyskerne tok ivet av 6 miioner jøder - med gass - under den annen verdenskrig. At det ikke er enket å tro at som serveres er nedenstående et utmerket eksempe på: Under Quising-saken i 1945 be det av aktor for å beaste Quising, dokumentert et brev fra en dansk jøde, h.r.advokat Karsten Meyer, hvor han redegjør for de danske jøders skjebne. Advokaten skrev b.a.: Renegater i 1940 øystein Sørensen's bok: Fra engang... Når dette storting var sekter som kommer etter. De Marx ti Quising har jeg ikke så evneøst, og vi hadde en regje- unge begynner å spørre hva som est. Derimot ende utdrag i for- ring som ikke mestret situasjo- forseggikk dengang da hetsen var skjeige aviser, hvor en fire-fem nen hverken 9. apri, tiden forut på det verste, og hvorfor fok kjente menn fra førkrigstid om- eer etter, be det utover høsten - endog i dag - kan være så taes og beskrives som overø- 1940, og inn i mye «for- «rare» når granner møtes... pere, eer renegater, fordi disse bannet» fok både innen og uten- Det er vanskeig å fatte seg i hadde en tikjennegitt poitisk for Nasjona Saming. Ikke minst korthet. Minner og tanker strømoppfatning på venstre-siden, før fordi Nygaardsvod-regjeringen mer på. Man eser okkupasjonsde etter okkupasjonen suttet seg fra London m.f. steder, viget ti historien, ser fordømmesen av ti Nasjona Saming. dumme forgåeser mot Nasjona ænegater, (overøpere) og stri- Det er ve nokså mange av Saming, og okkupanten, noe pete m.v. uten å kunne ta ti Nasjona Samings medemmer, som ga seg utsag i hardere tider gjenmæe mot uriktigheten i etter okkupasjonen, som kan få for fok fest. Ikke minst forsy- fremstiingene, uten å bi spurt betegnesen renegater, eer ennå ningsmessig. Det het seg jo at som «part i saken»: - var det mer nedsettende i manges ører: tyskerne spiste opp a maten sik? Hvike motiver hadde du overøpere. Ja, var de overøpere vår! Sannheten var jo, ifg. se- for å stie deg ti Nasjona Samidet hee tatt? Situasjonen var nere fykesmann Schei, som un- ings disposisjon? Trodde du det jo sik, at nasjonen etter hvert der krigen var svært sentra i var noe å vinne på det, kortkom i oppøsningssituasjonen, de forsyningshenseende, at: tys- eer angsiktig? Svarene tror jeg,s'om med ist og empe kunne kerne tiførte Norge 2/3 av vi bi nokså entydige hva angår utrette noe vis a vis okkupanten, vårt behov for mat. Det kan egen vinning. N'Orge var vårt f.eks. Høyeste'etts medemmer, passe godt med det kjente, at aes fed'eand, 'Og det var for de forot sine embeter, og derti Norge var 1/3 sevforsynt med dette vi detok også på vår måte. mange embetsmenn som i sine matvarer i fredstid. Og mange Vi måtte se ti å komme med stiinger kunne midne på ok- husket, at under den 1. verdens- «på den rette sida», enten den kupant'ens krav utfra kjennska- krig, da Norge ikke var okku- nå ti sutt be den ene eer den pet ti de bestående forvatnings- pert, var vår matforsyningssitua- andre. Utgangen av okkupasjosystemer, 'Okkupasjonsretten og sjon mye verre. Ja, het prekær nen var ikke kar i konvensjonene. ti tider. Fordi vi hadde det vans eer 1943! Ikke,engang i Jeg for min de kjenner hun- keig nok som vi hadde det, var 1944!! For, Havdan Koht, som drevis av tenkende, og meget det en uforsvarig og skremmen- var. i Amerika på den tid sier fedreandssinnede kvinner og de propaganda som be satt ut et sted: «- Eg hadde ikke von menn, som meget motviig' skif- i ivet av dem som kom vefødde um å koma heim meir, å få sjå tet parti. Okkupasjonsmakten hjem fra London i Det var andet att...» HeIt ti sutten av hadde fastsått hvike aternati- bare Kongen som kom mager 1944 «såg han det heit vonaust v,er manhad3~rså'rri!te, etter at hjem... Nei, det var en me- med nokon aiert siger! Ja, hva Administrasjonsrådet, riksråds- ningsøshet å oppfordre ti å for- skue så andre tro? Som var. forhandinger og kommissarie- verre sin egen situasj'on. Akku- midt oppe i det. De feste av styret hadde gått i stå. Man fikk rat i denne saken var det nok oss betate en stakkars premie vaget: kompett tysk forvatning ikke så het «unyttig» at NS-f'Ok i Forsikringsseskapet NORGE, i detaj, eer en ordning med var tistede, og på den måten a som Nasjona Saming sto for Nasjona Saming som ansvarig en demper på at atfor mange oppættes en av. At det ikke be sannhetens kippegrunn kan ikke bestå. Etter å ha est ovennevnte artikke i Stavanger Aftenbad og overfor okkkupasjonsmakten. tåpeigheter be begått. Og fris- noen bonus, men tvertom strafderes i «Fok og Land», sitter Det var sik vi utover bygdene, tesene ti å tjene (<<børse») på fepremier med tibakevirkende undertegnede, og mange med vi på grasrota, fikk vite hva som ivsviktige varer be utvisomt en kraft åpnet fredets' og frihetens meg, med d inntrykk av at var på gang. Det var hederige god de redusert, og førte ti at Norge med... franskmennene og andre fok fok, gjerne kjente okapoitike- det be itt å eve av ti de aer Vi hadde for en tid siden nærmer seg raskt «tidsøgnens re som bar fram budskapet. Dis- feste. Ja, det tror jeg var «over- «SOLKORS-seden». Jeg ska ytterste dag», og da oppstår en se kunne gjerne ha en partiti- Øpernes» fortjeneste, som had- ikke kommentere denne her og gnist som antenner den store hørighet over hee spekteret, ja de «tatt en midertidig forsik-. nå. Men, ettersom nå den ene brann i rosenes eir, - for å anvende Ibsens ord. sånn omtrent. Kommunistene ring» ved å tjene Nasjona Sam- etter den and'e av yngre historivisste man adri hvor man had- ing i en oppdragstid, som var kere' tar fatt på okkupasjonshisde, skjønt i førsten (innti juni knyttet ti 'Okkupasjonen av an- torie som «interessante greier», Oav Tuxen Todnem 4300 Sandnes 1941) «visste de ve ei hvorhen». det. skue jeg nok hehjertet utfordre Det var hos dem hvor forsvars- en ettertid er etterpåkok- den siste av disse: øys'tein I neste nummer kommer vi tibake ti forhod i Frankrike un vijen var sterkest, og som kjente skapen fremtredende, og denne SØRENSEN ti å age et motokkupasjonsfornedresen ster- ga seg så sandeig tikjenne ved å stykke ti at som er skrevet ti der og etter siste verdenskrig, kest, at en vije ti nasiona sam- finne syndebukkene for at Norge dato. Magne Skodvins «sagaing var sterkest. De aer fær- be okkupert, og kom så noen- skrivning» synes mere og mere som vi interessere våre esere. Red. reste tenkte på Nasjona Sam- unde heskinnet gjennom de fem å fae utenfor. Bjørn BjØrnsen ings program og poitiske bud- okkupasjonsårene. Jo, man fant er ve den som er i ferd med skap i fredstid! Det sto om å dem behendig, ved å a ae Nas- å nærme seg det korrekte, og ivareta andets samede interes- jona Samings fok få stå tirette derfor er det han som bir sitert ser vis a vis okkupanten så angt - uten en eneste formidende når krigshistorie ska nevnes. (Se og så godt det ot seg gjøre. Det omstendighet -, og dessuten f.eks. professor Sigmund Skard's er uhørt å si at fok fest suttet ofret venstresiden av før- og bok om svigerfaren Havdan seg ti Nasjona Saming fordi de krigstidspoitikere i inn- og ut- Koht! Jeg synes det forteer «- indti det tyske Poiti i Begyndesen af Oktober 1943 arpoitisk syn, eer ennå verre: minister Havdan Koht. Det er stein SØrensen «står», men som putseig hadde «skiftet» et parti- and (mest de siste!) utenriks- noe). Nå vet jeg ikke hvor øyresterede og sendte ti Tyskand over natten bitt tyskvennige!! forsmedeig å tenke på, nå ve historisker ska han ve være obdem, de havde faaet fat i. Det For mange var det tvert om! Det 40 år etterpå, at de mange ands- jektiv og finne frem ti sannheå dypeæ årsaker bak, og disse svikere som satt i stortinget og ten! Dit er det ennå angt. I ae dreide sig om 465 Personer... De der bev taget var af reativ var, ja endog be etter hvert regjeringen 1939/40, gikk ska- fa når det gjeder de «aminnemange. Det kom jo kart for en desøse ut av sine forsømmeser. ige» i Nasjona Saming, dem høj Ader, b.a. fordi man fik fat i jødiske Adershjems beboere, dag at det storting som satt sam- Hva disse be skyd i av sorg, som detok i hverdagens strid for og der døde 53 i Theresienstadt, men, med ferta fra Arbeider- ideser og savn kan ikke skrives å komme gjennom okkupasjonspartiet, hadde «innsatt og kro- med noe passende ta, eer dek- årene. Men, det finnes jo en stor hv-orhen de førtes. Theresienstadt var en By, hvorti det var net seg sev» (som Napoeon!) kende ord. Derfor gror heer gruppe som måtte ta upopuære ført Jøder afen vis højere Kasse med ett ekstra virkeår på stor- ikke sårene etter deres adferd! avgjøreser. Disse har heer ikke fra hee Europa. Mange be dog tinget. Det sittende storting i De er fortsatt åpne hos dem som sin(e) tasmenn. Koht (historike- (Forts. side 7) 1940 var ikke ovig fokevagt ever i 1983, og vi eve hos de (Forts. side 6)

6 SIDE., Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR i ((VENNEGAVENE» strømmer inn o., Sandnes R., Sandnes 100,- 120,- Vi takker denne gang hjerteigst for 50 «vennegaver» på tisammen kr. 6425,-. D., Arenda Nå ved årsskiftet kommer det inn et ganske stort anta sike gaver, og det vi derfor ta itt tid før vi får kvittert for dem ae. 200,- En «vennegave» er som kjent et bidrag på kr. 50,- eer mer ti avisens drift. E., Skien SO,- «VENNEGAVER» fra "Fok og Land»s venner. K., Skien Takk for føgende bidrag: 70,- O., Brønnøysund M., AZesund S., Skien SO,- 170,- 120,- N., Trondheim J., Bergen J., Skien 200,- SO,- 70,- I., Heimda K., Bergen A., Eidanger SO,- 1S0,- 100,- O., Kvanne S., Mundheim O., Bø i T. 120,- 120,- 100,- O., Sunndasøra J., Etne G., Tudda 100,- 820,- 100,- P., Hjeset P., Stavanger R., Rjukan 100,- 100,- 190,- D., Isfjorden F., Stavanger O., Husøysund 100,- 120,- 300,- Bstfokene og det Nasjonasosiaistiske Tyskand Karo Espeseth: LIVET GIKK VIDERE Gydenda Norsk Forag, 1983 Det er et ubestrideig faktum at hundretusener mennesker fra Sovjetsamvedets forskjeige fokesag var viige ti å gjøre fees sak med det nasjonasosiaistiske Tyskand for å oppnå frihet fra den røde undertrykkese for sine nasjoner. Men det er ike ubestrideig at tyskerne gjorde ite for å utnytte denne sjansen, enten det nå skydtes mistro 'ti disse fokene eer en ie anbragt herrefokmentaitet. Renegater i (Forts. fra side 5) ren) sa en gang ti meg: - Det er fyrst om 50 år den sanne historia vert skriven! Og nå er tiden inn 'ti å komme med denne! Han sa disse ordene i 1954, og han tiføyde: - når dei store arkiva vert opna, ti dømes o.s.b. HISTORIEN OM DE FORSPILTE SJANSER Karo Espeseth var ikke nasjo- av å ese om hvike sjanser tysnasosiaist. Det var heer ikke kerne forspite. hennes mann, Gerhard von Boken er, som man vi forstå, Mende, men han satt som sjef en sevbiografi, og også Karo foren avdeing i Ostministerium Espeseths personige skjebne insom hadde som oppgave å ta seg teresserer. Hun var i begynneav disse Østfokene. Han kjempet sen av tredveårene en nokså en hard kamp for å hjepe dem, kontroversie forfatterinne og men dessverre atfor ofte med fikk ide for det. Her forkarer begrenset he. hun bakgrunnen for sitt forfat- Det er særig i siste havde av terskap og meningen med det. boken at forfatterinnen forteer Hennes og hennes barns skjebne om sin manns arbeide og sin etter Tyskands sammenbrudd er egen de i det, og det kommer også meget interessant. frem en he de oppysninger som ti nå har vært ukjente for de Vi anbefaer boken. feste. Ae NS-fok og særig våre frontkjempere vi ha interesse Jeg har yst ti å be Instituttet for norsk okkupasjonsforskning (INO) å ta kontakt med SØrensen. Det er ve ikke skadeig, og heer ikke straffbart? Mye tyder på at SØrensen er interessert i et område der han har utruig T., Kongsberg P., Norbyhagen 100,- 200,- O., Nore S., Gran O., Gjøvik H., Ringeia E., Nes, Hedm. T., Hernes A., Kirkenær S., Nesoddtangen 120,- 100,- R., Langhus 120,- 100,- A., Båstad 1S0,- 70,- K., Askim 100,- 120,- E., Skjeberg SO,- 70,- G. K., Oso 70,- 100,- K. H., Oso 7S,- 220,- J., Kongsvinger A. H., Oso 100,- SO,- B., Magnor P., Jessheim J., Lørenskog N. E., Oso 70,- 70,- J. J., Oso SO,- 400,- M., Mamø, Sv. 100,- SO,--': HØNEN OG BRØDET mye å hente i INO-kretser, dersom han er interessert i «den sanne historie». Sørensen: Ta eers turer ut i bygdene og snakk med fok som var med. Da bir du overrasket, forbauset, og også rystet! Oso 6, NICOdeMUS Ute på andet gikk det en iten høne og pikket i jorden hvor den fant en masse korn. Den kikket enge på dem, og så ropte den ti de andre dyrene: - Hør her, venner, jeg ha funnet noen korn. Hvis vi nå sår dem, så får vi en masse. og så kan vi bake brød. Hvem vi hjepe meg med det'i Men ingen svarte, hverken grisen eer kuen eer sauene tok notis av hønen og dens gode forsag. - Okay, sa den ie hønen, - så må jeg gjøre det aene. Og det gjorde den. Tiden gikk, og en dag vokste kornet opp. Igjen ropte den ie hønen på hjep, om det var noen som vie hjepe med å høste kornet. Men ingen orket det, så hønen måtte sev høste kornet og mae det ti me, og det er vanskeig for en høne. Men de karte det, og etterpå bakte den et ite brød. Nå kom ae dyrene for å smake, men hønen sa: - Nei, jeg vi SELV spise mitt brød, for ingen vie hjepe meg da jeg ba om det. Men nå be de andre dyrene sinte. - Kapitaistsvin, ropte grisen,.- for en mange på soidaritet, skrek sauene, - kvinnediskriminering, hyte kuene, for de var jo damer. På grunn av baaden kom poitiet og spurte hva som var R. på ferde, og dyrene forkarte at hønen ikke vie dee med dem. - Nå, nå, sa poitiet ti hønen. - Du må dee med de andre dyrene. Det er ingen mening i at du spiser opp brøde aene. Det er asosiat. Hva tror du Tor kanin vie si ti sikt? - Jammen, sa hønen, det var ingen som vie hjepe meg, og jeg har het aene produsert mitt brød. - Det betyr ingenting, svarte poitiet, vi ever i et samfunn, hvor de produktive må dee med de uproduktive. Og sik be det. Brødet be det ikt, og det var ikke mege som be igjen ti den ie hønen. Kanskje det er grunnen ti at den adri siden har bakt brød.

7 NR Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Interessant om danske frontkjem pere Hary Foged: DANSKE LANDS KNÆGTE 55-SOLDAT Foraget Zac, 1983 Den danske foreggeren Lars Zachariassen i Foraget Zac har i de seneste år utgitt et større anta bøker om krigsårene Titer som W,erner Bests Den tyske poitik i Danmark (utsogt), Ben Espers Tsjerkassy og genera A. Marinis Fra Kaukasus ti Leningrad (utsogt) er bitt møtt med stor interesse også her ti ands. Naturig nok er det Tsjerkassy - som er skrevet aven norsk ambuansekjører på østfronten - som har vakt størst oppmerksomhet i Norge. Boken bir da også sogt gjennom FOLK OG LAND's Boktjeneste. Også i høst presenterer Lars Zachariassenet viktig bidrag om Frontkjempere. «Danske Landsknægte SS-sodat» beretter Svend Aage «Sværdborg» Jensens historie; ført i pennen av den dcrnske forfatter Hary FOged. «Sværdborg» Jensen var bant de første som medte seg friviig ti tjeneste «så enge krigen varer» da Frikorps Danmark be IQpprettet i Boken forteer om den 19-årige «Sværdborg» Jensens oppeveser fra første Et minne I forbindese med vår store gede over fredsprisen ti Lech Waesa og vårt møte med hans tapre og fortryende hustru, kom jeg ti å huske på en av mine siste samtaer med min esæige onke, professor dr. Herman Harris Aa, hvor han uttate føgende: «Nå er det bare den katoske dag som friviig sodat; den kirke som kan overvinne marxisskidrer hans møte med rekrut- men.» teringskontoret, rekruttiden i Tyskand, de første kamper under von Schaburgs edese og tatt av Maria-underet i Lour Han var dessuten meget opp hovedpersonens fire år ved fronten. dens Et ite utvag av kapiteoverdensskrijitene kan gi et inntrykk av Kathrine Aa Normann boken: Sodateræring i fjendeand, Iddåb på Østfronten, Oso 4 Frontutredning ti a Goebbes, V åbenmesterskoe, Med russerne i hæene, Den sidste kamp (i Berin), I Ivans varetegt, Danske andsknægte SS-sodat Krigsfange hos engænderne. er evende skrevet, sproget er ett Boken forteer også om men et par steder overdriver forfatteren kanskje itt, med sine «Sværdborg» Jensens ferd fra Tyskand ti dansk andssvikfengse, ceeiv, dom og strafffangetiværese. noe saftige goser. Boken anbefaesingen Nettopp behand av danske frontkjempere Danske andsknægte SS-sodat efter 1945 er ve ukjent for de koster kr. 95,- og kan besties feste nordmenn, og boken gir fra Aage Norberg, postboks 3044 et godt innbikk i dette,emne. Eisenberg, Oso 2. SQ SIALISME Av Leif Karung Jeg har i mer enn 20 år av seg i negativ retning. Men i IØmitt iv evd i et sags ingen- pet av 50 år har forakten snudd mannsand. Svevd som en som- seg ti forståese og medynk. merfug over de grønne setter J eg har visst ært noe en må og mimret med fodede hender eve et angt og engasjerende iv i troen på - det rettskafne for å fatte og forstå. Det er ikke samfunn. Ja, enten jeg bir trodd bare hjertet, bodårene, kreftene eer ikke, så svever jeg faktisk - eer kroppens hese som sienda - under den evige bå tes ned ti O-punktet, av 'sit, ork, himmes håp - som bir mindre- forurensning, tunge Øft og og mindre ettersom dagene og stress. Men hva med den psykisårene går. Jeg forstår det best ke deen av vår hese? Den har når jeg eser aviser, hører radio jo også sin begrensning. Det er og ser TV. ingen strikk, sev om den er At uftboben har sprukket beundringsverdig eastisk og tøyofte nok har jeg tiskrevet uhe- ig. ets konto. Men hvor mange Angst, frykt og redse er noe uhe, tabber og fei ska gjøres som tærer på i det ange Øp. I for å site ned en god oppdra- Norge er dette bitt vår nye angese som er tuftet på ærighet, depage. Ja, en fokesykdom sorettskaffenhet, tro på øvrighet og gar. En uhebredeig sykdom forvatning og at det der? Im- som ikke har med kinesisk virus pisitt i dette igger jo respekten å gjøre, men når man studerer for ov og orden, for ikhet og fenomenet nærmere vi man opprettferdighet. Men så enge dette kae det etter opphavet, SOer og bir et eventyr, forstummer SIALISMEN. Den arter seg ti sist forventningene og en bir nemig som en eneste oppgivese som et bekt ik bant ae de e- av ivet og det fok forsøker å vende døde. En er bitt et me- kurrere den med er; akoho, dium som det våte eement, som narkotika, vaium, kriminaitet, bare renner nedover og føger prostitusjon, sevmord Og medistrømmen. kamenter, i et omfang som Før i tiden, da jeg var ung, stadig sår nye rekorder. Det vakker og spenstig, så jeg rart eneste som vokser i dagens Norpå fyefanter, foraktet krimi- ge er skatter, avgifter, konkurnee og var sjokkert over de ser, syke mennesker og arbeidsprostituerte. Dess edre disse var edighet. Dette gjort i beste medess mer frastøtende var de. Jeg ning av myndighetene. Skremforsto ikke at voksne fok kunne, men de tanker! orkeeuer vie oppføre seg som Min ærbødige påstand går de gjorde, som man merket derfor ut på føgende: Voksende Kontakt Jeg vi gjerne korrespondere med NS-medemmer på engesk eer tysk. Vi du skrive ti: Wofgang Kaiser, Atenburgstr.29, D-8000 Munchen Deutsand. En krets av danske friviige sender sine nyttårshisener ti norske frontkjempere og frontsøstre. V åre danske venner vi gjerne ha kontakt med friviige i de nordiske and som eser FOLK OG LAND. Skriv ti: Pau Draving Banka vej 35 DK-2500 Vaby Danmark. PERIODIEK CONT ACT er et månedsbad for famske østfrontkjempere. RedaktØren heter Bert Henrick. Lesere som vi ha kontakt med ham og hans bad kan skrive ti: Tijdschrift PERIODIEK CONT ACT, A. Vandenachrieckstraat 92, 1090 Brusse Nederand. en fokesykdom skatter og avgifter formerer våre over og Øker forvatningen i omfang og bredde som sopp etter regnvær. Denne vekst er det mange som beundrer, ser opp ti og støtter av hee sitt hjerte. Bare es Arbeiderpressen. Der står det svart på hvitt. Det 'er sosiaisme. Men mot dette prakteksempar av et virkeighetsnært spøkese, er rikskanser Adof Hiters drøm om Triumfbuen i Berin som et vanig norsk stabbur. Da tegningene be funnet etter krigen be dette agt ti grunn for at han var sinnsyk og ga. Ergo må jo verden være ga. Både Triumfbuen og veferdsstaten Norge er sosiaistiske byggverk. Det som gjør veferdsstaten Norge ti en triumfbue, (eer fiasko) er prinsippet som angiveig ska stå bakom: FRIHET, LIKHET og BRORSKAP. Et sags kjærighetsbudskap ti menneskeheten. Men det var teorien. Seve handingen be bare ruiner, fokeforfytninger og formynderi. Sev den barmhjertige samaritan vie bekne ved sosiaistenes sagord som triumferes morgen, middag og kved 1. mai og resten av året, puss havparten av neste. Men praksisen er noe ganske annet, for bare es videre: Den barmhjertige samaritan hjap den syke med mat, vann og peie fordi han var svak og trengte hjep ti å overeve. Det var ikke den SIDE 7 Apropos vår minnevarde Det varen meget stor gede for oss ae å få høre mere detajert om varden som er reist ti minne om våre fane frontkjempere. Vi tenker med takk på frontk}emperen Roy Rosand som har gitt pass ti bautaen på sin tomt. Hitti har det jo vært stie omkring dette, fordi man adri kunne v1te om pøber vie finne på å ødeegge den, vi gemmer jo ikke så ett at game fru prost Quisings grav, atså mor av Vidkun, i sin tid eft'er hans død be skjendet. Men når nu Teemark Arbeiderbad med stort oppsag har skrevet om varden, så får den ve være i fred. Det eneste som forbauset meg i badets intervju med herr Roy Rosand, var at han i forbindese med en fast straffeutmåing for ae frontkjempere på fire år, taer om at straffen burde vært kortere eer engre efter hviket motiv en norsk frontkjemper måtte ha hatt for å mede seg som friviig ti østfronten. Han er tisyneatende sev stot over at han ikke var medem av NS. Jeg kjenner ikke ti at motivet for en eneste av våre frontkjempere var noen annen enn et ka ti å ofre seg sev og sitt iv i kampen for å hindre bosjevismens videre utbredese i Europa. Det har ve forøvrig ikke noe med [saken å gjøre om man har vært. medem av Nasjona Saming eer ikke. syke og svake som hjap den store og sterke for å bi rikere, Hei og sæ større ogennu mer maktbetent. VIC. Her igger forskjeen meom barmhjertighet og sosiaismen kart i dagen. I veferdsstaten Norge er det de store og de sterke som får mest og størst støtte med forvat- Hva ska man tro? ningens vesignese. Så som penger, krykker, over, peie og ste, (Forts. fra side 5) i ett og at de befatter seg med, poitikk, presse, storindustri, ku- ført bort derfra og myrdede, men tur, kunst, kvinnesak og inn- ingen Danske (vår uth.) og disses vandring. Forhod var reativt gode, navn- Hva så med de fattige, de sy- ig efter at de fik Røde Korske, de svake, de game, de små? pakker fra Danmark...» Skue jeg fortat historien fer- I Morgenbadet 29/ dig be boken ti en tykk bibe finnes imidertid en ganske anpå 3 bind. Men istedenfor å nen versjon. I en artikke av trette eserne med dette oppford- Peter Jebsen heter det nemig: rer jeg foket ti å irettesette meg «Av ca jøder i Danmark kraftig dersom de ikke er i stand havnet ca. 500 i gasskamrene.» ti å skue tidens snikberikese ti Atså: Iføge advokat Meyers de store, rike og mektige. Der- fremstiing for agmannsretten som jeg intet hører må det være be 465 danske jøder sendt ti meg en ~ornøyese å vite at jeg Tyskand. Av disse døde 53 og ikke er aene om å unnfange vi- ingen mistet ivet i noe gasskamtenskapen om fokesykdommen mer, men etter Peter Jebsens «sosiaisme», og at det er en versjon be ca. 35 fere jøder enn tretthetssykdom som tærer på det som tota1t be sendt ti Tyskvågemot, arbeidsyst, skaper- and gasset ihje! trang, initiativ og oppfinnsom- Tibake ti Karsten Meyers het. Men fører fok ukt inn i brev. Det fikk den tisiktede virksykehus og peieste, ensomhet ning. I dommen heter det (se og avhengighet, sektsfaitt og Quising-saken, side 377): «..., famiietragedier. Frihet er en og det er på det rene at den ykke, tvang er en uykke. (jødeforføgesen) er gjennomført Vennig hisen angt mer hardhendt enn f.eks. i Leif Karung I Danmark» Strømmen S.

8 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NORSK PRESSE I 1940: Da ((Dagbadet) roste samarbeidet med fienden Vi gjengir nedenfor fra Dagbadets edere fra apridagene «Gjennom Administrasjonsrådet og dets samarbeid med stedige myndigheter går ae bestrebeser i de besatte andsdeer ut på å hode at i gang og komme i bedre og bedre forbindese med utveksing og tjenester. Arbeid, ikke ødeeggeser må være vårt må.» 3 dager senere har ederen overskriften «Gjensidighet» og sutter sik: «Vi har det håp at at praktisk samarbeid vi foregå i de avgitte ojaitetsforsikringers ånd, Da vi de tyske myndigheter kunne stoe på fortsatt ojaitet fra befokningen i Oso og de besatte distriktene.» Nye 2 dager senere (27/4) er det seveste T erboven som får ros: Vi gjengir fra ederen «Grunnaget» hvor det b.a. heter: I den senere tid har,tyskernes arrestasjon av de norske studenter, og deportasjon av disse ti tysk fangenskap, vært viet oppmerksomhet i radio og presse. I håp om å kunne forstå itt mer av denne tragiske begivenhet fra krigstiden, tok vi for oss boken «Auaen brenner» av Knut Eidem. Tross bokens titte innehoder den praktisk tat ikke et ord om Auabrannen, så det kreves nok ganske andre studier for å fatte bakgrunnen for det som hendte. I boken finnes imidertid en de andre oppysninger som bør bi kjent for våre esere. Der omtaes b.a. en episode som gjør at det er a grunn ti å ta hatten av for en de av studentene, nemig føgende: «En annen årsak ti vår goodwi var også den gimrende innsatsen «Achte»s medisinere gjorde etter en jernbanesabotasje omtrent på denne tiden. En dag kommer vogner på vogner med sårede sodater ti sykestuene i St. Andreas. Vi får høre at toget har vært utsatt for overfa av franske partisaner et stykke unna. Mange var døde, de hardest skadede trengte øyebikkeig hjep. SS-overegen, en Hauptsturmfiihrer, som absoutt hørte ti de skikkeigste vi møtte på vår vei, bad øyebikkeig om assistanse. KLIPP, KLIPP, KLIPP. Mange esere er svært finek ti å sende oss avisutkipp. Vi kan umuig føge med i ae aviser og tidsskrifter sev, så vi er meget takknemige for kipp fra eserne. Postboks 924 Sentrum, Oso ~ Når man ser nærmere på hva , I Boktjenesten I Postboks 924 Sentrum, Oso 1. Teefonbestiing: (02) NS-MEDLEMMENES SYN: Serien: «SUPPLEMENT TIL OKKUPASJONSHISTORIEN»: -... eks. Odd Mesom: På nasjona uriaspost...'... kr. 65,- -,,-.. - NS og fagorganisasjonen... 80,- O Fra kirke- og kuturkampen... O 85,-»Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt " 75," J» Ae 4 bind: Suppement ti okkupasjonshistorien ,-,. Justus Vericutur: o; norske kapituasjon...» 20,-»A. I. Bru: Professor på vie veier ,- "Trygve Engen: Jeg er ingen andssviker...» 25,-» Adof Hoe: Universitetet under okkupasjonen....» 25,- «Befokningen i Oso har hitti vist stor ojaitet overfor de Dagbadet skrev efter 1945 tyske myndigheter og rikskommissær Terbovens prokamasjon måtte bruke «Vær-varsom»-pa ~orstår vi godt at redaktøren»water Fyrst: Min sti. NS bir ti, o.m.a.... O 95,- ".» Harad Frankin Knudsen: I Was Quisings, gir godt håp om at det samme katen ti underag for sine meget forhod vi vedvare.» kade føtter. Sev offentig oppnevnte forsvarere får gjennomgå. i O Sigurd Mytting: Poitisk dømt » 35,-»::;r~~:~a~~~'~t~~' ~~ T~I~~å~'-~;f~;~~ '1'9~2... : ;;:~ Lederen har denne avsutning: «Og prokamasjonene er hodt i Fra Dagbadets eder 21/ O Kai Normann: Diktene Laurbærkransen... O 20,- en verdig tone som er egnet ti tiater vi oss å gjengi: «Det er O Arne Teefsen: Når forsvaret forfaer » 25,- å vekke tiit.» opprørende å se hvoredes norske jurister prøver å sette forho Ti de av eserne som måtte i GAVEBOKEN: -I i innvende: Men dette er propaganda som tyskerne tvang Dag prosedyre som forsvar for en... e~s. :~ii~~~i.s~i.n.~'~.~~~~~~. ~~. ~~~~~.~f.t~~i.a.tte kr. 55,- det på hodet ved sin ansvarsøse badet og andre aviser ti å ta meget kjent Oso-dame av det inn er bare å si at de tar fustendig fei. Dette fremgår nem såkate gode seskap. Advokat Hubach tiot seg å kae dette i I «OPPGJØRET» BEDØMMES:... eks. Institutet for Offentig och Internationa Rått: ig av redaktør Rof Werner for utpyndring.» Den norska rattsuppgøresen... kr. 50,- Da vi sammenhodt Dagbadets edere fra 1940 med ederne - Erichsens vitneprov i Aadahsaken. I Morgenbadets referat...-» Referat og utdrag på norsk av ovennevnte...» 5,-»Lyder L. Unstad: Quising. The Norwegian Enigma " 40,- - av saken heter det: «På aktors fra 1945 og utover kom vi i hu,. Forbundet: Gi oss rettsstaten tibake... 5,- spørsmå om ikke pressens fok hva Johan Scharffenberg sa under en tae i Studenterforbundet,»Forbundet: 104. Mere ys over rettsoppgjøret..» 10,- skue ha nektet å skrive tysk.. Universitetsforaget: Fra ide ti dom...,. 55,- propaganda svarte vitnet at det i 23/ : «Hviken taktikk har det ikke vært å ede fokets Admira Herman Boehm: Norge meem begynnesen ikke var tae om å Engand og Tyskand...» 60,- ta inn annet enn forordninger. raseri i retning av NS» (se referat av taen i Morgenbadet 25/ O Berner Hansen: Mannen bak søyen (Om prof Wih. Propaganda be først aktuet på Rasmussen)...» 80,- et senere tidspunkt». (Se Morgenbadet 16/ ). s, O Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvega.",...,. 30,- 1948). A SLIP OF THE PEN Han var en humanist 'som ved Norges Røde Kors, fant sin grav fere anedninger hadde vist oss i Wien, etter at deres RØde Korsmerkede sykehus var bitt be stor sympati og gått i bresjen for oss. Men hva hadde drev,et denne mann inn i Totenkopf? Ufatteigskutt. Må man ha vært medem av NS eer frontkjemper for å egge krans på deres grav? 30 Han aene maktet ikke den norske studenter fikk tuberkuose stor e oppgaven han nå sto overfor. Vie vi hjepe? og havnet på to. SS-asaret ter utenfor Wien. Be de kanskje Det oppsto ingen diskusjon fra peiet av nettopp disse Røde vår side. Sevføgeig rykket ae Kors-søstrene? våre medisinere ti unnsetning. De var også godt kvaifiserte,' Dårig Synkronisering! nyig uteksaminerte kandidater I boken «Auaen brenner» fra universitetet hjemme i Oso kan man ese om tyskernes red - faktisk samme dagen tyskerne sesgjerninger i konsentrasjonsso ti. eiren Buchenwad. Bant mye Her gjadt det kort og godt å annet fortees føgende: redde menneskeiv. I sike situa- «Rett nedenfor å det beryksjoner spør man sevføgeig ikke tede Eksperimentabau. I denne etter nasjonaitet eer poitisk brakka eksperimenterte tyske oppfatning. nazi-eger med mennesker. Fra De norske egers hehjertede dette sted sapp ingen evende innsats i disse kritiske timene noensinne ut. Averdens sykgjorde da også et dypt inntrykk dommer be pode't inn i dem, på tyskerne, og var utvisomt en bare ikke fekktyfus. For var det medvirkende årsak ti den sterke noe SS fryktet, måtte det nettopp posisjon vi nå hadde opparbeidet være fekktyfus. Ae visste mer oss,}) enn nok om den.» Atså en ridderig og human Om man studerer Aschehougs gjerning, utført mot dem som konversasjonseksikon finnes føstudentene betraktet som sine gende oppysninger om samme fiender, sik man bør kunne for- sak: O Raph Hewins: Quising - profet uten ære...» 50,- O. Hedaen: Er det begått en skammeig urett mot i en he de av våre andsmenn? '_.. VH_,!..,,~. ". SPESIALTILBUD:,... eks. Thorkid Hansen: Prosessen mot Hamsun.. kr. 75,- ; VIKTIG NYHET: i. eks. H.r.adv. Abert Wiesener: ASTRID D. D. D. Ett offer for krigspsykosen under och efter den tyska ockupationen av Norge... kr. 100,- ; FRONTKJEMPERNE:... eks. Frode Hae: Fra Finand ti Kaukasus... kr. 70,- i O Ben Esper: Tsjerkassy (Norsk ambuansekjører ; t på østfronten ) ,-»R. Schuze-Kossens: Miitårischer Fiihrernachwuchs ". der Waen-SS. Die Junkerschuen " 175,-,»Genera A. Marini: Fra Kaukasus ti Leningrad. Dansk, offisers innsats iss-div. Wiking, 3 bd. stort format.. 225,-, DANSK LITTERATUR: eks. Erik Haaest: Udyr - eer hva? (Dødsdømte) kr. 20,-, -.» Gary Aen: Ingen tør kade det sammensvergese (Hvem trekker i trådene?) ,- DANSK NYHET: eks. John Gaster: Amagers Erobring. ; Den 3. verdenskrig. Kunsten å bekjempe kommunister... kr. 45,- Portofri forsendese ved forskuddsbetaing ti: Postgiro I I'Bankgiro eer v~d sjekk, i kontanter eer frimerker. (Eers porto og oppkravsgebyr.) I at besties for kr. "",,,,,.,,,,,.,,,,,,,, som betaes sik:."""""""",,,,,,,.,,,,.,,...,,,,,,,,,,... Navn:...""..".."",...,,,.,,''',,...,'''',,...,,,,..,,...,,.,,...,,,,...,,,,...,,..,,..."..."""..."...".."... Adresse:.,,,...,...,,..."..."...""".."."..."..."... vente av anstendige mennesker. «I B. gjorde SS-eger forsøk En gruppe norske sykesøstre b.a. med fekktyfus på fanger.» be dømt ti angvarige fengse- Denne versjon oppretthodes straffer for tisvarende «bistand også i den nye utgaven fra Asti fienden». chehoug-gydenda sykesøstre, herav 7 fra S.K. Postnr.: "...".."..."".."...". Sted: "."..."..."...""..."..."...".."..."."... t '

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

SNO. Nå må Kirke- og Undervisningsdepartementet. stipendytelser fra Statens lånekasse. Tvindskoiene i Danmark, eller

SNO. Nå må Kirke- og Undervisningsdepartementet. stipendytelser fra Statens lånekasse. Tvindskoiene i Danmark, eller FELLESNYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr.1 1982 31. Argang Løssag kr. 5,- QUISLING og ARBEIDERNE Idag sår kommunismens knokkeneve ned over Poen. Arsaken er poske arbeideres krav om frihet. Tidigere har vi sett

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Super-lørdag KALENDEREN

Super-lørdag KALENDEREN Ikke stopp her! Ba videre i Ankernytt; Vi tenger din hjep ti å age reportasje i magasinet vårt. Les også om innebandy-dagen! facebook.com/sjomannskirken.dubai www.sjomannskirken.no/dubai www.svenskakyrkan.se/dubai

Detaljer

SNO ET DRØYT GEVÆRSKUDD FRA MINNE-BAUTAEN OVER SKAUGUTTA I GONGE-LEIREN

SNO ET DRØYT GEVÆRSKUDD FRA MINNE-BAUTAEN OVER SKAUGUTTA I GONGE-LEIREN INGEN NAR FREM TIL FULL STORHET UTEN FØRST A HA FORARGET MENGDEN. Nr. 8-1983 - 32. årgang Løssag kr. 5,- cctelemark ARBEIDERBLAD» MED STORT OPPSLAG OM VARDEN I TELEMARK: Minnevarde over fane frontkjempere

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

... ~ ",' -... :-,..,' :.,... SNO

... ~ ,' -... :-,..,' :.,... SNO Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Du er ike gamme som din tro og ditt håp, og ike gamme som din tvi og ditt mismot. Nr. 2 1983 32. årgang Løssag kr. 5, FAKSIMILE AV «DAGEN»:... 5..., 1113,.......

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

SNO. å være særlig menneskelige. Riktignok ble noen kvinner sluppet hjem, - de skulle bare ta seg frem som best de kunne, (Forts.

SNO. å være særlig menneskelige. Riktignok ble noen kvinner sluppet hjem, - de skulle bare ta seg frem som best de kunne, (Forts. Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FELLESNYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr. 8-1982 - 31. årgang Løssag kr. 5,- Aierte myrdet 200000 jøder under «befriesen» - VI KOM FRA ASKEN TIL ILDEN, SIER NORSK JØDE

Detaljer

SNO. Vidkun Quislings «Stornordiske. Fredssamband» kunne sikret varig fred SOMMER-EKSTRA 1982 MED ØNSKE OM GLADE FERIEDAGER FOR LESERE I BYGD OG BY

SNO. Vidkun Quislings «Stornordiske. Fredssamband» kunne sikret varig fred SOMMER-EKSTRA 1982 MED ØNSKE OM GLADE FERIEDAGER FOR LESERE I BYGD OG BY Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FELLES NYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr. 6-1982 31. Argang Løssag kr. 5,- Vidkun Quisings «Stornordiske. Fredssamband» Den som har hørt på Vidkun Quising, og est hans

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no Økt tempo mot måstreken Guds ord be født Bibeoversettese på nye måter wyciffe:nytt 4:2015 Årgang 37 wyciffe.no Ansvarig utgiver: Wyciffe Postboks 6625 St. Oavs pass, 0129 Oso info@wyciffe.no / wyciffe.no

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

som han. Det er de samme kretser som daglig ser på USA som en større trusel enn Sovjetunionen, SNO

som han. Det er de samme kretser som daglig ser på USA som en større trusel enn Sovjetunionen, SNO Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 DEN VERSTE VEI MAN KAN VELGE, ER DEN IKKE A VELGE NOEN. Fredrik den Store Nr. 2-1984 - 33. årgang Løssag kr. 5,- Syndebukken Arne Trehot Siste ukers oppruing av

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

SNO. t(---- i.l l. REGISTER: Side: Ja, vi elsker. Jeg vil verge mitt land. Arbeidssang. Vi er spadens glade kavalerer 4 Arbeidsgutta

SNO. t(---- i.l l. REGISTER: Side: Ja, vi elsker. Jeg vil verge mitt land. Arbeidssang. Vi er spadens glade kavalerer 4 Arbeidsgutta t(---- f'\ )i 1 'i t i.. I I 1\. : I 3. ' " 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. I. 1. ;\ '; i 'i' 4 REGISTER: Side: Ja, vi esker 1 Jeg vi verge mitt and Arbeidssang Vi er spadens gade kavaerer 4 Arbeidsgutta 4 spa'e-marsjen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Vennskapsforeningen fyller fem år. Gassiske barnebøker skal øke leselysten Heri Ramampiaro; et forbilde for innvandrere. nr 1 2008 årgang 6

Vennskapsforeningen fyller fem år. Gassiske barnebøker skal øke leselysten Heri Ramampiaro; et forbilde for innvandrere. nr 1 2008 årgang 6 Vennskapsforeningen Norge - Madagaskar Fihavanan i Norvezy sy Madagasikara nr 1 2008 årgang 6 Vennskapsforeningen fyer fem år Gassiske barnebøker ska øke eseysten Heri Ramampiaro; et forbide for innvandrere

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013 Utvag: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresaen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 09.00 Eventuet forfa medes ti tf. 77 85 90 13. Varamedemmer møter etter nærmere avtae. Referat Møteprotokoer - Kontroutvaget 30.11.12

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

SNO. Ingen hensikt å fremstille Nasjonal Samling som borgerlig. Samtaler med Stalin. Quislin;:-arkivene som forsvant

SNO. Ingen hensikt å fremstille Nasjonal Samling som borgerlig. Samtaler med Stalin. Quislin;:-arkivene som forsvant «Hvis rettferdigheten går under, har det ikke enger noen verdi at det ever mennesker på jorden.» Kant. Nr. 6 1984 33. årgang Løssag kr. 5,, Ingen hensikt å fremstie Nasjona Saming som borgerig Av VIDAR

Detaljer

SNO. ansett som ansvarlige for den Vi kan bare se sannheten i øynene: Mat e r i a l i sm en, kunne ikke føre til annet enn det hei

SNO. ansett som ansvarlige for den Vi kan bare se sannheten i øynene: Mat e r i a l i sm en, kunne ikke føre til annet enn det hei «GIV AKT, VAKN OPPI NU ER EI TID TIL A SOVE..» Kjed Stub '< ~ ~ ~!.. ~ r1 ri i r g )ede~ Anke~svei 2 A 342.1 AR Nr. 9/10-1984 - 33. årgang- r' Løssag kr. 5,-...,.' ((Grunnaget er agt for en så sterk trang

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer