FYLKESSTYRET I MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 201

Transkript

1 FYLKESSTYRET I MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 201 Medlemer som er innkalla til møtet: Knut Støbakk styreleiar Eva Vinje Aurdal nestleiar Iver Nordseth Monica Molvær Geir Inge Lien Sidsel Rykhus Thorbjørn Fylling Runar Karl Stette repr. bedriftsmedl. Tone Roaldsnes nestleiar RU Meldte forfall til møtet: Rune Sjurgard leiar RU Frå administrasjonen møter: Alf Åge Berg May-Ann Bruun Stig Holmstrøm Vararepresentantar møter etter særskilt innkalling. 1

2 SAKLISTE Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal kl. 10:30 Side Saksfremlegg 14/16 08/ Godkjenning av protokoll frå styremøte 18. september /17 08/ Godkjenning av protokoll frå fylkesmøtet 30. oktober /18 10/ Oppnevning av nye representanter til Overordna Samhandlingsutvalg 3 14/19 10/ Møteplan for fylkesstyret i KS M&R i /20 14/ Debattheftet - Tariff /21 14/ Kommunereformen i Møre og Romsdal 7 14/22 10/ Prosjektskjønn Orienteringssaker 14/16 12/ Nødnett i Midt-Norge 10 14/17 14/ Høyringssvar frå kommunane vedr. rehabiliteringsrapport 11 14/18 14/ Samhandlingsprosjektet for felles journalsystem 12 Eventuelt 2

3 Saksfremlegg 14/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte 18. september Fylkesstyret i Møre og Romsdal /16 Styret godkjenner protokoll frå møte 18. september /17 Godkjenning av protokoll frå fylkesmøtet 30. oktober Fylkesstyret i Møre og Romsdal /17 Protokoll frå fylkesmøte 30. oktober 2014, er godkjent. 14/18 Oppnevning av nye representanter til Overordna Samhandlingsutvalg 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /18 Som politiske representanter i Overordna Samhandlingsutvalg, oppnevnes med vara:

4 Det er tid for å oppnevne nye medlemmer fra kommunene til overordnet samhandlingsorgan. Vedlagt følger hele samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunene i Møre og Romsdal. Det er vedlegg 12 (s 50) som beskriver samarbeidsstrukturen. Denne strukturen er under revurdering. De føringer som er gitt i arbeidet tilsier at overordnet samhandlingsutvalg vil bestå i sin nåværende form. I punkt 3.2. Sammensetting heter det: Styret i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 4 representanter og 4 vararepresentanter, 2 eierrepresentanter fra styret og 2 administrative representanter Styret i KS Møre og Romsdal oppnevner 4 representanter og 4 vararepresentanter, 2 politikere fra kommunene og 2 administrative representanter frå kommunene En representant og vararepresentant oppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Leder for de administrative samhandlingsutvalgene skal innkalles til møtene med tale- og forslagsrett Fylkeslegen har møterett Representantene blir oppnevnt for 2 år av gangen. Helse Møre og Romsdal HF har sekretærfunksjonen. Begge parter har ansvar for å fremme og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 4 årlige møter. Partene dekker egne kostnader. Leder- og nestlederfunksjonen alternerer annen hvert år mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunerepresentantene. I dag er kommunene representert i overordnet samhandlingsutvalg ved disse personer: Marita Ohrstrand, leder Liv Stette Anders Riise Arne Sverre Dahl vara : Magnhild Vik vara: Wenche Solheim vara: Thorbjørn Fylling vara: Helge A. Carlsen Kommunene i Møre og Romsdal er tilskrevet ved ordfører og rådmann, med ønske om forslag til kandidater til utvalget. Det vil være naturlig at Rådmannsutvalget oppnevner de administrative representantene, mens styret for KS Møre og Romsdal oppnevner de politiske representantene. Kommunene har fått frist til 17. november med å fremme forslag på kandidater, og disse vil bli lagt fram i møtet. Rådmannsutvalget behandlet saken i sitt møte 19. nov., og oppnevnte følgende administrative representanter: 1. Ragnhild Belsvik Berge vara: Wenche Solheim 2. Målfrid Monge vara: Peter Ardon Styret i Sunnmøre Regionråd har foreslått gjenvalg på Anders Rise, med Torbjørn Fylling som vara, mens formannskapet i Kristiansund har foreslått gjenvalg på Maritta B. Ohrstrand, som nestleder. 4

5 14/19 Møteplan for fylkesstyret i KS M&R i Fylkesstyret i Møre og Romsdal /19 Møteplan for Fylkesstyret i KS M&R i 2015: 13. mars: juni: september: november: Aktivitetsplan 2015 for KS Møre og Romsdal Januar: januar: Personalleiarsamling 26. januar: Møte Samarbeidsarena NAV 27. januar: RU-møte Februar: 4. og 5. februar: Strategikonferansen/ fylkesmøte 18. februar: RU-møte 23. febr. 6. mars: 1. konsultasjonsmøte (ikkje avklart) 26. februar: Fellesskulering arbeidstidsavtalen Mars: 4. og 5. mars: Arbeidsmiljøkonferansen 13. mars: Styremøte 13. mars: Frist debatthefte til KS sentralt April: 7. april: Rådmannslandsmøte 8. april: Kommunalpolitisk toppmøte april: Studietur for ordførarar til Tsjekkia 20. april 30. april: 2. konsultasjonsmøte (ikkje avklart) Mai: mai: Framlegg Komm.prp. - (veke 19/20) 20. mai: Temadag Komm.prp/ RNB 27. mai: RU-møte Juni: 3. juni: Styremøte juni: Studietur for rådmenn til Danmark September: 9. september: RU-møte 5

6 14. september: Valdag 17. september: Styremøte Oktober: oktober: Framlegg statsbudsjettet for (veke 41/42) oktober: Haustkonferanse m/statsbudsjett 28. oktober: RU-møte November: 4. november: Styremøte 18. november: Kst. fylkesmøte Fylkesutvalg (U) Fylkesting (T) 26. januar april 23. februar juni mars oktober 26. mai 27. mai desember 29. juni 31. august september 26. oktober november 14/20 Debattheftet - Tariff Fylkesstyret i Møre og Romsdal /20 Fylkesstyret vedtar å slutte seg til skissen fra rådmannsutvalget. Debattheftet blir drøftet på Strategikonferansen februar. De kommunene som ikke får behandlet debattheftet innen den tid sender inn sin uttale i etterkant, men innen utgangen av februar, det gjøres da en oppsummering tilsvarende tidligere år basert på kommunenes uttaler og momenter fra diskusjoner under strategikonferansen. Konklusjoner fra oppsummeringen blir behandlet av styret før innsending til KS sentralt innen 13. mars. Kommunene kan bruke regionrådene til å drøfte temaene i debattheftet, men kommune må selv behandle uttalelsen. Årets debatthefte er under ferdigstilling og vil bli utsendt om kort tid. Siste frist for innsending til KS sentralt er satt til 13. mars Strategikonferansen i M&R vil bli arrangert februar Dette gir oss i alle fall et par alternativ for hvordan vi legger opp arbeidet i M&R. Vanligvis har vi lagt opp til sluttbehandling under fylkesmøtet i strategikonferansen, men dette vil gi kommunene noe kort tid til behandlingen i egen kommune. Vi kan også legge opp til oppsummering mot slutten av februar, og behandling av sluttoppsummeringen i fylkesstyret i møte lagt opp mot innsendingsfristen i mars. Rådmannsutvalget behandlet saken i møte 19. november der RU gikk for en skisse for behandling der debattheftet blir drøftet på Strategikonferansen februar. De kommunene som ikke får behandlet debattheftet innen den tid sender inn sin uttale i etterkant, men innen utgangen av 6

7 februar, da det gjøres en oppsummering tilsvarende tidligere år basert på kommunenes uttaler og momenter fra diskusjoner under strategikonferansen. Konklusjoner fra oppsummeringen blir behandlet av styret før innsending til KS sentralt innen 13. mars. Kommunene kan bruke regionrådene til å drøfte temaene i debattheftet, men kommune må selv behandle uttalelsen. Oppsummeringen tenkes som tidligere år gjort av representanter fra faggruppene økonomi og personal. Arbeidet med oppsummering har vanligvis blitt ledet av en rådmann utpekt av rådmannsutvalget. RU fant ikke rådmann i sitt møte, og styret kan derfor vurdere å peke ut en leder for oppsummeringen. 14/21 Kommunereformen i Møre og Romsdal 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /21 Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal støtter vedtaket fatta i rådmannsutvalget i møte 19. november, og tar saka for øvrig til orientering. Rådmannsutvalget hadde saka til behandling i møte den 19. november, og tok framdrifta i reformarbeidet generelt til orientering, men hadde også nokre synspunkt. Forslaget til vedtak er som følger: Rådmannsutvalget tar gjennomgangen av arbeidet med kommunereformen i Møre og Romsdal til orientering. Fylkesmannens plan bør avklare rollefordelingen mellom Fylkesmannen, regionrådene og KS KS og oppgaver bør være: - KS henter sitt mandat fra egne medlemmer, som er kommuner og fylkeskommune - KS oppgave overfor medlemmene er å ivareta interessepolitiske spørsmål, arbeidsgiverstrategi, samt støtte medlemmene i utviklingsarbeid - KS skal samarbeide med Fylkesmannen om å bidra til en god kommuneforankret prosess og gode beslutningsgrunnlag for kommunene - KS møter med enkeltkommuner og kommunegrupper P F KS Rådmannsutvalget ber om å få Fylkesmannens prosjektplan til orientering når denne foreligger, KS Fylkesmannen sin prosjektplan Fylkesmannen har prosjektplanen for kommunereformen i Møre og Romsdal under utarbeiding. Det er sett ein intern frist for ferdigstilling av denne til utgangen av november. KS har gitt innspel til organisasjonskartet og formuleringar om KS si rolle. Siste versjon frå Fylkesmannen er vedlagt saka. Gitt KS si rolle i kommunereforma medlemsperspektivet og ivaretaking av kommunane sine interesser så bør det diskuterast kor vidt KS sin logo bør vere på planen, samt moment i planen for øvrig. 7

8 KS sin haustkonferanse: Under haustkonferansen vart det gjennomført gruppediskusjonar rundt KS si rolle i kommunereformen. Den direkte avskrifta frå gruppene med spørsmåla er vedlagt saka. Ei oppsummering kan vere: - Full semje om at fo KS F - Fokus på oppgåver til kommunane og tilhøyrande fullfinansiering. Vidare lokaldemokrati og modellar, samt tema under arbeidsgjevarrolla; overtal av tilsette og organisatorisk og juridisk bistand. - Meir behov for bistand frå KS seinare i prosessen. - Problemstillingar knytt til arkiv og gards/bruksnr. - Aktørane må samordne seg. Regionråda: Fylkesmannen har invitert regionråda i Møre og Romsdal til å ha ei aktiv rolle i reformarbeidet, og løyver skjønsmidlar til aktivitetat i regionane. Under møtet i tenketanken onsdag 5. november presenterte regionråde sine aktivitetar. Ein kan ikkje gå i detalj her, men regionråda har noko forskjellig tilnærming til reformarbeidet, kort(!) oppsummert: - Sunnmøre regionråd har fokus på tilrettelegging for arenaer der kommunane får fagleg påfyll, inspirasjon og moglegheit til felles diskusjonar. Dei har også fått utarbeidd ei innbyggjarundersøking som syner innbyggjarane sine preferansar (Sentio). - Romsdal Regionråd arrangerer også møteplassar. Romsdalskommunane har spelt inn aktuelle alternativ til kommuneinndelingar som grunnlag for utgreiing i ein eigen rapport (Telemarksforskning/NIVI ferdig mai 2015). Sunndal kommune er med i denne utredninga. - ORKide har hatt fellesmøte for medlemskommunane, og vil vere aktive i den vidare prosessen. Oppsummert er det aktivitet over alt, og det er vel kommunane i ROR som mest konkret har nærma seg prosessen rundt kommunereform ved at det ligg føre utgreiingsalternativ såpass tidlig i prosessen. Samarbeid og generell aktivitet: Det er no dialog mellom Fylkesmannen, regionråda og KS om samordning av aktivitetar. Som eit resultat av dette blir det no felles presentasjon i Ålesund den 12. desember av arbeidet med oppgåver for kommunane og eit framtidig regionnivå. Halvor Holmli skal presentere frå ekspertutvalet sitt arbeid, Jørgen Amdam tar for seg det regionale nivået kolliderer med møte KS KS oppgåver til kommunane og regionalt nivå. I samling for personalsjefar i januar 2015 skal det vere tema om kommunereform og arbeidsgjevarpolitikk. Frå tilpasning til utvikling Diskusjonen nå går mye på at kommunereformen er nødvendig for å tilpasse kommunesektoren til de oppgavene vi har i dag. Dette er et litt defensivt perspektiv, som ikkje inviterer spesielt til visjonær tenkning. Alternativt bør prosessen sees meir som en utviklingsreform, der spørmålet er hvordan kommunene i større grad kan bli lokale utviklingsaktører, og hvilke betingelser som må være til stede for å få til det. Herunder vil temaer som økt lokal frihet og selvbestemmelse, mindre tilsyn, kommunestørrelse og overføring av oppgaver. 8

9 14/22 Prosjektskjønn Fylkesstyret i Møre og Romsdal /22 Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal vil fremheve følgende prioriterte områder for prosjektskjønn 2015: - IKT/digitalisering - Beredskap - Kommunereform Fylkesstyret støtter at det bør utarbeides et årshjul som viser saksgangen, inkludert prosessen for å avdekke satsingsområder, og formidling av resultater. Fylkesmannen i Møre og Romsdal tildeler årlig prosjektskjønn til innovasjonsprosjekt i kommunene. Det er ønskelig med en tett dialog mellom kommunene og fylkesmannen for å spisse skjønnsmidlene inn mot de områdene som har mest behov for utvikling. Fylkesmannen åpner for mulighet til å gi innspill til prosjekt/satsningsområder som prosjektskjønnet kan spisses mot og hvordan det er ønskelig at erfaringene og kunnskapen som prosjektene genererer blir spredt til resterende kommuner. Rådmannsutvalget behandlet denne saken i møte den 19. november, der Martin Gjendem Mortensen, fagkoordinator kommuneøkonomi hos FM, var inne og orienterte om tildelingen av skjønnsmidler. Rådmannsutvalget sine konklusjoner kan oppsummeres som følger: Prioriterte områder: IKT/digitalisering, beredskap, kommunereform inkl. lederperspektivet i reformen Færre og større satsinger er bedre enn mange mindre, viktig med god kartlegging. FM utfordres til å utarbeide et årshjul for prosjektskjønnet. Formidle resultater på etablerte arenaer. Vedlegg Fylkesmannens oppdrag, intern organisering og prosess Retningslinjer for skjønnstildelingen 2015 (Punkt 3 om prosjektmidler) Invitasjon til å søke på prosjektskjønn 2014 Tildelingsbrev 2014 Oversikt over prosjekter som har fått støtte fra 2004 til 2013 Beskrivelse av satsningsområdene - Betre oppvekst - Velferdsteknologi - Spesialundervisning og læringsmiljø - Samfunnssikkerhet og beredskap 9

10 Orienteringssaker 14/16 Nødnett i Midt-Norge 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /16 Saken tas til orientering Nødnett er et nytt, nasjonalt, digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene som er avlyttingssikkert og gir bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Det er et kryptert, internt sambandsnett for den enkelte brukerorganisasjon og et samvirkenett hvor innsatsressursene kan dele tidskritisk informasjon mellom ulike nødetater. Nødnett erstatter nødetatenes eksisterende sambandsløsninger som i liten grad tilfredsstiller dagens sikkerhetsmessige og operative krav. Nødnett utbygges primært for nødetatene hvor politi, brann og helse betegnes som kjernebrukere. For kommunen betyr det at det i første omgang er legevakter og kommuneleger i vakt samt det kommunale brann- og redningsvesenet som blir knyttet til Nødnettet. Både kapasitetsmessig og teknisk er det mulig å knytte også andre brukere til nødnett. «Utrullingen» av nødnett skjer pr etat og kommunene må forholde seg til både DSB (brann) og Helsedirektoratet /Helse Midt-Norge. Kommunal kriseledelse er foreløpig ikke en del av nødnettleveransen. Dette er tidligere påpekt blant annet av RU Sør-Trøndelag. KS sentralt har tatt opp dette i møter med Justisdepartementet, og saken er fulgt opp i høstens konsultasjonsmøte med samme departement. I utbyggingsfasen dekkes alt utstyret av staten. Det utstyret kommunene skal ha, er håndholdte radioer til brannmannskapene og leger i vakt, fastmonterte radioer i brannbiler samt nødvending fastmontert utstyr i legevakt, på brannstasjoner og 110-sentraler. Brukerne betaler innstallering, opplæring, driftskostnader gjennom bl.a. om abonnementsavgift til DNK, tjenesteavtaler og serviceavtaler. På DNKs nettsider kan årlige abonnementskostnader beregnes samlet utfra gitt bruk: Midt-Norge tilhører fase 4 for utbygging av nødnettet. Nødnett er planlagt ferdigstilt (basestasjonene) i de ulike distriktene i denne fasen fra siste kvartal 2014 til tidlig i andre kvartal Tidspunkt for når etatene tar i bruk Nødnettet fastsettes i samråd med etatene selv (politi, brann og helse). Nødnett Helse: AMK- Sør Trøndelag kan ta i bruk Nødnett fra uke 21, Levering av kontrollroms-utstyr til «små kontrollrom» legevaktsentraler og akuttmottak vil finne sted først mot slutten av Det ble i møte (8. oktober) i «Prosedyre-gruppen Nødnett i S-T» besluttet følgende: AMK- Sør Trøndelag tar i bruk Nødnett så tidlig som mulig. Legevaktsentraler, leger i vakt og akuttmottak bruker håndholdte nødnett radioterminaler og er tilgjengelig i Nødnett. (Prosedyregruppen består av FSU for beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede forsterket med ledere av legevaktsentralene.) Forskriftskrav: «Kommunene har et ansvar for å organisere legevaktsordning hele døgnet, og være tilgjengelig i et 10

11 felles, lukket enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett (Nødnett)». Kommunen må selv beslutte om alle leger skal ha terminal, el om det holder med et vist antall terminaler pr legekontor/senter. Innkjøp radioterminaler: Kommunenes minste krav er at lege i vakt skal ha radioterminal og være tilgjengelig i et enhetlig kommunikasjonsnett. Innkjøp av radioterminaler (førstegangsleveranse brukerutstyr) dekkes av staten, brukerne dekkes driftskostnadene via en abonnementsordning. Opplæring: Kommunene har et ansvar for å fristille leger for opplæring i henhold til de nasjonale planer som er vedtatt. Opplæring av leger i kommunene vil gjennomføres i april/mai KS har utarbeidet en veiledende kompensasjonsordning for legers deltakelse i Helsedirektoratets kurs i bruk av nødnett. Les mer her: KS sitt videre arbeid med Nødnett: KS har i arbeidet med Nødnett etablert en intern prosjektgruppe med en tilhørende referansegruppe. KS har også engasjert NTNU Samfunnsforskning AS til FoU/følgeforskning. Foreløpige funn herfra viser at de fleste informantene som har erfaring med kommunikasjon både før og etter innføring av nødnett stort sett er fornøyde, og at det nye nettet er mye bedre enn det de hadde før. Muligheten til å kommunisere på tvers av nødetatene trekkes fram som særlig positivt. Informantene har også innvendinger og kommentarer til forhold de ikke er fornøyd med. Særlig gjelder dette tiltak på informasjon, kostnader, og benyttelse av Nødnett inn i kommunal kriseledelse. KS jobber for en modell med sentralt, statlig eierskap, forvaltning og finansiering av utstyr til bruk i nødnett. KS ønsker at eierskapet og forvaltningsansvaret legges til et sentralt statlig foretak, herunder kun en driftsorganisasjon for brukerne å forholde seg til. 14/17 Høyringssvar frå kommunane vedr. rehabiliteringsrapport 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /17 Saka vert tatt til orientering. Gjennom prosjektet Rehabilitering i Midt-Norge har kommunane og spesialisthelsetenesta i Midt- Norge hatt som mål å utvikle ein felles strategi for rehabilitering, der ein også har sett på ansvars- og oppgåvedeling mellom dei ulike aktørane primærhelsetenesta, spesialisthelsetenesta og dei private tilbydarane. Prosjektrapporten som er utarbeidd, har vore sendt ut til høyring i kommunane i fylket, og det er kome inn 3 høyringssvar. Desse følgjer saka som trykte vedlegg. Det er vanskeleg å sjå at KS i vidare arbeid skal ha ei direkte oppfølgingsrolle, men det vil vere naturleg at rapporten vert følgd opp av Overordna Samhandlingsutval, som har lagt desse føringane for det vidare arbeid: 11

12 Fagområdet rehabilitering: Det blir sett i gong eit arbeid med å forberede ei sak for vidareføring av arbeidet med å utvikle tilbodet innafor rehabilitering i samsvar med dei føringar som er gitt i prosjektrapporten. Arbeidet bør i samarbeid med direktøren og regionråda gå til ei partsamansett arbeidsgruppe. 14/18 Samhandlingsprosjektet for felles journalsystem 1 Fylkesstyret i Møre og Romsdal /18 Styret tar saken til orientering. Helse Midt-Norge har vedtatt en IKT-strategi og en IKT-handlingsplan som har høye ambisjoner med å etablere felles IKT-løsninger for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Felles IKTløsninger skal bidra til økt pasientsikkerhet generelt, men også til standardisering, helhetlig pasientforløp, informasjonsdeling og forbedret pasientlogistikk. Dette skal totalt sett gi bedre kvalitet og effektivitet i helsetjenesten, også på tvers av nivåer. Prosjektet ble presentert av Per Olav Skjesol fra Helse Midt og Kirsti Kjærulf fra KommIT på Høstkonferansen i Ålesund. I arbeidet med prosjektet så langt har rådmann Peter Ardon i Halsa kommune representert Møre og Romsdal. Som oppfølging av dette har St. Olavs Hospital HF fått i oppdrag å lede arbeidet med å utrede og etablere grunnlag for at midtnorske kommuner kan delta i utarbeidelsen av en kravspesifikasjon og evt. anskaffelse av felles journalsystem for helsetjenesten. Arbeidet skal skje i nær dialog med administrasjonen ved RHF og i samhandling med nasjonale myndigheter/ pr E KS er bedt om å bidra til å få til et slikt kommunesamarbeid. Hovedtrekkene i en foreløpig framdriftsplan for samarbeid med kommunene skisseres slik fra spesialisthelsetjenesten: 1. Invitere 84 kommuner i Midt-Norge til et samarbeid om en mulig felles anskaffelsesprosess om felles EPJ-system innen 1. desember 2014? 2. Inngå intensjonsavtaler med interesserte kommuner om å utrede behovet for- og muligheten for et felles EPJ-system sammen med RHF innen 1. februar 2015? 3. Utredningen og utkast til samarbeidsavtale om å delta i en felles anskaffelsesprosess for et felles EPJ-system legges fram for behandling i kommuner (administrativt eller politisk vedtak) og i RHF-styret innen 1. juli 2015? 4. Avsluttende politisk behandling i kommunene og i RHF-styret med beslutning om anskaffelse eller ikke basert på det endelige tilbudet fra valgt leverandør innen 1. september

13 Vurdering Det er enighet mellom sykehusene og kommunene om følgende: Det er behov for mer moderne og funksjonelle journalsystemer, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene Det er viktig å sikre riktig informasjon om sykdom, medisiner, behov og oppfølging. Det er viktig med god og sikker felles informasjon. Helse Midt RHF legger opp til et omfattende og svært ressurskrevende arbeid mht utredning av behov, kravspesifikasjoner og beslutningsprosesser som vil legge omfattende beslag på personell som evt. må tas ut av ordinær drift. I løpet av høsten 2014 er det derfor nødvendig å se på om det er realistisk for kommunene å involvere seg i anskaffelsesprosessen, selv med statlig økonomisk tilskudd. Størrelsen og kompleksiteten på dette prosjektet tilsier at et begrenset antall kommuner (pilot) blir med i utviklingsfasen. Disse må få mandat til å opptre på kommunenes vegne i samarbeid med KS sentralt og lokalt. Dette for å sikre at nasjonale føringer og behov ivaretas, samtidig som lokale behov kan sikres for kommunene. Sannsynligvis vil dette best løses ved at KommIT blir en sentral aktør i hele prosessen sammen med Norsk helsenett. Det vil være naturlig at styringsorganene i KS de i tre midtnorske fylkene i samråd Helse Midt RHF tar stilling til hvilke kommuner, evt. kommunegrupper, som skal delta i pilotprosjektet. Dersom prosessen viser at aktuelle tilbydere ikke kan tilby kommunal sektor faglige og økonomiske tilfredsstillende løsninger, må det tas høyde for at kommunene kan trekke seg ut av det videre samarbeidet før endelig beslutning om anskaffelse av nytt journalsystem blir tatt. Behandlingen i rådmannsutvalget i M&R Peter Ardon hadde en gjennomgang for RU den 19.11, hans PP-presentasjon er vedlagt saken. Ardon foreslo følgende vedtak, etter mal fra vedtakene som er gjort i styrene i KS Nord-Trøndelag og KS Sør- Trøndelag: 1. Styret i KS Møre og Romsdal er positive til prosjektet En pasient En journal. 2. Kommunene vil ha/har behov for fornying og samkjøring av sine systemer. 3. Styret forventer at utviklingen av En pasient En journal skjer innenfor en nasjonal struktur. 4. Størrelsen på dette prosjektet og kompleksiteten betyr at et begrenset antall kommuner (piloter)blir med i utviklingsfasen på vegne av alle. Her forutsettes at alle tre fylkene er representert og at KommIT får en sentral plass i styring og gjennomføring av prosjektet. Fastlegene må også være representert inn i dette arbeidet. 5. For de kommuner som ønsker å være med i utviklingsfasen inngås fleksible intensjonsavtaler med HMN RHF 6. Styret forventer at den kommunale innsatsen i dette prosjektet, da det er av nasjonal interesse, blir statlig finansiert. Rådmannsutvalget ba om at det ble vurdert grunnlaget for å få med en eller flere kommuner i et slikt prosjektarbeid, og Peter Ardon tok på seg å sjekke ut med IKT-sammenslutningene i fylket om det er interesse og grunnlag for å gå sammen med Helse Midt i denne prosessen. RU ba om å få saken på nytt i møte den 27. januar, med disse vurderingene i saken. 13