JUL I FATTIGNORGE JULEFEIRINGEN STARTER MED TOMME SKAP OG 25 KR. DAGEN. Det er politisk bestemt at 25 kr dagen til mat og drikke er tilstrekkelig.

Transkript

1 JUL I FATTIGNORGE JULEFEIRINGEN STARTER MED TOMME SKAP OG 25 KR. DAGEN Det er politisk bestemt at 25 kr dagen til mat og drikke er tilstrekkelig. Skal de fattige finansiere andres velferdsgoder? Kan du forsvare sosial ekskludering? Vi støtter oppropet fra Forumet Fattignorge: Alice Kjellevold Førsteamanuensis Dr. juris Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Alvin Danielsen, Psykolog Universitetet i Bergen Edvard Vogt, Pofessor em. Det juridiske fakultet, Bergen. Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen Kjell Underlid Professor, Høgskolen i Bergen Kristian Andenæs Professor og prosjektleder for Juss-Buss, Oslo Ola Viken, Advokat Foreleser ved Det juridiske fakultet, Univesitetet i Oslo Advokatfellesskapet Flatebø & Mannsåker, Advokater, Bergen Paul Rynning Advokat, Vanse Medlem Dialogadvokatene Ivar Brevik forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Sigurd Lorentsen, advokat Jevnaker Helge Hjort, advokat Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & co Asbjørn Kjønstad Professor i sosialrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 1

2 UVERDIGE LEVEKÅR FOR HUNDRETUSENER? TALLENES KLARE TALE Har noen sett det rause og inkluderende samfunnet de som har penger nok snakker så varmt om? Vi fattige savner det sårt... Budsjett pr. dag I desember - enslig Høy lønn Lav lønn SIFO Kommunal norm Kommunal kortidsnorm Netto lønn, ½ skatt Disponibelt pr. dag Mat og drikke pr. dag Dette julebrevet tar utgangspunkt i en enslig voksen mann. Det er delt i to, hvor du finner mer om tall og uttypende materiale i del 2. DRAMATISKE FORSKJELLER MELLOM RIK OG FATTIG DE SVIR MEST I JULEN Forskjellene i samfunnet blir større og større. I desember blir forskjellene dramatiske fordi det er en måned med to høytider, tradisjonell selskapelighet og betydelige ekstrautgifter. Det er mange som har så lav inntekt/ trygd at de ikke betaler skatt, slik at det ikke er noe ekstra å rutte med i desember slik andre med arbeid og penger er vant til. Denne voksende gruppen fattige har normalt ikke råd til å unne seg noe. De har absolutt ikke råd til å unne seg noe ekstra til jul. I julen må de stå utenfor og smugtitte gennom vinduene til de som dekker til fest. Politikerne viser total mangel på samvittighet og anstendighet når de ikke allerede har grepet inn. Det gir flau smak i munnen når de skryter av at landet vårt er et av de beste å bo i mens det er flere hundre tusen av deres naboer -medmenneskersom ikke har råd til å feire jul. De fattige og svake opplever dette som en ren hån. Sosialdepartmentet anbefaler å doble inntak av frukt og grønt- 5-om dagen. Det er ca. 450 gr. pr. dag. Kommunale livsoppholdssatser gir ikke rom for dette. De kronisk sykes organsisasjoner som Kreftforeningen, viser til forskning som sier at slikt inntak av frukt og grønt er sykdomsforebyggende og viktig for å holde seg frisk. Med kr. dagen til mat og drikke har en ikke råd til å holde seg frisk. Sosialtjenesteloven sier man skal ha et forsvarlig livsopphold. Er det forsvarlig når man ikke har råd til å holde seg frisk? Trolig uforsvarlig SIFO har utarbeidet et standarbudsjett som det ofte henvises til. Dette er et nøkternt budsjett det skal være mulig å bruke som et langtidsbussjett. Det sies om frukt, pr. uke: Appelsin, 2 stk., Sitrusjuice, 300 g, Eple, 2 stk., Banan, 1 stk Bildet til venstre illustrerer dette. SIFO satsene ligger likevel minst kr. over de kommunale. Men dette blir da bare 5-om-uken? 2

3 I julen har vi tradisjonelt god mat og god drikke. Her er et eksempel på hva det er rom for i standardbudsjettet. Dette er til en ukes forbruk av mineralvann/ kaker: 350 g mineralvann/ lettøl,2 hveteboller a 40 gram, 5 kjeks a 10 gramkommer man i særlig julesteming av dette? Kan man invitere til festlig lag? Kan det være slik at det bare forsterker opplevelsen av at man som sosialhjelpmottaker står utenfor det sosiale liv? SELVMORDSTANKER OG JULEFEIRING HENGER SAMMEN At dårlig økonomi over tid er sykdomsfremallende viser forskning. At dårlig økonomi over tid fører til handlingslammelse, mangel på selvtillit, fortvilelse og desperasjon gjør at mange mister troen på fremtiden og mulighet til et verdig liv. Det er en dramatisk forskjell på å overleve og å leve. Hjelpetelefonene melder om økt pågang i forbindelse med jul og nyttårsfering. Selvmordstanker, selvmordstrusler og økonomiske problemer er hverdagen for de som betjener hjelpetelefonene. Det er også et tankekors at mange må ha ekstra bemanning og ekstra linjekapasitet i denne tiden. Dette skjer i et av verdens beste land å bo i et land der det ser ut til at vi likevel ikke har moral, etikk eller anstendighet til å ta vare på de svakeste som trenger det aller mest. Vi lukker gjerne øynene for denne gruppens lidelser. Men kan ansvarlige innbyggere og politikere fortsette med det og likevel sove godt om natten? FATTIGDOM ER POLITIKERSKAPT Hvordan de som ikke kan forsørge seg selv skal ha det er politisk bestemt. Både den malen vi måler de svakeste etter og livsoppholdssatsene. Mens lønnsøkningen går sin gang i samfunnet går kjøpekraften i de økonomiske livsoppholdssatsene dramatisk tilbake. Da må det jo være slik at politkerne og partiene som har praktisert dette i regjering etter regjering synes det er rimelig at flere hundre tusen mennesker blir hengende lenger og lengere etter i den generelle velstands og samfunnsutviklig. Så lenge dette er en bevisst handling, er det ikke snart på tide at de som står bak og støtter dette systemet må bli stilt personlig økonomisk ansvarlige? I flere tiår har vi blitt holdt med gode ord og tåkeprat. Nå må politikerne kalle en spade en spade. Vi må synliggjøre politikere som ikke har vilje eller evne til å følge opp sosialtjenestelovens intensjon eller å inkludere denne gruppen i den vanlige samfunnsorden. Nå må de stå åpent frem og si at de ikke har vilje eller evne til å følge opp politikerbestemte vedtak eller å inkudere denne gruppen i den vanlige samfunnsorden. Si klart fra om de fortsatt skal holdes nede. Alternativet er at politikerne nå kollektivt erkjenner hvordan virkeligheten er og sier klart, høyt og tydelig fra at vi er ansvarlige, og vi tar ansvaret vi vil inkludere disse menneskene og gjøre dem til lagspillere i stedet for motspillere. Vi vil inkludere dem og sammen skal vi ta et krafttak og gjøre dem gode. Vi vil gjøre det nå! Det er det en stor samfunnsøkonomisk gevinst i også, som en ekstra bonus. VI TRENGER DITT ENGASJEMENT. VI MÅ STARTE EN FORSVARLIGHETSDEBATT NÅ! Vi må tilpasse malen de fattige måles etter til dagens samfunnsforhold. Vi må ta en forsvarlighetsdebatt og en anstendighetsdebatt og sette nye rammer for sosialomsorgen. Vi har allerede startet debatten med kommunene, men vi trenger innspill fra deg også. Ta kontakt enten du er politiker eller et samfunnsengasjert menneske så det kan bli fart i debatten. Mer om tallene og utfyllende stoff finner du på de etterfølgende sider Bruk av dette stoffet helt eller delvis er tillatt forutsatt tilstrekkelig og lett synlig kildehenvisning. 3

4 JUL I FATTIGNORGE DEL 2 FAKTA OM TALLENE OG UTFYLLENDE STOFF FAKTA OM TALLENE - SKJEV LØNNSUTVIKLING Vi har sammenliknet en person med høy lønn, eksempelvis en stortingsrepresentant som eier bolig. Han har forresten mer en doblet sin lønn på drøye ti år. Videre en med lav lønn, eksempelvis en butikkansatt eller renholder som leier bolig. Til slutt to kommunale livsoppholdsatser. Satsene varierer noe fra kommune til kommune. De siste ti årene har de omtrent stått stille, eller blitt mindre. Den dramatiske forskjellen i levestandard vi opplever i samfunnet starter allerede her. Statens Institutt for Forbruksforskning SIFO har utarbeidet et standardbudsjett der inntekten er fordelt på poster som mat og drikke, klær og sko osv. Vi bruker SIFO sin fordelingsnøkkel der mat og drikke for en voksen mann utgjør 30,24 % av netto livsopphold etter at boutgifter er dekket. DRAMATISKE AVSTANDER MELLOM DE SOM HAR MEST OG DE FATTIGE Forskjellene i samfunnet blir større og større. I desember blir forskjellene dramatiske fordi det er en måned med to høytider, tradisjonell selskapelighet og betydelige ekstrautgifter. Det er mange som har så lav inntekt/ trygd at de ikke betaler skatt, slik at det ikke er noe ekstra å rutte med i desember slik andre er vant til. Denne store gruppen har normalt ikke råd til å unne seg noe. De har absolutt ikke råd til å unne seg noe ekstra til jul. I julen må de stå utenfor og smugtitte gennom vinduene til de som dekker til fest. Har vi samvittighet til å ha det slik når vi skryter at landet vårt er et av de beste å bo i? HVA KOSTER DET Å FEIRE JUL OG NYTTÅR? For svært mange starter julen med et eller flere julebord, juletre skal i hus og kanskje litt ny pynt. Frisørbesøk, klær, juleblomster, tradisjonell julemat, nøtter osv, og litt god drikke er ganske vanlig. Med et moderat gaveinnkjøp viser regnestykket at vi lett kommer opp i kr. for en enslig. Det vi skal huske på er at desemberinntekten også skal dekke normal husholdning og regninger. Det vil si at utgiftene i desember lett kan komme opp i ca kr. for en enslig. Det er kr. 322 pr. dag.. MAT OG DRIKKE KOSTER 98 KR. DAGEN, OG DU HAR BARE 25 KR.... Etter fordelingsnøkkelen bli utgiftene kr. 98 til mat og drikke pr. dag. Det vil si at den med laveste kommunale kortidssats har bare ca. 26%, og den som har høyeste sats bare ca. 41 % av det beløpet vi har beregnet som daglig forbruk av mat og drikke i desember. Hvor er ansvarligheten til de politikere som har bestemt og akseptert at det skal være slike forskjeller? Nå må de vise at de kan forsvare det politikken fører til og fortelle oss med penn og blekk og enkle ord hvordan de har regnet ut at en skal overleve på ned mot en krone timen til mat? Kanskje de rett og slett ikke har tenkt på det at andre faller utenom den sosiale orden fordi de har det så godt selv? FLERE HUNDRE TUSEN PERSONER HAR IKKE RÅD TIL Å FEIRE JUL Svært mange fattige orker ikke å oppsøke sosialtjenesten for å trygle om noen få kroner ekstra når det gjelder som mest.. Mange har dårlige erfaringer som også kan ha gitt dem 4

5 angst for personene bak skrankene. Likevel er det ca personer som mottar økonomisk sosialhjelp, eller en kombinasjon av minstepensjon og økonomisk sosialhjelp. Ca. 40 % av sosialhjelpsmottakere har et langtidsbehov på 6 måneder eller mer. I tillegg har vi en stor gruppe lavlønte som ikke har spesielt mye mer å rutte med. Med kr. dagen til mat og drikke er det åpenbart at denne gruppen har en daglig kamp for å overleve. Julefeiring, eller noe ekstra til høytider generelt, er det ikke rom for. Når man ser den vanlig kjøpefesten i desember opplever den som har så lite penger at man er totalt ekskludert og holdt utenfor tradisjon og den sosiale orden som er vanlig i befolkningen ellers. Da føler man avmakten og savnet ekstra mye. Det oppleves som uvirkelig at dette har pågått i en årrekke, mens regjering etter regjering lukker øynene og ikke har vist, eller viser politisk vilje og ansvarlighet ved å rette opp disse grove sosiale urimelighetene som må være vel kjent. FATTIGDOM ER POLITKERSKAPT Det er politikerne som bestemmer hvordan den gruppen som trenger hjelp fra det offentlige skal ha det. Det er de som setter den malen de fattige skal behandles etter. Det er de som bruker kalde tall for å beregne hvor mange som man mener vi må tåle faller utenfor de goder som er vanlige i samfunnet ellers. Men må noen virkelig det? Her er det nok innsparing og ikke menneskeskjebner som teller. Det minner lite om den solidaritet og medmenneskelighet som vi forbinder med et raust og inkluderende samfunn. Denne svake gruppen savner det. De fattige trenger å få se politisk vilje, erkjennelse av problemets omfang og kontruktive forslag som kan gi dem tro på fremtiden og en livskvalitet vi kan være stolte av. Vi trenger sårt også en sosialomsorg som skinner! Er du politiker har du et ansvar for å bidra til få det til. REGNES IKKE NORGE MED I VERDEN? Tidligere statsminister Bondevik og andre politikere snakker varmt om stort engasjement for verdens fattige. Det loves store bidrag. Men hva med de fattige i Norge? Bør vi ikke ta hånd om dem, kanskje aller først? Eller regnes ikke Norge med i verden? Målsetningen sies å være å bidra med en prosent av BNP brutto nasjonalprodukt. BNP for 2003 var % utgjør mer enn 15 milliarder kroner til å bekjempe fattigdom i verden. Hvor mye bruker vi i Norge? HVEM ER DE FATTIGE? Fattigdom har mange fasetter. Det er mange årsaker til at man faller utenom og kan kalles fattig. Det er mange som bruker mye tid på å finne ut hvor mange fattige vi har i Norge, og hvor fattigdomsgrensen går. For de som opplever seg som fattige er dette uinteressant. Når pengene tar slutt er spørsmålet hvordan man skal overleve denne måneden også. Om man er definert som fattig eller ikke demper ikke sulten. Du kan heller ikke betale medisiner eller bussbilleten med det. La oss glemme tallene og definisjonene og konsentrere oss om personene bak. Deres tilstand, Deres psykiske og fysiske helse. Deres behov for å kunne føle seg inkludert på den grønne gren sammen med andre i samfunnet. Den som ikke har råd til å dekke sine vanlige regninger, ha et tilstrekkelig kosthold og delta i det sosiale liv føler seg nok fattig. I så fall har vi fryktelig mange fattige i Norge. SELVMORDSTANKER OG DÅRLIG ØKONOMI HENGER SAMMEN Forskning viser at den som er utsatt for psykiske og fysiske belastninger over tid blir syk. Det er belastende å være ekskludert. Ydmykelsen og fortvilelsen ved aldri å ha råd til å være med på sosiale aktiviteter setter spor. Å gå med stadig dårlig samvittighet og finne påskudd for å unngå å invitere noen hjem fordi du ikke har noe å by på, slippe å gå i selskaper fordi man ikke har pene klær, ikke har penger til å klippe håret, ikke penger til gave og kanskje heller ikke penger til transport gjør noe med følelser og følelseslivet, selvrespekt og selvbilde og ikke minst livslysten og troen på fremtiden Håpløsheten og 5

6 de grelle kontrastene vi ser i juletiden gir seg utslag i økt pågang på krisetelefoner. Det er vanlig med ekstra bemanning under jule og nyttårsfeiringen. Mental Helse sier i årsrapporten for Hjelpetelefonen 2004 at det daglig er innringere som snakker om selvmordstanker og manglende livslyst. Når jula setter inn er det mange som gruer seg. Hjelpetelefonen mottar hver eneste dag telefoner fra mennesker som synes jula eren tung tid. For mange forsvinner julas glade budskap i sorgen over nære personer de har mistet, familier som er splittet og bekymringer over dårlig økonomi heter det i rapporten. Hvor mange familier blir splittet av langvarig gjeldsforfølging og dårlig økonomi? FORSVARLIGHET HVILKEN LIVSKVALITET SKAL DE SVAKESTE HA? Sosialtjenestelovens formålsparagraf sier 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Det tilmålte livsoppholdet, eksempelvis kr eller 4140 pr. måned skal dekke : mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene, TV lisens, avis og telefon, ferie og fritidsaktiviteter, reiseutgifter og sosial omgang, kort sagt alt en trenger i hverdagen. Når vi vet hva som er vanlig i samfunnet i dag og dagens prisnivå må man spørre seg om det i det hele tatt er mulig å ha et forsvarlig livsopphold og et verdig liv på de tilmålte satsene. Hittil har verken staten eller en kommune klart, eller vist vilje til å sette opp et regnestykke der man summerer disse utgiftene og finner at det er mulig å dekke disse med de tilmålte satsene. Det kan se ut til at det ikke er mulig å ha et liv i tråd med sosialtjenestelovens intensjon på dette grunnlaget. Kan det være slik at satsene rett og slett er uforsvarlige og derved kanskje også ulovlige? Mye taler for det. HVA KREVER VI AV DENNE GRUPPEN? HVORDAN ER HVERDAGEN? Hittil har denne gruppen blitt stigmatiert. Mange tror nok fortsatt at dette er rusmisbrukere og andre som har rotet det til for seg. Det er ikke tilfelle. Det er bare ca. 10% av sosalhjelpsmottakerne som oppgis å ha rusproblemer. Derimot er det svært mange som har blitt syke og har en svært diskutabel restarbeidsevne. Vi må ta høyde for at det er et antall mennesker som ikke vil kunne forsørge seg selv gjennon lønnet arbeid, selv om dette er målet deres. Vi må være så rause at også disse menneskene skal bli inkludert og ha et meningsfylt liv. Idag er det krevende å være bruker av hjelpeapparatet. Mange søknader som skal utarbeides eller fornyes, urimeligheten i avslag skal fordøyes, klager til fylkesmannen skal formuleres og skrives mens det tar flere måneder før du kan påregne svar. Og så hastet det da, for det var snakk om om noen få hundrelapper til en varmeovn i vinterkulda... Det er et daglig pes for å drive saksbehandling i tillegg til konstante bekymringer om hvordan pengene skal strekke til. Kunnskap om økonomi, juss, forvaltning og en masse relaterte lovområder er noe av det som forventes at denne gruppen skal besitte. Det er nok de færreste som gjør det. Også i befolkningen ellers. Det henger sammen med menneskelige og materielle resursser. Den som ligger som gjeldsinvalid og oppfatter seg å ha brukket rygg har neppe det. Derfor har dette vært en stille gruppe. De som ikke høres er det lettere å overse. Er det ikke direkte uansvarlig å la dette menneskefiendtlige systemet fortsette? NÅR MAN BEGYNNER I FEIL ENDE Nå man snakker om tiltak mot fattigdom har man lett for å starte i feil ende. Det bevilges penger til målrettede tiltak - som ser ut til å bomme på målet. I tiltakspakkene for er det ikke bevilget en enste krone til generell styrking av sosialhjelpen. Signalene fra brukerne om at dette ikke virker ser ikke ut til å bli hørt. Derimot svinger man fortsatt pisken og signaliserer at 6

7 såvel syke som friske skal sultefores til å skaffe seg arbeide for å få en liten ekstra pengesum. Vi hører lite om hvordan de som ikke er reelle arbeidssøkere skal få et forsvarlig livsopphold og et verdig liv. Det man glemmer, er å se hvordan forholdene er i den andre enden hos brukerne. Er de fleste i det hele tatt i en fysisk og psykisk tilstand som gjør dem til reelle arbeidssøkende på egen hånd? Vi tviler på det. Etter å ha kommet i systemet som sosialhjelpmottaker kommer ofte en lammende følelse av at man ikke lenger har kontroll eller særlig innflytelse på eget liv og at ingen ser ut til å ha bruk for deg. Du er en belastning for samfunnet. Motløsheten, tiltaksløsheten, passiviteten, dårlig samvittighet for at man ikke strekker til, tap av selvtillit og svekking av selvbilde kommer ofte ganske fort for mange. Postkasseangt fører ofte til at man også mister siste rest av økonomisk kontroll og graver seg stadig lenger ned i håpløsheten. Når man over tid i tillegg skal leve på et økonomisk sparebluss som i perioder er på vei til å slukne helt, blir underskudd på mat, søvn, klær, hårklipp og sosial omgang en sløvende og isolerende mekanisme for de aller fleste. Det er nok belegg for å mene at mange også er feilernært. Etterhvert kan summen av belastninger være sykdomsfremkallende. Det er et tankekors at man kan bli syk av den hjelpen man får av det offentlige. Det ser også ut til at det er den utilstrekkelige hjelpen man får som oftest holder en fanget i fattigdomsfellen. Som i en rundkjøring uten utkjørsel. Det kan se ut som om mange trenger en coach. En som kan ta seg av praktiske ting som å få orden på post og regninger, være en aktiv kontakt overfor sosialtjenesten og trygdekontor, forhandle med kreditorer og i det hele tatt gi den det gjelder et pusterom for å hente seg inn. For å være arbeidssøker i et knallhardt marked må man ha det godt med selv. Være mett og god. Ha passende klær, se velstelt ut. Være i pyskisk balanse. Ha reisepenger og en økonomi som ikke gjør at du ligger våken om natten og bare tenker på hvordan du kan overleve morgendagen. Det snakkes lite om hvordan en arbeidsgiver ser på dagens sosialhjelpmottakere. En rundspørring viser at denne statusen allerede i utgangspunktet kan være eksluderende. Det krever ny forståelse hos de som deler ut pengene for at det er god økonomi å tildele realistiske og tilstekkelige livsoppholdssatser tilpasset de samfunnsforholdene den enkelte skal fungere i. Å føle at man opplever mestring, blir satt pris på, blir respektert som likemann og en resurss vil få mange til å heve hodet og rette ryggen. Med en tilstrekkelig økonomi kan dette bare være en vinn-vinn situasjon. For å få til dette kreves holdningsendringer og politisk vilje til å begynne å jobbe med brukerne, for brukerne. Gi dem oppmuntring i stedet for fordømmelse, stempel som brysomme og en byrde for samfunnet. Arbeider man etter suksessresepter i næringslivet der man står sammen for å gjøre medarbeiderne gode får man et vellkykket og fremgangsrikt team. Forumet Fattignorge samarbeider med Sentrum for Rettsutvikling og ønsker i fellesskap alle en riktig god jul og et initiativrikt nytt år Georg Rønning Vigdis von Ely Tore Lende Bruk av dette stoffet helt eller delvis er tillatt forutsatt tilstrekkelig og lett synlig kildehenvisning. Forumet Fattignorge Georg Rønning Vigdis von Ely Tore Lende Holmsgutua 10 Telefon Telefon Telefon Maura Mobil Mobil Mobil Orgnasisasjonsnr Epost : Epost : Epost. Bidragskonto : georg@fattignorge.no vigdis@fattignorge.no lende@lende.no Web : 7