Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv Egil Gabrielsen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret

2 Tema Kartleggingen av voksnes basisferdigheter (IALS, ALL og PIAAC) Hvordan måles grunnleggende ferdigheter? Hovedresultatene fra de tre undersøkelsene Hvem og hvor mange bør vi bekymre oss for? De siste årenes målinger av basisferdigheter hos barn, unge og voksne sett i sammenheng Et blikk på de norske tilbudene til voksne med svake basisferdigheter Hvilke utfordringer står vi overfor?

3 Hvorfor har grunnleggende ferdigheter fått så mye oppmerksomhet? Samfunnsnivå * Betydning for utviklingen av demokratiske verdier * Makroøkonomiske perspektiver Individnivå * Tilfredsstille arbeidslivets krav * Forutsetning for sosial og kulturell fungering (Medborgerkompetanse)

4

5 IALS Gjennomført i perioden Sverige deltok i 1994 Danmark, Finland og Norge i 1998 I alt: 21 land Aldersgruppen år Måleskala: 0-500

6 IALS Leseskalaene

7

8 Leseferdighetsnivå Nivå 1 Enkel tekst Identifisere en opplysning (identisk el. synonym) Ev. distraktor plassert langt fra riktig svar Nivå 2 Litt mer komplisert tekst Teksten inneholder distraktorer, eller krever logisk slutning Leseren kan bli bedt om å integrere to eller flere opplysninger fra teksten

9 Leseferdighetsnivå forts Nivå 3 Flere distraktorer i teksten Krever integrasjon av informasjon fra ulike deler av teksten Leseren må finne fram til korrekt svar med utgangspunkt i enkle logiske slutninger Nivå 4/5 Kompliserte tekster av varierende lengde Krever sammenligninger av flere elementer i teksten Mer abstrakt språk

10 Oppgaver med utgangspunkt i prosatekst Hvor mange dager bør du maksimalt ta denne medisinen? List opp tre situasjoner hvor du bør konsultere lege Hvor mange tabletter kan en ta i løpet av et døgn?

11

12 Oppgaver med utgangspunkt i dokumenttekst Hvor mange prosent av lærerne i Hellas er kvinner? Oppgi alle de landene hvor prosentandelen av kvinnelige lærere er på mellom 60% og 75 % I hvilket land utenom Nederland er kvinner i mindretall i læreryrket?

13 Forholdet mellom IALS og ALL Utvidelse av IALS Leseferdighet Tallforståelse Problemløsning Utvidet bakgrunnsintervju bl.a. med fokus på IKTbruk Norge med i 2003 Runde 2 ferdig i 2008

14 To leseskalaer Prosa Dokument Using printed and written information to function in society, to achieve one s goals and to develop one s knowledge and potential Funksjonell leseferdighet

15 Nytt måleområde (1) Numeralitet Numeracy is the knowledge and skills required to effectively manage and respond to the mathematical demands of diverse situations Hverdagsmatematikk

16

17 Oppgaveeksempel på numeralitetsskalaen Bensintanken på denne bilen tar 48 liter. Omtrent hvor mange liter bensin er det igjen på tanken? (Dersom en går ut fra at bensinmåleren er nøyaktig)

18

19 Oppgaveeksempler på numeralitetsskalaen 11: Du kaster to terninger, den ene etter den andre. Du får en treer på den første terningen. Hvor stor er sjansen for at du også vil få en treer på den andre terningen? 12: Du kaster to sekssidede terninger samtidig. Hvor stor er sjansen for at du skal oppnå 2 seksere?

20 Nytt måleområde (2) Problemløsning Problem solving is goal directed thinking and action in situations for which no routine solution procedure is available

21 Link til IALS og ALL (samme teorigrunnlag) EN leseskala (med utvidet definisjon) Inkluderer digitale tekster Ny skala for Problemsolving (in technologyrich environments) Fokus på Component-skills Langt flere land med (23+9)

22

23 Hva kan sammenlignes i de tre undersøkelsene?

24 Innvendinger mot IALS, ALL og PIAAC Teorigrunnlaget Oppgavenes relevans Frafallet Lesesenteret

25 Resultater fra IALS, ALL og PIAAC sett med norske øyne

26 HOVEDBUDSKAP NR. 1 Norge kommer godt ut av de internasjonale sammenligningene men gjør det svakere i PIAAC enn i IALS og ALL

27 De ti beste landene i IALS rangert etter resultatet på Dokumentskalaen Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå Sverige Norge Danmark Finland Nederland Tyskland Tsjekkia Canada Belgia (flamsk) Australia

28 Dokumentskalaen i ALL Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5 Gj.snitt s.e. % % % % Norge ,1 0,9 Nederland ,1 1,1 Canada ,6 0,6 Bermuda ,0 1,5 New Zealand ,8 0,9 Australia ,5 1,1 Sveits ,6 1,6 USA ,8 1,5 Ungarn ,9 1,3 Nuevo Lion ,2 1,1 Italia ,8 1,7

29 De nordiske leseresultatene i PIAAC Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Missing Danmark 270,8 3,8 11,9 34,0 39,9 9,6 0,4 0,4 Finland 287,6 2,7 8,0 26,5 40,7 20,0 2,2 0,0 Norge 278,4 3,0 9,3 30,2 41,6 13,1 0,6 2,2 Sverige 279,2 3,7 9,6 29,1 41,6 14,9 1,2 0,0

30 Leseferdighet (Prosa- og Dokumentskalaen) IALS Sverige Norge Danmark Finland Nederland Tyskland Canada Tsjekkia Belgia (Fl.) USA Australia PIAAC Japan 296 Finland 288 (+ 1) Nederland 284 (- 2) Australia 280 (+ 8) Sverige 279 (- 27) Norge 278 (- 16) Tsjekkia 277 (+ 3) Belgia (Fl.) 275 (- 2) Canada 273 (- 6) Danmark 271 (- 16) Tyskland 270 (- 12) USA 270 (-3)

31 Change in literacy performance between IALS and PIAAC, ages years 40 Score point change in literacy performance between IALS (1994) and PIAAC (2012) Poland Australia Italy England Northern Ireland Ireland Finland Netherlands OECD Average Czech Republic United States Canada Germany Norway Denmark Sweden Note: Statistically significant score point changes are marked in a darker tone.

32 Numeralitetsskalaen - ALL Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Gj.snitt s.e % % % % Sveits ,8 1,0 Nederland ,6 1,2 Norge ,9 1,0 Ungarn ,2 1,2 Canada ,3 0,7 Australia ,5 1,2 New Zealand ,9 1,0 Bermuda ,7 1,6 USA ,9 1,5 Italia ,3 1,4

33 De nordiske resultatene på skalaen for Tallforståelse i PIAAC Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Missing Danmark 278,3 3,4 10,8 30,7 38,0 14,9 1,7 0,4 Finland 282,2 3,1 9,7 29,3 38,4 17,2 2,2 0,0 Norge 278,3 4,3 10,2 28,4 37,4 15,7 1,7 2,2 Sverige 279,1 4,4 10,3 28,7 38,0 16,7 1,2 0,0

34 Numeralitet (Tallforståelse) ALL Sveits Nederland Norge Ungarn Canada Australia New Zealand USA Italia PIAAC Japan 288 Finland 282 Nederland 280 (-7) Sverige 279 Norge 278 (-8) Danmark 278 Canada 265 (-9) USA 253 (-8) Italia 247 (+16)

35 HOVEDBUDSKAP NR. 2 Norge kommer godt ut av de internasjonale sammenligningene i IALS, ALL og PIAAC... også i Norge er det store grupper i alderen år som har svake og meget svake ferdigheter på de målte områdene Lesesenteret

36 Hvor mange skal vi bekymre oss for? OECD: Både nivå 1 og 2 representerer for svake basisferdigheter sett i forhold til kompetansekravene i arbeids- og hverdagsliv The quality of life shift occur between level 2 and 3. men: Bruk av dette kriteriet inkluderer i Norge 40 % av aldersgruppen år i bekymringsgruppen

37 Norge har valgt en mer forsiktig avgrensing av risikogruppen Nivå 1 på minst en av de fire skalaene som kriterium betyr 26 % av alle i voksengruppen (ca ) Nivå 1 på minst en av skalaene for P, D og N som risikogruppe inkluderer 15 % i risikogruppen (ca ) Lesesenteret

38 Bekymringsgruppen i PIAAC OECD mindre kategoriske i rapporteringen fra PIAAC Norge: ca. hver sjette informant i PIAAC (16 %) skårer på eller under nivå 1 på Leseskalaen og/eller Numeralitetsskalaen (ca voksne) Tre grupper omtales nærmere: Voksne med innvandrerbakgrunn Yngste aldersgruppe Voksne utenfor arbeidslivet

39 Lesesenteret

40

41 Kort om Components Består av tre deltester: Ordforståelse (Print vocabulary) Setningsforståelse (Sentence processing) Tekstforståelse (Passage Comprehension)

42

43

44

45 Hva viser Componentresultatene? Høyere skåre og kortere responstid med økende leseferdighetsnivå Takeffekt for nivå 2 på Ordforståelse Takeffekt for nivå 3+ for Setnings- og tekstforståelse Signifikante forskjeller mellom ikkeinnvandrere og innvandrere

46 Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen 1. Stor økning i andel innvandrere til Norge i perioden (IALS): prosent av utvalget hadde ikke norsk som førstespråk 2003 (ALL): prosent av utvalget var født utenfor Norge (70 prosent i ikke-vestlige land) 2011 (PIAAC): prosent av utvalget var født utenfor Norge (flertallet i ikke vestlige land)

47 Hvem defineres som innvandrer? SSB endret kategoriseringen i 2008 Født utenfor Norge med to utenlandske foreldre Født i Norge med foreldre hvor begge er født utenfor Norge Alle informanter i Norge fikk oppgavene i norsk språkdrakt

48 Innvandrergruppen Dokumentskalaen 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 0 % Norge Sverige/Danmark Vestlig land Ikke- vestlig land

49 Sammenlikninger Leseferdighetsskalaen PIAAC Norskfødt Under nivå 1: 1 % Innvandrere (ikke DK og S) Under nivå 1: 15 % Nivå 1: 8 % Nivå 1: 20 % Nivå 2: 31 % Nivå 2: 31 % Nivå 3: 45 % Nivå 3: 25 % Nivå 4/5: 15 % Snitt: 284 Nivå 4/5: 9 % Snitt: 238

50 Resultater for innvandrerbefolkningen i IALS, ALL og PIAAC Lesing Tallforståelse Gjennomsnittsresultat IALS 271 ALL 277 PIAAC 238 ALL 270 PIAAC 229

51 Sammenligning av ALL-resultatene til ulike grupper av innvandrere Måleområder 0 3 Odds på nivå 1 el. 2 % % Oslo-regionen ,8** Pakistan ,1** Somalia ,1** Vietnam ,8** Nasjonalt utvalg ,6** Ikke innvandrer

52 Fordeling etter botid i Norge Måleområder 0 3 Odds på nivå 1 eller 2 Oslo-regionutv. 0-5 år ,2** 5-10 år ,6** 10+ år ,8** Nasjonalt utvalg 0-5 år ,6** 5-10 år ,3** 10+ år ,6** Ikke innvandrer

53 Alt er likevel ikke håpløst.. Regresjonsanalyser som kontrollerer for sentrale bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning og arbeidsmarkedsstatus viser følgende skåreforskjeller mellom innvandrere og voksne født i landet i Norden (PIAAC) Norge 42,8 poeng Danmark 43,6 poeng Sverige 51,5 poeng Finland 60,4 poeng

54 Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen forts. 2. Betydelig svakere resultater i den yngste aldersgruppen Leseferdighet: Norge ett av tre land hvor yngste aldersgruppe skårer signifikant svakere enn landsgjennomsnittet (sammen med England og Kypros) Tallforståelse: Norge blant de 7 landene hvor yngste aldersgruppe skårer signifikant svakere enn landsgjennomsnittet

55 Sammenligninger for yngste aldersgruppe - Leseferdighet Alder IALS ALL PIAAC / / / /

56 Score point change in literacy performance between IALS (1994) and PIAAC (2012) All adults 24 or less plus Average Average Average Average Average Average OECD Average Australia Canada -5 Czech Republic Denmark Finland Germany Ireland Italy Netherlands Norway Poland Sweden United States England (UK) Northern Ireland (UK)

57 Sammenligninger for yngste aldersgruppe - Tallforståelse Alder ALL PIAAC

58 Vist på en annen måte PIAAC Numeracy scores OECD /Norway 5 year age groups Average Average Average Average Average Average Average Average Average Average Aged Aged Aged Aged Aged Aged Aged Aged Aged Aged

59 Litt skolehistorie 1739 Katekismeskolen etableres Innføring av flere fag Folkeskolelovene innføres 7-årig folkeskole for de fleste Normalplanen Spesialskoleloven Forsøksplan for 9-årig skole Grunnskoleloven Mønsterplanen (M-74)

60 Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen (2) 1976: Verdens beste skole? 1991: Reading Literacy Study For 9-åringer og 14-åringer Forløperen for PIRLS og PISA Det norske «Sputniksjokket» like etter årtusenskiftet Resultatene på PISA 2000 Urovekkende svake leseresultater for de første L97- kullene (Restandardiseringen av kartleggingsprøve 3. trinn) Resultatene på PIRLS 2001

61 Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen (2 forts..) Hva hadde vi gjort med «verdens beste skole»? Reform 94 Reform 97 Sputniksjokket førte til betydelige endringer i det norske utdanningssystemet Reorganisering av Kvalitetsutvalget Innføring av nasjonale prøver og kartleggingsprøver Ny læreplan: Kunnskapsløftet i 2006 Betydelig satsing på lesing og regning

62 HVA HAR PISA VIST OSS I NORGE? PISA (15 åringer) Resultater fra 2000, 2003, 2006, 2009 og 2012 Ett hovedområde i hver måling (lesing, regning og naturvitenskap) Norge under eller rundt internasjonalt gj.snitt Stor spredning i Norge Store kjønnsforskjeller Leseresultatene 2009 = 2000 Regneresultatene 2012 = 2003

63 Lesesenteret

64 HVA HAR PIRLS VIST OSS I NORGE? PIRLS (10-ÅRINGER) 2001 og 2006:Resultater rundt internasjonalt gj.snitt Stor spredning i de norske resultatene Store kjønnsforskjeller i jentenes favør Litt framgang i 2011 Ny runde i 2016 på både 4. og 5. trinn 2001-årgangen deltok i PIAAC

65 PIRLS resultater for de nordiske landene

66 Et blikk på resultatene til våre nordiske naboland Finland: Skårer høyt på RLS, PISA, TIMSS og PIRLS (2011) Nedadgående tendens i PISA 2012 Holder samme nivå i PIAAC som i IALS 1998 (+ 1 skårepoeng) De svake aldersgruppene i IALS (50 +) er «erstattet» av deltakere fra PISA Danmark: Fikk sitt Sputniksjokk i 1991 (RLS) Gode resultater i PIRLS 2006 og 2011, svakere i PISA og TIMSS Tallmessig tilbakegang i PIAAC tilsvarende Norge (16 skårepoeng)

67 Et blikk på resultatene til våre nordiske naboland Sverige: Gode resultater i 1991 (RLS), PIRLS 2001 og PISA 2000 Nedadgående tendens i PIRLS og PISA Klart størst tilbakegang av alle IALSlandene i PIAAC (27 skårepoeng)

68 Voksne utenfor arbeidslivet Lesesenteret

69 Risikogruppen fordelt etter arbeidsmarkedstatus ALL P, D og N Student/Elev I arbeid Arbeidsledig På stønadsordning Hjemmearbeidende Tidligpensjonist

70 Arbeidsmarkedsstatus Nivåfordeling i PIAAC i prosent (ALL-resultater i parentes) I arbeid Literacy Numeracy Nivå 1 eller lavere 10 (7) 11 (8) Nivå 2 29 (23) 28 (28) Nivå (70) 61 (64) Arbeidsledig Nivå 1 eller lavere 20 (13) 26 (17) Nivå 2 36 (33) 35 (30) Nivå (54) 39 (53) Utenfor arbeidslivet Nivå 1 eller lavere 23 (25) 28 (26) Nivå 2 38 (37) 35 (42) Nivå (38) 37 (32)

71 Krav til bruk av leseferdigheter i jobben Faktiske leseferdigheter Høye Lave Høye Lave Høye/middels krav og ferdigheter 42 % Kompetanse - overskudd 27 % Kompetanse - underskudd (sårbarhet) 6 % Lave/middels krav og lave ferdigheter 25 %

72

73 Uførhet og ALL-skåre år (Bratsberg, Hægeland & Raaum, 2006)

74

75 DELTAKELSE I ETTER- OG VIDEREUTDANNING (DOKUMENTSKALAEN) ALL Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5

76

77 Konsekvenser av voksenundersøkelsene i Norge IALS Etableringen av VOX Falt sammen med styrkingen av voksnes rett til utdanning ALL Etableringen av BKA-programmet PIAAC Eget forskningsprogram under NFR Generelt Økt fokus på viktigheten av tidlig innsats

78 Voksnes rettigheter (på papiret) Fra 2000: Rett til videregående opplæring for personer som er født før 1978 og som ikke har gjennomført slik opplæring. Utvidet i Fra 2002: Voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter på grunnskolens nivå, har rett til slik opplæring med hjemmel i opplæringslovens 4A-1 og 4A-2. (St.meld. Nr. 16 ( )

79

80 Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner Halvparten av kommunene informerte ikke om voksnes grunnskolerett En tredjedel av kommunene hadde ikke grunnskoletilbud for voksne Svært få små kommuner hadde et slikt tilbud

81 Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner (3) Halvparten av fylkeskommunene har ikke gjennomført kartlegging når det gjelder behovet for videregående opplæring Mange voksne med rett til å bli realkompetansevurdert, får ikke en slik vurdering I forhold til de vurderte har fylkeskommunene en ulik praksis for i hvilken grad den godkjente kompetanse resulterer i et avkortet og tilpasset opplæringstilbud Forskjellsbehandlingen innebærer at de voksne elevene risikerer å måtte gjennomføre en lengre opplæring enn de har behov for

82 Dagens situasjon Den kommunale voksenopplæringen 2014: deltakere i norskopplæringen for innvandrere 2014: Grunnskole for voksne: deltakere, over 90 prosent er innvandrere Økonomien en utfordring Meget heterogen gruppe av deltakere mht.utdanningsnivå og språkkompetanse Kvalifiseringen tar lengre tid enn stipulert for mange Er lovverket tilpasset dagens målgruppe og virkelighet?

83 Programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (1) Introdusert i 2005 oppstart 2006 BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan delta i opplæring og utdanning Voksne med lite formell utdanning er en viktig målgruppe Virksomheter i industrien og pleie og omsorgssektoren vanligst til nå

84 I en evaluering av BKA-programmet i 2010: rapporterte 60 prosent av virksomhetene at BKAkurs hadde ført til bedre kommunikasjon og samarbeid. 55 prosent mente at det hadde ført til bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver. flere fortalte at kursene hadde skapt åpenhet og toleranse for utfordringer knyttet til basisferdigheter. noen av virksomhetene meldte også om redusert sykefravær som en konsekvens etter endt opplæring.

85 Tall fra BKA-programmet Fra 15 millioner i 2006 til 140 millioner i 2014 (495 prosjekter) Rundt deltakere har til nå gjennomført et BKA-kurs. De grunnleggende ferdighetene har helt fra starten vært lesing, regning og digitale ferdigheter I 2014 ble også opplæring i muntlig norsk inkludert i tilbudet. Utvidelsen har medvirket til at andelen deltakere med minoritetsspråklig bakgrunn økte til fra 24 prosent i 2013 til 38 prosent i 2014 (Vox 2015).

86 Hva med de utenfor arbeidslivet? Introduksjonsprogrammet for flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere Etablert i 2004 Varierende resultater; noen kommuner får 70 prosent ut i arbeidslivet; andre 40 «Vi har klokkertro på lover og rettigheter. Men vi har liten evne til å lage effektive utdanningsløp for voksne» (Vibeche Holte, rektor ved Gran og Lunner voksenopplæring i Utdanning nr. 15/2015)

87 Fortsatt mange utfordringer Motivasjon av voksne med negative skoleerfaringer/svake basisferdigheter Manglende erkjennelse av egne problemer

88 RISIKOLESERNES VURDERING AV EGEN LESEFERDIGHET (IALS) Aldersgr. Svært Godt Middels Dårlig godt % % %

89 Motivasjon av voksne med negative skoleerfaringer/svake basisferdigheter Manglende erkjennelse av problemet Store språkutfordringer Økonomi Manglende lærerkompetanse? = Fortsatt store utfordringer

90 Kort oppsummert Langtidsstudier av voksengrupper bekrefter betydningen av gode basisferdigheter For utdanningsnivå For arbeidsmarkedstilknytning For integrering i et nytt land For fysisk og psykisk helse Lesesenteret