MØTEREFERAT. Referat plenumsmøte AFE

Transkript

1 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte AFE Dato: Faste medlemmer som møtte: Varaer som møtte: Fraværende: Møteleder: Referent: Vår referanse: Bleiker vgs: Tonje Wettre, Nadderud vgs: Mathias Weseth, Rud vgs: Håvard Yttredal, Sandvika vgs: Knut H. Guettler (permisjon fra kl ), Stabekk vgs: Haure Salar Said, Lærlingrepresentanter A/B: Ludvig Prag Sømme og Christer André Gudmundsdottir, Frogn vgs: Julie Rustad, Nesodden vgs: Kjartan Krange, Vestby vgs: Chris Torstensen, Ås vgs: Kristian Markus Ambro, Lærlingrepresentant Follo: Dennis Holm, Bjertnes vgs: Hera Sørum (permisjon fra kl ), Bjørkelangen vgs: Ingrid Marie Natrud, Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan (permisjon fra kl. 11) og Hans Fredrik Dolven Oterholt, Skedsmo vgs: Stephanie Powell, Mailand vgs: Kajashny Rasathurai og Sven Randmæl, Kjelle vgs: Fredrik Folden, Rælingen vgs: Adrian Holte, Eidsvoll vgs: Liv Marie Brynestad Hansen, Jessheim vgs: Ingrid Louise Stensjøen og Trond Nordli, Nannestad vgs: Håkon Snortheim, Nes vgs: Lone Andreassen, Lærlingrepresentant Romerike: Marita Enlien. Nesbru vgs: Markus Heyerdahl Roland, Ski vgs: Danish Munir, Ås vgs: Ulrik O. Ruschke, Sørumsand vgs: Marie Elholm Skyaasen, Skedsmo vgs: Francin Vincent, Hvam vgs: Eline Tuset Asker vgs: Martine Lindberget, Holmen vgs: Andreas Salomonsen, Dønski vgs: Tara Zarei, Eikeli vgs: Jesper Moe Larsen, Nesbru vgs: Martine Maria Bjerck (vara stilte), Rosenvilde vgs: Petter Hauge-Corneliussen, Sandvika vgs: Tobias Langås Handeland, Drømtorp vgs: Jakob Nyembo, Roald Amundsen vgs: Daniel Nabi, Ski vgs: Emilie Homme (vara stilte), Ås vgs: Jenny Anseth (vara stilte), Lærlingrepresentant Follo: Vilde Skålevik, Sørumsand vgs: Sina Helen Prytz (vara stilte), Lørenskog vgs: Zain Shah, Skedsmo vgs: Carina Wolden (vara stilte), Strømmen vgs, Hvam vgs: Nicolai Drager (vara stilte), Lærlingrepresentant Romerike: Anna Shahiri. Mathias Weseth Ragnhild Irja Enstad 2015/ EMNE A00 Pkt. OPPGAVE/SAK 16/15 Presentasjon av strategiplanen for yrkesfagløftet Fylkesdirektør John Arve Eide presenterte strategiplanen. Han åpnet med å rose styret for å ha gjort en god figur i fylkestingssalen, å være tydelig på innholdet og gode i formen. Strategiplanen for yrkesfagløftet skal vedtas i fylkestinget 14. desember. Møtene i fylkestinget er åpne, og det er også mulig å lese vedtaket på Planen er utarbeidet i samarbeid med bedriftene og partene i arbeidslivet. Det har vært en elevrepresentant i referansegruppa. Fylkesdirektøren viste regionale forskjeller i befolkningens utdanningsnivå, og hvilke krav til utdanning som finnes. Det er viktig å rekruttere til den kompetansen det er behov for i kommunene. Innspill fra fylkeselevrådet:

2 Side 2 av 5 - Rådgiverne på ungdomsskolen er dårlig orientert, og gir råd til elever med godt snitt om å søke studiespesialisering. De burde kunne gi råd om yrkesfag også til elever med høyt snitt - Holdninger hos foreldre smitter over på barn. Mange får ikke lov til å søke yrkesfag - Hvorfor skal fylkeskommunen bestemme hva elevene skal søke? Dette er individets ansvar - Rådgiverne fraråder det, og sier at det ikke finnes læreplasser. - Det er viktig med informasjon på ungdomsskolen om hvilke yrker som ligger i den andre enden - Viktig og bra at fylkeskommunen satser på elevens valg. Man må gjøre eleven sterk nok til å følge sine egne ønsker - Lærere og rådgivere sa at jeg ikke burde velge yrkesfag, men nå er jeg lærling og glad for det. - Elevene gjør en bedre jobb hvis de gjør noe de liker. Viktig å ha godt kvalifiserte lærlinger Fylkesdirektøren for videregående opplæring oppfordret fylkeselevrådet til å lese dokumentet, og inviterte til samtale om innholdet. Han avsluttet med å presisere at han og avdeling for videregående opplæring gjerne vil at fylkeselevrådet skal mene noe om mye av det vi gjør, og at han gjerne vil at fylkeselevrådet skal bety noe. 20/15 Presentasjon av Ruters strategi for mobilitet M2016 Marte Nes fra avdeling for samferdsel i Akershus fylkeskommune innledet, se vedlagte presentasjon. De to viktigste ansvarsområdene for fylkeskommunen er samferdsel og videregående opplæring. Innenfor samferdselsområdet har fylkeskommunen blant annet ansvar for skoleskyss for alle elever som bor langt unna skolen (også grunnskole), og for lokal rutetransport. Ansvaret utøves ved å ha et selskap som heter Ruter som vi gir penger til å utvikle rutetilbud. Hun forklarte at Ruter er våre fageksperter på kollektivtransport. Fylkeskommunen eier Ruter sammen med Oslo kommune (40/60 %). Tog styres av NSB og Jernbaneverket. Statens vegvesen har ansvar for riksveier og er fylkeskommunens administrasjon på fylkesveier. Samferdselsdepartementet er også en viktig aktør. Det er mange som er med å bestemme over kollektivtilbudet i Akershus. Kollektivtransport skal sammen med sykkel og gange ta veksten i persontransport, for å spare miljøet. Dette vil også gi bedre framkommelighet, med alle i bil blir det ikke plass til oss. En bonus er bedre folkehelse, hvis flere går og sykler blir vi friskere. Det kom spørsmål om muligheten for å konkurranseutsette Ruter. Ruter er et administrasjonsselskap som fylkeskommunen eier samme med Oslo kommune. De lager konkurranse for tilbydere. Det finnes for private selskaper å drive transporttjenester, men de må få ruteløyve fra fylkeskommunen, og det gjøres en vurdering av behov. Flybussen er et eksempel på dette. Ola Skar fra Ruter presenterte M2016, se vedlagte presentasjon. Han la vekt på at Ruter er et AS som eies av brukerne, innbyggerne i Oslo og Akershus.

3 Side 3 av 5 M2016 henger sammen med KVU Oslo-navet. Veksten i trafikken skal skje kollektivt, ikke med bil. Ruter må tenke videre, må tenke, ikke bare kollektivtransport. Pris: Kundene betaler halvparten, og halvparten er tilskudd. Noen reiser subsidieres mer med tilskudd. Bussen i Oslo er selvfinansierende, mens andre tilbud har bortimot 90% tilskuddsandel. Ruter bruker de ressursene de har for å gi et best mulig tilbud til flest mulig. Det er store teknologisk endringer på gang. Ruter skal være fossilfri innen Ruters strategi skal bygge opp under regionale strategier for arealutvikling. Knutepunkter og regionbyer. Ønsker å bygge opp en nettstruktur med høyere frekvens, som kan konkurrere på kryss og tvers, ikke bare inn til Oslo. Dette krever store investeringer i infrastruktur (kr 60 milliarder). Det kom spørsmål om hvorfor bussen så ofte er forsinket i rushtiden, og så kommer flere busser på en gang. Representanten fra Ruter forklarte at linjeplanleggerne prøver å optimalisere, og at det er i utvikling hele tiden. I perioder blir det situasjoner som ikke er tilfredsstillende. Klumping (flere busser kommer samtidig) er en utfordring for all busslogistikk. Ruter vil gjerne ha skriftlige innspill. Fylkeselevrådet ble delt inn i 6 grupper og bedt om å svare på følgende spørsmål: - Hvordan skal vi betale for å forbedre kollektivtransporten? Øke prisene? Mer bompenger? Ta fra utdanning? Eller ikke forbedre tilbudet? - Pris- og sonesamarbeid på Østlandet viktig virkemiddel for å få flere til å reise kollektivt? Eller tap av lokal innflytelse til å tilpasse tilbudet slik at flest mulig reiser kollektivt? Innspillene fra gruppene ble samlet inn og vil bli sammenstilt og oversendt til Avdeling for samferdsel som innspill til planen. 21/15 Gjennomføring av narkotikaforebyggende tiltak på skolen med hund Beate Børja, rådgiver i avdeling for videregående opplæring fortalte om avdelingens og skolenes samarbeid med politiet. Narkotika er ulovlig og fylkeskommunen er lovpålagt å jobbe forebyggende. Når en elev har tatt imot et tilbud om skoleplass er en av reglene som skal følges at man ikke skal ha eller bruke narkotika på skolen. Bruk av hund er en liten del av det narkotikaforebyggende arbeidet. I 1996 ble det sendt et brev fra Justisdepartementet der de åpnet for bruk av narkotikaaksjoner. Stortinget ba i 2012 regjeringen om retningslinjer for håndtering, som fortsatt ikke er på plass. I fjor laget Akershus en avtale med politidistriktene. Avtalen innebærer: - Skolene skal ha en kontaktperson hos politiet. - Politiet skal besøke skolen minst en gang i året. - De har ikke lov til å gå inn i undervisningsrommene. Alle andre områder er

4 Side 4 av 5 offentlig område (som gata, flyplass, kjøpesenter). - Politiet skal snakke med elevene, være synlige og arbeide forbyggende - Hvis hund markerer gjelder et annet lovverk da er det skjellig grunn til mistanke. Innspill fra fylkeselevrådet: - Det oppleves som krenkende, og som stigmatisering av enkelteleven. - Skolen er en sosial arena der vi skal føle oss trygge. - Det er noen som er veldig allergiske mot hund - Mange er redde for hunder - Hvor stor effekt har dette tiltaket? - Det er viktig at de som bruker stoff blir tatt for det. - Bruk av politihunder kan forbedre skolemiljø, individets frykt for hund kan ikke sette stopper for tiltaket. Elever som er redde for hund eller allergiske bør si fra til kontaktlæreren eller miljøarbeider. Rektor vet når politiet kommer. Skolene kjenner seg selv best og tilpasser avtalen. Elevrådet bør ha god dialog på skolen, og kan for eksempel diskutere med rektor om elevrådet kan bli informert. Tiltaket skal evalueres, da vil fylkeselevrådet bli bedt om å gi innspill. Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper for å diskutere temaet. Det ble avholdt debatt. Det var 32 stemmeberettigete til stede. Votering: - Skal fylkeselevrådet jobbe videre med saken? Vedtatt med flertall. - Er fylkeselevrådet imot narkotikaforebyggende innsats med hund? 2 av 32 stemte ja. Det ble påpekt at man burde ha vist hvor mange som var avholdende, og ikke bare hvor mange som er imot. Det innsendte forslaget for videre arbeid er å sette i system en måte å gi beskjed om redsel for eller allergi mot hund, med et sms-system. Det ble votert over om styret skal gå videre med dette forslaget. Det ble vedtatt med flertall. 22/15 Orienteringer Mathias og Håkon fra styret har deltatt på årsmøtet til Ungdommens fylkesting i Hedmark. Det var interessant å se hvordan andre jobber. De var spesielt gode på formalitet. De var ikke så gode på å formulere konkrete saksområder. Når det gjelder kollektivtransport, har de helt andre problemer enn oss. Mathias, Vilde, Sivaani og Markus fra styret har deltatt på Barne- og ungdomskonferansen i Bergen, i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det var interessante foredragsholdere og lærerikt.

5 Side 5 av 5 Styret har presentert seg og saksområdene til fylkeselevrådet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og i fylkestinget. 25/15 NY: Nytt vurderingshefte innspill fra fylkeselevrådet Wenche Kavli fra Skedsmo vgs er leder av arbeidsgruppa som jobber med å lage nytt vurderingshefte. Hun fortalte at det skal lages en liten folder og en digital plattform (informasjonsside og ressursbank). De ønsker innspill fra fylkeselevrådet. Spørsmål var utsendt på forhånd, se vedlegg. Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper og svarte på spørsmålene. Innspillene ble sendt til Ragnhild som sendte dem videre til arbeidsgruppen. 23/15 Oppdatering om varslings- og krisehåndteringssystem i Akershus fylkeskommune Bjørn Venn fra IT-seksjonen i Akershus fylkeskommune demonstrerte et varslings- og krisehåndteringssystem som har blitt utarbeidet. Flere representanter fra fylkeselevrådet var i fjor med i en referansegruppe og har gitt flere innspill. Systemet er nå ferdig utviklet, og det utføres en pilot på Sandvika vgs. Systemet er et videokonferansesystem. Det har fått navnet BComeSafe Alle vil få opplæring på skolene etter hvert, og det vil bli kjørt øvelser m.m. på alle skolene. 24/15 Eventuelt Nytt styremedlem (behandlet i starten av møtet) Martine fra Asker vgs har trukket seg som styremedlem. Styret foreslo at Ingrid Marie fra Bjørkelangen vgs kan være midlertidig styremedlem, og at det holdes valg på neste møte, i januar. Fylkeselevrådet stemte over forslaget, som fikk flertall. Konferansierer på miljøarbeiderkonferanse Ragnhild orienterte om en miljøarbeiderkonferanse, der det ønskes at to fra fylkeselevrådet kan være med som konferansierer. Markus fra styret hadde allerede meldt seg, og i tillegg meldte Stephanie og Lone seg som konferansierer. De deltok alle tre.

6 Avdeling samferdsel og transport presentasjon Behandling av M2016 Fylkeselevrådet Marte Nes Samferdsel Fylkesveier Kollektivtransport Drosjer (løyver) Transportberedskap Trafikksikkerhet Knutepunktutvikling Avdeling samferdsel og transport presentasjon Avdeling samferdsel og transport presentasjon Kollektivtransport Ansvar for skoleskyss Ansvar for lokal rutetransport Gir penger til Ruter for at de skal utvikle og legge til rette for kollektivtransport i Akershus Avdeling samferdsel og transport presentasjon Eies av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune Ansvar for å utvikle rutetilbud og kjøpe kollektivtjenester (drift av kollektiv) Buss, t-bane og båt Trikk og bestillingstransport og spesialtransport 1

7 Hvem skal betale? Kollektivtransport skal sammen med sykkel og gange ta veksten i persontransport Miljø Framkommelighet Folkehelse Gruppediskusjon 1 billett 1 pris Uansett hvor på Østlandet du reiser Sømløse reiser! 1) Hvordan skal vi betale for å forbedre kollektivtransporten? Øke prisene? Mer bompenger? Ta fra utdanning? Eller ikke forbedre tilbudet? 2) Pris- og sonesamarbeid på Østlandet viktig virkemiddel for å få flere til å reise kollektivt? Eller tap av lokal innflytelse til å tilpasse tilbudet slik at flest mulig reiser kollektivt? 2

8 I M2016 søker Ruter å besvare følgende spørsmål : M2016 og KVU Oslo-Navet M2016 Presentasjon for Fylkeselevrådet Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Lansering torsdag 13. august, Bjørvika konferansesenter Lansering av M2016 og presentasjon av hovedtrekkene i KVU Oslo-Navet Ola Skar, Fagsjef byplan Ruter as Stor debatt i media Store teknologiske og kulturelle endringer på en generasjon Fødestue fra 1960 EL- sykkel med handlekurv 2015 Film om KVU Oslo-Navet Bjørvika 7 rundt Bjørvika idag 1

9 nye innbyggere i hovedstadsregionen innen 2060 daglige reiser nye årlige personreiser GAP * Økning fra 2014 i antall kollektivreiser og reiser med sykkel og gange som et resultat av dagens planlagte og vedtatte tiltak Økonomisk vekst endrer reisemønsteret hos de reisende Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken Hva skal til for å nå målet vårt: Kollektivtrafikktiltak Investeringer i økt kapasitet på kollektivtrafikk Andre nødvendige tiltak Kollektivtrafikk-orientert arealutvikling Prioritering av kollektivtrafikk på vei Restriktive tiltak for bil Investering i sykkelvei og gangveier Uten nye, vesentlige tiltak vil biltrafikken øke X 3 = +600 mill mill.* kollektivreiser (+ 53%) +190 mill.* reiser med sykkel og gange (+50%) +240 mill. nye personbilreiser i året i hovedstadsregionen (+38%) Hva betyr dette for de reisende? Kapasiteten på trikken er nesten sprengt i dag Kapasitetsgrensen for T-banen nås rundt år 2030 Det blir ca. 75 % flere bilturer i regionen. På hovedinnfartsårene inn til Oslo i rushtrafikken er det så fullt at veksten «bare» blir 30% +45min +32 min - Likevel vil typisk tidsøkning i bilkø i rushtiden bli + 90 % (+38 min) +22min - Ny E18-vest kan bety at køtiden kun øker med ~38 minutter i stedet for 45 minutter 1. En pulserende hovedstadsregion Ruters reise fra K til M 1. En pulserende hovedstadsregion I M2016 lar vi kundebehovet styre utvikling av kollektivtilbudet, og ikke omvendt! 1. En pulserende hovedstadsregion Felles mål, men behov for bedre samhandling og koordinering Overordnet mål: En konkurranse-dyktig og bærekraftig Virkemiddel: Ta veksten med kollektivtrafikk, sykkel og gange K for kollektivtrafikk M for mobilitet mål, marked,, og miljø Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Satsing på kollektivtrafikk lønner seg! «Fra Ruters samfunnsregnskap Utført av Cowi 2012» Makrotrendene for morgendagens mobilitetsløsninger Økonomisk vekst 2

10 Lime green fact box Fokuset må være fra dør til dør og ikke fra stoppested til stoppested Fremtidens fleksible reisemønster Ruters driveranalysen gir noen svar på hva som er viktig for kunden i dag Viktige prinsipper videreført fra K2012 Fra nav - samsvar med KVU Oslonavet Transportmidlene må spille på lag Prinsipper for betjening - Revidert fra K2012 Hierarkiet er endrer, RuterRegion «flyttet opp» RuterFlex nytt navn på gammel tjeneste og mer Sykkel og gange er med! Prinsipp for tilbudsutvikling 3

11 Nye Majorstua stasjon som følge av ny sentrumstunell og Fornebubane Arena stasjon, en av seks nye stasjoner som kommer med Fornebubanen 14. Hva 29 skal til? 14. Hva 30 skal til? RuterFlex skal gi kundene økt frihet Vi skal utnytte teknologiutviklingen skaper Digital mobilitetsassistent integrert i briller Lading av El-busser via Pantograf Målet vårt kan nås, men det krever helhetlig Morgendagens tilbud vil bygge opp under regionale strategier for arealutvikling 14. Hva 36 skal til? Ski - Knutepunkt og regionby 4

12 Fremkommelighet - en forutsetning Trikkebyen Oslo må bli en realitet Trikkebyen Oslo må bli en realitet 9.Frem komelighet 10. Riktig prosjekt til rett tid 10. Riktig prosjekt til rett tid Trondheimsveien slik den er i dag Ruter vil kombinere god fremkommelighet med godt bymiljø 100% fornybart i 2020, stadig mer elbusser Nye Oslo S Ny bussterminal over sporområdet Utvikling av trafikktilbudet i sydområdet mot 2030/40 Ny Follobane sentral S-tog på gamle Østfoldbanen Styrking av bybussnettet i regionbyene Etablere linjer på tvers i regionen Lading av El-busser via Pantograf 5

13 Utvikling av trafikktilbudet i vestområdet mot 2030/40 Asker og Bærum regionssbyer Utvikling av bybuss i regionbyene Metro til Fornebu Mating til tog Utvikling av trafikktilbudet i nordøstområdet mot 2030/40 Et område med høy vekst Bybussnett i Lillestrøm S-bane på hovedbanen Utvikling av bussnettet i regionen Type sted vil legge rammene for frekvens 4. Sykling og gange må inngå i et helhetlig mobilitetstilbud Investeringer i infrastruktur mot 2030/2040: 60 mrd Oversikt over investeringer i økt kapasitet for metro og trikk, bussanlegg, bussterminal Oslo S og fremkommelighetstiltak, samt Follobanen og øvrige tiltak inklusive jernbane der behovene foreløpig ikke er kjente. Utbygging av E18 Vestkorridoren og intercity fra Hamar til Lillehammer er i sum anslått å koste 60 milliarder kroner. 6

14 Spørsmål til fylkeselevrådet- arbeidsgruppe for nytt vurderingshefte 20.november 2015 I det følgende vil vi bruke noen begreper rundt vurdering som det er viktig at vi har lik forståelse av. Vi har derfor under definert hva som legges i disse begrepene ( Underveisvurdering: Vurdering som skal fremme læring og gi eleven mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget. Et viktig krav til underveisvurderingen er at tilbakemeldingene skal peke mot den læringen som skal skje fremover. Egenvurdering: Egenvurdering er en viktig del av underveisvurderingen for at elevene skal kunne få informasjon om hvor de står i sin læringsprosess. Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Hverandrevurdering:Hverandrevurdering vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier som er satt på forhånd. Hverandrevurdering innebærer ikke at elevene setter karakterer på hverandres arbeid, tilbakemeldingene bør være konstruktive og peke fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Halvårsvurdering: Halvårsvurdering skal gis som en muntlig og/eller skriftlig beskrivelse med informasjon om faglig ståsted og om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert trinn og for noen fellesfag ved avslutningen av opplæringsåret. Sluttvurdering:Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget. Sluttvurdering er eksamen, standpunktvurdering eller fag- og svenneprøve. Dialog om anna utvikling: Faktorer som orden og oppførsel, fravær, arbeidsinnsats og forutsetninger skal ikke ligge til grunn for vurderingen i fag, dersom dette ikke fremgår av kompetansemålene. Tilstedeværelse, arbeidsinnsats og god orden er viktige forutsetninger for læring, men skal vurderes i dialog om annen utvikling og vurdering av orden og oppførsel. Planer: læreplan, lokal læreplan, årsplan, halvårsplan, periodeplan Les gjennom de fire prinsippene for vurdering: De fire prinsippene: Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Reflekter over hva disse prinsippene betyr for deg og din læring.

15 Reflekter over din egen erfaring med vurdering, og svar på følgende spørsmål: Hvordan involveres du i planarbeidet i fagene (års- og periodeplaner osv.)? Hvordan kan gode planer i fagene hjelpe deg til å lære mer? Hvilke former/metoder for underveisvurdering (tilbakemeldinger) blir brukt? I hvilken grad blir det brukt løpende og systematisk? Hva slags vurdering lærer du mest av? Hva slags vurdering lærer du minst av? Hva slags tilbakemeldinger gir deg lyst til å lære mer? I hvilken grad har din egenvurdering bidratt til mer læring? Hva slags erfaring har du med kameratvurdering/ hverandrevurdering? I hvilken grad er mål/hensikt for læringsarbeidet avgjørende for ditt utbytte av opplæringen? Begrunn svaret.