ti7;(11l+a_ dikt 41/42ffl atfkl.

Transkript

1 VRENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl ti7;(11l+a_ dikt 41/42ffl atfkl. Saksliste: Saksnr. Tittel 60/13 BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 61/13 FRITAK FRA POLITISKE VERV I KOMMUNESTYREPERIODEN SYNNØVE GRØNDAL 62/13 SØKNAD OM UTSATT FRIST - AVBØTENDE MIDLER REGIONFELT ØSTLANDET 2011, SJØVANG GRENDEHUS 63/13 VURDERING KJØP AV SKOGTEIG GNR/BNR 76/111 64/13 POLITISK MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR /13 KOMPETANSESPLAN /13 RETNINGSLINJER FOR SKOLEGANG I ANNEN KOMMUNE ENN BOKOMMUNE FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN (KOMITEOPPGAVE FOR KOMITE 1) Tilleggssaksliste vil bli ettersendt. Møtet starter med innslag fra kulturskolen. Etter kulturskoleinnslaget informerer styreleder i Næringsforum i Fjellregionen (NiF) Ketil Leteng. Forumet presenteres. Til informasjon: I sak 65/13 «Kompetanseplan » er det ikke innkommet innspill. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

2 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. For Ann-Turid Johansen innkalles herved Ole Jakob Akre. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. I kommunestyremøtene kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca minutter til spørsmålsstilling. For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike spørsmål kan gjerne sendes via ostmottak rendalen.kommune.no. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir å finne også i Møteinnkalling og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Årsoversikt over behandlede saker pr. dato, oversikt over referatsaker og saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører fva P. Lil emo Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

3 V RENDALEN KOMMUNE (12/117-14) OVERSIKT OVER SAKER BEHANDLET I KOMMUNESTYRET 2013: Dato: Saksnr.: Overskrift: Ferdigbehandlet: /13 Plan for selskapskontroll. Saken ble utsatt. 2/13 Landbruks- og matdepartementet; Forslag til endring i jordlova 12 Høring. Ja 3/13 Prosjekt Bondens nettverk. Ja 4/13 Revidering av arbeidsgiverpolitikken. Ja 5/13 Strategisk næringsplan for Rendalen Komiteoppgave i komite I. Saken skal ut å hørin /13 Interkommunalt barnevern godkjenning Ja av samarbeidsavtale. 7/13 Årsrapport og skatteregnskap for Rendalen. Ja 8/13 Politisk delegeringsreglement for Rendalen kommune. Komiteoppgave i komite II. Ja 9/13 Høringsuttalelse til melding for Storfjellet vindkraftverk Høring av søknad fra Austri Vind DA. Ja 10/13 Verdiskapningsprogram for lokale/regionale parker «Lokal Park Rendalen» forprosjekt. Ja 11/13 Kommuneprosjekt «Økt folketall i Hedmark», Rendalen. Ja 12/13 Endring av stemmekretsinndelingen fra stortin s- og sametin sval et Ja /13 Planstrategi for Rendalen kommune Saken skal ut på høring. 14/13 Høringsuttalelse konsesjonssøknad om Ja økt overføring fra Glomma til Rendalen Glommens og Laagens Brukseierforening. 15/13 Vedtak av Reguleringsplan R56 Ja Hanestad vegkryss RV3. 16/13 IKA Opplandene endringer av vedtekter Ja for det arkivfaglige samarbeidet. 17/13 Salg av industrihall i Åkrestrømmen. Ja Frist for ny behandlin :

4 RENDALEN KOMMUNE /13 Samhandlingsreformen Evaluering av Ja samarbeidsavtalene mellom kommunen og sykehuset innlandet. 19/13 Revidering av reglement for Ja saksbehandling i politiske organer. 20/13 Næringsutvikling i Fjellregionen Ja Treårig prosjekt /13 Støtte til etablering av egen næring Ja Overtakelse av «Mors drøm» Therese Misterosen. 22/13 Vedtak av endring av reguleringsplan Ja R28 Fiskevollen. 23/13 Fastsetting av tomtepris i kommunale Ja byggefelt. 24/13 Stillingshjemmel for flyktningkonsulent. Ja 25/13 Eierkommunenes medfinansiering av Ja «varig tilrettelagte arbeidsplasser» i vernet virksomhet. 26/13 Stedsutvikling 2013 Uteområdet foran Ja Rendalen kommunehus. 27/13 Revidering av retningslinjer for Ja ungdomsstipend, Rendalspris, Vesleblakkenprisen og kulturmidler fra /13 Endringer for minsteareal for hjort i Ja Glommadalføret i Rendalen kommune /13 Økonomiplan Rendalen kommune Ja perioden /13 Årsregnskap for Rendalen Ja Kommuneskoger ICF /13 Årsberetning for Rendalen Ja Kommuneskoger KF /13 Årsregnskap Rendalen kommune. Ja 33/13 Årsmelding Rendalen kommune. Ja 34/13 Tertialrapport nr Ja 35/13 Høring -delplaner sykehuset innlandet Ja HF. 36/13 Organisering av skolene og barnehagen i Ja Rendalen kommune. 37/13 Strategisk næringsplan for Rendalen Ja sluttbehandling. 38/13 Planstrategi for Rendalen kommune Ja sluttbehandling. 39/13 Vertskommuneavtale om interkommunalt Ja geodatasamarbeid. 40/13 Plan for selskapskontroll. Ja Saksnr.: 12/

5 RENDALEN KOMMUNE 41/13 Vedtak av kommunedelplan for avfall og Ja miljø Fjellregionen (avfallsplan). 42/13 Vedtak av reguleringsplan R58 Ja Hagenosdalen hyttefelt. 43/13 Vedtak av endring av reguleringsplan R13Bullmuseet. Ja 44/13 Vedtak av reguleringsplan R57, Ja FV-664 Hotellet Utsikten. 45/13 Justering av kommunale retningslinjer Ja motorferdsel i utmark. 46/13 Politisk møteplan for 2. halvår Ja 47/13 Omgjøring av stilling fra hjelpepleier til Ja syke leier /13 Fordeling av avbøtende midler 2013 Ja Restmidler fra tidligere år. 49/13 Vedtak av Reguleringsplan R55 Ja Svartmoegga grustak. 50/13 Vedtak av reguleringsplan R53 Ja Åkrådalen hyttegrend Jens Tore Løken 51/13 Rendalen kommune søknad om del- Ja tagelse i forsøksordning med etablering av snøscootertraseer i utmark og på islagte vassdrag /13 Skolegang i annen kommune enn bokommune for elever i grunnskolen Marit Bø og Johannes Ba Saken utsatt 53/13 Kjøp av M/S Storsjø Ja 54/13 Regnskapskontrollen i Fjellregionen (RKIF) plassering Ja 55/13 Retningslinjer for utleie av kommunale Lokaler forslag til endring. Ja 56/13 Valg av personlig varamedlem i kontrollutvalget til høsten Ja 57/13 Forvaltningsrevisjonsrapport Iverksetting av enkeltvedtak i skolen Ja /13 2. tertialrapport i Ja 59/13 Delprosjekt 4 Fjellhelse Ja Felles kommuneoverlege i Fjellregion for Nord-Østerdal. Saksnr.: 12/

6 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: KS Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold 13/ ORD/ORD/NIL /13 Kommunal- og regionaldepartementet VEILEDER OM LOVLIGHETSKONTROLL KOMMUNELOVENS 59 ETTER

7 Sak 60/13 BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Arkiv: FOO Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/ Mari Holien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Vedlegg: KS-K rapport nr. 16/2013 «Rendalen kommune Helse og Omsorg- Utfordringer og muligheter» Handlingsplan for perioden 2013-juni 2014 Ikke vedlagte dokumenter: KS-K rapport 16/2012 «Pleie og omsorg - Iplos og KOSTRA» Mandat arbeidsgrupper Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 111/11 av følgende: «Ber om en utredning med ulike alternativer der det ses på felles utnyttelse av ressurser for virksomhetene Helse og omsorg, Sykehjemmet og NAV Prosessen skal involvere både brukere og tillitsvalgte» Det ble satt fokus på følgende områder: Kvalitet og effektiv drift Samarbeidsutfordringer og organisasjonsklarhet Lederutvikling med fokus på strategi og resultatmåling Samhandlingsreformen sentrale føringer regionale løsninger- lokale konsekvenser og tilpasninger Vurdering av dagens struktur og eventuell initiering av nye strukturer Rådmannen startet denne prosessen i 2012 med imileid ekstern bistand fra KS-Konsulent med rådgiver Geir Johan Hansen. Hans tilnærming i arbeidet var først å ta en analyse av kommunens ressursbruk ved å sammenstille kommunens innrapporterte data fra IPLOS og Kostra, og se på noen av sammenhengene innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Sammenlignet med et lite utvalg av andre kommuner ga resultatene herfra grunn til å se videre på områder som: Mulighetene for å endre den strukturelle profilen på tjenesten til en større andel hjemmebasert omsorg, uten at man samtidig da organiserer mange små «institusjoner»? Volum av bistand og tilbud som gis avgjøres i større grad av tilgjengelige ressurser (tilbud) enn objektivt behov for hjelp, eks tilgang på institusjonsplasser og antall timer i hjemmetjenesten En høy andel innbyggere mottar tjenester En mer presis tildeling med høyere terskel og bedre tilpasset hjelp (mer til de som trenger mest) gir mulighet for å bo hjemme lengre Rendalen konunune Møteinnkalling: Kommunestyret

8 Sak 60/13 Kostnader ved frambringelse av tjenesten bør gjøres til gjenstand for undring, herunder størrelsen på andel pasientrettet tid God tilgang til frsioterapeut, men hva med lege? Denne rapporten ble presentert for politikere (formannskapet), fagledere og tillitsvalgte i en samling 5. september 2012, og hvor det gjennom gruppearbeid ble gitt innspill videre på hva som fimgerer bra, og hva vi bør ta tak i for å bli bedre. (Dette ligger vedlagt i KS-K rapport 16/2013 framstilt i «vurderingskryss»). Dette ble det arbeidet videre med, og en utsjekk med formannskapet ble tatt 20. september for å klargjøre at arbeidet med mandatene videre var innenfor hva som var forventet i bestillingen av utredningen. Det ble videre arbeidet i grupper internt i kommunen med følgende tema: Analysedata -folkehelse og demografi Felles sykepleierressurser - betingelser for god faglig kvalitet uavhengig av hvor pasienten får tjenester Tildelingskriterier -fra ubetinget til betinget omsorg Rendalen sykehjem 2020 NAV Rendalen - samarbeid med aktører/virksomheter med mål om større fokus på forebygging. Kommunens utfordringer er i hovedsak er på følgende to områder: omlegging av tjenester der strategier og tiltak på kort sikt tilrettelegges og bygges opp omkring aldersgruppen mellom 67 og 79 år. planlegge tiltak som bidrar til å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste fra 2020 Basert på innspill fra arbeidsgruppene og kommunens ledere har KS-Konsulent sammenstilt vurderingene og gitt anbefalinger i sin rapport 16/2013 «Rendalen kommune Helse og Omsorg- Utfordringer og muligheter». Rådmannens vurdering: Fremtidens utfordringer på kort og lang sikt stiller store og til dels nye krav til kommunens helse- og omsorgstjenester. Med samhandlingsreformen vil kommunenes rolle bli styrket slik at kommunene kan ivareta et større ansvar for de samlede helse- og omsorgstjenestene, og reformen viser retningen på en nødvendig langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenestene Viktige oppgaver for den fremtidige kommunale helse- og omsorgstjenesten kan kort oppsummeres til å omhandle samarbeid, kompetanse, forebygging, egenmestring, behandling, omsorg og rehabilitering. Rendalen kommune har mangelfilll styringsdata på noen områder innen helse og omsorg. For å kunne overvåke egen ressursbruk vil det være av stor betydning at data finnes og brukes aktivt til refleksjon over ressursbruk og brukerprofiler i tjenesten. Det vil derfor være viktig at vi har en tverrfaglig sammensatt analysegruppe som kan bidra i innhenting av relevante statistiske data og analyse av disse for kommunen. Eksempelvis vil det her være viktig å identifisere de områdene der kommunen har en reell mulighet for å påvirke innbyggemes helse. Rendalen konunune Møteinnkalling: Kommunestyret

9 Sak 60/13 KS-K har i sin rapport kommet med en del anbefalinger som Rendalen kommune allerede har innarbeidet i sine planer gjennom økonomiplan og budsjettarbeidet. Når det gjelder strategi for hvordan økningen i antall eldre skal håndteres i et lengre perspektiv, så må dette inngå i ny Helse- og omsorgsplan som i Planstrategien er planlagt påstartet i I et økonomisk- og kvalitetsperspektiv vil det viktigste for Rendalen kommune i åra fram mot 2020 være å heve terskelen for tildeling av institusjonsplasser og dreie ressursbruken mot en mer fleksibel tjeneste; omsorgsboliger, korttidsopphold og hjemmetjeneste. Antall institusjonsplasser reduseres, samt at andel institusjonsplasser som brukes til tidsbegrenset opphold bør økes. Her vil det bli en gradvis endring av ressursbruk og tilpasning til ny struktur der større ansvar for hjemmeboende inkludert hverdagsrehabilitering og aktiv bruk av tidsbegrensede plasser legges til hjemmetjenesten. Sykehjemmet har ansvar for tyngre brukere med større behov for medisinsk oppfølging. Som en følge av anbefalingene har følgende aktiviteter fått fokus og er lagt inn i en handlingsplan for : Oppstart hverdags-rehabilitering Rapportering på mål (utarbeide målsetting som viser ønsker resultat basert på data fra eget fagsystem) Koordinering av aktiviteter fra frivillige (Avklare hva disse kan og vil bidra med) Kartlegging av fremtidige boløsninger og lokalisering (Utarbeide og gjennomføre enkel spørreundersøkelse) Øke antall korttidsplasser - endret bruk (Hjemmetjenesten har koordineringsansvar ( innutskrivning), utprøving over et halvt år) Utarbeide kontrakt med hjemmetjenesten om samarbeidet om korttidsenhet (Rendalen sjukehjem) Reduksjon i antall sykehjemsplasser (gradvis nedtak, avhengig av omlegging i hjemmetjenesten og effekt av korttidsplasser, 2 plasser varig ned i 2014) Statistikk (Avklare hva bør vi ha fokus på, vurdering av kost/nytte (Helsebarometeret og DRG-statistikken )) Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar at rapporten fra KS-Konsulent tas til etterretning handlingsplan for perioden 2013 juni 2014 tilsluttes Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

10 KSKONSULENT fl as Alk 111 «Jeg sitter her midt i vedskauen og spikker på en vegviser» fritt etter Hans Børli KS-K rapport rr. 6/20-13

11 BAKGRUNN Rendalen kommune har i sin økonomiplan presentert de utfordringene kommunen vil stå overfor i framtida. Kommunen og sektoren spesielt, står overfor store utfordringer og man ønsker en dreining mot en mer hensiktsmessig og framtidsrettet utvikling innen helse- og pleie- og omsorgstjenester som vil gi bærekraft og som også kan bidra til handlefrihet. Kommunen har hentet inn ekstern bistand til å gjennomføre en analyse og en prosess som kan danne grunnlag for et nytt strategisk dokument for sektorene med fokus på: Kvalitet og effektiv drift Samarbeidsutfordringer og organisasjonsklarhet Lederutvikling med fokus på strategi og resultatmåling Samhandlingsreformen - sentrale føringer regionale løsninger- lokale konsekvenser og tilpasninger Vurdering av dagens struktur og eventuell initiering av nye strukturer Fokus i arbeidet er a identifisere mulige løsninger på de utfordringer kommunen vil stå overfor og som vil være relevante for kommunen å jobbe videre med framover for å sikre bærekraft. KS-Konsulent as har bidratt i prosessen med å deflnere utfordringer og initiere prosesser internt i kommunen. Analysedata og ståstedsanalysen som ligger i dette dokumentet med vedlegg vil kunne brukes som grunnlag for å utarbeide nye strategier for kommunen. For utdypende statistikk vises det til egen Kostrarapport utarbeidet av KS- konsulent as høsten OM PROSESSEN Arbeidet ble startet med presentasjon av ståstedsanalyse og utfordringer basert på en kostra-analyse og uttrekk fra folkehelsestatistikken. Det ble også presentert generell utfordringer innen tjenesteområdene heri de utfordringer samhandlingsreformen antas å by på for kommunen. Analysen ble gjort til gjenstand for refleksjon med bred deltakelse fra formannskap, administrasjon, fagpersonell og tillitsvalgte. Det ble gjennomført gruppearbeid for å identifisere styrker og svakheter i kommunens helse og omsorgstjeneste. Oppsummering fra arbeidet i gruppen flnnes i vedlegg 1- «vurderingskrysset». 2

12 Det ble senere opprettet 4 arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene arbeidet med tema som ble identifisert som viktige å utrede og som kunne danne grunnlag for nye arbeidsrnåter. Rapport fra arbeidsgruppene som utrykt vedlegg. Arbeidet ble avsluttet ed et ledermøte der konkretisering av tiltak ble utarbeidet. Konklusjonen fra møtet finnes i egen tabell sist i rapporten. 3

13 INNHOLD OPPSUMMERENDE ANALYSE 5 Endring i brukersammensetning i omsorgstjenestene? 7 Yngre brukere 9 Tjenesteprofil. 10 Hurum kontra Rendalen- 2 kommuner med forskjellig tjenesteprofil..11 Utfordringer i perioden fram til 2020 og Rehabilitering 16 Styringsdata: 18 Struktur 19 Helsemessige og sosiale utfordringer 21 Helseindikatorer 21 KS-K sin anbefaling Konkretisering av tiltak basert på dialog med ledergruppen den 3. mai Vedlegg

14 OPPSUMMERENDEANALYSE Rendalen kommune har vært gjennom en større omstillingsprosess og det har vært jobbet målrettet med å få en økonomi som er i balanse. Dette arbeidet synes å være meget vellykket. Kommunen har samtidig som det har vært jobbet med å redusere sine kostnader ser ut til å ha greid a skjerme svake grupper noe kvalitetsbarometeret nedenfor viser: Figurl. Kvalitetsbarometeret ±4d14.InncII 04 Hdrimnrk 0432 Pdndaten 1,777.7tirn0rsi7dhlern % Itdi5p17555± f5±5 50% 25% F,s±nte oni 2011.,±7%., Andel utrrn s tra * % 75% Erpero,nI c u±±±± En,±0n± n_01 1 FanutdannFIQ Fanuljann.notolalt Helsedirektoratet Barometeret viser at Rendalen kommunene scorer høyere enn både landsgjennomsnittet og fylkesnivå på 7 av ni indikatorer. Diagrammet nedenfor viser en også en sammenligning av dekningsgrad og kostnad pr bruker for kommunene i Hedmark. 5

15 Diagram I Sammenligning Hedmark < , 44,745, ,546, ,247 47, 48 coc1! (ajr<(` `2"b 49 C> I I *13 " , Andelinnbyggere80ar+somharhjemmetjenstellerbori instusjon 64, ot- - Korrigerte bruttodriftsutgifterpr.mottakeravkommunalepleieogomsorgstjen Vi ser av sammenligningen at Rendalen har høy dekningsgrad og relativt sett lave kostnader pr bruker. For å gi et bedre innblikk i tallene ble det som en del av KS-K oppdraget utarbeidet en fullstendig Kostra-rapport for Pleie- og omsorgsfeltet i kommunen. Oppsummeringen nedenfor gir generelle betraktninger, disse er lagt til grunn for diskusjon sener i rapporten Mulighetene for å endre den strukturelle profilen på tjenesten til en større andel hjemmebasert omsorg, uten at man samtidig da organiserer mange små «institusjoner»? 4 Volum av bistand og tilbud som gis avgjøres i større grad av tilgjengelige ressurser (tilbud) enn objektivt behov for hjelp, eks tilgang på institusjonsplasser og antall timer i hjemmetjenesten 4- En høy andel innbyggere mottar tjenester 4- En mer presis tildeling med høyere terskel og bedre tilpasset hjelp (mer til de som trenger mest) gir mulighet for å bo hjemme lengre Kostnader ved frambringelse (kostnad pr bruker) av tjenesten bør gjøres til gjenstand for undring, herunder størrelsen på andel pasientrettet tid 4- God tilgang t 1fysioterapeut, men hva med legedekning i sykehjem? Demografiske utfordringer Den demografiske utviklingen i kommunen gir kommunen utfordringer i første omgang fram til Antallet eldre 80 år og over vil falle fra ca 175til 130 og være på det laveste nivå rundt Dette vil gi kommunen lavere rammetilskudd og redusere etterspørselen etter omsorgstjenester. Dett er i seg selv ikke dramatisk gitt at 6

16 kommunene samtidig reduserer sitt driftsnivå tilsvarende. Antall pensjonister totalt sett øker. antallet personer mellom 67 og 79 år øker med ca. 100 personer i samme periode. Samtidig vil folketallet avta. Dagens tilflyttingsmønster til kommune viser at det er stor overvekt av tilflyttere som ikke har inntektsgivende arbeid (opplysninger gitt av NAV-Rendalen). Dette sammen med økningen i antall pensjonister, vil medføre at innbyggere uten arbeidsinntekt (pensjonister og uføretrygdede) vil utgjøre en vesentlig større andel av befolkningen og kommunens inntekter vil ikke kompensere for utviklingen. For å kunne håndtere dette vil kommunens evne til omstilling vi bli utfordret. Diagram2.. Demografi- framskrivning MMMM 400 Utviklingfremmot 2030? W _ i ' , t enda1en 67-79år 1266' , , ,373,368' : ,340, 0432Rendalen 80-89år : '100, : , Rendalen90årellereldre ' , Endring i brukersammensetning i omsorgstjenestene? Fra Stortingsmelding 25: "I lopet av de siste ti arene er antall brukere under 67 år i omsorgsljenesten nærmest fordoblet. Utviklingen kan knyttes til treforhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud (Romoren 2006). Videre har okt kjennskap i befolkningen og i andre deler av hjelpeapparatet til hva omsorgstjenesten kan og skal yte hatt betydning. I tillegg kan terskelen for å be om hjelp ha blitt lavere. Utviklingen folger også av en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene og dermed også i antall personer med behov for omsorgstjenester. En hovedkonklusjon i en dansk framtidsbasert studie er at framtidas eldre vil bli friskere og mer ressurssterke enn dagens (Ældre sagen 2001). De vil ha bedre helse, 7

17 bedre økonomi og hoyere utdanningsnivå. I storre grad enn dagens eldre vil de også forvente å kunne bestemme mer over egen tilværelse. En norsk studie har sammenlignet verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre (Slagsvold og Solem 2005). Morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mindre beskiedne enn dagens eldre er. Morgendagens eldre har hatt en annen oppvekst og de vil ha mer utdanning særlig kvinnene. Morgendagens eldre kan også bli mer oinstillingsdyktige og omstillingsvillige enn dagens eldre som et resultat av at de har levd i et omsktfielig samfunn som har gilt flere muligheter til valg og stilt større krav til eksibilitet." Det generelle utfordringsbildet i omsorgstjenestene har vært knyttet til en forventet økning i antallet eldre i befolkningen. Bildet er imidlertid som vi har vist mer nyansert. Formuleringen gir grunnlag for å tenke utforming og d mensjonering av tjenester framover. Selv om dette ikke vil få de store effekter før rundt 2020 vil kommunens evne til å håndtere de nye forutsetningene avgjøres av de tiltak som planlegges og iverksettes fra nå og framover. I dag mottar 54 % av innbyggerne over 80 ar omsorgstjenester, noe som er en meget høy andel i nasjonal målestokk, dette utgjør omlag 95 personer. Hvis kommunen opprettholder dagens nivå på tjenestene vil dette tallet reduseres til 70 personer i Den store økningen i antallet mellom år gir større grunn til oppmerksomhet. En økning på om lag 100 personer i denne gruppen vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester. Denne gruppen etterspør i mindre grad institusjonsplass, men det er grunn til å anta at flere i denne gruppen vil ha behov for mer avanserte tjenester. Det knyttes usikkerhet til hvordan etterspørselen av institusjonsplass vil påvirkes, økt overlevelsesgrad av alvorlig sykdom er en av faktorene som vil kunne påvirke og øke etterspørselen. Pr. i dag er det en liten andel av denne gruppen som mottar omfattende tjenester, kun 1,7 % av disse er i institusjon på landsbasis (Kostra 2012). Rendalen kommune har ikke rapportert tall i 2012 for institusjon. For hjemmetjenesten er det rapportert at 9,4 % mottar hjemmetjenester, dette er noe over landsgjennomsnittet, diagram 3. Andel mottakere i denne aldersgruppen har vært synkende i senere år både for institusjon og hjemmetjeneste (Kostra 2012). Det er imidlertid arlige svingninger og for kort tidsperspektiv til at vi kan si at dette er en tendens. Vi antar dog at økning 8

18 i antall eldre mellom 67 og 79 år og endret sykdomsbilde forsterker behovet for å endre hjemmetjenestens profil og i større grad prioritere å gi bistand til de som har størst behov. Diagram 3: Andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen ar Tidsserie for Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Renexten 140 landet ulen J ' Yngre brukere Nasjonalt ser vi også en utvikling de siste årene der antallet mottakere under 67 år har økt betydelig i kommunens hjemmetjenester, og om lag 90 pst av økningen i antallet mottakere av hjemmetjenester var i denne aldersgruppen. Dette betyr at hjemmetjenesten stadig mer får preg av å være en "yngreomsorg", og brukere under 67 år hadde i % av alle vedtakstimene nasjonalt. Diagrammet nedenfor viser at prosentvis vekst har vært høyere i Rendalen enn nasjonalt. 9

19 Diagrarn 4: Andel yngre mottakere av tjenester orer tid. Ticisserie for Mottakere av hjemmebenester, pr innb. 046 år 13,c 23 13, 5 ;2C9 Utover de demografiske variablene vil også kommunens geografi spille en rolle pga. bosetningsmønster. Opplevelsen av trygghet og nærhet til tjenester vil påvirke etterspørselen av omsorgstjenester og det er nærliggende å anta at eldre som i dag bor perifert med en viss avstand fra sentra vil etterspørre botilbud med bemanning tidligere enn i en kommune med et mer sentralisert bosettingsmønster. Totalt sett betyr dette at kommunen ved å opprettholde dagens tjenestenivå, likevel vil kunne redusere volumet på sine tjenester til eldre på kort sikt. Antall sykehjemsplasser og botilbud med heldøgns omsorg kan reduseres med 20 % uten at tilbudet til denne gruppen eldre reduseres (dekningsgrad opprettholdes). Tjenesteprofil. Rendalen kommune har en tjenesteprofil med en stor andel institusjonsplasser, lite fleksible botilbud, høy andel institusjonsplasser og hø andel mottakere både av hjemmetjenester og institusjon. Kommune sprer sine tjenester med «litt til mange». Vi kan da anta at potensialet for å gi alternativ til institusjonsplass blir vanskelig. Andel korttidsplasser i Rendalen ligger på Nasjonalt nivå, men kommunen sliter med å ha omløp i plassene, dvs, at reelt antall korttidsplasser er mindre enn det kommunen rapporterer. Vi har valgt å vise en sammenligning med Hurum kommune som har en bevist strategi med satsnirw på hjemmebaserte tjenester. Styringsdata fra Hurum viser at 10

20 tiltakene og ressursfordelingen understøtter denne strategien. For Rendalen sin del er det vanskelig å finne støtte for at det er en bevist satsning og strategi bak utviklingen og dermed også dagens ressursfordeling mellom tjenestene. Hurum kontra Rendalen - 2 kommuner med forskjellig tjenesteprofil. I Hurum kommune har relativt sen få av innbyggerne i rnålgruppen over 67 år er beboere i institusjon. De har satset på utbygging av aruppeboliger med bemanning og velfungerende kjede i omsorgstjenesten (omsorgstrapp). Dette viser seg ved at Hurum har lavere kostnad pr. bruker av omsor sf enestene totalt enn Rendalen på tross av at de har lavere antall brukere (brukere med større behov) og høyere kostnad pr. plass i sykehjem. På tross av en sterkt utbygd hjemmetjeneste og lav andel institusjonsplasser er det høyere terskel for å motta hjemmetjeneste i Hurum enn i Rendalen. I Rendalen mottar 54 % av gruppen 80+ hjemmetjenester, i Hurum er andelen 44,1 %. Hurum har også, på tross av lav andel institusjonsplasser, lykkes med å øremerke over 30 % av sine plasser til tidsbegrensede opphold, tilsvarende i Rendalen er ca 19 % Sammenlignet med Hurum gir dette seg utslag i mindre målrettet og mindre effektiv bruk av hjemmetjenesten. Av Kostrarapporten (side 22) ser vi at Rendalen pa tross av få timer pr. bruker, har den høgeste kostnaden i sammenligningsgrunnlaget! Vi har nedenfor valgt å sammenligne noen av de sentrale indikatorene for å vise de forskjellige tjenesteprofilene. Diagram 5a Andel plasser i institusjon Hurum-Rendalen 7 6 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på insflusjon Enhet : Prosent 5, Hurum RendalenLand uten Oslo 11

21 Diagram 5b; Andel plasser i insmusfon Hurum-Rendalen Plasser 1institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Enhet : Prosent Hurum RendalenLand uten Oslo D agram 6; Tidsbegrenset opphold Hurum - Rendalen Andel plasser avsatt til I 35 tidsbeirenset opphold Enhet , u _Beacialen. Landelulen Oslo 12

22 Diagram 7; Hoyt amall moilakere av Memmetjenester i Rendalen Mottakere av hjemmetjenster alclersfordelt Hurum A02 38o Landet uten 250 -Osto _ 50 t Mottakere av Mottakere av Mottakere av hjernmetj, pr. hjemmetj, pr. hjemmetj, pr innb innb innb år år. år + Diagram 8; Aniall limer pr bruker Gj.snittelig andel timer per bruker hjemmetjeneste ,7 7 2E ,7 Gj.snitt antall tildelte Gj.snitt antall tildelte timer pr uke, timer pr uke, praktisk bistand hjernmespl Hurum r Rendalen Landet u/ Oslo Tallene viser at Rendalen fordeler sine tjenester til mange brukere mange får litt. 13

23 Konklusjon: H is Rendalen hadde samme profil som Hurum kunne Rendalen hatt institusjonsplasser og 3-4 av disse kunne vært avsatt til korttidsopphold. Dette forutsetter en utbygging av omsorgsboliger og en mer tilpasset hjemmetjeneste. Med høyere terskel for tildeling av hjelp (de som trenger mest får mest) vil Rendalen kunne håndtert det merarbeidet en slik profil ville medført innen dagens bemanning Mye tyder på at en satsing på omsorgsboliger gir en viss kostnadsgevinst. Framover er det også mye som taler for at dette også gir en kvalitetsgevinst, med tanke på endring av forventninger blant framtidens eldre. I en kostnadsanalyse av alternative boformer for eldre (i Trondheim og Randaberg) finner Borge og Nyhus (2011) at gevinsten er knyttet til lavere kostnad ved å yte pleie og omsorg og høyere brukerbetaling. Lønnskostnadene er den klart viktigste kostnadskomponenten mnen pleie- og omsorg: Det kanskje viktigste elementet i en vurdering av ulike boformer og botilbud vil derfor være hvordan de påvirker behovet for personell. Hvis utformingen av boligen legger til rette for at brukerne i større grad blir selvhjulpne slik at behovet for personelle resurser vil dette direkte påvirke kostnadene. (Borge og Nyhus 2011, s. 5). Forfatterne skriver at et boligtiltak som kan bidra til å redusere antall årsverk per bruker med om lag 10 prosent per år, vil kunne forsvare enn økning i byggekostnader pr bruker med 1,2 millioner kr. 1en analyse av kostnadsnivået i 10 kommuner finner S1NTEF (2006) at lønnskostnader pr beboer i omsorgsboligene i alle kommunene ligger lavere enn lønnskostnadene pr beboer i institusjon i samme kommune. Dette på tross av at mange av beboeme har et forholdsvis høyt hjelpebehov. De største fordelene med omsorgsboliger er at bemanningen kan graderes ut fra vurdert pleiebehov hos beboerne og dermed gi større fieksibilitet. Kvalitet Det er ikke gjort funn som viser at det er sammenheng mellom kvalitet/større brukertilfredshet og høy sykehjemsdekning og/eller høye enhetskostnader. Kommuner med lav dekning oppleves like trygt som kommuner med høy dekning av institusjonsplasser. I tillegg kan det vises til like god kvalitet, lavere kostnad og tilbud til flere (Ro-senteret 2006). 14

24 Kåre Hagen (Innovasjon i omsorg, NoU 2011 nr. 11) he der at institusjonsplass i fremtiden vil være en «nest-bestløsning» i eldreomsorgen siden det er å anta at flere også eldre, vil ønske å få hjelpen i eget hjem eller i tilpasset bolig. Utfordringer i perioden fram til 2020 og 2032 Utfordringen framover for kommunen vil være på to områder: 1. Legge om sine tjenester der strategier og tiltak på kort sikt tilrettelegges og bygges opp omkring aldersgmppen mellom 67 og 79 år. Denne gruppen øker mest i kommunen og vil øke med 15 % allerede fram mot Den nye gruppen eldre, etterkrigsgenerasjonen, vil i større grad etterspørre tjenester med høy faglighet, bedre behandling ved alvorlig sykdom og kortere liggetid i sykehus som følge av samhandlingsreformen. Kommunen vil også kunne merke et økende antall personer med livsstilsykdommer. Kravet til habilitering og rehabilitering viløke og kommunen vil få flere og mer sammensatte oppgaver. Diagrammet under synliggjør dette. Det er imidlertid lite som tyder på at denne gruppen vil etterspørre institusjonsplass ut fra de data vi har hatt tilgjengelig i denne analysen. Diagram 8; Endring i sykdomsbilde: Sykdomsbilclet endrer seg Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Fra Stortingsmelding 47 15

25 Planlegge tiltak som bidrar til å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste fra 2020, når bølgen av etterkrigstidens eldre starter. Kommunen vil etter 2020 oppleve en dobhng av antall eldre over 80 år fram til Tiltak som planlegges og iverksettes må ha en klar profil slik at a disse medvirker til at behovet for institusjonsplass eller omfattende hjelp forskyves i tid. Dette betyr at omlegging av drift må startes så tidlig som mulig. Hvis kommunen opprettholder dagens ressursbruk, vil tilbudet for eldre måtte økes langt over bærekraftig nivå i 2020 og kommunen vil få store problemer med å innfri i forhold til en standard som skaper presedens når eldrebølgen for alvor kommer i Rendalen. Diagrammet under illustrer utvikling i dekningsgrad uten at det gjøres endringer. Dekningsgraden øker betraktelig fram mot 202o for så å falle igjen. Diagram 9: Endring i dekningsgrad 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 Framskrevet dekningsgrad (%) 80+ heldøgns tilbud med uendrat antall plasser 10,0 år 2012 år 2020 år 2026 år 2030 Rehabilitering Ansvar og fordeling av oppgaver Rehabilitering er et fagområde der det i dag er vanskelig å defmere et grensesnitt mellom hva som er kommunal ansvar, og hva som tilligger spesialisthelsetjenesten og som ikke er kommunal plikt, men som hører hjemme på sykehus eller opptreningsinstitusjoner. Inntil dette ansvaret er tydeliggjort vil vi ikke anbefale at 16

26 kommunen setter i gang nye kostnadskrevende tjenester lokalt. Derimot kan det være områder innen fagfeltet som med enkle grep kan gi effekter på kort og lang sikt. En endring av måten det arbeides på spesielt i hjemmetjenesten, med mer fokus på trening og å opprettholde funksjonsnivå hos eldre vil kunne bidra til å forskyve at behovet for omfattende pleie oppstar. Flere kommuner har nå etablert layterskeltilbud etter Dansk modell, kalt «hverdagsrehabilitering». Effekten av arbeidet har vist meget gode resultater. Effekten av hverdagsrehabilitering'. Hverda srehabiliterin kan defineres som: Et tverrfaglig tilbud der man styrker rehabiliteringsfokus Tidsavgrenset innsats med intensiv oppstart. Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte bruker synes er viktig Skjer i nærmiljøet der folk bor og lever mens brukeren bor hjemme Det foreligger na ny dokumentasjon på effekten av rehabilitering av eldre over 80 ar. En studie utfort Universitetet i Agder i av doktorgradsstipendiat Kah Sundsli viser at hjemmeboende eldre over 80 år blir dårligere til klare seg selv når de far for mye hjelp for tidlig. "Hjelperne- gjør ting som de eldre klarer selv. Studien viser ettekter av layterskel trening hos eldre. Fysisk aktivitet øker evnen til selvhjelp. Eldre som trener hver dag har en betydelig større omsorgsevne enn de som trener en dag pr uke. Studien viste også at behovet for hjemmetjenester ble redusert hos gruppens som mottok rehabilitering. Den nye kunnskapen utfordrer kommunens omsorgstjeneste som er bygd opp i en tradisjon der pleie og omsorg er mer fokusert enn rehabilitering. Etablering av en slik lavterskel rehabiliteringstjeneste har vist seg å ha effekt også i Bodø kommune som nå har ansatt «hjemmetrenere» som en del av hjemmetjenestetilbud i kommunen. En dreining av tjenesten fra tradisjonell pleie til trening fordrer en endring av arbeidsmåter, metoder og tenkning for å lykkes. Dette krever nye kompetanse hos de som står nærmest brukeren. Etablering av slik tjeneste vil ikke utfordre kommunen i forhold til grenseoppgangen mellom spesialisthelsetjeneste og kommunen. 17

27 Styringsdata: Diagram 13: Fordeling av hjemmetjenester Omfang brukere med omfattende behov 79, ,2, Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo uandel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov Tidsbegrenset opphold. kdandel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov Langtidsopphold Rendalen mangler styringsdata (manglende rapportering) på sentrale områder. For å kunne overvåke egen ressursbruk vil det være av stor betydning at data finnes og brukes aktivt til refleksjon over ressursbruk og brukerprofiler i tjenesten. Data finnes tilgjengelig i kommunens datasystem- der Iplos er standarden. Eksempel på data som gir enkel informasjon og grunnlag for refleksjon over egen praksis: Hvor mange tjenestemottakere i kommunen har hjemmesykepleie? Antall mottakere med bare ett besøk i uken? Antall med besøk 7 dager i uken? Antall med bare ilegging av ukedosett? Antall tjenestemottakere som har praktisk bistand? Gjennomsnittlige PB-timer/uke Bruk av frivillige I NOU nr. 11: 2011 «Innovasjon i omsorgi trekkes det opp flere perspektiver for endring som det i framtiden vil være nødvendig å vurdere. 18

28 En av disse er den frivillige innstasen. En omprioritering av ressursbruk i Rendalen fram mot 2020 bør også omfatte en mer strategisk satsning på frivillig sektor. De organisatoriske utfordringene er store i en slik omlegging, og vil kreve nye måter å tenke på, kreve koordinering og hjelp til prioritering av oppgaver. Frivillige tjenester og kommunale tjenester må jobbe i samme retning og utfylle hverandre. Dette vil også utfordre kommunen på etiske utfordringer og organisatoriske problemstillinger. Eksempler på tiltak som kan gi effekt i et lengre perspektiv: Opplæring av frivillige personer og organisasjoner. Økt forståelse og en proaktiv kommune for å ta i bruk denne ressursen. Arbeide prioritert med ensomhet og aktivisering av brukere og klienter Oppsøkende virksomhet blant eldre- feks fallforbyggende arbeid. Vurdere opprettelse av en funksjon med ansvar for koordinering av frivilliges arbeid Avklaring av ansvarsforhold mellom kommune som profesjonell aktør og frivillige Struktur Utformingen av pleie- og omsorgstjenestene vil være avhengig av lokale fomtsetninger. Derfor er det Inerken mulig eller ønskelig å gi enkle oppskrifter på hva som er den beste måten å organisere tjenestene på. En samordning av tjenestene vil i store trekk medføre det man ønsker med integrering; bedre samordning, fleksibilitet og ressursutnyttelse. Man vil kunne oppnå dette bedre ved integrering enn bare med samlokalisering av separate tjenester. Integrering kan imidlertid skape nye utfordringer pga stort kontrollspenn og økt kompleksitet. Dagens og framtidens omsorgstjenester er større grad preget av kompetansebaserte virkemidler enn tidligere og dette stiller nye krav til ledelse. I en omlegging til integrerte eller samordnede tjenester vil en måtte ta stilling til hvilken tradisjon som skal videreføres. RO-senteret viser til følgende kjennetegn ved godt tilrettelagte tilbud: God samhandling med den kommunale legetjenesten Sykepleierne er lett tilgjengelig for hele tjenesten, men er gitt spesielt ansvar for sykehjemsfimksjonen 19

29 Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert framfor sykehjemmet som boform De har ikke overført arbeidsformen fra sykehjemmet inn i omsorgsboligene Omsorgsboligene er bygd som gruppeboliger Tjenesten er tydelig når det gjelder innbyggernes forventninger Vi velger a tilføye ut fra n kunnskap at hverdagsrehabilitering er en del av den kommunale hjemmetjenestens oppgaver De kravene som en slik tilnærming medfører for personale og ledere vil gi et bredere ansvarsomrade, og ved at tjenestene integreres er det en fare for at belastningen kan øke. Det ligger positive muligheter for faglig utvikling i integrering, men noen kan ogsa strekke seg svært langt for å ivareta helheten. Når ansvarsområdet utvides kan det bli nødvendig å fmne andre måter å avgrense det på, dette kan medføre nye og uhensiktsmessige funksjonsinndelinger. For å vurdere hensiktsmessig struktur vil det være nødvendig å vite hvilke oppgaver kommunen vil prioritere. Ut fra våre perspektiver vil det være hensiktsmessig og styrke hjemmetjenesten og at disse disponerer tidsbegrensede opphold som en del av sitt tilbud. Det gir en nødvendig og god integrasjon med et personale som følger brukere og har et kontinuerlig ansvar. En reduksjon i antall sykehjemsplasser vil medføre at sykehjemmet vil få tyngre og mer ressurskrevende brukere. Det krever medisinskfaglig kompetanse. Vi vil derfor anbefale at denne kompetanse bygges opp omkring institusjonen. Samordning av tjenesten innebærer at det det bør være en felles leder for begge områdene. Dette medfører igjen for stort kontrollspenn og vil utløse behm for ledere på lavere nivå. En del av samordningsbehovet kan løses gjennom å etablere arena for samhandling og samarbeid. En slik arena vil kreve tydelig agenda for møter og utarbeidelse av felles metoder og lik rapportering. Det bør likeledes jobbes med felles visjon og en klar målsetting for hele tjenesteområdet. 20

30 Helsemessige og sosiale utfordringer Det presenteres ikke analyser i denne rapporten som kan vise konkrete utfordringer kommunen står overfor. Dette inngår ikke i KS-K sitt oppdrag. Det vises her til hvor kommunen kan hente statistiske data som med fordel kan bruks i kommunens planlegging. Jfr Helse i plan. Helseindikatorer Diagrammene og tabellene som følger er hentet fra «Folkehelseinsrituttet. Kommunehelsa statislikkbank». Tallene ble ikke analysert og vurdert med tanke på lokale variabler og forklaringsalternativer. Statistikkbanken kan gi kommunen verdifull informasjon med betydning for sin satsning- da med tanke på forebygging primær og tertiærforbyggende tiltak. Vi viser noen eksempler på indikatorer som kan være av betydning for å vurdere kommunens status pr i dag. Kommunen må selv vurdere hvilke av disse data som kan gi mening og fokusere på de områder der kommunen faktisk kan ha en åvirknin å utviklin en framover se figur 2). Nedenfor viser vi noen eksempler på statistiske data som kommunen kan bruke i sin planlegging og til å vurdere målrettede tiltak. Diagram 10; Royk ng hos kvinner vedforstegangs svangerskapskontroll cv Hele landet Hedrnark loo Rencialen c 75 Telga

31 Diagram 11. Grunnskole som hoyeste uklanningsniva år o- Hele landet C" Hedrnatk 0. Rendalen Tolga C0 AI Mer informasjon finnes her htt 1/khs.fln.nok ebview/ data i ra orten er tatt ut ) Kommunen har nå tilgang til materialet og bør opparbeide kompetanse til å trekke ut data av betydning for kommunen og som kan identifisere et godt gmnnlag for prioriteringer i sitt forebyggende arbeid framover. I tillegg til data fra Folkehelseinstituttet legges det nå fram data som viser oversikt over hvilke sykdomskategorier som preger kommunen. Disse indikatorene er i dag ikke fiffistendig eller tilpasset kommunens behov for styringsdata. Forbedring og ti1pasning av materielt er igangsatt av en arbeidsgruppe der også KS deltar. Data vil hentes fra sykehusenes (NAS) DRG- databaser og dermed også kunne gi kommunen innsikt også i sin medfinansieringsprofil (medfinansiering trådte i kraft fra 2012 som en del av finansieringen av samhandlingsreformen og utgjør 20 % av DRG 2på et utvalg av diagnosegrupper.) Kommunen må selv identifisere hvilke indikatorer som er av verdi i planleggingen. fl anbefaler at de områdene der kommunen har en reel påvirkning gis størst fokus for iverksetting av tiltak. 2 DRG; diagnoserelatertet grupper. Normtall for beregning av stykkprisfinansiering i sykehus basert på diagnoser. 22

32 Følgende verktøy viser et eksempel på hjelpemiddel som kommunen kan tilpasse og bruke i egenanalysen: Figur 2: Matrise for vurdering av ti ak-effekt Temaområde Reflektere og sette i nn tall for lav/høy Virkning/ tidshorisont for effekt Kommunalt handlingsrom, påvirkningsgrad Kost/ nytte Bruk av DRG Kost/nytte For bruker/innb. Sekundær og Tertiær Fedme, skolebarn Fall/brudd, sykehjem Fall, brudd, hjemmeboende Mestring, egentrening, hjemmeboende Fredericia) (DK, Hjemmebesøk, alle eldre, forbygge, underernæring, fall osv Primær Fysisk aktivitet, alle aldre + utsatte grupper Fysisk aktivitet, grunnskolebarn Røyking, alle aldre Alkoholvaner, alle aldre Geir Halsteinsen KS

33 KS-K sin anbefaling KS-K er av den fonnening at kommuner som jobber be isst og strategisk godt med sin helse- og omsorgstjeneste også vil være en kommune som lykkes med å oppnå bærekraft og handlefrihet i framtida. Etterspørselen av tjenester i omsorgssektoren påvirkes av mange forhold. Det er ikke her gjort analyser av andre faktorer som kan påvirke etterspørselen enn de demografiske frasmkrivningene i SSB sim modell MMMM, samt historiske data som er tilgjengelig og rapportert i Kostra. Det ikke er tatt høyde for eventuelle endringer i ansvarsforhold mellom kommune og statlig nivå hva gjelder rehabilitering. Dette er ennå uavklart, men vil kunne påvirke kommunenes framtidige tjenesteprofil. I et økonomisk- og kvalitetsperspektiv vil det viktigste for Rendalen kommune i åra fram mot 2020 være å heve terskelen for tildeling av institusjonsplasser og dreie ressursbruken mot en mer fleksibel tjeneste; omsorgsboliger, korttidsopphold og hjemmetteneste. Andel institusjonsplasser som brukes til tidsbegrenset opphold bør økes og brukes. Dette vil skape rom for å håndtere økningen i eldre etter For å styrke motivasjon til endring bør kommunen ta i bruk bedre styringsdata basert på tjenestens eget system. Dette vil gi data som er relevant for styring av virksomheten og på et detaljnivå som gir mening. Kommunen bør bygge ned antall institusjonsplasser fram mot år 2020 for å unngå å skape et forventningspress når antall eldre igjen øker, et slikt tiltak vil ikke redusere dekningsgraden på kort sikt. Samtidig bør nye omsorgsboliger planlegges. Lokaliseringen a%nye boliger bør veies opp mot effektivitetshensyn; hvor kan tjenesten frambringes på en kostnadseffektiv måte kostnad og med best kvalitet? Samtidig med en nedbygging av institusjonstjenesten bør det jobbes med å innrette hjemmefienesten mot den gruppen som har størst behov for hjelp. Dagens spredning av tjenestene, lite til mange, vil ikke være bærekraftig og heller ikke mobilisere for aktivitet hos eldre. Frigjorte ressurser bør først øremerkes til å øke kompetansen, hverdagsrehabilitering kan være et kompetanseområde som bør prioriteres hoyt. Det foreslås en gradvis endring av ressursbruk og tilpasning til ny struktur der større ansvar for hjemmeboende inkludert hverdagsrehabilitering og aktb, bruk av 24

34 tidsbegrensede plasser legges til hjemmetjenesten. Sykehjemmet bør få ansvar for tyngre brukere med større behov for medisinsk oppfølging. Kommunen er i gang med å definere nye standarder for tildeling av hjelp, dette arbeidet og en god etterlevelse av de nye standardene et av de viktigste tiltakene for at kommunen vi lykkes. Kommunen bør i denne forbindelse innarbeide «hverdagsrehabilitering» som en vedtakstjeneste. Hjemmetjenesten er sammen med legetjenesten de viktigste funksjonene i arbeidet med å implementere de n)e standardene. Samarbeid og felles opplæring vil gi grunnlag for etablering av konsensus for ny praksis og vil påvirke og endre adferd blant beslutningstakere og sentrale aktører. FagIig analysegruppe for kommunal helsestatistikk bør fortsette å være tverrfaglig sammensatt. Initialt bør gruppen få ansvar for å utvikle metoder/verktøy for å identifisere de områdene der kommunen har enn reell mulighet for å påvirke innbyggernes helse. Statistiske data bør utvides til også å gjelde data som danner grunnlag for «kommunal medfinansiering» etterhvert som disse foreligger i en kvalitetssikret og tilpasset form. Kommunen bør utarbeide en strategi for hvordan økningen i antall eldre skal håndteres i et lengre perspektiv. Vi anbefaler at dette arbeidet starter så tidlig som mulig etter at omstillingsprosessen er over. Rapportene og konklusjoner fra arbeidet så langt i arbeidsgruppene bør vurderes ut fra de strategier kommunen velger, en eventuell videreføring av arbeidet vil da bli mer konkret. 25

35 Konkretisering av tiltak basert på dialog med ledergruppen den 3. mai T lstede: Rådmann, leder sykehjem, leder helse, leder Nav og Organisasjonskonsulent Ledergruppen tar ansvar for å iverksette endringer og blir «styringsgruppe for endringsarbeidet. Handlingsplan i perioden juni 2013-juni 2014 Hva Merknad Oppstart hverdagsrehabilitering Kommunen bør finne sin egen definisjon på sine tiltak/ nye praksis, forslag i gruppa er eks hjemmetrening eller funksjonstrening. Opplæring med bruk av egne ressurser fysioterapeut og sykepleiergruppa Gradvis opptrapping av tjenesten med 3 brukere og test i 3 måneder. Erfaringsdeling Rapportering/ målsetting Det etableres resultatoppfølging ved å opprette hverdagsrehabilitering som egen tjeneste i datasystemet. Det bør rapporteres kvartalsvis på tildelinger (eller ihht rapporteringsrutiner kommunen for øvrig) Ansvarlig Frist for oppstart Rapportering på mål Utarbeide målsetting som viser ønsker resultat basert på data fra eget fagsystem Koordinering av aktiviteter fra frivillige Det utarbeides egen rapportmal med indikatorer jfr «Toms quiz» Avklare hva disse kan og vil bidra med. Forebyggende arbeid? Fallforebygging? Eks: AnsiktTilAnsikt-tid hjemmetjenesten -Bruk av Iplos score v/ korttidsopphold antall tildelinger - type hjelp som innvilges antall vedtak pr år/kvartal Målsetting er at vi skal ha et forslag til hvordan vi skal mobilisere frivillig sektor. Aktivitetsstua kan stilles til disposisjon 26