Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal

Transkript

1 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Versjon 4: Godkjent i styringsgruppa Regionalt helseprosjekt av 18

2 INNHOLD 1.1 Samhandlingsreformen Samarbeid mellom Valdres kommuner og Sykehuset Innlandet våren Veien videre Prosjektmål Hovedmål for prosjektet Delmål for prosjektet Rammer OMFANG OG BEGRENSNINGER Mandat ORGANISERING Prosjektledelse Øvrige roller BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Beslutningspunkter Oppfølging Milepæler RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Kritiske suksessfaktorer Kvalitetssikring GJENNOMFØRING Hovedaktivitet Tids og ressursplan Konkret møteplan i prosjektgruppa ØKONOMI Regionalt helseprosjekt av 18

3 8 KONTRAKTER OG AVTALER MÅL OG RAMMER 1.1 Samhandlingsreformen Sensommeren 2008 satte Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen ned en ekspertgruppe for å se på samhandlingen i helsesektoren i Norge. Gjennom dette arbeidet ble det varslet en Samhandlingsreform. I februar 2009 orienterte Bjarne Håkon Hansen at den varslede Samhandlingsreformen vil komme som Stortingsmelding i juni Gjennom prosessen der representanter fra Valdres har deltatt, er det varslet at de grep som reformen vil presentere som medfører et større ansvar for kommunene. Det innebærer at mange av de oppgaver som i dag løses i spesialisthelsetjenesten, skal i fremtiden løses i kommunene. Flere skal behandles i kommunene og det skal lønne seg å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Samhandlingsreformen har tatt mål av seg til å løse det Helse- og omsorgsministeren ser på som en stor utfordring, FLOKE: Finansiering Lovverk Organisering Kommunikasjon Elektronisk samhandling I 2002 var budsjettet til sykehusene 53 milliarder, i 2009 er budsjettet på 103 milliarder. Når en ser økningen de siste årene opp mot befolkningsutviklingen der det blir flere å forsørge og færre som jobber, er det nødvendig med en endring i hvordan vi løser utfordringer i helsevesenet. Tall viser at dersom utviklingen i helsesektoren fortsetter, er kommunene avhengig av at 1 av 6 av dagens ungdomsskoleelever velger utdanning innen helsesektoren. I 2025 må 1 av 3 ungdomsskoleelev velge utdanning innen helsesektoren. Knappheten på framtidig helsepersonell tilsier at helsefremmende og forebyggende arbeid må styrkes framover. Sykdomsbildet har også endret seg de siste hundre årene. På 1900 tallet var forekomsten av infeksjoner årsaken til høy dødelighet. På 1950 tallet var forekomsten av hjertesykdommer årsaken til høy dødelighet. De senere årene ser en at kreft, diabetes, kols, demens, overvekt, rus og psykiske lidelser er økende. Regionalt helseprosjekt av 18

4 Det blir derfor nødvendig å styrke helsefremmende arbeid og bidra til at de som har fått en kronisk lidelse ikke skal bli enda dårligere (sekundærforebyggende). Samfunnet har i dag feil fokus, fokuset er behandling i stedet for forebygging. Dagens helsevesen tilsier at det kommunene bruker i forebygging det sparer staten i reduserte sykehusinnleggelser. Det blir derfor nødvendig å styrke kommuneøkonomien at helsefremmende arbeid skal lønne seg. Valdres kommunene har i flere sammenhenger satt folkehelsearbeidet i fokus. Det å forebygge sykdom før folk blir syke vil være til det beste for innbyggerne og økonomisk lønnsomt (primærforebyggende). Reformen legger beskjeden vekt på dette, regionen har likevel satset på dette i flere år, riktignok med ulikt innhold i den enkelte kommune. Forbyggende helsearbeid tar flere år før en ser resultater. I tillegg er dette et arbeid som skaper utfordringer fordi det koster å jobbe med helsefremmende og det er vanskelig å måle resultatene. Helse og omsorgsministeren hevder at rett samhandling er kommunehelsereform langt på vei. Det innebærer at samfunnet i større grad skal ha fokus på BEON prinsippet: Best Effektive Omsorgs Nivå Samhandlingsreformen understreker LEON prinsippet. Innbyggere skal få hjelp der de bor. For å få til det skal antall fastleger økes fordi en ønsker at fastlegene skal bruke mer tid på hver pasient. De skal ha tid til å utrede, samhandle med kommunehelsetjenesten, kjøre legevakt og delta sterkere i offentlig arbeid som sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dette er i tråd med rapporten som Helsedirektoratet har utarbeidet (IS-1652), der det foreslås en økning på 2000 flere fastleger som innebærer en økning på 50 pst ut i fra dagens nivå. Rapporten konkluderer med at fastlegene skal ha et større risikofokus, det vil si at de ikke skal foreta screening arbeid, de skal ha fokus på pasienter i risikogrupper og foreta nødvendige undersøkelser av disse. Det vil medføre tidligere diagnostisering, forebygging og tidlig behandling. Regionalt helseprosjekt av 18

5 Hjemmesykepleie Heldøgnsomsorg Sykehjem Legetjenester Folkehelse forebygging Distriktsmedisinsk senter Lærings- og mestringsenter Tverrfaglige team Rus KOLS Diabetes Psykisk helse Rehabilitering/habilitering Demens Palliativ behandling Ambulante team Lokalsykehusfunksjoner Regionsykehusfunksjoner Spesialsykehusfunksjoner nasjonalt Sosiale tjenester Basiskommune Kommunesamarbeid Sykehus Et sentralt grep i samhandlingsreformen vil bli et nytt nivå i Helse-Norge kommunesamarbeid. Figuren oppsummerer hvilke oppgaver som skal legges til det nye nivået. Samhandlingsreformen skal også styrke IKT slik at samhandlingen mellom 1 og 2 linjetjenesten blir bedre og er godt kvalitetssikret. For å nå målene vil tre innsatsområder stå sentralt i regjerningens arbeid: - Styrke nasjonal styring og koordinering av IKT for helse- og omsorgssektoren - Vurdere å innføre tidsfrister for oppkobling til et sikkert norsk helsenett for kommunikasjon av meldinger - Utrede utviklingen av nasjonal kjernejournal. I dag er 100 pst av alle helseforetak koblet opp mot helsenett, om lag 90 pst av fastlegene og 40 pst av norske kommuner. Regjeringen mener at for å oppnå kostnadseffektivitet og gevinstrealisering knyttet til elektronisk samhandling, er det nødvendig at aktørene benytter IKT systemer. I Valdres er alle legekontor koblet opp mot helsenettet. Kommunene har siden 2004 samarbeidet om IKT. Det betyr at de kommunale programmer som brukes er de samme i alle kommuner. I Pleie og omsorg har kommunene Profil som er klar til å ta i mot meldinger over helsenettet. Det legges også et fokus på lærings- og mestringssenter som skal jobbe tverrfaglig med tanke på sekundærforebyggende. For mange kronisk syke er ofte utfordringen å akseptere sykdom. Regionalt helseprosjekt av 18

6 Når sykdom er akseptert blir det enklere å følge opp behandling og i større grad vil pasientene være mottakelige for sekundærforebygging som en mener vil være helsefremmende. For å løse de nye kommunale utfordringer lover statsråden at insentivene må suppleres med en vekst i kommunenes fri inntekter slik at de kan løse nye helseoppgaver. Det skal gis midler til forebygging. Målet er at samfunnet skal i større grad fokusere på forebygging fremfor reparasjon. Dagens økonomiske intensivsystemer beror på at sykehusene er 60 % rammestyrt og 40 % stykkprisfinansiert. I fremtiden ser en at kommunene skal motta 20 % av det sykehuset i dag får i stykkprisfinansiering, tilsvarende 20 milliarder av 2009 budsjettet. Midlene skal brukes til å bygge opp kommuner til å ha et helsefremmende og forebyggende fokus og for å sette kommunen i stand til å behandle mange pasienter selv. Dersom kommunene velger å sende pasientene på sykehuset må en betale 20 % av innleggelseskostnadene til sykehuset. I 2004 innførte daværende regjering begrepet utskrivingsklare pasienter. Helseforetakene har eneretten til denne beslutningen som har medført at kommunene i større grad må fullføre behandlingen av pasienter i kommunene. Sykehuset Innlandet HF avd Gjøvik har uttalt at det er få innleggelser fra Valdres sammenlignet med andre regioner. Utfordringen er at det er vanskelig å tilbakeføre utskrivingsklare pasienter. I 2008 hadde Valdres kommunene ca 300 unødige liggedøgn som følge av dette. En av konsekvensene med Samhandlingsreformen er at kommunene må betale 100 % av kostnadene fra første dag. Dette vil medføre store kostnader for Valdres kommunene dersom det ikke etableres et tilbud som er bærekraftig, effektivt og fleksibelt. Mindre kommuner oppfordres til å inngå samarbeide med andre kommuner. Dette fordi at de mindre kommunene vil få store utfordringer i å mestre de nye oppgaver og utfordringer. Et eksempel som Kommunal- og regionalministeren har kommet med er at en liten kommune som for eksempel får 3 kreftpasienter på samme tid som vil kreve tett oppfølging vil medføre store utfordringer både faglig og økonomisk. For å sikre at pasientene er i sentrum skal det inngås samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og helseforetak. Der det er et kommunesamarbeid skal det inngås samarbeidsavtaler mellom kommunesamarbeidet og helseforetaket. Avtalene skal til offentlige myndigheter som kan følge opp disse. Det vil også bli lovfestet rett til koordinator for pasienter som er i 1 og 2 linjetjenesten. I forbindelse med Temadagen som ble arrangert i Valdres i desember 2008 hadde Kommunal- og Regionalt helseprosjekt av 18

7 regionalminister Magnhild Meltvedt Kleppa et innlegg. Kleppa utfordrer Valdreskommunene til å starte et prosjekt i fellesskap for å utvide Valdres distriktsmedisinsk senter til også å gjelde intermediærsenger. Kriteriene for å søke om prosjektmidler var: 1. Interkommunalt samarbeid 2. Prosjektet skal ha en overføringsverdi slik at andre kan ta lærdom av prosjektet 3. Tydelighet på hvilke oppgaver som skal løses av kommunen og hva som skal løses av helseforetaket Samarbeid mellom Valdres kommuner og Sykehuset Innlandet våren 2009 I etterkant av temadagen ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuner og Sykehuset innlandet HF der de konkluderte med følgende: Hva slags forventninger har vi som kommune til samhandling? At SI opprettholder og videreutvikler spesialisttilbudet i regionen. Forpliktende samarbeid, utveksling av kunnskap og bedre samhandling. Intensjonsavtale med SI. Hva forventer SI av kommunene, og hva kan SI bidra med? SI mener det er viktig å bygge videre på felles lokalisering med en vertskommunemodell som nå. Vertskommunemodell forutsetter en forpliktende avtale kommunene imellom. SI er innstilt på å opprettholde og videreutvikle spesialisttilbudet. Det er bebudet vesentlige endringer bl.a. i finansieringsordningen i samhandlingsreformen. SI mener spørsmålet om en mulig sengedrift i tilknytning til VDMS må vurderes i lys av slike nye forutsetninger. Hvor stor tilhørighet/eierskapsfølelse har den enkelte kommune til VDMS? VDMS som er et meget godt tilbud til befolkningen, og sparer mange Valdreser for lange reiser, er en sårbar organisasjon. En bør diskutere hvordan organiseringen skal være i framtida, driften og opprettholdelsen av tilbud har hittil vært basert på ildsjeler lokalt og innen SI. Annen driftsform som forplikter mer alle kommunene i regionen? Eierskapsfølelse? En ser at driften fordrer ledelse og merkantil hjelp, dette må prioriteres framover. Regionalt helseprosjekt av 18

8 Hvilke pasienter er målgruppen for regionalt samarbeid? Eksempler kan være: Palliativ pleie. (Lindrende behandling) Intravenøs behandling m/observasjon og oppfølging. Diabetes innstilling på insulin. Fødetilbud. Observasjonssenger. Etterbehandling, opptrening. Kols-tilbud helhetlig tilbud med læring og mestring. Ressurskrevende pasientgrupper som for eksempel alderspsykiatri. Trygghetssenger for mennesker som trenger et kortvarig tilbud for eksempel over natten/helgen til kommunenes eget tjenesteapparat trer i funksjon. På en trygghetsplass kan de selv legge seg inn etter klare kriterier. Hva vil samhandlingsutvalgets konklusjon bli? De signalene som er kommet er at en tenker seg Helsehus regionalt. Befolkningsgrunnlag på En snakker om en Kommunehelsetjenestereform. Være et sted for forebygging og behandling/oppfølging lokalt. Kommunene vil få mer ansvar enn før tjenester vil bli flyttet fra sykehus til kommune. Økning av antall fastleger. Hva vil komme av finansieringsmuligheter? Hvilke fora skal diskusjonene fortsette? Det er allerede sendt ut en invitasjon til samhandlingsseminar om regionale helsetilbud i Valdres 11.mars. Der vil det bli tatt initiativ til en opprettelse av interkommunal prosjektgruppe. Konklusjon: Mange elementer avhenger av Samhandlingsreformens føringer og konklusjoner. Signalene så langt tyder på at det er formålstjenelig å samarbeide interkommunalt for å ivareta framtidige ansvarsområdet og bidra til: En robust helseregion Fleksibilitet, effektivitet og bredt fagmiljø Regionalt helseprosjekt av 18

9 Flere pasienter behandles i distriktet (gir bedre helse) færre sykehusinnleggelser Attraktive arbeidsplasser - godt rekrutteringsgrunnlag Tverrfaglig miljø med spisskompetanse (regionalt helsetilbud) Sikre gode kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom interkommunalt samarbeid Veien videre Den 11. mars i 2009 tok ordfører- og rådmannsforum initiativ til et Helseseminar i Valdres Næringshage. Her fremkom det politisk enighet i de 6 Valdres kommunene at Valdres Distriktsmedisinske senter må videreutvikles. I forbindelse med Nord-Aurdal kommune sitt forprosjekt helsetun har prosjektet sett på og kommet med innspill på hva en kan tenke seg inn i et regionalt helsetilbud. Når det gjelder den regionale delen av arbeidet tilrår prosjektgruppa at det føres videre i eget prosjekt for å se på innholdet i et VDMS. Dette bør omfatte spesialistpoliklinikk, dialysesenger og røntgen, interkommunal legevakt inkludert vaktsentral, intermediæravdeling (sykehussenger i distrikt) fødetilbud, observasjonssenger og trygghetssenger. I tillegg tilrådes det at det etableres et læringsog mestringsenter. Her bør det vurdere diabetessykepleier, kreftsykepleier, geriatrisykepleier, lungesykepleier og folkehelsekoordinator. Hovedfokuset her skal være forebyggende tiltak for pasienter med kroniske tilstander. Enkelte kommuner har også signalisert at de ønsker et samarbeid om enkelte pasientgrupper som i perioder er ressurskrevende. Eksempler på dette kan være eldre med psykiske lidelser og enkelte demensdiagnoser som krever ekstra ressurser og høy kompetanse i kortere perioder. En ser det som en fordel at ambulansetjenesten har tilhold i samme bygg som de øvrige regionale helsetilbudet (Fra forprosjektrapporten til Nord-Aurdal kommune). 1.2 Prosjektmål Hovedmål for prosjektet De 6 kommunestyrene fatter vedtak i desember 2009 om at regionen Valdres skal samarbeide om helsetjenester i Valdres Delmål for prosjektet Avklare hvilke tjenestetilbud kommunene skal samarbeide om Hvordan tjenestene skal organiseres Utrede økonomi herunder modeller for investering og drift Funksjons og romprogram for et bygg der tjenestene skal produseres Regionalt helseprosjekt av 18

10 1.3 Rammer I forbindelse med at denne arbeidsgruppen ble nedsatt, ble det etter politisk ønske sendt inn søknader om prosjektmidler til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Kommunen fikk i mars vite at Nord-Aurdal, på vegne av Valdresregionen, fikk 1 million i prosjektstøtte. I slutten av april kom tilsagnsbrevet som lyder som følger: Midlene skal benyttes til prosjektledelse for utvikling av interkommunalt samarbeid om prosjekt helsetun i Valdres. Det forutsettes at de øvrige involverte kommunene inkluderes i beslutningsprosessen om prosjektmidlene. Vi gjør oppmerksom på at midlene er en engangsbevilgning, og kan bare nyttes i utbetaling skjer på grunnlag av faktura med oppstilling over bruk av midlene, og må være sendt departementet innen Rådmannsforum i Valdres vedtok 8. mai 2009 en regional prosjektgruppe. Et mandat er utarbeidet og arbeidet skal sluttføres i Regionalt helseprosjekt av 18

11 2 OMFANG OG BEGRENSNINGER 2.1 Mandat Rådmannsutvalet gjorde på møtet vedtak om eit arbeid fram mot å fastsette organisering, mandat og framdriftsplan for eit interkommunalt prosjekt. Til møtet låg det føre eit forslag frå arbeidsgruppa samt eit innspel frå Øystre Slidre kommune. Kommunane har nå fått tilsegnsbrevet frå KRD, det er eit vilkår her at tilskottet på 1 mill kr vert nytta i Denne fristen er ei utfordring i forhold til korleis vi så langt har tenkt gjennomføringa av prosjektet. Rådmannsutvalet bør på møtet ta stilling til korleis vi gjennomfører prosjektet, herunder organisering og samansetning av ei prosjektgruppe, mandat, framdriftsplan og økonomi. Vedtak Rådmannsutvalet set i gang utgreiing av etablering av eit interkommunalt helsetilbod i samarbeid mellom dei 6 kommunane. 1. Rådmannsutvalet konkluderer med lik organisering: Politisk styring Styringsgruppe rådmannsutv. Prosjektgruppe Intern referansegruppe - Helse- og sosialsjefane Ekstern referansegruppe -brukerrepresentasjon Prosjektleder a. Rådmannsutvalet er styringsgruppe. b. Rådmannsutvalet set ned flg prosjektgruppe: Jo Audun Øverby, rådmann ØSK leiar i. Jorunn Ødegård Bjerke Kommuneleiar NAK Helse ii. Aud Bakken Etnedal Helse og omsorg, Etnedal iii. Willy Ensink Kommunefysioterapeut SAK Helse iv. Espen Evensen Kommunelege I frå VSK v. Øivind Langseth Sektorsjef Kultur Næring ØSK vi. Per Einar Jahr, kommunelege i Nord-Aurdal kommune vii. Guro Råheim Kvam Leiar IHT Vang Kommune viii. Toril Naustdal NAK (prosjektleiar interkommunale prosjektet) ix. Kathrine Fønhus Brenna (prosjektleiar frå prosjekt Helsetun) x. Inviterar Sjukehuset Innlandet til å delta med en representant Regionalt helseprosjekt av 18

12 Toril Naustdal, prosjektleiaren for det interkommunale utgreiingsprosjektet, er sekretær for prosjektgruppa. c. Nord-Aurdal tilsetter/fristillar prosjektleiar i delstilling dekket av prosjektmidla. 2. Prosjektgruppa får følgjande mandat: Fase 1: Visjon, mål og verdiar Saman med eigarane til Helsetunet, Nord-Aurdal kommune, og eigaren av VDMS, Valdres Kommunane, Sjukehuset Innlandet, gjennomføre ein prosess der ein arbeidar fram felles visjonar, overordna mål og verdiar for tenestene dei tre partane skal yte befolkninga i regionen. Fase 2: Hovudprosjekt Prosjektgruppa skal på bakgrunn av forslag til samhandlingsreform( St. Meld Juni 09), utgreie og komme med forslag til: tenester kommunane skal yte i fellesskap organisering av tenesteytinga o styring av tenesteytinga o eigarskap til tenesteytinga o eigarskap til bygg økonomi for drift og investering funksjons- og romprogram for bygg der tenestene skal produserast Alternativ og tilråding vert lagt fram for styringsgruppa. Det skal utgjere grunnlag for behandling i kommunestyra Styringsgruppa tek sikte på å presisere og utdjupe mandatet, m.a. på bakgrunn av visjonog målarbeidet. 3. Utgreiinga vert delvis gjennomført med innkjøp av konsulenttenester, til utgreiing av det felles tenestetilbodet og til å vurdere bygningsmessige løysingar. 4. Prosjektet startar 15. mai og ei tek sikte på avslutning ved utløpet av Målsetjing : Kommunebehandling primo Økonomi a. Utgreiinga vert gjennomført innanfor ei kostnadsramme lik tilskottet på 1 mill kr. b. Prosjekt gruppa søker om ytterligare tilskot til arbeidet (evt. til vidareføring av arbeidet). Regionalt helseprosjekt av 18

13 3 ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig rådmann Øystre Slidre Jo Audun Øverby Prosjektleder rådgiver Nord-Aurdal Toril Naustdal Leder for prosjektgruppa 3.2 Øvrige roller Prosjekteier Oppdragsgiver Styringsgruppe Intern referansegruppe Ordfører- og rådmanssforum i Valdres Kommunestyre i alle Valdreskommunene Rådmannsutvalget i Valdres Helse og sosialforum i Valdres Ekstern referansegruppe Brukerrepresentanter i eldreråd og kommunalt råd i Valdres Prosjektmedlemmer: Sektorleiar Øystre Slidre kommune Øivind Langseth Leiar IHT Vang kommune Guro Råheim Kvam Kommuneoverlege Vestre Slidre kommune Esben Trygve Evensen Enhetsleder helse og omsorg Etnedal kommune Aud Bakken Fysioterapeut Sør-Aurdal kommune Willy Ensink Kommunalsjef Nord-Aurdal kommune Jorun Ødegård Bjerke Kommuneoverlege og leder for VDMS Nord-Aurdal kommune Per Einar Jahr Prosjektleder for kommunalt prosjekt Helsetun Nord-Aurdal kommune Kathrine Fønhus Brenna, Sykehuset Innlandet HF Rasmus Olav Vigrestad/Kari Mette Vika Observatør Siv Magnussen, doktorgradsstipendiat Høgskolen i Gjøvik, senter for omsorgsforskning Regionalt helseprosjekt av 18

14 4 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter BP Rådmannsutvalget godkjenner prosjektplan Forutsetninger Godkjent i prosjektgruppa og hørt i referansegruppene BP Engasjere konsulent Forutsetninger - Utarbeides kriterier for konsulent på prosess forespør aktuelle aktører - Videreføre avtale med arkitekt BP Rapportering Forutsetninger Tilbakemelding til Kommunal og regionaldepartementet (KRD) om midlene brukes BP Avklare regionalt tjenestetilbud Forutsetninger - Møter i alle 6 kommuner - Fellesmøte BP Avklare organisering av tjenestetilbudet og økonomi Forutsetninger Fellesmøte for alle Valdres kommunene BP Funksjons og romprogram Forutsetninger - Møter med arkitekt - Arkitekt utarbeider tegninger BP Rapportering Forutsetninger Sende faktura til KRD med oppstilling over bruk av midlene BP Rådmannsutvalget godkjenner prosjektrapporten Forutsetninger Prosjektrapporten er behandlet i prosjektgruppa og referansegruppene BP Prosjektet avsluttes Forutsetninger - Sluttrapport foreligger - Behandling i kommunestyrene i Valdres kommunene Regionalt helseprosjekt av 18

15 4.2 Oppfølging Prosjektgruppen legger opp møteplan ifht BP og MP samt møter med PA, møter i SG og RG Ved avvik orienterer PA oppdragsgiver så tidlig som mulig, det vurderes om det skal innkalles til SG møte (BP), og hvor vidt prosjektet skal avsluttes eller fortsette. 4.3 Milepæler MP-01 (BP-02) Engasjere konsulent MP-02 (BP-03) Rapportering til Kommunal- og regional departementet MP-03 (BP-01) Rådmannsutvalget godkjenner prosjektplan MP-04 (BP-04) Avklare regionalt helsetilbud MP-05 (BP-05) Avklare organisering av tjenestetilbudet og økonomi MP-06 (BP-06) Funksjons og romprogram MP-07 (BP-07) Rapportering Kommunal- og regional departementet MP-08 (BP-08) Rådmannsutvalget godkjenner rapporten MP-09 (BP-09) Prosjektet avsluttes 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Prosjektplanen godkjennes Økonomi og driftsavtaler Avklare tjenestetilbudet Holder seg innenfor de gitte rammer 5.2 Kvalitetssikring Suksessfaktorer Prosjektplanen godkjennes Ekstern kompetanse og ekspertise Avklare regionalt tjenestetilbud Informasjon og kommunikasjon Økonomiske rammer til prosjektet er tilstrekkelig Tiltak Informasjon forankret Videreføre avtale med JAF arkitekt AS og inngå samarbeid med Agenda ifht Møter i alle 6 kommuner med PL og Agenda Sikre gode kommunikasjonslinjer og ansvarliggjøring av medarbeidere i de 6 kommunene Budsjettkontroll og god økonomistyring. Prosjektet skal ha eget prosjektnummer og en følger kommunens retningslinjer for kontering, attestasjon og anvisnings Regionalt helseprosjekt av 18

16 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktivitet Nr Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat 1 Planlegge Sørge for at prosjektet er planlangt og kvalitetssikret 2 Konsulent prosess 3 Konsulent arkitekt 4 Regionalt helsetilbud Sikre en god prosess Grunnlag for funksjons og romprogram Avklare hva det skal samarbeides om Avklare økonomi Avklare organisering 5 Midler Holde tidsfrister for å sende inn rapportering 6 Sluttrapport Grunnlag for iverksetting Planlegge prosjektet Sørge for arbeidsdeling Få på plass avtaler Konkretisere og få godkjent oppgavene i prosjektet Bistand i utredningsarbeid - Avklare byggets innhold ut i fra det kommunene skal samarbeide om - Livsløps orientert - Fleksibilitet - Gjennomføre helseseminar - Gjennomføre møter i hver enkelt kommune - Samarbeid med SI HF Gjøvik - Utarbeide oversikt over hvordan midlene skal brukes - Sende faktura med oppstilling over bruk av midlene Sammenfatte funn og beslutninger Vedtak i kommunestyret i alle Valdres kommunene Prosjektplan er utarbeidet. Møte plan foreligger og arbeidsoppgaver fordelt BP-01 er gjennomført Anskaffelsesprotokoll er ført BP-02 er gjennomført Anskaffelsesprotokoll er ført BP-02 og BP-06 er gjennomført Det er avkart hva en skal samarbeide om og hvordan dette skal løses økonomisk og praktisk BP-04 og BP-05 er gjennomført Midlene fra KRD utbetales som forventet gjennomført BP-03 og BP-07 Gjennomført BP-08 og BP-9 Regionalt helseprosjekt av 18

17 6.2 Tids og ressursplan Aktivitet/ uke Oppstart Prosjektgruppa Engasjere arkitekt Engasjere konsulent Helseseminar Fagernes Referansegruppene Møte med styringsgruppa Kostnader til departementet Møter med SI HF avd Gjøvik Sluttstatus arkitekt Sluttrapport Formannskap Kommunestyre Før vedtak treffes skal sakene innom RG før de går til SG. Møter i ordfører- og rådmannsforum er ikke satt opp i tabellen. Med bakgrunn i det tidspresset er en helt avhengig av at de involverte parter i stor grad bidra til møtevirksomhet som passer inn i prosjektet. Rapporten skal kommunestyrebehandles i alle de 6 kommuner i desember. En tar sikte på et helseseminar i desember for å legge frem funnene og rapporten. En inviterer da statsråd fra KRD med bakgrunn i midlene. 6.3 Konkret møteplan i prosjektgruppa Dag/dato Klokken Sted Mandag 5. juni Kommunestyresalen Fagernes Mandag 29. juni Formannskapssalen Fagernes Mandag 24. august Formannskapssalen Fagernes Mandag 7. september Formannskapssalen Fagernes Mandag 14. september Høgesyn Fagernes Mandag 5. oktober Formannskapssalen Fagernes Mandag 19. oktober Formannskapssalen Fagernes Mandag 2. november Formannskapssalen Fagernes Mandag 16. november Formannskapssalen Fagernes Mandag 7. desember Formannskapssalen Fagernes Det er satt opp møter mandager i ulik uke fra uke 35 og ut november. Det er her planlagt to heldagssamlinger. Møtene må også samordnes med eksterne konsulenter. Regionalt helseprosjekt av 18

18 7 ØKONOMI Nord-Aurdal kommune har på vegne av Valdreskommunene fått kr til prosjektering av regionalt helsetilbud. Pengene må være brukt før 15. november Innen 10. september kreves det en tilbakemelding om hva pengene skal gå til. Departementet forventer at Nord- Aurdal kommune vil bidra til å formidle erfaringer fra prosjektet i sammenhenger der dette kan være naturlig, for eksempel på konferanser eller seminarer i regi av departementet. Valdreskommunene er enige om at et regionalt helsetilbud fortsatt skal lokaliseres på Fagernes. Siden pengene må brukes før 15. november har kommunene fått en utfordring i hvordan vi skal klare å løse dette. Budsjett Inntekt Utgift Midler fra KRD Prosjektleder Konsulent prosess Administrasjonskostnader Arkitekt Konferanse Buffer Sum KONTRAKTER OG AVTALER Kontrakter med eksterne konsulenter har Nord-Aurdal kommune ansvar for. Fagernes 24. august Jo Audun Øverby Toril Naustdal Prosjektansvarlig/leder av styringsruppa Prosjektleder Regionalt helseprosjekt av 18