OPPGRADERING AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE MOLDE SJUKEHUS, LUNDAVANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPGRADERING AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE MOLDE SJUKEHUS, LUNDAVANG"

Transkript

1 Helse Nordmøre og Romsdal Oppgradering Lundavang Utarbeidet av: Navn: Gudmund Moen LivHaugen Organisasjon Helsebygg Midt-Norge Helsebygg Midt-Norge /telefon Dato overlevert Mottaker Ansvarlig for utarbeiding 1.juni 2011 Helse Nordmøre og Romsdal Helsebygg Midt-Norge OPPGRADERING AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE MOLDE SJUKEHUS, LUNDAVANG

2 Oppgradering Lundavang Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OPPDRAGET RAMMER OG AVGRENSING ALTERNATIVE OMFANG AV OPPGRADERING PÅ LUNDAVANG Nivå 1: Den mest nødvendige oppgradering av bygninger og teknikk Nivå 2: Samme oppgradering som nivå 1, med noe tilpasning til funksjonell drift Nivå 3: Oppgradering av Lundavang for ytterligere å bedre funksjonaliteten DET ABSOLUTTE MINIMUM PROSESS OG DELTAKELSE TILSTANDSBESKRIVELSE BYGG OG TEKNIKK KORT OM BYGNINGSMASSEN NYE FORSKRIFTER, TILSYNSRAPPORTER OG EVENTUELLE PÅLEGG SIKKERHET Brannvern: Elektriske anlegg: Skallsikring/adgangskontroll: Vinduer INNEKLIMA OG ARBEIDSMILJØ Ventilasjon Temperaturkontroll Mugg og fukt BYGNINGENS KLIMASKALL Tak og fasader Grunn og fundamenter ANDRE TEKNISKE INSTALLASJONER TILSTANDSBESKRIVELSE KLINISKE FUNKSJONER MYNDIGHETSKRAV Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet i perioden Andre krav VURDERTE TEMA Universell utforming tilgjengelighet Hygiene og verdighet; tilgang til bad/dusj og WC Arealknapphet og konsekvenser Spredning av funksjoner uhensiktsmessig logistikk og dobling av personale Pasientsikkerhet og forsvarlig behandling Tilrettelegging for omorganisering - mer effektiv drift FORSLAG TIL TILTAK NIVÅ Tiltak i hovedbygningsmassen Tiltak utenfor bygningskroppen Tiltak for å kunne gjennomføre bygningsmessig og teknisk oppgradering Vurdering av nivå NIVÅ Tiltakene kan oppsummeres som følger: Vurdering av nivå NIVÅ Vurdering av nivå

3 Oppgradering Lundavang Side 3 av MINIMUMSALTERNATIVET Nødvendige tiltak Vurdering av minimumsalternativet GJENNOMFØRINGSMETODE OG GJENNOMFØRINGSPLAN NIVÅ 1: NØDVENDIGE OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN FOR DRIFT I ÅR Med bygging av avlastningsbygg Uten å bygge avlastningsbygg NIVÅ NIVÅ MINIMUMSALTERNATIVET KOSTNADER OG FRAMDRIFT NIVÅ Nivå 1 a - med avlastningsbygg Investeringskostnader: Framdrift Nivå 1b uten avlastningsbygg Investeringskostnader Framdrift NIVÅ Investeringskostnader Framdrift NIVÅ Investeringskostnader Framdrift MINIMUMSALTERNATIVET Investeringskostnader Framdrift KONSEKVENSVURDERING AV ALTERNATIVENE VISUELL FRAMSTILLING AV ALTERNATIVENE KONSEKVENSER FOR DRIFT OG ØKONOMI FORUTSETNINGER FOR BEREGNING AV INVESTERINGSKOSTNADER INVESTERINGSBEHOV OG FINANSIERING AV ALTERNATIVENE Avskrivnings- og rentekostnader DRIFTSØKONOMI UNDER GJENNOMFØRING DRIFTSØKONOMI ETTER GJENNOMFØRT OPPGRADERING SAMMENLIKNING AV ALTERNATIVENE... 43

4 Oppgradering Lundavang Side 4 av 45 1 SAMMENDRAG Helse Midt-Norge (HMN) har bedt Helse Nordmøre og Romsdal om raskt å sørge for å vurdere, og gjennomføre nødvendig oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse på Molde sjukehus, Lundavang. Utgangspunktet for oppdraget er at bygningsmassen på Lundavang skal være i funksjon som sykehus til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig tidligst i 2021 (byggestart 2018). Det legges til grunn et års perspektiv for fortsatt drift av sykehuset. Det skal være mulig å drive et kvalitetsmessig sikkert sykehus. Arbeidsmiljøet for ansatte skal ikke være helsefarlig. Videre har Prosjektbeskrivelsen overordnede målformuleringer om at sykehuset skal: - understøtte moderne og effektiv sykehusdrift - gi pasienter og ansatte bedre rammebetingelser for pasientbehandling - bidra til å innfri de krav til effektivisering som er skissert i Langtidsbudsjettet fra Helse Midt- Norge Oppgraderingstiltakene er beskrevet i 3 alternativer, med ulike nivåer av teknisk og funksjonell oppgradering. Nivå 1, den mest nødvendige oppgradering av bygninger og teknikk a) Nivå 1 med avlastningsbygg i byggeperioden, tilleggsareal etter gjennomført oppgradering b) Nivå 1 uten avlastningsbygg i byggeperioden (pasientbehandling evakueres ut av Lundavang) Nivå 2: Samme oppgradering som nivå 1, med noe tilpasning til funksjonell drift Nivå 3: Oppgradering av Lundavang for ytterligere å bedre funksjonaliteten Det absolutte minimum Dette alternativet ble aktualisert i sluttfasen av utredningsarbeidet. Alternativet går ut på å se på hvilke absolutte minimumskostnader en må regne med hvis bygging av nytt sykehus starter så tidlig at Lundavang kan fraflyttes før oppgradering vil kunne være fullført. Standard på eksisterende bygningsmasse Molde sykehus, Lundavang består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca m 2 BTA. Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca. 40 år (arealvektet). I forbindelse med utarbeidelsen av 0-alternativet høsten 2010, ST91/10, ble det foretatt en omfattende kartlegging av bygningsmassens tekniske tilstand, funksjonelle egnethet, bygningsmessig tilpasningsdyktighet og en vurdering av bygningenes potensiale for fremtidig bruk Kartleggingen konkluderte med at de vurderte bygningene ved Molde sjukehus er dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag og at bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet til moderne sykehusdrift er lav, I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen i Molde meget dårlig, og med store behov for utbedringer.

5 Oppgradering Lundavang Side 5 av 45 Brannvern: Bygningens tilstand er vurdert opp mot dagens preaksepterte løsninger (TEK10/VTEK). I de tilfeller der de tekniske løsningene i sykehuset ikke samsvarer med dagens tekniske løsninger i TEK10, er den sikkerhetsmessige konsekvensen vurdert. Der denne er vurdert å være negativ er det foreslått tiltak angitt i kap ). Følgende avvik fra dagens regelverk ble registrert: Sykehuset er ikke sprinklet Rømningsveiene i sengefløyene er ikke i henhold til dagens preaksepterte løsninger. Dører til korridor er i hovedsak ikke brannklassifiserte dører. Dører til trapperom er i all hovedsak ikke brannklassifiserte dører. De viste brannseksjonsveggene er ikke utført i henhold til forskrift Rømningstrappene i bygget har ikke direkte utgang til friluft Det er ukjent om brennbar isolasjon er lagt på tak (oppforet tak). Brennbar isolasjon på tak medfører fare for horisontal brannspredning, også mellom ulike brannseksjoner. Ledesystemet har feil og mangler Oksygen flasker i korridor utgjør risiko ift. brannutvikling samt sikkerhet for redningsog slokkemannskaper Gasstank (oksygen) er plassert i gårdsplass relativt nære sykehuset og områder der folk oppholder seg, slik at en eventuell eksplosjon kan medføre fare for liv og helse. Elektriske anlegg Det legges til grunn at hovedfordelingen, slik den fremstår i dag, ikke er i stand til å ivareta de behov som vil måtte komme både i forbindelse med utvidelse av ventilasjonsanlegget samtidig som at sykehuset skal kunne forsyne eksisterende og nye apparater og funksjoner med elektrisk kraft i et 15- årsperspektiv. Anleggets alder og tilstand innebærer risiko for svikt i anlegget, som kan resultere både i branntilløp og driftsstans. Ventilasjon De sentrale, tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt på slutten av 1950-tallet og har følgelig overskredet sin normale tekniske levetid. Det er gjort noen mindre utskiftinger knyttet til lokale installasjoner; men dette endrer i liten grad behovet for omfattende tiltak. Inneklimaet vurderes som så svakt at det bryter med arbeidsmiljøloven. Over 2/3 arealet i sykehuset har ingen eller svært mangelfull ventilasjon i forhold til dagens krav. Figur 1-1 Arealer uten ventilasjonsanlegg

6 Oppgradering Lundavang Side 6 av 45 Universell utforming tilgjengelighet Den eksisterende bygningsmassen på Lundavang vil ikke kunne oppnå universell utforming av arealene uten store investeringer. Det finnes ikke fullverdig handikaptoalett og bad for pasienter/ pårørende med store rullestoler med behov for sideveis forflytning til toalettsete, eller pasienter som har behov for bistand med hjelper på to sider. Ingen sengerom har tilstrekkelig areal for rullestoltilgjengelighet. Forslag til tiltak Nivå 1 Nivå 1 representerer tiltak som må gjennomføres for at bygningsmassen ved Molde Sjukehus skal kunne benyttes som sykehus i en periode på år. Disse tiltak er basert på de arbeidsmiljø- og forskriftskrav som vil bli gjort gjeldene innenfor perioden. Nivå 2 Nivå 2 innebærer noe mer tilpasning til kliniske drift. Tiltakene kan oppsummeres som følger: Større og tilpasset areal til sengeområder, Tilpasning til sentralt lager i Trondheim behov for lokal lagring i kliniske områder Ompakking av poliklinikker, mer areal og mer samlet areal Utvidelse av akuttmottaket og etablering av observasjonspost Samling av laboratoriefunksjonene Flere hotellsenger Bedret kontorkapasitet Utvidelse av bildediagnostikk, + 1 MR, + 1 CT behov for kapasitetsøkning, samt nye lokaler til nukleærmedisin Garderobesituasjon trangt, og utfordrende logistikk for arbeidstøy Ombygging for etablering av sterilsentral Nivå 3 Forutsetningen for dette nivået vil være at man tar utgangspunkt i revidert HFP for Nye Molde sjukehus og oppgraderer så langt mulig for å ivareta de utviklingstrekkene som planleggingen av nytt sjukehus har avdekket, Minimumsalternativet Effekten av gjennomførte oppgraderingstiltak (nivå 1-3) vil først ha komme etter ca. 6 år fra vedtatt oppstart. Dersom et nybygg som erstatning for Molde sjukehus er på plass innenfor samme tidsperiode, vil investering i oppgradering på Lundavang ikke ha noen nytteeffekt og være bortkastet. Der er derfor sett på hvilke absolutte minimumstiltak som må gjennomføres i perioden inntil nytt sykehus står ferdig. Dette innebærer enkle funksjonelle og tekniske oppgraderinger som anses som nødvendig for å opprettholde sikkerhet og drift i perioden Investeringskostnader og framdrift Nivå 1 a - med avlastningsbygg på ca m 2 Forventet sluttkostnad for nivå 1 a er beregnet til 794,4mill. (P50), med en gjennomføringstid på 80mnd ca. 6 år og 8 mnd..

7 Oppgradering Lundavang Side 7 av 45 Nivå 1b uten avlastningsbygg Det er ikke utført usikkerhetsanalyse eller beregnet nøyaktig gjennomføringstid for dette alternativet. Den teoretiske minimumskostnaden tilsvarer nivå 1a uten oppføring av avlastningsbygg, 515mill. Dette er imidlertid ikke en sannsynlig totalkostnad fordi det må påregnes investeringer i de bygningene som funksjoner flyttes ut til. Gjennomføringstid er anslått til 5-6 år, der den største usikkerheten er planlegging av evakueringsprosessen i forkant av oppstart. Nivå 2 avlastningsbygg på ca m 2 Forventet sluttkostnad for nivå 2 er 1009,9mill.(P50), med en gjennomføringstid på 85mnd, ca. 7år Nivå 3 nybygg på ca (0-alternativet fra 2010) Forventet sluttkostnad vel 1.800mill, med en gjennomføringstid på ca.11 år. Både tid og kost for dette alternativet er hentet fra utredningen i 2010, fratrukket utstyrskostnadene, med prisjustert prosjektkostnad pr. mars Minimumsalternativet Forventet kostnad for de tiltak som besluttes gjennomført er 50mill., i tillegg settes det av 15mill på en havarikonto. Gjennomføringstid vil være ca. 1-1,5 år, med oppstart umiddelbart når beslutning er fattet. Konsekvensvurdering Det er gjennomført en egen analyse av alternativene med hensyn på forhold for ansatte og pasienter, klinisk drift og økonomi under og etter oppgradering, se vedlegg 1, Konsekvensanalyse av oppgraderingstiltak Lundavang Effekter for driftsøkonomi og finanskostnader Det er ikke gjort forsøk på å beregne og tallfeste de driftsøkonomiske konsekvensene av de ulike alternativene under og etter oppgradering, til det er for mange forhold uavklarte og usikkerheten for høy Avskrivningskostnaden for de ulike alternativene varierer ut fra levetidsforutsetninger etter at oppgraderingene er gjennomført, og restverdien på nybygg. Nivå 1 og nivå 2 forutsetter drift ved Lundavang i år, inkl. den tiden det tar å gjennomføre oppgraderingene (6-7 år). Nivå 3 forutsetter fortsatt drift ved Lundavang i år inkl. den tiden det tar å gjennomføre oppgraderingene (11 år). Resultatet viser at nivå 1, nivå 2 og nivå 3 gir relativt høye årlige avskrivningskostnader pga. stor investering og relativt korte levetider. Mulighetene for omlegging til mer moderne og rasjonell drift etter oppgraderingen er svært begrenset for nivå 1, og dette alternativet vil derfor medføre den vanskeligste driftsøkonomien etter gjennomføringen. Resultatet viser videre at det absolutte minimum med realisering av nytt sykehus, gir de laveste årlige avskrivningskostnadene som følge av den lange levetiden for investeringen, og at summen av økte rente- og avskrivningskostnader for dette alternativet er tilnærmet lik nivå 2. I motsetning til nivå 1, vil alternativene nivå 2, nivå 3 og det absolutte minimum med realisering av nytt sykehus gi framtidige gevinster knyttet til omlegging til mer moderne og rasjonell drift. Gevinstene forventes å være størst ved bygging av nytt sjukehus, og lavere jo mindre avlastningsbygg som bygges.

8 Oppgradering Lundavang Side 8 av 45 2 OPPDRAGET RAMMER OG AVGRENSING Helse Midt-Norge (HMN) har bedt Helse Nordmøre og Romsdal om raskt å sørge for å vurdere, og gjennomføre nødvendig oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse på Molde sjukehus, Lundavang. Utgangspunktet for oppdraget er at bygningsmassen på Lundavang skal være i funksjon som sykehus til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig tidligst i 2021 (byggestart 2018). Det legges til grunn et års perspektiv for fortsatt drift av sykehuset. I sluttfasen av utredningsarbeidet besluttet HMN at det også skulle vurderes et minimumsalternativ, hvor de tunge kostnadselementene kan unngås, forutsatt raskere gjennomføring av nytt sykehus. Samtidig ba HMN om at det måtte gjennomføres en konsekvensanalyse av de aktuelle alternativene. Styret i Helse Midt-Norge vedtok i styresak ST 05/11 en bevilgning på 50 mill. på investeringsbudsjettet for 2011 til finansiering av oppgradering av Lundavang, og samtidig ble Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) bedt om legge fram en prioritert investeringsoversikt for oppgraderingstiltak, senest i forbindelse med behandling i Langtidsbudsjettet. Oppdraget er nærmere definert i Prosjektmandat/ Prosjektbeskrivelse for Prosjekt: Oppgradering av bygningsmasse Molde sjukehus, Lundavang datert , revidert Det skal være mulig å drive et kvalitetsmessig sikkert sykehus. Arbeidsmiljøet for ansatte skal ikke være helsefarlig. Videre har Prosjektbeskrivelsen overordnede målformuleringer om at sykehuset skal: - understøtte moderne og effektiv sykehusdrift - gi pasienter og ansatte bedre rammebetingelser for pasientbehandling - bidra til å innfri de krav til effektivisering som er skissert i Langtidsbudsjettet fra Helse Midt- Norge Det er ikke satt noen ramme for investeringskostnader for tiltakene, men det er referert til 0- alternativet i utredningen som ligger til grunn for ST 91/10. Her er nødvendige tekniske tiltak i et års perspektiv på Lundavang anslått til ca. 300 mill. kr. Ved en nærmere gjennomgang av bygningenes tilstand og avklaringer med Arbeidstilsyn, brannvesen, DSB, Helsetilsynet, etc. er det avdekket behov for tiltak som ikke var inkludert i dette beløpet. I beløpet på 300 mill. er bl.a. følgende eventuelle tiltak ikke inkludert: - oppgradering av kliniske funksjoner - tiltak for universell utforming, bl.a. for bad og våtrom. (Det var kun medtatt ett HC bad i hver fløy/etasje, dvs. mindre omfang). - sprinkling og øvrig utbedring av brannsikring - nytt fullverdig ventilasjonsanlegg i arealer uten ventilasjon (kun enklere ventilasjonsløsninger var medtatt) - Avlastningsbygg for utflytting av avdelinger i ombyggingsperioden - Medisinsk gass og trykkluft - oppgradering av El-kraft Oppdraget er begrenset til å omfatte lokalitetene til Molde sjukehus på Lundavang.

9 Oppgradering Lundavang Side 9 av Alternative omfang av oppgradering på Lundavang Mandatet for utredningen gir en tidsramme år for fortsatt drift på Lundavang. Oppgraderingstiltakene er beskrevet i 3 alternativer, med ulike nivåer av teknisk og funksjonell oppgradering Nivå 1: Den mest nødvendige oppgradering av bygninger og teknikk a) Nivå 1 med avlastningsbygg i byggeperioden, tilleggsareal etter gjennomført oppgradering b) Nivå 1 uten avlastningsbygg i byggeperioden (pasientbehandling evakueres ut av Lundavang) Nivå 2: Samme oppgradering som nivå 1, med noe tilpasning til funksjonell drift Gir større avlastningsbygg, tilbygg for billeddiagnostikk og nukleærmedisin, og endret bruk av areal i gammelbygget Nivå 3: Oppgradering av Lundavang for ytterligere å bedre funksjonaliteten Oppgradering både på nivå 1 og nivå 2 blir omfattende, men med begrenset effekt på funksjonalitet, spesielt for nivå 1. Skal man ytterligere bedre funksjonaliteten, må det gjøres en tilpasning til revidert HFP for Nye Molde Sjukehus og til Samhandlingsreformen så langt det er mulig med mer gjennomgående oppgradering og tilpasning av gammel bygningsmasse og et mer omfattende nybygg. Kvalitetsnivået og tilpasning til funksjonell drift vil bli høyere enn for nivå 2. Kostnadsnivået vil være om lag som 0-alternativet for utredningen i 2010, men de konkrete løsningsforslagene som ligger der må gjennomarbeides på nytt dersom dette alternativet blir konklusjonen. Dette alternativet vil gi grunnlag for en lengre driftsperiode på Lundavang. 2.2 Det absolutte minimum Dette alternativet ble aktualisert da det i sluttfasen av utredningsarbeidet ble klart at kostnadene for oppgradering uansett nivå, blir så høye at en gjennomføring kan skyve bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ut på ubestemt tid. Alternativet går ut på å se på hvilke absolutte minimumskostnader en må regne med hvis bygging av nytt sykehus starter så tidlig at Lundavang kan fraflyttes før oppgradering vil kunne være fullført. Konkret vil dette bety ferdigstillelse av nytt sykehus ca. 2017, dvs. byggestart i Tidsperspektivet på fortsatt drift av Lundavang blir etter dette alternativet 5 6 år. 3 PROSESS OG DELTAKELSE Foreliggende rapport bygger på drøftinger i Prosjektgruppen for oppdraget: - Gudmund Moen, Helsebygg, Prosjektleder - Torleif Hjellset, HNR, eiendomssjef - Dagfinn Grønvik, HNR, Enhetsleder Enhet for allmennteknikk - Anita Høgstøyl, HNR, Hovedverneombud - Kari Samdal, HNR, Brukerrepresentant - Kirsti Hoemsnes, Molde sjukehus, ansattrepresentant (tillitsvalgt NSF) - Anita Kvendseth, HNR, rådgiver fagavdelingen - Randi Myhre, HNR prosjektleder Ansvarlig for de medisinskfaglige delene av rapporten har vær - Liv Haugen, Helsebygg Midt-Norge, medisinsk sjef

10 Oppgradering Lundavang Side 10 av 45 Drøftingene har bygget på notater og faglige innspill fra - Multiconsult AS - Narud Stokke Wiig Arkitekter og planleggere AS Usikkerhetsanalyse er gjort i samarbeid med - Faveo: Ingemund Jordanger - Helsebygg: Eva Isaksen, Bjørn Remen Avklaringer av mer formal art er gjort i form av møter /kontakt med: - Molde Brann og Redningstjeneste, i møte Arbeidstilsynet, i møte 5.april 2011 og 31.mai Rådet for funksjonshemmede (Molde kommune), i møte Molde kommune, Enhet for Byggesak og Geodata, i møte Elektrisitetstilsynet (Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), telefonsamtale med Bjørn Myrseth , mailkorrespondanse med samme og , og tilsyn på Lundavang den 3. mai Luftfartstilsynet. Uttalelse pr e-post den 12. april Helsetilsynet, telefonsamtale 10.mars 2011 Rapporten er utarbeidet på kort tid og har ikke gitt rom for å gjennomføre en høringsprosess. Det har gitt pasient- og ansatterepresentantene begrenset mulighet til å kvalitetssikre rapporten i sine respektive miljøer. Som vedlegg til denne rapporten følger 1. Rapport datert, : Konsekvensanalyse Utrykte vedlegg 1. Prosjektmandat/Prosjektbeskrivelse, revisjon 2.mai Rapport: Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang (Multiconsult AS og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS) 3. Rapport fra Usikkerhetsanalyse 3. mai 2011 (FAVEO) 4. Rapport: Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal. Bygningsmessige tiltak Referat fra møte med Molde Brann og redningstjeneste den 1. april Referat fra møte med Arbeidstilsynet og Rådet for funksjonshemmede den 5. april Notat: Teknisk tilstand, bygningsstruktur og egnethet i bruk dat. 2. juli 2010 (Multiconsult AS) 8. Notat: Krav til ventilasjonsanlegg 30.mai 2011 (Multiconsult AS) 9. Notat: Periodisering av alternative investeringer 1.juni 2011( Multiconsult AS) 10. Notat: Minimumsalternativet. Tiltak og kostnadsoverslag (Multiconsult AS) 11. Notat som oppsummerer tilsyn fra Helsetilsynet 4 TILSTANDSBESKRIVELSE BYGG OG TEKNIKK Kort om bygningsmassen Molde sykehus, Lundavang består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca m 2 BTA. I tillegg eier sykehuset en del boliger som ikke inngår i denne rapporten. Hovedbølet utgjør til sammen ca m 2 BTA, hvorav opprinnelig sykehus fra 1960 utgjør majoriteten med ca m 2 BTA.

11 Oppgradering Lundavang Side 11 av 45 Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca. 40 år (arealvektet). I forbindelse med utarbeidelsen av 0-alternativet høsten 2010, ST91/10, ble det foretatt en omfattende kartlegging av bygningsmassens tekniske tilstand, funksjonelle egnethet, bygningsmessig tilpasningsdyktighet og en vurdering av bygningenes potensiale for fremtidig bruk, ref. notat fra Multiconsult datert 2.juli Funksjonell egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet bør ses i sammenheng, og også i sammenheng med estimert behov for teknisk oppgradering. Bygninger med dårlig egnethet betyr ineffektiv drift. Dersom bygningene innehar fysiske egenskaper som tilsier god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å utbedre (bygge om) lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik ombygging bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig oppgradering/vedlikehold. Kombinasjonen av funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet (og teknisk tilstand) gir dermed grunnlag for å vurdere byggets levedyktighet, dvs. hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt, og følgelig hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. S v a k G o d Figur 4-1 Levedyktighetsmodellen: gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av bygningers egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet. Kartleggingen konkluderte med at de vurderte bygningene ved Molde sjukehus er dårlig egnet for virksomheten som benytter dem i dag og at bygningenes fysiske tilpasningsdyktighet til moderne sykehusdrift er lav, noe som begrenser muligheten for å gjennomføre rasjonelle og vellykkede ombygginger som kunne forbedret egnetheten. Dette tilsier at bygningsmassen har begrenset levedyktighet, ref. figur 4.2 som viser resultatet fra kartleggingen som ble gjennomført i 2010.

12 Oppgradering Lundavang Side 12 av 45 Figur 4.2 Sammenheng mellom bygningenes egnethet i bruk og fysisk tilpasningsdyktighet fra kartleggingen som ble gjennomført i 2010 (Multiconsult) Det som er betegnet Hovedbygningen i figuren utgjør størstedelen av hovedkomplekset på Lundavang, med ca m2. De øvrige byggene er nyere mindre tilbygg på til sammen ca m 2. Bygg C på ca m 2 er fra 1982 og huser operasjon og laboratorier. Bygg G på 450 m 2 er fra 1999 og huser laboratorier (serologi). Bygg F er et tilbygg på ca m 2 fra 1995 og huser ØNH/blodbank og kontorer. I tillegg er den tekniske tilstanden ved denne bygningsmassen i Molde meget dårlig, og med store behov for utbedringer. Eventuelle investeringer i bygningsmessige tiltak vil følgelig kunne være kortsiktige og medføre en begrenset forbedring i de funksjonelle forholdene. En vurdering av bygningsmassens potensial for fremtidig bruk, viser at bygningsmassen ved Molde sjukehus har begrensede muligheter til å innpasse nye moderne sykehusfunksjoner, ref. notatet fra Multiconsult datert 2.juli Nye forskrifter, tilsynsrapporter og eventuelle pålegg Hovedtyngden av bygningsmassen på Lundavang er oppført sist på 1950 tallet, og byggeforskriftene er endret flere ganger etter den tid. Bygningsmassen er således ikke i henhold til gjeldende forskrifter. Byggesakskontoret kan i forbindelse med en søknad om ombygging definere tiltaket som en hovedombygging. Ved en hovedombygging stilles det krav til at hele bygningsmassen skal oppdateres i henhold til dagens tekniske forskrifter, TEK10. For å avklare om dette vil være tilfelle ved en

13 Oppgradering Lundavang Side 13 av 45 oppgradering av Molde Sjukehus, er det gjennomført et møte med Molde Kommune, Byggesakskontoret hvor sannsynlige tiltak for oppgradering av bygningsmassen ble presentert.. Etter en gjennomgang av saken har byggesakskontoret konkludert med at de nødvendige tiltak som så langt er skissert (nivå 1 og 2) er søknadspliktige i henhold til Plan- og Bygningsloven, men at byggesakskontoret ikke anser disse tiltakene som en hovedombygging. Da tiltaket heller ikke oppfattes som bruksendring, vil det ikke bli krevd at bygningsmassen i sin helhet oppgraderes i henhold til ny teknisk forskrift, TEK Sikkerhet Brannvern: Eier har ansvar for å sørge for at bygningsmassen til en hver tid holdes innenfor de krav som stilles til brannsikkerhet. Brannteknisk er bygningsmassen ved Molde Sjukehus ikke i henhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om at eksisterende bygninger skal ha samme sikkerhetsløsninger som nye bygninger, men Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) sier: Sikkerhetsnivået i eksisterende bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Hva som menes med praktisk og økonomisk forsvarlig ramme må i hvert enkelt tilfelle vurderes, og vurderes i sammenheng med andre tiltak som skal gjennomføres. Eldre bygninger er iht. 2-1 FOBTOT, bygninger som er lovlig oppført iht. eldre byggeforskrifter (oppført før Byggeforskrift fra 1985). Bygningens tilstand er derfor vurdert opp mot dagens preaksepterte løsninger (Teknisk forskrift/ Veiledning til Teknisk forskrift (TEK10/VTEK)), samt i hvilken grad krav i byggetillatelsen og krav i byggeforskriften fra den gang bygningen var oppført er ivaretatt Brannteknisk konsulent fra Multiconsult har gjennomgått foreliggende branndokumentasjon, foretatt en overordnet befaring på sykehuset og gjennomført møte med brannvesenet i Molde. Bygningens tilstand er vurdert opp mot dagens preaksepterte løsninger (TEK10/VTEK). I de tilfeller der de tekniske løsningene i sykehuset ikke samsvarer med dagens tekniske løsninger i TEK10, er den sikkerhetsmessige konsekvensen vurdert. Der denne er vurdert å være negativ er det foreslått tiltak angitt i kap ). Følgende avvik fra dagens regelverk ble registrert: Sykehuset er ikke sprinklet (dette er et krav i TEK 10 uavhengig av seksjonering) Rømningsveiene i sengefløyene er ikke i henhold til dagens preaksepterte løsninger. (Blindkorridor innenfor trapperom) Dører til korridor er i hovedsak ikke brannklassifiserte dører. Dører til trapperom er i all hovedsak ikke brannklassifiserte dører. De viste brannseksjonsveggene er ikke utført i henhold til forskrift Rømningstrappene i bygget har ikke direkte utgang til friluft Det er ukjent om brennbar isolasjon er lagt på tak (oppforet tak). Brennbar isolasjon på tak medfører fare for horisontal brannspredning, også mellom ulike brannseksjoner. (Forutsettes skiftet ved omtekking av taket) Ledesystemet har feil og mangler

14 Oppgradering Lundavang Side 14 av 45 Oksygen flasker i korridor utgjør risiko ift. brannutvikling samt sikkerhet for redningsog slokkemannskaper Gasstank (oksygen) er plassert i gårdsplass relativt nære sykehuset og områder der folk oppholder seg, slik at en eventuell eksplosjon kan medføre fare for liv og helse Elektriske anlegg: Det elektriske anlegget i 1960-bygget er i all hovedsak fra oppføringstidspunktet. Anlegget har følgelig nådd og overskredet sin normale tekniske levetid og dekker ikke dagens forskriftskrav. Anslagsvis ca. 10 % av anlegget er oppgradert siden oppføringstidspunktet og siste oppgradering fant sted for 8-10 år siden. Det blir foretatt nødvendig vedlikehold av eksisterende anlegg, men dette endrer ikke behovet for omfattende tiltak både for hovedfordeling og underfordelinger. En hovedutfordring er at det ikke finnes ledig fysisk plass eller prioritert kapasitet i eksisterende hovedfordeling for videre utvidelser av det elektriske anlegget. Det legges dermed til grunn at hovedfordelingen, slik den fremstår i dag, ikke er i stand til å ivareta de behov som vil måtte komme både i forbindelse med utvidelse av ventilasjonsanlegget samtidig som at sykehuset skal kunne forsyne eksisterende og nye apparater og funksjoner med elektrisk kraft i et 15-årsperspektiv. Anleggets alder og tilstand innebærer risiko for svikt i anlegget, som kan resultere både i branntilløp og driftsstans. I Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) står det bl.a. følgende: 16. Planlegging og vurdering av risiko Elektriske anlegg skal planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruk Skallsikring/adgangskontroll: Selv om det er døgnkontinuerlig drift ved sykehuset bør det ha et skallsikrings- /adgangskontrollanlegg for å forhindre tap eller skade på sårbart, og/eller verdifullt utstyr, forsøk på tyveri av medikamenter eller at sensitive opplysninger (pasientdata/ forskningsdata) kommer på avveie. Skallsikringen skal medvirke til raskest mulig inngripen fra vektere, politi e.l., slik at skader forhindres og inntrengere pågripes. Sykehuset mangler pr. i dag skallsikring Vinduer Et annet forhold av betydning for personsikkerhet er at en større andel av vinduene er utadslående med lav brystning og manglende sikring. Dette anses som en sikkerhetsrisiko mht. at pasienter med nedsatt vurderingsevne ellers psykiske lidelser kan falle eller hoppe ut. Videre er det på grunn av vinduenes hengslingskonstruksjon forbundet med fare å åpne/ lukke vinduene. I Teknisk forskrift (TEK) står det bl.a. følgende: 7-4. Sikkerhet i bruk Bestemmelsene om sikkerhet i bruk skal sikre at ethvert byggverk, del av byggverk og arealer nær slike kan nyttes til sitt forutsatte formål uten at de medfører fare for personer som bruker dem på forutsatt måte Planløsning, størrelse og utforming, pkt. 3 Fallskader Vinduer skal ha barnesikring, med mindre utformingen gjør det umulig for barn å klatre eller falle ut av dem. Vinduer og andre dagslysåpninger skal utformes slik at renhold og annet vedlikehold kan skje uten fare.

15 Oppgradering Lundavang Side 15 av Inneklima og arbeidsmiljø Ventilasjon De sentrale, tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt sist på 1950-tallet og har følgelig overskredet sin normale tekniske levetid. Det er gjort noen mindre utskiftinger knyttet til lokale installasjoner; men dette endrer i liten grad behovet for omfattende tiltak. Inneklimaet vurderes som så svakt at det bryter med arbeidsmiljøloven. Over 2/3 arealet i sykehuset har ingen eller svært mangelfull ventilasjon i forhold til dagens krav. Sengerommene i sengeromsfløyene fra og 60-tallet har ingen ventilasjon utover at man kan åpne vinduene. Vinduslufting som eneste ventilasjon fører til kald trekk om vinteren og overtemperatur om sommeren. Det er verken mulig å kontrollere temperaturen eller luftmengden ved vinduslufting som eneste ventilasjon. I disse sengeromsfløyene er det kun avtrekk fra svært få bad/wc, våtrom/og kjøkken med de lave luftmengdene som var vanlige på oppføringstidspunktet. Sengeområdene i Molde sjukehus har et nettoareal pr. seng på 13,4 m2. Moderne sengeområder planlegges med et programareal på ca. 28 m2 pr. seng. Med et areal pr. seng på omlag halvparten av det som planlegges i dag, blir persontettheten relativt høy, noe sykehuset og inneklimaet bærer preg av. I tillegg har bygningen svært lave etasjehøyder, kun knappe 3 m. I sum innebærer dette at volum pr person blir betydelig mindre enn det man har i nyere sykehus, og behovet for ventilasjon blir dermed desto større. Ved nødvendig brannteknisk oppgradering av sengeromsdørene, ref. kap. 6, blir dørene lufttette i lukket tilstand for å hindre spredning av røyk. Dagens dører har åpen luftspalte mot gulv, som bidrar til noe luftskifte. De dårligste vinduene må også skiftes på grunn av sin tekniske tilstand. Nye vinduer blir montert slik at dagens utilsiktede ventilasjon gjennom utettheter i fasaden (infiltrasjon) reduseres vesentlig. Dette gjør at inneklimaet vil bli ytterligere forverret for både ansatte, pasienter og pårørende uten ventilasjonstiltak. Det er med andre ord uforsvarlig å drive sykehuset videre i 15 år uten vesentlige ventilasjonstiltak. Krav eller pålegg fra Arbeidstilsynet kommer normalt som følge av: Bransjevise tematiske tilsyn, der det velges ut en bransje/sektor og et tema, for eksempel inneklima, som de fokuserer på ved tilsyn. Byggesaksbehandling der Arbeidstilsynet er behandlingsinstans Etter konkrete henvendelser fra for eksempel AMU Etter tips fra enkeltpersoner eller organisasjoner (kan også være anonyme) Det foreligger pr i dag ingen pålegg fra Arbeidstilsynet om utbedring av inneklimaet. Pålegg gis først etter gjennomført tilsyn der tilsynsobjektet (her: sykehuset/foretaket) først er gitt en rimelig frist til å utbedre forholdene. Dersom utbedring ikke skjer, kan tilsynet gi pålegg. Ved et tilsyn fra Arbeidstilsynet rettet mot inneklimaet på sykehuset, vil man måtte påregne at de krever at det igangsettes ventilasjonstiltak, eller at områder stenges. I et tidsperspektiv på 15 år anses det som svært sannsynlig at slike pålegg om utbedring vil bli gitt.

16 Oppgradering Lundavang Side 16 av 45 Figur 4-3 til 6 Arealer uten ventilasjonsanlegg Arealer med balansert ventilasjonsanlegg med liten kapasitet Arealer med balansert ventilasjonsanlegg fra før 1995 Arealer med balansert ventilasjonsanlegg fra etter 1995

17 Oppgradering Lundavang Side 17 av Temperaturkontroll Som en følge av svært mangelfull ventilasjon (nevnt over) i mange arealer, er det problemer med styring av innetemperaturen. Dette gjelder særlig i arealer som i stor grad er avhengig av vinduslufting, og i arealer med trekk fra dårlige vinduer på vinteren. Dette fører til overtemperatur om sommeren og kald trekk om vinteren. Dette gjør at inneklimaet er dårlig for både ansatte, pasienter og pårørende. Arbeidstilsynets veiledning 444 om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen sier: Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 C, spesielt når det er oppvarmingsbehov. Individuell reguleringsmulighet må tilstrebes. For øvrig vil Arbeidstilsynet benytte følgende verdier for operativ temperatur ved vurderinger: Lett arbeid, C.. Dette er identisk med de preaksepterte løsningene i 13.4 Termisk inneklima i veiledningen til teknisk forskrift (VTEK) Mugg og fukt Rødbrakka er et provisoriebygg som inneholder kontorer for sykehusets administrasjon. Det er påvist muggsopp i bygningen og bygningen er nå fraflyttet fra 16.mai Mikrobiologisk laboratorium har fuktskader på grunn av inntrengning av vann fra kjøkkenet i etasjen over. Årsaken er sannsynligvis skyldes svikt i membran og/eller sluk. Det har vært lekkasjer som er utbedret på flere punkter i sykehuset. Status ifht til innebygd fukt med risiko for muggsoppvekst er ikke kjent utover de undersøkelsene som er foretatt. Følgende områder er undersøkt mhp. muggsopp på grunn av opplevde plager med innemiljø: 2007 BUP og Rødbrakka, muggsopp påvist - utbedring anbefalt 2008 medisinsk avdeling, muggsopp påvist utbedring anbefalt 2009 Rødbrakka muggsopp utover uteluft er ikke påvist. Videre undersøkelse anbefalt Sagbakken, muggsopp ikke påvist utover nivå i uteluft. Manglende ventilasjon anført som mulig grunn for opplevd dårlig inneklima 2010 Mikrobiologen, muggsopp påvist i små mengder, med avvikende sammensetning - - tiltak anbefalt 4.4 Bygningens klimaskall Tak og fasader Flere av vinduene i fasaden er i så dårlig forfatning at de må skiftes. En andel vinduer er rapportert å ha lekkasjer. Vinduenes åpningsmekanisme gir som beskrevet over, i tillegg fare for at personer kan falle eller hoppe ut. Fasadene har lite isolasjon og har derfor et høyt varmegjennomgangstall. Fasadens overflater er av betong og pusset betong, og preges av slitasje på grunn av manglende vedlikehold. Imidlertid anses overflatene ved løpende vedlikeholdsarbeider å kunne ha en restlevetid på 15 år. Overflatene vil uten periodisk vedlikehold som overflatebehandling, få en ytterligere redusert estetikk. En del av fløya som huser psykiatrien er sannsynligvis kledd med asbestplater. Taktekkingen er i til dels dårlig forfatning og medfører lekkasjeproblematikk. Spesielt på noen takflater har tekkingen betydelig slitasje

18 Oppgradering Lundavang Side 18 av Grunn og fundamenter Drenering av byggets yttervegger mot terreng har utlevd sin normale tekniske levetid. Det er rapportert om vanninntrenging, og lekkasjeproblemet vil sannsynligvis øke i tiden fremover. I byggets sokkeletasjer der lekkasjer er registrert, er det hovedsakelig sekundære rom. Med et tidsperspektiv på 15 år, anses ikke utbedring av dreneringen som prioritert tiltak. Evt. kan lokale utbedringer eller kompenserende tiltak gjøres. Dersom bygget planlegges videreført over en lengre periode eller for permanent bruk, bør dreneringsarbeidet utføres. 4.5 Andre tekniske installasjoner Medisinske gasser. Utvendig oksygentank må flyttes fordi den er plassert for nærme byggene og områder med mye persontrafikk. Det er kapasitetsproblemer i dagens gass- og trykkluftanlegg og for få uttak i forhold til behovet. Dette fører blant annet til utstrakt bruk av desentraliserte oksygenflasker, noe som svekker brannsikkerheten. Trykkluftsentralen må oppgraderes på grunn av utløpt teknisk levetid. Kjøleanlegg: Det er i liten grad kjøling av ventilasjonsluften i dagens sykehus. Dette fører til perioder med overtemperatur(se eget avsnitt). En eldre kjølemaskin for ventilasjon for operasjonsarealer med R-22 må skiftes ut pga. at kjølemediet fases ut. Varmeanlegg: Fyrhuset er bygget for damp, og med dampkjeler som har behov for utskifting. Det er i dag kun en søppelautoklav som har behov for damp. Energibruken blir unødig høy ved at man først varmer opp til damp og deretter veksler ned til radiatorkurser. I tillegg er dampkjelene ressurskrevende å drifte rent teknisk. Eksisterende oljetanker må kontrolleres. IKT anlegget opplyses å være mangelfullt med behov for utskifting, inklusive etablering av to nye serverrom. På Lundavang i dag er alt kritisk utstyr i eksisterende datarom dublert/redundant, men sikkerheten vil først bli ivaretatt fullt ut med fordeling av utstyret over 2 komplette likeverdige datarom. Årsaken til at det datarommet som brukes i dag ikke kan gjenbrukes, er at plassering og andre fasiliteter ikke blir akseptert av Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Stamkabelnettet for IKT må skiftes ettersom serverrom flyttes. Telefonsentralen og telefoniutstyret som benyttes pr. dags dato har utlevd sin tekniske levetid og dekker ikke de krav som bør kunne stilles til et moderne sykehus. Samtidig er det ikke mulig å samkjøre telefonsentralene innen sykehusregionen. 5 TILSTANDSBESKRIVELSE KLINISKE FUNKSJONER 5.1 Myndighetskrav Alle myndighetskrav er ikke gjennomgått systematisk, da dette ikke er et nybygg som skal oppfylle alle nye forskriftskrav. Prosjektgruppa har vektlagt problemstillinger med betydning for sikkerhet for pasienter og ansatte, for verdighet, og forhold med stor betydning for kvalitet på pasientbehandling Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet i perioden Helsetilsynet presenterer sine funn ved tilsyn i form av avvik (brudd på lov/ forskrift) og merknad (ikke lov/forskriftsbrudd, men funn med betydelig forbedringspotensial). Tilsett institusjon gis en frist for å lukke avvik. Først dersom dette ikke skjer, vil det eventuelt bli gitt pålegg om å lukke avvik.

19 Oppgradering Lundavang Side 19 av 45 Helsetilsynet vil kun unntaksvis gi avvik/ pålegg som knyttes til bygningsmessige forhold. Arbeidet med rapporten har ikke avdekket pålegg knyttet til bygg/teknikk. I denne perioden er det ført tilsyn med smittevern/ smitteisolering, akuttmottaket, blodbanken, kirurgisk avdeling og gynekologisk kreftbehandling. Hoveddelen av avvik og merknader går på organisatoriske forhold. Funn som relateres til bygningsmessige forhold handler om ivaretakelse av taushetsplikten (flersengsrom, pasienter på korridor), smittevern (korridorpasienter uten tilgang til vask på korridor, ikke fullverdig luftsmitteisolat, begrensa forhold for effektiv kontaktsmitteisolering, frakting av ureint tøy gjennom store deler av avdelinga) uoversiktlige og uhensiktsmessige areal i akuttmottak Andre krav Ventilasjon Omlag 2/3 av bygningsmassen mangler som beskrevet ovenfor, effektiv balansert ventilasjon. For noen arbeidsområder gir det forhold som klart bryter med Arbeidsmiljøloven (AML). Kontroll på ventilasjon og temperatur i senge- og behandlingsrom er viktig for kvalitet på pasientbehandling. Nukleærmedisin: Her er det spesielle krav til lokaler for tilvirkning og injeksjon av intravenøse legemidler, samt kontroll med radioaktivt materiale. Tilsyn med nukleærmedisin ved sjukehuset i Ålesund i 2009 ga avvik som sjukehuset nå er i ferd med å bygge om for å lukke. Innhold i avviket handlet om trykkforhold i hotlab, fysiske forhold knytta til avfallshåndtering av radioaktivt avfall, overflater i produksjonsrommet, manglende fysisk skille mellom sluse, produksjonsrom og injeksjonsrom. Tilsvarende tilsyn er ikke gjennomført i Molde, men forholdene ved nukleærmedisin i Molde er på samme nivå som i Ålesund. Det er derfor grunn til å tro at det vil bli påpekt tilsvarende avvik når tilsynet forventes gjennomført i løpet de nærmeste par årene. 5.2 Vurderte tema Til grunn for vurdering av nødvendige tiltak i dette kapitlet ligger perspektivet fortsatt drift i år på Lundavang Universell utforming tilgjengelighet Den eksisterende Lundavang vil ikke kunne oppnå universell utforming av arealene uten store investeringer. Noen områder må utbedres, i andre situasjoner må bruken av bygget tilpasses. Det finnes ikke fullverdig handikaptoalett og bad for pasienter/ pårørende med store rullestoler med behov for sideveis forflytning til toalettsete, eller pasienter som har behov for bistand med hjelper på to sider. Ingen sengerom har tilstrekkelig areal for rullestoltilgjengelighet. Dette er løsbart uten ombygging ved at et to-sengsrom midlertidig tas i bruk som en-sengsrom ved behov. Forholdene for tilkomst og forflytning i poliklinikkene er uten tilstrekkelig snusnirkler, med tunge dører og til dels med for høye terskler. Følgende er nødvendige tiltak: Tilgang til ett fullverdig HCWC i hver etasje for besøkende Tilgang til ett fullverdig HC bad m/wc i hver sengefløy og etasje Tilkomst med rullestol, heisforbindelser, døråpning og snusirkel må sjekkes i poliklinikkene

20 Oppgradering Lundavang Side 20 av Hygiene og verdighet; tilgang til bad/dusj og WC Sengeområdene har lav toalettdekning og kummerlige dusjmuligheter. Tilgang til dusjene er delvis i åpne areal i korridor som samtidig gir tilgang til nærliggende WC uten mulighet til å lukke og låse dusjsonen. I gastrolab er det ikke tilgang til eget toalett fra koloskopirommet, pasient må enten gå via nærliggende undersøkelsesrom (hvor det ofte ligger en annen pasient) eller gå på gangen. Øvrige poliklinikker har få toalett, det er til dels et stykke å gå, men forholdene er ikke kritiske. Pasienter med behov for HCWC må uansett benytte det i vestibylen. Følgende er nødvendige tiltak: Opprydding i dusj/wc-sonene i sengeområder for bedre tilgang og verdighet Etablering av toalett med tilkomst fra koloskopirommet Arealknapphet og konsekvenser Sengeområdene Moderne sengeområder i sykehus i Norge planlegges med et programareal på ca. 28m 2 pr. seng. Danmark har f.eks. betydelig større areal/seng. I dette arealet inngår alle støtterom som møterom, undersøkelse/ samtalerom, arbeidsområde for personale, bad/wc, medisinrom, lager etc.. Molde sjukehus har et nettoareal pr. seng på 13,4 m 2. Sengene er fordelt på 1-, 2- og 4-sengsrom. Med et areal pr. seng på omlag halvparten av det som planlegges i dag, er det en åpenbar mangel på støtteareal i sengeområdene på Lundavang. I tillegg er sengerommene små, uten plass til snusirkel for rullestol ved siden av seng og med trange arbeidsforhold for personale. Overgang til distribusjon av varer fra sentrallager i Trondheim forutsetter fjerning av hovedlager i sykehuset, og lagring av forbruksvarer i kliniske områder. Det er ikke disponibelt areal til etablering lokale lagre uten at det går på bekostning av sengerom. Konsekvensene i sengeområdene er: Brudd på taushetsplikt pga. flersengsrom, pasienter på korridor og manglende tilgang på alternative rom for samtaler. I noen områder er det ikke mulig å flytte en pasient i seng inn i et alternativt rom. Manglende lagerkapasitet gir oppbevaring av utstyr på korridor. Dette reduserer brannsikkerhet, rullestoltilgjengelighet og arbeidsforholdene for ansatte. Manglende mulighet for etablering av lokal lagring av forbruksvarer (tilsvarer behov for ca. 1 høyskap/ pasientseng) Få tilgengelige rom for personalet gjør dokumentasjon og kommunikasjon og samhandling rundt pasienten (previsitt, behandlingsmøter etc.) vanskelig. Akuttmottak: Helsetilsynet i Møre og Romsdal bemerker i 2007 at befaring viser at akuttmottakets lokaler delvis er uoversiktlige. Arealene som leger nytter i akuttmottaket til journalføring er ikke hensiktsmessige Poliklinikkene Det er trangt og mangel på kapasitet i flere av poliklinikkene. Molde sjukehus har i stor grad legekontor som også brukes som undersøkelsesrom i poliklinikk. Spesielt utilfredsstillende er forholdene i gynekologisk poliklinikk. Dørbredde og korridorbredde/ vinkler gjør det umulig å få pasient i seng inn på denne poliklinikken. Det er ikke tilstrekkelig areal for å kunne legge om drift til økt dagbehandling, noe som mange prosedyrer ellers kunne egnet seg for. Sengevask Plassforholdene gir ikke rom for å installere sengevaskemaskiner. Omlegging til sengevask i avdeling som mange sykehus etter hvert har gjort, er umulig på grunn av plassforholdene i sengeområdene.

21 Oppgradering Lundavang Side 21 av 45 Garderobeforhold ansatte: Det er generelt trangt, og en vanskelig logistikk for håndtering av arbeidstøy. Trange forhold gir generelt en utfordring i forhold til å opprettholde krav til hygiene, med risiko for kontaminering mellom rent og urent. Registreringer av sykehusinfeksjoner viser imidlertid at Molde ikke avviker fra øvrige sykehus i Helse Midt-Norge. Mangel på plass gir lite fleksibilitet for omstilling og effektivisering. Oppgraderingen av Lundavang har i utgangspunktet ikke som forutsetning at arealet skal økes. Rapporten beskriver ingen løsning for plassforholdene som må-tiltak på nivå Spredning av funksjoner uhensiktsmessig logistikk og dobling av personale Laboratorievirksomheten i Molde ligger svært spredt. Med lagre i U2 og på Hjelset, er aktiviteten fordelt på i alt 8 lokaliteter - klinisk kjemi, blodbank, mikrobiologen to steder, og patologisk seksjon på to steder. Det er behov for mottaksfunksjon på flere av disse stedene. Både klinisk kjemisk og blodbank har personale i vaktturnus, disse kan i liten grad samordnes fordi avstand mellom funksjonene er for stor. Poliklinikkene er fordelt på flere etasjer og fløyer. Dette medfører behov for mange ekspedisjoner og gir begrenset mulighet for fleksibel bruk av rom i poliklinikk mellom spesialiteter. Utfordringene med spredning av funksjoner kan ikke løses uten arealutvidelse eller at funksjoner flyttes ut av Molde sjukehus. Dette er ikke beskrevet som forutsetning i må-tiltakene på nivå Pasientsikkerhet og forsvarlig behandling Smittevern Sjukehuset i Molde har ikke godkjent luftsmitteisolat. Dette representerer en risiko både for ansatte og andre pasienter. Muligheten for kontaktsmitteisolering er begrenset, uten godkjente kontaktsmitteisolat med forrom og bad med kontaminator, med tilgang fra pasientrommet. Hvis behov for isolering oppstår på en 4-sengsstue, må ofte alle 4 pasientene isoleres fordi det ikke er ensengsrom å flytte pasienten til. Generelt representerer trangboddhet, dårlige forhold for sengevask og i sterilsentral, lav kapasitet på WC/dusj også en risiko for reduserte hygieniske forhold. Smitteverngruppen ved Molde sjukehus er forespurt om å gi sin vurdering av status. De påpeker - Mangel på godkjente kontaktsmitteisolat, og anbefaler som minimum ett kontaktsmitteisolat/ 10 senger, det ønskelige er ett isolat/ 6 senger. Dette vil gi kontaktsmitteisolat. - Behov for ett luftsmitteisolat pr post på medisinsk avdeling (3 sengeposter), ett på intensiv og ett på barsel, i alt 5 luftsmitteisolat - Behov for oppgradering av sterilsentralen til et moderne hygienisk nivå. Medisinske gasser: Lundavang har sentralt gassanlegg for utvalgte kritiske funksjoner. Sengerommene sjukehuset har ikke O2 og trykkluft som standard utrustning. I områder uten gassanlegg løses behov for O2-tilføresel ved bruk av kolber. Medisinsk er dette forsvarlig, men tungvint. Av brannvernhensyn bør antallet gasskolber i sykehuset reduseres. (kommentar i branntilsyn mars 2011) Helikopterlandingsplass: Helikopterlandingsplassen på Lundavang ligger uten direkte tilknytning til sykehusareal. Det innebærer omlasting av pasient til ambulanse for videre transport inn i eller ut av sykehusets akuttmottak. Helikopterlandingsplassen er godkjent av Luftfartstilsynet til mars Den har for liten diameter til å bli permanent godkjent for dagens ambulansehelikopter. Nye helikoptre krever ytterligere økning av diameter på plattform.

22 Oppgradering Lundavang Side 22 av 45 Sterilsentralen: Sterilsentralen ligger i den gamle delen av operasjonsområdet. Arealet er lite (omlag ¼ av aktuell størrelse i forhold til operasjonsaktiviteten i Molde sammenliknet med nyere sykehus av tilsvarende størrelse). Det er ikke skille mellom ren og uren sone. Kan ikke løses uten utvidelse av arealet Matservering: Mat som er riktig tilberedt og transportert, og virker appetittvekkende, er viktig for god pasientbehandling. Molde sjukehus har beskrevet behov for oppgradering både av kompetanse, produksjon og distribusjon av mat i sjukehuset. Det er vanskelig å se for seg en god løsning på dette innenfor det arealet som er til disposisjon. Nødvendige tiltak: Etablere ett fullverdig luftsmitteisolat Vurdere muligheten for å etablere godkjente kontaktsmitteisolat Etablering av sentralt gassanlegg for nærmere angitte områder Utvidelse av helikopterlandingsplassen for å kunne ta i mot større helikoptre Tilrettelegging for omorganisering - mer effektiv drift Effektiviseringskravet i Helse Midt-Norge er gjort gjeldende for alle lokale HF og sykehus. Redusert omfang av døgnbehandling, reduksjon i støttefunksjoner, mer effektiv drift av enkeltfunksjoner er tiltak som kan gi effektiviseringsgevinst. For Molde vil dette gjelde Etablering av observasjonspost og bedre lokaler for akuttmottak Tilrettelegging for økning i dagbehandling og poliklinikk o Etablering av flere hotellsenger o Mer hensiktsmessige lokaler Samlokalisering av spredte funksjoner o Laboratorier o Poliklinikker o Intensiv- og overvåkningssenger Effektivisering av andre områder med bygningsmessige forutsetninger o Sengerområder (mye tid går med til omrokkering av pasient mellom rom, og administrasjon av trangboddhet) o 4-sengsrom genererer korridorpasienter fordi man ikke kan legge menn og kvinner på samme rom o Færre og større operasjonsstuer Kapasitetsøkning på tung bildediagnostikk o Økning med 1 MR og 1 CT o Samlokalisering av nukleærmedisin Ingen tiltak som krever økt areal er lagt inn som forutsetning for nivå 1. Dersom oppgradering gjennomføres uten avlastningsbygg ved å flytte kliniske funksjoner ut av Lundavang i ombyggingsperioden, foreligger det ingen mulighet for å tilrettelegge for mer effektiv drift etter oppgradering. Ved bygging av avlastningsbygg for å kunne evakuere kliniske funksjoner i anleggsperioden, vil noen av disse behovene kunne løses. I hvilket omfang det kan løses, vil avhengig av størrelse på og utforming av avlastningsbygget.

23 Oppgradering Lundavang Side 23 av 45 6 FORSLAG TIL TILTAK 6.1 Nivå 1 Nivå 1 representerer tiltak som må gjennomføres for at bygningsmassen ved Molde Sjukehus skal kunne benyttes som sykehus i en periode på år. Disse tiltak er basert på de arbeidsmiljø- og forskriftskrav som vil bli gjort gjeldene innenfor perioden. Tiltakene kan oppsummeres som følger: Tiltak i hovedbygningsmassen Etablering av ventilasjonsanlegg med kjøling i områder som i dag ikke har tilstrekkelig ventilasjon, dvs. ca. 2/3 av arealet. Det kan ikke anbefales at sykehuset drives videre i 15 år uten at det gjøres vesentlige ventilasjonstiltak for å bedre inneklimaet. Kjølemaskin for ventilasjon av operasjonsarealer med R-22 skiftes på grunn av at kjølemediet skal fases ut. Brannteknisk oppgradering med etablering av sprinkleranlegg i det samme arealet som etableres med ny ventilasjon. Kontroll og tetting av gjennomføringer i dekker/ vegger, sikre tilstrekkelig brannseksjonering. Utskifting av ikke brannklassifiserte dører og etablering av røykskiller i korridorer må utføres. Videre må oksygen flasker vekk fra korridor, ledesystem må oppgraderes... Sanitæranlegget tilpasses og det gjøres nye installasjoner ved nye UU/HC-tilpassede bad og toaletter i sengefløyene. Det må gjøres tilpasninger og nyanlegg ved nye tekniske rom for ventilasjon. Eksisterende røropplegg søkes beholdt i størst mulig grad, men dette vil gi økt risiko for lekkasjer i eksisterende røranlegg på grunn av alder Fyrhuset bygges om fra damp til 80/60-anlegg (lavtrykk) og mengderegulering for å bedre driften. Skorstein rehabiliteres og oljetank kontrolleres. Det legges opp nye kurser til varmebatterier i nye ventilasjonsrom. Istad ønsker å tilby en fjernvarmeløsning, og det må gjøres tilpasninger til nye varmevekslere. Det beholdes en oljekjel og installeres en ny elektrokjel for å ha backup på varmeforsyning. Eksisterende røropplegg for radiatorer og radiatorer søkes beholdt i størst mulig grad, men dette vil gi økt risiko for lekkasjer i eksisterende røranlegg på grunn av alder Utvendig oksygentank må flyttes pga. eksisterende plassering er for nærme bygningsmassen og områder med mye persontrafikk. Det etableres ny trykkluftsentral for medisinsk trykkluft. På grunn av kapasitetsproblemer og pålegg fra brannvesenet, må man inn med nytt røropplegg for oksygen og medisinsk trykkluft (ca. 300 uttak av hver) samt lystgass (26 uttak). Eksisterende røropplegg søkes beholdt der det er mulig med gjenbruk. Eksisterende trykkluftrør kan inneholde oljerester som gjør at de må saneres. Erstatte eksisterende hovedfordeling og bygge en helt ny som også vil ivareta nytt ventilasjonsanlegg samt reservekapasitet for fremtidige apparater og funksjoner. Oppgradere underfordelinger for å sikre at anleggets sikkerhetsnivå ikke svekkes og at Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 16 ivaretas. Ombygging av Gruppe 2 rom slik at disse tilfredsstiller dagens forskrift.

24 Oppgradering Lundavang Side 24 av 45 Oppgradering og utskifting av tele og automatisering, IKT (kommunikasjonssystem til erstatning for hustelefonsentral, IKT anlegg med 2 nye serverrom med CO2-anlegg). Brannalarmanlegg, adgangskontrollsystem og skallsikring, begrenset utskifting av sykesignalanlegg som følge av øvrige arbeider. Bygningens klimaskall. Bygningens klimaskall bør utbedres, herunder utskifting av taktekking inkl. evt. branntiltak i fbm. oppforet tak, samt utskifting av en andel vinduer og evt. lokal utskifting av asbestholdig ytterkledning. Utskifting av vinduer gjelder spesielt vinduer i fasader mot sjøen, og som et minimum vinduer i sjøfasaden til bygg xx og de eldste og mest slitte vinduene i hovedbygg. I tillegg bør sikring av åpningsbare vinduer i hovedbygget utføres, slik at disse ikke kan åpnes av pasienter. Samtidig bør det tilrettelegges for sikkert renhold av vinduene. Bygningsmessige arbeider for ventilasjon Ved etablering av ventilasjonsanlegg for arealer uten ventilasjon må omfattende arbeider utføres mht. fremføring av ventilasjonskanaler, blant annet etablering av nye vertikale sjakter samt omfattende hulltaking i vegger. Videre bør nye takoppbygg for ventilasjonsaggregater etableres på tak, noe som vil medføre betydelige tilpasninger på taket. I tillegg kommer nødvendig overflateoppussing som følge av ventilasjonsarbeider Lekkasjer ned til underliggende rom (lab-arealer) For å stanse lekkasjene ned til underliggende etasje bør membran og sluk på kjøkkengulvet utbedres. Det avhenger imidlertid av planlagt videre bruk av kjøkkenarealene, og hvorvidt det fortsatt vil være fuktbelastning på gulvet. Oppgradering av sanitærrom - For å bedre baderomsforholdene i bygget, bør det bygges ett baderom pr sengefløy med full HC-tilgjengelighet og med mulighet for vask/stell av pasient på båre. - Eksisterende toalettkjerner med dusj er lite funksjonelle og må oppgraderes - Det bygges ett handikaptoalett pr etasje. - Et nytt toalett etableres i gastrolab Luftsmitteisolat Ett fullverdig luftsmitteisolat må etableres. Hvorvidt eksisterende luftsmitteisolat kan bygges om /oppgraderes må vurderes nærmere, blant annet med tanke på plassbehov og lokalisering i bygget Tiltak utenfor bygningskroppen Riving av Rødbrakka og erstatning av bortfalt areal (kan leies) Utvidelse av helikopterlandingsplass (rimeligste løsning, dvs. mot parkeringsplass) Asfaltering av veier og plasser utvendig Tiltak for å kunne gjennomføre bygningsmessig og teknisk oppgradering. Etableringen av ventilasjonsanlegg og sprinkleranlegg forutsetter omfattende kjerneboring/ hulltaking i betongvegger og dekker, og det vil ikke være forsvarlig å drive pasientbehandling eller å ha arbeidsplasser i fløya når arbeidene pågår. For at tiltakene på og i selve bygningen skal kunne

25 Oppgradering Lundavang Side 25 av 45 gjennomføres, må arbeidene gjennomføres fløyvis slik at hver fløy kan evakueres og aktiviteten flyttes til provisorier. Dette kan oppnås enten ved at det bygges et avlastningsbygg på Lundavang, eller ved at funksjonene flyttes ut av Lundavang i anleggsperioden. Figur 6-1: Nye ventilasjonsskate i eksisterende bygg Vurdering av nivå 1 Ved gjennomføring av tiltakene innenfor nivå 1 vil bygningsmassen være oppgradert til et absolutt minimumsnivå i forhold til arbeidsmiljø og byggeforskrift/ sikkerhet. Våtromsdekningen vil fortsatt være svært lav, med ca. 12 pasienter pr bad. Sengetallet reduseres med 2-4 senger pr. fløy og etasje noe som gjør sengepostene mindre kostnadseffektive og kan gi behov for etablering av en ny sengepost eller hotellsenger som kompenserende tiltak. Sengepostene vil fortsatt ha en lav funksjonell standard med trange sengerom, lav våtromsdekning, manglende støtterom og oppholdsrom. Sengepostene vil ikke kunne tilpasses dagens krav til universell utforming. Etter gjennomført byggeperiode vil avlastningsbygget for resterende driftstid (3-8 år), kunne gi rom for samling av laboratorievirksomheten, kontorer og eventuelt noen flere funksjoner som har økt plassbehov etter gjennomført oppgradering. Uten avlastningsbygg vil arealet som er tilgjengelig for kliniske funksjoner i bygget bli redusert med 450 m2, uten kompensasjon. Det blir et redusert sengetall på 2-4 senger pr.etasje og fløy i bygningsmassen. Det ikke være alternativt areal tilgjengelig for eventuelt å etablere en ny sengepost eller hotellsenger som erstatning. Det gis heller ingen mulighet for å kunne samlokalisere funksjoner som nå ligger uhensiktsmessig spredt i bygningskroppen..

26 Oppgradering Lundavang Side 26 av Nivå 2 Som redegjort for ovenfor, inneholder tiltakene i henhold til nivå 1 absolutte minimumstiltak for å oppfylle forskrifts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetskrav. Dersom man har ambisjon om i større grad å bedre forholdene for ansatte og pasienter og kvaliteten på helsetilbudet, må ytterligere tiltak gjennomføres Tiltakene kan oppsummeres som følger: Større og tilpasset areal til sengeområder, Tilpasning til sentralt lager i Trondheim behov for lokal lagring i kliniske områder Ompakking av poliklinikker, mer areal og mer samlet areal Utvidelse av akuttmottaket og etablering av observasjonspost Samling av laboratoriefunksjonene Flere hotellsenger Bedret kontorkapasitet Utvidelse av bildediagnostikk, + 1 MR, + 1 CT behov for kapasitetsøkning, samt nye lokaler til nukleærmedisin Garderobesituasjon trangt, og utfordrende logistikk for arbeidstøy Ombygging for etablering av sterilsentral For å gjennomføre en oppgradering av Molde Sjukehus til nivå 2, bør det vurderes å flytte alle sengepostene ut i avlastnings-/ erstatningsbygg, samt å samle laboratoriene i dette bygget. Dette gir behov for et større avlastningsbygg. Det vil da bli frigjort areal i eksisterende bygningsmasse slik at poliklinikkene kan gis nødvendig plass samtidig som akuttmottaket kan sikres utvidelsesmuligheter. Det vil også gi mulighet for å etablere hotellsenger i eksisterende bygningsmasse Vurdering av nivå 2 Ved å etablere areal for permanent drift av sengepostene i avlastningsbygget, reduseres ulempen med rokkeringer i oppgraderingsperioden, og sengeliggende pasienter får større avstand til byggeplassen. Sengepostene vil etter etablering av nybygget ha langt bedre driftsforutsetninger, med bedre plass, flere bad, og tilstrekkelig støtterom (lager, møterom, arbeidsbaser etc.) Frigjort areal i hovedbygget kan benyttes til å løse mange av de andre utfordringene som er avdekket i rapporten. Tilpasningsevnen for den gamle bygningsmassen vil fortsatt være like lav. Med denne løsningen vil sjukehuset på Lundavang ha en akseptabel bygningsmessig forutsetning for noe bedre og mer effektiv drift i tiden etter oppgradering (i 3 8 år). 6.3 Nivå 3 Dette alternativet vil være på nivå med 0-alternativet fra 2010-utredningen i omfang av oppgradering og behov for nybygg. Forutsetningen for dette nivået vil være at man tar utgangspunkt i revidert HFP for Nye Molde sjukehus og oppgraderer så langt mulig for å ivareta de utviklingstrekkene som planleggingen av nytt sjukehus har avdekket, endringer som kommer som resultat av samhandlingsreformen og eventuelle funksjonsfordelinger i det nye Helse Møre og Romsdal. Det vil medføre et større nybygg enn alternativ 1 og 2, og mer omfattende ombygging av det gamle sykehuset Vurdering av nivå 3 Nivå 3 vil i større grad enn foregående alternativ gi økt funksjonalitet, med bedre logistikk og pasientforløp. (bl.a. akutt mottak med muligheter for felles akuttmottak (FAM), observasjonspost med mer). Investering for gjennomføring av nivå 3 er relativt høg. Selv ved en slik oppgradering vil

27 Oppgradering Lundavang Side 27 av 45 Molde sjukehus på Lundavang ikke ha samme bygningsmessig mulighet for utvikling og framtidig omlegging av drift som i et moderne sykehus. I beskrivelsen av 0-alternativet i rapporten fra Narud Stokke Wiig og Multiconsult , pekes det på følgende utfordringer ved denne løsningen: - kontorbehovet løses bare delvis, og blir uhensiktsmessig plassert i forhold til kliniske funksjoner - lite strukturell fleksibilitet i den gamle bygningsmassen (smale fløyer, lav etasjehøyde, bærende konstruksjoner i alle korridorvegger) - byggteknisk standard blir oppgradert, men får ikke nybyggstandard i den gamle bygningsmassen 6.4 Minimumsalternativet Effekten av gjennomførte oppgraderingstiltak (nivå 1-3) vil først ha komme etter ca. 6 år fra vedtatt oppstart. Dersom et nybygg som erstatning for Molde sjukehus er på plass innenfor samme tidsperiode, vil investering i oppgradering på Lundavang ikke ha noen nytteeffekt og være bortkastet. Der er derfor sett på hvilke absolutte minimumstiltak som må gjennomføres i perioden inntil nytt sykehus står ferdig. Dette innebærer enkle funksjonelle og tekniske oppgraderinger som anses som nødvendig for å opprettholde sikkerhet og drift i perioden. Dette alternativet forutsetter at Lundavang kan avvikles som sykehus på et tidspunkt tidligere enn oppgradering kan være fullført etter nivå 1 eller 2, dvs. i løpet av 5 6 år. Nytt sykehus forutsettes klar til innflytting i Dette betyr byggestart i Den svake tekniske tilstanden innebærer reell risiko for svikt i de tekniske anleggene i løpet av avviklingsperioden. For å ivareta dette anbefales det å etablere en havarikonto Nødvendige tiltak er i stor grad begrenset til tiltak som sikrer sikkerhet og drift i sykehuset og kan oppsummeres som følger: Utbedring av funksjonelle forhold: Etablering av ett fullverdig HCWC i sykehuset (det er ingen slike i dag) Noe oppgradering av eksisterende bad/wc for bedring av forholdene for rullestolbrukere Etablere ett godkjent luftsmitteisolat (det er ingen slike i dag) Tekniske tiltak Nødvendig vindussikring og utskifting av noen vinduer Lokale reparasjoner av taktekking Reparasjon av lekk kjøkkengulv Brannsikringstiltak for nødvendig personsikkerhet Akutte utskiftinger/reparasjoner av vann- og sanitærinstallasjoner Utskifting dampkjeler/(overgang til lavtrykksfyrhus) og skifte kjølemaskin Utbedring ventilasjon/kjøling i de mest kritiske områder (bl.a. mikrobiologen) Helt nødvendige utbedringer el-anlegg 2 IKT-rom med brannslukningsanlegg (CO2) og kjøling, og helt nødvendig økning av antall datapunkter El-fordeling i akuttmottak må utbedres Årlig termografering av alle underfordelinger for å avdekke varmegang

28 Oppgradering Lundavang Side 28 av 45 Nødvendige tiltak utomhus; asfaltering, utbedring helikopterlandingsplass (konsesjon går ut 2012 og vil ikke bli godkjent videre slik den er i dag) Ved vurdering av tiltak i forbindelse med elkraft er det ikke tatt høyde for særlig økning av effektbehovet som følge av blant annet nytt utstyr eller installasjoner. En slik økning av effektbehovet vil sannsynligvis medføre behov for ny hovedtavle og gi en betydelig merkostnad. Det er nylig rapportert om fuktproblematikk i psykiatribygget som krever nærmere utredning. Helseforetakets representanter informerer om at takarbeid og asfaltering som kan forbedre forholdene noe er under planlegging. Kostnader utover dette er ikke medtatt her, men kan vise seg å representere kostnader som vil påløpe i perioden om ikke påbegynte tiltak har tilstrekkelig effekt. Videre er det behov for innvendig overflateoppussing i store deler av sykehuset. Dette er ikke nødvendig ut fra sikkerhets-, helsemessige eller driftsmessige hensyn og derfor ikke medtatt som tiltak her. Den slitte standarden vil imidlertid være en negativ faktor for trivsel. Tiltak som ikke er medtatt men som det knyttes spesiell usikkerhet til, og der det kan være behov for avklaring med tilsynsmyndigheter: Etablering av balansert ventilasjon det kan komme pålegg fra Arbeidstilsynet om utbedring i deler av sykehuset som har svært dårlige ventilasjonsforhold Utskifting og oppgradering av elkraftforsyning og elektrisk anlegg det kan komme pålegg om utbedring fra DSB (direktoratet for sikkerhet og beredskap) Utbedring og oppgradering av gass- og trykkluftanlegg (bl.a. plassering av utvendig gasstank og løse O2-flasker representerer en sikkerhetsrisiko) Utbedring av forholdene for Nukleærmedisin her kan det ved tilsyn komme pålegg om utbedring. Utvidelse av helikopterlandingsplass - dagens landingsplass har kun godkjenning til mars 2012 (Luftfartstilsynet). Brannvesenet er orientert om branntiltakene og har ingen kommentarer utover at brannvesenet foreløpig forholder seg til gjeldende vedtak som tilsier sykehusdrift i et års perspektiv og at brannvesenet forbeholder seg retten til å se på saken på nytt når vedtak som tilsier kortere tidsperspektiv foreligger. Havarikonto De øremerkede midlene bør være en forutsetning for at omfanget av tiltakene er så minimalt som angitt her. Midler for ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i perioden til nytt sykehus står ferdig, er helt nødvendig for at sykehusdriften skal kunne opprettholdes på en forsvarlig måte. Kyndig personell må i hvert tilfelle avgjøre hvilke tiltak som kan dekkes av midler havarikontoen, som bør være midler som kun dekker absolutt nødvendige tiltak. Tiltak som: Løpende utbedring av taktekking og beslag for å sikre mot vanninntrenging i konstruksjonene. Tetting av eventuelle ikke aksepterbare lekkasjepunkter i yttervegger mot terreng. Utskifting av vinduer med punkterte isolerglass, vannlekkasjer eller betydelige utettheter. Utbedring av overflater som reduserer driftseffektiviteten eller reduserer estetikken vesentlig, blant annet en del gulvbelegg og innervegger med mye malingsflassing. Her må det legges klare føringer for at slike kostnader holdes på et minimumsnivå. Uforutsette tiltak på gass- og trykkluftanlegget, som for eksempel kompressorhavari Havari på ventilasjons- og eller kjølesystemer som krever tiltak for å sikre videre drift.

29 Oppgradering Lundavang Side 29 av 45 Store lekkasjer med behov for utskifting i varmeanlegget. Store lekkasjer med behov for utskifting i sanitæranlegget. Utskiftning av elektriske komponenter som slutter å fungere. Utskiftning av elektriske kabler grunnet brudd i kabelisolasjonen Vurdering av minimumsalternativet Tiltakene har hovedfokus på personsikkerhet og på minimumskrav til arbeidsmiljø/tilgjengelighet. Sykehuset vil funksjonsmessig ha samme standard som i dag. 7 GJENNOMFØRINGSMETODE OG GJENNOMFØRINGSPLAN Behovet for å evakuere bygget fløyvis og måten dette løses på, vil være bestemmende for gjennomføringsplan. Alternativene blir derfor noe forskjellige. 7.1 Nivå 1: Nødvendige oppgradering av bygningsmassen for drift i år Med bygging av avlastningsbygg Gjennomføringen av byggearbeidene krever at det etableres en løsning for å kunne evakuere avdelinger som ligger i den fløya som til en hver tid ombygges. Dette gjøres gjennom å bygge et avlastningsbygg på Lundavang med tilstrekkelig kapasitet til å kunne tømme en hel fløy. Arbeidene starter dermed med riving av Rødbrakka for bygging av avlastningsbygget. Rødbrakka er fraflyttet på grunn av påvist muggsopp og skal rives uansett, og tomten er godt egnet til et avlastningsbygg. Første fase består av bygging av et avlastningsbygg på ca m2 som kan romme inntil 75 senger, samt nødvendige arealer for provisorisk drift av øvrige avdelinger i ombyggingsperioden. Da avlastningsbygget vil være i drift i en periode på mer enn 2 år, vil gjeldende forskrifts- og arbeidsmiljøkrav bli gjort gjeldende. Dette medfører at det må bygges flere kvadratmeter pr seng enn det som finnes i eksisterende bygg. Så snart nybygget er ferdig tømmes sørfløya og oppgraderes med nytt ventilasjonsanlegg, sprinkleranlegg, nye wc/ bad og øvrig teknisk oppgradering. Etter ferdigstillelse av sørfløya flyttes avdelingene tilbake fra nybygget og avdelinger fra øvrige fløyer flyttes over i det samme avlastningsbygget Uten å bygge avlastningsbygg Gjennomføringen av oppgradering og ombyggingsprosessen blir den samme som for Forskjellen ligger i at deler av pasientbehandlinga flyttes ut av Lundavang i den perioden oppgraderinga pågår. For byggeprosessen er den viktigste forskjell at en kan gå raskere på selve oppgraderingsarbeidet (første byggetrinn). Gjennomføring av denne prosessen med evakuering av funksjoner ut fra Lundavang vil kreve omfattende organisatoriske tiltak med forflytning av personell. Planlegging og gjennomføring av denne prosessen, og eventuelle behov for tilrettelegging bygningsmessig der pasientbehandlingen skal flyttes til, vil være tidkrevende, og vil kunne spise opp den mulige tidsgevinsten ved ikke å bygge avlastningsbygg.

30 Oppgradering Lundavang Side 30 av 45 Det vil bli behov for betydelig interne omrokkeringer i forhold til hvilke funksjoner som besluttes flyttet, hvor de flyttes til etc. Resultatet oppgradering på nivå 1 blir svært forskjellig med og uten avlastingsbygg. Avlastningsbygget vil gi noen funksjoner tilhold i nye moderne lokaler, samtidig som det samlede arealet blir større. Uten avlastningsbygg vil det totale funksjonsarealet være redusert etter oppgradering. 7.2 Nivå 2 For å ivareta oppdraget i mandatet for utredningen beskrives et alternativ for å foreta en funksjonell oppgradering av Molde Sjukehus med en større grad av forbedret logistikk og forhold for pasienter/ ansatte. Flytting av alle sengeposter permanent over i avlastningsbygget vil gi en vesentlig bedring av forholdene for inneliggende pasienter og arbeidsforholdene for ansatte i sengeområdene. Flyttingen av sengene vil frigjør areal i eksiterende bygg slik at det kan legges til rette for bedre funksjonalitet i poliklinikker, akuttmottak, observasjonspost, og hotellsenger. For at alle sengene skal flyttes over i avlastningsbygget må dette ha et areal på ca m2. Teknisk oppgradering av eksisterende arealer gjennomføres fløyvis Her forutsettes ingen eller svært begrenset ombygging av eksisterende lokaler, dvs. man benytter i all hovedsak eksisterende planløsning for de funksjoner som flyttes til de tidligere sengepostene i sør- og østfløy. 7.3 Nivå 3 Gjennomføringen av nivå 3 vil være som for nivå 2 med bygging av nybygg og deretter oppgradering av det gamle sykehuset. Omfanget er imidlertid større, og bruken av avlastingsbygg/nybygg vil være forskjellig. Gjennomføringstiden blir lenger. I utredningen av 0-alternativet i 2010 ble gjennomføringstiden beregnet til ca. 11 år. Alternativet må utredes på nytt dersom det blir valgt, og gjennomføringstida kan bli noe kortere ved valg av andre løsninger. 7.4 Minimumsalternativet Størsteparten av tiltakene gjelder sikkerhet og drift, og er således strakstiltak.. Forutsetning for igangsettelse er at det foreligger en beslutning om at Lundavang skal fraflyttes innen utgangen I tillegg er det viktig at midler øremerkes til løpende vedlikehold og utskiftinger i perioden (nevnte havarikonto). Gjennomføringen vil i all hovedsak kunne gjennomføres uten driftsstans, eller utflytting av funksjoner eller pasienter. Enkeltrom vil måtte fraflyttes i kortere perioder Støyende aktivitet vil måtte skje etter avtale med driftspersonalet i det aktuelle område. 8 KOSTNADER OG FRAMDRIFT Metode og forutsetninger for kostnadsberegning Følgende forutsetninger gjelder for kostnadene: Prisnivå mars 2011 Kostnader er prosjektkostnader, inkl. generelle kostnader (byggherrekostnader, prosjektering), spesielle kostnader (mva.), reserver og marginer. Kostnader til brukerutstyr (inklusive Medisinsk teknisk utstyr), finanskostnader og kunstnerisk utsmykking er ikke inkludert.

31 Oppgradering Lundavang Side 31 av 45 Det er knyttet stor usikkerhet til tallene, og de må ses i lys av det grove nivået analysen ligger på For avlastningsbygg (nybygg) er det benyttet en m2-pris på ca kr. Dette tilsvarer indeksjustert kostnad som ble benyttet for nybygg i 0-alternativet i 2010 (prosjektkostnad kr/m2). Tallet i 0-alternativet er igjen basert på kalkulerte gjennomsnittlige investeringskostnader for forprosjektet for Nye Molde sykehus (2009). I nivå 2 er det i tillegg lagt til grunn et nybygg på ca. 400 m2 for MR/CT og nukleærmedisin med en m2-pris på kr/m2. I og med at avlastningsbyggene i de alternativene som presenteres her har en forutsetning om begrenset levetid til maksimalt 15 år kan det vurderes benyttet noen enklere løsninger, for eksempel fasadeløsning, som kan redusere investeringskostnaden noe. Dette er det tatt hensyn til i usikkerhetsanalysen som ligger til grunn for de forventede kostnadene som er presentert i de etterfølgende avsnitt. Øvrige kostnader er beregnet som summen av kostnader pr tiltak, dvs. ikke et oppsett iht. kontoplan i NS Tiltakskostnadene er basert på erfaringspriser og faglig vurdering av tiltakenes omfang og kompleksitet. I det følgende presenteres kostnadsestimatene for de ulike nivåene. Periodiserte investeringskostnader (likviditetsbehov) for de ulike alternativene er vist i utrykt vedlegg. 8.1 Nivå Nivå 1 a - med avlastningsbygg Investeringskostnader: Nedenfor vises kostnadsestimatet totalt, fremstilt som en kumulativ fordeling. På høyre siden vises en prosentiltabell som på ulike trinn, kvantitativt viser sannsynligheten for at kostnaden skal bli mindre eller lik gitte verdier. Figur 8-1 Kostnadsestimat totalt; nivå 1 Figur ovenfor viser at: 1. Forventet sluttkostnad for nivå 1 a er 794,4 MNOK (P50)

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Versjon: 1. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 211-222 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Dato: 6.1.21 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i sak 61/1 langtidsbudsjett og plan for perioden

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal

Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Konsekvensutredning Nytt akuttsjukehus Helse Møre og Romsdal Nullalternativet Side 1 Revisjon Revisjon gjelder Godkjent Dato Prosjektnummer 14920 MRØ Dokumenttittel: Revidert, mindre justeringer MRØ 28.05.2014

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

1. Innledning. Fokus for rapporten og det videre arbeidet... 1 2. Dagens situasjon... 2

1. Innledning. Fokus for rapporten og det videre arbeidet... 1 2. Dagens situasjon... 2 Intern rapport Til: Fra: Faggruppa for Samla Plan Arbeidsgruppe teknisk/samla Plan-sekretariatet Dato: 31.03.03 Emne: FDVU (Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling av bygninger. Vurdering av opprustingsbehov

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

SUPLERENDE TEKNISKE DOKUMENTER

SUPLERENDE TEKNISKE DOKUMENTER Helse Møre og Romsdal M-8006 Rehab. Lundavang m.m rammeavtale Arkitekt- og Rådgivertjenester. BILAG C SUPLERENDE TEKNISKE DOKUMENTER 1. Rapport: Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet

Detaljer

NTNU O-sak 8/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.11.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 8/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.11.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 8/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.11.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og oppgradering av NTNUs bygninger i perioden 2012-2015 1. Innledning

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.05.2008 Tid: Kl. 17.30 NB! Ekstraordinært møte Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark

Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Saksbehandler driftssjef Hanne P. Bentsen Styresak 61/2007 - Brannteknisk oppgradering av sykehusene i Helse Finnmark Bakgrunn Helse Nord har satt i gang et oppfølgingsarbeid

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/15 Resultat- og investeringsbudsjett 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/495 Anne Marie Barane Dato for styremøte 05.02.15 Forslag til vedtak:

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Orientering fra Helse Nordmøre og Romsdal HF ved konst. adm. direktør Nils H. Eriksson Tirsdag 22. mars 2011 Innhold Status: Økonomi Bemanning Kvalitet Arbeidsmiljø

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Styresak 20/09. Regjeringens tiltakspakke 2009. Bakgrunn. Formål og føringer. Dato: 20.04.2009. Saksnr.: 2009/391. Saksbehandler: Bernt Toldnes

Styresak 20/09. Regjeringens tiltakspakke 2009. Bakgrunn. Formål og føringer. Dato: 20.04.2009. Saksnr.: 2009/391. Saksbehandler: Bernt Toldnes Drift og eiendom Styresak 20/09 Regjeringens tiltakspakke 2009 Saksbehandler: Bernt Toldnes Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Utrykte vedlegg: Styresak HN RHF 5-2009 Saksbehandlers kommentar : Bakgrunn

Detaljer

FORSLAG TIL BRANNSIKRING

FORSLAG TIL BRANNSIKRING INGENIØR TOM PAULSEN & SIV.ING JØRGEN BERG 3 APRIL 2000 FORSLAG TIL BRANNSIKRING ENGERJORDET OPPSUMMERING Etter rekkehusbranner i distriktet ba styret i Engerjordet Sameie brannvesenet om en vurdering

Detaljer

Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09

Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09 Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Nora Korsnes Wårle, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Eva Karin Gråberg Inger Hanekamhaug

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Styret for St. Olavs Hospital HF behandlet utviklingsplan for Psykisk Helsevern i 2011, sak 19/11 og 40/11.

Styret for St. Olavs Hospital HF behandlet utviklingsplan for Psykisk Helsevern i 2011, sak 19/11 og 40/11. NOTAT Oversikt bygningsmessige investeringsbehov 2013-2018 Bakgrunn Styret for St. Olavs Hospital HF behandlet utviklingsplan for Psykisk Helsevern i 2011, sak 19/11 og 40/11. Videre behandlet styret utviklingsplan

Detaljer

Tiltak på eksisterende byggverk

Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Tromsø 8. februar 2011 Bestående byggverk loven kapittel 31 31-2 Tiltak på bestående byggverk 31-3 Pålegg om sikring og istandsetting 31-4 Pålegg om utbedring

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP-skade Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Beskrivelsene av tilstand og skaderisiko som er gjengitt i dette

Detaljer

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 LOHØGDA BORETTSLAG LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 Formål ved vedlikehold Økt krav om komfort og sakte nedbrytning av bygningsmassen medfører et behov for vedlikehold for å opprettholde bygningstekniske,

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Styresaknr. 56/04 REF: 2003/000081 PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Saksbehandler: Lars Knutsen, Knut Kaspersen, Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg, utdrag av : Forprosjekt

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for tilsyn Antall tilsyn

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for tilsyn Antall tilsyn Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for Statens Helse Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven Lov om psykisk

Detaljer

Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk

Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Fylkesmannen i Hedmark Elverum 1. november 2013 Bestående byggverk loven kapittel 31 Tiltak på bestående byggverk 31-2 31-3 Pålegg om

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Vedlegg styresak 072-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Status etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for Statens legemiddelverk Arbeidset Kommunalt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 9. februar 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Direktør Oslo sykehusservice 1) Prioritering av tiltak for lukking av avvik 2) Strakstiltak for utbedring av arbeidsmiljøet

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Basert på Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE R STYRET Sak 05/14 Resultat og Investeringsbudsjett 2014 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/11 Anne Marie Barane Dato for styremøte 06.02.14 Forslag til vedtak:

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdragsnavn: Eiganes skole vurdering av tiltak for sanering av fuktskadet skole Oppdragsnummer: 011121 Oppdragsgiver: Dr. Laila Tjelta Hashemi Dato: 4. juni 2014 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Versjon: 1.0. Rapport. Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Bygningsmessige tiltak

Versjon: 1.0. Rapport. Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Bygningsmessige tiltak Versjon: 1.0 Rapport Nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal Bygningsmessige tiltak Anbefalt: Dato: 04.10.2010 Godkjent: Dato: INNHOLD 1 Bakgrunn s 3 2 Prosess og deltakelse s 3 3 Alternativer som er utredet

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Vedlegg til styresak 009-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Åpne etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for legemiddelverk Arbeidset Kommunalt brannvesen

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

Sak 51/13 Vedlegg 2. Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013.

Sak 51/13 Vedlegg 2. Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013. Sak 51/13 Vedlegg 2 Oversikt over eksterne tilsyn 1. tertial 2013. Det er i 1. tertial gjennomført tilsyn fra fire eksterne tilsynsmyndigheter, hvorav en er gjennomført med innsending av rapport. Det vises

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 16.11.13 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 Styresak

Detaljer

Offentlig journal. Arbeidsavtale - ***** ***** ***** Ferievikarar 2014 - Klinikk for Rehabilitering - Helse Møre og Romsdal HF 2014/1319-8 9519/2014

Offentlig journal. Arbeidsavtale - ***** ***** ***** Ferievikarar 2014 - Klinikk for Rehabilitering - Helse Møre og Romsdal HF 2014/1319-8 9519/2014 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 23.6.2014, Dokumenttype:,, Status: J,A 30.06.2014 Arbeidsavtale - Ferievikarar 2014 - Klinikk for Rehabilitering - Helse Møre og Romsdal HF 2014/1319-8 9519/2014

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole)

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Eiendom og Infrastruktur Vedlegg til: Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Samlehefte for alternativene, vedlegg 1 5 og bakgrunn for de økonomiske

Detaljer

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess Ren byggeprosess Fag STE 6228 Innemiljø Ren byggeprosess Støv fra byggeprosessen og fukt avsettes i konstruksjoner og hulrom (sjakter, rom over nedforede himlinger, rom under oppforede golv, ventilasjonskanaler

Detaljer

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Momentum Arkitekter 1AS Innledning Tidligere prosjektfaser Funksjonsprosjekt Fremdrift Brukersamarbeid i MVG Momentum Arkitekter 2AS Tidligere

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442 VANNINNTRENGING TAK OG BRANNTEKNISK VURDERING SIGDALSHEIMEN - EKSISTERENDE BYGG Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i Installasjoner PBL 93 e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011

Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Intern service Handlingsplan for brannvern ved Helse Stavanger HF 2011 IR si tilrådning AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1.Implementere internkontrollsystemet

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: DATO: 20.06.2015 FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Oversikt over tilsyn 03.09.2015 ARKIVSAK: 2015/ STYRESAK: /15 STYREMØTE:

Detaljer