Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil. Forfattere Kine Nilssen Dagfin Gryteselv

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil. Forfattere Kine Nilssen Dagfin Gryteselv"

Transkript

1 - Åpen Rapport FoU Indre Romsdal Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil Forfattere Kine Nilssen Dagfin Gryteselv SINTEF Byggforsk Infrastruktur

2

3 ~SINTEF SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7455 Trondheim Sentralbord: Telefaks: / ntef. no/b~ggforsk/ Foretaksregister: NO MVA Rapport FoU Indre Romsdal Feltforsøk på Lånkebanen Bremsing av lastebil EMNEDRD: Samferdsel Trafikksikkerhet Tungtransport Gummihardhet i dekk Bremselengde Friksjon 1.0 FORFATIER(E) Kine Nilssen Dagfin Gryteselv DATO OPPORAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Vegdirektoratet OPPDRAGSGIVERS REF. Bård Nonstad 3[0572 ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 27 SAMMENDRAG Feltforsøk. på Lånk.ebanen Bremsing av lastebil Målet med feltforsøket var å dokumentere om det kan være en sammenheng mellom tunge kjøretøys bremselengde og dekkenes vinteregenskaper og spesielt gummihardhet (shoreverdi). Rapporten oppsummerer bakgrunnen, gjennomføringen og resultatene av feltforsøket utført på Lånkebanen 31. januar og l. februar l forsøket ble det brukt to lastebiler, en referansebil og en testbil. Testlastebilene ble utstyrt med nye dekk med forskjellige kvaliteter innen mønster og gummihardhet. Intensjonen var at dekkene skulle representerte "'gode vinterdekk'', "middels vinterdekk" og "dårlig vinterdekk". Lastebilene utførte en kraftig ned bremsing fra 50 km/t. Vegbanen bestod av et høvlet is- og snølag på asfalt, der friksjonen lå på rundt 0,25 målt med Statens vegvesens referansemåler for friksjon. Korrekt bremselengde, fart og friksjon ble målt. Førsøket ble gjentatt på blå is såle, med friksjon rundt O, 13. Forskjellen i bremselengde var små. Resultatet indikerte at det "beste" dekket har noe kortere bremselengde enn de to andre. På den andre siden viste det "dårligste"' dekket å ha kortere bremselengde enn det "middels" dekket. Valg av testdekk viste seg og ikke å være helt optimale. Forskjellene i gummi hardheten til dekkene var små. Det er fra dette forsøket vanskelig å konkludere om det er en sammenheng mellom bremselengde og gummihardhet til dekkene. UTARBEIDET AV Kine Nilssen KONTROLLERT AV Dag fin Gryteselv SIGNATUR...-\C~ ~ IGNAT, IJ Js:ef\. GODKJENT AV Svein Willy Danielsen ISBN GRADERING Åpen l il'/ )!

4 Historikk DATO SBESKRIVELSE Endelig versjon Endret etter høring hos oppdragsgiver Høringsutgave av 27

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Summary Innledning Bakgrunn for feltforsøket Gjennomføring av feltforsøket Forutsetninger Banen Bilene Dekkene Værdata Friksjon GPS-logging Forsøkets prosedyre Resultater Friksjon Korrigering av bremselengde Diskusjon: Konklusjon Oppsummering Referanseliste av 27

6 Sammendrag Tidligere forsøk har vist at det kan være en sammenheng mellom tunge kjøretøys fremkommelighetsegenskaper og dekkenes gummihardhet (shore-verdi) (Gryteselv, 2012). Det er i dette prosjektet ønskelig å dokumentere om det kan være en sammenheng mellom tunge kjøretøys bremselengde, og dermed trafikksikkerheten, og dekkenes gummihardhet. For å dokumentere dette er det utført feltforsøk med tunge kjøretøy utstyrt med forskjellige dekktyper på Lånkebanen 31. januar og 1. februar 2012, og deretter en analyse av resultatene. Rapporten oppsummerer bakgrunnen, gjennomføringen og resultatene av feltforsøket utført på Lånkebanen. I forsøket ble det brukt to lastebiler av typen Volvo FH12, 2005 modeller. En bil ble kjørt som referansebil og en bil som testbil. Referansebilen kjørte med samme dekk hele dagen, mens testbilen kjørte med tre forskjellige typer dekk som i utgangspunktet skulle ha forskjellige vinteregenskaper knyttet til gummihardhet (shoreverdi) og mønster. Dekkene som var helt nye, skulle representerte "gode vinterdekk", "middels vinterdekk" og "dårlig vinterdekk". Referansebilen kjørte rett før testbilen. Hvert dekk ble kjørt 5 ganger. Lastebilene passerte et punkt i 50 km/t og utførte en maksimal nedbremsing til full stopp i det de passerte punktet. Bremselengden ble målt både med målebånd og med GPS. Korrekt fart og friksjon ble også målt. Vegbanen bestod av et høvlet is- og snølag på asfalt, der friksjonen lå rundt 0,25 målt med Statens vegvesens referansemåler for friksjon. Førsøket ble gjentatt på blåissåle, med friksjon rundt 0,13. Forskjellene i bremselengden til de forskjellige dekkene var ikke store. Resultatet indikerte at det "beste" dekket hadde noe kortere bremselengde enn de to andre. På den andre siden viste det "dårligste" dekket å ha kortere bremselengde enn det "middels" dekket. Dekkene som ble brukt var muligens ikke ideelle for dette forsøket. Forskjellene i gummihardheten til dekkene var veldig små, og dekkene var ikke innkjørt. Det er fra dette forsøket vanskelig å konkludere om det er en stor sammenheng mellom bremselengde og gummihardhet til dekkene av 27

7 Summary Previous experiments have shown that there may be a correlation between the mobility of trucks and the tire hardness (shore-value) (Gryteselv, 2012). The aim of this project is to document whether there may be a correlation between braking distance and the tire hardness (shore-value). To document this, various types of tires on trucks were tried out in the field on Lånke, which is a closed track, 31 st of January and 1 st February 2012, and then an analysis of the results were made. This report summarizes the background, implementation and results of the field experiment. Two trucks were used, Volvo FH models. One truck was defined as a reference truck and the other as a test truck. The reference truck used the same tires all day, while the test truck used three different types of tires that had different properties in rubber hardness (shore) and tread pattern. The tires which were unused, represented "good winter tires", "medium winter tires" and "bad winter tires". The reference truck drove right before the test truck. Each tire was driven 5 times. The trucks passed a certain point at 50 km/ h and performed complete stop with maximal brake force. The distance was measured both manually and with GPS. The correct speed and friction were also measured. The road pavement was covered with snow and ice. The friction was around The test was repeated on a lane with more ice and with friction around There were just small differences between the braking lengths for the different tires. However, the results indicated that the "best" tire has a shorter braking distance than the other two. On the other hand, the "worst" tire turned out to have a shorter braking distance than the "medium" tire. The tires used in the experiment were probably not ideal because of the small differences in rubber hardness, and that the tires were new. It is from this experiment difficult to conclude whether there is a connection between braking distance and the rubber hardness of the tires av 27

8 1 Innledning FoU Indre Romsdal er et forskning- og utviklingsprosjekt initiert av Statens vegvesen, Avdeling Møre og Romsdal, der fokuset er oppfølging av vinterdrift. I prosjekter har det spesielt vært sett på utfordringer knyttet til tunge bilers framkommelighet under ulike vinterforhold. Problemstillingen i denne deloppgaven er om lastebildekkenes vinteregenskaper og spesielt gummihardhet (shore-verdi) kan ha betydning for bremselengden. Formålet med delprosjektet er å dokumentere om dekk til tunge kjøretøy med ulike vinteregenskaper, blant annet gummihardhet (shore-verdi), har betydning for bremselengden, og dermed trafikksikkerheten. For å dokumentere dette er det utført feltforsøk på Lånkebanen 31. januar og 1. februar 2012, og deretter en analyse av resultatene. Rapporten beskriver bakgrunnen for prosjektet, gjennomføringen av feltforsøket og analysen av resultatene fra feltforsøket. Prosjektet begrenser seg til vurdering av dekkutrustning og gummihardhet. Testen viser resultater under gitte forutsetninger om føreforhold og friksjon. I tillegg er det gjort tester med lavere friksjon og en sammenlikning av forskjellige målemetoder av friksjon. Tilstede på NAF-eide Lånkebanen var representanter fra Statens vegvesen, Havarikommisjonen, Vianor AS, NLF (Norges Lastebileier-Forbund), STRO (Scandinavian Tire & Rim Organization) og SINTEF. Personell fra NAF og Mesta Drift AS utførte preparering av testbane. Det rettes en stor takk til alle disse for deres bidrag for tilrettelegging og gjennomføring av et vellykket forsøk. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen, Avdeling Møre og Romsdal gjennom driftskontrakt 1503 og av Vegdirektoratet, Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Trondheim. Ivar Hol, Per Brandli og Bård Nonstad har vært ansvarlige for gjennomføringen av denne delen av prosjektet fra Statens vegvesen sin side. 2 Bakgrunn for feltforsøket God friksjon og kortest mulig bremselengde er viktig for å opprettholde trafikksikkerheten. Dekkvalg vil påvirke tunge kjøretøys fremkommelighetsegenskaper. Fra tidligere forøk ser det ut til at dekk med lite mønster og hard gummi har vesentlig dårligere egenskaper til å mobilisere trekkraft gjennom økning av aksellast (Gryteselv, 2012) og (Vaa et al., 2009). Der er derfor også mulig at hardheten til dekkene også påvirker bremselengde til kjøretøyene. Det er per i dag ikke krav om bruk av vinterdekk i Norge, noe det kanskje bør være hvis det er av stor betydning for trafikksikkerheten. Derfor er det viktig å dokumentere i hvilken grad forskjellige kvaliteter på vinterdekk faktisk har innvirkning på bremselengden av 27

9 3 Gjennomføring av feltforsøket 3.1 Forutsetninger Banen Feltforsøket ble utført over to dager (31. januar og 1. februar 2012) på Lånkebanen ved fylkesveg 705 i Stjørdal kommune, Nord Trøndelag fylke. Se kart i Figur 1. Trondheim Stjørdal Lånkebanen Figur 1. Lånkebanen. Kartkilde: finn.no Lånkebanen er et lukket område for motorsport eiet av NAF (Norges Automobil Forbund). Et av rettstrekkene på Lånkebanen ble brukt til å utføre feltforsøket. Se Figur 2. Figur 2. Lånkebanen, satellittbilde. Kartkilde: Google maps av 27

10 Rettstrekket hadde "to felt" med forskjellig friksjonsforhold. Se Figur 3. Felt 1 hadde høyest friksjonsforhold og ble hovedsakelig brukt til bremsetesten. I tillegg ble det utført noen tester på felt 2, der friksjonen var betydelig lavere enn i felt 1. Forsøkene i felt 2 betegnes videre i rapporten som forsøkene utført på "blåis". Lastebilene brukte en nedoverbakke for å komme opp i hastighet. Da lastebilen passerte mellom de to røde kjeglene (se pilene), trykket sjåfører bremsepedalen helt i bunn. Lastebilene bremset maksimalt langs rettstrekket til den stoppet. 2 1 Figur 3. Lånkebanen Figur 4. Preparering av bane, felt av 27

11 3.1.2 Bilene I forsøket ble det brukt to lastebiler med boggi av typen Volvo FH12, 2005 modeller. Boggi var hevet under alle forsøkene. Aksellast på styrehjul var ca. 5 tonn. På drivaksel var aksellast ca. 9 tonn. Last besto av en tom stålkonteiner. Belastning var dermed over 50 % av dekkets bæreevne. Se Figur 5. Bilene er utstyrt med ABS-bremser. Figur 5. Lastebilene brukt i feltforsøket Den ene bilen ble definert som referansebil (R) og den andre som testbil (T). Dag to ble rollene byttet om. Lastebil med registreringsnummer: VP Identitet 1 i rapporten. Referansebil første dag (1-R), testbil andre dag (1-T). VP 918 Identitet 2 i rapporten. Testbil første dag (2-T), referansebil andre dag (2-R). Referansebilen kjørte med samme typen dekk hele dagen. Testbilen kjørte med tre forskjellige typer dekk av 27

12 3.1.3 Dekkene Referansebiler kjørte med originaldekk Testbil kjørte med 3 forskjellige typer dekk. I rapporten brukes identitetene O, A, B og C på dekkene for ikke å oppgi fabrikant til dekkene. Dekk O1: Representerer normale vinterdekk som er noe slitt. Drivhjul er regummiert. Dekk O2: Normale vinterdekk. Noe slitt. Drivhjul er regummiert. Dekk A: Representer bra vinterdekk. Shore-verdi 61/61,5. Dekk B: Representerer middels gode vinterdekk. Egenskaper skulle være mellom dekk A og dekk C. Shoreverdi 59/62. Dekk C: Teknisk sett ett sommerdekk, men lovlig i Norge. Brukes lenger sør i Europa. Shore-verdi 63/65,5 er litt høyere enn for dekk A og B. Tabellen under viser dekkdata. Identer Dekkdimensjon Mønsterdybde [mm] Prod.dato Shore Merknader Referansebil Styrehjul RO1 385/65 R22,5 H=8,3 V=8, Seipet Drivhjul RO1 295/80 R22,5 HY=11,6 HI=11,00 VI=13,1, VY= ,5 Regummiert, m+s merket Referansebil Styrehjul RO2 385/65 R22,5 10 (H/V) ,5 Drivhjul RO2 295/80 R22,5 13 (H/V) Regummiert, m+s merket Testbil Styrehjul A TA 315/80 R22,5 16, Nye dekk Drivhjul A TA 315/80 R22,5 21, ,5 Nye dekk Styrehjul B TB 315/80 R22,5 15, Nye dekk Drivhjul B TB 315/80 R22,5 19, Nye dekk Styrehjul C TC 315/80 R22,5 14, Nye dekk Drivhjul C TC 315/80 R22,5 17, ,5 Nye dekk Tabell 1. Dekkdata på dekkene brukt på feltforsøk. Styrehjul: 2 stk. Drivhjul: 4 stk. (tvilling) Dekkene hadde foreskrevet dekktrykk. 120 psi (7 bar) på styrehjul og 100 psi (8,25 bar) på drivhjul. Dekkene ble påmontert lastebilene hos Vinaor AS i Stjørdal. Hvert av dekksettene ble så kjørt minimum km for å få fjernet konserveringsbelegget på gummien og å få økt temperatur i dekkene noe. Det var ikke rom for en lengre innkjøring av dekkene. Dette kan ha påvirket resultatene av 27

13 3.1.4 Værdata Værdata er hentet fra og inneholder informasjon om temperatur og nedbærsmengde for værstasjonen på Værnes like vest for Lånkebanen. Værdataene viser at det var stabilt kaldt disse to dagene, med temperaturer rundt -11 C. Det var ikke nedbør på disse to dagene. Temperaturen ble også målt manuelt på Lånkebanen under feltforsøket. Målinger gjort med manuelt IR-instrument viste stabil vegtemperatur rundt -14 C, og lufttemperatur rundt - 13 C begge dager. Målinger gjort med RoAR5 viste snitt vegtemperatur: 11,3 C dag 1 og 11,3 dag 2. Det var i tillegg lite variasjoner i vegbanetemperaturen i løpet av dagen. Lufttemperaturer: 13,5 C på det kaldeste og 9 C på det varmeste dag C på det kaldeste og 10,3 på det varmeste dag 2. Data fra værstasjon og fra RoAR5 samstemmer bra, og viser stabilt kaldt vær disse to dagene av 27

14 3.1.5 Friksjon Friksjon ble målt med etterhengene friksjonsmåler, typer RoAR5. Se Figur 6. Friksjonen ble målt like før lastebilene kjørte, mellom hvert bilskifte og dekkskifte. I tillegg ble den målt sporadisk utover dagen. Figur 6. Friksjonsmåleren RoAR5. Underlaget på rettstrekket som ble benyttet til bremsetesten (felt 1 i Figur 3) var et tykt snø- og isdekke som var høvlet. Se Figur 7. Snitt-friksjonen målt med RoAR5: Felt 1: Dag 1: 0,23 0,30 med snitt på 0,27 Dag 2: 0,20 0,26 med snitt på 0,23 Felt 2/Blåis: Dag 2: 0,11 0,15 med snitt på 0,13 Figur 7. Høvlet snø- og isdekke av 27

15 3.1.6 GPS-logging I bilene ble det montert en GPS av typen Racelogic VBOX3i. Se Figur 8. GPSen har 100 Hz registreringsfrekvens, dvs. den beregner posisjon 100 ganger i sekundet, noe som gjør at den har høy nøyaktighet og er pålitelig. GPSen registrer nøyaktig kjørehastighet, distanse og tid. Den gir informasjon om hvor kjøretøyet startet nedbremsingen og nøyaktig hvilken hastighet kjøretøyet hadde da, og dermed nøyaktig bremselengde. Det er ikke mulig for en sjåfør å bremse akkurat på samme punktet på alle målingene, eller å holde nøyaktig lik hastighet når de starter nedbremsingen. Disse parameterne er avgjørende for bremselengden, og forsøkets pålitelighet forsterkes dermed av GPSen. Parameterne blir nøyaktige, og dermed kan bremselengdene mellom de forskjellige kjøringene sammenliknes med hverandre. Figur 8. GPS-logger Figur 9 viser eksempel på en graf som GPSen gir. Her ser man hastigheten (km/t) på y-aksen og distanse (meter) på x-aksen. I dette eksempelet begynner bilen å bremse etter omtrent 6,5 meter, da har den en hastighet på 48 km/t. Bremselengden i dette tilfellet er 35 meter. Figur 9. Eksempel på graf som GPSen gir av 27

16 3.2 Forsøkets prosedyre Lastebilene passerer kjeglene i ca. 50 km/t, og sjåfør bremser alt han klarer. Bremselengde blir målt med både målebånd og GPS. Hvert testdekk ble kjørt fem ganger. Se Figur 10 - Figur 14. Dag 1: VP 919 kjører som referansebil VP 918 kjører som testbil Rekkefølge på kjøring: Friksjon måles Referansebil kjører med originaldekk (1-RO) Friksjon måles Testbil kjører med dekk A (2-TA) Friksjon måles Referansebil kjører med originaldekk (1-RO) Friksjon måles Testbil kjører med dekk B (2-TB) Friksjon måles Referansebil kjører med originaldekk (1-RO) Friksjon måles Testbil kjører med dekk C (2-TC) Friksjon måles Dag 2: Bytte mellom referansebil og testbil. VP 918 kjører som referansebil VP 919 kjører som testbil Rekkefølge på kjøring felt 1: Friksjon måles Referansebil kjører med originaldekk (2-RO) Friksjon måles Testbil kjører med dekk A (1-TA) Friksjon måles Referansebil kjører med originaldekk (2-RO) Friksjon måles Testbil kjører med dekk C (1-TC) Friksjon måles Rekkefølge på kjøring felt 2: Friksjon måles i bane 2 (blåis) Testbil kjører med dekk A i bane 2 (1-TA) Friksjon måles i bane 2 Referansebil kjører med originaldekk i bane 2 (2-RO) Friksjon måles i bane 2 Testbil kjører med dekk C i bane 2 (1-TC) Friksjon måles i bane 2 Referansebil kjører med originaldekk i bane 2 (2-RO) Friksjon måles i bane av 27

17 Bildene under viser eksempel på en test. Figur 10. Friksjon måles. Figur 11. Lastebil oppnår 50 km/t. Figur 12. Lastebil passerer de røde kjeglene, sjåfør tråkker bremsen helt i bunn av 27

18 Figur 13. Lastebilen bremser maksimalt. Figur 14. Når lastebilen stanser måles bremselengde. Manuell avlesing av målebånd brukes som supplement til GPS-målingene av 27

19 4 Resultater Friksjonen varierer utover dagen og fra dag til dag. Bremselengden må korrigeres for denne friksjonsendringen slik at bremselengdene til de forskjellige dekkene kan sammenliknes mot hverandre. 4.1 Friksjon Ved hjelp av GPS målingene er dekkenes opplevde friksjon beregnet. Friksjonen er også målt ved hjelp av RoAR5. Det er kjørt fem ganger med hvert dekk, høyeste og laveste verdi på opplevd friksjon er ikke tatt med i beregningene, slik at dekkenes opplevde friksjon er snittet av tre kjøringer. Det er ikke direkte samsvar mellom friksjonen RoAR5 måler og friksjonen dekkene til lastebilene opplever. Den opplevde friksjonen til lastebilene er gjennomgående lavere enn det RoAR5 måler. Figurene under viser utviklingen av friksjonen utover dagen slik RoAR5 måler, og slik referansebilen og testbilen opplever det. Se Figur 15 - Figur 17. Figur 15. Utvikling av friksjon utover dag 1. Figur 16. Utvikling av friksjon utover dag av 27

20 Figur 17. Utvikling av friksjon utover dag 2 på blåis-feltet. Det er spesielt første dagen den opplevde friksjonen skiller seg fra RoAR5 sine målinger. Jo lavere friksjonen blir, jo større blir også forskjellene. Se Figur 15. Men alle dagene er den opplevde friksjonen gjennomgående lavere enn RoAR5 sine målinger. Dette er noe oppsiktsvekkende da forsøk i et tidligere FoU Indre Romsdal prosjekt ble dokumentert at den opplevde friksjonen til personbildekk er gjennomgående høyere enn det RoAR5 måler, dvs. TWO-måler kalibrert mot RoAR5 (Gryteselv and Gjæver, 2011) Siden RoAR5 ikke måler lik friksjon, eller forholdsvis lik friksjon som det dekkene opplever, vil det bli mere riktig å bruke friksjonen til referansebilene som utgangspunkt for å korrigere for friksjonsendringer. Testdekkenes bremselengde korrigeres derfor opp mot forholdene til referansebilen, for å kunne sammenlikne bremselengdene av 27

21 4.2 Korrigering av bremselengde Tabell 2, Tabell 3 og Tabell 4 nedenfor viser hvordan bremselengdene er korrigert. Tabellen inneholder informasjon om: - Tidspunkt Klokkeslett for første kjøring av de 5 kjøringer med hvert dekk. - Bil- og dekkident Produsent er anonymisert. Se kapittel for utdypende informasjon om dekkene. - Beregnet friksjon fra GPS-målinger Beregnet friksjon er dekkenes opplevde friksjon, og er beregnet med formelen (bremsing til full stopp): 2 v µ = 254,3* L Der µ = friksjonskoeffisienten v = kjøretøyets hastighet før oppbremsing [km/t] L = bremselengde [meter] L og v er direkte avlest fra GPS-måling. Beregnet friksjon fra GPS-målinger er snittverdi av de 5 kjøringene med hvert dekk, der minste og største verdi er fjernet. Hvis vi tar første dag som eksempel blir opplevd friksjon (beregnet friksjon fra GPS-målinger): kl. 11: 1-RO1 er 0,279 og for 2-TA 0,310 kl. 13: 1-RO1 er 0,243 og for 2-TA 0,246 kl. 15: 1-RO1 er 0,195 og for 2-TA 0,211 - Korreksjonsfaktor c Siden kjøringene er utført under forskjellige friksjonsforhold, må bremselengdene korrigeres for denne forskjellen slik at de blir sammenliknbare. Bremselengdene er derfor korrigert med en korreksjonsfaktor c. Korreksjonsfaktoren c tar utgangspunkt i en referanse-friksjon (µ-ref). µ-ref er snittet av referansedekkenes opplevde friksjon gjennom hele dagen. Korreksjonsfaktoren c blir: Korreksjonsfaktoren c = µ ref µ R (referansebilens opplevde friksjon) Fortsetter talleksempel fra første dag: Snittet av 1-RO1 kl. 11, 13 og 15 blir (0, , ,195)/3 = 0,24, og dette er µ-referanse for denne dagen. Videre finner vi korreksjonsfaktoren c ved å dividere referansebilens opplevde friksjon på µ-referanse. kl. 11: 0,279/0,24 = 0,86 kl. 13: 0,243/0,24 = 0,98 kl. 15: 0,195/0,24 = 1, av 27

22 - µ-korrigert Friksjon til dekkene korrigert med faktor c. Talleksempel fra første dag: kl. 11: 1-RO1 er 0,279*0,86=0,239 og for 2-TA 0,310*0,86=0,266 kl. 13: 1-RO1 er 0,243*0,98=0,239 og for 2-TA 0,246*0,98=0,242 kl. 15: 1-RO1 er 0,195*1,23=0,239 og for 2-TA 0,211*1,23=0,259 - Bremselengde i felt 50 km/t og 80 km/t Bremselengde i felt er den bremselengden lastebilen ville hatt hvis den kjørte i nøyaktig 50 km/t. Det er da tatt utgangspunkt i dekkets opplevde friksjon beregnet fra GPS-målinger (μ). Eksempel første dag. 1-RO1: (50*50)/(254,3*0,279) = 35,7 m 2-TA: (50*50)/(254,3*0,310) = 31,7 m Bremselengden er deretter skalert opp til hvor lang den hadde blitt hvis lastebilen hadde kjørt i 80 km/t. Dette for at forskjellen i bremselengde mellom dekkene kommer tydeligere frem. Den prosentvise forskjellen mellom dekkene blir det samme selv om bremselengden er skalert opp. - Bremselengde ved µ-korrigert Bremselengden etter den har blitt korrigert for endring i friksjonsforhold under forsøket. Resultatet viser hvilket dekk som har lengst bremselengde. Eksempel første dag. 1-RO1: (50*50)/(254,3*0,239) = 41,2 m 2-TA: (50*50)/(254,3*0,266) = 37 m Da er bremselengde til 2-TA sammenliknbar med bremselengden til 1-RO1, og resultatet er en differanse på 41,2-37 = 4,2 m, som utgjør 10 %. Altså viser resultatet at 2-TA har 10 % kortere bremselengde enn 1-RO av 27

23 Figur 18 - Figur 23 viser resultatet fra kjøringene med sammenliknbare bremselengder for de forskjellige dekkene i testen. Figurene viser resultatene fra henholdsvis , og "blå-is"-testen Friksjon Bremselengde Bremselengde Tidspkt Bilident Beregnet fra GPS-målinger Korreksjonsfaktor c µ-korrigert I felt (50 km/t) Ved µ-korrigert Δ (snitt-dekk) I felt (80 km/t) Ved µ-korrigert Δ (snitt-dekk) 11: RO1 0,279 0,86 0,239 35,3 41,2 0 % 90,3 105,5 0 % 11: TA 0,310 0,266 31,7 37,0 10 % 81,1 94,6 10 % 13: RO1 0,243 0,98 0,239 40,5 41,2 0 % 103,7 105,5 0 % 13: TB 0,246 0,242 40,0 40,7 1 % 102,4 104,2 1 % 14: RO1 0,195 1,23 0,239 50,5 41,2 0 % 129,3 105,5 0 % 15: TC 0,211 0,259 46,5 37,9 8 % 119,1 97,1 8 % Tabell 2. Korrigering av bremselengder, dag 1. Figur 18. Korrigerte bremselengder fra 50 km/t, dag 1. Dekk A har kortest bremselengde, dekk C har litt lenger bremselengde enn dekk A (ca. 2,5 %). Dekk B er det dekket som skiller seg ut med lengst bremselengde (ca. 10 % lenger bremselengde enn dekk A). Figur 19. Korrigerte bremselengder fra 80 km/t, dag 1. Forholdet blir det samme som ved 50 km/t. Dekk A har kortest bremselengde, dekk C har litt lenger bremselengde, og dekk B har lengst bremselengde. Dekk B har 3,7 meter lenger bremselengde enn dekk A ved 50 km/t og 9,6 meter lenger enn dekk A ved 80 km/t, altså ca. 10 % forskjell av 27

24 Friksjon Bremselengde Bremselengde Beregnet fra Tidspkt Bilident GPS-målinger Korreksjonsfaktor c µ-korrigert I felt (50 km/t) Ved µ-korrigert Δ (snitt-dekk) I felt (80 km/t) Ved µ-korrigert Δ (snitt-dekk) 11: RO2 0,225 0,96 0,216 43,7 45,6 0 % 111,9 116,7 0 % 11: TA 0,210 0,201 46,8 48,8-7 % 119,8 124,9-7 % 13: RO2 0,207 1,04 0,216 47,6 45,6 0 % 121,9 116,7 0 % 13: TC 0,193 0,201 51,0 48,8-7 % 130,5 124,9-7 % µ-ref: 0,216 Tabell 3. Korrigering av bremselengder, dag 2. Figur 20. Korrigerte bremselengder fra 50 km/t, dag 2. Figur 21. Korrigerte bremselengder fra 80 km/t, dag 2. Ved 50 km/t og 80 km/t viser dekk A og C helt lik bremselengde. Det ble ikke utført test med dekk B denne dagen av 27

25 Blåis-test: Tidspkt Friksjon Bremselengde Beregnet fra GPSmålinger Korreksjonsfaktor c µ-korrigert I felt (50 km/t) Ved µ-korrigert Tabell 4. Korrigering av bremselengder, dag 2. "Blåis". Δ (snittdekk) Bremselengde Bilident I felt (80 km/t) Ved µ-korrigert Δ (snitt-dekk) 12: RO2 0,123 0,98 0,121 80,2 81,5 0 % 205,2 208,5 0 % 10: TA 0,131 0,129 75,0 76,2 6 % 191,9 195,0 6 % 14: RO2 0,119 1,02 0,121 82,8 81,5 0 % 212,0 208,5 0 % 13: TC 0,120 0,122 81,7 80,4 1 % 209,1 205,7 1 % Figur 22. Korrigerte bremselengder fra 50 km/t, dag 2. "Blåis" Dekk C har 4,2 meter lenger bremselengde enn dekk A ved 50 km/t (ca. 5,5 %). Figur 23. Korrigerte bremselengder fra 80 km/t, dag 2. "Blåis" Dekk C har omtrent 11 meter lenge bremselengde enn dekk A ved 80 km/t av 27

26 5 Diskusjon: Det er ikke store forskjeller i bremselengden mellom de tre dekkene. I følge testen har dekk A kortest bremselengde, dekk C har nest lengst bremselengde og dekk B har lengst bremselengde. Det er dessverre kun én test med dekk B, som gjør det noe usikkert å konkludere med at dekket faktisk har lengst bremselengde av de tre. I litteraturen er det beskrevet fire komponenter som har betydning for vinterdekkets trekkraft og bremsekraft på snø. (Nakajima, 2003). Se Figur F B Bremsende kraft pga. komprimering av snø i forkant av dekket 2. F S Skjærkraft i snøen i dekkenes hulrom (mønster) 3. F µ Friksjonskraft mellom gummi i dekkoverflate og snø 4. F D Graveeffekt ved at kantene på knaster og seiper graver seg ned i snøen Figur 24. Komponenter som beskriver trekkraft på snø. (Nakajima, 2003) Bremsekraft kan ut fra dette uttrykkes som: Bremsing (uten blokkering) = ( F B + F S + F µ + F D ) Ut fra Figur 24 ser vi at forskjellige typer snø vil ha innvirkning på oppnådd bremsekraft. Brems på blåis vil ha lite bidrag av F B, F S og F D i forhold til bremsing på snødekke. Dette kan være, i tillegg til betraktelig lavere friksjonskoeffisient, F µ, en av grunnene til at testen ga utslag på mye lenger bremselengde på blåis. Det er altså flere komponenter enn friksjon som virker mellom dekket og vegoverflaten (F µ ) som bidrar til bremsekraft, men F µ gir et betydelig bidrag. I friksjonsteori omtales friksjon mellom dekk og vegoverflate som tre mekanismer (Joralf Aurstad, 2011): - Deformasjon. Når gummi griper rundt ujevnheter i vegoverflaten, overføres det krefter. - Slitasje. Dekket kan slites hvis biter av gummi rives av på ruheten til vegoverflaten. Vegbanen og snø/is slites også. Dette koster energi. - Adhesjon. Interaksjon mellom molekylene i gummien og materialet på vegoverflaten. Bindinger mellom molekylene kan knekkes og dette koster energi. Hvis man klarer å genere deformasjon, slitasje og/eller adhesjon vil man oppnå friksjon. Jo mindre som generes av hver mekanisme, jo lavere blir friksjonen. Gummihardheten til dekket har innvirkning på hvor mye dekket klarer å deformere seg og gripe rundt ujevnhetene i asfalten, og på hvor mye gummi som slites av. En myk gummiblanding vil kunne deformere seg enklere og vil bli fortere slitt. Derfor er det grunn til å tro at hardheten på gummiblandingen har betydning for hvor mye friksjon som genereres og dermed bremselengde til bilen. Adhesjon kan ha mindre effekt på snødekke enn på tørr asfalt av 27

27 Det var veldig liten forskjell i gummihardheten mellom dekktypene som ble brukt i testen. Valg av testdekk var muligens ikke optimale for dette forsøket. Testen indikerte forskjeller i bremselengde mellom de ulike dekktypene, men der er vanskelig å konkludere med at dette skyldes forskjell i gummihardhet. Testdekkene var i tillegg helt nye, og burde muligens vært innkjørt noe mer før forsøket. Det er også knyttet usikkerhet til lastebilene som var av eldre dato. Bilene hadde gått nesten 1 million kilometer på småkjøring, og bremsene var derfor muligens ikke helt optimale. 6 Konklusjon Forsøket indikerer at det "beste" vinterdekket har kortest bremselengde. Som nevnt i diskusjonskapittelet er det vanskelig å konkludere ut fra denne testen at gummihardheten har stor betydning for bremselengden, men resultatene samt teori indikerer at det har noe betydning. Forsøket burde vært gjentatt med nyere biler og dekk med større forskjeller i gummihardhet. Det burde gjerne vært kjørt flere serier med det "middels" gode dekker. Da er det mulig at forskjellen i gummihardhet ville vært tydeligere. Det burde vært brukt innkjørte dekk (brukte dekk), i stedet for nye dekk under testen. Dekkenes egenskapet endres med slitasje og vil kunne gi andre og større forskjeller mellom de ulik dekkene. Kjøring med halvslitte dekk bør tilstrebes ved et nytt forsøk. 7 Oppsummering Målet med feltforsøket var å dokumentere om det kan være en sammenheng mellom tunge kjøretøys bremselengde og dekkenes vinteregenskaper og spesielt gummihardhet. Det ble utført feltforsøk med tungekjøretøy og forskjellige dekktyper på Lånkebanen 31. januar og 1. februar I forsøket ble det brukt to lastebiler av typen Volvo FH12, 2005 modeller. En bil ble kjørt som referansebil og en bil som testbil. Referansebilen kjørte med samme dekk hele dagen, mens testbilen kjørte med tre forskjellige type dekk som hadde forskjellige vinteregenskaper i gummihardhet (shore-verdi) og mønster. Dekkene som var helt nye, skulle i utgangspunktet representerte "gode vinterdekk", "middels vinterdekk" og "dårlig vinterdekk". Referansebilen kjørte rett før testbilen. Hvert testdekk ble kjørt 5 ganger. Lastebilene passerte et punkt i 50 km/t og utførte en maksimal nedbremsing til full stopp i det de passerte punktet. Bremselengden ble målt både med målebånd og med GPS. Korrekt fart og friksjon ble også målt. Vegbanen bestod av et høvlet is- og snølag på asfalt, der friksjonen lå rundt 0,25. Førsøket ble gjentatt på blåis-såle, med friksjon rundt 0,13. Forskjellen i bremselengde mellom dekkene var ikke store. Resultatet indikerte at det "beste" dekket har noe kortere bremselengde enn de to andre. På den andre siden viste det "dårligste" dekket å ha kortere bremselengde enn det "middels" dekket. Dekkene som ble brukt var muligens ikke ideelle for dette forsøket. Forskjellene i gummihardheten til dekkene var veldig små, og dekkene var kanskje ikke tilstrekkelig innkjørt av 27

28 Det er ut fra dette forsøket vanskelig å konkludere om det er en klar sammenheng mellom bremselengde og gummihardhet til dekkene, men forsøket indikerer at mykere gummiblanding faktisk har kortere bremselengde. Ved en ny test bør det tilstrebes kjøring med halvslitte dekk av 27

29 8 Referanseliste GRYTESELV & GJÆVER FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Hjerkinn sidefriksjon. In: BYGGFORSK, S. (ed.) Rapport SINTEF SBF AN A I Trondheim. GRYTESELV, D FoU Indre Romsdal - Forsøk med tunge kjøretøyer - testing av lastebildekk - måling av trekkraft. SBF 2012 A0130. In: BYGGFORSK, S. (ed.). Trondheim: SINTEF Byggforsk. JORALF AURSTAD, M. F Lærebok Drift og vedlikehold. In: VEGVESEN, S. (ed.) VD rapport. Trondheim: Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen. NAKAJIMA, Y Analytical model longitudinal tire traction in snow. Journal of Terramechanics, 40, VAA, GJÆVER & LEVIN FoU Indre Romsdal. Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger. In: SINTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNN, T. (ed.) Rapport A11476 Trondheim av 27

30

31

32 Teknologi for et bedre samfunn

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

STATENS VEGVESENS RAPPORTER Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 30.09.2013 FoU Indre Romsdal Feltforsøk i Trysil - Bremselengde STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 325 Foto: Bård Nonstad Statens

Detaljer

Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal

Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal Feltforsøk på Ørskogfjellet 15-17 feb.2011 Feltforsøk i Trysil 26 og 27 februar 2013 Innlegg Britannia hotell 12. november 2013 Sjefingeniør

Detaljer

SafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø

SafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø SafeRoad SafeRoad Group er Europas mest komplette leverandør av produkter og systemer for trafikksikring. Vår virksomhet omfatter hovedområdene skilt og trafikktekniske produkter, veimerking, veibelysning,

Detaljer

Salt SMART Arbeidsnotat

Salt SMART Arbeidsnotat Salt SMART Arbeidsnotat Tittel: Test av belegg på dekk Forfatter: Bård Nonstad Kontrollert av: Kai Rune Lysbakken Sammendrag: Dato: 20.03.2009 Arbeidspakke: Ap 1 Hensikten med forsøket er å teste hypotesen

Detaljer

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn NVF seminar, Karlstad 12.november 2015 Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn 18. 11. 2015 Forsøk med tunge kjøretøy i stigning, NVF seminar Karlstad FoU Indre Romsdal

Detaljer

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning)

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning) Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary This exercise shows a study of the friction between a small wooden block and a horizontal

Detaljer

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Oppnådd friksjon med ulike dekk Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 19.10.2017 Oppnådd friksjon med ulike dekk Etatsprogram vinterdrift Bård Nonstad Sammendrag Hensikten med testene var å se på forskjeller

Detaljer

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Kva har vi lært av dette? Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013)

Detaljer

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F280 - Fortrolig Rapport Mekaniske egenskaper til HDPE Strekktesting ved romtemperatur Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02 SINTEF Materialer

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad +47 73954649. Saksbehandler/innvalgsnr:

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad +47 73954649. Saksbehandler/innvalgsnr: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad +47 73954649 Vår dato: 21.09.2007 Vår referanse: Test av ViaFriction Postadresse Telefon:

Detaljer

Rapport. Bremselengder i stoppsikt. Evaluering av endrede krav til stoppsikt i retningslinjer for vegutforming. Forfatter

Rapport. Bremselengder i stoppsikt. Evaluering av endrede krav til stoppsikt i retningslinjer for vegutforming. Forfatter - Åpen Rapport Bremselengder i stoppsikt Evaluering av endrede krav til stoppsikt i retningslinjer for vegutforming Forfatter Trond Foss Fra testområdet på Dagali flyplass Foto: Trond Foss SINTEF Teknologi

Detaljer

Statens vegvesen. Tillatelse til å pigge dekk som ikke er vinterdekk på traktor

Statens vegvesen. Tillatelse til å pigge dekk som ikke er vinterdekk på traktor Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Påbud om vinterdekk for: -Tilhenger til bil som har tillatt totalvekt over 3500 kg -Løftbare aksler på bil og tilhenger til bil som hver har tillatt totalvekt over

Detaljer

FoU Indre Romsdal. Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning. Torgeir Vaa, Terje Giæver og Tomas Levin

FoU Indre Romsdal. Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning. Torgeir Vaa, Terje Giæver og Tomas Levin SINTEF A11476 Åpen RAPPORT FoU Indre Romsdal Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger Torgeir Vaa, Terje Giæver og Tomas Levin SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning April 2009 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Intern rapport nr. 2329

Intern rapport nr. 2329 Intern rapport nr. 39 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 August 003 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 Intern rapport nr. 39 Sammendrag Rapporten gir en oppsummering av erfaringene med kalibrering av friksjonsmåleutstyret

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble

Detaljer

hygienehjelpemidler Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig

hygienehjelpemidler Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig ~ Anne Mette Lauridsen, Ergoterapeut Det skjer ofte at man som terapeut står i en situasjon, hvor man bare har lyst til å gi opp. Man har prøvd alle

Detaljer

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF

Detaljer

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt: Bremselengde (Elevhefte) Hensikt: Du skal nå lære om sammenhengen mellom fart og bremselengde. Du skal lære om friksjon og friksjonskoeffisient Lære om hvilke faktorer som påvirker total stopplengde for

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV

ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV ALPIN SVING TEKNIKK: ET MEKANISK PERSPEKTIV Procedural Knowledge (athletes) Knowledge Of Skiing Technique Practitioner Knowledge (coaches) Theoretical Knowledge (researchers) Years ago I read an article

Detaljer

RAPPORT. Pendeltesting. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Pendeltesting. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Pendelmålinger med British Pendulum Tester. The

Detaljer

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering KURS 3: Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette, i tillegg til kurstype 1 eller

Detaljer

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser Kontroll av trykkluftmekaniske bremser Kontroll og kontrollopplegg: Statens vegvesen, Vegdirektoratet Statens vegvesen, Aust-Agder Statens vegvesen, Vest-Agder Statens vegvesen, Rogaland Bremsekontroll

Detaljer

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig Rapportnummer - Fortrolig Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation. 12.03.2016 Vintervägforum 9-10 mars 2016

ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation. 12.03.2016 Vintervägforum 9-10 mars 2016 ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation ROSTMOS Road State Monitoring System NordFou prosjekt: Danmark, Sverige, Island og Norge Finland er assosiert partner Varighet 2014-2016 Hovedaktiviteter:

Detaljer

Prosjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST)

Prosjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST) SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Foreløpige resultater

Detaljer

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F25692 - Fortrolig Rapport Lavtemperaturegenskaper til HDPE Strekktesting ved lave temperaturer Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold

Detaljer

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag DV-kurs ledere av driftskontrakter Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Fastsandmetoden Effekter Bruk av fastsand

Detaljer

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag. RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag. NITH 11. oktober 013 Oppgave 1 Skissér kraftutvekslingen i følgende situasjoner: En mann som dytter en bil: (b) En traktor som trekker en kjerre

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

- Vennlig hilsen gründerne bak retyre

- Vennlig hilsen gründerne bak retyre Etter to år med utvikling og testing er retyre endelig klar for å møte den norske vinteren. Det begynte med en idé om en enkel sykkelkjetting, og endte opp med verdens første modulære sykkeldekk. Vi håper

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD

DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD DEKKVEILEDNING CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD CITROËN GIR RÅD FOR BEDRE VEDLIKEHOLD DEKK ER VIKTIGE FOR SIKKERHETEN OG KJØREKOMFORTEN Dekkene er den eneste forbindelsen mellom bilen og veien. Kontaktfeltet

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil Bryne Trafikk Sikkerhetskontroll av bil Sikkerhetskontroll av bil.! Gjennomgås i trinn 2.! Du vil få spørsmål fra sikkerhetskontroll av bil på førerprøven. Betjeningsorganer Beskriv og forklar bruken av

Detaljer

INVITASJON BRUKERHÅNDBOK

INVITASJON BRUKERHÅNDBOK BRUKERHÅNDBOK INVITASJON Art.nr. 5851 100 801 Bowmonk Ltd, Diamond Road, Norwich, NR6 6AW, UK Tlf.: (44) (0) 1603 485 153 - Faks: (44) (0) 1603 418 150 E-post: sales@bowmonk.com - Web: www.bowmonk.com

Detaljer

Produktoversikt for Bandag retread

Produktoversikt for Bandag retread Produktoversikt for Bandag retread Norge 09/2013 Anbefalte produkter for optimal ytelse DRIVhjUL AllE POSISjONER TILhENgER Last & Buss Lett Last Last & Buss Tvilling & Super Singel M749 Ecopia BDL2 R249

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Rolls-Royce Deck Machinery

Rolls-Royce Deck Machinery Rolls-Royce Deck Machinery - 40 years as Market Leader in Anchor Handling Gisle Anderssen 2005 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied

Detaljer

Prosjekt I Sak: 3B040936. Kompletterende pr(l)ving av Roth MultiPex r(l)r-i-r(l)r- system med nytt varer(l)r iht.

Prosjekt I Sak: 3B040936. Kompletterende pr(l)ving av Roth MultiPex r(l)r-i-r(l)r- system med nytt varer(l)r iht. ~SINTEF Roth Nordic AS Postboks 20 1306 Brerum Postterminal SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Besl1)ksadresse: Forskningsveien 3B 0373 Oslo Sentralbord: 73593000 Direkte innvalg:

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Kalibrering. Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene. Ole-Herman Bjor

Kalibrering. Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene. Ole-Herman Bjor Kalibrering Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene Ole-Herman Bjor Norsonic kalibreringslaboratorium Norsonic kalibreringslaboratorium etablert i 1993. Akkreditert av Norsk akkreditering

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad 73954649 Vår dato: 2.4.25 Vår referanse: Anbefaling godkjenning av TWO- friksjonsmåler

Detaljer

Statens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen

Statens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen Statens vegvesen - organisering Norske krav til vinterdekk Reidar Henry Svendsen reidar.svendsen@vegvesen.no Vegdirektoratet *) Legges direkte under Samferdselsdepartementet fra 1. juli 2016 Vi er der

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Eksempel på dataene man finner i vognkortet: 195/65 R 15 91H 6,5 ET min 55mm.

Eksempel på dataene man finner i vognkortet: 195/65 R 15 91H 6,5 ET min 55mm. Hjulutrusning på bobil. Skiller hjulutrusningen på bobil seg ut fra andre biler? Hvis vi med hjulutrusning holder oss til dekk og felg blir svaret både ja og nei. Lovene og reglene for dekk og felg er

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen TØI rapport 468/1999 Forfattere: Arild Ragnøy, Fridulv Sagberg Oslo 1999, 92 sider Sammendrag: Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000

Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver

Detaljer

INF Logikk og analysemetoder Forslag til løsning på oppgave fra læreboken

INF Logikk og analysemetoder Forslag til løsning på oppgave fra læreboken INF4170 - Logikk og analysemetoder Forslag til løsning på oppgave 3.2.1 fra læreboken Joakim Hjertås, joakimh@ifi.uio.no 7. mars 2004 Sammendrag Disse sidene kommer med forslag til løsning på oppgave 3.2.1

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Nr. 1926. SINTEF Byggforsk bekrefter at. PIE motorisert kuleventil, DN 20. er i samsvar med kravene i

Nr. 1926. SINTEF Byggforsk bekrefter at. PIE motorisert kuleventil, DN 20. er i samsvar med kravene i 3» SINTEF NORSK AKKREDCTERING PROD 007 Produktsertifikat Nr. 1926 bekrefter at PIE motorisert kuleventil, DN 20 er i samsvar med kravene i NS-EN 13828 Utlekking av tungmetaller etter NKB 4 ISO 6509 Produktet

Detaljer

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse Løsningsskisser Generelt: Alle svar skal avrundes korrekt med samme antall gjeldende siffer som er gitt i oppgaven. Alle svar skal begrunnes: - Tekst/figur/forklaring

Detaljer

R A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: 73 54 55 00 Telefax: 73 51 50 20 E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel 12.10.

R A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: 73 54 55 00 Telefax: 73 51 50 20 E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel 12.10. R A P P O R T Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: 73 54 55 Telefax: 73 51 5 2 E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel Rapport nr Antall sider Dato 12.1.21 Gradering Rapport fra demotur til

Detaljer

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer