tid lokale brukere kommune planleggere innhøsting 2. Bydelens arkitektur og arv = identitet prosess

Transkript

1 STRØMSØ En bys utforming er et resultat av en konstant forhandling mellom ulike krefter, ideer, viljer, lyster. Parker, veier, arkitektur, torg og plasser utformes etter disse forhandlinger. Forlatte steder gror igjen eller blir lagt brakk, mens områder som har verdi og betydning behandles med omtanke og engasjement. Strømsø er i dag et uoppdaget land. Deler av bydelen er forlatt og bærer preg av mangel på energitilførsel eller omtanke. Andre deler er fantastiske lunger, spennende bakgårder, trange smug, horisont, fjell, grønnsakshandlere, små forretninger, tog linjer, broer og havnefront med fiskebåter. Strømsø befinner seg i dag et ideelt sted mellom den store verden og den lille bakgård, mellom fjell og fjord mellom minner og spor fra fortiden og ideer og håp for fremtiden. Hvordan kan man skape en kvalitativ og miljøeffektiv utvikling på Strømsø som gir en felles identitet for alle bydelens innbyggere - en utvikling som både ivaretar og foredler de allerede eksisterende kvaliteter og skaper nye muligheter for fremtiden? tid fortetning og en grønn by mål: fremtidsrettet byplanlegging Strategi Først skal jorden vendes, så skal kornet sås og det skal vannes og pleies. Senere kan det høstes. For at kornet skal vokse må det ivaretas i alle ledd i prosessen - over tid % Co2 Å skape en robust og solid utvikling på Strømsø vil være en utvikling som tar tid, men er en desto viktigere investering for byens brukere og byens utvikling 1. Bydelens befolkning = engasjement Den sammensatte befolkning som i dag bor på Strømsø gir mulighet for å utvikle både en lokal og en mer internasjonal identitet. Dette kan støttes ved å legge til rette for og støtte en etablering av lokale tiltak, nye arbeidsplasser og møtesteder som styrker ideen om et lokalt fellesskap og en felles identitet lokale brukere kommune planleggere lokale brukere kommune ressursgrupper innbyggere og besøkende på Strømsø For å engasjere de ulike brukergrupper og skape engasjement er det viktig å legge til rette for lokal deltagelse i prosesser. Et lokalt grendehus eller medborgerhus kan skape rammen rundt en slik prosess. Det vil være en styrke for området å etablere lokale arbeidsplasser innhøsting 2. Bydelens arkitektur og arv = identitet Strømsøs kvalitet og potensiale ligger i den sammensatte og mangfoldige bystruktur. Bydelen består av flere historiske lag - bygninger, gater og plasser i ulik skala. Denne positive karakter ønskes videreforedlet i den fleksible bygningsstrukturen. En struktur som kan oppta fremtidige krav til miljøeffektivitet og vekst og som skaper en lokal identitet og diversitet. Den teigstruktur og byggeskikk som finnes i området blir ivaretatt, men fremstår som en ny idenitet tilpasset dagens utfordringer og muligheter. prosess trinn 1: trinn 2: trinn 3: mål: 3. Bydelens uterom og trafikk = tilgjengelighet (en ny mulighet) Det er både et stort potensiale og en stor utfordring i Strømsøs beliggenhet. Utfordringen som ligger i å være plassert mellom store ringveier og jernbane er også stedets fordel fordi det gir et tilgjengelig og effektivt kollektivtilbud. Ved å redusere gjennomfartsårene i bydelen og istedet skape grønne områder og punktvise, fleksible oppholdssoner på stedet kan man fjerne deler av biltrafikken og gjøre området mer tilgjengelig for gående, syklister og alle brukergrupper. kvalitet for byens innbyggere 4. Bydelens ressurser og energi = - 50 % reduksjon av klimagassutslipp En gradvis fortetning, samt en oppgradering av eksisterende bebyggelse vil gi mulighet for å leve opp til ambisjonene om et klimanøytralt område og en tydelig reduksjon i klimagassutslipp. Den største utfordring er trafikk til og fra Strømsø og stasjonær energibruk. Dette kan løses ved å etablere pluss-hus ved P-anlegg og Markedsplass, samt utvikle ny bebyggelse etter minimum passivhusstandard. Viktigst er allikevel den holdningsendring og kompetanseutvikling som skal til for at en miljøeffektiv utvikling skal finne sted. 5. Bydelens økonomi = Verdier For at en vekst skal finne sted må det investeres tilsvarende. Ved å legge opp til en trinnvis utvikling og en mulig parsellering av både bebyggelse og offentlige rom kan en hensiktsmessig vekst finne sted. Et lokalt engasjement kan oppnås ved lokale foretak f.eks ved at kommune legger til rette for utleiemuligheter for lokale, mindre bedrifter. Positive byggeprosjekter eller foretak i området som bidrar til et bedre lokalt miljø bør ivaretas og støttes. - plasser og torg - gode uterom - parker - grønne områder - vegetasjon - sykkelveier - fortau - nye såkorn - etablering av ny bebyggelse - sjøbad - Markedsplass - nye boliger - lokal kino - lokal barnehage - hammam - oppgradering av eksisterende bebyggelse - engasjement - motivasjon - investering - oppfølging - veiledning

2 Drammen stasjon Strømsø Torg Miljøstasjon Pluss-hus m/parkering og kontorer gjenvinningsstasjon Miljøtorget Strømsø sjøbad Uterom lokal kino Markedsplassen lokal plass Elvefronten jernbaneparken marked (Saluhall) nye Dr. Hansteinsgate Langesgate lokal plass sport barnehage Tordenskioldsgate hammam / sauna Ny sjøfront og kaikant Brannstasjon dr. Gundersensplass 200-års plassen restaurnat /bryggemiljø Friområde Kafé /galleri Gyldenløvesplass Atelier Strømsø kirke barnehage /fritidsaktiviter Bj.Bjørnsonsvei Kulturplassen Kulturskole verksteder Telthusgata 1:1250

3 07:00. midtsommer 12:00. midtsommer 19:00. midtsommer C A B 07:00. høst-/vårjevndøgn 12:00. høst-/vårjevndøgn 19:00. høst-/vårjevndøgn D hovedveinett hovedtrasé for sykkel adkomstveier kollektivtransport delvis benyttet jernbane jernbanespor 12:00. midtvinter Hovedinfrastruktur m / eksempelsnitt for oppgradering av eksisterende gatestruktur Type A Sportsfasciliteter Treningssenter Type B Type C Hammam / lokalt bad. Rekreasjonessenter Strategi for etablering av torg og plasser Type D Tordenskioldsgate Byens uterom Overordnet strategi: 1) Å skape en sammehengende grønn struktur i området ved å koble de grønne områder sammen på tvers av Telthusgata langsmed jernbanen og over Strømsø skole og Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. På lang sikt er det en målsetting at hele området fremstår som en frodig og grønn bydel. Generelt en utstrakt beplantning med trær og annen vegetasjon (hurtigvoksende popler, osp og andre løvtrær). 2) Etablering av punktvise plasser og torg som nye oppholdsrom i enkelte kryss som senere vil gro og vitalisere områdene rundt over tid. En plass som skaper en miks av trafikk og andre byromsprogrammer på det samme gulv. Dette skaper en naturlig hindring som reduserer og begrenser gjennomgangstrafikken. Dette er fleksible byrom som åpner opp for å bli delvis okkupert av virksomheter i byggene rundt. 3) Oppgradering av eksisterende gatestruktur. Tydelig inndeling i soner. Ved å etablere sykkelfelt, forbedre gangfelt, vegetasjon, lavere belysning legges det tilrette for fotgjengere, syklister og alle brukere av gaterommet. Bilen har ikke lenger tydelig prioritet Et enkelt foretak som å sikre skoleveier o.l reduserer bilbruk og skaper trivsel. Dr. Gundersensplass Dr. Gundersensplass Strømsø kirke For å etablere torget/plassen som et knutepunkt kan man tenke seg at utformingen går på tvers av retninger fra bygningssmasse og gatestruktur med mål om å stoppe opp gjennomgangen og tydelig markere krysset som en plass med gjennomgangstrafikk som lavere prioritet enn opphold. Fleksibel gate med miks av sykkel, bil og fotgjengere som danner en kontakt til gravplass og Strømsøkirke på den ene side og et sentral punkt i et rekreativt-/ sportsfelt som strekker seg fra idrettsanlegg til et nytt Sjøbad ved Elvefronten. Dr. Gundersensplass 1:500 gravplass

4 Miljøstasjon / kontor / P-anlegg Miljøtorg dr. Hansteinsgate Luftperspektiv Markedsplassen : Nytt knutepunkt i Langesgate og lokal kino Langesgate poppelplass Markedsplassen Snitt D D 1:400 fleksible uterom bussholdeplass Markedshall (Saluhall) kirke Snitt Markedsplass 1:400 Ny Markedsplass i krysset / Langesgata Torget legges opp til å bli benyttet av de omkringliggende programmer for å etablere et knutepunkt mellom folk og aktiviteter i byrommet som form for eiendomstruktur knyttet til uterommet. Dette vil igjen bidra til engasjement og interesse for eget nærmiljø. Ideen er å videreføre denne strategien som allerede fungerer på Strømsø. Dr. Gundersensplass 1:500 Markedshall En ny Markedshall i krysset vil ivareta og støtte den allerede etablerte markedskultur på Strømsø. I et delvis ute-/inne rom i en fleksibel struktur etableres det et lokalt og attraktivt handelsmarked for ferskvarer, grønnsaker (Internasjonalt marked / Bondens Marked / lokal handel). Bygningen kan inneholde forskjellige foreninger, kontorer, kaféer og møtesteder for bydelens innbyggere. Eksempelvis kan bygningen romme et grendehus eller medborgerhus. Miljøstasjon på stasjonsområdet For å dekke behovet for parkering for 45o biler er det etablert et parkeringsanlegg i tilknytning til en Miljøstasjon på stasjonsområdet. Miljøstasjonen inneholder et gjenvinningsanlegg og en program tilknyttet resirkulering. Det er også mulighet for kontor / hotell. Solceller optimert på tak og alle fasader kledd med solvarmepanel og fungerer som et pluss-hus. Strømsø sjøbad ved Elvefronten Et bad som et møtested på tvers av kultur, alder og sosiale forskjeller. Et badeanlegg som man kjenner fra København og Islandsbrygge. Et aktivt og levende sted om sommeren og vinterbad med badstu og andre fasiliteter om vinter. Plusshuset / Miljøstasjonpå stasjonsområde Snitt 1:400

5 Gyldenløvesplass og vannfronten Utfordringen ligger i Telthusgata som en barriere som deler bydelen i to. De kryssende veier ved vannfronten hindrer tilgang til sjøen og den nye Elveparken. For å unngå dette nedprioriteres veier til fordel for en grønn sammenhengende park mellom gamle Strømsø skole og ned til den ny-etablerte Jernbanepark og den nye vannfront. Den gamle Gyldenløveplass får sin verdighet tilbake ved å gi den prioritet fremfor bilveien. Jernbanebroen og Strømsø bro er karakteristiske for området. Det er et stort spring i skala mellom den brede elven, veinettet og den enkelte gate i området. Den store parken skaper et frirom og en sammenheng mellom elvefronten og bebyggelsen. Friområde til Jernbanparken og ny havnefront uteområde Jernbaneparken og en ny overgang til sjøsiden felles båkhage Det grønne feltet langs Telthusgata strekker seg videre langs jernbanespor til Miljøtorget og den lokale Miljøstasjon. En langstrakt park på sydvestsiden av jernbanesporet knytter Elvefronten og Strømsø sammen. I parken er hovedtrasé for syklister, gangstier og løpebaner. En kraftig vegetasjon virker som støydemper for den nye bebyggelsen fra togskinnene. Hotel Det delvis benyttede jernbanespor langs kaien vurderes nedlagt på lengre sikt. Parken kan utvikles over to trinn. Den første del etableres frem til sporet så lenge dette er i drift. I trinn to blir jernbanesporet et element som inkluderes i parken, som feks en ny gangvei, eller det kan gro inn i landskapet som et minne fra en tidligere tid. Utelie Gyldenløvesplass osp grønn sone bakhage kafé / restaurant parkanlegg sykkelutleie og reperatør åpent galleri popler Tordenskioldsgate Markeds-felt / handel (1. fase) Grønt-felt / friområde (1. fase) Sports-felt / rekreasjonsområde (1. fase) Såkorn / ny bebyggelse (2. fase) popler Vekst / fortetning (3. fase) Fritidsaktiviteter / aftenskole / språkskole Eldretrim Diagram over såkorn og en mulig fortetning av området Kulturskole /recideny / utleieboliger Kulturplass Generelt om oppgradering av den eksisterende bebyggelsen på Strømsø For å skape et eget engasjement for eget nærområde er det en mulighet å etablere utbyggergrupper en treenighet bestående av miljøkonsulent, arkitekt, landskapsarkitekt, eiendomsutviklere, kommune og brukere som sikrer de lokale interesser og målsettingene for området. Hvert prosjekt bør fungere som et pilotprosjekt n.d.g. innovativt og kvalitativt byggeri. hovedsykkelvei En mulig modell kan være å bytte land for å motivere til engajsment F.eks en del av parkeringsplassen i bakgården gjøres om til grønn sone, park e.l kompenseres mot støtte til oppgradering av fasade, montering av solceller eller etablering av grønn sone. Strategi - solceller integrert i eksiterende bebyggelse som gir et helhetlig inntrykk for bydelen. - solenergistasjon som signatur for området - solvarmeanlegg med vakuumrør - åpne fasade mot sør - benytte miljøvennlige kilder til energ, f.eks varmepumpebaserte anlegg til Marienlyst skole ny infrastruktur / fjernvarmerør - Ikke verneverdige bygg: Endre fasade og etterisolering utvendig - Verneverdige gulv: Mulig å etterisolere vegger, tak og gulv innvendig. - Forbedre vinduer - vegetasjon (løvverk i gårdrom og tak) - tilskudd og veiledning fra kommunen/enova - ressursgrupper. patio Generelt om strategi for en klimaeffektiv utvikling av Strømsø - Mulighet for gjenvinningsanlegg på Strømsø - vannoppsamling med separate rørføringer i husene. - plante løvtrær / genrelt vegetasjon og grønne uteområder. - gjenbruk og gjenvinning av avfall - fortetning av eksisterende bebyggelse - fokus på å opprette lokale arbeidsplasser ved å etablere nye programmer i området - tilrettelegging for syklister - sikre skoleveier - støtte fra f.eks Enova eller kommunen til lokale pilotprosjekt. Gyldenløvesplass 1:500 Verksteder / utsitllinger / seminar

6 restaurant Strømsø sjøbad Overgang til Elvefronten terrasse Elvefronten Jernbanelinjen Jernbaneparken delvis-aktivt jernbanespor (inkluderes i park over tid) 2-roms leiligheter m/ uteleimuligheter Familieleiligheter Private uterom/gårdrom med løvtrær lokal plass lokal kafé / kiosk Passiv-hus studioleilighet Nye Dr. Hansteinsgate. nye dr. Hansteinsgate utleieboliger Utsyn mot et felles gårdrom og den nye Dr. Hansteinsgate Diagram - en mulig utnyttelse av bygningsstrukturen til en klimaeffektiv bolig. Dr. Gundersensplass 1:500 Dr. Hansteinsgate Den nye bebyggelsen ved vannfronten og Jernbaneparken tar utgangpunkt i den komplekse og sammensatte bygningstrukturen som er bevart etter bybrannen og er helt særegen for Strømsø. Bygningsstrukturen legger tilrette for en framtidig diversitet og fleksibilitet i forhold til en fase-delt utbyggingstrategi. Skalamessig skaper bebyggelsen den type forskjeller i byromskvaliteter som allerede er Strømsøs positive karakter. bygård / større enhet Boligene er utformet for å optimalisere forholdene for alle brukere. Strukturen gir en god mulighet for parsellering i større eller mindre enheter. Et felles uterom skaper en privat sone og et felles grønt gårdrom. én -/ to - familiebolig utleieboliger /studioleilighet næring / handel Klimaeffektiv strategi for ny bebyggelse verksteder / fellesrom - mulighet for halvklimatisert sone mot sør - takvinkel 60 % mot sør. Dekker bygningens behov for el. - solvarme integrert i fasadeelement. Dekker bygningens behov for tappevann. - passive standard. - enkle og kompakte bygningsvolumer. - bebyggelsesplan og organisering av nye volumer er optimalisert for utnyttelse av passiv og aktiv solenergi på takareal og fasader. - minimum skygge på sørvendte fasader - mulighet for varmepumpe med elva som energikilde - boligene er utformet i massiv tre og / eller termisk veggkonstruksjon - vindusarealet overskrider ikke 20% - Overlys og lyshyller - løvtrær i uterom - 1 bil per 150/200 m2 - kraftig reduksjon i bilbruk til og fra og i området. De enkelte husstander bruker hovedsakelig kollektivtrafikk og sykkel og /eller felles bilpool i Miljøstasjon. - kompetanseutvikling i alle deler av byggeprosessen. Snitt A A 1:400 1) Utnyttelsesgrad for ny bebyggelse: -totalt utbygd areal: m2 + parkering m2 2) M² tak-areal og veggareal 25 Sør, +/- 30 ) : m2 3) Areal av ytterflater: m2 / bruksareal (BRA): m2 Snitt B B 1:400