Hytte & Fritid. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul! Medlemsblad nr. 4/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hytte & Fritid. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul! Medlemsblad nr. 4/2011"

Transkript

1 Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 4/2011 w w w. h y t t e f o r b u n d. n o Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul! Hyttefolk og fastboende har samme mål, da må vi også ta hytteeierne med i samarbeidet der det er naturlig, uttaler ordfører Tony Arild Kjøl i Hol kommune. Kloke ord som hytte eiere trykker til sitt hjerte! Se s. 21. Fra innholdet: Eiendomsrett til sjøgrunn s. 3 Eiendomsskatt s. 4 Hytteeiere nyttige idioter? s. 7 Hytteeiere og stemmerett s. 12 Renovasjonsavgift s. 15 Ny plan- og bygningslov har trådt i kraft s. 16 Hva med en «spleisehytte» s. 17 Stiftet

2 Styrelederen har ordet Mer demokrati og mer åpenhet Denne overskriften har blitt mye brukt denne høsten. Men når vi ser på de tilbakemeldingene vi har fått i det siste, så er den nok ikke myntet på hytteeiernes plass i demokratiet. Der møter vi det motsatte. I dette nummeret av bladet tar vi inn et par av de innleggene vi har mottatt, etter at vi har satt fokus på temaet. Den ene artikkelen, av Per Aage Pleym Christensen, setter fokus på stemmerett i forhold til kommunens pengebruk, sett i forhold til hytteeiernes pålagte betalinger til kommunen. Den andre, av Gunnar Dahl-Johansen, leder i Hvaler Hytteforening, tar opp forholdene omkring eiendomsskatt på hytter, og setter også fokus på det manglende faktabildet som hyttekommunene har når de treffer sine beslutninger. Vi har også fersk innsikt i en sak fra Fageråsen Hytteeierforening og Trysilfjell Hytteeierforening. Der ble en kommunal beslutning om en betydelig skjevfordeling av abonnementsavgiften på kloakk, til fordel for beboerne, og med flere hundre prosent økning for de eksisterende hytteeierne, klaget inn for Sivilombudsmannen. Men konklusjonen derfra, er at i dagens demokratiske Norge, så kan kommunestyret, til fordel for de som har valgt dem, beslutte at de eksisterende hytteeierne skal ta regningen. Fordi de samme politikerne har besluttet å satse på fremtidig kommersiell turisme, og da trengte et nytt og større renseanlegg, noe de eksisterende hytteeierne ikke hadde behov for. Og demokratiet vårt er slik innrettet, at noen ytterligere klagemulighet på vedtaket ikke eksisterer. Åpenheten var det også dårlig med: Det gikk både vinter og vår før man fikk tilgang til kommunens beregningsunderlag. Som vi har omtalt i de forrige numrene av medlemsbladet, er dette sentrale temaer for Norges Hytteforbund. De var også drøftet og belyst på siste årsmøte, Hyttetinget. Styret har deretter drøftet veien videre for å få sakene bedre opp på dagsorden både lokalt og sentralt. Selv om en eller annen form for sentralt besluttet stemmerett for hytteeierne som eiendomsbesittere i kommunene, lyder forlokkende, og kunne være et langsiktig mål, tror vi at det vil være for langt fram. Men vi aner en gryende forståelse i enkelte kommuner for at dette faktisk begynner å bli et etisk problem. Noen har plukket fram den gamle gylne regelen Sett deg i den annens sted. Og de ser at selv om man er den registrerte eier av en hytte, så kan man ikke pålegges ansvaret for å dekke hele kommunens kostnadsbilde for alle de turister som er innom kommunen. I særdeleshet ikke når kommunene aktivt velger å satse på turisme, fordi det gir sysselsetting og legger igjen penger, men kanskje i en annen kasse. Hytteeieren selv legger faktisk igjen enda mer i kommunenes mange kasser, siden eiendom stadig krever vedlikehold, og fordi vi er vertskap for de mange turister som besøker oss, og handler lokalt og sørger godt for våre gjester. Men faktabildet omkring disse forholdene og pengestrømmene, er svært mangelfullt. Det har vi også tatt opp med Kommunal- og regionaldepartementet. I mellomtiden vil vi søke å bidra til løsninger for lokal dialog mellom hytteeiere og kommunene, både ved å bidra til lokal organisering av hytteeierne, og å arbeide for modeller for både å bli hørt og sett i de aktuelle kommunale fora. Ha en god vinter! Hytte & Fritid Utgiver: Norges Hytteforbund Org.nr.: Sekretariat: Arbinsgt. 1, 0253 Oslo Kontortid sekretariat: (Besøk må avtales) Mandag fredag Kontortid jurist: (Besøk må avtales) Mandag torsdag Telefon: Telefax: Internett: E-post redaksjon: E-post sekretariat: E-post jurist: Redaktør: Tove Helen Selbæk Grafisk utforming/trykk: 07 Gruppen AS Papir: 115g Galerie silk Norges Hytteforbund frasier seg alt ansvar for kvaliteten på de produkter og tjenester vi omtaler i Hytte & Fritid. Utgivelser 2012: 24. februar 3. september 8. juni 7. desember stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonen Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til: å forkorte innlegg pga. plassmangel å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking. De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør. medlemskontingent Personlig medlem: kr. 375, Velforeninger: kr. 1500, Kontingentår: 1/1 31/12 Medlemskapet skal sies opp skriftlig! Innlegg må være redaktør i hende senest 4 uker før utgivelse. Fra 1. okt.: Kr. 150, / Personlig medlem Kr. 500, / Vel Velkommen som medlem!

3 Eiendomsrett til sjøgrunn Sommeren er for lengst over for denne gang, og de fleste kystnære hyttene er vel antakelig låst og forlatt for noen vintermåneder fremover. Også i løpet av den sommeren som vi har bak oss, har det kommet inn spørsmål om eiendomsrett til sjøgrunn, eller om man vil grense i vann. Slike spørsmål er ikke alltid like lette å besvare tilfredsstillende for spørsmålsstilleren. Vi har riktignok en hovedregel i norsk rett som sier at den som har eiendom mot sjøgrunn, også eier selve sjøgrunnen ut i vannet til marbakke, det vil si der hvor brådypet kommer. Nå er det imidlertid ofte slik at marbakke ikke kan påvises, det vil si at det ikke finnes noe brådyp på stedet. Dersom det er situasjonen, går eiendommen ut til 2 meters vanndybde ved middels vannstand. Mange steder langs kysten kan det imidlertid være spesielle forhold som gjør det vanskelig å bruke prinsippene i denne hovedregelen når man skal avgjøre strandeiendommenes grense ut i sjøen. Vi kan for eksempel tenke oss to eiendommer som begge ligger på hver sin side av et sund, og der berget på begge sider går bratt ned i sjøen og videre til bunnen, som er relativt flat. En ikke uvanlig situasjon langs kysten vår. Høyesterett har nylig hatt en slik sak til avgjørelse. Saken gjaldt to eiendommer i Kristiansund kommune, disse lå på hver sin øy med et sund mellom eiendommene, dette var 70 til 80 meter bredt. Begge eiendommene grenset mot sjøen med et bratt berg rett ned, og sjøgrunnen i sundet var ganske flat. Nå var det oppstått behov for å finne en avgjørelse på hvor langt ut i sundet (sjøgrunnen) eiendommen gikk for de respektive eiendommene. Bakgrunnen for dette var byggeaktivitet som blant annet omfattet plan om en båthavn ut i sundet. Saken startet opp som en grensegangsforretning for Romsdal jordskifterett, og jordskifteretten kom til at eiendomsgrensen går midt i sundet. Vår første reaksjon tilsier kanskje at dette var en fornuftig avgjørelse. Uten at det sies mye i dommen om det, kommer det imidlertid klart frem at en slik midtlinjeordning ikke var tilfredsstillende for den ene av partene, og jordskifterettens avgjørelse ble anket til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at eiendomsgrensene for begge eiendommer måtte gå ut i sjøen, til 2 meters dyp, ved middels vannstand. Konsekvensen av denne avgjørelsen var at den ene parten så at den andre parten fikk grense ut i sjøen langt utover midtlinjen til sin fordel. Dermed ble saken anket til Høyesterett. Høyesterett uttalte at det ikke er rettslig holdepunkt for at eiendomsrett til sund i sjøen på generelt grunnlag kan etableres etter midtlinjeprinsippet. Flere juridiske forfattere har gitt uttrykk for at eieren av grunn ned til strandlinje, hvor det er brådypt ved land, slik at verken marbakkeeller tometersregelen kommer til anvendelse, likevel må ha eiendomsrett til et rimelig stykke sjøgrunn. Høyesterett kom imidlertid til at det ikke er tilstrekkelig rettskildemessige holdepunkter for på ulov festet grunnlag å fastsette en slik generell regel som forfatterne har forfektet. Eiendomsrett utover det som følger av reglene om marbakke og to meters dyp, vil derimot for den enkelte eiendom kunne følge av særskilt rettsgrunnlag, som alders tids bruk eller lokal sedvanerett. Nå skal ikke vi ved dette høvet gå i detalj inn på innholdet i disse to juridiske begrepene, men bare ganske kort si at alders tids bruk går på hvordan eieren(e) av den aktuelle eiendommen opp gjennom tiden har oppfattet sin eiendomsrett ut i vannet og hvordan man har innrettet seg etter dette. Lokal sedvanerett går på hvordan man i det lokalsamfunnet der eiendommen ligger, generelt har oppfattet at eiendomsgrensen går ut i vannet for slike eiendommer med den aktuelle typografien. «Hovedregelen er at den som har eiendom mot sjøgrunn, også eier selve sjøgrunnen ut i vannet til marbakke» I den aktuelle saken for Høyesterett kom retten til at ingen av de to partene på hver sin side av sundet hadde noe slikt særskilt rettsgrunnlag, og anken på lagmannsrettens avgjørelse om sjøgrunn ut til to meters dyp, ble derfor forkastet. Høyesterett har i den aktuelle saken også gitt uttrykk for interessante vurderinger om bruk som er begrunnet i den ulovfestede strandretten, som ikke er sammenfallende med eiendomsretten til grunnen. Det vil imidlertid føre for langt å gå inn på dette vanskelige spørsmålet ved denne anledning. Det får vi heller komme tilbake til en annen gang. Gunnar Svensen 3

4 Eiendomsskatt i Hvaler kommune Hvaler Hytteforening ble stiftet den 2. juli 1977, og det var naturlig at det i startfasen ikke var så veldig mange medlemmer. I årenes løp har imidlertid medlemstallet sakte men sikkert økt, og selv om det i en periode var nokså tynt med nye innmeldinger, så er det i året 2011 litt over 2100 hytteeiere som er medlemmer (av totalt cirka 4500 hytteeiere i Hvaler kommune). Av: Gunnar Dahl-Johansen, leder i Hvaler Hytteforening Det er til nå ikke innført eiendomsskatt i Hvaler kommune, men det er politikere (AP/SV) som jobber svært aktivt med å få innført dette. Hvaler Hytteforening har et styre på 5 personer + en varamann, og undertegnede er foreningens leder nå på 8. året. Her følger noen betraktninger om forslaget om å innføre eiendomsskatt i Hvaler kommune og at hyttefolket er de som har bidratt mest til Hvalersamfunnet: «Hvaler kommune har store økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til omsorgen for funksjonshemmede og eldre, og må derfor utrede eiendomskatt», hevder noen politikere på Hvaler. I samme slengen fremsettes også en påstand om at hytteeiere, som etter «Det er snart på tide at det dokumenteres hvor mange hytteeiere det er på Hvaler som nyter godt av et omsorgstilbud, og ikke minst hvor store disse utgiftene er for kommunen.» loven har krav på et omsorgstilbud, utgjør en stor økonomisk belastning for Hvaler kommune. Uten eiendomsskatt varsles det om store reduksjoner i tjenestetilbudet til de eldre og oppsigelser av ansatte i kommunen. Disse argumenter går igjen i alle kommuner som ønsker å innføre eller som ønsker å øke en eiendomskatt som allerede er innført. Dette kan forstås med at man ønsker å vekke vår sosiale samvittighet, men kan også forstås slik at disse områdene er kommunenes økonomiske salderingspost. Om det er 10 eller 15 millioner som kommunen mangler for å opprettholde dagens tjenestetilbud og sårt tiltrengte nye sykehjemsplasser, skal være usagt, men at hytteeierne igjen skal få skylda for at Hvaler kommune har økonomiske problemer, er å strekke strikken vel langt. Det er snart på tide at det dokumenteres hvor mange hytteeiere det er på Hvaler som nyter godt av et omsorgstilbud, og ikke minst hvor store disse utgiftene er for kommunen. Snakker vi om kr , eller kanskje kr ,-? Uansett hva det riktige beløpet er, så er det så lite at det ikke kan brukes som et argument for å innføre en usosial eiendomsskatt. For noen år siden svarte daværende ordfører (AP) følgende på spørsmålet om Hvaler kommune ville innføre eiendomsskatt: «Jeg tror ingen partier på Hvaler ønsker å innføre en slik eiendomsskatt. De som gjør det vil jo begå et politisk selvmord». Nå har imidlertid «vinden snudd» og flere politikere ønsker nå å innføre en eiendomsskatt med såkalt sosial profil! Det betyr i klartekst at noen skal betale mye, mens andre skal betale lite. Hvaler kommune ønske selv å bestemme hvem som har god råd og hvem som er «fattige». Vi ikke-politikere trodde at eiendomsskatten var knyttet opp mot eiendommen, helt uavhengig av hvem som for øyeblikket besitter den. Med andre ord er det en ren objektskatt knyttet direkte opp mot eiendommen. Gunnar Dahl-Johansen, leder i Hvaler Hytteforening Fra politisk hold blir det forsøkt å forklare hvordan det er mulig å innføre en eiendomsskatt med sosial profil. Det blir hevdet, og med rette, at det er gitt anledning til i spesielle tilfeller å redusere beløpets størrelse dersom man via en søknad i hvert enkelt tilfelle kan dokumentere at slike kriterier er tilstede. Vi lurer veldig på hvor mange hytteeiere det er som oppfyller kommunens krav til en slik skattelette etter å ha lest finansministerens svar på dette spørsmål: Sitat: «Jeg (finansministeren) minner her om at eigedomsskattelova 28 er en særregel om ettergivelse/frafall hvor det foreligger spesielle forhold. Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Det heter i Ot.prp. nr. 44( ) at nedsetjing eller fråfalling av skatten av rettferdsgrunner berre bør koma på tale som reine unntak.» Er det noen som kjenner seg igjen? Hørt noe lignende før? Nok en gang ser det ut 4

5 som om det legges opp til en forskjellsbehandling av fastboende og hytteeierne. Fra politisk hold blir det antydet at fastboende og hytteeiere skal betale cirka kr ,- i gjennomsnitt per år. Hva er nå dette? Bruk av ordet gjennomsnitt betyr ganske enkelt at noen skal betale mye og andre lite, og forteller oss ingen ting om hva den enkelte faktisk skal betale. I Hvaler kommune vil vi finne eiendommer i en prisklasse fra kr , til 25 millioner. Det sier seg selv at eiendomsskatten nødvendigvis må bli tilsvarende forskjellig. Husk også at eiendomskatten som en ren objektskatt, ikke tar hensyn til verken gjeld, inntekt eller betalingsevne, og som skatt er den derfor den mest usosiale skatt man kan pålegge skattebetalerne. Ved å opplyse om en gjennomsnittpris som fastboende og hytteeierne skal betale, og at disse to prisene blir forskjellige fordi hyttene har en større markedsverdi enn vanlige bolighus, så blir det ikke noe mer rettferdig av den grunn, uansett hvilken «nøkkel» man legger til grunn for en utregning. At enkefru Hansen, som er minstepensjonist og eier av en hytte med egen strandlinje, til en markedsverdi av N.kr. 10 mill, i ettertid skal kunne søke om å få ettergitt innbetalt eiendomsskatt, har jeg ingen tro på! (Se sitat ovenfor) I tillegg vet vi at vi har en rådmann i Hvaler kommune, som offentlig har uttalt at han vil utrede mulighetene for å innføre en eiendomsskatt kombinert med en reduksjon i det kommunale skatteøret, slik at bedrifter og fastboende kan få en kompensasjon for innbetalt eiendomsskatt. Hvem blir det da som sitter igjen med «Svarteper»? Enkelte personer bør slå opp ordet rettferdighet og se hva det ordet betyr! Etter at rådmannen i Hvaler hadde latt seg intervjue av Fredriksstad Blad, om sine tanker om hvordan man kunne innføre en eiendomsskatt i Hvaler kommune, og som han kunne håpe på ville bli godtatt av kommunens fastboende innbyggere, kunne man lese følgende i avisen: «Rådmann Torleif Gjellebæk på Hvaler driver høyttenkning om eiendomskatt. Han får ikke en slik skatt innført med Frp og Høyre ved roret. Jeg kan nok allerede nå «avlyse» hans utspill, men jeg må få legge til at rådmannen har full rett til å be om å få vurdere alle sider ved en endret skattlegging på Hvaler», sier ordfører Eivind Norman Borge til Fredriksstad Blad. «Jeg vil være såpass kategorisk allerede nå, noen timer etter at budsjettforslaget er lagt frem, at jeg ikke engang er sikker på at vi vil gå med på å utrede noe vi ikke vil ha, nemlig eiendomsskatt», sier Borge. «Vi hører noen ganger at hyttefolket kun blir betraktet som en pest og en plage og at vi er noen egoistiske snyltere.» Rådmann Torleif Gjellbæk på sin side vil at kommunen «for sikkerhets skyld» gjennomfører en utredning som kan gi informasjon om forutsetningene for og mulige virkninger av innføring av eiendomsskatt, kombinert med en reduksjon i det kommunale skatteøret. «Det er besnærende å velge den modellen Gjellbæk her antyder, men vi er, for å si det rett ut, grunnleggende uenige i hans eksperiment», sier Borge. 5

6 Rådmannen forsøker seg med en modell som innebærer at innbyggerne får litt mindre inntektsskatt. Det innebærer også at Hvaler bidrar med mindre til utjevningsfondet, mens innføring av eiendomsskatt (også på hytter) vil gå rett i kommunekassen på Hvaler, uten noen form for utjevning. Valg 2011 Før høstens kommunevalg 2011, heiste AP/SV eiendomsskattfanen høyt og gikk til valg på å innføre eiendomsskatt i Hvaler kommune. Valgresultatet ble en knusende seier til de borgelige, med Frp i spissen, og Hvaler sitter fortsatt med en ordfører fra Frp de neste 4 årene. Det eneste som kan forhindre at Hvaler kommune blir fri for eiendomsskatt de neste 4 år, er problemet med at AP/SV fra regjerningshold kutter i overføringer til de kommuner som ikke ønsker å innføre en slik skatt. Det kan derfor være et tidsspørsmål før de sentrale myndigheter kanskje klarer å tvinge Hvaler kommune i kne og trer en eiendomsskatt ned over hodet på Hvalersamfunnet. Vi bidrar! Det finnes i dag både og 3. generasjons hytteeiere på Hvaler. Vi tror at felles for alle hytteeiere og deres familier, er at de er oppriktig glad i sitt feriested, og de har etter mange års tilknytning til Hvaler også utviklet et slags «kjærlighetsforhold» til Hvalersamfunnet. Fra tid til annen både leser og hører vi bemerkninger og påstander om at hyttefolket ikke bidrar til fellesskapet, og derfor rent økonomisk burde bidra med mer til Hvalers tynnslitte økonomi. Vi hører også noen ganger at hyttefolket kun blir betraktet som en pest og en plage og at vi er noen egoistiske snyltere. I den senere tid har imidlertid slike negative påstander og beskyldninger dukket opp oftere, og spesielt i diskusjonen om eventuell innføring av eiendomsskatt, tar enkelte til orde for at hytteeierne i dagens situasjon er som en ren utgiftspost å regne. De fleste av oss møter slike påstander og bemerkninger med en lett skuldertrekning, fordi vi så inderlig godt vet at dette ikke er riktig, og vi gidder ikke bruke tid og krefter på å fremføre all verdens motargumenter. Nå ser det imidlertid ut som om tiden igjen har kommet for å rettferdiggjøre vår eksistens, og minne enkelte på at uten hyttefolket så hadde Hvaler vært et fraflyttet område uten veiforbindelse til fastlandet. Uten hyttefolket hadde det ikke vært liv laga å bygge verken fastlandsvei eller tunnel, og dagens store boligområder ville ikke engang eksistert på tegnebrettet. Det hadde vært fristende å be Østfoldforsking om å foreta en analyse og gi en faktaopplysning om hyttefolkets økonomiske bidrag til Hvalersamfunnet. Resultatet av en slik undersøkelse ville nok for enkelte vært vond å svelge. En forretningsdrivende vi snakket med i 2004, kunne fortelle at det i den aktuelle forretning var 13 ansatte, og at det var hyttefolket som sto for cirka 70 prosent, av den totale omsetningen. På direkte spørsmål ble det svart at uten hytteeierne, ville bedriften trolig hatt 2 eller 3 ansatte. Med andre ord så medvirker hyttefolket direkte og indirekte til kommunens inntekter, ved skatteinngang og mange millioner av kroner ved kjøp av varer og tjenester. På dugnad og med økonomisk bidrag fra kommune og privatpersoner, har Brottet Amfi bokstavlig talt blitt meislet ut i Hvalergranitt, og vi har fått oppleve mange flotte kunstneriske forestillinger. Vi blir også servert kunst og andre kulturelle innslag mange andre steder på Hvaler, og mon tro om ikke hyttefolket også her bidrar til et slikt mangfold? Det burde ikke være vanskelig å forstå at hvis man øker befolkningen fra 3000 til i løpet av noen sommermåneder, så økes også både kjøpe- og bærekraft i det samme området. Infrastruktur er her et nøkkelord, og kommunens investeringer i ny infrastruktur for vann og avløp ville aldri kunnet latt seg gjennomføre uten hytteeiernes bidrag. Dette til tross for en av landets dyreste tilknytningsavgifter på cirka kr ,- for vann og avløp. Argumenter om hyttefolkets mange andre positive bidrag til Hvaler kommunes vekst, kunne vært ramset opp i en lang liste, men vi lar det bli med dette. Har du flyttet? Husk å melde ifra til oss om ny adresse! 6

7 Hyttekommuner: Hva med vertskapsrollen? Utfordringen til politikerne i hyttekommuner er å se mulighetene som følger med store «ekstra» næringsinntekter lokalt fra hyttefolket. Da må prioriteringer og virkemidlene kanskje sees i et nytt lys. Til det kreves politikere som ser at også hytteeierne er en viktig del av kommunen, ikke bare nyttige idioter som gladelig betaler. Jeg er forundret. Jeg bor i hytte på Aurdalsåsen i Valdres og har lenge fulgt den lokalpolitiske debatten i Nord-Aurdal kommune (NAK). Nylig var det nok en budsjettdebatt, denne gang om eiendomsskatt. Igjen med fokus på innbyggernes mulige reaksjoner ved neste kommunevalg. Og med holdninger til oss som bor i fritidsboliger som en slags nyttige idioter. Det blir litt «vi» og «de» som grunnholdning til hyttefolket, og det er ikke spesielt produktivt i lengden. Jeg bruker derfor NAK som eksempel, men jeg antar at mye av det samme går igjen i hyttekommuner generelt, ved sjøen og til fjells. Jeg er forundret, og jeg savner en debatt med litt nye perspektiver, en debatt som tar utgangspunkt i kommunens reelle styrker og svakheter, og som sier noe om hva kommunen ønsker å være for hvem. Om man ønsker å fremstå som vertskap for hyttefolkene. Og grunnen til at jeg er forundret, er følgende faktiske forhold om eksemplet NAKs ståsted som kommune, hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB): NAK er en utpreget hyttekommune NAK er på 7. plass på landsbasis blant kommunene mht. antall hytter, bak bl.a. Ringsaker, Trysil og Hol, men foran kjente hyttekommuner som Tjøme, Kragerø og Oppdal. Og NAK er den største «Hytteeiere nyttige idioter?» hyttekommunen i hyttefylket Oppland. Videre kan vi se følgende data om kommunen: Antall innbyggere (SSB 2010): Antall boliger (SSB 2009): Antall hytter (SSB 2010): Knut Nes, artikkelforfatter Det er altså 25% flere hytter enn boliger i NAK. I praksis er det liten forskjell i størrelse på nye boliger og nye hytter. Og hytteeiere elsker stedet sitt, og er kommet til bygda for å bli (de også). Teknologisk utvikling gjør bruken av hjemmekontor stadig mer utbredt. 7

8 Det gjør at mange blir på hytta fra torsdag til mandag dvs bruken av hytta vil øke i tiden fremover. Regner vi med minst 2 personer pr. hytte, er det derfor svært mange flere enn NAKs faste innbyggere som vil berøres av kommunens planer. NAK er en utpreget handelskommune. NAK ligger på 2. plass blant kommunene på landsbasis i omsetning innen detaljhandelen: (kr pr innbygger SSB 2009): 1. Ullensaker (inkludert Gardermoen!) 2. Nord-Aurdal Går man inn på flere områder, som f.eks. tjenesteyting (håndverkere osv) og entreprenørvirksomhet, vil mønsteret være det samme. NAK er altså en meget betydelig handels- og servicekommune ikke minst takket være det store antallet fritidsbolig brukere. Hyttefolket er kommet for å bli i kommunen sin. De har i eksemplet Nord-Aurdal bidratt til at kommunen og næringslivet har et nivå på aktiviteter og inntjening som går langt utover hva det lokale innbyggertallet skulle tilsi. Tilsvarende situasjon ser man sannsynligvis i svært mange hyttekommuner. Men lokalpolitikere har stort sett sine egne velgere i fokus, og dette ser man i kommunedelplanene: Hytte- og fritidssektoren tillegges lite vekt. Men jeg tror at det demokratiske underskuddet i hyttekommunene kommer til å bli en het politisk sak i årene som kommer: grunneiere som etter hvert tilbringer nesten mer tid på hytta enn på hjemstedet, vil ikke finne seg i at de ikke har politisk innflytelse lokalt. Og spør man ordfører og rådmann, blir det mest bekymring for økte kostnader til legevakt og hjemmehjelp, og lite fokus på inntektsmulighetene for kommunen (utover eiendomsskatt). Hva med lokal stemmerett for alle grunneiere? Hvis hyttekommuner bevisst ønsker å være vertskap for fritidsboligbrukerne (og turister) og å utnytte den enestående muligheten som ligger i den posisjonen de faktisk har, må dette få konsekvenser for kommunale planer på en rekke områder. Jeg mener for eksempel at det burde være like naturlig for hyttekommunen å ha en strategi og et medansvar for utvikling av løypenett og tur/sykkelstier som at man har det for veinettet. I dag er som regel det lokale løypelaget 100% privatfinansiert, og løypene er åpne for alle om man er betalende eller ikke. Løypelaget drives av lokale ildsjeler (ofte hytteeiere) legger selv sine traséer og forhandler med grunneierne. Jeg forund res: hvor er hyttekommunens engasjement? Og hvor er den overordnede masterplanen for løyper og stier? Og hva ville kommunen og det lokale næringslivet gjøre om løypene ikke lenger ble kjørt opp på frivillig basis? Jeg ønsker en offensiv kommune som ønsker å være et tydelig vertskap for hyttefolket og som viser dette ved prinsipper og delmål i sine planer og budsjetter. Og ikke bare gjennom økning i eiendomsskatten på automatgir det blir liksom litt fantasiløst. Utfordringen til politikerne er å se mulighetene i sin unike posisjon som hyttekommune. Og da må prioriteringer og virkemidlene sees i dette lyset, og gjerne utvikles gjennom en dialog med hytteeierne. Men jeg ville bli virkelig forundret hvis det ikke kan skapes vinn-vinn situa sjoner både for kommunen, de fastboende og fritidsboligbrukerne. Men til det kreves altså politikere som ser at også hytteeierne er en viktig del av kommunen, ikke bare nyttige idioter som gladelig betaler sin eiendomsskatt. Knut Nes, Aurdalsåsen/Bærum 8

9 Statskog tar hevn? Etter vårt hyttevels ide om frivillig kjøp av tilleggsarealene mellom festetomtene i Røros kommune, er vi blitt kontaktet av noen lesere av bladet om utfallet av initiativet. Se Hytte & Fritid nr 2/2011. Statskogs administrasjon har priset de mindre «pølsene og tarmene» til markedspris for hyttetomter i Røros. Vi mener at tilleggsarealene som for det meste består av stein, myr, kratt, kupert/bratt bjørkeskogterreng m.v. i stedet bør prises som utmark. Både Statskog og kommunens reguleringsmyndighet har ellers opplyst at hyttefeltet er ferdig utbygd. Vi har da overfor Statskog anbefalt at arealene blir overdratt for omforent pris som selger her Statskog selv vil være tjent med, for i det hele å få noe tilbake for utmarksarealene på hyttefeltet. Vår anmodning om befaring og prisdrøfting er ikke besvart. Statskogs formular kjøpekontrakt av festetomtene er i hovedsak tilfredsstillende, selv om punkter i denne ikke har noen relevans til vårt område. Det er ikke muligheter for kjøper å få med egne punkter om blant annet rettigheter m.v. Slike momenter skal tas med i en underordnet særavtale på et senere tidspunkt. Det virker beklageligvis som om Statskog primært er interessert i sine egne punkter. Kjøpekontrakten må underskrives innen frist skal en få kjøpt festetomta på 1000 m 2. Vi har anmodet om at prisingen på disse bagatellmessige mindre mellomarealene blir politisk behandlet i Statskogs styre uten at det foreligger noen tilbakemelding i nuet. Statskogs noe steile holdning kan være et resultat av tapet i Høyesterett om tomtefestene. Richard Kollstrøm, Hamar Finn kartkoordinater og lag en nødplakat til hytta Det kan være en godt idé å lage en nødplakat for hytta di. Plakaten må angi stedets geografiske posisjon og kan være til god hjelp om det oppstår en nødsituasjon hvor det er behov for akutthjelp fra politi, brannvesen eller ambulansetjenesten. Nødplakaten kan man skrive ut i A4-størrelse og feste på et godt synlig sted på hytta. På den måten har man lett tilgjengelig koordinatene til stedet som vil gjøre det enkelt for hjelpe mannskaper eller AMK-sentralen å finne fram i en nødsituasjon for eksempel ved alvorlig sykdom eller ulykke. Det er mange måter på finne stedet på. Man kan zoome seg inn direkte eller finne et stedsnavn nær ved hytta. Sett av litt tid til noe som kan redde liv! Red. Juss-tilbudet til NHF-medlemmer I NHF-medlemskapet ligger et tilbud om å benytte forbundets jurist, og derfra få gratis juridisk hjelp og veiledning som en «førstehjelp» i slike spørsmål. Det er vanskelig å gi noen nøyaktig avgrensning for hva dette tilbudet i praksis omfatter, og juristen (evnt. styret) vil måtte avgjøre det i hvert enkelt tilfelle. Som en grense kan vi likevel si at hjelp til personlige medlemmer ikke må bety arbeid utover en halv time, og til velforeninger ikke utover en time. Tilbudet omfatter ikke skriving av store utredninger, og innbefatter ikke representasjon utad for medlemmet. Medlemmer i velforeninger som er tilsluttet NHF, men som ikke har personlig medlemsskap i NHF, har ikke krav på hjelp i personlige saker. Red. 9

10 Juristen svarer NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på henvendelser fra våre medlemmer. Feste/leie Jeg har en gammel festekontrakt fra 1938, som ikke er tinglyst. Tomten, som er definert med grenser i kontrakten, ble bebygget med hytte i 1939, og hytta er senere påbygget ved en anledning. Jeg har overtatt hytta fra min mor, som igjen overtok den av sine foreldre. Festeavgiften er i kontrakten avtalt til at vi, hytteeierne, skal delta i vår- og høstonn, uten at omfanget er nærmere beskrevet i kontrakten. I tillegg står det at grunneieren og hans familie kan bruke hytta som «skogskoie» etter behov når det skal hugges i skogen Da jeg overtok for cirka 20 år siden, avtalte jeg med daværende grunneier at festeavgiften skulle være kr. 500,- per år, og senere har jeg betalt dette beløpet. I fjor overtok 3. generasjon den grunneiendommen som tomten er festet på, og nå kommer problemene. På den gamle kontrakten står det i overskriften «Leie av tomt», og festetiden er beskrevet til levetiden for min morfar (som døde for snart 40 år siden). Grunneieren hevder nå at det ikke er en festekontrakt jeg har, men en leiekontrakt. Han hevder også at kontrakten egentlig opphørte da min morfar døde, og at den ikke er blitt «lovlig fornyet». Grunneeren har ikke lagt skjul på at en betydelig økning i festeavgiften vil kunne «avhjelpe konflikten». Hvor står jeg i denne saken? Svar For det første; at dette er en festekontrakt som er underlagt bestemmelsene i tomtefesteloven, er det nok overhode ingen tvil om. Like sikkert er det nok, slik som du fremstiller saken, at kontrakten fortsatt løper. Grunneier(ne) har gjennom det faktum at han ikke krevde tomten fraveket den gang din morfar gikk bort, kombinert med at han senere har mottatt festeavgift, og endog gått inn i en avtale om omforent festeavgift, mer enn klart bekreftet at han har akseptert at festeavtalen skulle fortsette etter din morfars bortgang. En liten hake i saken er det selvfølgelig at festeavtalen ikke er tinglyst, og at den nye grunneieren kan hevde at han ikke kjente til avtalen da han overtok, men jeg forstår av ditt brev at nåværende grunneier var sønn av tidligere eier (som fortsatt lever), og at han visste at det er du som eier hytta inne i skogen. Problemet med manglende tinglysing vil derfor neppe få noen betydning i forholdet mellom deg som fester og grunneiere. «Løypeavgift» Min kone og jeg, som begge er i slutten av 70-årene, er lykkelige eiere av en deilig/primitiv hytte på fjellet i Sør-Norge. I alle år har vi benyttet hytta flittig både sommer og vinter. De senere årene har det imidlertid, på grunn av noe sviktende helse, blitt til at vi bruker hytta bare noen uker om sommeren. Vi går ikke på ski lenger. Etter at det i løpet av de siste 10 årene har blitt bygget mange nye høystandardhytter i nabolaget, har det blitt dannet en velforening, og denne velforeningen har blant annet tatt over driftingen av veinettet inn til hyttene. Nå har velforeningen også bestemt at det skal brukes en betydelig sum penger hver vinter for å delta i betalingen av et gedigent løypenett i området, som igjen er knyttet til et enda mer omfattende løypenett. Vi sluttet oss med en gang til velforeningen da denne ble stiftet, noe vi følte at vi var «tvunget til» på grunn av veidriften. Vi protesterer imidlertid på at velforeningen skal bruke 600,- kr. av vår innbetalte medlemskontingent til betaling av et løypenett som vi overhode ikke bruker. Svar Utgangspunktet er her, slik vi har skrevet om tidligere i H&F, at alle kan ferdes fritt i naturen (utmark), også på ski i preparerte løyper, uten å måtte betale for det. Svaret i ditt spesielle tilfelle vil være avhengig av hva velforeningen har bestemt i sine statutter når det gjelder deltakelsen i fellestiltak (herunder løypepreparering), og som dere som medlemmer har bundet dere til da dere tegnet medlemskap. Dersom man kan tolke av velforeningen formålsvedtekter at deltakelse i slike fellestiltak er en del av velforeningens virksomhet, vil det nok kunne bli slik at dere, da dere tegnet dere som medlemmer, bandt dere opp til å delta og dermed betale. Det faktum at dere ikke benytter dere av de preparerte løypene, har ingen betydning for saken. Det er muligheten til bruken man betaler for. Men jeg understreker at dette svaret fra meg ikke må oppfattes som en generell aksept for avgiftsbelegging av skiløyper i utmark. Båtplass I vårt skjøte for hyttetomten står det at vi har «båtplass etter eierens anvisning». Vi er andre generasjon som eiere av hytta, men kjenner godt forhistorien helt tilbake til hytta ble bygget en gang i 60-årene. Min far fikk, da hytta ble tatt i bruk, anvist en fin plass inn til et lavt svaberg, og rett til å montere en bolt i fjellet, som båten kunne fortøyes til. Det ble dessuten lagt ut en bøye i vannet til akterfestet. Dette har fungert greit i alle år frem til nå. Eieren av grunnen der båten har ligget i alle år, har nå bygget et bryggeanlegg med plass til over 30 båter, og dette anlegget er anrettet slik at det ikke lenger er mulig for oss å bruke den gamle plassen. Vi er blitt tilbudt plass i det nye anlegget med en 30 prosent rabatt på inngangsbilletten, men med full betaling av årsleie fremover. 10

11 Vi på vår side aksepterer ikke dette, og ber grunneieren anvise en ny gratisplass for oss. Dette viser seg imidlertid svært vanskelig. Hva kan vi forlange? Svar. Slik båtplass-retten er beskrevet i skjøtet, har dere krav på at grunneieren anviser en ny plass for dere som ikke er vesentlig mer besværlig å bruke enn den dere har hatt. Servituttloven har imidlertid bestemmelser som, i alle fall til en viss grad, kan komme grunneieren til hjelp. I denne loven finnes bestemmelser om så vel avskiping (sletting) av servitutter (en båtfesterett er en slik servitutt), som omskiping (endring) av servitutter. I det konkrete tilfellet blir det snakk om en avveining av servitutthavers (den som har båtfesteretten) behov opp mot eierens behov. Slike saker er alltid vanskelig i praksis, men jeg vil anbefale deg at du i utgangspunktet krever en gratis plass i det nye bryggeanlegget. «Beruset på hytta» I vår festekontrakt fra 1932 står det at festeren ikke har lov til å vise seg beruset på tomten. Jeg er ny hytteeier på stedet. Hva som er bakgrunnen for at denne bestemmelsen er tatt inn, vet jeg ikke sikkert, men jeg er blitt fortalt at grunneierekteparet den gang kontakten ble inngått, var fanatiske avholdsfolk, noe som jo høres riktig ut. Nå er vi i tvil om hvor langt denne bestemmelsen rekker. Vi vet at også nåværende grunneier er avholdsmann (dog kanskje ikke så fanatisk som sin forgjenger), og vi lurer derfor på hva som kan hende dersom grunneieren oppdager at jeg som fester har tatt noen akevitt for mange til høstens får-i-kål, og dermed fremstår som noe ustø i gangen. Hva er «promillegrensen» her? Kan jeg, dersom jeg ikke holder meg til lettøl, risikere at grunneieren sier opp kontrakten? (Dette er kanskje først og fremst av teoretisk interesse, men dog ) Svar. Jeg tror nok at det riktige svaret her er, slik du selv er inne på, at forbudet først og fremst er av teoretisk interesse. Jeg tror neppe at en akevitt for mye til søndagsmiddagen vil føre til at du mister hytta. Bestemmelsen i festekontrakten hører en helt annen tid til, og har ingen betydning overhode i dagens samfunn. Gi et NHF-medlemskap i julegave! 11

12 Må det et opprør til for å gi hytteeiere stemmerett? Spørsmålet om hytteeiere bør ha stemmerett tas opp i Aftenposten, og både hytteeierne selv og enkelte politikere mener at det er riktig. Jeg er tilbøyelig til å være enig. To hensyn kolliderer. Begge handler om demokrati. Av: Per Aage Pleym Christensen, redaktør, liberaleren.no I Norge ble allmenn stemmerett for alle innført i Da fikk både menn og kvinner stemmerett, uten annet krav enn statsborgerskap og oppnådd stemmerettsalder. Stemmerett ble innført med Grunnloven i Før dette hadde Norge vært et enevelde der bare kongen bestemte. I Grunnloven var det flere krav enn statsborgerskap og alder. Stemmeretten har således vært gradert i mange sammenhenger. Blant annet har den vært knyttet til eiendom, inntekt og til at man ikke havnet i gjeldsfengsel. Prinsippet har siden 1913 (for menn siden 1898) vært: Et individ en stemme. Skal vi skattlegges, skal vi være med å bestemme over pengebruken! Da den demokratiske revolusjonen oppstod i de britiske koloniene i Nord- Amerika på 1760-tallet, var det litt andre prinsipper det handlet om enn at en person skulle ha én stemme. «Det beste hadde naturligvis vært om den enkelte betalte for de tjenester man bruker» Den engelske kongen var i konstant pengenød, særlig etter å ha tapt Syvårskrigen. I parlamentet var det stadig motstand mot kongens mange skatter og avgifter. Men i koloniene i Nord- Amerika var det verre å klage. Vel hadde de sine mer eller mindre folkevalgte forsamlinger, men de sendte ingen representanter til Parlamentet i London. Dermed fikk de ingen innflydelse på hvordan skattepengene deres ble brukt. Slik oppstod slagordet «No taxation without representation!». Som kan oversettes med: Skal vi skattlegges, skal vi være med å bestemme over pengebruken! Dette er et like godt demokratisk prinsipp, som at en person skal ha en stemme. Hytteeiere misbrukte skattebetalere eller folk med dobbel stemmerett? I Aftenposten klager hytteeierne over at de skattlegges uten at de har innflytelse på hvordan pengene brukes. Det er som et ekko av frihetskjemperne i Nord- Amerika. Det er ikke vanskelig å forstå hytteeierne. I hvert fall hvis de ilegges eiendomsskatt fordi kommunepolitikerne ikke får budsjettene til å henge sammen. Når staten underfinansierer oppgavene de skyver over på kommunene, kan frustrerte lokalpolitikere lett ty til eiendomsskatt. Denne skatten vil da gå inn på inntektssiden i kommunebudsjettet, og dermed finansiere generelle velferdstilbud i kommunen. Da blir det med hytteeierne som med den engelske kongens undersåtter i Nord-Amerika. Hvis det handler om avgifter, er det litt annerledes. Avgifter skal dekke konkrete oppgaver, for eksempel søppeltømming, renovasjon eller snøbrøyting. Man kan sikkert ha sine meninger om hvordan kommunen bruker de pengene for eksempel hvis kommunen holder seg med monopoler fremfor å anbudsutsette oppgavene. Det beste hadde naturligvis vært om den enkelte betalte for de tjenester man bruker uten å involvere kommunen. Men slik er det dessverre de færreste steder. I Aftenposten foreslår en politiker fra Venstre at man må kunne se på den enkelte hytteeiers botid i løpet av et år. Et alternativ er å gjøre hytteeierne til høringsinstanser i kommunale prosesser. Privilegium å ha stemmerett flere steder? Noen vil sikkert oppfatte det som udemokratisk hvis hytteeiere får stemmerett der de har hytte(r). De bor et sted bare deler av året, men ved å få stemmerett kan de påvirke sammensetningen av kommunestyret på en helt annerledes måte enn de fastboende. Og de vil jo sitte med fulle rettigheter i kommunestyret, og dermed være med å bestemme over saker som ikke angår dem overhodet. Noen vil sikkert bruke norsk misunnelse som et argument mot slik stemmerett; fordi man har penger nok til å holde seg med eiendom flere steder får man større innflytelse i valgurnen enn de mindre bemidlede. Finnes det løsninger? Jeg mener at det ikke er noen opplagt sak at man skal la prinsippet om at en person har en stemme, veie tyngre enn at den som betaler skatt har rett til å være med å bestemme over hvordan pengene brukes. Det kan høres ut som en bagatell, men i 44 kommuner er hytteeierne i flertall, sammenlignet med antallet fastboende. En løsning kunne være at hytteeiere blir høringsinstans, men ikke får stemmerett. En annen løsning kan være at hytteeierne ikke omfattes av en eventuell kommunal eiendomsskatt. En tredje kan være at hytteeierne får velge hvor de vil benytte sin stemmerett i hjemkommunen eller der de har hytte. En tredje kan være at hytteeiere faktisk får stemme der de har hytte i tillegg til sin hjemkommune. Hytteeiere kan gjøre opprør hvis de føler seg tilstrekkelig overkjørt når det 12

13 Forsikring: IF med strengere krav til hytteeiere Per Aage Pleym Christensen. gjelder eiendomsskatt og andre politiske vedtak i kommunen der de har hytte. De kan etablere sin egen «hytteliste», og melde flytting til hyttekommunen i tide før fristen. Så kan de se hvor mange de får innvalgt i kommunestyret. De som blir innvalgt, og deres vararepresentanter, kan beholde hyttekommunen som bostedskommune, mens resten kan melde flytting tilbake til der de har helårsbolig. Hvis en slik taktikk blir brukt i et par eksempelkommuner der hytteeierne er i flertall, eller i nokså stort mindretall, kan dette tvinge frem bedre løsninger for også å ivereta hytteeiernes interesser i norske kommuner. Denne taktikken kan jo være noe å tenke på for Norsk Hytteforbund Hytteeiere må ta større ansvar for å unngå kostbare vannskader, mener If Skadeforsikring og rørleggerkjeden Varme & Bad. Flere forsikringsselskaper stiller nå krav til spesiell aktsomhet når det gjelder sikring av fritidsbolig mot vannskader. Riset bak speilet er avkortning av erstatningsutbetalingen. Etter mange svært store vannskader i norske hytter, har vi skjerpet sikkerhetskravene. Når en fritidsbolig forlates for mer enn tre døgn, krever vi nå at hovedstoppekranen stenges og at den er tett. I tillegg krever vi at tilstrekkelig varme er satt på for å forhindre frostskader, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If Skadeforsikring. Folk flest glemmer at hytter er mye mer utsatt for frostskader enn boliger, mener rørleggermester Carsten Skottner Engh i Varme & Bad. Årsaken er at mange setter termostaten for lavt og ikke stenger den utvendige hovedstoppekranen. Det er ikke noe i veien for å stenge kranen selv om varmtvannsberederen står på, sier Skottner Engh. Men, dersom varmtvannsberederen står på, skal man ikke tømme rørene for vann. Det er fordi varmeelementet i berederen da kan bli ødelagt, ifølge Varme & Bad. Store skader Når det først oppstår en frostskade etter vannlekkasje på hytta, blir konsekvensene ofte store, fordi vannet får sprute ut i lang tid før det oppdages. Etter de to siste vintrene har vi hatt flere skadetilfeller der våre takstfolk har kommet til hytter med en halv meter tykk stålis på gulvet, sier Jack Frostad. Tall fra forsikringsbransjen viser at utbetalingene etter frostskader har økt kraftig de siste årene. Bare i løpet av første halvår i år ble det utbetalt 1,2 milliarder kroner i erstatninger etter vannskader i norske hus, leiligheter og hytter. I hele fjor, som også var et rekordår, var tallet 1,65 milliarder. Frostsprengte rør står for rundt 20 prosent av skadene. Uten tilsyn Mange med velutstyrte og moderne hytter sørger ikke for tilsyn med hytta når de ikke er der, slik de fleste gjør med boligen hvis de er lenge borte på vinteren, sier Carsten Skottner Engh. Mens folk flest stort sett har termostaten på rundt 20 grader i boligen, er det ikke uvanlig at mange hytteeiere skrur den ned til fem grader i hytta, ifølge Varme & Bad. Da oppstår det raskt et problem hvis for eksempel strømmen går når det er sprengkulde ute. Dersom man har termostatovner med to effektinnstillinger, og setter disse på for eksempel 10 grader, er det viktig å ha på full effekt på ovnene. Ellers kan ovnen ha for liten effekt til å holde 10 grader. 13

14 Medlemsfordeler Her er en oversikt over hva du som medlem mottar kostnadsfritt: Festekontrakt Ved inngåelse av avtale om feste av tomt for hytte, opprettes en festekontrakt mellom fester og bortfester. Denne beskriver festetid, årlig festeavgift, regulering av festeavgiften, med mer. Det lønner seg å benytte standard formularer, da kan man være trygg på at avtalen er innenfor Tomtefestelovens regler. Kan være greit at en jurist går gjennom kontrakten før den signeres. Leiekontrakt Enten du skal leie ut hytta di, eller leie hytte av andre, er det viktig med en leiekontrakt. Bruk Norges Hytteforbunds generelle leiekontrakt og få ned så mange detaljer som mulig, så eliminerer du risikoen for problemer knyttet til leie forholdet. Få gjerne en jurist til å gå gjennom kontrakten før den signeres. Kjøpekontrakt Brukes ved kjøp/salg av hytte. Norges Hytteforbund har utarbeidet standard kjøpekontrakter. Få gjerne en jurist til å gå gjennom kontrakten før den signeres, så er du sikkert på at alt er som det skal ved avtaleinngåelse. Råd ved start/drift av hyttevel En velforening i et hytteområde bygger gjerne på behovet for lokalt fellesskap og på ønsket om å løse felles problemer og oppgaver gjennom felles løft. Dessuten kan velforeningen gjennom fellesskapet også gi den enkelte hytteeiere en trygghet for sterkere vern av sine egne interesser og verdier. Knapt to velforeninger er like. Men alle bygger på enkelte felles spille regler. I vårt formular behandler vi de fleste, og de utgjør en samling gode råd både for de som tenker på å starte en velforening, og for de som allerede er godt i gang. Utover dette skal selvfølgelig Norges Hytteforbund stå til tjeneste med råd og råd. NHF vil i 2012 komme med en mal for hvordan velforeninger kan skape et felles kontaktorgan overfor hyttekommunen. Det vil også bli mer stoff i bladet om dette. Vedtektsforslag for hyttevel Der det dannes en velforening, vil det bli spørsmål om vedtekter for denne. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som er meget etterspurt. Her spesifiseres faktorer knyttet til blant annet styret, årskontingent, regnskap og årsmøter. Hvordan danne veilag Spørsmålet om hvordan driften av private veier skal organiseres, er et stadig tilbakevendende spørsmål som tas opp av medlemmene. Bakgrunnen for at spørsmålene kommer, er som regel at de som drifter veien, stort sett de som eier grunnen der veien går, av en eller annen uforståelig grunn er uvillige til å gi brukerne de som betaler for vedlikeholdet innsyn i regnskapet. Veibrukerne vil vite hvordan de innbetalte vedlikeholdspengene forvaltes. I hytteforbundets formular får du garantert mange nyttige råd til hvordan du går frem, og hva du må ta hensyn til, når du vil danne et veilag. Vedtektsforslag for veistyre Der det dannes et veistyre, vil det bli spørsmål om vedtekter for dette. Norges Hytteforbund har satt opp et standardformular som kan være meget nyttig i denne fasen. Her beskrives faktorer knyttet til blant annet styret, årsmøte, dugnader og utgifter. Råd ved kjøp/feste av tomt Som overskriften sier; gode råd ved kjøp og/eller feste av tomt. Mal for krav om innløsning av festetomt Hytteforbundet har satt opp en mal for bruk ovenfor grunneieren når tomten du tidligere har festet, skal innløses. Til slutt: Husk at du som medlem, vil få gode råd og tips av vår juridiske konsulent i forbindelse med utfylling av kontraktene. Ikke nøl med å ta kontakt! Stiftet

15 Renovasjonsavgift: Man betaler for den faktiske bruken Vi får stadig henvendelse fra hytteeiere som er misfornøyd med at de må betale renovasjonsavgift selv om de ikke benytter seg av kommunens renovasjonsordning. Argumentasjonen kan være at man heller tar med seg avfallet hjem, fordi man synes det er for langt å kjøre, eller krong lete å komme frem til avfallsmottaket som kommunen stiller til rådighet, for eksempel en container et sted langs veien. En annen kan hevde at «for meg er det umulig å bruke avfalls-containeren, da jeg ikke har bil så jeg kan få kjørt avfallet dit det skal». En tredje sier at «jeg betaler jo allerede avfallsgebyr til kommunen, da jeg er bosatt i samme kommune». En fjerde sier at «hytta har i inneværende år overhode ikke vært i bruk». Alle disse argumentene er i og for seg fornuftige nok, men har ingen vekt i spørsmålet om man skal fritas fra kommunens tvungne renovasjonsordning eller ikke. Kommunens hjemmel til å frita en eiendom fra den tvungne renovasjonsordningen, finner man i forurensningsloven 30 annet ledd annet punktum der det heter: «Kommunen kan etter søknad frita bestemte eiendommer fra den kommu nale innsamling.» I juridisk teori er denne bestemmelsen forstått slik at det er det objektive trekk ved eiendommen som kan gi grunnlag for fritak i et enkelt tilfelle, og ikke spesielle forhold ved den enkelte eier eller bruken av eiendommen. Sivilombudsmannen har i flere saker lagt til grunn at dette vurderingstemaet er i samsvar med forurensningsloven. I en sak så langt tilbake som i 1996, uttalte for eksempel Sivilombudsmannen at en generell fritaksordning for hytteeiere med fast bostedsadresse i en kommune i et kommunalt samarbeid, samtidig som det ikke var etablert noe fritak for andre hytteeiere, ikke var i samsvar med forurensningslovens bestemmelse i 30 om adgang til å gjøre unntak for «bestemte eiendommer» og det likhetsprinsippet som gjelder for offentlig forvaltning. Kommunen har i slike saker som går på søknad om fritak fra tvungen renovasjonsordning, på samme måte som i andre forvaltningssaker, plikt til å foreta en helt konkret vurdering av om den begrunnelse som søkeren har gitt for å bli fritatt fra renovasjonsordningen, viser at det er slike objektive trekk ved eiendommen, som vilkåret er. Det er ikke nok, slik som vi dessverre har sett for ofte, fra kommunens side bare å henvise til forskriftens 1 første ledd og konkludere med at eiendommen ikke faller inn under denne bestemmelsen. Vi går så over til et annet tema, nemlig betaling av vedlikeholdskostnader for bruk av privat vei. Selv om det her dreier seg om et privatrettslig problemområde, så er faktisk prinsippene i den juridiske forståelse av plikten til å delta i betalingen, den samme som for betalingen av den kommunale avgiften for renovasjonsordningen. Det er tilbudet om bruken av den private veien man plikter å være med å betale for (veil 54). Heller ikke her nytter det å hevde at man ikke har bil, eller at man bruker hytta svært sjelden. Det er den bruken som generelt (normalt) er knyttet til en slik eiendom, det dreier seg om og som man skal betale vedlikeholdsavgift for. Selv om enkelte av oss i et gitt tilfelle kan føle oss veldig urettferdig behandlet i saker som vi her har behandlet, så må vi nok ved en nøye gjennomtenkning innrømme at en annen ordning enn den som er etablert i gjeldende rett, nok totalt sett vil være vanskelig å gjennomføre. Tross alt er det nok mye god fornuft i denne jussen. Gunnar Svendsen 15

16 Vann- og avløp: Kommunen kan kreve at eksisterende hytter kobles til VA-nettet I den nye plan- og bygningsloven, som nå har trådt i kraft, er det kommet inn en bestemmelse som gir kommunene rett til å kreve at også eksisterende hytter skal knyttes til det offentlige vann- og avløpsnettet. Forutsetningen er for det første at denne tilkoblingsplikten er bestemt i plan, og dessuten at det er fremført et kommunalt nett som går over hytteeiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det første spørsmålet som dukker opp når man skal vurdere konsekvensene av denne nye og meget vidtrekkende lovbestemmelsen er hva som ligger i ordet plan. Slik vi forstår loven, vil det for eksempel være snakk om en reguleringsplan. Nå vet vi at de aller fleste reguleringsplaner som berører hytteområdet i våre dager, blir utarbeidet og bekostet av private, etter krav fra kommunen. Da må konsekvensen av den nye loven også være at kommunen vil kunne sette som vilkår for å godkjenne planen, at den inneholder en bestemmelse om tvungen VA-tilknytning også for eksisterende hytter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det kan oppstå tilfeller der en slik tvungen tilknytning vil kunne virke svært økonomisk belastende for hytteeierne. Det gjelder både der hytteeieren har lagt opp til et helt «primitivt» hytteliv, fullstendig blottet for slik komfort som er mer vanlig for nye hytter i dag, og for den hytteeieren som allerede har investert store summer i en komfortabel sanitærordning basert på løsninger som er uavhengig av tilknytning til kommunalt nett. Hva de økonomiske uttellingene vil beløpe seg til, varierer sterkt fra kommune til kommune, og er selvfølgelig også avhengig av de lokale forholdene. Men at det i alle fall vil dreie seg om flere hundre tusen kroner for en enkelt hytteeier, er helt sikkert. Hvordan har da lovgiver tenkt seg at en slik absolutt bestemmelse skal praktiseres? Har man for eksempel tenkt seg å legge opp til muligheter for dispensasjon fra tilknytningsplikten? Ja allerede i merknadene i lovforarbeidene, ser man at lovgiver har vært dette behovet bevisst. Det heter her at dersom tilkoblingen etter kommunens skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller at særlige hensyn tilsier det, så kan kommunen godkjenne en annen ordning. Dette må bety at kommunen enten kan ta dette med «annen ordning» direkte inn i planen, eller så kan kommunen dispensere fra tilkoblingskravet etter enkeltstående søknad. Hva som menes med «annen ordning» sier lovens forarbeider ikke noe om, men man kan vel her for eksempel tenke seg at kommunen godkjenner at eksisterende ordning opprettholdes. Det sies heller ikke noe om hva som ligger i «uforholdsmessig stor kostnad», men det må bety at der hvor totalkostnaden ved tilknytning blir uforholdsmessig stor, sett i relasjon til eiendommens faktiske verdi, så må man kunne kreve dispensasjon. Det samme må gjelde der hvor kostnaden isolert sett, på grunn av forholdene på stedet, blir uforholdsmessig høye sett i forhold til et «tenkt gjennomsnitt» for hva slike installasjoner normalt koster. Vi har allerede fått informasjon om det første tilfellet av at en kommune har tatt inn i en reguleringsplan en plikt for alle hytteeierne i det definerte området, til å tilknytte seg kommunalt VA-nett. Det blir nå spennende å se om noen hytteeiere vil fremme søknad om dispensasjon (vi er blitt informert om at det kan være aktuelt), og i så fall hvordan kommunen vil behandle slike søknader hvilken dispensasjonspraksis man vil signalisere. Dere lesere vil bli holdt orientert. Gunnar Svendsen 16

17 Lyst på egen hytte men syns det blir for dyrt? Hva med en «spleisehytte» Det er en kjent sak at hytteprisene her til lands har vært sterkt økende de siste tiårene, og at alt tyder på at det vil fortsette slik. Det er til dels «ville» priser i noen av de mest populære hytteområdene, dermed er det ikke lett for «hvermannsen» å komme inn på hyttemarkedet. Av: Tove Helen Selbæk Har du noen gang tenkt tanken, vurdert, eller diskutert, å spleise på hytte sammen med nære venner eller familie? Kanskje er dette noe som er vel verdt å tenke nærmere på? Mye kan gå galt La det aller først være klart; det er absolutt ikke å anbefale å kjøpe hytte sammen med «hvem som helst» bare for å få kloa i drømmehytta. Til det er det altfor mange ting som kan gå galt. Å eie en hytte sammen, kan være en fordel «Det er absolutt ikke å anbefale å kjøpe hytte sammen med «hvem som helst» bare for å få kloa i drømmehytta!» splid og ufred mellom søsken. Derfor er det utrolig viktig, hvis man likevel velger en slik løsning, at man setter opp en kontrakt med så mange punkter som mulig. Det man har svart på hvitt, er som kjent udiskutabelt. Det gjelder å, så langt som mulig, eliminere risikoen for at det oppstår uenigheter. Yngre og eldre generasjon Det fins tilfeller hvor den yngre og eldre generasjon kjøper hytte sammen. Det dreier seg da ofte om foreldre/svigerforeldre og barn. Dette kan være en gunstig ordning. De eldre, som ofte har en bedre økonomi, kan kanskje bidra sterkere på utgiftssiden, mens de yngre muligens har mer krefter til å bidra med praktiske oppgaver som vedlikehold, kløyving av ved, snømåking, oppussing, osv. Husk kontrakt! Uansett hvem man velger å kjøpe hytte med, så anbefales det sterkt å sette opp en håndfast og konkret kontrakt, hvor «Det er en kjent sak at sameie kan skape splid og ufred mellom søsken» man tar med så mange detaljer som mulig. Dess mer man har på papiret, dess bedre. Det fins ikke en ferdig, generell, kontrakt for bruk i slike tilfeller. Den må utarbeides i hvert konkrete tilfelle, slik at den tilpasses den aktuelle situasjonen i så stor grad som mulig. både økonomisk og praktisk (ved at man deler på utgifter og oppgaver), men det kan helt klart også by på en del utfordringer. For, når det kommer til stykket, hvor samstemt klarer man å være i de avgjørelser som skal tas når det gjelder hytta? Eksempelvis; hvem skal bruke hytta når? Hvor mye penger skal man legge i oppussing og vedlikehold? Skal man bruke hytta sammen, og i så fall; hva med andre besøkende? Skal man kunne invitere hvem man vil så lenge man vil? Skal man kunne leie ut hytta om den i lange perioder vil stå ubrukt? Dette er bare noen av spørsmålene som kan dukke opp. Kontrakt De fleste som eier hytte sammen, har arvet den fra foreldrene sine. Det er en kjent sak at et slikt sameie kan skape 17

18 Test av friluftsapper Ut.no har tatt en kikk på friluftsapper til mobiltelefonen din. Her er et utvalg du kan bruke når du er på tur. Svært mange av appene kan vise deg hvor du er på kartet, logge turen, la deg sette punkter eller bilder på kartet og dele turen med andre. Christian Strand, Appene som bruker telefonen som GPS, er dessverre ikke like nøyaktige og gode som en tradisjonell GPS, rett og slett fordi telefonen har en del begrensninger i form av dårligere signalmottak, batterikapasitet og motstandsdyktighet mot vær og røff bruk. Alle appene er testet på iphone. Ikke alle er tilgjengelige på alle plattformer. Prisene er også for iphone. EveryTrail Pris: Gratis, proversjonen koster 28,- Finnes for iphone og Android. Sporlogg av turen Kan legge inn bilder og video i kartet underveis Dele turen med andre via Facebook og på everytrail.com Finne og laste ned guider og turforslag fra andre Appen er enkel i bruk og har mulighet for å laste ned detaljkart (OpenStreet- Map) av ønsket kartutsnitt. For å laste ned guider til telefonen, må man betale. Foreløpig har appen få guider og turer i Norge. (The North Face har en app som er koblet opp mot samme tjeneste. Denne heter Trailhead, er gratis, har samme funksjonalitet, men et annet design.) ViewRanger Premium Pris: 147,- (Pris for topografiske kart kommer i tillegg). Finnes for iphone, Android og Symbian. Viser posisjon i kart Sporlogg av turen Lagre punkter (POI) Legge inn bilder/ video i kartet Planlegge en rute og følge denne Dele turen på Facebook og Twitter Mulighet for å eksportere turen som GPX-fil Denne appen er det nærmeste du kommer en tradisjonell GPS på mobilen din. Du kan kjøpe og laste ned topografiske kart (1:50000-serien til Statens Kartverk) over ønsket område. Prisen på kartpakker er avhengig av hvor stort kartområde du vil ha. Men det kan bli kostbart hvis du skal laste ned mange kart/store områder. NaVida Pris: Gratis. Finnes for iphone (Har du Androidtelefon heter den tilsvarende appen Norgeskart). Se posisjonen din på kartet Stedssøk Mulighet for å lagre bokmerker av kartutsnitt Svært enkel og brukervennlig app med gode kart som hovedsaklig viser deg hvor du befinner deg. Du kan velge mellom Statens Kartverks topografiske Norgeskart (samt sjøkartene) eller Open Street Map. MotionX GPS Pris: Lite-versjonen er gratis, fullversjonen koster 21,- Finnes for iphone. Vise posisjon Sporlogg av turen Lagre punkter og bilder i kartet (POI) Dele turen på Facebook og Twitter Mulighet for å eksportere turen som GPX- og KML-fil Appen har en litt uoversiktlig grensesnitt, med mye knapper, valgmuligheter og informasjonsfelter. Det er mulighet for å laste ned kartpakker av ønsket kartutsnitt. gps.motionx.com Cyclemeter GPS Pris: 35,- Finnes for iphone. Sporlogg Mulighet for å eksportere turen som GPX- eller KML-fil Kobling til Facebook og Twitter Denne appen er i utgangspunktet laget for sykkelturer, men fungerer fint for å lage en sporlogg av fotturen eller joggeturen. Appen er enkel og intuitiv i bruk og er en favoritt for logging av treningsturer på sykkel og korte fotturer. RunKeeper Pris: Gratis. Finnes for iphone og Android. Sporlogg Mulighet for å laste opp turen til nettstedet runkeeper.com hvor du kan holde oversikt over alle turene og treningsøktene dine Laget for treningsbruk, men fungerer også fint som sporlogg for andre turer. RunKeeper har samme funksjonalitet som Cyclemeter. APPLIKASJONER «App» er forkortelsen for applikasjon og er kort fortalt et program du laster ned til mobiltelefonen din. Du må ha en mobiltelefon som lar deg laste ned apps til telefonen fra en tilknyttet «app-butikk», for eksempel App Store for iphone, Android Markets for Androidbaserte telefoner og Ovi Store for Nokia-telefoner. Noen app er koster penger, andre er helt gratis. 18

19 Kvikk Lunsj Søndagstur Pris: Gratis. Finnes for iphone. Finne turforslag i nærheten av der du er Søke opp turer andre steder i landet Sporlogg av turen Dele turer med andre Finne virtuelle lodd mens du går søndagstur App som kan brukes til å finne og dele turer. Gyldendals soppguide Pris: 28,- Finnes for iphone. Inneholder cirka 45 sopptyper med beskrivelser, bilder og oversikt over mulige forvekslinger Applikasjonen har kriteriesøk Mulighet til å lagre og dele soppsteder Appen gir en innføring i enkle sopper det ikke skal være mulig å ta feil av. Denne appen er tiltenkt nybegynnerne. Denne sopp-appen fra Gyldendal Norsk Forlag er basert på boka «Sikre sopper» av Inger Lagset Egeland og fotograf Steinar Myhr. Norske sopper Pris: 49,- Finnes for iphone. Beskrivelser, bilder og oversikt over mulige forvekslinger av sopper Bilder med tydelige særtegn og med stor vekt på detaljer som kan hindre forveksling av sopper Presenterer 146 sopper Tekstbasert søkenøkkel Muligheten til å lagre og dele soppsteder Denne appen er tiltenkt den viderekommende sopplukkeren. «Norske sopper» er en ny soppguide fra Gyldendal Norsk Forlag basert på boka med samme tittel. Skisporet Pris: 63,- Finnes for iphone og Android. Viktigste funksjon: Viser preppestatus og værmelding for over 140 langrennssteder i hele landet Skisporet er appen for langrennsløpere som vil vite preppestatus på løypa. Skiinfo Pris: Gratis. Finnes for iphone. Snørapport fra skisteder verden over Logge skidager og dele på Facebook Se andres skidager Webkameraer Se bilder fra andre brukere Skikartet fra skistedene App som gir deg mulighet til å se snørapport, webkamera, værvarsel, snøvarsel, webcam, skikart og logge skidager for skianlegg i Europa, USA og Canada. For jegeren og fiskeren: NJFF Norges Jeger- og Fiskeforbund Pris: Gratis (egen lokke-app kan kjøpes i tillegg for 21,-). Finnes for ippone og Android. Oversikt over jakttider for over 50 jaktbare arter med bilder Bilde og fakta om de mest populære fiskene både i saltvann og ferskvann Tips for å få fisken til å bite Oversikt over tidevann Oversikt over månefaser Oversikt over soloppgang/solnedgang Komplett oversikt over alle NJFFs skytebaner inndelt i kommuner samt lokalisering av nærmeste skytebane vha GPS Jakttips med bl.a. Hagl-guide og tips for Våpenpuss Nyhetsfeed fra NJFF.no Forhåndsvisning av kommende nummer av Jakt og Fiske Oversikt over dommere for bedømming av gevir Norske gevirrekorder for villrein, elg, hjort og rådyr Informasjon om gevirbedømming Dette er en app for de som er jakt- og fiskeinteresserte. I tillegg kan man kjøpe en lokkeapp (kr 21,-) med lokkelyder for elg, hjort, rev, kråke, ravn, stokkand, grågås, kortnebbgås, kanadagås, rådyr, orrfugl, storfugl og jerpe. Lokkelydene kan også lagres som ringetone. Hooked Pris: 28,- Finnes for iphone. Finn fiskeplasser Opprett og del fiskeplasser med andre Lage fangstrapporter og del med venner Oversikt over fiskearter Tips og triks Skrytevegg hvor du kan registrere hvilke fiskeslag du har fisket Dette er en app for fiskerne og de som vil skryte over fangsten. 19

20 For sjøfolket: Redningsselskapet Pris: 21,- Finnes for iphone. Se hvor redningskøytene til enhver tid befinner seg, i forhold til deg og din båt Direkte oppringing til den enkelte skøyte Dette er en nyttig app for de som ferdes på sjøen. Navionics Marine: Europe Pris: 84,- Finnes for iphone og Android. Gjør telefonen om til en mini-kartplotter Sjøkart er inkludert Dette er en app for sjøfolket. Lokale apper: imarka Pro Pris: 28,- Oversikt over markene rundt Oslo Oversikt over løypene Oppdatert preppestatus Løypebeskrivelser Løypekart Værdata Smøretips For langrennsfolket i og rundt Oslo. Viser føremeldinger og preppestatus for de fleste skiløyper i Oslo og Akershus. Finnes også i en gratisversjon, men da uten GPS-funksjonalitet og karttjenester. BT Sprek Pris: Gratis. Finne turtips og følge en rute Registrere egne turer Del med venner BT sprek er en turapp for Bergensområdet. Appen krever pålogging med Facebook-konto. Sjekk været: yr.no Pris: Gratis. Finnes for iphone. Værvarsel for byer, tettsteder og reisemål fra inn- og utland 10 dagersvarsel og to dagers meteogram Søk opp nærmeste værvarsel ved hjelp av GPS Et must for alle som skal på tur! Den offisielle appen fra yr.no, med værvarsel for steder over hele verden. VG Pent.no Pris: Gratis. Finnes for iphone. værmelding fra yr.no og Storm 5-dagers varsel og timevarsel Værtjenesten pent.no sammenligner været fra yr.no og Storm. Messer for hyttefolket vinteren/våren 2012 Stavanger: HYTTE2012, mars 2012: Neste år er det klart for en ny stormønstring i Stavanger, hvor alle Rogalands hytteinteresserte inviteres til å se hva hyttebransjen kan by på i Er du svanger med hytteplaner, på utkikk etter et spesielt produkt eller rett og slett på jakt etter ideer og impulser for hyttelivet ditt, da er hyttemessen HYTTE2012 i Stavanger Forum dagene mars det perfekte stedet for deg og familien. Bergen: Hytte, landsted og fritidsmessen, mars 2012: Possibility AS har gleden av å ønske publikum og utstillere velkommen til Hytte, landsted og fritidsmessen i Grieghallen, Bergen. Gjennom et mangfold av utstillere skal Hytte, landsted og fritidsmessen gi inspirasjon til å dyrke det gode liv utenfor hjemmet og samtidig gi et komplett bilde av hva som finnes av produkter i markedet. Her fins utstillere som kan tilby blant annet: Hyttetomter, hytter, interiør/møbler, hytteutstyr, kjøkken, bad/massasjebad/badestamp, solstrøm/-energi, maling, skifer, grillhytter, alarm og finansiering. Lillestrøm: Sjøen for alle og HYTTE2012, mars 2012: To fritidsinteresser arrangeres parallelt, med temaene båtliv og hytteliv. Neste vår finner entusiaster av begge slag en god kombinasjon på Norges Varemesse i Lillestrøm. Helgen før påske arrangeres Sjøen for alle og HYTTE2012 parallelt for første gang. Trondheim: Hyttemessa 2012, fra april 2012: I løpet av 3 dager kommer det over besøkende i kjøpsmodus til denne messen i Trondheim Spektrum. Tunge aktører innen utstyr, byggevarer og hytter, kjøkken, bad, interiør, varme og energi, samt andre aktører, kommer. Oslo: Hyttelivsmessen, april 2012: Sammen med Norsk Hyttesenters utstilling, er Hyttelivsmessen på Exporama-senteret (Hellerudsletta utenfor Oslo) en svært aktuell møteplass for hyttefolket. For 13. gang arrangeres denne messen, som samler tusenvis av hytteinteresserte publikummere. 20

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut For 1 år siden I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut Det var etter at. AHF hadde dokumentert hva hyttene faktisk betyr for NAK 4300 hytter - 3300 boenheter, fastboende Nr 2 kommune i Norge, regnet

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 1/8 Notat Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 Innledning Etter initiativ fra Flendalen sameieskog ble representanter fra alle hytteområdene, representant fra de fastboende i

Detaljer

Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne

Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne Innlegg på Tekmar- konferansen 8.desember 2009 Omdømme, beredskap og håndtering av laks Alltid beredt? Ved Halvor Stormoen Styremedlem Norges

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

Tomtefesteloven og EMD-dommen fra juni 2012. Høringsuttalelse om NOU 2013: 11 Festekontrakter og folkerett

Tomtefesteloven og EMD-dommen fra juni 2012. Høringsuttalelse om NOU 2013: 11 Festekontrakter og folkerett Til Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep Hovedkontor og sekretariat: Arbinsgt. 1 0253 Oslo Telefon: 23 27 37 60 Telefax: 23 27 37 61 0030 Oslo Sendt med E-post til: lovavdelingen@jd.dep.no

Detaljer

Vedtekter for Høgfjellia Vel

Vedtekter for Høgfjellia Vel Vedtekter for Høgfjellia Vel 1 Formål Foreningen, som har navnet Høgfjellia Vel, har pliktig medlemskap for eiendommer innen Høgfjellia hytteområde. Formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

BRYGGEVEDTEKTER FOR ORMER BRYGGE

BRYGGEVEDTEKTER FOR ORMER BRYGGE Vedtekter Ormer Brygge Side 1 av 8 BRYGGEVEDTEKTER FOR ORMER BRYGGE Ny versjon: Denne versjonen erstatter tidligere tilsendt bryggevedtekter. Årsmøtet i Ormer Brygge har den 31.05.2009 vedtatt følgende

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Telenor har dårlig mobildekning i noen fjellområdene i Ål kommune og nettet er

Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Telenor har dårlig mobildekning i noen fjellområdene i Ål kommune og nettet er Møte med rådmannen i Ål kommune Dato / Sted 02.04.13, Ål Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Aud L. Krook Rita Roarsen ÅHF ÅHF Referent Rita Roarsen Sak 1: Hvordan har det gått med...? a.

Detaljer

Kort om Gamlebyen Handelsforening (GHF)

Kort om Gamlebyen Handelsforening (GHF) Kort om Gamlebyen Handelsforening (GHF) GHF har som formål å fremme og ivareta et godt grunnlag for handel og annen nærings-virksomhet i Gamlebyen i Fredrikstad. Foreningen er en uavhengig forening bestående

Detaljer

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis?

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis? Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur Hvordan få det til i praksis? Hva er felles infrastruktur? Tiltak som kommer hele området til gode som for eksempel stier, løyper, parkeringsplasser

Detaljer

VEDTEKTER VELFORENINGEN KVITFJELL VEST

VEDTEKTER VELFORENINGEN KVITFJELL VEST VEDTEKTER VELFORENINGEN KVITFJELL VEST pr. 5. april 2012 1 Foreningens navn er Velforeningen Kvitfjell Vest. 2 Velforeningen har sitt sete i Kvitfjell i Ringebu kommune 3 Foreningens medlemmer er festere

Detaljer

VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE:

VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE: VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE: OM I 0M1E ØP 4- i SK KoR"T. "TOMTEKJØP " MED KJEMPEOPPSLUTNING. -Tiden er nu inne t i l å meddele medlemmene resultatet av sonderingene vedr. interessen for å kjøpe

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune Vedtatt i årsmøte 06.03.2006. Endret i årsmøte 14.02.2011. 1 Bakgrunn, formål og prinsipper Når privat vei blir brukt som felles adkomst

Detaljer

Lover for Sagene Båtforening

Lover for Sagene Båtforening Lover for Sagene Båtforening Revidert 30.03.2015 Side 1 av 8 Innhold 1. Formål... 3 2. Medlemskap... 3 3. Foreningens ledelse... 3 4. Årsmøte... 4 5. Stemmerett... 4 6. Kontingenter og avgifter... 5 7.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012

Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012 Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012 1. Veilaget Veilagets navn er Høgfjellia Veilag. 2. Formål Høgfjellia veilag skal forestå driften av veiene så lenge de ikke er overlatt til kommunen for drift

Detaljer

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410 Praksis vedrørende salg av festetomter 1. Innledning FeFo sin praksis i dag innebærer at fester kan få kjøpe boligtomta med en gang den er bebygd. Det normale for en grunneier er å følge tomtefestelovens

Detaljer

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom HOLE KOMMUNE Avtale om tomtefeste Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom ' Hole kommune Viksveien 30 3530 Røyse Org nr som bortfester (heretter benevnt "Bortfester") og som fester (heretter benevnt

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune

FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE. Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal kommune Ark.: M80 Lnr.: 1161/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-9 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning for Gausdal

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

VEDTEKTER FOR BJØRNTJERNLIA HYTTEEIERFORENING

VEDTEKTER FOR BJØRNTJERNLIA HYTTEEIERFORENING VEDTEKTER FOR BJØRNTJERNLIA HYTTEEIERFORENING 1 Navn Foreningens navn er: Bjørntjernlia Hytteeierforening. 2 Medlemmer Medlemskapet følger alle hyttetomtene innenfor dagens godkjente reguleringsplan nr.

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2009/579-68 Arkiv: L12 SAKSFRAMLEGG Dato: 02.05.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/1324-0 Arkiv: 32/2/26 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 03.06.2015 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Risøya gnr. 32 bnr. 2 fnr. 26

Detaljer

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013 Saksliste 1/13 Valg av dirigent 2/13 Valg av 2 medlemmer til signering av årsmøteprotokoll 3/13 Godkjenning av referat fra Årsmøtet 2012 4/13 Godkjenning

Detaljer

VEDTEKTER FOR LILAND BÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LILAND BÅTFORENING VEDTEKTER FOR LILAND BÅTFORENING Stiftet: 5. september 1979 Sist revidert: 25. mars 2015 I. NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Liland Båtforening og dens initialer er LB. 2 LB s formål er å eie brygger

Detaljer

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Dugnad høsten 2010

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Dugnad høsten 2010 Årsmelding Holsåsen Sti og Løypenemnd 2010 Dugnad høsten 2010 Årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd Innkalling til årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd. Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Holsåsen

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening. Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO---

Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening. Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO--- Informasjonsorgan for Votnedalen og Svartli Hytteeierforening Referat ÅRSMØTE VEGGLI FJELLKIRKE LØRDAG 21. FEBRUAR 2015 KL. 1600 ---OO---OO---OO--- Agenda : 1. Årsberetning 2014 2. Regnskap, revisjonsberetning

Detaljer

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015.

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Introduksjon I løpet av 2014 har det utviklet seg en god og interessant diskusjon i Holy Riders avdeling Sydvest (heretter forkortet

Detaljer

Gråhaugen Vegfellesskap, Mysusæter. Velkommen til Årsmøte. Gråhaugen Vegfellesskap, Mysusæter 2015

Gråhaugen Vegfellesskap, Mysusæter. Velkommen til Årsmøte. Gråhaugen Vegfellesskap, Mysusæter 2015 Velkommen til Årsmøte i Gråhaugen Vegfellesskap, Mysusæter 2015 Innkalling Det innkalles herved til ordinært årsmøte i Gråhaugen Vegfellesskap. Årsmøtet holdes i kaféen på Mysusæter Servicesenter 26. september

Detaljer

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013

Gausdal kommune. SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/13 Planutvalget 08.03.2013 20/13 Kommunestyret 21.03.2013 Ark.: M80 Lnr.: 2125/13 Arkivsaksnr.: 11/1744-12 Saksbehandler:

Detaljer

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 18.07.2012 2011/489-2793/2012 / V64 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø 76 91 91 24 Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret JORDSKIFTESAK

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15. Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet og Vellet/Vannlaget.

Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15. Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet og Vellet/Vannlaget. Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15 Vollen Drift AS Johan Gjernes, Thomas Hafsengen Styret i Vollen Vel Kari Skogen, Einar Stølen Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet

Detaljer

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2. Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Detaljer

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968)

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Saltnes Båtforening Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Disse lover er vedtatt på årsmøte 9. Juli 1983, senere endret på årsmøtet 12. Juni 2013 og erstatter Lover vedtatt

Detaljer

V E D T E K T E R FOR MOSETERÅSEN VELFORENING. (vedtatt på konstituerende årsmøte den xx desember 2013). 1 Formål

V E D T E K T E R FOR MOSETERÅSEN VELFORENING. (vedtatt på konstituerende årsmøte den xx desember 2013). 1 Formål V E D T E K T E R FOR MOSETERÅSEN VELFORENING (vedtatt på konstituerende årsmøte den xx desember 2013). 1 Formål MOSETERÅSEN VELFORENING (Velforeningen) er stiftet av Norgesski AS den 01.00 2013 i henhold

Detaljer

VELKOMMEN TIL BOLLO HYTTEFORENING

VELKOMMEN TIL BOLLO HYTTEFORENING VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR 2008-2009 I BOLLO HYTTEFORENING TIRSDAG 2. MARS 2010 KL. 18:00 NORDLYS HOTELL ÅRSMØTE I BOLLO HYTTEFORENING Tirsdag 2. mars 2010 Kl. 18:00 Sted: Nordlys Hotell SAKSLISTE: Sak

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Storholmen hyttefelt - nytt feste på eksisterende hytte - 1721/234/1/67 - klage på arealbegrensning i PUK sak 17/11 Saksbehandler:

Detaljer

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN

SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Formannskapet Møtedato: 21.01.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Formannskapet 21.01.2010 94/09 Formannskapet 17.09.2009

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Del VI: Habilitet. Førstehjelp for lokalpolitikere side 101

Del VI: Habilitet. Førstehjelp for lokalpolitikere side 101 Del VI: Habilitet Førstehjelp for lokalpolitikere side 101 Når er du inhabil? Det spørsmålet skal du ikke besvare selv. Det er nemlig organet du er medlem av som skal beslutte om du er habil eller ei.

Detaljer

108/49 KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTILATELSE

108/49 KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTILATELSE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/78-2 Ark.: GNR 108/49 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/16 Klagenemnda 25.01.2016 Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør 108/49 KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTILATELSE

Detaljer

En må forandre 3-3.1-3.5 4.3-4.5-8.1.2-8.2.4-8.2.11-8.4 10

En må forandre 3-3.1-3.5 4.3-4.5-8.1.2-8.2.4-8.2.11-8.4 10 Sak 5 Vedtektsendringer Årsmøtet i 2011 vedtok å registrerte båtlaget i Brønnøysundsregisteret. I løpet av første 1.halvår kom det en ny mulighet for lag og foreninger å få refundert moms på innvesteringer.

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse

Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse 19.5.2015 STATUSRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA Søknad og nabovarsling Nabovarsel sendt til 103 hjemmelshavere Ved hjelp av e-post sparte vi mye penger Over 6000 kr

Detaljer

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling

Detaljer

VEDTEKTER FOR.. VEILAG

VEDTEKTER FOR.. VEILAG Vedtatt på 1. ordinære årsmøte 2001. VEDTEKTER FOR.. VEILAG 1 Formål Veilaget skal stå for den daglige driften av de veiene som er omfattet av veilaget, jf 2. Veilaget skal sørge for at veiene er i forsvarlig

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Spørsmålet om vinterbrøyting av Ulvangsvegen startet allerede i 2002 På i årsmøtet til Mysuseter vel 27. juli

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

FILEFJELL GRAMSTØLEN HYTTEGREND VEDTEKTER. GRAMSTØLEN GRENDELAG (godkjent på stiftelsesmøte 31.01.2004)

FILEFJELL GRAMSTØLEN HYTTEGREND VEDTEKTER. GRAMSTØLEN GRENDELAG (godkjent på stiftelsesmøte 31.01.2004) FILEFJELL GRAMSTØLEN HYTTEGREND VEDTEKTER for GRAMSTØLEN GRENDELAG (godkjent på stiftelsesmøte 31.01.2004) 1 Grendelaget Gramstølen Grendelag (senere Laget) er en sammenslutning av de som har bruksrettigheter

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

Endring av vedtektene og selskapsform.

Endring av vedtektene og selskapsform. Årsmøtesak 7/2011 Endring av vedtektene og selskapsform. I forbindelse med at selskapsformen BA utgår og erstattes med SA (samvirkeforetak) må vi endre vår selskapsform og de tilhørende vedtekter. På vårt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Maskinentreprenørenes Forbund Att: Erling M. Erstad Fred. Olsens gate 3 0152 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Kl380101 2008/178 24. mars 2009 AVVISNINGSBESLUTNING

Detaljer

SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTE PÅ SYNNFJELLPORTEN TORSDAG 17. APRIL 2014 KL 1600

SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTE PÅ SYNNFJELLPORTEN TORSDAG 17. APRIL 2014 KL 1600 SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTE PÅ SYNNFJELLPORTEN TORSDAG 17. APRIL 2014 KL 1600 34 personer, inkl. styremedlemmer, var til stede. Forfall fra styret: Eivind Osnes. Anne Alvik, leder av hyttelaget,

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

Referat. Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010

Referat. Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010 Referat Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010 Dato: Lørdag 22. mai 2010 kl. 15:00 (pinseaften) Sted: Småbåthavnen i Grend 2 Til stede: Tore Medhus, Ragnhild & Jostein Frøyland, Sissel & Njål Fadnes,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00814-A, (sak nr. 2010/2001), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00814-A, (sak nr. 2010/2001), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00814-A, (sak nr. 2010/2001), sivil sak, anke over dom, Ove Andersen Edvar Idar Brattøy Odd Magne Brattøy (advokat Vidar Strømme) mot

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø

Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314 Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø 1 Hvilke prinsipielle problemstillinger er gjennomgående problematisk ved etablering av

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer