Møteinnkalling. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Pengegaloppen, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 08:30 12:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:30 12:30 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Pengegaloppen, Åmot kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 16/4 Referatsaker RS 16/3 Referat fra møte i samarbeidsutvalget Birkebeineren barnehage PS 16/5 5 dagers skoleuke for 1. og 2.trinn på Rena skole fra høsten 2016 PS 16/6 Fordeling - skolefondet - skolemillionen /16 Åmot kommune, Gry B. E. Nyberg /S/ Utvalgets leder Stian Daniel Lund Eggen /S/ Sekretær Orienteringer: Åslia Skilag og Rena IL angående planer for uteområdet ved skolen. Fra Åslia Skilag kommer Morten Sunndal og fra Rena IL kommer Olav Berge. Hege Dahle Meland orienter videre om skolebygg. Videre planlegging av skolepolitisk møte i mars. 2

3 PS 16/4 Referatsaker 3

4 RS 16/3 Referat fra møte i samarbeidsutvalget Birkebeineren barnehage 4

5 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2016/67-435/2016 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Arkiv: Dato: Saksframlegg 5 dagers skoleuke for 1. og 2.trinn på Rena skole fra høsten 2016 Saksnr. Utvalg Møtedato 16/5 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Ingen Rådmannens forslag til innstilling: Det innføres 5 dagers skoleuke for 1. og 2.klasse på Rena skole fra høsten Tilleggskostnad for 2016 er ca ,- kroner. Merkostnaden for 2016 dekkes innenfor den totale rammen i Oppvekstsektoren, og årsvirkning innarbeides i budsjett for Bakgrunn På slutten av 1990 tallet var organiseringen av skoleuka ved Rena skole tre dagers uke for småskolen. I forbindelse med omlegging av dette ble det fra foreldregrupper ønsket å ta vare på en fridag. Siden den gang (1998/99) har elevene på 1. og 2. trinn hatt fri hver torsdag. SFO har tilbud på torsdager for de som har SFO plass. 36 av årets klassinger benytter seg av dette tilbudet. Det samme gjør 33 av klassinger, dvs. heldagsplasser. De fleste skoler med denne organiseringen gikk over til fem dagers uke i 1997 da 6 åringen kom inn i skolen. Deset og Osen skoler har fem dagers uker. I perioden økte minstetimetallet for 1.-4.trinn i snitt med fire 45-minutters timer per uke. Formålet med økningen har hele tiden vært å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og engelsk. Rena skole har alltid gitt det timetallet elevene skal ha, men da innenfor 4 dagers skoleuke. De første årene på skolen er det leseopplæringa som står mest sentralt. I flere fagrapporter 5

6 (Utdanningsdirektoratet m.fl.), oppfordres skole og skoleeier til å vektlegge organiseringen og viktigheten av denne opplæringa. Vår Åmot-standard bygger også på det. Hvordan sikre kontinuitet i leseopplæringa når det er et opphold hver uke? Elevenes minste timetall er bestemt gjennom forskrifter gitt av Kunnskapsdepartementet, og kommunen er pliktig til å gi elevene minst dette timetallet. Timetallet skal fordeles på minst 38 uker innenfor en periode på 45 sammenhengende uker. Dette gir 190 obligatoriske skoledager. I merknadene til Opplæringslovens 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid, står det følgende om dette: «Tredje leddet stiller kommunen i utgangspunktet fritt til å fastsette et annet tall på undervisningsdager enn 190, bare de er fordelt på minst 38 skoleuker og innenfor ei ytre ramme på ikke mer enn 45 sammenhengende uker. Regelen tar hensyn til at det i enkelte tilfelle er behov for ei kortere skoleuke enn fem undervisningsdager. Forskrifter etter første og femte leddet vil likevel i praksis sette grenser for hvor fritt kommune kan fastsette tallet på undervisningsdager.» Myndigheten til å fastsette skolerute og antall skoledager etter opplæringsloven 2-2 ligger iht. gjeldende delegasjoner hos fylkesmannen. Organiseringen av skoleuka i andre kommuner i regionen varierer noe, men hovedinntrykket er at der det er praktisk mulig, har man valgt å ha femdagers skoleuke. Skoleskyss I dag er nesten all kjøring er kl , fredag er det i tillegg til kl også kl for de 1. og 2. klassingene som ikke har SFO og 7. trinn. Omlegging vil innebære at det vil bli behov for transport klokken to dager, dvs. mandag og tirsdag. Videre vil det bli samkjørt bussavgang kl på torsdager. Det betyr 2 flere avganger. Videre er det i denne organiseringen fordelt timer fra 1.-7.trinn slik at 1. og 2.trinn for noe større timetall som vil være i tråd med tidlig innsats. Kostnadene vedrørende ekstra midtskyss må Åmot kommune ta. Det er innhentet kostnadsoverslag på ekstra skoleskyss fra Hedmark Trafikk. Denne midtskyssen er praktisk gjennomførbar ifølge Hedmark Trafikk. Det eksakte behov for skoleskyss først klart når dette er meldt inn. Økonomi Tilleggskostnad årsvirkning Ekstrakostnader skyss/midtskyss mandag og tirsdag: Kr ,- Ekstra billettutgift transport torsdager 1. og 2.trinn årsbasis: Kr ,- Redusert bemanning hovedsakelig ved Rena skole/sfo -Kr ,- Tilleggsutgift transport pga. 2 ekstra midtskyss-. Kr ,- Tilleggskostnad for 2016 er ca ,- kroner. Merkostnaden for 2016 dekkes innenfor den totale rammen i Oppvekstsektoren, og årsvirkning innarbeides i budsjett for Saken er lagt fram på Rena skole blant SFO-ansatte og det pedagogiske personalet. Videre er saken drøftet med de tillitsvalgte. Saken er tatt opp i elevråd og samarbeidsutvalg ved Rena skole. Tilbakemeldingene er positive til en slik omlegging. Vurderinger 6

7 Det er mange perspektiver å vurdere organiseringen av skoleuka ut fra, og både firedagers skoleuke og femdagers skoleuke har ulike fordeler og ulemper alt etter hvilket perspektiv og ståsted som velges. I det følgende vil utredningen vurdere fire eller femdagers skoleuke ut fra følgende perspektiver: særskilte grunner (skolevei, skolebygningene) og kontinuitet i (lese)opplæringen andre pedagogiske forhold skolens behov barnets og familiens behov økonomi praktiske forhold knyttet til skoleskyss og SFO Særlige grunner til færre enn fem skoledager per uke Av lovgivers merknader til opplæringsloven kan det utledes at skoleuka til vanlig skal ha fem undervisningsdager og at det er anledning til å fravike dette «i enkelte tilfelle». Det er imidlertid ingen særskilte forhold i Åmot som skulle tilsi at det er nødvendig å ha færre skoledager per uke enn fem. Ingen elever har særlig vanskelig eller spesielt lang skoleskyss, og skolebygningene har kapasitet til at alle elevene er på skolen hver skoledag. Kontinuitet i (lese)opplæringen I eksterne rapporter blir det hevdet at det er en «utfordring for kontinuitet i leseopplæringen at elevene har firedagers skoleuke». Resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver ser for eksempel ikke ut til å samsvare med hvor mange skoledager elevene har per uke på 1. og 2.trinn. Samtidig er det klare tilbakemeldinger fra pedagoger og spesialpedagoger på at formiddagsøkta på skolen er den beste læretida, og at det dermed kan være positivt for læringen å ha fem formiddagsøkter pr. uke framfor fire. Andre pedagogiske forhold Når skoleuka er på fire dager, blir hver skoledag lengre for elevene og det blir to brudd i uken, i opplæring og rutiner, her pekes det særlig på bruddet i leseopplæringen. Av erfaring medfører delt skoleuke at det må brukes ekstra tid på å få elevene tilbake i skolens og klassens rutiner. Videre pekes det på at de en til to siste skoletimer kan være lite effektive med tanke på læringsutbytte for elevene, elevene er trøtte, slitne og lite læremotaglige. Dersom undervisningstimene fordeles på fem skoledager, blir skoledagene 1-1,5 time kortere, og det antas at læringsutbyttet på slutten av skoledagen blir bedre ut fra at elevene er mer opplagte. Skolens behov Ved en eventuell overgang til femdagers skoleuke, vil også læreren få kortere undervisningsdager og jevnere fordeling av sin arbeidsuke. Noen lærere setter pris på å ha en hel dag til planlegging og samarbeid, mens andre synes de fire dagene da elevene er på skolen, er lange og hektiske og de ønsker seg mer tid til daglig planlegging og samarbeid. Ved femdagers skoleuke, vil skolen få større fleksibilitet og muligheter til felles arbeid og ikke minst oppfølging av trinnene (1. og 2.) Barnets og familiens behov Det har gjerne vært argumentert med at barna har behov for en fridag i uka for «å hente seg inn». Det har imidlertid ikke lyktes å fremskaffe dokumentasjon på at skole er så anstrengende at barna trenger å ha fri fra skolen en dag per uke. Konklusjon Utfra pedagogiske og faglige hensyn foreslås det å velge modellen med 5 dagers skoleuke ved Rena skole. Dette begrunnes i at dette er denne modellen som antas å gi elevene best læringsutbytte og trivsel. 7

8 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2012/ /2016 Saksbehandler: Trond Ole Myrvold Arkiv: 242 Dato: Saksframlegg Fordeling - skolefondet - skolemillionen /16 Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Retningslinjer - fordeling fondsmidler - skolemillionen 2 Søknad skolemillionen Trivselsleder 2015/16 - alle skoler 3 Søknad skolemillionen fra Åmot ungdomsskole 2015/16 4 Søknad skolemillionen fra Deset og Osen oppvekstsenter 2015/16 5 Søknad fra Rena skole vedrørende ekstrautgifter videreutdanning lærere Rådmannens forslag til innstilling: Fordelingen av skolefondet fordeles slik innenfor beløpet på kr ,- etter følgende prioritering: Tiltak Beløp 1.Videreutdanning lærere 2015/16 Kr ,- 2.Trivselslederprogrammet 2015/16 Kr ,- 3.Videreutdanningstiltak Åmot ungdomsskole Kr ,- 4.Animasjonsopplegg ved Deset og Osen oppvs. Kr 5 000,- 5.Andre fellestiltak mellom skolene Kr ,- Totalt til fordeling fra skolefondet Kr ,- Bakgrunn I kommunestyrets møte 30.mai 2012 gjorde kommunestyret følgende vedtak i sak 12/34: 1. Skog og utmarksfondet settes opp til 6 millioner og fond for Rena elva reduseres med ,- 2. Reservepott på kr 1 million til skolefond. 8

9 I saken til kommunestyret der vedtaket ble fattet står følgende: I kommunestyrets behandling av Avbøtende tiltaksmidler, årsmeldinger og regnskap 2010, samt årsplaner 2011 vedtok kommunestyret at rådmannen skulle legge fram et forslag til bruk av de avbøtende tiltak som tilgodeser alle skolene i Åmot med et fond på til sammen 1,0 mill. kroner. Midlene skal brukes til tiltak i skolene som fremmer læring og trivsel. Skolene utarbeider forslag til og søker om midler av fondet. Hovedutvalget for oppvekst og kultur er fondets styre. Hovedutvalget for oppvekst og kultur har i møte fastsatt retningslinjer for disponering av fondsmidler avsatt i skolefond og disse er vedlagt. Vedlagt er søknadene totalt og med skolenes prioriteringer. Vurderinger Det er kommet inn 4 søknader innen fristen. Trivselslederprogrammet alle skoler: kr ,- Søknad Åmot ungdomsskole kr ,- Videreutdanning Rena skole høst 15 og vår 16 kr Søknad Deset og Osen oppvekstsenter: kr ,- Total søkersum: kr ,- Til fordeling har hovedutvalget kr ,- Rådmannen vil prioritere følgende: 1. Videreutdanning med vekt på begynneropplæring lesing og engelsk på barnetrinnet 2. Trivselslederprogrammet siden det favner mange av punktene i retningslinjene 3. Videreutdanningstiltak Åmot ungdomsskole 4. Animasjonsopplegg ved Deset og Osen oppvekstsenter 5. Andre fellestiltak som f.eks. kompetanseheving innenfor IKT Dersom det blir prioritert å sende lærere til f.eks. RKUL (Regional Konferanse for IKT i Utdanning og Læring), så må det sikres at alle skoler er representert. Konklusjon Rådmannen ønsker at det gjøres en prioritering av søknader på følgende områder: 1. Videreutdanning lærere 2015/16 (jfr. pkt. 1 i retningslinjene) 2. Trivselslederprogrammet 2014/15 (jfr. pkt. 2-4 i retningslinjene) 3. Andre fellestiltak mellom skolene, kompetanseheving, ekskursjoner, museumsbesøk osv. (jfr. pkt. 1i retningslinjene) 9

10 Behandling Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Forslag til nytt vedtak fra hovedutvalget: Hovedutvalg for oppvekst og kultur fastsetter følgende retningslinjer for disponering av fondsmidler avsatt i skolefond : 1. Skolene i Åmot kan søke om midler fra fondet. Søknader må være begrunnet. Søknadsfrist er innen hvert år. 2. Det kan årlig deles ut inntil ,- kr. 3. Dersom ikke alle fondsmidlene er utdelt innen , vil resterende midler fordeles til skolene etter en fordelingsnøkkel basert på elevtall skoleåret 2016/ Dersom det et år søkes om et samlet beløp som overstiger ,-kr, skal midler fordeles etter følende prioritering: 1. Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å øke lærernes kompetanse. 2. Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å tilrettelegge uteområdene rundt skolene. 3. Konkrete tiltak for å redusere mobbing. 4. Tiltak for å øke elevenes fysiske aktivitet. 5. Forbedring av elevenes sosiale miljø gjennom sosiale tiltak i form av arrangementer. I votering ble rådmannens forslag til vedtak satt opp mot hovedutvalgets til vedtak. Hovedutvalgets forslag til nytt vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Hovedutvalg for oppvekst og kultur fastsetter følgende retningslinjer for disponering av fondsmidler avsatt i skolefond : 1. Skolene i Åmot kan søke om midler fra fondet. Søknader må være begrunnet. Søknadsfrist er innen hvert år. 2. Det kan årlig deles ut inntil ,- kr. 3. Dersom ikke alle fondsmidlene er utdelt innen , vil resterende midler fordeles til skolene etter en fordelingsnøkkel basert på elevtall skoleåret 2016/ Dersom det et år søkes om et samlet beløp som overstiger ,-kr, skal midler fordeles etter følende prioritering: 1. Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å øke lærernes kompetanse. 2. Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å tilrettelegge uteområdene rundt skolene. 3. Konkrete tiltak for å redusere mobbing. 4. Tiltak for å øke elevenes fysiske aktivitet. 5. Forbedring av elevenes sosiale miljø gjennom sosiale tiltak i form av arrangementer. 10

11 Søknad skolemillionen For skolene i Åmot søkes det herved om stønad i forbindelse med videreføring av Trivselslederprogrammet i grunnskolen. Programmet legger opp til at mobbefrie trivselsledere fra trinn legger til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Aktivitetene stimulerer til inkludering og lek for alle elever ved skolen. Per høsten 2014 benytter 1000 skoler i Norge i Norden dette programmet. Det er representert i alle landets fylker og mer en 160 kommuner. Trivselsprogrammets mål er å: Fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner Redusere konflikter blant elever Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing er målet at Trivselsprogrammet skal bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. Valg av trivselsledere skjer i barnetrinnet ved nominasjonsvalg 2 ganger i året. Trivselslederne velges anonymt av de andre i klassen på grunnlag av om de er vennlige og respektfulle mot andre elever. Resultatet av nominasjonen i er kun veiledende. Kontaktlærer kan overstyre elevenes nominasjon, dette i tilfeller der kontaktlærer mener at det er blitt nominert kandidater som er involvert i mobbing eller utfrysing. Intensjonen over tid er at alle elever skal få mulighet til å bli trivselsledere gjennom en rotasjon. For å sikre rotasjon av vervet kan kontaktlærer velge andre elever enn på nominasjonslisten. På ungdomsskolen søker elevene om å få bli trivselsledere. Søknaden leveres trivselslederansvarlig på u-skolen. Kontaktlærer gir en vurdering av om kandidatene på ungdomsskolen er egnet til vervet som trivselsleder. Her velges de for 1 år om gangen. Trivselslederne får opplæring på kommunale leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et utvalg av populære leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan De skal lede aktivitet og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. Trivselslederen vil gjøre seg synlige med trivselsledervester eller kapteinbind (u-skole) og skal lede og forsøke å få med alle som vil på lek og aktiviteter. Trivselslederne benytter seg av manualer med over 200 illustrerte friminuttaktiviteter. Programmet viser til en ekstern spørreundersøkelse fra mars 2011 og 153 skoler var med på denne. Dette kom fram i undersøkelsen: 97 % mente at aktivitetsnivået var blitt høyere eller mye høyere i storefri 69 % mente konfliktnivået mellom elevene var blitt lavere eller mye lavere 90 % mente at nominasjonsprosessen får frem vennlige og respektfulle trivselsledere 90 % mente Trivselsprogrammet fungerer svært bra eller bra totalt sett på skolen. Programmet drives etter en nettverksmodell med skoler i geografisk nærhet. Vi vil bli et eget Nettverk med faste møtepunkter som 2 årlige lekekurs for nyvalgte trivselsledere, nettverksmøter med TL-ansvarlige, trivselsseminar og aktivitetskurs for bl.a. gymlærere, ansvarlige for fysisk aktivitetstime, SFO-ansatte og TL-ansvarlige. Trivselsprogrammets argumenter for å satse på økt aktivitet i friminuttene er: Fysisk aktivitet har positiv effekt både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte (Høringsnotat om fysisk aktivitet, 11

12 Å få flere barn med i leken er et viktig aspekt i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø hvor unge skal kunne bygge vennskapsrelasjoner med jevnaldrende. (T. Nordahl m.fl.) Samtidig vet man at det å ha venner beskytter mot mobbing (Roland 2007) I følge Olweus-programmet mot mobbing er en godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, et sentralt element i arbeidet for å redusere mobbing. Fysisk aktivitet vurderes også som viktig for å fremme konsentrasjon og læring (Hemil-senteret 2008). I tillegg kommer aktive barn og ungdom sannsynlig også til å være mer fysisk aktive som voksne (Telema. Et al., ) Skolene fikk tilført midler fra skolemillionen for skoleåret Etter bestilling av utstyr, nominasjonsvalg, kursing av Trivselsledere og organisering var elevene i gang. Elevråd, klasseråd, og nettverksmøter mellom TL-ansvarlige skolene har alle gitt tilbakemelding på at dette har vært oppstart på et program som blir satt stor pris på av elevene. De øktene det er TL ved skolene er det lett for alle elever å finne aktivitet å være med på, - og det generelle aktivitetsnivået har økt. Å bli valgt av klassen som Trivselsleder har vært populært, noe som er med på å sette fokus på å oppføre seg hyggelig, da dette er et av kriteriene for å bli valgt. Vi har også fått positiv omtale av oppstarten i media. Skolene ser oppstarten på Trivselslederprogrammet som et svært positivt og holdnings/aktivitetsfremmende tiltak og ønsker å søke om midler for å videreføre programmet. Estimerte kostnader Trivselsprogrammet Grunnkostnad: Rena skole: ,- ÅUS: ,- Osen/Deset: ,- 2 Aktivitetskurs kjøregodtgjørelse for kursholder: 2 x ca , ,- 2 «Takk for innsatsen-dager» til elevene som er Trivselsledere 2 x ca , ,- Supplering av utstyr som kan bli ødelagt (Kin-baller, scoop, m.m. ) 3.000,- Trykking av elevkort, supplering av vester etc ,- Totalt kr ,- På vegne av Åmotskolene, Øystein Harviken 12

13 Søknad om refusjon/ tilskudd fra skolemillionen i Åmot kommune 2015 Åmot ungdomsskole søker om dekning av følgende utgifter: Etterutdanning/kursing av lærere: 1. Deltakelse på fagseminar i regi av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Hensikten er å øke lærernes kompetanse i eksamensformen slik at undervisningen lærerne gir er i tråd med eksamensformen. Kurset er unikt i landet og er et viktig bidrag til å øke lærernes kompetanse i forhold til forventninger til elevers kompetanse på eksamen. Jeg ser på deltakelse her som en viktig brikke i å heve resultatene på eksamen. Selve kurset er gratis, utgiftene dekker reise og opphold 2. Deltakelse på foredrag om motivasjon og forskjellen på hva som motiverer gutter og jenter på Koppang. Da økt motivasjon er et av målene skolen har satt for egen utvikling ser jeg på deltakelse her som et ledd i å øke lærernes kompetanse i hva som motiverer ungdom. Foredraget var gratis, etter invitasjon fra Midt-Østerdal videregående skole. Utgiftene dekker reise. 3. Deltakelse på RKUL Regionen har de siste årene arrangert et RKUL-seminar der fokus er på å øke lærernes IKT-kompetanse og bruken av IKT i klasserom. Samtlige lærere deltar på dette og det koster 300 kroner per person. 4. Etterutdanning av lærere. Skoleåret hadde vi en lærer på etterutdanning i rådgivning. I forbindelse med hennes fravær har det vært vikarbehov. 5. Skoleåret 2015/16 har to lærere på eget initiativ meldt seg på viktig etterutdanning i norsk som et ledd i å øke kompetansen i fag og dermed bli kvalifisert etter gjeldende regelverk (minst 60studiepoeng i skriftlige fag) En lærer har startet med utdanning i fremmedspråkmetodikk. Dette er viktig kompetanse vi trenger til skolen. Lærerne bærer selv kostnadene ved etterutdanningen, men de har krav på fri ved eksamen og dette innebærer økonomiske utgifter i form av vikardekning. Trivselsfremmende tiltak: 1. Flere sitteplasser ute i skolegården slik at flere elever kan samles ute. Innkjøp av noe slikt (se bilder under) Anbud ikke innhentet. 13

14 2. Nye pulter og stoler til 2 klasserom. Det meste av utstyret vårt er svært slitt og gammelt. Klasserommene er lite hyggelige å komme inn i på grunn av gammelt og slitt møblement. Mye skulle vært skiftet ut for lenge siden. Kostnaden av å skifte ut møblement er stor og dette må tas i flere etapper. 3. Solide avfallsbeholdere til kantine og gang. Per i dag har vi helt enkle beholdere som lett blir ødelagt. 4. Nye stoler til kantina. Vi har ikke nok stoler i kantina og har derfor måttet hente inn gamle stoler fra gymsal. Triveligere med en mer helhet. Utgifter til etterutdanning: Hva Utgiftene dekker Detaljer Sum Fagdag matematikk Reiseutgifter Eksamensskolering 1122 Fagdag engelsk Reiseutgifter Eksamensskolering 1122 Overnatting Deltakelse to dager 1465 Fagdag norsk Reiseutgifter Eksamensskolering 1122 Dagpakke til hver fagdag 920* Deltakelse RKUL Deltakeravgift 300kr pr. person IKTkurs, 20 pers 6000 Kurs Koppang Reiseutgifter Motivasjon i skolen 637,5 Etterutdanning Rådgiverstudie ABS Vikarutgifter 39 timer x 300, Rest etter refusjon fra staten 40% perm = kr , Fått dekket kr ,- Eksamen etterutdanning Vikarutgifter 3 dager for 3 lærere Snitt 4 timer pr dag (4*300)* ,5 Utgifter til trivselsfremmende tiltak: Hva Detaljer Utgifter Sitteplasser ute Ukjent pris? Stoler til to klasserom 60 stoler a 1800, Pulter til to klasserom 60 pulter a ukjent pris, antar ca 2000, Avfallsbeholdere 3 stk a 1902, Stoler til kantina 30 stk a 395,

15 Osen/Deset Søknader om midler fra skolemillionen i Åmot kommune fra Deset og Osen oppvekstsentre Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole. Det er et mål at alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans. 1. For det første må skolen møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder. 2. For det andre må skolen forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende. Vi har kampanjer mot Mobbing i Vennskapsuka og via den Sosiale læreplanen som retter seg nettopp i hovedsak mot nett, nettvett og mobbing over nett/digitale medier. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har forandret verden, ikke bare en gang, men flere, og vil fortsette å gjøre det i årene som kommer. Derfor er det viktig at vi som skoler er skolert på dette området og sørger for at elevene våre får en mulighet til å tilegne seg disse kunnskapene. Vår felles kunnskap i kombinasjon med rask teknologiutvikling gir store muligheter for en videre utvikling av informasjonssamfunnet. Digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige tjenester og forutsigbare rammevilkår er nødvendig for at Norge fremdeles skal være et av verdens beste land å bo i. IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT i utdanningen var derfor et naturlig valg for Osen og Deset oppvekstsentre da vi valgte satsningsområde i årene som kommer. Satsningsområdet for oss er også viktig i kampen mot at elever skal bli skoleleie, at de skal miste motivasjonen til videre utdanning for at de ikke mestrer mulighetene som IKT kan gi dem. Ved at vi hjelper elevene med denne mestringen og læringen, har vi stor tro på at det vil ha positiv effekt på å få redusert «Drop-out» tallene i videregående skole. «Drop-out» tallene er som kjent meget høye for ungdommer fra Åmot og i Hedmark ellers. 1 15

16 Søknad 1: Kompetanseutvikling Begrunnes i kriterienes punkt 4,1: Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å øke lærernes kompetanse. Hver vår arrangeres NKUL i Trondheim, det er seminarer som hovedsak er rettet mot bruk av pedagogisk materiell og utstyr i skolen på alle nivåer og områder. Det er ønskelig at alle lærerne kan delta på dette for å bli best mulig skolert innenfor mye av det som skjer IT-fronten. I og med at det er Ikt som er vårt satsningsområde ønsker vi å sende 6 lærere på NKUL i Trondheim Kursavgift kr 2100,- x 7= Hotell/overnatting i 3 dobbeltrom, 2 netter, kr. 9000,- Felles transport i 2 biler, 1400km. Kr, 7240,00 Totalt kr 27200,- Søknad 2: Sosiale aktiviteter. Animasjon. Begrunnes i kriterienes punkt 4,5: Forbedring av elevenes sosiale miljø gjennom sosiale tiltak i form av arrangementer Ses i sammenheng med søknad 1 For å bli flinke i samhandling, planlegging, arbeidsfordeling osv. er Animasjon en fin arbeidsmetode for øke den sosiale kompetansen samtidig som vi får ett håndfast produkt ut av prosessen. Disse aktivitetene er det mulig å utføre på tvers av alle fag, som gruppearbeid, som individuelle prosjekter, muligheten til variasjonene er store og dette kan settes i system ved bruk av I-pad`r med apper og programvare på I-pader. Animasjons-boks, som er et viktig hjelpemiddel ved fotografering, for å oppnå stabilt lys og stabile kulisser rundt temaet i animeringen, pris kr. 4000,- i tillegg er det behov for litteratur for ca. kr 500,-, Kostnader er beregnet til totalt kr 4500,- 2 16

17 Søknad 3: Kompetanseheving. Begrunnes i kriterienes punkt 4,1: Forbedring av elevenes læringsmiljø ved å øke lærernes kompetanse. Hver høst arrangeres det «Østlandske lærerstevnet» i Oslo. Her er det mange tema, forelesninger, arbeidsstasjoner som er relatert direkte til satsingsområdet IKT hos oss i Grendeskolene. Som beskrevet tidligere er IKT ett av de grunnleggende fagene i opplæringen som alle er avhengig av å kunne bruke for å være en aktiv deltaker i det moderne samfunnet. På Østlandske lærerstevne 31.okt og 1.nov pr p i kursavgift x 7= 1400,- 2 x biltransport til/fra Oslo 220 km t/r ca 4500,- Totalt kr.5900,- Vi ser frem til behandling av søknaden som er utarbeidet av lærer kollegiet i Osen og på Deset oppvekstsentre. Aktiviteter og utstyr er av an slik art at det vil bli benyttet i tett samarbeid på tvers av skolene, noe som i seg selv er sosialt utviklende for elevene. Med hilsen Aksel Berget Enhetsleder Deset og Osen oppvekstsenter 3 17

18 Søknad støtte til videreutdanning ved Rena skole Rena, Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning er satsingen på etter- og videreutdanning fram til Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Denne strategien er videreført. Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skoleeiere kan oppfylle sine forpliktelser. Deltakerundersøkelser viser at både lærere og skoleledere er svært fornøyde med videreutdanningstilbudene staten har bidratt med. Det er utbredt enighet om at høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen Delmål for Kompetanse for kvalitet er: øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og område styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet Siden dette er en uttalt satsning fra Udir og Staten er det viktig at Åmot tar del i denne kompetansehevingen med begrunnelsene ovenfor. Selv om staten deler ut støtte til videreutdanning for å dekke vikarutgiften vil ikke alle utgifter bli fanget opp. Staten gir Kr ,- pr.lærer for andre fag og kr for matematikk og naturfag pr. lærer gjennom skoleåret Ved Rena skole er det 1 lærer som tar videreutdanning i engelsk og 1 lærer som tar videreutdanning i begynneropplæring lesing. Vår egenandel for vil være: kr ,- Søker herved om kr i støtte fra skolefondet Rena skole Kristian Kiese, rektor 18