Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud. Høyblokka - potensial for videre bruk. Teknisk og funksjonell vurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud. Høyblokka - potensial for videre bruk. Teknisk og funksjonell vurdering"

Transkript

1 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk Teknisk og funksjonell vurdering Vestre Viken HF Dato: 12. juli 2011 Oppdrag / Rapportnr / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Eskil Ulimoen, Wenche Flø Haug, Anne Kathrine Larssen Fag/Fagområde: Tilstandsvurdering, brannsikkerhet, bygningsanalyse Kontrollert av: Per Spjudvik, Lars Mørk, Eskil Ulimoen Ansvarlig enhet: Bygg og eiendomsforvaltning Godkjent av: Anne Kathrine Larssen Emneord: Mulighetsstudie, tilstand, branntekniske premisser, funksjonell egnethet Sammendrag: Fremkommer i eget kapittel Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

2 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Resultater fra MultiMap kartlegging Metode Resultater Teknisk tilstand Tilpasningsdyktighet Funksjonell egnethet Kombinasjonen av egnethet og tilpasningsdyktighet Supplerende kartlegging mai Innledning Funksjonell egnethet Brannteknisk vurdering Bygningsteknisk vurdering Fundamentering Konklusjon Vedlegg Tegninger Generelle plantegninger og noen vertikalsnitt er benyttet ved vurderingene. Vedlegg 1. Befaringsnotat vedr. funksjonell egnethet, fra befaring 6.mai 2011 (Brit Forberg, Hospitalitet) 2. Brannteknisk rapport Multiconsult, datert 27.mai Foilserie med oppsummering av MultiMap-resultater presentert i møte 27.mai /akl Side 2 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

3 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 1. Sammendrag Dagens lokaler har både styrker og svakheter. Vurderingene som er gjort i dette prosjektet gir et mer detaljert bilde av, og bekrefter, de forholdene som er avdekket gjennom kartleggingen i Høyblokka har gode muligheter for fortsatt bruk ut fra tekniske og funksjonelle vurderinger. Både sengeposter og operasjonssenhet har stor sett arealkapasitet i henhold til kjernevirksomhetens behov. Enhetene som er vurdert mangler imidlertid noen rom og funksjoner for å kunne forbedre driftssituasjonen og tilbudet til pasienter og ansatte. Forbedring av dette vil kreve omdisponering av arealer og redusere pasientkapasiteten i sengeposter noe. Heiskapasiteten opplyses å være utilfredsstillende, spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer, pasienter og pårørende. Bygningsteknisk anses bygget som velegnet for ombygginger og tilpasninger for fremtidig bruk. Imidlertid er ikke dekkenes kapasitet vurdert utover at disse virker å ha tilstrekkelig kapasitet for dagens bruk. På grunn av at dekkene er av plasstøpt betong, anses hulltaking som mindre problematisk. Ved en videreføring av bygget bør tiltak gjøres på blant annet tak og fasader. Dagens branntekniske forhold i bygget er presentert i rapport fra Rambøll. Ved videre bruk bør bygget fullsprinkles, noe som vil kunne kompensere for en del andre branntekniske svakheter. Bygget har ikke brannmannsheis, og slik heis kan det bli stilt krav om ved videre bruk. Eksisterende trapperom må beholdes, likeså eksisterende brannskille (seksjonering) midt i bygningen. For å sikre gode rømningsforhold må sluser/ korridorer utføres som brannceller. Grunnforholdene under bygget er kvikkleire. Bygget er fundamentert med peler til fjell. På grunn av stor dybdeforskjell til fjell, gir leir- og jordmasser en horisontal last på bygningen. Denne horisontallasten blir ivaretatt av en slissevegg som er innfestet med skråstag til fjell. Tilstanden til stagene er ukjent, men stagene antas å ha utlevd størsteparten av sin levetid. Stagene bør undersøkes når tilliggende bygg rives og slissevegg med stag avdekkes. Videre avklaringer: Før videre arbeider gjøres i betydelig grad bør flere forhold undersøkes nærmere, blant annet: Drift i bygget mens ombyggingsarbeider pågår, må vurderes. Blant annet gjelder dette arbeider med riving av fasadeelementer. Her bør prøveriving gjøres tidlig og støy innvendig måles under rivingen. Kan det gis dispensasjon fra myndighetskrav vedrørende jordskjelvsikring, dagens krav til dekkenes lastkapasitet, energieffektivitet m.m.? Dersom det er ønskelig å åpne opp vertikalt mellom flere etasjer, er dette forhold som må vurderes spesielt, og det kreves dispensasjon. Vurderinger er ennå ikke gjort av rådgivende ingeniører for henholdsvis VVS og elkraft. Nærmere vurderinger bør gjøres av disse (verifisering) før konklusjoner gjort i denne rapporten benyttes videre /akl Side 3 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

4 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 2. Innledning Multiconsult er engasjert for å vurdere muligheter for fremtidig bruk av Sentralblokka/ Høyblokka ved Sykehuset i Buskerud, Drammen. Denne rapporten tar for seg de overordnede mulighetene og begrensningene for fremtidig bruk. Høyblokka er oppført i 16 etasjer inklusiv kjeller og tekniske rom på taket. Den er i hovedsak oppført i betongkonstruksjoner. Med unntak av 1. etasje, utgjør hver etasje ca.2680 m2 BTA. Hovedblokka er i dag bygd sammen med andre deler av sykehuset i de sju nederste etasjene. Denne rapporten tar for seg muligheter for Hovedblokka som selvstendig bygning, uten denne tilknytningen. MultiMap er benyttet for kartlegging av bygningsmassen, da også Høyblokka. Supplerende kartlegging er gjort av faglige eksperter blant annet for å verifisere de innhentede opplysningene og for å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. 3. Resultater fra MultiMap kartlegging Metode Til kartleggingen av teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og egnethet for bygningene er verktøyet MultiMap benyttet. MultiMap er en metode for overordnet kartlegging av eksisterende bygningsmasse som gir underlag for strategisk og taktisk planlegging i videre utvikling av bygningsmassen. Kartleggingen er gjennomført som et samarbeid mellom Vestre Viken HF og Multiconsult. Teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet ble kartlagt i 2006 og er oppdatert i 2010, ref. rapport Resultater og innspill til utviklingsplan VVHF, rev. 6. april Basert på metodikk og kartleggingsmateriell (inkl. veiledning) utarbeidet av Multiconsult, har eiendomsavdelingen i helseforetaket oppdatert tilstandsgrader for teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet. En tilstandsgradering fra 0 til 3 er benyttet iht. NS 3424, der 0 er best og 3 er dårligst, ref. tabell 1 under som gir en forenklet karakteristikk av de enkelte tilstandsgrader for hhv. teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og funksjonell egnethet. Tabell 1 Forenklet karakteristikk av de enkelte tilstandsgrader for hhv. teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet og funksjonell egnethet. For ytterligere beskrivelse av metode vises til rapport Resultater og innspill til utviklingsplan VVHF, rev. 6. april I det følgende gis en kortfattet oppsummering av resultatene fra MultiMap kartleggingen for Sentralblokka /akl Side 4 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

5 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 3.2 Resultater Teknisk tilstand Teknisk tilstand er kartlagt for 17 komponenter pr etasje. Den samlede vektede tekniske tilstanden er illustrert i Figur 1, der Sentralblokka vises med oransje farge, som gjenspeiler en vektet teknisk tilstand på TG2. Figur 1 Vektet teknisk tilstand for bygningene ved Sykehuset Buskerud i Drammen (pr. 2010) Utvendig kledning og overflate er i utilfredsstillende stand, og er registrert med tilstandsgrad 2. Utvendig kledning består av påhengte elementer og omtales nærmere i kapittel 4.4. Klimaskjermen for øvrig, dvs. yttertak, vinduer, dører og drenasje, er registrert med akseptabel tilstand. Øvrige komponenter og bygningsdeler er registrert med utilfredsstillende tilstand, i all hovedsak med tilstandsgrad 2, som innebærer betydelig behov for utbedring og oppgradering på noe sikt. Dette omfatter både innvendige overflater og tekniske anlegg, som VVS, brannslokking og elektriske anlegg, samt heis. Svakstrømsanlegget inklusive tele og automatisering fremstår som i dårligst stand, med akutte behov for oppgradering og utskifting Tilpasningsdyktighet Bygningens fysiske struktur er kartlagt med 9 komponenter iht. kartleggingsmetodikken i MultiMap; Areal pr etasje Etasjehøyde Akseavstand og mulighet for romstørrelser Korridorbredder Innerveggskonstruksjon Bygningsbredde Mulighet for tilbygg Mulighet for påbygg (lastkapasitet i bæresystem) /akl Side 5 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

6 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Resultatene fra denne kartleggingen gir informasjon om bygningens tilpasningsdyktighet, dvs. hvor lett eller vanskelig det er å gjøre endringer, bygge om etc. Sentralblokka er vurdert å ha relativt god tilpasningsdyktighet og gode muligheter for ombygging til annen rominndeling og planløsninger. Etasjehøyder og bæresystemet tillater også fremføring av nye føringer for ventilasjon, elektro etc. Dette omtales nærmere i kapittel 4.4. Videre kan man basert på de kartlagte parametere gjøre en grov vurdering av hvilke sykehusfunksjoner bygningen i teorien kan eller ikke kan/bør huse. Noen sykehusfunksjoner stiller strengere krav til volum, lastkapasitet, endringsmuligheter etc. enn andre. MultiMap inneholder et sett predefinerte kravprofiler for ulike grupper av sykehusfunksjoner som Sentralblokkas kartlagte fysiske egenskaper er sammenholdt med. Resultatet viser at Sentralblokka tilfredsstiller kravprofilene som stilles til de fleste sykehusfunksjoner. Unntaket kan være spesielt volumkrevende støttefunksjoner (som avfallshåndtering etc.), og spesielle funksjoner med høye krav til lastkapasitet (som MR, arkiv etc). For slike funksjoner må det evt. vurderes kompenserende tiltak, eller de må plasseres i andre bygg. Lastkapasitet er ikke kartlagt eller beregnet som del av dette oppdraget, og er derfor ikke kjent, ref. nærmere omtale i kapittel 4.4. Bygningen huser i dag operasjon, sengeposter, poliklinikker, kontorer etc., og lastkapasiteten antas derfor å være tilstrekkelig til disse funksjonene Funksjonell egnethet Funksjonell egnethet, dvs. hvor godt lokalene støtter opp om effektiv drift, kvalitet på tjenestene og tilbyr tilfredsstillende forhold for de som oppholder seg i lokalene, ble også kartlagt ved hjelp av MultiMap metodikk i Kartleggingen av de 8 parameterne ble utført av de eiendomsansvarlige ved sykehuset, og kvalitetssikret av representant fra klinisk miljø. Resultatet viser at Sentralblokkas ulike lokaler og etasjer er vurdert noe ulikt. Operasjonsområdene og kontorlokaler er i stor grad vurdert som akseptable (tilstandsgrad 1), mens sengeposter og øvrige funksjoner har fått dårligere score. Det er primært rommenes størrelse, enhetenes planløsning, estetikk og trivsel som kommer ut med utilfredsstillende score (tilstandsgrad 2). Videre er en del enheter vurdert å ha uhensiktsmessig lang avstand til andre funksjoner i sykehuset, dvs. logistikken påvirkes negativt. Kartleggingen som ble gjennomført i 2010 var svært overordnet, og det er som del av dette prosjektet gjennomført en nærmere vurdering av funksjonell egnethet, ref. kapittel Kombinasjonen av egnethet og tilpasningsdyktighet Funksjonell egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet bør ses i sammenheng, og også i sammenheng med estimert behov for teknisk oppgradering. Bygninger med dårlig egnethet betyr ineffektiv drift. Dersom bygningene innehar fysiske egenskaper som tilsier god tilpasningsdyktighet, ligger forholdene til rette for å utbedre (bygge om) lokalene slik at disse blir funksjonelle. En slik ombygging bør naturligvis ses i sammenheng med øvrig oppgradering/vedlikehold. Kombinasjonen av funksjonell egnethet og tilpasningsdyktighet (og teknisk tilstand) gir dermed grunnlag for å vurdere byggets levedyktighet, dvs. hvilke bygninger som har størst mulighet til å være gode, funksjonelle bygg på lang sikt, og følgelig hvor det vil være mest fordelaktig og langsiktig å foreta investeringer. Figur 2 gir et bilde av dette /akl Side 6 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

7 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T S v a k G o d Figur 2 Levedyktighetsmodellen: gir en generell karakteristikk av ulike kombinasjoner av bygningers egnethet og bygningsmessig tilpasningsdyktighet (etter Larssen og Bjørberg, 2004). Kartleggingen i 2010 konkluderte med at Sentralblokka er godt egnet for noen av virksomhetene som benytter den i dag, og mindre egnet for andre. Videre viser kartleggingen at bygningens fysiske struktur, og dermed tilpasningsdyktighet, er god, noe som bør gi gode muligheter for vellykkede ombygginger som kan forbedre egnetheten. Dette tilsier at Sentralblokka bør ha god levedyktighet, ref. Figur 3 som viser resultatet fra kartleggingen som ble gjennomført i /akl c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx Side 7 av 18

8 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Figur 3 Levedyktighetsmodellen, Sykehuset Buskerud HF, Drammen (2010). En vurdering av bygningsmassens potensial for fremtidig bruk, viser at Sentralblokka strukturelt sett tilfredsstiller normale krav som stilles av de fleste sykehusfunksjoner. Det tas som nevnt foran forbehold om at betongdekkenes lastkapasitet ikke er iht. dagens krav. Dette er videre omtalt i kapittel Supplerende kartlegging mai 2011 I forbindelse med MultiMap-studier oppstår ofte behov for en ytterligere verifisering av innhentede data, blant for å gi et bedre grunnlag for beslutninger. Ofte gjør faglige eksperter da en supplerende uavhengig kartlegging av bygningsmassen, for således delvis å kontrollere resultater fra MultiMap-kartleggingen og å finne viktige faktorer som veier for eller i mot ulike fremtidige tiltak. 4.1 Innledning Det er i mai og juni 2011 gjennomført en ytterligere vurdering av: - Funksjonell egnethet - Bygningstekniske muligheter og begrensninger - Brannteknisk vurdering Forutsetninger: Fremtidig bruk er ukjent andre sykehusfunksjoner enn dagens kan være aktuelle /akl Side 8 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

9 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 4.2 Funksjonell egnethet Høyblokka benyttes i dag primært til både operasjonsstuer og tilhørende funksjoner, ulike sengeposter og poliklinikker, samt kontorer. Figur 4 nederst i delkapitlet viser et typisk plan for sengepost i sentralblokka. Vurderingen baserer seg på: studie av plantegninger og snitt-tegninger. overordnet befaring 6. mai, i en sengepost som ikke var i bruk pga. pågående byggeprosjekter, samt i trapperom og på tak. ytterligere befaringer i mai 2011, utført av Brit Forberg i Hospitalitet, med samtaler med enhetsledere i sengeposter med tilliggende poliklinikker og dagenheter, samt i en operasjonsenhet, ref. befaringsnotat i vedlegg. Befaringene ble gjennomført sammen med avdelingssykepleier. Befaringen ble gjort i følgende enheter: - Medisinsk sengepost 2 i 8.etasje nordfløy, lungesykdommer, med tilliggende poliklinikk og dagbehandling. - Kirurgisk sengepost i 6 etasje sørfløy, mage/tarmkirurgi med tilhørende poliklinikk og dagtilbud. - Operasjonsenhet for øyeoperasjoner, dagvirksomhet med tilliggende poliklinikk, 13.etasje nordfløy. I tillegg er det gjort telefonintervju med avdelingssykepleier i ortopedisk sengepost 7. etasje, sørfløy. I det følgende gis generelle vurderinger knyttet til funksjonell egnethet av Sentralblokka. Høyblokka er inndelt i to fløyer, nordfløy og sørfløy. De fleste etasjer var planlagt for sengeposter. Bygget har tokorridorsystem som er typisk for byggeperioden. Sørfløyen var planlagt for 30 sengeplasser, og nordfløyen for 29 sengeplasser. Driftsmessig er dette regnet for å være hensiktsmessige størrelser på sengeposter. Både sengeposter og operasjonssenhet har stor sett arealkapasitet i henhold til kjernevirksomhetens behov. Pasientareal er flere steder tatt i bruk for møtevirksomhet / personalrom, noe som reduserer pasientkapasiteten i forhold til opprinnelig planløsning. Generelt opplyses det å være for få arbeidsstasjoner/kontorarbeidsplasser. Videre er det lite garderobeplass for ansatte, spesielt for innleide vikarer fra vikarbyrå som kommer direkte til poliklinikk. Sengepostene rommer to- og firesengsrom, og noen enkeltrom. Det er behov for flere enerom for bedre tilbud til veldig syke pasienter og ved infeksjoner. Størrelsen på rommene er tilfredsstillende. Bad og toaletter tilfredsstiller ikke dagens krav til HC-tilgjengelighet, men rommene har en størrelse som fungerer i det daglige. Dørbredde til bad/wc ved sengerommene er noe knapp. Det er imidlertid mulig å bygge om slik at dørbredden kan utvides. I tillegg finnes det HC toalett/bad i korridor. Lagerkapasiteten er for lav i forhold til dagens behov i de enheter det har vært dialog med. Kjøkkenene er små og trange, og vil neppe tilfredsstille dagens krav. Areal for buffetservering er noe trangt, spesielt i sengepost med 30 senger(ortopedi) og der det er mange pasienter med rullestol, gåstol, krykker etc. Generelt for sengepostene så er det lite ventesoner/oppholdsrom for pasienter. Innbyrdes plassering av de forskjellige funksjonene, rom og støttefunksjoner i etasjen er i utgangspunktet hensiktsmessig, og gir muligheter for god logistikk. I enkelte enheter er det gjort omrokkering og flytting av funksjoner som har ført til dårligere arealutnyttelse /akl Side 9 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

10 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T I areal ved inngangen til sengeposten er det tilrettelagt for dagbehandling og poliklinikk. Dette reduserer behov for innleggelser, og nærheten til sengeposten gir bedre kontinuitet for pasientene ved at sykepleierne kan betjene både sengepost, dagbehandling og poliklinikk. Avstanden til andre funksjoner som blir hyppig benyttet av kjernevirksomheten er stort sett kort, og transport mellom enheten og disse funksjonene oppgis av de enheter det har vært dialog med i hovedsak å være tilfredsstillende. Dette bildet kan være annerledes for andre enheter i bygget, ref. også eiendomsforvalternes kartlegging fra 2010 der avstanden til andre enheter ble vurdert delvis som utilfredsstillende for noen enheter. Heiskapasiteten rapporteres å være for lav, spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer, pasienter og pårørende. Alle enhetene klager over dårlig solskjerming, noe som gir for høye innetemperaturer. Figur 4 Typisk plan for sengepost i Høyblokka /akl Side 10 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

11 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 4.3 Brannteknisk vurdering Eget utfyllende notat fra brannrådgiver er vedlagt. En kortfattet oppsummering gjengis her. Ut i fra en brannteknisk vurdering er det muligheter til å utføre omfattende endringer i Høyblokka med tanke på fremtidig bruk, med noen vesentlige forbehold/ begrensninger mht. brannsikkerhet: Trapperommene må beholdes med utgang direkte til det fri på terreng (som dagens situasjon). Det må være sluser foran trappene, enten i form av korridorer, eller som rom foran trapperom. Korridor og sluse må være egne brannceller EI60. Trapperommene må trykksettes (overtrykk), dvs endres i forhold til dagens situasjon med vifter på tak (som skaper undertrykk iht opplysninger fra brannvernleder). Betongvegg/ seksjonering ca midt i bygningen må beholdes, og oppgraderes. Dette er ikke en brannseksjoneringsvegg i iht kravene til utførelse i gjeldende regelverk. En slik oppgradering anses som både praktisk og økonomisk umulig å få til. Veggen vurderes derimot å kunne fungere som et brannskille (A120/ REI 120) for horisontal evakuering av sengepasienter til et sikrere område, selv om dette ikke kan vurderes som sikkert sted. Se kommentarer vedr heiser. Bruk av heis til evakuering av sengeliggende må vurderes. Vi anbefaler at det installeres nye heiser i seksjonen mot syd, der det ikke er heis i dag for på den måten å kunne ha en mulighet til å evakuere sengeliggende via heis i begge seksjonene. Brannheis for brannvesenets innsats må også vurderes i samråd med brannvesenet. Se også kap 4.4 og vedlegg vedrørende eksisterende heiskapasitet. Bygningen må fullsprinkles, noe som med stor sannsynlighet vil forhindre overtenning/ stor brann, og som dermed bidrar til å kompensere for svakheter i hhv. brannseksjoneringsskillet og etasjeskillere. Pr. i dag er ikke høyblokka fullsprinklet. Eksisterende fasader kan byttes ut, men fortrinnsvis med ubrennbare materialer. Høyder på vinduer kan endres i forhold til dagens. For eksisterende varmluftskanaler i yttervegg, se kap 4.4. Det må sikres at ikke dette kanalsystemet bidrar til brann/ røykspredning mellom etasjene. Fulldekkende automatisk, adresserbart brannalarmanlegg. Hurtig varsling direkte til brannvesenet, og fulldekkende nødlys/ledelysanlegg er en selvfølge. Eksisterende forhold følges opp. Det stilles krav til brannmotstand på konstruksjoners bæresystem. Se egen vurdering i kap Eksisterende og nye tekniske installasjoner og sjakter/ hulrom for slike, må vurderes av hhv RIV og RIE. Dette inngår ikke i denne rapporten. For utfyllende beskrivelse og vurdering vises det til eget brannteknisk notat, vedlegg Bygningsteknisk vurdering Ut i fra en bygningsteknisk vurdering er det muligheter til å utføre omfattende endringer i Høyblokka med tanke på fremtidig bruk. Følgende punkter inneholder kommentarer til dette og oppsummerer blant annet muligheter, sannsynlige behov og vesentlige forbehold/ begrensninger: Bygget har søyle-, bjelke- og dekkekonstruksjon i plasstøpt betong. Trappekjerner og sjakter er også av betong. Figur 5 og 6 nederst i delkapitlet er vertikalsnitt av bygget. Med unntak av avstivende kjerner, antas de fleste innvendige vegger å være lettvegger og at de dermed kan rives. Dette gir mulighet for i stor grad å åpne opp midtsonen i bygget horisontalt. De langsgående betongdragerne, som gir opplegg for ribbedekkene, har tilsvarende høyde i alle etasjer. Det er høyden på oppleggene mellom drager og dekkeribber som avgjør etasjehøyden. Føringer på tvers av /akl Side 11 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

12 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T korridorvegger er lagt over dragerne, mellom dekkeribber. Høyde til underkant langsgående dragere (midtdragerne) er ca. 2,6 m. Ved åpning av etasjer vil drager bli synlig dersom man ønsker himlingshøyde over dette. Søyler vil kunne bli synlige, avhengig av valgt planløsning. Dekkene er ribbedekker av plasstøpt betong. Senteravstand mellom ribbene er målt til ca 1,1-1,2 m. Dekkenes lastkapasitet forutsettes som et minimum å være iht. gjeldende forskriftskrav ved oppføringstidspunktet. Det ble ikke registrert synlige tegn på nedbøyning, og lastkapasiteten vurderes derfor som tilfredsstillende for den type funksjoner og bruksbelastning som bygget har i dag. Dersom dekkelastene er planlagt økt vesentlig, for eksempel ved å ombygge for spesialfunksjoner som CT og MR, bør dekkene kontrolleres statisk. Påstøper på dekkene, evt. ifm. baderom, vil gi økte dekkelaster. Det stilles krav til brannmotstand på konstruksjoners bæresystem. I brannteknisk rapport fra Rambøll Sykehuset Buskerud HF Brannteknisk konsept datert 4. desember 2006, er det stilt spørsmål ved dekkets bærekapasitet, da primært i brannsituasjon. Årsaken er det som anses som noe for liten betongoverdekning til underkantarmeringen. Hvorvidt dette gjelder armeringen i dekket eller i ribbene, er ikke angitt. Multiconsult har ikke sett armeringstegninger og kan dermed ikke gjøre noen nærmere vurdering på dette. Den eventuelle konstruksjonstekniske svakheten vil imidlertid kompenseres mht. brannsikkerhet dersom bygget fullsprinkles. Plasstøpte konstruksjoner gir i prinsippet god mulighet for hulltaking. Ved større utsparinger i dekkene kan utvekslinger bli nødvendig, særlig dersom én eller flere ribber blir overskjært. Ved større og gjentagende utsparinger bør det vurderes om bygget får redusert avstivning. Behovet for utsparinger vil ha avgjørende betydning for støyende arbeider i byggeperioden og bør vurderes på et tidlig stadium. Dette kan være utsparinger til vertikale og horisontale føringer for ventilasjon og sprinkling, utsparinger for ny heissjakt eller sjakt for vertikale føringer, osv. Videre vurderinger av slike behov må gjøres av RIV og RIE. Generelt anses etasjehøydene for å gi plass til tekniske føringer. Høyde til himling i korridorer kan anses som noe lav ift. dagens standard. Himlingshøyden ble i en generell etasje målt til ca 2,5 m. Noe økning av himlingshøyde bør være mulig ved en evt. ombygging av tekniske anlegg. Ovenstående bør imidlertid vurderes nærmere av rådgivende ingeniør ventilasjon. Snittegning av bygget viser plasstøpt skjørt i yttervegger over og under etasjeskiller. Disse ligger mellom registrerte pilastre i veggene. Innenfor betongvegg er det i følge branningeniør etablert varmluftskanaler for sentralvarme basert på luft. Lufta gir bestrykning av vinduene, noe som er med på å hindre kondens på disse. Ved fremtidig ombygging av bygget, bør videre bruk av denne løsningen vurderes nærmere blant annet hygienemessig, energimessig og brannteknisk (røykspredning?). Muligheten for å legge rørføringer for vannbåren varme i utsparinger for luftekanalen kan vurderes, f.eks. ved krav om overgang til fjernvarme. Taket er flatt og gesimser relativt høye, noe som bør gi gode muligheter for etterisolering av takflaten. Overlys må i tilfelle heves samtidig med dette arbeidet. Det må før en eventuell etterisolering gjøres en vurdering/beregning av dekkets bæreevne for økt snølast pga. redusert snøsmelting. På taket er det etablert en ekstra etasje hvor bl.a. kjøletårn er plassert. Dette kan vurderes fjernet og annen bruk av arealet kan vurderes (må sjekkes ift. hvilke tillatelser som foreligger). Evt. ombygging til publikumsareal vil medføre behov for å bedre kommunikasjonsveier opp til tak. Bygget har påhengte fasadeelementer av betong. Under befaringen viste det seg vanskelig å få gjort en god registrering av elementene. Med historikk for korroderte /akl Side 12 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

13 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T innfestinger, kombinert med et ønske om langsiktig bruk av bygget, anbefales det at elementene fjernes. Dette vil medføre en betydelig kostnad, men bør la seg gjøre rent praktisk. Fasadene kan da etterisoleres, evt. ved bruk av pussbasert etterisolasjonssystem. På hver ende av bygget er det balkonger. Balkonger på nordsiden av bygget krager i sin helhet ut fra etasjedekke. Kommentarer om kalde gulvflater indikerer manglende kuldebrobryter i dekket. Balkonger på sørsiden av bygget er større. Figur 7 nederst i delkapitlet viser disse balkongene. På disse krager kun ytterste del ut. Balkongene har en del betongskader. Det kan vurderes å kle inn balkongene. Dette vil gi muligheter for sprinkling av disse arealene uten problemet med tilfrysing. Nye heissjakter (evt. brannmannsheis) kan evt. etableres ifm. balkongene og tilliggende trappesjakt. Registrerte vinduer er fra 1978 (med andre ord litt før oppføringstidspunktet). Vinduer bør blant annet med bakgrunn i restlevetid, energibruk og innvendig komfort, skiftes samtidig med andre fasadearbeider. Innhold av eventuelle miljøskadelige stoffer bør vurderes, og eventuell tilstedeværelse av slike stoffer kan gi en noe økt rivekostnad. Produksjonsåret for vinduene tilsier imidlertid ikke at vinduene inneholder PCB. Gulv i kulvertsystem i kjeller er belagt med miljøskadelige vinylfliser (eftalater iflg. branningeniør), kan også inneholde asbest. Tekniske rom i kjeller ligger under gjennomkjøringen utenfor byggets hovedinngangsparti (mot det fri). Her er det registrert flere vannlekkasjer gjennom riss i betongdekket, noe som indikerer skadd membran (dersom membran). Tilflukstrom er iflg. branningeniør iht. forskriftene, men aggregater er ikke kjørt på flere år. Det er rapportert om noe for liten heiskapasitet i bygget. Dette kan ha med bruken av bygget å gjøre og hvordan sykehusfunksjonene er plassert ift. hverandre. Figur 5 Vertikalsnitt på tvers av bygget, av én side og midtsone /akl Side 13 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

14 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Figur 6 Vertikalsnitt av deler av byggets lengderetning. Figur 7 Balkong og trapperom på byggets fasade sør. Her kan brannmannheis vurderes etablert /akl Side 14 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

15 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T 4.5 Fundamentering Grunnforholdene er typisk for Drammen med bl.a. bløt kvikkleire. Avstand til fjell er økende i retning mot elva. Høyblokka er fundamentert på borede pilarer til fjell med frittbærende nedre gulv. I tillegg er det fundament/stabiliserende støttekonstruksjon mot ensidig jordtrykk i form av en betongslissevegg med permanente skråstag til fjell utført etter den tidens krav, dvs. ikke dobbelt korrosjonsbeskyttelse slik som seinere. Ved en oppgradering av bygningsmassen som nå er passert 30 år må det gjøres tiltak for å dokumentere stagenes tilstand. De kan nærme seg sin kritiske levealder. Dersom en konkluderer med fortsatt bruk av Høyblokka i et langsiktig perspektiv vil stagenes levetid overgås og tiltak må påregnes, som for eksempel erstatning av stagene. En nærmere mulighetsstudie er nødvendig for å identifisere mulige løsninger og kostnadskonsekvenser av disse. Dersom en forutsetter at eksisterende bygg rundt Høyblokka rives, slik det er forutsatt i dette prosjektet, vil det gi tilgang til stagene og betongslissemuren. Nødvendige tiltak vil dermed være gjennomførbare og er ikke til hinder for fortsatt bruk av Høyblokka. 5. Konklusjon Supplerende kartlegging har i stor grad underbygget de resultater som har fremkommet av MultiMap-studien. Høyblokka anses å ha gode muligheter for fortsatt bruk ut fra tekniske og funksjonelle vurderinger. Bygget anses som tilpasningsdyktig /akl Side 15 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

16 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Vedlegg Notat vedrørende funksjonell egnethet, v/ Brit Forberg Gjennomføring av befaring Høyblokka, Drammen Sykehus I forbindelse med arbeidet med Mulighetsanalyse oppgradering /utvidelse av Drammen Sykehus, er det gjennomført befaring i sengeposter med tilliggende poliklinikker og dagenheter, samt i en operasjonsenhet i Høyblokka, Drammen Sykehus. Befaringen ble gjort i følgende enheter: Medisinsk sengepost 2 i 8.etasje nordfløy, lungesykdommer, med tilliggende poliklinikk og dagbehandling Kirurgisk sengepost i 6 etasje sørfløy, mage/tarmkirurgi med tilhørende poliklinikk og dagtilbud, Operasjonsenhet for øyeoperasjoner, dagvirksomhet med tilliggende poliklinikk, 13.etasje nordfløy. Befaringene ble gjennomført sammen med avdelingssykepleier. I tillegg er det gjort telefonintervju med avdelingssykepleier i ortopedisk sengepost 7. etasje, sørfløy. Generell kommentar til funksjonalitet Høyblokka er inndelt i to fløyer, nordfløy og sørfløy. Sørfløyen var planlagt for 30 plasser, og nordfløyen for 29 sengeplasser. Driftsmessig er dette regnet for å være hensiktsmessige størrelser på sengeposter. Både sengeposter og operasjonssenhet har stor sett arealkapasitet i henhold til kjernevirksomhetens behov. Innbyrdes plassering av de forskjellige funksjonene, rom og støttefunksjoner i etasjen er i utgangspunktet hensiktsmessig, og gir muligheter for god logistikk. I enkelte enheter er det gjort omrokkering og flytting av funksjoner som har ført til dårligere arealutnyttelse. Avstanden til andre funksjoner som blir hyppig benyttet av kjernevirksomheten er kort og transport mellom enheten og disse funksjonene er i hovedsak tilfredsstillende, men heiskapasiteten er for lav, spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer, pasienter og pårørende. I areal ved inngangen til sengeposten er det tilrettelagt for dagbehandling og poliklinikk. Dette reduserer behov for innleggelser, og nærheten til sengeposten gir bedre kontinuitet for pasientene ved at sykepleierne kan betjene både sengepost, dagbehandling og poliklinikk. Pasientareal er tatt i bruk for møtevirksomhet/ personalrom. Generelt for få arbeidsstasjoner/kontorarbeidsplasser. Lite garderobeplass for ansatte, spesielt for innleide vikarer fra vikarbyrå som kommer direkte til po Alle enhetene klager over dårlig solskjerming, noe som gir for høye innetemperaturer. Vurdering av funksjonalitet Under befaring på sengepostene ble funksjonalitet knyttet opp til standard og kapasitet på følgende rom vurdert: Sengerom/kapasitet Bad/wc Skyllerom og lager Undersøkelsesrom/behandlingsrom Matservering/kjøkken Møterom/personalrom /arbeidsstasjoner Nærhetsbehov /akl Side 16 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

17 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Heiskapasitet Sengeposter Sengekapasitet Det generelle inntrykket er at Høyblokka har god funksjonalitet for drift av sengeposter, og rommenes størrelse er ok. Planlagt fordeling mellom en-sengsrom og flersengsrom i 30-sengspostene er 6 en-sengsrom, 8 to-sengsrom og 2 fire-sengsrom. Planløsningen i postene er egnet for dagens driftsform med gruppesykepleie/primærsykepleie. Pga av innsparinger er det ikke fullt utnyttet kapasitet i alle sengeposter. Det er behov for flere enerom for bedre tilbud til veldig syke pasienter og ved infeksjoner. I sengepost for hematologi i 9 etasje er det i dag 10 isolat for kontakt/dråpe, men ikke luftsmitte. Dette er enerom med bad/wc inne på rommene, og med dekontaminator på bad. Generelt for sengepostene så er det lite ventesoner/venterom for pasienter, og pasientrom er tatt i bruk til andre formål, eksempelvis kontor/møterom/personalrom. Bad/wc To sengerom deler bad og wc i forgang inn til sengerommene. 2 enerom er uten dusj, kun wc. Det er ikke hensiktsmessig da disse rommene ofte benyttes til de dårligste pasientene som har behov for skjerming, og ved infeksjoner. Bra størrelse på bad og wc, men tilfredsstiller ikke HC-krav, pga blant annet, for liten døråpning.eget HC- toalett på korridor i sengepostene. Skyllerom / lager Lager, skyllerom og undersøkelsesrom ligger i midtseksjonen. Det er god størrelse på rommene og med funksjonell plassering og innredninger. Mangel på dagslys og dårlig luft er en belastning for arbeidsmiljøet. Dagens rutiner knyttet til forsyningssystemer, bestilling og vareleveranse, gjør at lagerkapasiteten blir for liten til tross for at rommenes størrelse er ok. Lite plass for lagring av medisinsk-teknisk utstyr og hjelpemidler som løfteapparater, gåstoler etc. Undersøkelsesrom/ behandlingsrom Fungerer tilfredsstillende i sengepostene. Kjøkken/ matservering Kjøkkenene er små og trange, og vil neppe tilfredsstille dagens krav. Areal for buffetservering noe trangt, spesielt i sengepost med 30 senger(ortopedi) og mange med rullestol, gå stol krykker etc. Møterom / personalrom Generelt så er vaktrom på sengepostene funksjonelle, med eget medisinrom i tilknytning til vaktrommet, og et eget rom/kontor innenfor vaktrommet. På 30-sengspost er det pga av mange ansatte tilstede samtidig, lite plass, mye støy og dårlig luft. Det er eget personalrom på postene. Nærhetsbehov. Fungerer bra internt i etasjen. Avstand til medisinske serviceenheter fungerer også greit, med unntak av mye venting på heis, se eget punkt nedenfor. Heiskapasitet. I perioder på døgnet er det for lang ventetid på heis, særlig i A-heisene. Dette gjelder spesielt ved besøkstiden på ettermiddagen, og i vaktskifter, og pga samtidighet for henting/levering av senger/varer avfall. Operasjonsenhet for øye Enheten ligger i 13 etasje, og driver dagvirksomhet. Det er tre operasjonsstuer, 2 sterile og 1 for enklere inngrep. Totalt sett er det nok areal for virksomheten, men noe uhensiktsmessig planløsning for enkelte funksjoner, og det er uhensiktsmessig plassering av den ene enkle operasjonsstuen. Den ligger utenfor hovedenheten, med dør rett ut i korridor til venteareal for poliklinikk. De to øvrige operasjonsstuene har bra standard, og god funksjonalitet. Vaskerom/lager /akl Side 17 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

18 Mulighetsstudie Sykehuset Buskerud Høyblokka - potensial for videre bruk M U L T I C O N S U L T Vaskerommet for utstyr er for lite, og det er ikke skille mellom rent og urent. Det er mye støy fra maskiner, og gjennomgående for høy romtemperatur. Skifterom for personale er lite og trangt. Utstyr kommer i store kartonger. For lite plass i dag. Behovet for mengde varer på lager oppgis også her i stor grad å henge sammen med rutiner for bestilling og levering fra sentralt lager. Behandlingsrom/undersøkelsesrom Forberedelsesrom for inntil 4 personer. Fremstår som lite funksjonelt HC toalett Det er ikke HC-toalett i etasjen, og pasienter/pårørende må helt ned i 1 etg. Der må man låne nøkkel. Heis Enkelte pasienter med heisangst klager over beliggenhet i 13 etg. Heiskapasitet oppleves ok /akl Side 18 av 18 c:\documents and settings\emu\my documents\ _rapport_drammen.docx

19 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t R I B r Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Drammen Sykehus, hovedblokk Potensial for fremtidig bruk RIBr-01. Overordnet brannteknisk vurdering Vestre Viken HF Dato: 27. mai 2011 Oppdrag / Rapportnr / 300 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Wenche Flø Haug Fag/Fagområde: Brannsikkerhet Kontrollert av: Ansvarlig enhet: Brann og Risiko Godkjent av: Anne Kathrine Larsen Emneord: Branntekniske premisser Sammendrag: Muligheter til å utføre omfattende endringer med noen vesentlige forbehold/ begrensninger mht brannsikkerhet: Trapperommene må beholdes med atkomst direkte til det fri på terreng (som dagens situasjon). Det må være sluser foran trappene, enten i form av korridorer, eller som rom foran trapperom. Korridor og sluse må være egne brannceller EI60. Trapperom trykksettes (overtrykk). Betongvegg/ seksjonering ca midt i bygningen må beholdes, og oppgraderes. Dette er ikke en brannseksjoneringsvegg i iht kravene til utførelse i gjeldende regelverk, noe som anses som både praktisk og økonomisk umulig å få til. Veggen vil derimot kunne fungere som et brannskille for horisontal evakuering av sengepasienter til et sikrere område, selv om dette ikke kan vurderes som sikkert sted. Bruk av heis til evakuering av sengeliggende må vurderes. Ny heis i den ene seksjonen? Brannheis for brannvesenets innsats må vurderes i samråd med brannvesenet. Bygningen må fullsprinkles, noe som med stor sannsynlighet vil forhindre overtenning/ stor brann, og som dermed bidrar til å kompensere for svekkelser i hhv brannseksjoneringsskillet og etasjeskillere. Eksisterende fasader kan byttes ut, men fortrinnsvis med ubrennbare materialer. Høyder på vinduer kan endres i forhold til dagens. Fulldekkende automatisk, adresserbart brannalarmanlegg. Hurtig varsling direkte til brannvesenet, og fulldekkende nødlys/ledelysanlegg er en selvfølge. Det stilles krav til brannmotstand på konstruksjoners bæresystem. Se egen vurdering. Eksist. og nye tekniske installasjoner og sjakter/ hulrom for slike, må vurderes av hhv RIV og RIE Mulighetsstudie hovedblokk mht brannsikkerhet 7 wfh akl Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: c:\documents and settings\emu\local settings\temporary internet files\content.outlook\zmq5ax7s\ribr-01 mulighet sykehuset drammen brann.docx

20 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om oppdraget og rapporten Beskrivelse av bygningen Branntekniske forutsetninger Regelverk Bakgrunnsmateriale Om branntekniske betegnelser Risikoklasser og brannklasser Brannenergi (brannbelastning) Muligheter og begrensninger Personsikkerhet, rømning og evakuering Rømningsveier Krav til fri bredde og slagretning på dører i rømnings og fluktvei Krav til åpningsmekanismer på dører i rømnings- og fluktvei Heis/ brannheis Brannalarmanlegg Nødlysanlegg/ledesystem Slokkeanlegg Brannslokking Bygningsteknisk brannsikkerhet Brannseksjoneringsvegger og automatisk slokkeanlegg Bæresystemer Brannceller Dekker Yttervegger og vinduer Yttertak Tekniske installasjoner, sjakter og hulrom Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskapene /wfh Side 2 av 7

21 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T 1. Innledning 1.1 Om oppdraget og rapporten Multiconsult er engasjert for å vurdere muligheter for fremtidig bruk av Hovedblokka/ Høyblokka ved Sykehuset i Buskerud, Drammen. Denne rapporten tar for seg de overordnede mulighetene og begrensningene mht brannsikkerhet, og er ingen brannteknisk prosjektering av fremtidig bruk. 1.2 Beskrivelse av bygningen Hovedblokka er oppført i 16 etasjer inklusiv kjeller og tekniske rom på taket. Den er i hovedsak oppført i betongkonstruksjoner. Med unntak av 1. etasje, utgjør hver etasje ca 2000 m2. 2. Branntekniske forutsetninger Hovedblokka er i dag bygd sammen med andre deler av sykehuset i de sju nederste etasjene. Denne rapporten tar for seg muligheter for Hovedblokka som selvstendig bygning, uten denne tilknytningen. 2.1 Regelverk Det er tatt høyde for at ønskede bygningsmessige endringer vil kunne regnes som hovedombygging, noe som betyr at det er TEK 10 med Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), VTEK, 2. utgave mars 2011, som vil være gjeldende regelverk for fremtidig prosjektering. Muligheter og begrensninger er derfor vurdert opp mot aktuelle krav i gitt i TEK 10, hhv kapittel 11 Sikkerhet ved brann. 2.2 Bakgrunnsmateriale Grunnlaget for disse mulighetsvurderingene er møte/ befaring i Hovedblokka fredag den 20. mai Tilstede var brannvernleder Anders Sandbakken og Wenche Flø Haug, Multiconsult. Møte/ befaring torsdag den 26. mai Tilstede inkl de to ovennevnte, var Eskil Ulimoen, Multiconsult. For øvrig består grunnlagsmateriale for vurderingen av hhv branntegninger utarbeidet av Arkitektene Nils Tveit AS, og Rapport utarbeidet av Rambøll Norge AS; Sikring mot brann, Brannteknisk konsept, Rev. 0, datert , Om branntekniske betegnelser Det benyttes branntekniske betegnelser iht. VTEK (R, E, I osv. som tilsvarer de gamle A, B og F) Risikoklasser og brannklasser Bygningen har 14 tellende etasjer med hovedvirksomhet sykehus i risikoklasse 6 (RKL 6). Bygningen er pr dd plassert i brannklasse 3 (BKL 3) iht rapport fra Rambøll /wfh Side 3 av 7

22 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T For brannprosjektering av ombygginger/ endringer anbefales BKL 4, som innebærer risikovurdering/ bruk av alt. analysemetoder Brannenergi (brannbelastning) Spesifikk brannbelastning i bygningen forutsettes å ligge innenfor 400 MJ/m2-omhyllingsflate. 2.3 Muligheter og begrensninger Det er ønske om å gjøre omfattende innvendige endringer i Hovedblokka, for å kunne oppnå en mer moderne og funksjonell sykehusdrift iht dagens standarder og krav til medisinsk utstyr. Det kan være aktuelt å strippe alle etasjer maksimalt for innvendige vegger, for så å innrede på nytt. Det kan også være aktuelt å gjøre endringer evt bytte ut eksisterende fasader. Ivaretakelse av brannsikkerhet, både når det gjelder personsikkerhet, men også verdisikkerhet/ samfunnssikkerhet, setter begrensninger i forhold til hvilke endringer som faktisk kan utføres. Noe som betyr at flere av de eksisterende branntekniske tiltakene i bygningen må beholdes som de er i dag, men også at nye tiltak må iverksettes. Dette gjelder først og fremst å sikre gode rømningsforhold. Det gjelder forhold som atkomst til og utførelse av trapperom med atkomst direkte til det fri på terreng (som i dag), og opprettholdelse/ oppgradering av betongvegg midt i bygningen, for på best mulig måte å kunne ivareta krav om horisontal evakuering av sengepasienter. Muligheter og begrensninger i forhold til brannsikkerhet er videre omtalt i etterfølgende kapitler i denne rapporten. 2.4 Personsikkerhet, rømning og evakuering Rømningsveier Det er fire trapperom i Hovedblokka. Disse trappene er gunstig plassert i forhold til avstander i rømningsvei. Tre av disse skal være av type Tr 3, og fører i dag fra 14. etasje ned til 1. etasje, hvorav en i tillegg fører opp til tekniske rom i 15. etasje. Det må etableres overtrykk i disse trapperommene. Disse tre trapperommene fører rett ut til det fri på terreng, uten å måtte passere andre romfunksjoner/ andre brannceller. Denne løsningen må beholdes. Det er i tillegg én trapp som kun fører fra 1. etasje ned til kjelleretasje. Dette er rømningsalternativ fra kjeller. Eksisterende trapper må opprettholdes som rømningstrapper. I tillegg kommer mulighet til horisontal evakuering via en gjennomgående betongvegg (et brannseksjoneringsskille) plassert omtrent midt i bygningen, se annet avsnitt. Se eget kapittel Krav til fri bredde og slagretning på dører i rømnings og fluktvei Dører i rømningsveier i sykehus har krav om minimum fri bredde på 1,2 m (normalt 13M). Eksisterende rømningsdører har ikke alle denne bredde pr dd. Dette er det mulig å utbedre /wfh Side 4 av 7

23 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T Krav til åpningsmekanismer på dører i rømnings- og fluktvei Dører til/i rømnings- og fluktvei må være enkle å betjene, skal kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel og ha retrettmulighet, dvs. det skal være mulig å vende tilbake i rømningsvei uten løs nøkkel. Dører med brannmotstand som til daglig holdes åpen på magnet skal lukke ved lokal deteksjon Heis/ brannheis Heis er pr dd ikke tillatt brukt ved brann. En risikovurdering om heis likevel kan tas i bruk, for eksempel ved brann i annen seksjon, anbefales utført som en del av fremtidig prosjektering. Dette kan medføre at installasjon av ny heis i seksjonen som pr dd ikke har heis vil bli aktuelt. Årsaken til at dette anbefales, er for å kunne evakuere sengepasienter til sikkert sted, som for Hovedblokka vil være helt ut av bygningen, da horisontal evakuering pga svekkelser i seksjoneringsskillet i dette tilfellet ikke fører til sikkert sted. Pr dd regnes dette som avvik fra TEK, som krever verifikasjon og dispensasjon. Det kreves brannmannsheis til transport av brannmannskaper og slokkeutstyr i bygninger med mer enn 8 etasjer. Eksisterende forhold må vurderes beholdt i samråd med brannvesenet Brannalarmanlegg Sykehus skal ha heldekkende automatisk, adresserbart brannalarmanlegg, kat 2 med direkte varsling til brannvesenet Nødlysanlegg/ledesystem Sykehus skal ha heldekkende nød-/ ledelysanlegg Slokkeanlegg Sykehus skal ha heldekkende slokkeanlegg/ sprinkleranlegg, noe det ikke er pr dd Brannslokking Sykehus skal ha manuelt slokkeutstyr i form av brannslanger. 2.5 Bygningsteknisk brannsikkerhet Brannseksjoneringsvegger og automatisk slokkeanlegg Arealstørrelse på fotavtrykk for Hovedblokka er oppgitt til å være ca 2000 m2, noe som utløser krav til brannseksjonering, dersom bygningen ikke har sprinkleranlegg. I sykehus er det derimot slik at seksjoneringsskille likevel må opprettholdes selv med sprinkleranlegg, grunnet krav til horisontal evakuering av sengeliggende. Rambøll har i sin rapport jf kap 5.5.3, konkludert når det gjelder seksjoneringsvegger i sykehuset: (her gjengis kun et lite utdrag av det som har med aktuelle vegg å gjøre) Seksjoneringsveggene ved Sykehuset Buskerud kan ikke kalles seksjoneringsvegger. Veggene har ingen mekanisk motstand, og vil ved kollaps av en seksjon også ta med seg deler av naboseksjon /wfh Side 5 av 7

24 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T Kapittel inneholder forslag til tiltak som må gjøres for å kunne oppnå REI 120, uten krav til mekanisk motstand (M), bla separat ventilasjonsanlegg for hver seksjon/ motoriserte brannspjeld i tillegg til fullsprinkling. Multiconsult slutter seg til Rambølls konklusjon mht seksjoneringsveggen i Hovedblokka, og at eksisterende vegg beholdes/ oppgraderes for å kunne evakuere sengeliggende pasienter horisontalt til sikrere sted. Se også kap Sykehuset har utført oppgraderingsarbeider etter at denne rapporten ble skrevet (2006). TEK 10 krever at sykehus (RKL 6) skal ha automatisk brannslokkeanlegg iht NS-EN Bæresystemer Konstruksjoner som bærer eller stabiliserer brannklassifiserte konstruksjoner må minimum ha samme brannmotstand som den konstruksjonen den bærer eller stabiliserer. De ulike delene av bæresystemet skal minimum ha følgende brannmotstand (BKL 3): Hovedbæresystem og sekundært bærende bygningsdeler, minimum brannmotstand R 90 [A90]. Dekker/ etasjeskillere, minimum brannmotstand R 60 [A60]. Innvendige trappeløp, minimum R 30 [A30]. Takkonstruksjonen er å anse som sekundær bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Se særskilt vurdering av det eksisterende bæresystemet i Hovedblokka (RIB) Brannceller Sykehus har krav til branncelleinndeling, her brannmotstand EI 60, ubrennbare konstruksjoner. Hvert pasientrom skal være egen branncelle. Rømningsveier/ rømningskorridorer, trapperom og sluser foran trapperom, tekniske rom, evt. tekniske sjakter, heissjakter og lagerrom er eksempel på brannceller i sykehus. Arealer som inneholder funksjoner som kontor/ administrasjon, poliklinikker, operasjonsfunksjoner etc, kan vurderes utført som større brannceller. Dette kan være brannceller som størrelsesmessig kan strekke seg over en hel seksjon, se kap Dekker Dekker skal ha brannmotstand REI 60. Se egen vurdering av eksisterende konstruksjoners muligheter (RIB) Yttervegger og vinduer Krav til overflate på ytterkledning/ fasade er Ut 1 for sykehus. Dagens fasade vurderes å tilfredsstille dette kravet. Da bygningen skal fullsprinkles, kan ny fasade med en mer utstrakt bruk av vinduer, og størrelsen på og plassering av disse, vurderes Yttertak Taktekkingen må tilfredsstille kravene til klasse B ROOF (t2) [ Ta]. Iht rapport fra Rambøll, må det eksisterende takets tilstand vurderes nærmere dersom det er ønskelig å beholde dette. Det må for eksempel avklares om taket er utført som oppforet tretak, og om utbedringer er nødvendig i forhold til brannsikkerhet /wfh Side 6 av 7

25 Drammen sykehus, hovedblokk Mulighetsstudier, branntekniske premisser M U L T I C O N S U L T Tekniske installasjoner, sjakter og hulrom Tekniske sjakter som forbinder ulike brannceller skal utføres som egne brannceller med brannmotstand EI 60 [A60]. Vurdering av muligheter for fremtidig bruk av eksisterende tekniske installasjoner og hulrom/ sjakter for slike, er IKKE tatt med i denne rapporten, men tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet, og minimum den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Sentrale tekniske installasjoner må ikke direkte eller indirekte bidra til brann- og røykspredning. Gjennomføringer i brannskiller Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen forøvrig Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskapene Atkomstveier for brannvesenet, oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøyer, tilstrekkelig vann til brannslokking, tilstrekkelig vann til fullsprinkling av bygningen ivaretas ved brannteknisk prosjektering av ombyggingsarbeidene. Stigeledning i trapperom for brannvesenets slokkeinnsats, må opprettholdes /wfh Side 7 av 7

26 Kort oppsummering av resultater Multimap Høyblokka Buskerud sykehus, Drammen

27 Teknisk tilstand Sykehuset Buskerud ,9 1,9 Forsyningssentral ,7 0,7 Kirurgisk poliklinikk ,4 2,4 Midtfløy ,4 2,4 Midtre Nordfløy 140 2,4 2,4 Patologibygg 957 1,1 1,1 Svanevillaen 585 2,2 2,2 Sykehus sentralblokk ,7 1,7 Vestfløy (nord+syd, 1 bygg) ,4 2,4 Vestre nordfløy ,4 2,4 Welhavensgate ,7 2,7 Østfløy ,4 2,4 Østfløy (tilfluktsrom) 669 2,5 2,5 Østre nordfløy ,4 2,4 2

28 Teknisk tilstand - detaljer 3

29 Funksjonell egnethet 4

30 Levedyktighetsmodellen 5

31 Levedyktighetsmodellen 6

32 Potensiale for bruk basert på fysisk struktur Fysisk struktur 7

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Kartlegging av kommunens skoler

Kartlegging av kommunens skoler RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: 127453-RIFDV-RAP-001

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje Merknad: Hele tiltaket fikk rammetillatelse i 08.12.2004 og i gangsettingstillatelser seinere. Tillatelsen er gyldig og det søkes nå om endring av sidebygningen, service bygg 2. Endringen omfatter noe

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr.

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr. N o t a t 1 Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011 Emne: Oppdr.nr.: 120461 Til: Hospitalitet Svein Petter Raknes Kopi: Utarbeidet av: Anette Kampesæter Kontrollert av: Godkjent av: Sign.: Sign.:

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 M71 Arkivsaksnr.: 14/442 VANNINNTRENGING TAK OG BRANNTEKNISK VURDERING SIGDALSHEIMEN - EKSISTERENDE BYGG Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Mulighetsstudie Nylund skole - loft Stavanger Kommune Mulighetsstudie Nylund skole - loft Tilstandskontroll inkl. vurdering av mulig bruksendring 2015-08-18 J01 2015-08-18 For bruk RSt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utdrag: Denne utredning omfatter heisanlegg for person og varetransport i BUEN- Nytt kulturhus i Mandal. Det er foretatt en forenklet vurdering av heiskapasitet

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes 14 OPPDRAG P-anlegg Haraldsplass OPPDRAGSNUMMER TB 2013-454 OPPDRAGSLEDER Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes DATO Notat ang branntekniske løsninger som benyttes ved prosjekteringen

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Bygningsmessig kartlegging

Bygningsmessig kartlegging R a p p o r t Oppdrag: Helse Fonna HF bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 29. april 2011 Oppdragsgiver: Nåsituasjonsanalyse Helse Fonna HF Dato: 1. November 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 8

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Mobil: 986 20 621 Trondheim, 05.11.2015 Til aktuelle entreprenører DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03

Norconsult å. o RAHSAOO 1 Brannsikkerhetsstrategi_Askim_vgs_Tilbygg_G_J03 Norconsult å Notatnr,: 5009850 I av6 Østfold Fylkeskommune Norconsult AS 14. januar 2010 Revisjon J02 - For bruk ASKIM VGS BYGG G Awiksdokumentasjon - Rømning Black box reidet av: Henning Saga ollert av:

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

Brannsikring av gamle bygårder

Brannsikring av gamle bygårder Brannsikring av gamle bygårder Erfaringer fra prosjekt Brannsikker bygård i Oslo Daniel Johansen Oslo brann- og redningsetat Temaer for presentasjonen: Kort om prosjekt Brannsikker bygård. Branntekniske

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Scandic Lerkendal Trondheim 7. januar 2015 Brannsikre bygg - riktig prosjektering (10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Grensesnitt faser og fag Tre, mur og betong Brann Fenomen Respons Scenarier

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet.

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 38: Bnr 2693 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Sandalssvingen 5, 4022 Stavanger Dato befaring: 10.06.2014 Utskriftsdato: 11.06.2014 Oppdrag

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 05. mai 2015 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse BEBOERMØTE 05. MAI 2015 Bakgrunn for prosjektering Beboerundersøkelse Tilstandsvurdering

Detaljer

Avlsgården. Brannkonsept

Avlsgården. Brannkonsept Avlsgården Brannkonsept Brannkonsept Avlsgården Rapport nr.: Oppdragsnr.: Dato: RIBr004 97861002 27.11.2014 Rev.01: Kunde : Baroniet Rosendal Avlsgården Oppdragsinformasjon : Sweco Norge AS er engasjert

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer