DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT. Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Statens vegvesen

Transkript

1 DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep OSLO Deres ref Vår refdato 13/ Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Statens vegvesen INNLEDNING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 13 S ( ). Dette brevet gjelder Stortingets budsjettvedtak og de vilkår og krav som departementet stiller til Statens vegvesen i Tildelingsbrevet trekker opp målene for virksomheten, herunder etappemål/resultatmål, samt prioriteringer og krav i Instruksen for etaten og de arbeidsoppgavene som etaten har i henhold til denne, skal til enhver tid følges opp. OVERORDNEDE MÅL OG UTFORDRINGER Det overordnede målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling, jf. Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Deler av riksvegnettet har fremdeles for lav standard, og Statens vegvesen skal prioritere å forbedre standarden. Det skal i 2014 åpnes en rekke vegprosjekter og utbedres skredfarlige strekninger. På de mest trafikkerte strekningene er det behov for utbygging av to-, tre- eller firefelts veg med fysisk skille mellom kjøreretningene. Det er en stor utfordring å redusere vedlikeholdsetterslepet i vegkapitalen. Dette gjelder særlig tunneler. Kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av tunneler øker. Dette Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg trafikksikkerhetsavdelingen Oddbjøm Gjermo NO-0030 Oslo Org no postmottak@sd.dep.no

2 skyldeset stadigøkendeantalltunneler,og at tunnelløsningeneblir stadigmer teknisk og sikkerhetsmessigkompliserte.i tillegger mangeavtunnelene30-40år gamleoghar behovfor oppgraderinger. Satsingenpå riksvegnettetskalredusere reisetidene.departementeter sværtopptattav sikreveger,og midlertiltrafikksikkerhetstiltakog skredsikringer avde høyest prioriterteområdenei 2014.Et godttilbudi ferjedriftenskalopprettholdesi MAL, STYRINGSPARAMETER OG OPPDRAG FOR 2014 Vivisertil målstrukturenfor transportpolitikkeni Meld.St.26 ( )Nasjonal transportplan , kap.5, og omtalenavkap. 1320i Prop.1S og Prop.1STillegg 1 ( ). Samferdselsdepartementet legger tilgrunn at prioriteringenesom Statensvegvesengjøri 2014,byggeroppomhovedmåleneog følgeroppde føringer somliggeri Nasjonaltransportplan , budsjettframlegget,stortingets behandlingavdisse,og i dette tildelingsbrevet. I det følgendeomtales hovedmålenefor Statensvegvesenogprioriteringeri Hovedmål 1: Bedreframkommelighetog reduserte avstandskostnaderfor å styrke konkurransekrafteni næringslivetogfor å bidratil å opprettholde hovedtrekkenei bosettingsmønsteret. Tildettehovedmåleter det i Nasjonaltransportplan fastsattfølgende etappemålmedtilhørendeindikatorer/resultatmål,somskalfungeresom styringsparamtrefor Statensvegvesen: Reisetider i og mellom landsdeler skal reduseres Indikator: Reisetider på utvalgte strekninger på riksvegnettet Avstandskostnader mellom regioner skal reduseres Indikator: Transportkostnader for en gjennomsnittlig tungtransport på utvalgte strekninger på riksvegnettet Påliteligheten i transportsystemet skal bedres Indikator: Antall timer de viktigste vegrutene for godstransporten er stengt Rushtidsforsinkelser for kollektivtransporten i de fire største byområdene skal reduseres Indikator 1: Hastighet for kollektivtransport på veg i rushtiden Indikator 2: Antall km kollektivfelt på riksvegnettet Gående og syklende Indikator 1: Antall km tilrettelagt for gående og syklende i byer og tettsteder Indikator 2: Antall km tilrettelagt for gående og syklende totalt Statensvegvesenskalbl.a.videreutviklede viktigstehovedtransportårenegjennom landet.driftogvedlikeholder sentralti denneforbindelse,og det er viktigat lengre strekningerses i sammenheng.innenforvedlikeholdbør opprustingog asfaltlegging gjennomføressamtidigoverlengre strekninger. Side 2

3 Det er i Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at reisetidsreduksjoner og reduserte transportkostnader på flere strekninger skal oppnås allerede første året av planperioden Prioriteringer i 2014 knyttet til hovedmål 1 Veginvesteringer Innenfor veginvesteringer skal rasjonell anleggsdrift prioriteres. Strekninger med mange og alvorlige ulykker skal følges særskilt opp. Satsinger på investeringer i store prosjekter og programområdene skal bidra til dette. Innsatsen på programområdene gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak skal styrkes vesentlig i Aktivitetsnivået er ved inngangen til 2014 høyt. I tillegg skal det i 2014 startes opp en rekke nye prosjekter, jf. Prop. 1 S ( ), side 57. Det er lagt opp til en kraftig økning av bevilgningene til skredsikring på riksvegnettet i 2014 som vil bli benyttet til å videreføre igangsatte og vedtatte prosjekter. Dette vil øke både sikkerheten og regulariteten for transportene. Drift ogvedlikehold Samlede midler til drift og vedlikehold øker betydelig i 2014 sammenlignet med saldert budsjett for Økningen dekker bl.a. gjennomføring av større kostnadskrevende tiltak i tunneler og oppgraderinger som er nødvendige for å oppfyllekrav i tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriften, og et nivå på dekkelegging som innebærer at vedlikeholdsetterslepet på dette området ikke vil øke. Arbeidet med å styrke framkommeligheten på vegnettet videreføres gjennom innsatsen til drift og vedlikehold. Midler til drift i 2014 prioriteres slik at dagens standard opprettholdes, men med noe høyere standard for vinterdrift, drenering og vegoppmerking i kontrakter som gjelder fra 1. september 2013 og 1. september Innen drift og vedlikehold skal tiltak rettet mot trafikksikkerhet prioriteres. Dette gjelder særlig for vinterdriften der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. Strekninger med mange og alvorlige ulykker skal følges opp særskilt. Videre må driftsoppgaver som har direkte konsekvenser for framkommeligheten prioriteres, herunder spesielt forutsigbarhet for tungtransporten. Det er også viktig å bedre forholdene for de som velger kollektivtransport, sykkel og gange og å gjøre reisekjeden tilgjengelig hele året. Miljøhensyn skal legges til grunn for driften og vedlikeholdet. Dette gjelder særlig hensyn til naturmangfold, støy, luftkvalitet og vannkvalitet. Byggherreoppfølging for bedre å kunne kontrollere riktig kvalitet på drifts- og vedlikeholdsarbeid skal videreføres i Departementet understreker i denne sammenhengen det kontrollansvaret som Statens vegvesen har med utførelsen av driftskontraktene. Side 3

4 Departementetviser til det store behovetfor teknisk utstyr, særskilti tunneler,og vedlikeholdavbruer. Det er viktigå gjennomføresystematiskeinspeksjoneravtunneler, bruer og ferjekaierfor å kartleggehvor myevedlikeholdsmidlersom er nødvendigfor å opprettholdestandarden.vedlikeholdavtunneler,bruer og ferjekaierskal også prioriteresi Samferdselsdepartementetvilunderstreke at det er nødvendigat vegkapitalenivaretasbest muligsett i et kortsiktig (2014)og i et langsiktigperspektiv.i denne sammenhengenviser departementettilprosjektetsom Statensvegvesenhar gjennomførtfor å analysereetterslep og hva som er et nødvendignivåpå vedlikehold.i dette inngår også en analyseavhva som er nødvendigfor å fjerneforfallet,og foretanødvendigeoppgraderinger/reinvesteringerav bruer og tunneler på riks-og fylkesvegnettet. For å få tilen bedre ressursutnyttingoverlengre strekninger ber departementetstatens vegvesenvurdere kombinasjonavvedlikeholds-og investeringsmidler. Transporti by Statensvegvesener en viktigaktør i oppfølgingenavnasjonaltransportpolitikki byområdene.i Nasjonaltransportplan er det lagt fram et rammeverkfor helhetligebymiljøavtaler.avtaleneskal omfattealleaktuelletransportpolitiskevirkemidleri byområdene,også arealbruk.måletfra Klimaforliketog Nasjonaltransportplan om at veksten i persontransporteni storbyområdeneskaltas med kollektivtransport,sykling og gange skalvære styrende. Ordningenomfatterde ni største byområdenesom inngår i Framtidensbyer. Endeligrammeverker under utviklingog må foreliggefør det er aktueltå inngå avtaler.etaten er sentral i arbeidetmed utviklingog implementeringav ordningen,jf. pågående arbeid. I tilleggtil arbeid med helhetligebymiljøavtalermå Statensvegvesen,der det er aktuelt, bistå byene med å utviklebypakkernår slikeskallegges framfor Stortinget.Dette gjelder også mindre byområdersom ikke omfattesavordningenmed helhetligebymiljøavtaler. Kollektivtransport Statens vegvesen skal være pådriver for bedre kollektivtransport gjennom å utvikle og formidle kompetanse og ved å gjennomføre tiltak. Kollektivtrafikken i by må sikres bedre konkurranseevne overfor personbilen, bl.a. når nye vegprosjekter bygges ut, ved at det bygges flere kollektivfelt/-tras&r, og ved at det blir lagt til rette for utvikling av kollektivknutepunkt. Statens vegvesen skal fortsette arbeidet med elektronisk billettering og nasjonal rutedatabase i 2014 og sørge for nødvendig framdrift i arbeidet. Det er bevilget 30,4 mill, kr til formålet i 2014 på kap. 1330, post 60. Departementet er i ferd med å gjennomgå prosjektene og vil tidlig i 2014 komme tilbake med presiserende mandat og styrings- og rapporteringsrutiner for det videre arbeidet. Samferdselsdepartementet vil dekke Statens vegvesen sine utgifter innenfor budsjett på grunnlag av spesifisert faktura. Side 4

5 Medvirkning i belønningsordningenogframtidens byer Samferdselsdepartementet kan inngå fireårige avtaler om tildeling av midler til byer som bl.a. tar i bruk mer restrikfive virkemidler rettet mot bilbruk. Vegdirektoratet skal bistå departementet i arbeidet med å følge opp årlig rapportering fra inngåtte avtaler og bistå departementet i arbeidet med å inngå nye avtaler i Regionkontorene skal også bistå byområdene med å utforme virkemiddelpakker og å dokumentere resultater, bl.a. ved oppfølging av byområdenes årlige rapportering. Sammenhengendehovednettfor sykkeltrafikkenog tilretteleggingfor gående Statens vegvesen har en særlig pådriverrolle for å gjennomføre gang- og sykkelpolitikken. Statens vegvesen skal legge til rette for sykkel og gange og medvirke til at det blir ferdigstilt tilstrekkelig med planer som muliggjør byggestart av prosjekter. Det er viktig at målene i Nasjonal sykkelstrategi nås. Utbyggingen av sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder, skoleveger langs trafikklarlige gjennomgangsveger og strekninger der det ferdes mange mindreårige, skal prioriteres i videre planlegging av gang- og sykkelveger. I2014 skal det legges til rette om lag 51 km med gang- og sykkelveger/-felt. Arbeidet med å styrke framkommelighet for gående på riksvegnettet ved en systematisk gjennomgang og oppgradering av gangfelt og ganglenker til holdeplasser og terminaler, skal videreføres i Det rapporteres om framdriften i arbeidet i årsrapporten. Riksvegferjer Gjennom anbudsutsetting er det lagt til grunn som et minimum at langsiktige servicemål skal realiseres. Disse målene prioriterer behovene som næringstransportene og de arbeidsreisende har for hyppige og forutsigbare avganger. Tilpasningtil klimaendringer Statens vegvesen skal fortsette arbeidet med klimatilpasning i 2014, og øke evnen til å opprettholde vegkommunikasjonene til tross for økte klimapåkjenninger. Flom og skred påvirker framkommeligheten og det ventes at risikoen for flom og skred vil vedvare eller øke framvoer. Statens vegvesen må ta høyde for dette i sine langsiktige prioriteringer. Bevilgningene i 2014 til post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., skal dekke et "normalt" nivå av hendelser som også gjelder skred og flom. Prøveordningmed øktefartsgrenser Vegdirektoratet skal, på oppdrag fra departementet, i løpet av 2014 etablere prøvestrekninger med fartsgense 110 krn/t på utvalgte strekning på El8 i Vestfold med særlig gode utformings- og sikkerhetsstandarder. Statens vegvesen må gjennomføre tiltak og inspeksjoner som er nødvendige for å øke fartsgrensen på de aktuelle strekninger. Videre skal Statens vegvesen vurdere om også andre motorvegstrekninger kan være egnet for fartsgrense 110 km/t. Hovedmål2: En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Side 5

6 Til dette hovedmålet er det i Nasjonal transportplan fastsatt følgende etappemål med tilhørende indikator/resultatmål, som skal fungere som styringsparamtre for Statens vegvesen: Halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen o Indikator:Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker Prioriteringer i 2014 knyttet til hovedmål 2 Med nullvisjonen som utgangspunkt skal trafikksikkerhetsarbeidet være rettet mot de alvorligste ulykkestypene, særskilt ulykkesutsatte trafikantgrupper og trafikantatferd som fører til flest alvorlige ulykker. Tfltak rettet mot møteulykker, utiorkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende skal derfor prioriteres. Departementet legger stor vekt på tiltak som gir økt trafikksikkerhet gjennom en rekke målrettede investeringstiltak på riksvegnettet. Bygging av midtrekkverk er prioritert i Andre tiltak innenfor programområdene er bl.a. forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng, kurve- og kryssutbedringer, rekkverk og tiltak for gående og syklende. I 2014 skal det åpnes 65 km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner. I tillegg skal det etableres midtrekkverk på 22 km riksveg med to eller tre felt og 74 km riksveg med forsterket midtoppmerking samt satses på trafikant- og kjøretøyrettede tiltak. Virkninger av planlagte filtak i 2014 innenfor ansvarsområdet til Statens vegvesen er beregnet tll isolert å gi om lag 8 færre drepte og hardt skadde. Dette gjelder tiltak innenfor trafikant- og kjøretøyområdet, investeringer og drift og vedlikehold. Departementet legger til grunn å videreføre ressursinnsatsen for trafikant- og kjøretøytilsyn i 2014,i tråd med gjeldende målkrav og føringer i Prop. 1 S/Innst. 13 S ( ). Hovedprioritet ved kontroll av tunge kjøretøy skal være vinterutrustning og bremser. Bilbeltekontrollene skal rettes særlig mot grupper der andelen som bruker bilbelte er relativt lav. For øvrig skal Statens vegvesen målrette kontroll- og tilsynsvirksomheten generelt for å avdekke flest mulig kritiske feil, brudd og mangler. Statens vegvesen plikter å ha og bruke effektive styringssystemer som ivaretar sikkerheten i arbeidet med planlegging, bygging, drift, vedlikehold, beredskap og annen forvaltning av veginfrastrukturen. Vegtilsynet har myndighet til å føre tilsyn med denne plikten. Departementet forutsetter at Statens vegvesen følger opp Vegtilsynets tilrådninger i tilsynssakene. Hovedmål 3: Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. Side 6

7 Til dette hovedmålet er det i Nasjonal transportplan fastsatt følgende etappemål med tilhørende indikatorer/resultatmål, som skal fungere som styringsparamtre for Statens vegvesen: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Indikator 1: Klimagassutslipp fra transportsektoren målt i CO2-ekvivalenter Indikator 2: Gjennomsnittlig gram CO2-ekvivalenter/personkilometer Indikator 3: Gjennomsnittlig gram CO2-ekvivalenter/tonnkilometer Bidra til å oppfylle najonale mål for ren luft og støy Indikator 1: Timemiddelkonsentrasjoner av NO2over nasjonalt mål Indikator 2: Døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM10) over nasjonalt mål Indikator 3: NOx-utslipp fra transportsektoren Indiaktor 4: Antall personer utsatt for et innendørs støynivå over 38 db Bidra til å redusere tapet av naturmanfold Indikator 1: Antall prosjekt med meget stor negativ konsekvens for naturmiljø Indikator 2: Antall utbedrede registerte konflikter mellom transportnettet og naturmangfold Begrense inngrep i dyrket jord Indikator: Antall daa dyrket jord til transportformål Departmentet vil arbeide videre med utviklingen av indikatorene for klimagassutslipp, og vil også følge opp indikatoren for NOx-utslipp. Prioriteringer i 2014 knyttet til hovedmål 3 Statens vegvesen må opprettholde høy kompetanse på miljøområdet, særlig på områder som miljøvennlig kjøretøyteknologi, naturmangfold, vann- og luftforurensning og støy. Klimahensyn skal ligge til grunn for virksomheten og den overordnede planleggingen av vegtransportsystemet. Klimagassutslipp Statens vegvesen må opprettholde høy kompetanse om klimagassutslipp slik at de mest kostnadseffektive tiltakene kan prioriteres innen vegsektoren, jf. sektoransvaret. Bidraget til klimagassutslippene av ulike tiltak i vegsektoren må beregnes og vurderes ut fra målet om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Naturmangfold Statens vegvesen skal arbeide for å stanse tapet av naturmangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av vegnettet. Dette innebærer å sette i verk tiltak for å forebygge, begrense og motvirke spredning av fremmede arter og sikre at truede arter og naturtyper blir tatt hensyn til ved planleggingen av veger. Inngrep som forringer verneverdiene i verneområder eller i verdifulle naturområder, skal unngås så langt som mulig. Konsekvenser for naturmangfold skal inngå i før- og Side 7

8 etterundersøkelser av store anlegg der det er aktuelt. Naturmangfoldlovenog forskriftene om utvalgte naturtyper og prioriterte arter krever også større varsomhet fra Statens vegvesens side, både ved planlegging av nye tiltak og ved drift av eksisterende anlegg. Praksisen med å utforme optimale driftskontrakter ut fra miljøhensyn skal fortsette i Jordvern Statens vegvesen bør begrense inngrep i dyrka mark. Lokal luftforurensningogstøy Statensvegvesenskalvidereføreinnsatsenmot lokalluftforurensninggjennomsamarbeid med kommunene,vedlikeholdstiltakog tekniske krav tilkjøretøy. I samarbeidmed kommunene skal Statensvegvesenvidereføretiltakfor å redusere konsentrasjonenavsvevestøvi flere byer i 2014.Statensvegvesenskal også bidra til det lokalearbeidetmed å legge tilrette for tiltakmot lokalno2-forurensning,og i arbeidettil statlige og helsemyndigheter.herunder bør de tekniske mulighetenefor å differensierebompengeneetter bilenesmiljøegenskapervurderes. Innsatsenmot støy skalvidereføresejennomoppfølgingavforurensningsforskriften,med videreutviklingav støysvakevegdekker og gjennominternasjonaltarbeid. Viber også Statensvegvesenfølgeutviklingeni utslippfra Euro 6 kjøretøyi virkeligtrafikki norsk klima,herunder foretanødvendigtesting avbiler. Hovedmål 4: Et transportsystem som er universelt utformet. Til dette hovedmålet er det i Nasjonal transportplan fastsatt følgende etappemål med tilhørende indikatorer/resultatmål, som skal fungere som styringsparamtre for Statens vegvesen: Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. Indikator 1:Antall holdeplasser på rikvegnettet som er universelt utformet Indikator 2: Antall viktige kollektivknutepunkt Prioriteringer knyttet til hovedmål 4 som er universelt utformet Universellutformingskalvære en integrert del av alleplanerfor oppgraderingog bygging avinfrastrukturi regi avstatensvegvesen.statensvegvesenhar et sektoransvarfor både universellutformingog kollektivtransport.det innebærer at etaten tar initiativtil samarbeidsprosjekterpå tvers avforvaltningsnivåene,for eksempelmot lokalemyndigheter og andre statligeetater. Side 8

9 Departementetunderstreker at strategi og tiltakfra Nasjonaltransportplan på området universellutformingmå prioriteresog refiekteres i styringssystemettil Statens vegvesen,og være i tråd med gjeldendelovverk. Statensvegvesenskalkoordinere det statligearbeidetmed et dør-til-dør-perspektivpå hele reisekjeden.transportetateneog AvinorAShar selvstendigansvarfor å videreføre samarbeidetmed fylkeskommunaleog kommunalemyndigheter. Samferdselsdepartementetlegger tilgrunn at strategifor gående og strategifor universell utformingblir sett i sammenhengmed bl.a.nasjonalsykkelstrategiog utvikleti samarbeid med viktigeaktører som kommuner, fylkeskommuner,kollektivtransportnæringen, brukerorganisasjonerog ev.andre. Det er lagt opp til å oppgradere 16holdeplasserog fireknutepunktlangs riksvegi 2014.I 2013var det planlagtå oppgradere om lag 145holdeplasserog femknutepunkt Departementetber om at Statensvegvesengir arbeidetmed gjennomføringavplanlagte tiltaki 2014prioritet,og forsetter arbeidetmed gjennomføringavplanlagtetiltaki 2013der dette er aktuelt.viber etaten om en grundig omtaleavarbeidet med universellutformingi tertial-og årsrapportene. 4. VILKÅR OG KRAV SOM GÅR PÅ TVERS AV MÅLENE 4.1 Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhetog beredskap skal inngå som en integrert del avstatenvegvesensin virksomhet Det overordnedemåletfor arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap i samferdselssektorener å forebyggeuønskede hendelser, og å begrense konsekvenseneav dem dersom de likevelskulleoppstå,for på den måten å sikre samfunnetsbehovfor transport og kommunikasjon. For å ivaretadet overordnedemålet skal Statensvegveseni sinvirksomhetta hensyn til de strategiskeutgangspunktene,tiltakene,virkemidleneog fokusområdenei "Strategifor samfunnssikkerhetog beredskap i samferdselssektoren"av oktober 2009.Gjennomføring avrisiko-og sårbarhetsanalyser,utarbeidelseavkriseplanerog øvelserer viktigeelement her. Somet ledd i oppfølgingenav NOU2012:14Rapportfra 22.julikommisjonenskal Statens vegveseni løpet avførste kvartal2014ferdigstilleen strategisk overordnetrisiko-og sårbarhetsanalysefor egen virksomhet,med en strategiskplanfor innretningog prioritering,samt en handlings-og tiltaksplanfor Statenvegvesensarbeidpå samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet. Side 9

10 Viber Statensvegvesenomå fortsettearbeidetmedå følgeoppdekritiskeobjektene innenforegetansvarsområdesomer identifiserti SAMROSII-prosjektet.Risiko-og sårbarhetsanalyserskalleggestilgrunnfortiltakforå gjøreinfrastrukturenmerrobust overforklimaendringerogandretyperpåkjenningeroghendelser. 4.2 Informasjonssikkerhet Viber omat Statensvegvesenkontinuerligarbeiderforå styrkeikt-sikkerhetenslikat elektroniskenettverkogsystemersombehandlerdataefiersomkommuniserermed hverandre,ogsomvirksomhetener avhengigavforå fungereeffektivt,er beskyttet.videre er detviktigatvirksomhetenhar godesystemerforinformasjonssikkerhet medhensyntil konfidensialitet, integritetogtilgjengelighet. Viber omat detrapporteresomarbeideti tertialrapportene. 4.3 Risikovurdering Mål-ogresultatstyringer detoverordnedestyringsprinsippet i statligforvaltning.vilkåret foren godmål-ogresultatstyringer atledelsenkjennerogaktivthåndtererde utfordringeneoguvisshetenesomkanpåvirkemåloppnåelsenpåen negativmåte.ledelsen i Statensvegvesenskalpåseat detfinnesenforsvarligrisikostyringoginternkontrollav virksomheteni Statensvegvesen,ogat dennefungererpåen tilfredsstillendemåte. Risikostyringer en delavetatsstyringen.risikovurderinger skalderforinngåi rapporteringenbådei tertialrapporteneogårsrapporten. Statensvegvesenhar de sisteårenearbeidetmedrisikovurderinger.dettearbeidetmå fortsettei 2014.IforbindelsemedetatsstyringsmøteneskalStatensvegvesenredegjørefor deviktigsterisikoelementeneforegenvirksomhet,hvordandissepåvirkermål-og resultatoppnåelseni 2014ogev.senereår,samthvordandehåndteresoghvilketiltaksom kangjøresforå redusererisiko. Konkretehendelseri forbindelsemed risikovurderinger flomog skred somrammer vegnettethvert år i større ellermindregrad.dethar de siste årenevært ekstraordinære skaderpå vegnettet(båderiks-ogfylkesvegnettet)i forbindelsemed ekstremværmed særs myenedbør.departementetforutsetterat Statensvegvesenhar slikehendelser medi risikovurderingenesineinnenfordrift,vedlikeholdog investeringerpå vegnettet. 4.4 Effektivisering I Meld.St.26( ) Nasjonaltransportplan , er detlagttilgrunnat detskal etablereset programforeffektiviseringsarbeidet i StatensvegvesenogJernbaneverket.Som detgårframavprop.1s ( ), skaletateneutarbeidekonkretetiltaksplanersomskal forefiggeinnenutgangenav2013,ogdeførstetiltakeneskalkunnegjennomføresog dokumenteresi Statensvegvesen/Jernbaneverket skalrapportereomdetpågåendearbeidetmed effektiviseringsarbeidet i tertialrapportene. I årsrapportenrapporteresdetpåtfitakog Side 10

11 effektiviseringsgevinsteri 2014.Statensvegvesenbes om å dokumenterehvordangevinsten er benyttet. For å øke konkurransen og dermed dempe prispresset,mener departementetat det kan være riktigå benytte en variertkontraktstrategi.viber Statensvegvesenvidereføredette arbeidet. Samferdselsdepartementetlegger vekt på at arbeidet med å effektivisereriksvegferjedriften blirvidereført. 5. VILKÅROG KRAVSOM GJELDERADMINISTRATIVEFORHOLD 5.1 Bompenger Regjeringener opptattavå redusere bompengebelastningenfor bilisterog næringsliv gjennomet bredt spekter avtiltak.i Sundvolden-erklæringenvarsler regjeringenlavere bompengeandeleri nye vegprosjekter.reduksjonenomfatteri hovedsakikke bypakkerog ferjeavløsningsprosjekter.det må vurderes hvordan en sliktilpasningbør legges oppmest hensiktsmessig,og det må ses på konsekvensenefor behovetfor statligemidler.i Sundvolden-erklæringenheter det at det bør åpnes for lengre nedbetalingstidi bompengeprosjekter.vi viser tilbrev av 2.desember 2013om grunnlagsmaterialettil statsbudsjettetfor 2015der vihar bedt om Vegdirektoratetsvurderingerav ovennevnte.vi har også bedt Vegdirektoratetvurdere i hvilkengrad statliggarantifor bompengeselskapeneslån kan bidra til å redusere rentekostnadenei nye bompengeprosjekt. I Nasjonaltransportplan og i 2014-budsjettetheter det at regionale bompengeselskaper et viktiggrep for å effektivisereinnkrevingenavbompenger og at Vegdirektorateter godt i gang med å forberede ordningen.det videre arbeidet med organiseringavbompengesektorenmå ses i lys avsundvolden-erklæringensomtaleav dette. I erklæringentas det forbeholdom at omorganiseringenbør innebære et effektiviseringspotensial.det er også en målsetningat en omorganiseringkan redusere finansieringskostnadeneved bompengeinnkrevingen.målsettingeni det videre arbeidetmå være å få på plass en omorganiseringavbompengesektorensom vilinnfriet effektiviseringspotensial i driftenav selskapeneog finansieringenavlånene de forvalter. Samferdselsdepartementetvilkomme tilbaketil dette. En slikomorganiseringer nært knyttet tilvurderingeneav den framtidigeutstederrolleni sektoren. Samferdselsdepartementethar mottattvurderingfravegdirektoratetmed forslag om å etablere en nasjonalutsteder. Departementetvilkomme tilbaketil dette. Videreer obligatoriskbompengebrikkeet viktigeffektiviseringstiltak. Samferdselsdepartementetviser til det pågåendeforskriftsarbeidetmed krav til bruk av elektroniskbetalingsbrikkei tunge kjøretøy(over3,5tonn). Departementetforutsetterat Side 11

12 Statens vegvesen arbeider med tekniske løsninger, informasjon og kontrollsystem mv. i 2014, slik at påbudet kan tre i kraft så snart regelverket er fastsatt. 5.2 Organisatoriske endringer I Sundvolden-erklæringen varsler regjeringen tlitak som vil få organisatoriske og strukturelle endringer for Statens vegvesen, jf. bl.a. planene om et utbyggingsselskap. Departementet vil komme tilbake til dette. Statens vegvesen vil bli invitert til drøftinger i disse sakene. 5.3 Fellesforinger Forenkling er ett av regjeringens satsingsområder. En viktig strategi i den forbindelse er å arbeide med å identifisere, redusere og fierne "tidstyver". Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om fierning av "tidstyver". Det vil si effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. I tillegg bes statlige virksomheter innen 1. september 2014 foreslå forenkling av regelverk eller prosedyrekrav fastsatt av andre som skaper "tidstyver" for virksomheten. Å redusere og fierne "tidstyver" dreier seg dels om å gjøre møtet og samhandlingen med offentlig sektor enklere for innbyggere og næringsliv, og dels om å effektivisere offentlig sektor slik at ansatte i offentlig sektor kan få mer tid til kjerneoppgavene og øke kvaliteten i oppgaveløsningen. 'Tidstyver" kan være forårsaket av forhold som virksomheten og virksomhetsledelsen selv kan gjøre noe med, slik som tungvinte arbeidsrutiner, men kan også skyldes forhold virksomheten ikke har kontroll med, slik som lov, regelverk, innrapporteringskrav og prosedyrer fastsatt av andre myndigheter. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kan gi bistand til hvordan kartleggings- og identifiseringsarbeidet kan gjennomføres, hvordan virksomhetene kan arbeide med å redusere "tidstyver" i egen virksomhet, og for å lære av andres erfaringer. 6. BUDSJETTILDELING OG FULLMAKTER M.M. Stortinget vedtok 5. desember 2014 statsbudsjettet for 2014, jf. Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 13 S ( ). 6.1 Bevilgninger til Statens vegvesen for 2014 Disse bevilgningene ble vedtatt: Side 12

13 Kap Statens vegvesen og kap Statens vegvesen Kap./post 23Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres,kan nyttesunderpost29, post 30, post 31 ogpost 72 i 1000 kr Vegtilsyn Vederlag til OPS-prosjekter, kan ovelføres,kan nyttesunderpost23 og post 30 30Riksveginvesteringer, kan ovelføres,kan nyttesunderpost23, Post29, post 31 ogpost 72 31Skredsikring riksveger, kan ovelføres,kan nyttesunderpost Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres E16 over Filefiell, kan overføres E6 vest for Alta, kan overføres Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Skredsikring fylkesveger, kan overføres Kjøp av riksvegferjetjenester, kan ovelføres,kan nyttesunderpost ogpost30 Sum kap Statens vegvesen Salgsinntekter 02Diverse 03Refusjoner Sum kap m.m. gebyrer fra forsikringsselskap Statens vegvesen Ved behandlingen i Stortinget, jf. Innst. 13 S ( ),er kap. 1320redusert med 272,5 mill. kr sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 ( ).Post 23 ble redusert med 125 mill, kr til vedlikehold av tunneler, mens post 30 ble redusert med 125 mill,kr til fornying og 3,5 mill. kr til programområdene. Departementet ber Statens vegvesen foreta nødvendig kutt i programområdene. Renteforutsetningen som ligger til grunn for post 61 er redusert, slik at bevilgningen til posten ble redusert med 19mill,kr sammenliknet med forslaget i Prop. 1 STillegg 1 ( ). Bevilgningen til post 61 er ved Stortingets behandling av Prop. 1 S/Prop. 1 S Tillegg 1 beregnet kr for lavt. Det kan være aktuelt å justere dette i senere budsjettrunder. Som for budsjettåret 2013 vil Samferdselsdepartementet sende eget tildelingsbrev til Vegtilsynet som også gjelder bevilgningen på kap. 1320,post 26. Det vil også bli sendt et eget tildelingsbrev for Transnova som administreres av Statens vegvesen, jf. at det på kap. 1301Forskning og utvikling mv., post 72Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnovaprosjektet, er bevilget 89,6 mill. kr. Side13

14 Bevilgningene til vegformål skal benyttes på en effektiv måte og skal disponeres fullt ut Det er i denne sammenhengen viktig at framdriften i planarbeidet med alle vegprosjekt og tiltak er i samsvar med nivået på bevilgningene slik at en unngår større mindreforbruk. Det er også viktig at Statens vegvesen til enhver tid har styringssystemer som gir god kontroll over kostnadene til prosjektene i selve anleggsperioden. Større kostnadsøkninger må rapporteres til departementet så raskt som mulig. Departementet viser til omtalen av Autosys-prosjektet i Prop. 1 S ( ),samt det pågående kvalitetssikrings- og revisjonsarbeidet i prosjektet. Samferdselsdepartementet forutsetter at Vegdirektoratet prioriterer dette arbeidet i 2014 og at avtalt statusrapportering videreføres. Statens vegvesen administrerer ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak innenfor kommunalt og fylkeskommunalt ansvarsområde, for Samferdselsdepartementet. Midlene bevilges over kap. 1330Særskilte transporttiltak, post 60 Særskilt tilskudd til til kollektivtransport, Tilskudd til tilgjengelighetstiltak. Tilskudd tildeles årlig etter søknad. Det er krav om en lokal egenandel på minst 25 pst Tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel i arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem og sammenhengende reisekjeder. Tiltakene under ordningen kommer i tillegg til Statens vegvesens satsing på universell utforming innenfor eget ansvarsområde. Siden ordningen ble opprettet i 2006 har det vært et stort mindreforbruk på posten. Det er viktig at Statens vegvesen fortsetter arbeidet med å redusere det årlige mindreforbruket. I budsjettet for 2014 er det bevilget 22,1 mill, kr som er en vesentlig reduksjon fra Krav til og prosess for tildeling av midler er uendret. Vi ber Statens vegvesen rapportere om bruken av midlene i tertial- og årsrapportene til Samferdselsdepartementet Prisen "Årets trafiusikkerhetskommune" videreføres i 2014,jf. omtale i Prop. 1 S ( ). Midlene er for 2014 overført fra kap 1320,post 30 Riksveginvesteringer til kap 1300, post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål. Samferdselsdepartementet ber, i likhet med tidligere år, Statens vegvesen administrere arbeidet med å sammenstille søknadene. Nærmere føringer gis i eget brev. Vi viser til kap Svinesundsforbindelsen AS, post 90 Avdrag på lån, og kap Renter av Svinesundsforbindelsen AS, post 80 Renter. Lånet er regulert gjennom avtale mellom Samferdselsdepartementet (lånegiver) og Svinesundsforbindelsen AS (lånetaker). Statens vegvesen forvalter statens eierinteresse i Svinesundsforbindelsen AS.Vi viser til brev av 6. februar 2007 fra departementet til Statens vegvesen om rapportering, budsjettering mv. 6.2 Fullmakter gitt ved behandlingen av Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 13 S ( ) Stortinget vedtok 5. desember 2013 bl.a. disse fullmaktene: "Salg og bordeste av fast eiendom Stortingetsamtykkeri at Samferdselsdepartementeti 2014 kan selgeogbortfestefast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle. Side 14

15 Merinntektsfullmakter Stortingetsamtykker i at Samferdselsdepartementeti 2014 kan overskridebevilgningen under kap postene23, 30 og 72 mot tilsvarendemerinntekter under kap postene01, 02 og 03. Fullmakt til forskuttering Stortingetsamtykker i at Samferdselsdepartementeti 2014 kan inngå avtaler om forskutteringav midler til vegformålutovergitt bevilgningpå kap Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,post 31 Skredsikringriksveger,post 36 E16 overfilefiellog post 37 E6 vestfor Alta, likevelslik at samlede,løpenderefusjonsforpliktelserikke overstiger5 400 mill. kroner.forskutteringeneskal refunderesuten kompensasjonfor renter ogprisstigning. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter Stortingetsamtykker i at Samferdselsdepartementeti 2014 kan: gjennomførede investeringsprosjektenesom er omtalt i merknadenetil kap Statens vegveseni Prop. 1 S ( ) innenfor de kostnadsrammersom der er angitt. forplikte statenfor framtidige budsjettårutovergitt bevilgningpå kap Statens vegvesen,post 30 Riksveginvesteringer,post 31 Skredsikringriksveger,post 36 E16 overfileflellogpost 37 E6 vestfor Alta, for investeringsprosjektersom ikke er omtalt med kostnadsrammeoverforstortinget,likevelslik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelserikke overstiger2 700 mill. kroner. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider Stortingetsamtykker i at Samferdselsdepartementeti 2014 kan forplikte statenfor framtidige budsjettårutovergitt bevilgningpå kap Statens vegvesen,post 23 Drift og vedlikeholdav riksveger,trafikant-ogkjøretøytilsynm.m., slik at samlet rammefor gamle og nyeforpliktelserikke overstiger5 500 mill, kroner, ogslik atforpliktelsenesomforfaller hvert år ikke overstiger2 400 mill. kroner. Fullmakter dl å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften Stortingetsamtykker i at Samferdselsdepartementeti 2014 kan forplikte statenfor framtidige budsjettårutovergitt bevilgningpå kap Statens vegvesen,post 72 KjøPav riksvegferjetjenester, slik at samlet rammefor gamle og nyeforpliktelserikke overstiger mill. kroner, ogslik at forpliktelsenesomfolfaller hvert år ikke overstiger800 mill. kroner. Side15

16 Investeringsramme transporttiltak i ffikene Stortingetsamtykkeri at Samferdselsdepartementet i 2014 kan gi tilsagnom rentekompensasjontilsvarendeen investeringsrammepå mill,kroneroverkap Statens vegvesen,post 61 Rentekompensasjonfor transporttiltakiffikene." Samferdselsdepartementet delegerer disse fullmaktene til Statens vegvesen. Videre er følgende fullmakt om Oslopakke 3 vedtatt: "Oslopakke 3 Stortingetsamtykkeri at FjellinjenAS i 2014får fullmakt til å ta opplånpå inntil mill. kroneri tråd med vilkårenei omtalenunderprogramkategori21.30 Vegformåli Prop.1 S ( )." Statens vegvesen kan videredelegere fullmakten om salg og bortfeste av fast eiendom internt i Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Statens vegvesen følger opp at fullmakten blir utøvd forsvarlig i etaten. Fullmakten til å inngå avtaler om forskuttering omfatter bl.a. at bompengeselskap i en del tilfellerforskutterer statlige midler. 6.3 Fullmakter etter bevilgningsreglementet Finansdepartementet delegerte i rundskriv R-110av 25. november 2013 noen fullmakter etter bevilgningsreglementet til departementene. Disse fullmaktene kan departementet videredelegere til underliggende etater. For Statens vegvesen er en fullmakt relevant. Fullmakt til å inn å leieavtaler o avtaler om k'ø av 'enester ut over buds'ettåret Samferdselsdepartementet delegerer til Statens vegvesen fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester ut over Leieavtalene og avtalene om kjøp av tjenester må gjelde kjøp til den ordinære driften av etaten, f.eks. leie av lokaler, kontorutstyr og kjøp av renholds- og vaktmestertjenester. Etaten må kunne dekke inn utgiftene i forbindelse med avtalene innenfor et uendret bevilgningsnivå på kap Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., og post 30 Riksveginvesteringer, i hele avtaleperioden. For alle avtaler ut over budsjettåret må Statens vegvesen nøye vurdere behovet for oppsigelsesklausuler. Ved vurderingen skal hensynet til den framtidige handlefriheten veie tungt. Dette gjelder særlig når avtalene går over flere år. Dersom fullmakten ikke blir benyttet etter forutsetningene, kan Samferdselsdepartementet trekke den tilbake. I forklaringene til statsregnskapet for 2014 må Statens vegvesen vise at de disposisjonene som er gjort, ligger innenfor fullmakten. Side 16

17 6.4 Merknader fra transport- og kommunikasjonskomiteen DetvisestilinnstillingenfraTransport-ogkommunikasjonskomiteen, Innst.13S ( ,side 39,hvor Stortingetber regjeringenleggefremen tiltaksplanfor økt satsing på gang-og sykkelvegerfor å stimuleretiløkt syklingblantbarn og unge. Samferdselsdepartementetvilkommetilbakemed mer konkreteoppdragtil Vegdirektoratet. Videreber Stortingetregjeringenetablereen belønningsordningfor gang-og sykkelvegerogkommetilbaketil Stortingetmed en egen sak om dette i revidert nasjonalbudsjett.departementetvilha behovforvegdirektoratetsvurderingerom hvordanen slikbelønningsordningskaletableresogvirke.når Samferdselsdepartementethar avklartde overordnederammerfor ordningen,vilvi kommetilbakemedmer konkrete oppdragtilvegdirektoratet. Samferdselsdepartementet visertilat en samletkomitéi innstillingentilnasjonal transportplan pekerpå behovetfordøgnhvileplasser somer høyereenndetsom er lagttilgrunni planforslaget.videreviserkomiteentilat detbørkunne etablereset samarbeidombyggingogdriftavdisse.samferdselsdepartementet ber Statensvegvesenå gien vurderingavdetteogmuligheteneforet sliktsamarbeidi løpetavvåren RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 7.1 Generelt Summenavrapporteringenei tertialrapportene,årsrapportenogpå etatsstyringsmøteneskalbidratilen best muligstyringsdialogog fortløpende resultatoppfølging.årsrapportenog tertialrapportenevilbligjennomgåttpå etatsstyringsmøtene.etatsstyringsmøtenebør hjelpetil å utfylleog forklarede skriftligerapportenesnarere enn å gjengidisse. Finansdepartementethar fastsattnyekravtil årsrapportog regnskap,jf.bl.a. Bestemmelseromøkonomistyringog rundskrivr-115.kravtil årsrapportgår framav pkt vilvære første år med nyekravtil rapporteringi årsrapporten.detvil derforværehensiktsmessigat departementetog Statensvegveseni 2014har en dialog ominnholdeti rapporten.vihar i vedleggetsatt innkravtil de ulikedeleneav rapportensomvimener bør være med. Vegdirektoratetbes innen3. mars 2014 ommerknadertil de foreslåtte rapporteringskravenefor årsrapporten. Viber om at Vegdirektoratetutarbeiderforslagtil rapporteringsindikatorerfor driftog vedlikeholdog at disseforslagenetil indikatoreroversendestil Samferdselsdepartementet i løpetavrelativtkort tid. Side 17

18 Samferdselsdepartementet viser til tidligere kontakt om arbeid med rapportering om bruken av midler i fylkeskommunene til fylkesveger og fylkesvegfeiler. Utviklingen av riksveg- og fylkesvegnettet bør sees i sammenheng. Samferdselsdepartementet har behov for oversikt over bevilgninger og innsats på fylkesvegnettet. I en overgangsperiode vil det også være behov for kunnskap om effektene av forvaltingsreformen, og bruk av midler på ansvarsområdene som ble flyttet til fylkeskommunene i Vi viser til departementets brev av 17. september 2013 og pågående prosess. Departementet har bedt Vegdirektoratet innhente produksjonstall og omsetningstall fra fylkeskommunene. Vegdirektoratet skal lage en oversikt over hvilke data som er offentlig tilgjengelige, og deretter gå i gang med innhenting av produksjonstall og omsetningstall fra fylkene. Første leveranse er medio februar Årsrapport Statens vegvesen skal årlig utarbeide en årsrapport til Samferdselsdepartementet. Årsrapporten og årsregnskapet skal utarbeides etter følgende struktur: Direktørens beretning som denne signerer Introduksjon til etaten og hovedtall Årets aktiviteter og resultater Styring og kontroll i etaten Vurdering av framtidsutsikter Årsregnskap Årsregnskapet består videre av: Ledelseskommentarer som signeres av direktøren Oppstilling av bevilgningsrapportering Oppstilling av artskontorapportering Vi viser til vedlegget for nærmere redegjørelse av rapporteringskravene jf. også pkt i årsrapporten, Fristen for å levere årsrapport for 2014 er 15. mars Rapporten med årsregnskap skal offentliggjøres på Statens vegvesen sine nettsider senest 30. april 2015 eller så snart etatsstyringsmøte om rapporten har vært gjennomført. 7.3 Tertialrapporter Så snart som mulig etter tertialskiftet og senest to uker før etatsstyringsmøtet skal Statens vegvesen sende tertialrapport til departementet. I forbindelse med rapporteringskravene fra departementet til Statens vegvesen, jf. vedlegg, vil vi påpeke at tertialrapportene spesielt skal inneholde: kort oppsummering av utfordringer og risikoer i budsjettåret. oppfølging av fastsatte mål og andre krav som er satt i pkt. 3 og 4. Side18

19 en oversikt over bruken av bevilgningene hittil i året, inkludert for Transnova og Tilskudd til tilgjengelighetstiltak. rapportering for Autosys-prosjektet, herunder bruk av midler og framdrift og ev. risikoelementer. prognose for bruken av bevilgningene for budsjettåret. redegjørelse om vesentlige endringer i framdrift for investeringsprosjekter og iverksettelsestidspunkt for nye tiltak. bruken av fullmaktene som ble gitt ved behandlingen av Prop. 1 S/Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), og som gjelder forpliktelser ut over budsjettåret. arbeidet med effektiviseringsprogrammet i Statens vegvesen. en orientering om de viktigste aktivitetene på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Halvårsrapporteringen i forbindelse med de faglige kontaktmøtene om samfunnssikkerhet og beredskap videreføres. en orientering om status og tiltak knyttet til å styrke IKT-sikkerhet innen eget ansvarsområde. PLAN FOR ETATSSTYRINGSMØTENE Det blir lagt opp til å holde tre etatsstyringsmøter i Dato for møtene er 27. januar, 20. juni og 20. oktober. AVSLUTNING I samsvar med 7 i Reglement for økonomistyring i staten, stiller Samferdselsdepartementet bevilgningene på kap Statens vegvesen, og kap Statens vegvesen, til disposisjon for Statens vegvesen i Kap. 1320, post 26, disponeres av Vegtilsynet. På kap Særskilte transporttiltak, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, blir 22,1 mill. kr til tilgjengelighetstiltak stilt til disposisjon. Dette innebærer at Statens vegvesen kan postere direkte på kap. 1330, post 60, for utbetalinger som gjelder denne ordningen. Bevilgningene skal brukes i samsvar med de styringssignalene som er gitt i Prop. 1. S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 13 S ( ), ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014, i dette tildelingsbrevet, ev. supplerende tildelingsbrev, og i etatsstyringsmøtene. Side 19

20 Samferdselsdepartementetvilpubliseretildelingsbrevetpå sinenettsider.viber Statensvegvesenpubliserebrevetpå sinenettsiderså snart sommuligetter at breveter mottatt. Me hji eti olvik-olsen eys Anders Buttedahl Vedlegg Kopi til: Riksrevisjonen Side 20