Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet
|
|
- Bjørg Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen
2 Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen
3 Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus I dette heftet begrunner Fagforbundet hvorfor forbundet mener at hjelpepleiere/helsefagarbeidere fortsatt skal ha sin naturlige plass i sykehus. Hjelpepleiere/helsefagarbeidere har en sentral funksjon i primærhelsetjenesten likevel ser Fagforbundet med bekymring på situasjonen for denne yrkesgruppen i sykehus. Bakgrunnen for det er stadig omgjøring av hjelpepleierstillinger, liten vilje til å ta inn lærlinger og manglende interesse for helsefagarbeideren. Enkelte foretak uttaler at de på sikt planlegger å fjerne alle hjelpepleierstillingene, og heller ikke ønsker å etablere helsefagarbeideren som en ny yrkesgruppe. I tillegg blir det uttalt at pleie- og omsorgstjenester hører hjemme i pleie og omsorg i kommunene, og at det ikke finnes rom for den type omsorg i de høyt spesialiserte tjenestene som tilbys innen somatikken. Det er samme tendens innen psykiatrien. Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/ instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Endring i personellsammensetning Ifølge SSBs tall (se tabell) har antallet hjelpepleiere/barnepleiere i somatiske sykehus gått ned med over tusen stillinger de siste ti åra. Går en tilbake til 1990 er nedgangen totalt på 2729 årsverk Sykehusene. Årsverk hjelpepleiere
4 Utviklingen for den andre store pleiegruppen; sykepleiere, viser en motsatt utvikling fra årsverk i 1990 til i For leger er utviklingen i samme periode: fra årsverk i 1990 til i Framskriving av behov SSB har også beregnet behovet for helse- og sosialpersonell fram mot år Tallene viser at det vil bli et stort underskudd på personell fra videre gående skoles nivå (eks. helsefagarbeidere), et overskudd på personell fra høgskole (eks. sykepleiere) og omtrent balanse på personell fra universitetsnivå (eks leger). Fagforbundet er glad for at Regjeringa i Stortingsmelding 1 ( ) har forpliktet seg til å føre en politikk som motarbeider strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land. Det vil i åra framover bli en stor utfordring for Norge å sikre en nasjonal behovstekning av helsepersonell. Andelen hjelpepleiere/barnepleiere varierer mellom 4 og 11 prosent i norske sykehus. Sammenlignet med Finland, Danmark og Tyskland ligger Norge i øvre sjikt hva angår lege- og sykepleierårsverk, men i nedre sjikt hva angår hjelpepleiere/barnepleiere. Det er vanskelig å finne medisinsk faglige årsaker til ulikhetene. Mye handler om tradisjon og holdninger bekrefter representanter for arbeidsgiverforeningen Spekter. Riktig bruk av personellets kompetanse I framtida, med mangel på helsepersonell, vil det bli av avgjørende betydning å bruke de ulike personellgruppene til det de er utdannet til. Mange leger og sykepleiere klager over at de bruker altfor mye tid til administrative oppgaver som mer ressurseffektivt kunne vært ivaretatt av annet personell. Fagforbundet mener at helseministeren må ta initiativ til en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Pasientombudenes årsmeldinger I Helsedirektoratets sammendrag av pasientombudenes årsmeldinger for 2008 går det fram at brudd på plikter og rettigheter overfor pasientene som har vært rapportert i flere år, ikke blir rettet opp. Fagforbundet mener at mye av det som kommer fram skyldes at pasientene ikke får den menneskelige kontakten fra helsearbeiderne som de har behov for. Tilstedeværelsen av helsepersonell med tid til å lytte og til å gi omsorg vil høyne pasienttilfredsheten og redusere den uro mange pasienter opplever i en høyt spesialisert sykehushverdag. I Sosial- og helsedirektoratets sammendrag av pasientombudenes årsmeldinger tilbake til 2006 går det fram at pasientene generelt har tillit til helsevesenet, men at de forventer kvalitet på tjenestene. Kvalitet innebærer en helhet av medisinsk kompetanse, forståelse, respekt og medmenneskelighet. Pasientene gir uttrykk for at de savner varm profesjonalitet. 4
5 Verdidebatt: Omsorg og pleie i sykehus en saga blott? Mens gjennomsnittpasienten i 1980 lå nærmere 11 dager på sykehus, var liggetiden i 2008 redusert til 4,8 dager, ifølge SSB. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En av dem er økt bruk av poliklinisk behandling. Omleggingen av finansieringssystemet for sykehus kan også ha bidratt. Ny teknologi, nye behandlingsprinsipper og mer effektive medisiner bidrar også til raskere behandling. Flere helseforetak hevder at sykehusenes primæroppgave er aktiv behandling, og at pleie og omsorg er kommunehelsetjenestens ansvar. Fagforbundets påstand er at pasientenes klager på mangelfull informasjon, oppmerksomhet og varm profesjonalitet er en naturlig konsekvens av sykehusenes økte fokus på økonomi, reduserte liggetider, intensiv behandling og nedprioritering av pleie og omsorg. Fagforbundet mener også at hjelpepleiere tradisjonelt har vært den personellgruppen som har stått pasienten aller nærmest, og hatt nær pasientkontakt som en del av sitt ansvarsområde. Hvilke mål som skal gjelde for somatikken, er i høy grad et politisk spørsmål. Fagforbundet mener det er nødvendig å prioritere omsorg, tid og oppmerksomhet for å følge opp hver enkelt pasient også i en akutt behandlingssituasjon i sykehus. Fagforbundet tror at antall reinnleggelser kan reduseres dersom pasienten ved innleggelse og utskriving fra sykehus opplever at de blir sett og hørt og får svar på det de lurer på. Utdanning for helsefagarbeidere Med kompetanseløftet i 2006 ble et det opprettet en ny modell for utdanninga innen helse- og sosialfag som heter helsefagarbeideren. Helsefag er et lærefag med 2 år i skole og 2 år i lære. Helsefagarbeiderutdanninga erstatter hjelpeier- og omsorgsarbeiderutdanningene. De første ordinære helsefagarbeiderne er ferdigutdannet i Gode voksenopplæringsmodeller er på trappene og den nye kompetansemeldinga (utdanningslinja) har klare mål for gode modeller og fleksible løp for å rekruttere voksne til faget. I oppdragsdokumentet fra helseministeren til helseregionene, kreves det at det opprettes læreplasser for helsefagarbeidere på alle sykehus. Dette viser at hjelpepleiere/helsefagarbeidere også i framtida har en viktig funksjon i sykehus. Når lærlingene i helsefag kommer til foretakene, vil det ha stor betydning at det finnes en solid stamme av hjelpepleiere (og etter hvert helse fagarbeidere) som kan fungere som kompetente instruktører og gode rollemodeller for lærlingene. 5
6 Klinisk fagstige Flere helseforetak har utviklet kompetansestiger for blant andre hjelpepleiere. Fagforbundet har også en klinisk fagstige som er utviklet for alle helsepersonellgrupper med autorisasjon. Målet med slike fagstiger er å formalisere og systematisere praktisk og teoretisk kunnskap. Hjelpepleiere/helsefagarbeideres funksjon i pasientpleien De aller fleste pasienter i sykehus trenger pleie og omsorg og medmenneskelig kontakt og støtte. Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og mange trenger hjelp til å ivareta grunnleggende ernæringsmessige og hygieniske behov. Dette er ikke noe som kan utsettes til pasienten er utskrevet til rehabilitering, til eget hjem eller til sykehjem. Pasientene skal møtes av et fullverdig og tverrfaglig team av for eksempel lege, sykepleier, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom og fysioterapeut på sykehuset. Flerfaglige, koordinerte sykehustjenester er viktig for å oppnå effektivitet og kvalitet. Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle «behovet» for sykepleiere i foretakene. Samtidig blir hjelpepleierne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige og dyre vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring er i beste fall dyrt og lite lurt, i verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på pleie, nemlig hjelpepleierne, forsvinner både kontinuiteten i pleien og mye av kunnskapsoverføringen. I tillegg mister foretakene verdifull kompetanse som er av avgjørende betydning i utdanninga av de nye helsefagarbeiderne. Spesialisthelsetjenesteloven peker på utdanning av helsepersonell som en svært viktig oppgave i sykehusene. Helsefagarbeidere skal ha sitt arbeidsfelt både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Enten en skal jobbe i kommunehelsetjenesten eller på sykehus, er det helt avgjørende å gjøre seg kjent med, og tilegne seg helsefaglig kompetanse fra praksis feltet i sykehus. Skal det være mulig å tilby fullverdig utdannings løp for helsefagarbeidere, må det finnes hjelpepleiere i sykehus til å veilede lærlingene i praksis. Hjelpepleiere/helsefagarbeidere er en stabil arbeidsgruppe i sykehus, som gjør at de opparbeider en solid realkompetanse over mange år, og er en ressurs for både nyansatte sykepleiere og helsefagarbeiderlærlinger. Den utviklinga vi ser nå er at pasientbehandling i sykehus skal ivaretas kun av leger og sykepleiere. Sykehuslegene er ofte knyttet til flere avdelinger, og har sine tverrfaglige team innen legestanden. Sykepleiere drifter i praksis avdelingene i det daglige. Legene og sykepleierne er helt sentrale faggrupper i sykehus men fravær av flerfaglighet fører til en uheldig monopolisering av oppgavene rundt pasientene. Slik enfaglig 6
7 yrkespraksis stimulerer ikke til best mulig praksis, og er ikke i samsvar med Nasjonal helseplans målsettinger om flerfaglig samarbeid i sektoren. De fleste pasienter vil nyttiggjøre seg en flerfaglig tilnærming i tjenestetilbudet, og de fleste miljøer vil stimuleres av å åpne seg både for elever, studenter og for flere yrkesgrupper som jobber sammen rundt pasientene i avdelingene. Skal pasientene få et fullverdig pasienttilbud, må sykehusene ha pleiepersonell på to nivåer både sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere i sykehusavdelingene og i poliklinikkene. Annet nødvendig personell, som eksempelvis sosionom og fysioterapeut, må også trekkes mer aktivt inn i det faglige samarbeidet rundt pasientene. Slik skapes en effektiv, faglig og etisk god virksomhet rundt pasientene i sykehus. Hjelpepleiere jobber i dag i mange ulike avdelinger i sykehusene. Som eksempler viser nedenstående oversikt hvilke avdelinger ved St. Olav og UNN som har hjelpepleiere ansatt: Akuttmottak Barselavd Fys.med/rehab. Gastromed. avd Gynekologisk avd Hjerte/lunge/karkir. Hudavd Medisin, lunge Nevrokirurgisk avd Nyfødt intensiv Operasjonsavd Plastikkir. avd Revmatologisk avd Søvnlaboratoriet ØNH-sengepost Alderspsyk. post Post for rehab. Sikkerhetsposten Barne- og ungdomspsyk. pol. DPS Gastrokir. avd Geriatrisk avd Hematologisk avd Hjertemedisinsk sengepost Kreftavd Bo og rehab. Nevrologisk avd Nyremedisinsk avd Ortopedisk avd Radiologisk avd Barneavd Urologisk avd Øyeavd Døgnenheten Rus og psyk. post Innen disse ulike avdelingene ivaretar hjelpepleiere i all hovedsak de samme arbeidsoppgavene som sykepleiere med unntak av noen oppgaver relatert til legemiddelhåndtering. Ny forskrift om legemiddelhåndtering, trådde i kraft 1. mai Den nye forskriften innebærer et par viktige endringer med hensyn til ansvar for legemiddelhåndteringen samt i angivelsen av hvilket personell/kompetansebehov som er påkrevd i håndtering av legemidler. 7
8 Se for øvrig vedlagte eksempel på oppgaver som ivaretas av hjelpepleiere og barnepleiere i sykehus. Oppsummert, Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Målsettinga er: Rett person på rett plass. 8
9 Vedlegg: Eksempel på arbeidsoppgaver og funksjon for hjelpepleiere i sykehus Generelt Hjelpepleierne utfører den grunnleggende pleie og omsorg for pasientene i sykehus. De skriver dem inn og får dermed en god kunnskap om pasientenes fysiske og psykiske behov. Hjelpepleierne utfører oppgaver som har sammenheng med pasientens daglige gjøremål, og deltar i det generelle behandlingsopplegget. Hjelpepleiernes kunnskap: Hjelpepleierne skal ha kunnskap om de kliniske symptomene til ulike sykdommer for å kunne observere og gi den riktige pleie og omsorg. Hjelpepleierne skal ha kunnskap om bruk av apparater, bandasjemateriell og annet utstyr på avdelingen de jobber. Hjelpepleierens oppgaver og funksjon: Forstå at mennesket fungerer som en helhet med en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon. Ta imot pasienter og skrive dem inn. Observere pasienten under hele oppholdet og rapportere om tilstanden. Ha kjennskap til kosthold og sammensetning av næringsstoffer i mat, for at pasientene skal få det riktige kostholdet for sin sykdom. Møte pasientens behov for omsorg og velvære gjennom et godt stell og sørge for at grunnleggende behov blir ivaretatt. Forstå betydningen av god orden og hygiene for å forebygge smittespredning; formidle dette i behandlingsteamet. Forberede pasientene til operasjon. Måle blodtrykk og blodsukker. Bruke EKG-apparat, måle temperatur. Hjelpepleierens medvirkning til problemløsing og behandling: Observere og rapportere pasientens tilstand. Søke informasjon fra pasient, pårørende og kolleger. Ta pasient/pårørende aktivt med i planlegging av sykepleietiltak. Observere og rapportere kontinuerlig endringer i pasientens tilstand. Håndtere uforutsette situasjoner ved å identifisere akuttsituasjoner, tilkalle hjelp og følge instruks for HLR ved hjerte- og respirasjonsstans. Forebygge sengeleiets komplikasjoner. Ta nødvendig forholdsregler mot smittespredning. Hjelpepleierens veilednings- og undervisningsfunksjon: Identifisere pasientens/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Følge opp dette ved å informere om prosedyrer og undersøkelser. Gi rapport om pasient/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Skrive rapport og bestille prøver. Tilrettelegge for utskriving av pasient til hjemkommune. Forberede pasientene til operasjon og observasjon av nyopererte pasienter. 9
10 Samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Dokumentere informasjon og undervisning i henhold til gjeldende lovverk og interne retningslinjer. Kjenne til og benytte skriftlig informasjonsmateriale. Veilede kolleger og helsefagarbeiderlærlinger. Formidle egne kunnskaper. Eksempel på barsel- og barnepleierens oppgaver på føde- og barselavdeling: Bistå og assistere jordmor på fødestua og ha ansvar for barnet. Veie og måle barnet. Assistere og finne fram ved forløsning ved bruk av vakum eller tang. Støtte og veilede moren under fødsel og veilede i amming og stell når barnet er født. Legge tilrette og assisterer barnelege ved visning og kontroll og ta blodprøver av barnet. Ta hørseltester, blodsukker, sjekke av bilirubin og navlestrengs - blod-ph verdi. Observere og assistere ved behandling av syke barn. Bestille mat og servere pasientene. Bestille tøy og varer til avdelingen og legge på plass og fylle opp på fødestuene. Ansvar for skyllerom, vasking av instrumenter og sende instrumenter og navlestrikk til sterilisering. Vaske og re barnesenger. Istandgjøring til operasjon av keisersnittpasienter. Stell av nyopererte keisersnittpasienter: måle blodtrykk og temp Lese rapport på Dips og partus. Dokumentere/skrive rapport. Veilede helsefagarbeidere som videreutdanner seg til barsel- og barnepleiere. Eksempel på arbeidsoppgaver på føde- og barselpoliklinikker: Ta imot pasienter. Assistere gynekolog ved undersøkelser og innleggelser. Sette på CTG (registring av fosterlyd). Sjekke urinprøve. Sjekke blodtrykk. Veiing/måling. Veiledning. Barsel-barnepleiere arbeider også på barneavdelinger, nyfødtintensiv og ammepoliklinikker 10
11 Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen
12 Fagforbundet Info Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: 2 000
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus
DetaljerHjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus. omtanke solidaritet samhold
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus omtanke solidaritet samhold Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus I dette heftet begrunner Fagforbundet hvorfor forbundet mener at hjelpepleiere/helsefagarbeidere
DetaljerHelsefagarbeidere i sykehus. omtanke solidaritet samhold
Helsefagarbeidere i sykehus omtanke solidaritet samhold Helsefagarbeidere i sykehus Helsefagarbeidere skal spille en sentral rolle i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I dette heftet
DetaljerSTILLINGSBESKRIVELSER
STILLINGSBESKRIVELSER SYKEHUSANSATTE på føde og barselavdelinger. Forslag til stillingsbeskrivelse for barnepleiere / hjelpepleiere / helsefagarbeidere med spesialutdanning i barsel- og barnesykepleiere
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
Detaljer- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E
OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerVelkommen til Pleie og omsorg
Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerGode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner
NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling
DetaljerVEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerBritt Velsvik Leder Bemanningssenteret
HELTIDSKULTUR OG REKRUTTERING I HELSE BERGEN Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret KS- Tønsberg 18. mars 2016 UTFORDRINGER I HELSE NORGE Økt behov for kompetent personell i fremtiden. Innen 2035 vil Norge
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerSaksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF
Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerUtskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober
Utskrivningsklare pasienter Helselederkonferansen Vrådal 16. oktober 1 Utskrivningsklare pasienter 2 UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT: Problemstillingene ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerInformasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus
Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerStyresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017
Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter
DetaljerAmbulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerEn solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Otto Christian Rø
En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten Otto Christian Rø En global helsepersonellkrise Paradokset: Der sykdomsbyrden er størst, er antall helpersonell lavest
DetaljerSæravtale til Tjenesteavtale 4.
Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerDype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer
Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerFremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold
DetaljerNSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang
NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerNasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012
Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen
BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):
DetaljerRøykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten
Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om
DetaljerLykkes vi på Storetveit?
Lykkes vi på Storetveit? Erfaringer og utfordringer (Gleder og sorger) Jo Kåre Herfjord Overlege ved Storetveit sykehjem Bergen kommune Hva er det vi bør lykkes med? Hva er det vi bør lykkes med? Hva er
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:
Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015
DetaljerTjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF
xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerKompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014
Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Fylkesmannen og samhandlingsreformen Fylkesmannen skal i tråd med samhandlingsreformen legge til grunn
DetaljerLederskap i helsevesenet sett med brukerøyne Forutsigbarhet skaper trygghet! 26 år som frisk observatør av ulike behandlingsforløp
Lederskap i helsevesenet sett med brukerøyne Forutsigbarhet skaper trygghet! Bakgrunn 26 år som frisk observatør av ulike behandlingsforløp Diagnostisering Kontroller Behandlinger Ca 50 runder med narkose
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerKOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!
KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse
DetaljerÅrlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF
Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte
DetaljerSAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014
SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerHalvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem
Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot
DetaljerVelkommen til Pleie og omsorg
Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerHistorien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS
Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet
DetaljerMål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015
Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre
DetaljerStatistikk SSHF. Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover.
Statistikk SSHF Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover. Hvor er tallene hentet fra Alle tall som viser alderssammensetning, stillingsbrøk og kjønnsfordeling
DetaljerISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv
ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerOmrådeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde
VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering
DetaljerNasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012
DetaljerHøringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.
Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens
DetaljerStyresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerSamhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????
Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerDen viktige hjemmetiden
Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerElektronisk meldingsutveksling Erfaringer fra en stor kommune. Thea M. Kristensen, rådgiver Helse- og Omsorg Bodø kommune
Elektronisk meldingsutveksling Erfaringer fra en stor kommune Thea M. Kristensen, rådgiver Helse- og Omsorg Bodø kommune Kort om foredragsholder Er utdannet sykepleier Har 2 år med IKT-utdannelse Klinisk
DetaljerDu kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerAkuttbehandling av KOLS
Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,
DetaljerVELKOMMEN til hjerterehabilitering
VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.
Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar
DetaljerI. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid
IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:
DetaljerArbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover
Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse
DetaljerLovverkets muligheter og begrensninger
Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende
Detaljer