Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng"

Transkript

1 Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006

2

3 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper (Araenida)...3 Midd (Acari)...3 Krepsdyr (Crustacea)...3 Skrukketroll (Oniscoidae)...3 Mangefotinger (Myriapoda)...3 Skolopendere (Chilopoda)...3 Tusenbein (Diplopoda)...3 Insekter (Insecta)...5 Børstehaler (Thysanoptera)...5 Rettvinger (Orthoptera)...5 Saksedyr (Dermaptera)...5 Kakerlakker (Dictyoptera)...5 Spretthaler (Collembola)...7 Støvlus (Psocoptera)...7 Ekte lus (Anoplura)...7 Lopper (Siphonaptera)...7 Nebbmunner (Hemiptera)...7 Teger (Heteroptera)...7 Nettvinger (Neuroptera)...7 Biller (Coleoptera)...9 Klannere (Dermestidae)...9 Borebiller (Anobiidae)...9 Tyvbiller (Ptinidae)...11 Flatbiller (Silvanidae)...11 Fuktbiller (Cryptophagidae)...11 Muggbiller (Latridiidae)...11 Skyggebiller (Tenebrionidae)...11 Snutebiller (Curculionidae)...11 Tovinger (Diptera)...13 Sorgmygg (Sciaridae)...13 Sommerfuglmygg (Psycodidae)...13 Stikkmygg (Culicidae)...13 Fjærmygg (Chironomidae)...13 Fruktfluer (Drosophilidae)...15 Møkkfluer (Muscidae)...15 Spyfluer (Calliphoridae)...15 Lusfluer (Hippoboscidae)...15 Sommerfugler (Lepidoptera)...17 Årevinger (Hymenoptera)...17 Stikkeveps (Vespidae)...17 Bier og humler (Apidae)...17 Maur (Formicidae)...19 Vertebrater...21 Krypdyr (Reptilia)...21 Fugler (Aves)...21 Pattedyr (Mammalia)...23 Annet...23

4

5 Forord Dette heftet er laget som hjelpemiddel for kursdeltagere på Folkehelseinstituttets Kurs for skadedyrbekjempere Del II. Det viser og beskriver kort de dyrene som er pensum på kurset. Fyldigere informasjon om de enkelte dyr finner man på våre internettsider Målsetning Kunne utenat ca. 60 insekter og 20 andre dyr - hva de heter og hvor/hvordan de lever Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe Utvalgskriterier for utenat-dyr Vanlige Dekker ulike dyregrupper Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc Mange lette å kjenne igjen Andre representerer vanskelige grupper Alle tegningene er originale, tegnet etter naturen spesielt for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Illustrasjonene av virvelløse dyr, med unntak av billene, er utført av Hallvard Elven, billene er utført av Preben Ottesen, som også har stått for teksten på de virvelløse dyrene. Illustrasjonen av virveldyrene er utført av Trond Haugskott og teksten er skrevet av Arnulf Soleng. (I denne foreløpige utgaven er flg. illustrasjoner hentet fra andre kilder: flekket tyvbille, australsk tyvbille, fuktbiller, muggbiller, stor melbille, rismelbille og barkbille). En hjertelig takk til Torhild Tveito Compaore for grafisk utforming.

6 Edderkoppdyr (Arachnidae) Dyr med 8 bein, uten vinger. Edderkopper er best kjent, en kjent utenlandsk gruppe er skorpioner. Mosskorpioner (Pseudoscorpionida) Små dyr, 1-6 mm lange, men med lange, skorpionaktige klosakser. Mangler skorpionenes gifthale. Lever av midd, støvlus og andre små insekter. 16 norske arter, bare noen få finnes innendørs, vanligst av disse er bokskorpion. Bokskorpion (Chelifer cancroides) Mørk brun, inntil 4,5 mm lang. Hodebryststykket har to punktøyne, to tverrfurer og det er kornet på sidene. Forekommer i hus og fuglereder, kan bli meget vanlig under hevingsmaskiner ("raskebaner") i bakerier. Vevkjerringer (Opiliones) Liten kropp der de to øynene sitter på en liten forhøyning, beina lange og tynne. De fleste er altetende og tar alt fra døde dyr til sopp eller levende smådyr som spretthaler. Ingen arter er fast knyttet til innendørs miljøer, men mange krabber oppover husvegger og kommer om natten til lys. Innendørs tørker de inn etter kort tid. 17 arter i Norge. Helt harmløse dyr. Edderkopper (Araenida) Edderkopper har en stilk mellom hode/bryststykket og bakkroppen. Over 560 arter er funnet i Norge. Alle er rovdyr. De varierer enormt i størrelse, de fleste er bare noen millimeter lange. De største kan bite hvis man fanger dem med hendene. Noen påtreffes jevnlig innendørs, selv om de hovedsakelig lever utendørs. En av de vanligste i bystrøk er kjempehusedderkopp. Kjempehusedderkopp (Tegenaria atrica) Mattbrun med karakteristisk mønster på bakkroppen, kroppen inntil 18 mm lang, hele dyrets omkrets med utstrakte bein inntil 6 cm. Om høsten kommer hovedsakelig hannene inn i hus, men de slår seg sjelden ned. Folk tror ofte denne edderkoppen er en utenlandsk "tarantell" eller "bananedderkopp" og blir alvorlig skremt av dens størrelse. Midd (Acari) Midd er noen millimeter små til mikroskopiske edderkoppdyr som kan opptre i enorme mengder. Minst tusen arter er kjent fra Norge, men flere finnes. Viktige arter i hus og industrier er arter som lever av lagervarer (eks. melmidd) eller sopp i skadete bygninger eller matvarer. Bare flåtten er stor blant middene. Den vanligste og viktigste flåttarten i Norge er skogflått. Skogflått (Ixodes ricinus) Blodsuger på fugl og pattedyr, alvorlig smittespreder. Hannen er ca. 2 mm lang, hunnen ca. 4 mm, fullsugd av blod ca. 1 cm. Tre utviklingsstadier: larver, nymfer og voksne. Vanlig i kyststrøk fra midtre Oslofjord til Nordland, spredte forekomster i innlandet. Krepsdyr (Crustacea) De fleste lever i havet eller ferskvann, slik som krabber og småkreps. Bare skrukketrollene har fullstendig inntatt landjorda. Skrukketroll (Oniscoidae) Grå med flattrykt, oval kropp og syv par føtter. Spiser råtnende plantemateriale. 22 arter funnet i Norge. Noen ganger fanges de i kjellere eller kommer inn i hus, vanligst er Oniscus asellus og Porcellio scaber. Disse er mm lange. De kan gjøre noe skade i drivhus, men ikke i industrier eller private hjem. Mangefotinger (Myriapoda) Dyr med mer enn 15 beinpar. Skolopendere (Chilopoda) Ett beinpar på hvert kroppsledd, lange antenner. 25 arter er funnet i Norge. To hovedtyper: steinkrypere som har 15 beinpar, brun, kraftig kropp med lengde på 1 3 cm, og jordskolopendere med minst 31 beinpar, gulorange, smal og langstrakt kropp på inntil 5 til 7 cm. Lyssky og raske rovdyr som kan forville seg inn i hus. Steinskolopendere kan bite mennesket hvis man prøver å fange den med fingrene, gjør ellers ingen skade. Tusenbein (Diplopoda) To beinpar på hvert kroppsledd, korte antenner. 32 arter er funnet i Norge. Lever av råtnende løv og annet plantemateriale. Stor variasjon i størrelse og utseende, vanligste problem er den sylindriske, gråsvarte, mm lange Cylindroiulus caeruleocinctus som særlig om høsten kan trekke i tusentall inn mot enkelte hus og ned i kjellere, trappenedganger og lignende. Krøller seg ofte sammen i en spiral. 3

7 4

8 Insekter (Insecta) Hode, bryst og bakkropp i tre separate deler, 6 bein, de fleste med vinger. Over arter er påvist i Norge, men det virkelige antallet kan være ca Børstehaler (Thysanoptera) Vingeløse insekter, lange, trådformete antenner og tre lange haletråder. Sølvkre (Lepisma saccharina) (1) Vingeløs, lange antenner og tre haletråder, kropp dekket av sølvgrå skjell, 7-10 mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig i Norge. Lever kun innendørs, oftest på fuktige steder som bad, kjøkken og kjellere. Løper raskt. Lever av cellulose som vaskekluter og avispapir, liker også sukker og kan finnes i matskap. Gjør liten skade, men kan bli tallrik og være sjenerende. En sjeldnere art er fyrkreet (Thermobia domestica), mest i bakerier. Rettvinger (Orthoptera) Gresshopper og nærstående insekter, deriblant sirisser. Kraftige bakbein brukes til å hoppe med. Hussiriss (Acheta domestica) (2) Gulbrun med enkelte svarte flekker, svart tverrbånd på hodet, lange antenner, vinger halvgjennomsiktige og flate, kraftige løpe- /hoppebein, hunnen med langt eggleggingsrør mm lang. Nattaktiv, synger med en plystrende lyd. Vanlig i Norge på enkelte søppeldynger, ellers i varme miljøer med god mattilgang som enkelte bakerier og storkjøkken. Sjelden i private hjem. Saksedyr (Dermaptera) Stor klosaks på bakkroppen, vinger korte, slik at hele bakkroppen synes. Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) (3) Brunrød, tydelig klosaks (kraftigst hos hannen) på bakkroppen, korte dekkvinger, mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig over hele Norge. Lever kun utendørs, men gjemmer seg om dagen i sprekker, ofte dørkarmer, vinduskarmer o.l., der de kan forekomme i store mengder. Lever av andre insekter og saftig plantemateriale. Ufarlig for mennesket, noen kuriøse rapporter om at de om morgenen gjemmer seg i menneskets øreganger. Kakerlakker (Dictyoptera) Flattrykte, lange antenner og bein, løper raskt. Vinger halvgjennomsiktige. Bakkropp med to korte, skrått utstående pigger (cerci). Alle, bortsett fra markkakerlakk, lever kun innendørs i Norge. Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) (4) Ensfarget rødbrun, stor, opptil 44 mm lang. Lever kun innendørs. Nattaktiv. Sjelden i Norge, kan etablere seg i visse miljøer der det er mye varme og god tilgang på mat, men neppe i private husholdninger. En liknende art er Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae). Den har gule sidekanter på fremre del av vingene. Tysk kakerlakk (Blattella germanica) (5) Gulbrun, halsskjold med to svarte, langsgående striper, mm lang. Hunn og hann like av utseende. Meget vanlig over hele Norge, kun innendørs. Nattaktiv. Foretrekker varme, fuktige, mørke steder om dagen. Skadedyr i næringsmiddelindustri, storkjøkken, private hjem, på båter etc. Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) (6) Gulbrun, halsskjoldet med en svart midtflekk, vinger med mørke flekker, 8-13 mm lang. Hannen likner tysk kakerlakk, hunnen er oval i formen uten tydelig svart midtfelt på halsskjoldet og med kortere vinger. Meget vanlig over hele Norge, helt opp til tregrensen. Lever kun utendørs, men forviller seg ofte inn i hus. Dagaktiv. Kan ikke formere seg innendørs, og ingen bekjempelse skal foregå. Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) (7) Gulbrun med to rødbrune bånd på tvers av vingene, mm lang. Ikke vanlig i Norge. Lever tørrere en tysk kakerlakk. 5

9 6

10 Spretthaler (Collembola) Vingeløse, tykke antenner med fire ledd, bakkropp med seks ledd, mange med springgaffel under bakkroppen som gjør dem i stand til å hoppe, kroppslengde 2 5 mm. 285 norske arter, men bare et fåtall opptrer regelmessig innendørs. Lever av sopphyfer, alger og visse andre typer materialer. Innendørs finnes de i fuktig blomsterjord, eller ved vannlekkasjer der det er grobunn for sopp eller alger. Illustrasjonen viser en art som ofte kommer inn i hus, Willowsia nigromacu ata. l Støvlus (Psocoptera) Mykhudete og små, 1 5 mm lange med lange, tynne mangeleddete antenner der de to første leddene er tykke og store. Mange er vingeløse eller har reduserte vinger. Noen har hoppeevne. Lever på fuktige steder av muggsopp, kan bli tallrike på bad, i fuktige leiligheter og i nybygde hus de to første årene før bygget tørker. En vanlig art er brun støvlus (Lepinotus patruelis). Ekte lus (Anoplura) Blodsugere på pattedyr, vingeløse og 1-5 mm lange. Korte antenner og kraftige bein med store klør for å holde seg fast. Hodelus (Pediculus humanus) går kun på hodehår og er meget vanlig hos barn, mindre vanlig hos ungdom og voksne. Flatlus (Pthirus pubis) spres ved intim kontakt og finnes hovedsakelig hos voksne blant grove hår, som kjønnshår, kroppshår og øyebryn, men aldri på hodehår. Lopper (Siphonaptera) Vingeløse, flattrykte fra siden, korte antenner, brune eller svarte, 2 4 mm lange. Blodsugere på fugler og pattedyr, larvene lever av organiske partikler, mange også av blodrester fra de voksne. 57 arter er funnet i Norge. Vanligste loppe som angriper mennesker er hønseloppe. Hønseloppe (Ceratophyllus gallinae) Mørkt brun, nesten svart, 2-3 mm lang. Lever i fuglereder, men kan trekke inn i hus, særlig om våren, eller hvis fuglereder rives ned på loft, feies ut av luker, fuglekasser på husvegg og lignende nær hus. Kan også hoppe på mennesker og husdyr utendørs og fraktes inn. Kan ikke overleve over tid på menneskeblod. Nebbmunner (Hemiptera) Insekter med stikkende munndeler. Stor gruppe som bl.a. omfatter bladlus, sikader og teger. Viktigste innendørs skadedyr er veggedyr, som er en tege. Teger (Heteroptera) Veggedyr (Cimex lectularius) Rødbrun, oval, vingeløs, flattrykt, de voksne ca. 4-5 mm lange. Blodsuger på mennesket og andre dyr. Ganske vanlig i Norge, mest i campinghytter, studenthjem og herberger. Ikke smittespreder. Nettvinger (Neuroptera) Fire vinger med tettvevd ribbemønster. Lange antenner. Ikke skadedyr. Gulløye (slekten Chrysopa) Lysegrønne eller lysebrune med lange antenner og gullglinsende øyne, vingespenn mm. Det er ti arter i slekten. De har for vane å trekke inn om vinteren for overvintring, og kommer fram på bad og andre steder vinterstid. Harmløse for mennesket, men larvene, som kun lever utendørs av bladlus, kan gi smertefulle bitt. 7

11 8

12 Biller (Coleoptera) Insekter der forreste vingepar er omdannet til et beskyttende skall. Ca arter i Norge, mange av disse er viktige skadedyr, både i matvarer, trevirke, og på tekstiler. Klannere (Dermestidae) Korte antenner med kølle, korte bein, karakteristiske fargemønstre for hver enkelt art. Fleskeklanner (Dermestes lardarius) Svart, et grått tverrbånd med 6 prikker tvers over kroppen, 7-9,5 mm lang. Lever både utendørs i Sør-Norge og innendørs over hele landet. Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler, fugle- og dyrebol. Skadedyr på skinker, tørrfôr, mel- og kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og liknende. Pelsbille (Attagenus pellio) Svart med to hvite flekker midt på bakkroppen, og antydning til tre hvite flekker bakerst på halsskjoldet, 3,5-6 mm lang. Larvene lever av ull, pels, fjær og tørre insekter, utendørs i musebol og fuglereder. Skadedyr i muséer, pels- og tekstilllagre med ull. Museumsbille (Anthrenus museorum) Svart eller brunsvart tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bakerst på halsskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart. Lengde 2,2-3,6 mm. Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig. Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, de voksne av pollen. Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Ensfarget brune dekkvinger, svart halsskjold, lengde 2,3-4 mm. Hannen smalere enn hunnen. Larvene lever av ull og fjær, husstøv (der hår inngår) og matsmuler, de voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Afrika, på rask spredning i Europa. Meget vanlig i Oslo. Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Vepsebolklanner (Reesa vespulae) Rødbrun med to lyse flekker på dekkvingenes fremre del, halsskjold svart, 2,8-3,5 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale og matrester, de voksne spiser ikke. Alvorlig skadedyr i museer, ofte i matvarer. Opprinnelig fra Nord-Amerika, nå meget vanlig innendørs over hele Norge. Sebraklanner (Trogoderma angustum) Hannen slank, svart med tre brede, gråhvite tverrbånd over dekkvingene, hunnen bred, brunaktig med tre rødbrune tverrbånd, 2,5-4 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale, matsmuler mm. Opprinnelig fra Sør-Amerika. Vanlig innendørs over hele landet. Skadedyr i muséer, også i visse matvarer. Borebiller (Anobiidae) Antenner oftest med tre lange endeledd (unntak: tobakksbille). Hodet helt eller delvis gjemt under halsskjoldet, ikke synlig fra ryggsiden. Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Svartbrun til svart med gulaktige hårtuster på halsskjoldets bakhjørner. Halsskjold skålformet innsunket på hver side i bakre halvdel og i midten i fremre halvdel, 4,5-6 mm lang. Lever i råttent trevirke av gran og furu, både i naturen og i hus. Meget vanlig. Stripet borebille (Anobium punctatum) Lysere eller mørkere brun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med nedliggende behåring. Halsskjold med skålformete innsynkinger på hver side, ikke så dype som hos råteborebille, 2,5-5 mm lang. Meget vanlig i Norges kystnære strøk. Alvorlig skadedyr i hustømmer av bartrær, i mindre grad løvtrær, og på fuktig lagrete bøker ( bokorm ). Brødbille (Stegobium paniceum) Rødgul eller rødbrun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med utstående hår, 2-3 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, pasta, krydder, trolldeigfigurer, dyrefôr etc. Vanlig i Norge. Tobakksbille (Lasioderma serricorne) Rødgul eller brunrød, sagtaggete antenner, glatte dekkvinger, 2-2,7 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, krydder, tobakk, dyrefôr etc, men er meget varmekjær og derfor mindre vanlig i Norge. Importeres ofte. 9

13 Fleskeklanner Dermestes lardarius Pelsbille (hunn) Attagenus pellio Museumsbille (hunn) Anthrenus museorum Brun pelsbille (hunn) Attagenus smirnovi Vepsebolklanner Reesa vespulae Sebraklanner (hann) Trogoderma angustum Råteborebille Hadrobregmus pertinax Stripet borebille (hunn) Anobium punctatum Brødbille Stegobium paniceum Tobakksbille Lasioderma serricorne 10

14 Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hode og halsskjold, eggformet bakkropp. Ofte har lårene klubbeaktige fortykkelser. Halsskjold ofte med oppstående hårdusk. Flekket tyvbille (Ptinus fur) Lysebrun, rundaktig i kropp og halsskjold, gule hårtuster på halsskjoldet og fire hvite flekker på dekkvingene, 2,6 4,3 mm. Hannen er slankere enn hunnen og med mye lengre antenner. Lever innendørs av tørre matvarer, tørre insekter mm. Vanlig over hele Norge, men blir sjelden tallrik. Australsk tyvbille (Ptinus tectus) Ensfarget matt mørkebrun med tett, filtaktig behåret, 3-3,5 mm. Lever av tørre matvarer, både vegetabilske og animalske. Den kan bli meget tallrik og gjøre stor skade i lagre, for eksempel av tørrfisk. Også i private hjem, ofte i dyrefôr. I Norge hovedsaklig i kyststrøk nord til Troms. Flatbiller (Silvanidae) Flate, små biller. Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis) Flat og rødbrun der halsskjoldet har tre langsgående kjøler og sagtakkete sider. Liten, bare 2,5 3, 5 mm. Kan klatre på glatte flater, og den kommer seg inn over alt. Lever av en rekke tørre matvarer som kornvarer, rosiner, nøtter, tørket kjøtt mm. Varmekjær, ganske vanlig innendørs i Norge. Fuktbiller (Cryptophagidae) Vanligst er de gulbrune, 2 3 mm lange artene i slekten Cryptophagus. Disse kjennes på at halsskjoldes framhjørner er utstående og skrått avkappet, mens halsskjoldets sidekant har en liten pigg på hver side. Lever av mugg, og de indikerer skjult muggdannelse i huset. Muggbiller (Latridiidae) Mange svært ulike typer, felles for dem er at de bare har tre ledd i føttene (tarsene, sees kun i lupe!). Avbildet er den bare 1,2 1,4 mm lange Dienerella (Cartodere) filum, som kan opptre i enorme mengder der det har vært vannlekkasjer og muggdannelse. Den kjennes på at halsskjoldets sider er innsnevret på midten. Skyggebiller (Tenebrionidae) Parallellsidete, stripete dekkvinger, framkant på hode skjærer inn i øynene og er hattebremaktig, for- og mellomføtter med fem ledd, føtter på bakbein med fire ledd (lupe!). Stor melbille (Tenebrio molitor) Svart til brunsvart, stor, mm. Utvikles innendørs i mel- og kornvarer, fôrvarer mm., kan også utvikles i fuglereder, i muld i hule trær mm. Vanlig i Sør-Norge. Brunsvart melbille (Tribolium destructor) Likner stor melbille, men mindre, 5 5,5 mm. Lever kun innendørs av mel- og kornvarer, nøtter, dyrefôr o.a. En av våre vanligste skadedyr, både i bedrifter og private hjem, finnes over hele landet. Rismelbille (Tribolium confusum) Likner brunsvart melbille, men er rødbrun og bare 3,5 4 mm lang. Lever i all slags tørre kornvarer og dyrefôr. Kun innendørs, ganske vanlig over hele landet. En liknende artet er kastanjebrun melbille, T. castaneum, som har 3-leddet kølle ytterst på antennen, rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle. Trebukker (Cerambycidae) Store, ofte fargerike biller med parallellsidete vinger og lange, trådformete antenner. Fire ledd på alle føtter. Larvene utvikler seg mellom barken og veden, og de fleste gjør ingen skade. Unntaket er husbukk (Hylotrupes bajulus) som går i hustømmer av bartrær. Illustrasjonen viser en blåbukk (Callidium violaceum) der larvene lager flate ganger i veden under barklaget. Snutebiller (Curculionidae) Biller med eggformet bakkropp og lang snute der antennene er knebøyd med langt første ledd, etter knekken mange små ledd med kølle i enden av antennen. Viktigste skadedyr er kornsnutebille, rissnutebille og maissnutebille. Disse er bare rundt 3 mm lange, snuten ikke medregnet. Ofte kommer den store gransnutebillen inn i hus, tiltrukket av lukt fra nyfelt grantømmer. Den gjør ingen skade innendørs. Barkbiller (Scolytidae) Små sylinderformede insekter 1-10 mm. Korte antenner, med rund eller oval kølle. De fleste er ensfarget mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Ikke skadedyr, men kan masseklekke fra vedlagre. 11

15 12

16 Tovinger (Diptera) En stor insektgruppe som kjennes på at artene har to flyvevinger, mens bakvingene er omdannet til kølleformete balanseorganer, såkalte svingkøller. Tovingene omfatter både ulike mygg, klegg og et utall ulike fluer. Ca arter er kjent fra Norge. Sorgmygg (Sciaridae) Gråsvarte, spinkle med tilspisset bakkropp og ofte sotfargete vinger. Øynene møtes i en smal bro oppå hodet. De arter som oftest opptrer innendørs er bare 2-3 mm lange. Ofte sees de om vinteren, og kommer da fra fuktige blomsterjord der larvene spiser sopp og dødt plantemateriale. Kan også gjøre skade i drivhus og soppfarmer. Sommerfuglmygg (Psycodidae) Gråspraglete, møllaktig behåret, men bare med to vinger og under 2 mm lange. Ca. 50 ulike arter i Norge. Larvene utvikles på fuktige steder med slam eller i dødt organisk materiale. De kan utvikles i enorme mengder i renseanlegg, i sluk eller der det forekommer kloakklekkasjer. Stikkmygg (Culicidae) Umiskjennelige på sin lange stikksnabel. Vingenes ribber er skjellkledde. Lengde 5-7 mm. Hunnene er blodsugere, hannen suger nektar fra blomster. 38 arter kjennes fra Norge, ikke alle stikker mennesket. Alvorlige sykdomsspredere i tropiske og subtropiske områder. En vanlig norsk art i skog og mark er Aedes communis (avbildet). Fjærmygg (Chironomidae) Likner stikkmygg, men har ikke stikksnabel. Antenne er buskete fjærformet. Over 450 arter er kjent fra Norge. Lengden varierer fra 2-12 mm. Forkroppen er sterkt hvelvet og sett ovenifra skjuler den nesten hodet. Larvene utvikles i vann. Enkelte fjærmygg, spesielt i forurensete brakkvannsmiljøer, kan bli så tallrike at de er til stor sjenanse for folk. Andre kan komme inn om natten tiltrukket av lys. 13

17 14

18 Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktfluer, også kalt eddikfluer eller bananfluer, er bare 2 4 mm lange. De er gulbrune med røde øyne, eller noe mer brunlige. To nyinnvandrete arter er imidlertid mørkt gråspraglet med rødbrune øyne. Antennehåret er fjærformet og ender i en Y-splitt. Kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem. Møkkfluer (Muscidae) Typisk fluefasong. Over 300 norske arter er kjent. Larvene lever vanligvis av dødt plantemateriale eller dyremøkk, noe er rovdyr, slik som gylleflua (Ophyra). To vanlige som skaper problemer i husdyrmiljøer er husflue og stikkflue. Husflue (Musca domestica) Gråfarget og med fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside, 8-9 mm lang. Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs, spesielt grisefjøs. Larvene utvikles i dyremøkk, spesielt velegnet er den fra grisunger. Fluen kan spre sykdommer, men er mest til sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i svært store mengder. Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel. Lengde 6-7 mm. Vanlig i fjøs og blant husdyr utendørs der den suger blod av dyrene. Stikker av og til mennesker. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere enn for husflue. Spyfluer (Calliphoridae) Kraftige fluer, ofte med metallglinsende farger på hele kroppen eller på bakkroppen. Larvene utvikles i døde eller levende dyr. Eksempler på spyfluer, som alle er vanlige, er rødkinnet spyflue, gullflue og loftsflue. Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) Blåglinsende bakkropp, orangerøde kinn og kraftig behåring, 5-12 mm lang. Fluelarvene utvikles i søppel, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og annen proteinrik mat. De kan således være alvorlige skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. Gullflue (Lucilia illustris) Metallisk grønnglinsende fluer, 4,5-11,5 mm. Larvene utvikles i møkk og åtsler, noen selv i levende dyr, og på animalske matvarer. L. illustris er en av våre vanligste arter. Den kan gjøre stor skade på sau der den utvikles i åpne sår, særlig på Vestlandet. Loftsflue (Pollenia rudis) Store, dorske fluer, brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen (avhenging av riktig lysvinkel), bryststykket med gullaktig behåring, 5 10,5 mm lang. Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i meitemark. Vanlig i Norge unntatt helt i nord. Lusfluer (Hippoboscidae) Flate fluer med krabbeaktig utseende, med eller uten vinger. Blodsugere på fugler og pattedyr. Hjortelusflue (Lipoptena cervi) Flat, krabbeliknende med kraftige klør på beina, vinget, men kaster vingene ved funn av vert, korte vingestumper blir igjen. Hodet er bredere enn langt. Antennene små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengde 4,5 5 mm. Siden 1983 i rask spredning i Norge, finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. 15

19 16

20 Sommerfugler (Lepidoptera) Fire vinger med små skjell som danner fargene, snabelformete munndeler. Klesmøll (Tineola bisselliella) Gullglinsende med mørk flekk ved roten av framvingens sidekant, 6-8 mm lang, vingespenn ca. 12 mm. Larvene lever av ull, fjær og pels, gjerne også av tørkete kjøttrester. Skadedyr på tekstiler av disse stoffer. Vanlig i Norge, et økende problem i museér og samlinger. Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) Lett kjennelig på vingene som er hvite innerst og brunrøde ytterst, delt av et mørkere bånd. Ca. 10 mm lang. Larvene lever av all slags tørr vegetabilsk mat som rosiner, nøtter, mandler, mel- og kornvarer. Et av våre vanligste innendørs skadedyr, særlig i private hjem. Melmøll (Ephestia kuehniella) Gråspraglet med mørkere flekker, mm lang, vingespenn mm. Larvene utvikles i mel- og kornvarer. Meget vanlig skadedyr i møller og bakerier, sjeldnere i private hjem. Årevinger (Hymenoptera) Fire vinger, forvingene større enn bakvingene. Ribbemønsteret i vingene åreformet, som blodårer på en hånd. Kjempetreveps (Urocerus gigas) Nordens største veps, inntil 4 cm. Ikke stilk mellom for- og bakkropp. Hunnen er gul med svart bryst og et bredt, svart tverrbånd over bakkroppen. Langt spisst eggleggingsrør. Hannen er svart med et bredt, rødt midtparti på bakkroppen. Larvene utvikles over 2-3 år i nyfelte bartrær, særlig gran. Kjempetreveps kan krype ut av plankevegger i nybygde hus, men ikke angripe gammelt trevirke. Har ikke giftbrodd. Stikkeveps (Vespidae) Svarte og gule, sparsomt behåret, bitende munndeler, rovdyr. Har stikkbrodd. Vanligst rundt hus og mest aggressive, er tysk veps og jordveps. Kun dronningen overvintrer, bolet brukes kun én sommer. 13 norske arter, men én, den store geithamsen, er utryddet. Jordveps (Vespula vulgaris) Bygger bol både under og over jorden, gjerne av råttent trevirke. Bolene får derfor gulbrune striper. Dronningen mm lang, arbeiderne mm. Bier og humler (Apidae) Sterkt loddent behåret, slikkende munndeler, suger nektar og spiser pollen. Mange lever i samfunn, andre arter er enslige. Har stikkbrodd. Honningbie (Apis mellifera) Kjennes fra andre villbier på at øynene er behåret. Arbeiderne er mm lange, dronningen ca. 20 mm. Svermer legger av og til ut på vandring på sensommeren, og kan slå seg ned i hule trær, inni husvegger oa., der samfunnet kan holde seg i mange år. Humle (Bombus sp.) Umiskjennelige insekter, runde og lodne. I Norge er det funnet 26 arter. Illustrasjonen viser dronning av steinhumle (Bombus lapidarius), vanlig i kyststrøk av Sør-Norge. Bolene til steinhumle anlegges i jorden, ofte under en stein eller et steingjerde. 17

21 18

22 Maur (Formicidae) Kolonidannende insekter med dronning og arbeidere, som begge er hunner, og hanner. Dronninger og hanner har vinger ( flygemaur ). Dronningene mister vingene etter sverming og paring, hannene dør etter paring. Noen insekter likner maur, men ekte maur har knebøyde antenner med langt første ledd. Faraomaur (Monomorium pharaonis) Rødgul, bakre del av bakkroppen mørkere, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, meget liten, arbeiderne bare 2-2,4 mm lange. En koloni består av mange lokale reder, hver med sin dronning. Altetende, særlig et problem på sykehus hvor maur kan vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Ganske vanlig i bystrøk i Norge, kun innendørs. Eitermaur (Myrmica rubra) Rødbrun og blank, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, arbeiderne 3,5 5 mm lange. En koloni har mange dronninger og opp til tusen arbeidere. En aggressiv art med stikkbrodd. Rede under stein eller i jord, kun utendørs, men svermer i august ofte rundt høye bygninger. Vanlig over hele landet. Sauemaur (Formica fusca) Ensfarget svart med brunaktige bein, første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur), arbeiderne 4,5 7 mm lange. Reder under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på vinteren etter nyttår. Små kolonier med under 500 individer. Vanlig i Sør-Norge, men liknende arter, eks. F. lemani, finnes også i Nord-Norge. Brun jordmaur (Lasius brunneus) Lysebrun med mørk brun bakkropp, arbeiderne 3,2 4, 5 mm lange. Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig. Svart jordmaur (Lasius niger) Ensfarget gråbrun til brunsvart, første antenneledd (det lange) med utstående hår, arbeiderne 3,5 5 mm lange. Bygger reder under stein, heller, jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs i Sør-Norge. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs. Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) Hode tofarget i rødbrunt og svart, mellomkropp rødbrun, bakkropp svart. Arbeiderne 4,5 9 mm lange. Et kompleks av nærtstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i mellomrom i husvegger, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet. Stokkmaur (Camponotus ligniperda) Hode helsvart, bein, mellomkropp og framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart. Stor variasjon i størrelse, arbeidere 6 14 mm lange. Reir i bakken, trestubber eller hustømmer, sistnevnte gjør den til et alvorlig skadedyr. En koloni er ofte sammensatt av flere satellittkolonier. Vanlig i Sør-Norge. Foretrekker varmere og tørre steder enn den nærstående C. herculeanus, som finnes over hele landet. 19

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll

Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr. Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Noen næringsmiddelskadedyr, blodsugere og innbilte dyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper Rundormer Leddormer Bløtdyr Meitemark, andre fåbørstemark

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen, Arnulf Soleng, Tone Birkemoe 2009 2 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...4 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...4 Vevkjerringer (Opiliones)...4

Detaljer

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse

Oversikt over utvalgte skadedyr vist i størrelse Oversikten over utvalgte skadedyr tilsvarer de dyr som deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere skal kunne. Oversikten består av 58 insekter (4 gnagskader), 7 andre leddyr (bl.a. edderkopper) og 14 virveldyr

Detaljer

Lagervareinsekter - biologi og arter

Lagervareinsekter - biologi og arter Lagervareinsekter - biologi og arter Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 300 arter, 20 stor økonomisk betydning Skadeomfang Ødelegger for store verdier 10% av lagret korn

Detaljer

Forord... 3. Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7

Forord... 3. Systematikk og pensumdyr. Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7 Innhold Forord... 3 Systematikk og pensumdyr Skadedyrenes systematikk 5 Pensumdyr 7 Insekter Kakerlakker.. 33 Fluer og mygg.. 41 Maur generell beskrivelse. 47 Maur stokkmaur 55 Maur faraomaur. 61 Stikkveps,

Detaljer

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok

Felthåndbok SKADEDYR. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Felthåndbok Felthåndbok SKADEDYR Nasjonalt folkehelseinstitutt Felthåndbok Innhold Forord 2 Kakerlakker Amerikansk kakerlakk.3 Tysk kakerlakk.4 Markkakerlakk.5 Brunbeltet kakerlakk...6 Biller Fleskeklanner..7 Pelsbille

Detaljer

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Bekjempelse av lagervareinsekter i tørr næringsmiddelindustri Skadedyrdagene 12 mars 2015 - Biolog Stein Norstein Sikring mot insekter Kontroll

Detaljer

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Biologiske bekjempelsesmidler. Feller som utnytter skadedyrenes luktesans Tone Birkemoe og Karen Riddervold, Nasjonalt folkehelseinstitutt Biologiske bekjempelsesmidler Feller som utnytter skadedyrenes luktesans, 1 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Innhold LUKT OG FEROMONER... 2 HVORFOR BRUKE LUKTFELLER/FEROMONFELLER?... 2

Detaljer

Kakerlakker (Dictyoptera)

Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016

Følgeskadedyr etter gnagere. Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskadedyr etter gnagere Stein Norstein Anticimex Skabradagene 2016 Følgeskader fra gnagere kjenner vi Gnag på ledninger, brannskader Gnag på avløp og vannledninger, vannskader Ødelagt fuktsperre, kondensskader

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger.

Ikoner for ulike skadedyrgrupper. Treskadedyr. Næringsmiddelskadedyr. Teks l- og museumskadedyr. Skadedyr i råtnende ng. Blodsuger. INNHOLD Kort om... 4 Mangefo nger, edderkopp- og krepsdyr... 5 Kakerlakker... 15 Biller... 23 Tovinger (fluer og mygg)... 51 Sommerfugler - møll og na ly... 69 Årevinger (maur, veps, bier og humler)...

Detaljer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er

Detaljer

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flaggermus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Flaggermus Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 FLAGGERMUS SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK...

Detaljer

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus,

Detaljer

Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold

Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold Kortfattet oversikt over terrestre leddyr forekommende i Norge. Feltkurskompendium for Bio1200 Biologisk mangfold Terje Laskemoen, Fred Midtgaard og Hallvard Elven 2009 Kompendiet dekker de norske terrestre

Detaljer

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2002 Sammendrag En undersøkelse av maurangrep på hus ble gjennomført sommeren 2002

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Husmus (Mus musculus)

Husmus (Mus musculus) Husmus (Mus musculus) Husmus finnes over mesteparten av jorden der det finnes mennesker. Den lever, akkurat som brunrotta, ofte i nær tilknytning til mennesker og våre bygninger. Husmus er regnet som et

Detaljer

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt

Radonmembraner som sperre mot maur. Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2012 Radonmembraner som sperre mot maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt Radonmembraner som sperre for maur Tone Birkemoe Nina Huyn Heidi Heggen Lindstedt 2 Divisjon for smittevern skadedyr

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del.

Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Biologi og bekjempelse av maur (Formicidae). Generell del. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Maur. Generell del. Innhold BESKRIVELSE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 UTVIKLING

Detaljer

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror

Råtesopp- og insektskader i hus. Mer vanlig enn folk tror Råtesopp- og insektskader i hus Mer vanlig enn folk tror Ikke bare en trusel moteldre hus Skader som skyldes angrep av råtesopper og insekter i bygningssammenheng, påfører samfunnet store kostnader og

Detaljer

Fruktfluer - problem og løsning

Fruktfluer - problem og løsning Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800

Detaljer

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrforskriften og annet lovverk Skadedyrforskriften

Detaljer

BRUNROTTE (Rattus norvegicus)

BRUNROTTE (Rattus norvegicus) BRUNROTTE (Rattus norvegicus) Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker. Brunrotter kan gjøre stor materiell

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SVARTROTTE (Rattus rattus)

SVARTROTTE (Rattus rattus) SVARTROTTE (Rattus rattus) Svartrotta kommer opprinnelig fra skogsområder i Sydøst-Asia. Den er en meget dyktig klatrer. I områder der svartrotta er vanlig vil man derfor ofte finne den høyt oppe i bygninger

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 5 SANSER... 6

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum)

Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2003 1 Stripet borebille Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE...

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Insekter som stikker mennesker

Insekter som stikker mennesker Foto: Arne C. Nilssen. Insekter som stikker mennesker Arne C. Nilssen Om sommeren er det mange insekter som stikker oss. Noen er ute etter blodet vårt, slike som klegg, mygg og knott. Det finnes også blodsugere

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Skadedyr som ødelegger tekstiler

Skadedyr som ødelegger tekstiler Skadedyr som ødelegger tekstiler Karen W. Riddervold og Tone Birkemoe Avdeling for skadedyrkontroll 2006 Tekstilskadedyr - 1 - Innhold HVA ER ET TEKSTILSKADEDYR?... 2 GENERELLE BEKJEMPELSESSTRATEGIER...

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

FOKUS på tre. Insekter i tre

FOKUS på tre. Insekter i tre Nr. 50 FOKUS på tre Insekter i tre Beskrivelse Forebyggende tiltak Bekjempelse Generelt Biologiske skadegjørere er en fellesbetegnelse på de levende organismene som under visse forhold kan ødelegge tre.

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær!

Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær! Lær hvordan pollinerende insekter lager sjokolade, kaffe, frukt og bær! En buss full av kunnskap om blomster og bier 1 POLLINERENDE INSEKTER ER I VINDEN SOM ALDRI FØR Humlebuzz er et skoleprosjekt som

Detaljer

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 4 SANSER... 5

Detaljer

TEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage

TEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage Nr. 15 2013 Skolehage Livet i ferskvann Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp

Detaljer

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer