Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader"

Transkript

1 TR F Fortrolig Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader Forsvarlig bruk av bygningene frem til 15. juli 2012? Forfattere Elisabeth Nesbakken Haugen, SINTEF Energi AS Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kondens på vindu blokk A Foto: SINTEF SINTEF Energi AS Energiprosesser

2

3 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Skriv versjonsnr Velg dato [Tekst] PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 2 av 16

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Fukt og fuktskader Inneklimanormen Befaring ved SINTEF Bygg A, høyblokken Bygg B Bygg C Bygg D Bygg E Bygg F Risiko på grunn av fuktskader For bygningen For mennesket Forebyggende tiltak Oppsummering Konklusjon BILAG/VEDLEGG Bilder fra befaring PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 3 av 16

5 1 Innledning SINTEF Energi AS ble 9. november 2011 kontaktet av Arbeidstilsynet Vestlandet, med forespørsel om å bistå med vurdering av inneklimaet ved Landås skole Bergen. Vi ble også bedt om en vurdering av enkelte bygningstekniske forhold, bl.a. de utvendige fuktsikringstiltakene som nå er igangsatt ved skolen. Skolen har mange omfattende fuktskader og bærer preg av mangelfullt vedlikehold. Byggeår var 1955 med videre utbygginger i 1959, 1961 og Det er allerede bestemt at skolen skal rives. Hele skolen skal stenges 15. juli Arbeidstilsynet ønsker bistand til vurdering om det er forsvarlig å drive undervisning i bygningene frem til stengingen. Dette gjelder også bygg E og F, som nå er stengt. Vi har fått omfattende dokumentasjon på bygningenes tilstand og brukernes situasjon, utarbeidet av bl a Multiconsult, Arbeidstilsynet Vestlandet, Bergen kommune, Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Hovedverneombud BBS og tillitsvalgte ved Landås skole. Av denne dokumentasjonen fremgår det at fuktproblemene ikke er av ny dato, og at ansatte og elever lenge har slitt med helseproblemer relatert til opphold i bygningene. Rektor kunne opplyse at han har fått informasjon fra ansatte om helseproblemer ved opphold i alle bygningene ved skolen. Det er ikke tilfredsstillende ventilering i bygningene, det er kun får rom som nylig har fått balansert ventilasjon (bygg B), og noen rom har nylig fått montert lokale ventilasjonssystemer ( bygg D). De fleste rommene har mekanisk avtrekk via ventiler i vegg og ingen tilluft. Luftinntak er via spalteventiler i vinduene. (Ref. Rapport Multiconsult, VVS installasjoner ) Dette tilfredsstiller ikke luftmengdene ihht dagens krav. (Arbeidstilsynets anbefaling, Veiledning 444). Elisabeth N Haugen, SINTEF Energi og Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk, gjennomførte en befaring i bygningene A, B, C, D, E og F 18. november Med på befaringen var Arbeidstilsynet Vestlandet v/grete Moe og Petter Flo og Landås skole v/rektor Børje Helander. Det var flere representanter fra Bergen kommune, i alt åtte personer, som møtte opp før befaringen, og noen ble med på befaringen i bygg E og F. Det ble i oktober/november 2011 iverksatt tiltak for å bedre forholdene ved skolen, både inne i bygningene og ved utvendig drenering. Ved befaringen den 18. november 2011 var arbeidene i full gang. De valgte løsninger for utvendig fuktsikring utenfor kjellervegger på bygning E og F var delvis synlige, jfr. kap. 3.5 og 3.6. Før og under befaringen fikk vi utlevert beskrivelse av de bygningsmessige tiltakene som er gjort i forbindelse med disse to bygningene. For kjellerveggene dreier dette seg i hovedsak om redrenering av bygningene mot skolegården (der kjellerveggene ligger under terrengnivå), montering av grunnmursplate av plast, 50 mm isolasjon av ekspandert polystyren (EPS), tilbakefylling med nye drenerende masser og tildekning av grunnmursplate og isolasjon med beslag i terrengnivå. I tillegg skal det opparbeides fall på terrengoverflaten fra bygningene. Effekten av tiltakene følges opp med fuktmålinger i opprinnelig kjellervegg i utvalgte punkter. Vurdering: Det er tydelig at de utvendige fuktsikringstiltakene for bygning E og F har vært mangelfulle over lang tid. Konstruksjonene bærer preg av å ha blitt påført unødvendig store fuktbelastninger, som nødvendigvis har gitt seg utslag i varierende grad av tydelige symptomer på fuktvandring inn gjennom veggkonstruksjonene (salt- og kalkutslag, malingavflaking mm). Veggene er opprinnelig bygget av støpt betong med innvendig isolering i form av gassbetong ( siporex ). Dette er materialer som har stor motstandsevne, og som derfor neppe har fått skader av betydning, men oppfuktingen må ha fått konsekvenser for inneklima.. De valgte utbedringsløsningene for utvendig fuktsikring av kjellervegger mot skolegård i bygning E og F er i tråd med anbefalingene fra SINTEF Byggforsk, og vil opplagt ha positiv virkning på kjellerveggene slik at de nå kan tørke langsomt ut. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 4 av 16

6 2 Fukt og fuktskader Utfordringene med fukt og fuktskader i bygninger er ikke av ny dato. Dette er noe som er erfart til alle tider. For eksempel advares det i tredje Mosebok kap 14 vers 35 til 48 mot skadelige effekter av fuktskader og det beskrives hvordan de skal saneres. Fuktskadede hus ble omtalt som spedalske. I noe nyere tid omtales problemstillingen med fukt i Sunnhetsloven av Det var allerede da allment kjent at fukt og mugg kunne føre til alvorlige helseproblemer. Fukt i bygninger gir, foruten store materielle skader, økt risiko for helseskader. Alvorlighetsgraden varierer fra lette subjektive symptomer til livsvarige lidelser. Vi vet ikke nok om hvor stor en fuktskade må være før den kan medføre helserisiko. Omfanget av fuktskader synes å være økende, noe som kan ha sammenheng med dagens byggeskikk og energibruk. Vann har en fascinerende evne til å finne minste motstands veg, til å kunne trenge seg inn over alt. Vann skaper fuktighet og fuktighet i bygninger skader mer enn bygningskonstruksjoner og gulvbelegg. I forhold til bygninger uten fukt gir bygninger med fukt en fordobling av allergi og en rekke andre helseeffekter. En stor internasjonal arbeidsgruppe gjennomgikk for en del år tilbake, alt som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på området bygninger og fukt (Bornehag et al 2001, Dampness in buildings and health). Folk som oppholder seg i fuktige hus blir syke. Det er det vitenskapelig konsensus om, men det er fortsatt ikke funnet et entydig svar på hvorfor folk blir syke. Det er stor usikkerhet om virkemekanismene. Det er fremmet en rekke hypoteser om fuktig betong, PVC og andre gulvbelegg, limtyper, etablering av muggsopp - og midd som spiser soppen. Det er også problemer med å definere begrepet fukt. Når er det så høy konsentrasjon av vannmolekyler i luft eller materialer at det innebærer en risiko? Uansett definisjon synes fukt, og da særlig i materialer, å være relatert til en eller annen form for helseplage. Lekkasjer gjennom bygningskonstruksjoner og oversvømmelser, vann som trekker opp bak vaskelister ved rengjøring, bygningsmaterialer som ikke er tildekket under bygging, bygningskonstruksjoner som ikke er tørket eller luftet godt og i verste fall ikke lar seg tørke opp grunnet konstruksjonen, innebærer risiko. Kilder til fukt Utendørs kilder nedbør som trenger inn i bygningskonstruksjonene eller fukt fra grunn fukt fra uteluft Innendørs kilder høy fuktproduksjon inne i bygget i forhold til ventilasjonskapasitet. (fukt fra mennesker, menneskelige aktiviteter, fuktproduksjon i våtrom, kjøkken, luftfuktere) Kilder i bygget Byggfukt, overskuddsfukt i innbygde materialer (gjelder nybygging) mangelfull fuktsikring på utvendig side (drenering, kapillærbrytende sjikt, mm) utilstrekkelig uttørking etter tidligere vannskader Vannskader Vannskader f.eks. fra brudd på vannrør, flom og andre typer uforutsatte uhell. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 5 av 16

7 Fuktmarkører Ved for høy fuktbelastning i en bygning eller et rom finnes ulike markører som kan indikere et begynnende eller allerede etablert problem : Synlige fuktskader (råte, korrosjon, annen fuktrelatert nedbrytning) Synlig muggvekst Åpenbare bygningsmessige feil eller risikokonstruksjoner Synlige forandringer i tekniske installasjoner som luftinntak, filter, aggregater, luftbefuktere, kjøle- /varmeenheter, fan-coils og andre kjøleinnretninger etc. Kondens på vinduer i fyringssesongen og speil på bad (se figur1) Lukt Insekter Målinger av fuktighet i materialer, konstruksjoner og romluft. Fig.1. Blokk A, vindu i korridor utenfor rom 310. Kondens på vindu med 1-lags glass Høyt fuktinnhold og fuktskader i materialer fører til at både biologiske faktorer og kjemiske stoffer avgis til luften. Fuktskadede bygningsmaterialer som er/har vært forurenset av muggsopp, kan skille ut giftstoffer (mykotoksiner) som igjen kan gi helseplager, selv etter uttørking av materialene. Når det gjelder mulig helserisiko på grunn av den muggsoppen som eventuelt måtte være etablert, er et sentralt spørsmål i hvilken grad soppsporer, MVOC (microbial volatile organic ompounds) eller toksiner kommer ut i romluften. Det foreligger en del studier over dette temaet uten at det konkluderes entydig om mekanismer og overføringshastigheter. Aikarainen (2004) rapporterer at den viktigste drivkraften i en slik transport vil være trykkdifferensen over f.eks. en vegg. For partikkelstørrelser opp til 2.5 μm syntes diameteren å være av liten betydning. For partikler > 4 μm ble det registrert avtakende overføring. 2.1 Inneklimanormen Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet å oppdatere det faglige grunnlaget for normene for inneluftkvalitet. (Folkehelsa 1998). Dette resulterte i Anbefalte faglige normer for inneklima som kom i november Denne gjelder også for skoler. I kap.5: Fukt og mikrobiologisk forurensning gis følgende anbefaling: PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 6 av 16

8 Fukt og råteskader skal ikke forekomme. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 7 av 16

9 3 Befaring ved SINTEF Befaringen ble utført av SINTEF Energi v/elisabeth N Haugen og SINTEF Byggforsk v/trond Bøhlerengen A B C F D E Kart over området med markering av de omtalte byggene. Bilder fra befaringen ligger i vedlegget. 3.1 Bygg A, høyblokken 3. etasje, bygg A, Skolekjøkken. Rommet har den originale kjøkkeninnredningen og originale vinduer. Det er en lite tilfredsstillende ventilering på skolekjøkkenet. Tiltakene som er gjennomført de siste ukene er utskifting av veggkonstruksjoner under vinduene og nye elektriske konveksjonsovner. Figur 2. (se vedlegg) Bygg A, vindu skolekjøkken. Figur 3. Bygg A, vindusvegg, skolekjøkken. Konstruksjonene under vinduene nylig skiftet ut inn-og utvendig, men vinduene er ikke skiftet. Det ble påvist fukt/vann på bunnrammen i et av vinduene. Vannet kommer inn gjennom vinduene hvor det kan lekke videre ned gjennom utette hjørner i bunnkarm og videre ned i veggkonstruksjonene under, se figur 4. På utvendig side av skolekjøkkenet er det montert ny veggkledning (plater), samtidig som det er montert nye stålbenkbeslag her og tettet med fugemasse i overgang mellom vegg og utstikkende betongsøyler, se figur 5 og figur 6. Det er ikke gjort PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 8 av 16

10 tettetiltak eller utbedring på utsiden av vinduskarmene og rammene, slik at vann fortsatt kan trenge inn her. Den utvendige tettingen av selve veggfeltene vil sannsynlig ha god tetteffekt en tid fremover. Klasserom 309 og 310, se figur 7. Det ble registrert vannlekkasje gjennom vinduene. Hånda ble våt. Det regnet ute. På rom 310, var det skiftet gulvbelegg i et område langs yttervegg, uten at det var gjort tiltak for å hindre fortsatt vannlekkasjer ned i veggen og ut på golvet. 2. etasje bygg A Her var det ikke gjort noen tiltak for å utbedre fuktskader. Flere vinduer hadde tydelige tegn på fuktskader. Det var ikke gjort utbedrende tiltak verken innvendig eller utvendig på veggen. Ved fuktmåling i underkant av vindu, klasserom 206, indikerte "vått", se figur8. Underetasje bygg A Ved befaring i keramikkrom og dramarom, ble det ikke registrert synlige fuktskader. Luften kjentes også behageligere å puste inn her enn i de øvre etasjene i blokk A. Ingen symptomer på skader eller fuktinntrengning utenfra ble registrert. Vurdering av fasader mot sør (inn mot skolegården) Bygg A, Det ble registrert omfattende råteskader, spesielt nede, på de vinduene vi kunne se fra bakkenivå, se figur 9 og figur 10. Skadene gir mulighet for vanninntrengning i veggene. Det er kun utenfor skolekjøkken i tredje etasje det er gjort visse tettetiltak utvendig på veggene, men vinduene er ikke utbedret, slik at vanninntrengning fortsatt er mulig. 3.2 Bygg B Figur 11. Bygg B. På fasade mot øst manglet taknedløp, vannet renner ut av renneutløpet og ned utenpå veggen. Figur 12 viser typisk del av samme fasade med alvorlige råteskader i bunnkarmen på vinduene. Figur 13. Bygg B. Klasserom103 2c. Det var fukt- og råteskadede vinduer. Vurdering av fasade øst- bygg B Ved utvendig besiktigelse av fasade mot øst, ble det registrert at mange av vinduene var fukt- og råteskadet og veggen sannsynligvis oppfuktet. Midt på veggen manglet det taknedløp. Vannet rant fritt, fra takrenna og nedover veggen, (se figur 11). 3.3 Bygg C Utvendig bygg C Utenfor østveggen på bygg C var det stor vannansamling på bakken. Begroing på ytterveggen viser at det har vært langvarige fuktbelastninger her. Det så ikke ut til at verken dreneringen i bakken var operativ eller at det var fall på terrengoverflaten fra bygningen, (se figur 14). Rektors kontor og naborommene har nylig fått installert balansert ventilasjon, tilluft og fraluft. Han følte det mye mer behagelig å oppholde seg på sin arbeidsplass etter at han fikk ventilasjon. Sekretæren på naborommet fortalte at hun ikke hadde blitt kvitt sin daglige hodepine, selv om det var blitt en forbedring av ventileringen. Hun hadde jobbet på Landås i to år og hadde alltid hatt hodepine på jobben. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON 01 9 av 16

11 Underetasje/kjeller bygg C Bygningen har i følge rektor hatt to runder med vannskader og muggsopp i kjelleren i 2008/2009. Vannet sto ca 30 cm opp på veggene. Det ble gjort utbedringer ved opptørking med byggtørker. Det ble i etterkant installert en avtrekksvifte innerst i kjellerarealet for å skape et undertrykk i kjelleren. Denne bygningen har tidligere hatt vannlekkasjer i kjeller og utvendige fasader er sterkt fuktbelastet (se figur 14), så dette kan være en mulig årsak til helseproblemer ved opphold i bygningen. Sekretæren på naborommet til rektor begynte å jobbe etter vannskadene i kjelleren. Ved fuktskader i en kjeller, kan trapper fungere som en spredningsveg, skorsteinseffekt. Forhøyd fuktnivå i materialer kan føre til økt frigjøring av flyktige organiske forbindelser. Ved vår befaring registrerte vi at det tydelig er fuktig og dårlig luft i kjellerrommene. Det er betydelige utslag av salt/kalk opp av golvflatene. Dette viser at det er en permanent stor fuktbelastning fra undersiden av kjellergolvet, og sannsynligvis også utenfor kjellerveggene. Dette underbygges av de observasjoner som ble gjort på utvendig side, hvor det bl.a. står store vannmengder på bakken inn mot byggets østfasade (se figur 14). Vannskade - ventilering Normal ventilasjon vil gi et luftskifte i et bygg. Luftfuktighet og andre forurensinger i luften vil fortynnes ut og transportere ut med avtrekksluften. Fuktproblemet vil likevel bestå i de eksponerte materialene siden bare den fukten som taes opp i luften vil transporteres vekk på denne måten. Her er det unormalt store fuktpåkjenninger utenfra, slik at rommene tilføres fukt via kapillærtransport og fordampning til romluften. Dette er en langsom prosess og ventilasjonen kan her bare lindre symptomene. Det er fuktkilden det må taes hånd om, før andre tiltak settes i verk. Mikrobiolgiske undersøkelser? Det kan ikke sees av inneklimaundersøkelsene fra CYTOX (1. november 2011) at det ble tatt mikrobiologiske prøver i den tidligere vannskadede kjelleren i bygg C. Det kan heller ikke sees at det foreligger, i de dokumentene vi har fått, noen dokumentasjon i form av rapport/ resultater fra mikrobiologiske kontrollmålinger etter gjennomførte tiltak, etter vannskadene i 2008/ Bygg D Tre arbeidsrom for lærerne har fått forbedret ventilering med separate ventilasjonsanlegg av merke TURBOVEX. Se figur 15. Det ble registrert fuktutslag på delevegg, ut mot vindusvegg. Noen av vinduene var skiftet ut. Konstruksjonene under vinduene var ikke skiftet ut, verken inn- eller utvendig. Arbeidsplassene til lærerne sto tett i tett. Det ble opplyst, av en lærer, av de fleste som benyttet arbeidsplassen sin på skolen gikk hjem med hodepine. Utvendig bygg D Også denne fasaden er i dårlig forfatning. Enkelte vinduer er riktignok skiftet ut i det siste, se figur 16, men mange av de øvrige vinduene på denne fasaden har alvorlige råteskader i vinduskarmene, se figur 17. Skadene er så omfattende at vann opplagt vil kunne trenge ned i veggen under vinduene. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

12 3.5 Bygg E Utvendige forhold Ved befaringen var arbeidene med utvendig fuktsikring av kjellervegger i både bygg E og F godt i gang. Oppgraving rundt kjellervegger mot skolegården viser at det står/har stått betydelige mengder vann i grunnen inn mot kjellerveggene, se figur 18. Man var i ferd med å fuktsikre kjellerveggene med ny drenering, grunnmursplate og isolering, se figur 19. Dreneringen skal være lagt godt under kjellergolvnivå. Tiltakene er i tråd med anbefalingene fra SINTEF Byggforsk. Underetasje Inspeksjon i krypkjeller Inspeksjonsluke for krypkjeller har vært var godt gjemt under gulvbelegg. Ved vår befaring registrerte vi at det var organisk materiale i krypkjelleren (trematerialer, fra 1955?). Disse kan være grobunn for uønsket forurensning av mikrober, se figur 20 og figur 21. Nederst på murveggene, ble det i kjelleretasjen registrert flere felter som var slemmet med Cerinol DS. Dette var gjort både på inner- og yttervegger for å hindre at det kommer fukt ut av veggene. Det har blitt foretatt kontrollmåling av fuktnivå i kjellervegene før og etter at de utvendige fuktsikringstiltakene ble iverksatt. I bygg E er det to målepunkter i kjellervegg mot skolegården (målepunkt nr. 1 og 2). Målingene er foretatt av Landås Hage & Boligservice AS. Vi har fått kopi av måleprotokollen. Det er foretatt målinger på to tidspunkter; 10. november og 17. november Måleresultatene tyder på at fuktnivået går noe ned. Vi inspiserte utenfor fasade mot øst på bygg E. På denne siden ligger hele kjelleren over terrengnivå. Kjellergolvet er støpt betongdekke over kryperom. På østsiden er det små ventiler nær terrengnivå i sokkelen inn til kryperommet. I 2009 var det en vannskade og muggsopp i kjellerrom under trapp mot vest. Skaden ble utbedret ved opptørking. Se figur 22 og figur 23, som viser rommet under trappa og gerikten rundt døra til samme rom. Tydelige merker etter fuktskader ble registrert i nedre del av gerikt. Klasserom i bygg E Det ble registrert fuktskader på vinduene. Noen glass var skiftet ut i 2003 (datomerking innimellom 2-lagsglass). 3.6 Bygg F Utvendige forhold Se beskrivelse under kap. 3.5 over. Nederst på murveggene, ble det i kjelleretasjen registrert flere felter som var slemmet med Cerinol DS. Dette var gjort både på inner- og yttervegger for å hindre at det kommer fukt ut av veggene Underetasjen i bygg F hadde flere synlige fuktskader på innvendige murvegger. Her var det slemmet med CERINOL DS, både på innervegger og innside yttervegger. Se figur 24. Også her har blitt foretatt kontrollmåling av fuktnivå i kjellerveggene før og etter at de utvendige fuktsikringstiltakene ble iverksatt. I bygg F er det fem målepunkter i kjellervegg mot skolegården (målepunktnr. 3, 4, 5 og 6), samt vegg mot nord (trapperom, målepunkt 7). Målingene er foretatt av Landås Hage & Boligservice AS. Vi har fått kopi av måleprotokollen. Det er foretatt målinger på to tidspunkter; 10. november og 17. november. Med unntak av målepunkt 4, ser det ut til at måleresultatene tyder på at fuktnivået går noe ned. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

13 Vi foretok en egen måling i målepunkt 5, se figur 25. Vår avlesning ga omtrent samme resultatet som avlesning gjort av entreprenøren dagen før (vårt måleresultat: 80,5 % RF, entreprenørs avlesning dagen før: 79,7 % RF). Det ble foretatt inspeksjon utenfor fasaden mot vest, se figur 26. Også her ligger hele kjelleretasjon over terrengnivå på denne siden, med lufteventiler gjennom sokkel inn til kryperommet Klasserom i bygg F Det ble registrert omfattende fuktskader på vinduene. I klasserom 145 (på dør) gjorde vi en fuktmåling på gulvet, denne viste høyere tall mot yttervegg. Vinduene gikk helt ned til gulvet og viste tydelige tegn på fuktskader. Se figur 27. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

14 4 Risiko på grunn av fuktskader 4.1 For bygningen Når det gjelder bygget vil konsekvensene i de fleste tilfeller kunne utbedres. Hvor dyptgripende sanering som må iverksettes vil avhenge noe av hvor tidlig en fuktskade eller vannlekkasje oppdages og ikke minst hvor enkelt det er å få tørket ut fuktigheten og erstattet fuktskadede materialer. Kostnadene kan imidlertid bli meget store. Fukt og fuktskader fører til at både biologiske faktorer og kjemiske stoffer avgis til luften. 4.2 For mennesket Så langt har det ikke lyktes å finne en entydig forklaring på mulige sammenhenger mellom eksponering for fukt og muggsopp og negative helsemessige reaksjoner. Det synes som om det er spesielt disponerte personer som opplever alvorlige helseproblemer. I laveksponeringsmiljø som boliger, kontorlokaler, skoler etc. er det gjennomført en rekke studier som påviser en sammenheng mellom fuktige bygg (dampness) og ulike helsepåvirkninger, for eksempel betennelsesreaksjoner i luftveier, Wålinder et al (2001). Reijula (1998) En rekke andre studier bekrefter sammenhengen mellom økt luftfuktighet og økt risiko for luftveislidelser, allergi, overfølsomhet og en rekke andre symptomer og helseeffekter, bl. a. Pasanen (2000, 2001), Morell (2002). 4.3 Forebyggende tiltak Haugen, E.N. (2004) Bruk Bedre-føre-var-prinsippet - Holde bygg og installasjoner tørt og rent! Fukt i bygninger kan i de fleste tilfeller forebygges gjennom god planlegging og korrekt utførelse i byggeperioden. Bygningen må være innrettet til å tåle de fuktbelastninger som stedegne klima- og grunnforhold skaper, samt være tilpasset den innvendige fuktproduksjon som skyldes aktiviteten i bygget. Byggeforskriftene er i hovedsak tilfredsstillende. Problemene oppstår pga svikt i planleggingen, dårlig håndverk samt mangler ved drift og vedlikehold. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

15 5 Oppsummering Alle bygningene på Landås skole som inngikk i denne befaringen hadde synlige fuktskader eller fuktproblemer. Alle vinduene, med få unntak, er originale og har fukt- og råteskader. Mest sannsynlig har mange av disse skadene forårsaket vanninntrengning i veggkonstruksjoner, både i isolerte lettvegger over terreng og betongvegger både over og under terreng. Det er primært der det er vegger av organisk materiale at konsekvensene med tanke på helse og inneklima kan bli store. Det er stor sannsynlighet for fukt og råteskader i de isolerte lettveggene over terreng. Det er ikke gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre ytterligere fukttilførsel til disse veggene, med få unntak av enkelte veggfelt som er delvis eller helt skiftet ut. Fuktskadene bar preg av å ha fått utviklet seg gjennom lang tid, uten at det er blitt gjennomført nødvendig vedlikehold eller utbedringer etter hvert som symptomene og skadene har inntruffet. Ut fra bygningenes tilstand ser det ikke ut til at drift og vedlikehold er ivaretatt av byggeier. Kfr NS3454 (se def inntatt nedenfor) En rekke studier bekrefter sammenhengen mellom fuktskadede bygningsmaterialer og økt risiko for luftveislidelser, allergi, overfølsomhet og en rekke andre symptomer og helseeffekter. Fukt og fuktskader fører til at både biologiske faktorer og kjemiske stoffer avgis til luften. Fuktskadede bygningsmaterialer som er/har vært forurenset av muggsopp, kan skille ut giftstoffer (mykotoksiner) som igjen kan gi helseplager, selv etter uttørking av materialene. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Prinsipper og struktur 3 Termer og definisjoner 3.3 Driftskostnader, D Kostnader til løpende drift, renhold, vakt, sikring, energi o.a. MERKNAD Omfatter også løpende vedlikehold, skade og hærverk Vedlikeholdskostnader, V Kostnader som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid MERKNAD Utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

16 6 Konklusjon Alle byggene på Landås skole har betydelige fuktskader. Dette har pågått over lang tid, skadene har vært synlig lenge, problemene er dokumentert flere ganger og flere personer har fått helseproblemer ved opphold i byggene. Siden det ikke er gjennomført tiltak som stanser mulig fukttilførsel inn i isolerte vegger, samt tiltak for å eliminere muligheten for negativ påvirkning av inneklimaet fra tidligere fuktskadet kjeller, kan vi ikke anbefale at noen av bygningene brukes til undervisningsformål nå. Vi mener risikoen for helseplager hos brukerne er uakseptabel høy. Byggeier har i liten grad vist vilje til å ta tak i disse realitetene. Det virker som byggeier heller har fokus på å bestride forelagt dokumentasjon og gjennomføre perifere og utsettende tiltak. Det faktum at denne rapporten er nødvendig i tillegg til eksisterende dokumentasjon sier en hel del. Vi tror det er viktig at tilsynsmyndighetene følger opp byggeier på andre tilsvarende bygg og sikrer at det utarbeides en samlet oversikt over tilstand og med realistiske utbedringsplaner. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

17 Referanser Aikarainen, M., Kurnitski, J., Pasanen, P. and Seppänen, O., "Fungal spore transport through a building structure", Indoor Air, 14(2): Bakke, J.V. Inneklima og fukt hva visste vi før hva vet vi idag som grunnlag for risikovurderinger og tiltak? Forelesning Mars 2004, Inst. f. energi og prosessteknikk,ntnu Bornehag, C.G., Blomquist, G., Gyntelberg, F., Järvholm, B., Malmberg, P., Nordvall, L., Nielsen, A., Pershagen, G., Sundell, J.: Dampness in Buildings and Health. Nordic Interdisciplinary Review of the Scientific Evidence on Associations between Exposure to Dampness in Buildings and Health Effects (NORDDAMP). Review Article. Indoor Air 2001; 11: Folkehelsa (1998). Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra en gruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Avdeling for miljømedisin, Statens institutt for folkehelse, Oslo ISBN Haugen, E.N.: Mugg helsefarlig eller bare stygt? Driftøk 5.1. Skarland Press AS 12/2004 Pasanen, A.L. et al The relationship between measured moisture conditions oncentrations in waterdamaged building materials. Indoor Air 10, Reijula, K.: Exposure to Microorganisms: Diseases and Diagnosis Indoor Air. Volume 8, Issue S4, pages 40 44, December 1998 Wålinder, R., Norback, D., Wieslander, G.,Smedje, G., Erwall, C. and Venge, P. (2001) Acoustic rhinometry and lavage biomarkers in relation to some building characteristics in Swedish schools, Indoor Air, 11, 2 9. PROSJEKTNR 16X RAPPORTNR TR F7162 VERSJON av 16

18 Befaring Landås skole bygg A, B, C, D, E og F (Foto: SINTEF) Fig.2. Bygg A. Vindu skolekjøkken. Flytende vann kommer inn gjennom vindusramme. Det kan komme vann ned i konstruksjonene under vinduene som nylig er skiftet. Fig.3. Bygg A. Vindusvegg, skolekjøkken. Konstruksjonene under vinduene nylig skiftet ut inn-og utvendig, men vinduene er ikke skiftet. Vannet kommer inn gjennom vinduene, og det kan igjen komme vann ned i konstruksjonene under.

19 Fig. 4: Detalj fra vindu i skolekjøkkenet i tredje etasje, bygg A. Vann renner inn gjennom glassfalsen og videre ned gjennom hjørnet i ramme og karm. Fig. 5: Del av sørfasaden på bygg A. I tredje etasje er det montert ny hvit veggkledning (utskiftet skadede vegger), se pil.

20 Fig. 6: Fra utsiden av vegg mot skolekjøkken, tredje etasje i bygg A. Det er ikke gjort utbedring av de gamle vinduene som er i svært dårlig forfatning. Fig.7. Bygg A. Rom 310, klasserom. Det ble registrert vannlekkasje gjennom vinduene. Hånda ble våt. Det regnet ute.

21 Fig.8. Bygg A. Rom 206, klasserom. Synlige fuktskader på vinduene, og ved å løsne på list, ble det avdekket råteskader. Fuktmåling indikerte "vått". Ikke gjort tiltak verken innvendig eller utvendig i vegg. Fig. 9: Utsnitt av sørfasade på bygg A. Pilene viser punkter med alvorlige råteskader i vannbord. Her vil vann lekke inn.

22 Fig. 10: Detalj fra et av vinduene på forrige bilde. Råteskader i vannbord i nedkant på et veggfelt. Utsnitt av sørfasade på bygg A. Fig. 11. Bygg B. Utvendig vegg mot øst, taknedløp manglet "elv" nedover veggen (se også fig 12).

23 Fig. 12: Typisk utsnitt av østvegg på bygg B. Alvorlige råteskader i bunnkarmen på mange av vinduene. Det var ikke gjort noen utbedringstiltak på denne veggen, så langt vi kunne registrere. Fig.13. Bygg B. Rom 103, klasserom 2c. Fukt- og råteskadede vinduer.

24 Fig. 14. Bygg C. Her var det et skikkelig basseng på bakken, ikke operativ drenering. Veggen har tydelige tegn etter fuktbelastning. Fig.15. Bygg D. Arbeidsrommene til lærerne har nylig fått 3 stk lokale ventilasjonsanlegg av merket TURBOVEX

25 Fig. 16: Del av østfasade på bygg D. Noen av vinduene er skiftet ut. Vi ser at det er montert nye dekkbord av trykkimpregnert virke (grønne bord). Mange av de øvrige vinduene har alvorlige råteskader. Fig. 17: Fra østfasade på bygg D. Alvorlige råteskader. Her vil vann trenge inn i veggen under vinduet.

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker? Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker? Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE

NOTAT VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE Oppdragsnavn: Eiganes skole vurdering av tiltak for sanering av fuktskadet skole Oppdragsnummer: 011121 Oppdragsgiver: Dr. Laila Tjelta Hashemi Dato: 4. juni 2014 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking 1 av 6 Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking Dato for kontroll: 16.2.2009 Grunnkontroll: Underetasje i Grendehus og Sirius bygg. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 100200 Fakturaadresse Vestby kommune

Detaljer

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom For eksempel skobutikker Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Badeanlegg

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje

Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv sokkeletasje Stavanger/Fagerstrand, 28. august 2014 - lavtox A/S v/svein Huus Folkedal Eiganes skole, Stavanger Fuktmåling gulv i sokkeletasje Oppdragsgiver: Stavanger

Detaljer

Platon Xtra Grunnmur. Tørr kjeller og sunt innemiljø. Tørre og sunne hus

Platon Xtra Grunnmur. Tørr kjeller og sunt innemiljø. Tørre og sunne hus Tørr kjeller og sunt innemiljø Tørre og sunne hus Tørr kjeller Fukt og fuktskader Vårt varierte klima med betydelige nedbørsmengder utsetter bygninger for store fuktbelastninger. Det oppstår lett mugg-

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Mikrobiologi Inneklima - Risikovurdering (Elektro IKT SD FDVU Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus)*

Mikrobiologi Inneklima - Risikovurdering (Elektro IKT SD FDVU Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus)* Molde nov. 2015 Diagnose: Fukt og fuktproblemer Kritiske faktorer Problemutredning Elisabeth Nesbakken Haugen Senioringeniør, Medisinsk mikrobiolog, rådgivende ingeniør Rådgivende ingeniør Mikrobiologi

Detaljer

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 614/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 614/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Klage på lekkasje/fuktighet i/på vinduer. Reklamasjon på fuktskade forårsaket av feilaktig montert ventilasjonskanal, samt lekkasje

Detaljer

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson Nye krav og forventinger Offentlige Anbefalte faglige normer Kommersielle

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Innhold Bakgrunn Prosedyrer Registrering Kartlegging Fuktmåling Muggsoppundersøkelse Utbedring Etterkontroll Dokumentasjon

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 LOHØGDA BORETTSLAG LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 Formål ved vedlikehold Økt krav om komfort og sakte nedbrytning av bygningsmassen medfører et behov for vedlikehold for å opprettholde bygningstekniske,

Detaljer

UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG

UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG * Varemerke til Dow Chemical Company STYROFOAM Utvendig isolering av kjellervegg nybygg og rehabilitering Hvorfor utvendig isolering av kjelleryttervegg Den norske tradisjonen

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Inneklima Konnerud skole

Inneklima Konnerud skole Inneklima Konnerud skole Tema : Generelt om inneklima og internkontroll Konnerud skole Målinger og undersøkelser Hvor på skolen Tiltak Oppsummering Generelt om internkontroll Trygghet for helse miljø og

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok:

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.10.2011 2011/19697 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lena Blomdahl tlf 909 43 316 Utdanningsetaten Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 OSLO TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg

Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Videokonferanse Praktisk bruk av IK-bygg Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron- og Bærum kommune 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl.

MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 10.07.2008 Tid: Kl. 12:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data

Barneallergistudien i Trondheim Mugg, fukt og bygningstekniske data Barneallergistudien i Trondheim, fukt og bygningstekniske data Jonas Holme Norsk bygningsfysikk dag, 28. november 27, Oslo 1 Innledning SINTEF Helse NTNU Trondheim kommune 2 1 Deskriptive data Eierskap

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger DANVIK BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN 2014 UTARBEIDET AV TEKNISK UTVALG HØSTEN 2014 Godkjent av TU 13.01.2015 OMFATTER KUN BYGNINGSDELER SOM ER BORETTSLAGETS ANSVAR NS 3451 Tilstand Anbefalt tiltak innen

Detaljer

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG

UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG UTVENDIG ISOLERING AV KJELLERVEGG * Varemerke til Dow Chemical Company Utvendig isolering av kjellervegg nybygg og rehabilitering Hvorfor utvendig isolering av kjelleryttervegg Den norske tradisjonen med

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og. Elektro- Osmose. Pilotprosjekt no 2.

ELEKTRO PULS TEKNOLOGIER AS. SPESIALISTER I FLYTTING AV VÆSKER I KAPILLÆRER Og. Elektro- Osmose. Pilotprosjekt no 2. Og Elektro- Osmose Pilotprosjekt no 2 Nummer: P-01-060-R Gjennomført av IKM Laboratorium AS I samarbeid med Elektro Puls Teknolier as. Formåler med denne installasjon av EPS Systemet er å kunne garantere

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 27.02.09 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 27.02.09 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 19.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kristin Log Indbjo tlf 906 40 514 Kvinesdal kommune Nesgt.11 4480 KVINESDAL Att. Rådmannen VARSEL OM PÅLEGG SYSTEM FOR IVARETAKELSE

Detaljer

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4

1 Innledning...2 2 Om bygget...2 3 Varme- og ventilasjon...2 4 Prøvetaking og resultater...3 5 Oppsummering...4 NOTAT Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune Oppdrag: 522880 Miljøkartlegging skolebygg - Rammeavtale HFK-09-093 Del: Bergen Maritime videregående skole Dato: 2010-02-22 - Revisjon 02 Skrevet av: Kristian

Detaljer

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning CYTOX AS Nedre Nøttveit 58 N- 5238 Rådal Telefon: 55 99 86 00/02 Telefax: 55 99 86 01 E- post: paal@cytox.no Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012 Oppdragsgiver: Bergen Kommune BKB, v/morten Bjordal

Detaljer

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: 959 99 153 E-post: ibe@mycoteam.no Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 28. mars 2014 Vår ref: 201401072 Deres ref: Gjerdrum

Detaljer

Norsk Murdag 2012. Robuste løsninger for murverk opp av bakken. Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger

Norsk Murdag 2012. Robuste løsninger for murverk opp av bakken. Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger Norsk Murdag 2012 Robuste løsninger for murverk opp av bakken Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger Gårsdagens arkitektur og konstruksjoner 2 Gårsdagens arkitektur

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08 KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE - 112 22.12.08 Saken omhandler: Fukt- og råteskader i vegger og i bærende konstruksjoner. Selgers rettingsadgang etter avhl. 4-10. Eiendom oppført i 1965,

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj. Rapport Oppdrag: PUNKTVEIEN 1 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: TILSTANDSRAPPORT PUNKTVEIEN BORETTSLAG Dato: 25.august 2003 Oppdrag / Rapportnr. 410 007 / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Leif H.

Detaljer

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak ByggmesterKontoret AS Bølerveien 24 0690 Oslo Telefon: 22290101 Mobil: 99263000 Org.nr: 993 279 730 Kristine Bonnevies vei 13 0592 OSLO : Rapportnr 467 SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006 NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer