Innholdsfortegnelse:

Transkript

1 TERTIALRAPPORT

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 3 2. Økonomisk utvikling pr 2. kvartal Driftsbudsjett Skjema 1 A Spesielle budsjettposter 7 5. Skjema 1 B Netto utgifter pr driftsenhet Finansforvaltning Øvrige forslag til endringer Investeringsbudsjettet Kommentarer til foretakenes tertialrapporter Arbeidsgiverstrategi Oppsummering og forslag til budsjettendringer Vedlegg Vedlegg 1 Arendal Havnevesen KF tertialrapport 2/ Vedlegg 2 Arendal Eiendom KF tertialrapport 2/

3 1. Innledning 2015 er et et krevende år for alle med budsjettansvar i Arendal kommune. Underskuddet fra 2014 preger situasjonen ettersom alle enhetene har stort press på å klare budsjetterte rammer for Til tross for stramme rammer tilsier tertialrapporten at kommunen vil ende ut med et positivt netto driftsresultat i år. Dette basert på at bystyret følger rådmannens anbefaling om å gå bort fra amortisering av premieavviket over 7 år. Ved at hele premieavviket regnskapsføres i sin helhet år for år, blir budsjett og regnskap lettere å følge med på og sammenhengen mellom regnskap og likviditet blir forståelig. Endringen slår gunstig ut i 2015 og 2016 ut ifra de tallene vi har idag. Men, i 2017 blir det et stort beløp som må utgiftsføres. Da vil det være avgjørende at bystyret har gjort en fondsavsetning i 2015 som kan møte utfordringen som kommer. Uten slik fondsavsetning vil rådmannen ikke anbefale å gå over til ettårig amortisering i stedet for 7 år. Flyktningsituasjonen skaper usikkerhet i Arendal som for resten av landet. Siste måneden er det etablert eller besluttet etablert 6 asylmottak i Arendal. Det synes å kunne bli opp mot tusen nye flyktninger / asylsøkere i Arendal i løpet av få måneder. Dette vil merkes i våre legetjenester, barnevernet, barnehagene, grunnskolen, bibliotek, voksenopplæringen m.v. Kommunene mottar noe godtgjørelse, men de aktuelle satsene er ikke tilpasset de ekstraordinære kostnadene som oppstår. Hvordan det praktiske og økonomiske bildet rundt mottaket av flyktninger, er det ikke mulig å si med sikkerhet hvordan dette vil bli løst. Samlet sett leverer kommunene også i 2015 svært mye, gode tjenester. Befolkningsveksten i kommunen avtok ganske markert i 1. halvår, men bosettingen av rekordmange flyktninger og asylsøkere vil nok rette på dette. 2. Økonomisk utvikling pr 2. tertial Status revidert budsjett pr 2. tertial Opprinnelig budsjett ble vedtatt av bystyret i desember I tillegg til de konkrete budsjettstørrelsene ble det fattet vedtak om flere føringer som rådmannen følger opp i Punktene gjennomføres løpende, og vil bli kommentert ved årsberetningen for Bystyret har seinere fattet vedtak i møter om endring av opprinnelig vedtatt budsjett for Det ble vedtatt noen budsjettendringer i forbindelse med behandling av regnskapssakene for kommunen og de kommunale foretakene i aprilmøtet. Det ble i samme møte også behandlet egen sak med forslag om endring i vedtatt budsjett. Bakgrunnen for denne saken var først og fremst håndtering av det regnskapsmessige underskuddet i 2014-regnskapet. Det ble videre fattet vedtak om ytterligere budsjettendringer i junimøtet i forbindelse med behandlingen av rapporten for 1. tertial. Den aktuelle budsjettsituasjonen pr 2. tertial vil bli nærmere omtalt nedenfor. Allerede nå understrekes det at kommunens økonomiske stilling er svak. Rådmannen legger til grunn at driften i enhetene skal holdes innenfor regulerte rammer. Tertialrapporten viser at budsjettsituasjonen inneholder problematiske elementer. På den bakgrunn er det grunn til å understreke at bystyret vil møte en krevende budsjettbehandling i desembermøtet. 3

4 2.2 Oppfølging av regnskap 2014 Inndekking underskudd Bystyret vedtok i juni at 4 mill kroner av merforbruket på 55,9 mill. kroner fra 2014 dekkes i Samtidig er det vedtatt av eventuelt overskudd avsettes på disposisjonsfond til inndekning av resterende merforbruk fra som det vil bli drøftet i denne rapporten er det i tillegg vesentlig at det avsettes midler til å dekke fremtidige pensjonsføringer knyttet til premieavvik. Det betyr at inndekning av underskudd må løses delvis av fondsmidler og delvis av tiltak knyttet til 2016 budsjettet. Forutsetningen er at hele underskuddet skal være dekket inn i løpet av Driftsbudsjettet Skjema 1A Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste postene i driftsbudsjettet. Det er som tidligere lagt størst fokus på de poster som viser et avvik i forhold til opprinnelig budsjett. Tekst Regnskap 2. tert 2015 Periodisert reg bud 2. tert 2015 Reg bud 2015 Oppr vedtatt bud 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre statlige overføringer Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn av tidl års regnskmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Korr for generelle statstilskudd mv Til fordeling drift Til fordeling drift (fra skjema 1 B) Frie inntekter Bystyret vedtok å justere anslaget for frie inntekter ved behandlingen av tertialrapporten for 1. tertial. Anslag skatteinntekter ble tatt ned med 19,4 mill kroner, mens det ble budsjettert med en økning i rammetilskuddet på 12,2 mill kroner. Av dette var 12,8 mill kroner økt anslag inntektsutjevnende tilskudd. Netto reduksjon frie inntekter utgjorde dermed 7,2 mill kroner. Pr. 2. tertial ligger vi vel 5 mill kroner etter justert budsjett i forhold til skatteinntektene. Prognosen for skatteanslaget opprettholdes etter 2. tertial. Skattetall fra landet er på vei oppover, og et godt landssnitt vil kompensere for et eventuelt lavere resultat for Arendal kommune. Utvikling av årets første 8 mnd er vist i figuren under. 4

5 Eiendomsskatt Eiendomsskatten kreves inn i tre terminer sammen med øvrige kommunale huseiergebyr. Pr 2. tertial er inntektsført 66,2 mill kroner. Det ligger an til at budsjettert beløp vil bli inntektsført i løpet av året. Andre direkte eller indirekte skatter Budsjettert beløp gjelder reguleringsavgifter knyttet til regulering av Nisservassdraget. Utbetaling skjer mot slutten av året. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd omfatter i første rekke tilskudd knyttet til asylsøkere og flyktninger. Inntektene inngår i netto utgiftsramme til de aktuelle enhetene. For inntekter knyttet til asylsøkere/flyktinger føres disse på enhet 75 NAV. Etterslepet i inntektene pr 2. tertial antas å bli innhentet fram til årsskiftet. Renteinntekter og utbytte I 1. tertialrapport ble det vedtatt å redusere budsjetterte renteinntekter på kommunens bankinnskudd med 1,5 mill kroner til 6 mill kroner. Vi anser at dette anslaget vil holde. For øvrig utgjøres renteinntektene primært av rente på kommunens utlån til de kommunale foretakene. Renter for Arendal Eiendom på 70,9 mill kroner ble inntektsført i juni måned. For Arendal Havnevesen er inntektsført renter av etablert gjeld ved inngangen til Budsjettert lån for 2015 vil bli utbetalt pr 1. oktober Dette innebærer at budsjetterte renteinntekter fra Arendal Havnevesen må reduseres noe. Det forutsettes også at renteinntekten fra Arendal Havnevesen KF må etterregnes ved regnskapsavslutningen i samsvar med bystyrets forutsetning om at havnevesenet skal betale rente i samsvar med den laveste renten for kommunale innlån. Utbytte fra Agder Energi AS er mottatt og inntektsført med 44,4 mill kroner. Garantiprovisjon vedrørende garantier på Returkrafts lån vil kommunen motta mot slutten av året. På basis av innbetalte renter hittil i år foreslås renteinntektene for formidlingslån økt med 3,5 mill kroner. 5

6 Renteutgifter I rådmannens forslag til budsjett for 2015 var det lagt til grunn renteutgifter på 115,1 mill kroner. Av dette var 109,1 mill kroner beregnede renteutgifter på investeringslån, mens 6 mill kroner gjaldt renteutgifter på kommunale formidlingslån (startlån fra Husbanken). Bystyrets budsjettvedtak innebar en reduksjon i renteutgiftene på 7 mill kroner. Oppdatert prognose viser at renter på investeringslån vil ende på 110,7 mill kroner. Det innebærer et merforbruk på denne budsjettposten på 6,7 mill kroner. Renteutgifter på formidlingslån ligger an til å nå opp i om lag 9,5 mill kroner. Forventede renteutgifter økes med 3,5 mill kroner. Utgiftsøkningen kan dekkes ved tilsvarende budsjettøkning av renteinntekter for disse lånene. Det gis for øvrig en nærmere omtale av rentesituasjonen i finanskommentaren nedenfor. Avdrag på lån Avdrag på lån er budsjettert i samsvar med kommunelovens krav til minimumsavdrag. Regnskapsførte avdrag gjelder avtalte avdrag på lån i Kommunalbanken. Det avviket som fremkommer av tabellen pr 2. tertial over vil bli dekket ved økte avdrag mot slutten av året. Til dekning av tidligere års merforbruk I samsvar med bystyrets vedtak ved behandling av 1. tertial er det avsatt 4 mill kroner til dekning av merutgifter Beløpet er regnskapsført i sin helhet. Til ubundne avsetninger Budsjettert avsetning til disposisjonsfond var opprinnelig satt til 1,5 mill kroner. I samsvar med bystyrets vedtak ved behandling av 1. tertial er dette beløpet øket med 3,7 mill kroner. Deler av budsjettert beløp er foreløpig avsatt. Kommunens inntekter fra Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS skal avsettes til kommunens konsesjonskraftfond og midlene er forutsatt brukt til næringsformål i samsvar med bystyrets anvisninger. Ved en feil ble avsetningen ikke gjort i 2014-regnskapet. Rådmannen foreslår at avsetning til ubundne fond for 2015 økes med dette beløpet. Mottatte reguleringsavgifter for 2014 ble heller ikke avsatt kommunens næringsfond i Rådmannen foreslår at slik avsetning gjøres i De to beløpene utgjør til sammen 2,1 mill kroner. Det foreslås avsatt 33,4 mill kroner til pensjonsfond. Avsetningen forutsettes å kunne dekke framtidige forpliktelser knyttet til endringer innen pensjon, jfr kommentar vedr pensjon nedenfor. Bruk av ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger var opprinnelig satt til 1,1 mill kroner. I aprilmøtet vedtok bystyret at ytterligere 5,7 mill kroner skulle hentes inn fra disposisjonsfond til delvis dekning av underskudd fra 2014-regnskapet. Budsjettert bruk er regnskapsført pr 1. tertial. I samsvar med 1.tertial-vedtaket er 4 mill kroner av disse midlene brukt til dekning av merutgifter Resterende beløp inngår i balansering av budsjettendringene som ble vedtatt i 1. tertial. Bruk av bundne avsetninger I opprinnelig budsjett var det lagt opp til bruk av 23,8 mill kroner av bundne driftsfond. Det meste av dette gjelder planlagt bruk av selvkostfond innenfor vann og avløpstjenesten. 6

7 En rekke av enhetene har nå hentet inn midler fra bundne driftsfond pr 2. tertial. Disse midlene er hentet inn for å dekke utgifter til aktiviteter i samsvar med forutsetningene for de midlene kommunen har mottatt. Korreksjoner I 1. tertialrapport ble det fremmet forlag om endring av regnskapsføring av en del poster som hittil har vært ført på enhet 90 Felles driftsutgifter/-inntekter. Disse budsjettendringene er nå foretatt sammen med tilhørende regnskapsføring. Det følger av dette at regulert budsjett 2015 slik det vises i skjema 1 A, er til dels betydelig endret i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett mht korreksjonsposten som er vist nederst i skjema 1 A. Det gjenstår enda noen justeringer som bør gjøres for at skjema 1 A kan bli enda mer oversiktlig og lesbart. Disse justeringene vil bli forsøkt innpasset i budsjett Korreksjonsposten inneholder nå i hovedsak ulike statstilskudd som inntektsføres på flere enheter, rentekompensasjon ført på enhet 90 og bruk av bundne VA-fond ført på enhet Spesielle budsjettposter 4.1 Lønn I det følgende er omtalt utviklingen av lønnsutgiftene i kommunen hittil i år. Videre er omtalt lønnsoppgjør 2015 og effekten av dette på budsjettet for Lønnsutgiftene utgjør ca 60 % av alle driftsutgiftene i Arendal kommune. Lønnsutvikling Lønnsutgiftene (brutto lønn inkl sosiale utgifter, ekskl. sykelønnsrefusjoner) regnet som andel av årsbudsjettet, ligger pr 2. tertial noe høyere enn både 2014 og 2013, jf. tabellen under. Lønnsutgifter ligger 3,9 %, eller 43,3 mill kroner, høyere enn periodisert budsjett (budsjett for de 8 første månedene). Dersom vi korrigerer for lønnsoppgjør pr mai, vil lønnsutgiftene være 32 mill kroner over periodisert budsjett. Tall i 1000 kr Regnskap 2. tertial tertial tertial 2015 Reg. årsbudsjett Forbruk i % Regnskap Reg. årsbudsjett Forbruk i % Regnskap Reg. årsbudsjett Forbruk i % ,5 % ,2 % ,2 % For å se hele lønnsbildet er det vesentlig å vurdere netto lønn. Nettolønn er definert som lønn fratrukket sykelønnsrefusjon. Sykelønnsrefusjon er ca 23 mill kroner høyere enn periodisert budsjettert. Nettolønn (korrigert for lønnsoppgjør) pr 2. tertial er 9 mill kroner over periodisert budsjett. Avviket er en del av de utfordringene som er drøftet i enhetenes tertialrapporter. Lønnsoppgjør Konsekvensen av årets lønnsoppgjør er nå ferdig beregnet. Denne viser at samlet kostnad til årets lønnsoppgjør blir ca 1 mill kroner høyere enn det som var lagt til grunn for budsjettering av lønnsavsetningsposten. Dette vil inneværende år kunne dekkes opp innenfor rammen på enhet 88 og det anses derfor ikke nødvendig å styrke lønnsavsetningen i 2. tertial. 4.2 Pensjon 7

8 Løpende pensjonsinnbetalinger Enhetene trekkes løpende for de vedtatte og budsjetterte arbeidsgiverpremiene i pensjonskassene. Pr 2. tertial ligger fakturert beløp fra pensjonskassene noe lavere enn det som trekkes fra enhetene. Reguleringspremie I opprinnelig budsjett var det satt av 15 mill kroner til dekning av reguleringspremien til Arendal Kommunale pensjonskasse (AKP). I regulert budsjett er beløpet tatt ut da det ble forutsatt at premien skulle dekkes av premiefondet i pensjonskassen. I etterkant av 1. tertialrapport har kommunen mottatt en oppdatert prognose fra AKP, hvor legges til grunn at premiefondet likevel ikke vil være tilstrekkelig til å dekke hele reguleringspremien. Samtidig er det også signalisert at beregnet arbeidsgiverpremie for 2015 er satt noe for høyt. Innbetalt premie forventes å kunne motregnes mot en eventuell økt reguleringspremie. Årets premieavvik Årets premieavvik vil først være endelig avklart ved regnskapsavslutningen etter at vi har mottatt beregninger fra pensjonskassene. Imidlertid har vi mottatt foreløpige meldinger som indikerer at de tallene som ligger i regulert budsjett, kan endres. Regulert budsjett 2015 legger til grunn et samlet negativt premieavvik (inkl arbeidsgiveravgift) på 5,0 mill kroner. De siste tallene innebærer at vi vil få et positivt premieavvik på 8,3 mill kroner. Det meste av denne endringen er knyttet til SPK og har sammenheng med at de i sine opprinnelige anslag for 2015 ikke hadde tatt tilstrekkelig høyde for endringene i pensjonsbestemmelsene knyttet til uføre. Det foreslås at budsjettet endres i samsvar med disse meldingene. Isolert sett innebærer det en bedring av budsjettsituasjonen med om lag 13,3 mill kroner. Det må imidlertid minnes om at med endring av amortiseringsprinsippet vil alle inntekter fra årets positive premieavvik komme som en utgift i neste års regnskap (2016), jf. avsnittet under. Amortisering premieavvik Det er nå åpnet opp for at kommunene med virkning fra 2015 kan justere etablert praksis for amortisering av premieavviket. I regulert budsjett er det etter 1. tertial lagt til grunn at kommunen amortiserer premieavviket over maksimalt antall år (etablert praksis). Dette innebærer at balanseført premieavvik for perioden amortiseres over 15 år, mens premieavvik oppstått i perioden amortiseres over 10 år. I sum gir dette en utgift i 2015 på om lag 12,6 mill. kroner. I tillegg var det i regulert budsjett lagt til grunn at negativt premieavvik fra 2014 skulle amortiseres over 7 år etter nye regler vedtatt av KRD. Dette ville i 2015 isolert sett medføre en inntekt på ca 3,4 mill kr. Total amortisering i 2015 er beregnet til 9,2 mill kroner etter etablert praksis. Rådmannen vil nå anbefale at kommunen amortiserer hele premieavviket for 2014 i Dette vil innebære en økt inntekt på om lag 26,3 mill kroner, utover det som var lagt til grunn i regulert budsjett. Sum regnskapsført amortisering i 2015 vil da være en inntekt på 17,1 mill kroner. Med dette opplegget vil det være rom for en økning av avsetning til pensjonsfondet. Ved å amortisere hele det negative premieavviket fra 2014 inkl arbeidsgiveravgift i 2015 vil dette bety en inntektsføring av 29,7 mill kroner. Inntektsføring av dette beløpet vil bidra til et bedre totalt regnskapsresultat for

9 Det understrekes i denne forbindelse at adgangen til amortisering over flere dvs 7 år fortsatt er til stede. GKRS (God kommunal regnskapsskikk) legger imidlertid til grunn at kommunene ikke foretar hyppige endringer i sin praksis. Tabellen under oppsummerer rådmannens forslag til endringer for aktuelle pensjonsposter. I tabellen er lagt inn anslag på samlet premieavvik for alle pensjonskassene for 2015 i samsvar med de siste meldingene vi har fått fra kassene. Dessuten er ført opp sum amortisert premieavvik for 2015 forutsatt at avviket fra 2014 amortiseres i sin helhet i I siste kolonne er vist hvilke budsjettendringer bystyret evt må fatte vedtak om. Tekst Opprinnelig vedtatt budsjett 2015 Regulert budsjett iflg 1. tertial Forslag til regulert budsjett 2. tertial Endring Årets premieavvik Reguleringspremie AKP Amortisering premieavvik Sum pensjonsutgifter Begrunnelsen for å gå over til 1 års amortisering er at Arendal kommuner ønsker å legge seg på en praksis som er i tråd med de endringene som signaliseres for pensjon. Dette vil også medføre at man ikke bygger opp nye forpliktelser i balansen. Konsekvensen av å endre praksis for amortisering er illustrert i tabellen under. Tekst Premieavvik 29,7-8,3-39,3 * Amortisering premieavvik gml ordning 12,6 8,4 9,6 15,2 Amortisering premieavvik ny ordning 12,6-17,1 20,9 51,9 Reguleringspremie 4,2 0,0 33,8 * *Anslag på premieavvik og reguleringspremie for 2017 blir først kjent i 2016 Praksisendringen vil medføre et positivt bidrag til regnskapet i 2015, mens tallene viser at man får en utfordring i Det foreslås derfor i denne saken en avsetning til pensjonsfond for å møte framtidige forpliktelser innen pensjon. Det er vesentlig å etablere et øremerket disposisjonsfond knyttet til et positivt premieavvik siden hele beløpet skal gjøres opp året etter. Dersom det ikke er fondsmidler til dette, vil det måtte hentes midler fra tjenestene til å saldere budsjettene. 5. Skjema 1 B Netto utgifter pr driftsenhet Bystyret vedtar en netto utgiftsramme for hver enhet. Netto utgift tilsvarer sum driftsutgifter og avsetning til fonds/overføring til investeringsbudsjettet korrigert for driftsinntekter og bruk av avsetninger. Skjema 1 B viser disse netto utgiftene. I den første kolonnen er vist regnskap pr 2. tertial. Videre fremkommer enhetens periodiserte budsjett pr 2. tertial og regulert budsjett for hele året. Deretter følger bokførte regnskapstall pr 2. tertial målt mot periodebudsjett og årsbudsjett. 9

10 Enhet nr Enhet Sum forbruk Periodisert budsjett Forbruk i % period.budsj Regulert budsjett 2015 Regnskap i % budsjett Infrastruktur og geodata % % 06 Kulturenheten % % 10 Brann % % 16 Innovasjon og kompetanse % % 17 Levekår % % Spesialpedagogiske 18 tjenester % % 19 Vitensenteret % % 23 Arendal voksenopplæring % % 25 Birkenlund skole % % 27 Asdal skole % % 28 Stuenes skole % % 29 Nedenes skole % % 30 Stinta skole % % 32 Roligheden skole % % 33 Hisøy skole % % 36 Eydehavn skole % % 37 Flosta skole % % 40 Løddesøl oppvekstsenter % % 41 Moltemyr skole % % 42 Myra skole % % 44 Nesheim skole % % 46 Rykene Skole % % 47 Sandnes skole % % 50 Strømmen oppvekstsenter % % 53 Tromøybarnehagene % % 54 Hisøy barnehageenhet % % 55 Barnehager Sentrum Øst % % 56 Stinta barnehageenhet % % 57 Jovannslia/Lia barnehage % % 63 Øyestad barnehageenhet % % 70 Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg % % 72 Enhet Funksjonshemmede % % Enhet Hjemmebaserte 73 tjenester % % 74 Enhet Institusjoner % % 75 Nav-Arendal % % 76 Østre Agder Krisesenter % % 77 Østre Agder % % 80 Legevakten % % 10

11 88 Rådmannen m/stab % % Sum enheter % % Pr 2. tertial viser oversikten et samlet netto merforbruk i enhetene på 22,3 mill kroner. 20 enheter har merforbruk på i alt 36,5 mill kroner, mens de resterende 19 enhetene har et mindreforbruk på 14,1 mill kroner. Etter en vurdering av vedkommende enhetsleder og kommunalsjef er totalt avvik forventet redusert til rundt 5 mill. kroner for året. Da er det iberegnet de tiltak som iverksettes i enhetene for å redusere merforbruket. Oppsummert av enhetenes vurderinger i del 2 av tertialrapporten melder 7 enheter om forventet merforbruk på til sammen 5,6 mill kroner mens én enhet melder om 1 mill kroner i mindreforbruk. De øvrige enhetene melder om balanse i økonomien for året under ett. Rådmannen legger til grunn at alle enhetene holder seg innenfor sine økonomiske rammer for året. Ved merforbruk i enheten reduseres avsetningen til pensjonsfond og det kan skape problemer ift amortisering av premieavvik i 2016 og Til tross for den anstrengte budsjettsituasjonen er det ikke lagt opp til en generell endring av rammene for enheter i denne tertialrapporten. Det er imidlertid noen spesielle forhold som tilsier visse justeringer. Disse er omtalt nedenfor. En del av foreslåtte endringer i driftsbudsjettet henger sammen med driftsjusteringer mellom enheter som følge av omorganiseringen i Dessuten er det noen endringer som henger sammen med de budsjettmessige utfordringene vi har. Det foreslås overført kr fra enhet 17 Levekår til enhet 75 NAV. Dette er i tråd med at sosialhjelpsutbetalinger til brukere år med barnevernsvedtak overføres fra barnevern til NAV. I forbindelse med at kulturskolen flytter deler av sin aktivitet fra det gamle rådhuset til Munkehaugen, blir husleien på det gamle rådhuset redusert. Flyttingen medfører reduserte utleiemuligheter på Munkehaugen samt behov for leie av lokale på biblioteket. Det forutsettes at redusert husleie på det gamle rådhuset dekker bortfall av leieinntekter på Munkehaugen samt leie av lokaler på biblioteket. Netto innebærer dette redusert husleie til Arendal Eiendom med kr I tillegg må enhet 06 kompenseres for bortfall av leieinntekter med samme beløp. I investeringsbudsjettet for 2014 var det satt av kr til skanning av oppmålingsarkivet. Det er nå avtalt at AKST skal ta seg at dette arbeidet. Utgiftene til arbeidet må kommunen dekke ved et tilsvarende tilskudd ført over driftsbudsjettet. Enhet 15 som nå er avviklet, hadde i sitt budsjett en inntektspost knyttet til servicesenteret. Inntekten ble overført til enhet 88, men tilhører oppgavene som ble overført enhet 16. Det foreslås nå budsjettendring for å rette dette. I 1. tertial ble det vedtatt å samle all husleie til AE på enhet 88. Enhetenes husleier ble derfor tatt ut av deres ramme og lagt til enhet 88. Det er imidlertid nødvendig å legge tilbake husleie til enhet 03 - Kommunalteknikk og Geodata og enhet 76 Østre Agder Krisesenter. Dette for at selvkostregnskapet på enhet 03 og fordelingsregnskapet i forhold til alle medlemskommunene i krisesenteret skal bli korrekt. Det foreslås å endre budsjettet i tråd med dette. 11

12 Arendal kommune søkte i vår om skjønnsmidler fra fylkesmannen til diverse prosjekter. De fleste av disse prosjektene er felles med andre kommuner i fylket. I alt er det mottatt tilskudd på kr Inntekten føres på enhet 90 Fellesutgifter og inntekter. De enhetene som er ansvarlig for å følge opp de aktuelle prosjektene får økt sine budsjetter i samsvar med bevilgningen fra fylkesmannen. Ved etableringen av AKST fra årsskiftet ble det budsjettert med et bidrag fra Arendal kommune på 14,5 mill kroner. Det har i etterkant vært behov for å justere budsjettet i forhold til faktisk drift. Dette gjør det nødvendig å øke tilskuddet fra kommunen. Tilskuddet foreslås økt med 3,1 mill kroner. Arendal kommune har fått overført kr fra Agder Renovasjon IKS. Dette som følger av gevinst ved salg av aksjer i Agder Renovasjon IKS. Budsjett foreslås justert med samme beløp. Kommunen har mottatt krav om innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP i 2015 på kr Beløpet må føres i investeringsregnskapet. Det finnes ikke dekning for dette i regulert budsjett. Midlene må derfor bevilges ved behandlingen av denne tertialrapporten. 6. Øvrige forslag til endringer Kirkefondet Arendal kommune hadde tidligere en rekke legater som ble brukt i samsvar med gitte vedtekter. I forbindelse med en generell opprydding i de kommunale legatene i 2007, ble flere av legatene slått sammen til større legater. I forbindelse med denne gjennomgangen ble det også klarlagt at kirkefondet, som til da var regnskapsmessig regnet blant legatene, ikke var klassifisert som legat og at det derfor måtte håndteres på en annen måte. Midlene på kirkefondet har stått på egen bankkonto i lang tid uten at det har blitt fremmet forslag til bruk av dem. Fondet har eksistert i lang tid. Sist gang det ble brukt midler var i 1978 i forbindelse med kjøp av bolig til en av prestene i Barbu. Leiligheten ble solgt i 1990 og formannskapet vedtok da at kr skulle tilbakeføres til kirkefondet. Avsetningen fikk navnet Kirkefond for bruk til kirkelige formål. Senere har det ikke vært bevegelser i dette fondet bortsett fra årlige avsetninger av renteinntektene. Rådmannen finner det naturlig å foreslå for bystyret at midlene på dette fondet nå overføres til Arendal kirkelige fellesråd. 7. Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning skjer med bakgrunn i sentral finansforskrift og finansreglementet vedtatt av bystyret. Bystyret fattet i junimøtet vedtak om justering av finansreglementet. I hovedsak innebar vedtaket at en større andel av renteavtalene for den kommunale investeringsgjelden skulle sikres. Kommunens finansforvaltning omfatter også forvaltning av de kommunale innlånene. For innlånene avtales flytende rente og det samme gjelder for kommunens utlån. Låneforvaltning Når det gjelder opptak av lån til investeringsformål i samsvar med vedtatt budsjett, skjer dette vanligvis i begynnelsen av året. Innlånene er delt mellom lån i Kommunalbanken og lån i pengemarkedet (sertifikatog obligasjonslån). De siste årene er alle nye lån etablert som sertifikatlån. Ved utløpet av 2. tertial besto 12

13 utestående gjeld av et 300 mill kroners obligasjonslån, mill kroner fordelt på ulike sertifikatlån og mill kroner lån i Kommunalbanken (flere lån). Avdrag på lån skjer i samsvar med avtalt nedbetalingsplan for Kommunalbanklånene. Løpende avdrag på de konkrete lånene er ikke tilstrekkelige til å dekke minimumsavdraget i medhold av kommuneloven. Det resterende avdraget innbetales ved regnskapsavslutningen. For 2015 beløper minimumsavdraget seg til 98,1 mill kroner. Med en betydelig gjeldsportefølje er rentebildet av stor betydning for kommunen. På kort sikt er Norges Banks styringsrente viktig for rentedannelsen i markedet. Etter en relativt lang periode med stabilt lav styringsrente (1,5 % fra 14. mars 2012) ble renten satt ned til 1,25 % fra 11. desember Deretter fikk vi et nytt rentekutt fra 18. juni I sitt siste rentemøte reduserte Norges Bank styringsrenten ytterligere ned til 0,75 % med virkning fra 24. september. I pengemarkedet vil 3 mndr NIBOR vanligvis ligge om lag 0,3 % over styringsrenten. For 3 mndr sertifikatlån har vi sett at lånerenten har blitt fastsatt med en økende margin mot NIBOR. For 1-2 år siden kunne kommunen få tilbud om sertifikatlån uten margin, mens marginene nå er rundt 0,5 0,6 %-poeng. Parallelt med denne utviklingen har vi også sett at Kommunalbanken øker sine marginer i forhold til NIBOR på sine lån på kort basis/flytende rente. Kommunen har for ett av sine lån i Kommunalbanken avtalt fast rente (bundet til 15. desember 2016). For øvrige lån i Kommunalbanken er det avtalt flytende rente (3 mndr binding). For obligasjons- og sertifikatlånene er det i hovedsak avtalt 3 mndr rente (dvs 3 mndr NIBOR + margin). I samsvar med finansreglementet er det inngått avtale om rentesikring for deler av porteføljen. Slik sikring er gjort ved etablering av rentebytteavtaler. Strukturen på disse avtalene er lagt opp til å sikre kommunen mot en uforutsigbar økning i renteutgiftene.. Enkelte av disse avtalene er inngått for 3-4 år siden da det lå t til grunn forventinger om økning av rentene. Enkelte har derfor avtalt rente langt over dagens nivå (renter på 5 % +). De fleste av disse avtalene er reforhandlet og nye, lavere renter er avtalt. I denne forbindelse må det også understrekes at rentebytteavtaler som sikrer kommunen mot et økt rentenivå, har en mothakeeffekt. Det vil si at synkende renter vil føre til at rentebytteavtalene gir oss økende renteutgifter i forhold til avtalt nivå. Rentestrategi Bystyret vedtok nylig ny strategi for rentesikringen. I figuren nedenfor fremkommer rentestrategien samt kommunens faktiske posisjon pr 2. tertial. Rådmannen tar sikte på å inngå nye renteavtaler som vil sikre rentene på lengre sikt i samsvar med den muligheten som foreligger i henhold til vedtatt strategi. Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Posisjon pr 2. tertial 2015 Flytende/kort rentebinding 0-1 år 30 % 25 % 40 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 40 % 20 % 43 % Lang rentebinding 5-10 år 30 % 20 % 17 % Kommunen er i ferd med å etablere et system for bedre å holde oversikt over gjeldsporteføljen og vurdere ulike utviklingsmuligheter. Kontakten med eksterne rådgivere vil også bli opprettholdt og evt utvidet slik at kompetansen i økonomistaben kan utvikles. 13

14 Det må samtidig understrekes at den rentesituasjonen vi har nasjonalt og internasjonalt er ganske spesiell. Selv om svært mange land har lave renter for tida og også har hatt det i lang tid, er det all mulig grunn til å regne med at dette er en situasjon som vil endres. Når og hvor raskt endringene vil komme, er et betydelig usikkerhetsmoment i denne forbindelse. Vurdering av likviditet Rådmannen følger likviditeten nøye. Det er stor svingninger fra uke til uke, men den underliggende tendens er positiv. Figuren under illustrerer utviklingen siste 2 år. 8. Investeringsbudsjettet 8.1 Forslag til endringer i investeringsbudsjettet Det legges fram en del forslag til endringer i kommunens investeringsbudsjett. Dette gjelder dels kommunens egne investeringsprosjekter direkte, men også en del endringer som følger av justeringer i eiendomsforetakets investeringsbudsjett. Egenkapitaltilskudd KLP KLP har sendt krav til kommunen om innbetaling av egenkapitaltilskudd for Tilskuddet er satt til kr Beløpet er overført fra driftsbudsjettet. Prosjekt 5445 Rundkjøring Barbu Prosjektet ble vedtatt med en brutto ramme på 12,5 mill kroner. Utenom mva-komp (2,5 mill kroner) og lån (1 mill kroner) var det regnet med at tomtesalg og infrastrukturbidrag fra utbyggerne skulle finansiere prosjektet. Finansieringsplanen er justert i noen grad. Arendal Eiendom KF har mottatt salgsinntekter fra Barbu. Av disse er 3 mill kroner forutsatt brukt til dette prosjektet. Disse blir ført som en overføring fra foretaket til kommunen. Videre er det nå regnet med et tilskudd på 1 mill kroner fra fylkeskommunen. Dette reduserer lånebehovet med tilsvarende beløp. Prosjekt 6473 Barbu park I vedtatt finansieringsplan for dette prosjektet er det regnet med tilskudd fra utbyggerne med i alt 14 mill kroner. Av dette er 5,3 mill kroner inntektsført i Arendal Eiendoms regnskap for salg av tomt til MacGregor. Det er i utgangspunktet forutsatt at disse midlene skal bidra til finansieringen av kommunens 14

15 tiltak i Barbu. Beløpet må derfor føres i kommunens budsjett som tilskudd fra Arendal Eiendom, mens bidrag fra utbyggerne reduseres tilsvarende. Prosjekt 6458 Forprosjekt infrastruktur Barbubukt Det gjenstår kr på dette prosjektet. Beløpet foreslås overført til prosjekt 6492 Prosjekt Kunnskapshavna utomhusarbeider. Prosjekt 6459 Prosjekt infrastrukturtiltak Langbrygga/Kanalplassen På dette prosjektet gjenstår det kr Beløpet foreslås overført prosjekt 6492 Kunnskapshavna utomhusarbeider. Prosjekt 1006 Utlån Arendal Eiendom KF Når det skal budsjetteres med overføring fra Arendal Eiendom KF til kommunen, som nevnt i de to prosjektene ovenfor, må foretakets finansieringsopplegg for egne investeringer endres. I stedet for bruk av fond/salgsinntekter må det budsjetteres med bruk av lån. Prosjekt 1006 håndterer kommunens utlån til eiendomsforetaket. Kommunens utlån til foretaket må økes med til sammen 8,3 mill kroner, mens kommunens innlån må økes med samme beløp. Prosjekt 1072 Skanning oppmålingsarkiv Det ble bevilget 0,9 mill kroner over investeringsbudsjettet i 2014 til digitalisering av oppmålingsarkivet. Det er nå besluttet at arkivtjenesten i AKST skal ha ansvar for dette arbeidet. Det er foreslått bevilget 0,9 mill kroner over driftsbudsjettet som tilskudd til AKST. Bevilgningen på investeringsbudsjettet kan dermed reduseres. Nødvendige endringer er vist i budsjettendringsskjemaet. Prosjekt - Balløkkke Skilsøtoppen Enhet 06 Kultur har fått kr i spillemidler til etablering av balløkke på Skilsøtoppen. Investeringsbudsjettet foreslås endret i samsvar med dette. Prosjekt - Planlegging turveier E 18 Enhet 06 har fått bevilget kr fra veivesenet til planlegging av turveier i forbindelse med ny E 18. Investeringsbudsjettet foreslås endret i samsvar med dette. 8.2 Avslutning investeringsprosjekter Det foreligger til denne tertialrapporten bare melding om to investeringsprosjekter som er avsluttet. Det ene prosjektet gjelder tilrettelegging for selvbetjening. Det andre prosjektet gjelder nærmiljøtiltak ved på området ved tidligere His skole, finansiert ved bruk av spillemidler (kr ). Begge regnskap er avsluttet praktisk talt i balanse. Mindreforbruket føres mot konto for ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Prosjekt Prosjektnavn Budsjett Regnskap Mer/mindre Avslutninger i Arendal kommune 6513 Arendal bibliotek - tilrettelegging for selvbetjening ,58 586, Nærmiljøanlegg His skole ,00 - Sum ,58 586,42 15

16 9. Kommentarer til foretakenes tertialrapporter 9.1 Kommentarer til tertialrapporten fra Arendal Havnevesen KF I tertialrapporten fra Arendal Havnevesen KF er det vist til at de totale driftsinntektene trolig vil være redusert med 2,5 mill kroner på årsbasis. Det er lagt opp til at inntektssvikten kan kompenseres ved at vedlikeholdsutgiftene reduseres tilsvarende. Det er vist til at dette da vil gi en økning i akkumulert vedlikeholdsmessig etterslep. Det fremmes ikke forslag om endring i det vedtatte budsjettet. Havnefogden har omtalt framdriften i de ulike investeringsprosjektene. Det er opplyst om en del forsinkelser i framdriften av noen av prosjektene. Det fremmes likevel ikke forslag om endringer i investeringsbudsjettet. 9.2 Kommentarer til forslaget fra Arendal Eiendom KF I foretakets tertialrapport er det for driften sagt at det styres mot et nullresultat. Det vil kreve fortsatt stram styring den resterende perioden dersom en skal unngå et underskudd. Det fremmes forslag om noen mindre endringer i driftsbudsjettet. Foretaket får redusert sine leieinntekter fra Kloa på Sam Eydes plass og fra bryggeriet, som er solgt. Videre får foretaket redusert sine leieinntekter fra kommunen med netto kr Dette beløpet foreslås dekket ved økt overføring fra kommunen. Reduserte leieinntekter fra Kloa og bryggeriet, 1,2 mill kroner, foreslås kompensert med reduserte driftsutgifter. Når det gjelder investeringsbudsjettet, er det pr 2. tertial regnskapsført utgifter på vedtatte investeringer for 87 mill kroner. Regulert budsjett er på 230,3 mill kroner. På investeringssiden viser tertialregnskapet et lavt investeringsnivå i forhold til budsjett. Årsaken er iflg rapporten at flere av investeringsprosjektene har fått endret fremdrift, samt at sluttfaktura for enkelte prosjekter har kommet senere enn forutsatt i budsjettet. I opprinnelig budsjett var det regnet med at foretaket ville inntektsføre 60 mill kroner i inntekter fra salg av kommunale eiendommer. Det viser seg at dette ikke kan oppnås. Inntektsposten foreslås derfor redusert med 10 mill kroner. I tertialrapporten er det angitt at svikten skal kombineres med reduserte investeringer i I ettertid har imidlertid daglig leder bedt om at svikt i salgsinntekter blir kompensert ved økt låneopptak. Rådmannen følger opp dette i forslag til budsjettendringer. Arendal Eiendom foreslår at bevilgningen til rehabilitering av Arendal Øst bofellesskap økes med 6 mill kroner. Økningen er basert på mottatt tilbud og er nødvendig dersom alle de 10 boligene skal bli ferdig til planlagt tidspunkt. Rådmannen støtter forslaget. Foretaket foreslår at rehabiliteringsprosjektet på Stintahallen blir stanset og at kun nødvendige sikringsarbeider blir gjennomført. Det ble bevilget 24,5 mill kroner i 2015-budsjettet til prosjektet. Hittil er det medgått om lag 2,2 mill kroner til et forprosjekt. Sikringsarbeidene er anslått å ville koste 2,5 mill kroner. I 1. tertial ble bevilgningen til prosjektet redusert med 12,5 mill kroner. Bevilgingen foreslås nå redusert med 10,2 mill kroner. Det vil gi en reduksjon i mva-kompensasjonen på kr Et budsjettert tilskudd på 8 mill kroner (spillemidler) vil falle bort. Etter dette kan budsjettert lån til prosjektet reduseres til 4 mill kroner. Foretaket foreslår opprettet nytt prosjekt på kr for forprosjekt ny barnehage Tromøy. 16

17 Som vist til i forslag til justering av investeringsbudsjettet for kommunen, er det her lagt til grunn at deler av inntektene fra salg av tomt til MacGovern i Barbu må brukes til delvis finansiering av ny rundkjøring i Barbu. Denne justeringen innebærer at det må budsjetteres med en overføring fra foretaket til kommunen. Som 10. Arbeidsgiverstrategi I Arendal kommunes arbeidsgiverstrategi er etisk refleksjon innarbeidet. Sammen med arbeidsgiverstrategien gir dette grunnlag for gode samtaler og relevante refleksjoner i personalgruppene. Ledelsesutvikling Årets lederutviklingsprogram for enhetsledere har fokus på å styrke ledernes ferdigheter i mestringsledelse og utvikling av mestringsklima. Likestilling De 3 prioriterte tiltak for oppfølging av likestillingsarbeidet i kommunen har ved 1. tertial følgende status: 1. Tidlig innsats for bedre levekår Bystyret i Arendal kommune vedtok kommunedelplan. Tidlig innsats for bedre levekår Lederlaget er styringsgruppe for planen. Tverrfaglige prosjektgrupper er under etablering. 2. Heltidsprosjektet. Planutkast for Heltidprosjektet ble lagt frem for politisk behandling i juni. Det arbeides med å prøve ut alternativ organisering og arbeidstidsordninger i avdelinger i Helse og levekår. 3. Nødvendig opplæring innen området LHBT(lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) Arendal kommune vil i november delta på en samling i regi av BUFDIR med tema og kompetansebygging og nettverksbygging innenfor LHBT HMS og nærværsarbeid Samlet nærvær i Arendal kommune 2. tertial 2015 er redusert med 0,3 prosentpoeng sammenlignet med 2. tertial Det er gruppen Rådhuset som har reduksjon i nærværet, mens de andre gruppene har en liten økning eller står stabilt sammenlignet med sist år. Etter vedtak i AMU er en staben i gang med HMS gjennomgang i 17 enheter/avdelinger. HMSgjennomgang utføres ved at arbeidsstedets HMS-utvalg møter representant fra Rådmannens stab personal, Bedriftshelsetjenesten og i noen tilfeller hovedverneombud. 17

18 Nærvær pr. måned Arendal kommune Figur: Nærvær pr mnd Arendal kommune 93,5 jan. febr. mars april mai juni 2013 juli aug. sept okt. nov des ,5 92,6 92,2 Andre Samlet nærvær 2. tertial siste 3 år 93,2 92,792,5 92,5 89,7 89,7 89,5 Figur: Samlet nærvær 1. tertial siste tre år. 95, ,6 91,7 Helse og Oppvekst Rådhuset AK totalt levekår 2. tert tert tert Hensikten er å øke fokuset på helsefremmende og trygge arbeidsplasser, ved refleksjon og dialog rundt konkrete HMS-tema. Utgangspunktet i HMS gjennomgangen blir kommunens HMS-handlingsplan, egen virksomhetsplan og utført vernerunde. Videre vil Arendal kommune sikre at bedriftshelsetjenesten har kjennskap til arbeidsområder og risikoområder i den enkelte avdeling/enhet i Arendal kommune og nyttiggjøre deres kompetanse. HMS-utvalget skal med utgangspunkt i HMS gjennomgangen følge opp med tiltak i virksomhetsplanen. Rådmannens stab personal følger opp enheter/avdelinger som har fravær over grenseverdi satt av AMU. Arendal kommune informerer nå hele organisasjonen om de innskjerpede rutinene til aktivitet i sykemeldinger. Dette etter at NAV sendte ut informasjon om at de nå vil håndheve kravet om at 18

19 sykmeldte skal prøve seg helt eller delvis i arbeid så tidlig som mulig og senest innen åtte ukers sykemelding. Det inviteres til nye inspirasjon- og informasjonssamlinger for HMS- utvalgene i oktober, der sentrale HMS og nærværstema vil bli belyst. 11. Oppsummering og forslag til budsjettendringer 11.1 Hovedtall i budsjett/regnskap Rådmannens foreslåtte endringer bedrer brutto driftsresultat. Det samme skjer med netto driftsresultat med samme beløp. For netto driftsresultat medfører foreslåtte endringer at budsjettet viser et positivt, men likevel egentlig ubetydelig resultat. Tekst Reg budsjett 2015 pr 1. tertial Foreslått bud endr Forslag reg bud Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum finans/motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Forslag til endringer i driftsbudsjett for Arendal kommune Økte utg./ Red. utg./ Enhet Forslag til endringer red. innt./ økte innt. 03 Tilbakeføring husleie VA Skjønn ortofoto Skjønn skråfoto Bortfall leieinntekter Munkehaugen Retting budsjett ved opphør enhet 15 Publ.rettet 16 saksbehandling og service Skjønn - med hjerte for Arendal Overføring til NAV Skjønn - dagtilbud for yngre brukere Overføring fra enhet 17 Levekår Tilbakeføring husleie Krisesenter Skjønn - østre Agder samarbeidet Tilbakeføring husleie VA og krisesenter

20 88 Redusert husleie Arendal gml rådhus Skanning oppmålingsarkiv - økt tilskudd AKST Tilskudd fra Agder Renovasjon IKS Retting budsjett ved opphør enhet 15 Publ.rettet saksbehandling og service Skjønn ATP (Areal- og transportplanlegging for Arendalsregionen AKST Pensjon premieavvik Premieavvik - overgang til ett års amortisering Økt skjønnstilskudd (920' prosjektskjønn og 746 kommunereformprosj) Avsetning 2014 konsesjonskraftfond Avsetning 2014 Arendal næringsfond Avsetning fond pensjon Overført til investering (egenkapitalinnskudd KLP) Startlån økte innbetalinger renter Startlån økte renteutgifter SUM Forslag til endringer investeringsbudsjettet for Arendal kommune Prosjekt/ Økte utg./ Red. utg./ Enhet Forslag til endringer red. innt./ økte innt. 03/P5445 Overføring fra Arendal Eiendom KF /P5445 Red. tilskudd fra andre /P5445 Økt utlån Arendal Eiendom KF Økt låneopptak /P5445 Tilskudd fra fylkeskommunen Redusert låneopptak /P6473 Barbu park, infrastruktur - infr.str.bidrag /P6473 do - overføring fra Arendal Eiendom KF Økt utlån AE KF Økt låneopptak /P6458 Infrastruktur Barbubukt-forprosj /P6492 Kunnskapshavna - utenomhusarb. byggetrinn /P6459 Infrastrukturtiltak Langbrygga og Kanalplassen - forprosjekt

21 88/P6492 Kunnskapshavna - utenomhusarb. byggetrinn /P5259 Heving av Haugenesveien /P5228 Høgedal - Oppbygging av vei /Nytt Planlegging turveier E /Nytt Refusjon fra Statens Vegvesen /Nytt Skilsøtoppen balløkke /Nytt Spillemidler /P1072 Skanning oppmål.arkiv /P1072 Red mva-komp Red lån Egenkapitalinnskudd KLP Overføring fra drift /Nytt Overtakelse/kjøp flygel Arendal gamle rådhus do, lån SUM Forslag til endringer i driftsbudsjettet for Arendal Eiendom KF Økte utg./ Red. utg./ Enhet Forslag til endringer red. innt./ økte innt. AE KF Korrigering husleie Arendal gamle rådhus AE KF Reduserte leieinntekt Bryggeriet AE KF Redusert leieinntekt Kloa AE KF Overføring fra Arendal kommune AE KF Reduksjon i driftsbudsjettet SUM

22 11.5 Forslag til endringer i investeringsbudsjettet for Arendal Eiendom KF Prosjekt/ INVESTERINGSBUDSJETT Økte utg./ Red. utg./ Enhet Forslag til endringer red. innt./ økte innt. Overføring til Arendal kommune(rundkjøring Barbu) do - Bruk av fond Red. bruk av fond Økt låneopptak Overføring til Arendal kommune (Barbu park,infrastruktur) Bruk av fond Red, bruk av fond Økt låneopptak SUM

23 VEDLEGG 1 Arendal Havnevesen KF Enhetsleder: Rune Hvass Bystyrets vedtatte budsjettramme ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Havn er en kommersiell virksomhet og mottar ikke tilskudd eller overføringer fra kommunen.usikkerhet knyttet til finanskostnad for 2015, da det per tertialrapport ikke foreligger tall for Arendal kommunes gjennomsnittlige innlånsrente i Havn er etter kommuneloven kvalifisert for direkte låneopptak i Kommunalbanken og lavere direkte markedsrente. Leieinntekter fra lager og fabrikasjonshaller er lavere enn budsjett for Dette er spesifikt relatert til leietagers ønske om verifikasjon av bygg, og utsatt innflytting. Dette medfører inntil 1,5 mill kr i reduserte leieinntekter for Oljeservice har lavere aktivitet på havnen i 2015 enn budsjettert. Leieinntekter for areal er dermed ned med ca 1 mill kr i forhold til budsjett. Dette forholder gjelder også for maskin og kranutleie. Noe kompenseres ved opplag av fartøy. Den lave kronekursen har gitt økt eksportvolum av treprodukter, men dette kompenserer ikke for nedgangen i Oljeservice. Gjestehavna viser et gledelig resultat med ca 5400 betalende båter sommeren Småbåthavnene bidrar positivt, primært ved å redusere vedlikeholdskostnadene som akkumuleres som ett vedlikeholdsmessig etterslep. Det forventes at havnas inntekter på årsbasis 2015 vil være redusert med ca 2,5 mill kr. Det er derfor fokus på å holde vedlikeholdskostnadene lave. Det forventes balanse ved årets slutt. Tall i 1000 kr Tekst Regnskap pr Budsjett 2014 Regnskap pr Budsjett 2015 Forbruk (%)* av budsjett 2015 Andre salgs- og leieinntekter ,13 Overføringer med krav til motytelse ,00 Andre overføringer ,00 Sum driftsinntekter ,57 Lønnsutgifter ,23 Sosiale utgifter ,81 Kjøp av varer og tj. som inngår i komm tj.produksjon ,45 Kjøp av tj. som erstatter komm tj. Produksjon ,37 Overføringer ,00 Avskrivninger ,00 Sum driftsutgifter ,13 Brutto driftsresultat ,98 Renteinntekter og utbytte ,50 23

24 Sum eksterne finansinntekter ,50 Renteutg og låneomkostn ,12 Avdrag på lån ,89 Sum eksterne finansutg ,67 Resultat ekstern finansieringstransaksjoner ,75 Motpost avskrivninger ,00 Netto driftsresultat ,83 Bruk av tidl års mindreforbruk Avsatt til disp. fond Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skjema 2A Investering Tall i 1000 kr Tekst Regnskap pr Budsjett 2014 Regnskap pr Budsjett 2015 Forbruk (%)* av budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler ,45 Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov ,45 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsprosjekter følger på beløp, men er samlet en del etter i tid. Spesiellt Gjestehavna. Det gis prioritet til de investeringer som gir cash flow. Flere av de store prosjektene på Eydehavn vil bli avsluttet og aktivert i

25 Arendal havn virksomhetsplanen. Arendal havn skal fokusere på sitt samfunnsoppdrag, og bidra positivt for næringsliv, innbyggere, kunder og eier. Driften skal være bedriftsøkonomisk forsvarlig, men uten krav til utbytte eller avkastning. Eydehavn: Oppføre industribygg for utleie. Status: utført på tid, til budsjett. leietager har utsatt overtagelse som gir virkninger for leieinntekt og resultat Klargjøre ny vei og infrastruktur i havneområdet. Status: Utført på tid, til budsjett. Pålegg om endringer fra Arendal kommune teknisk VA har gitt merutgifter til overvann og fortau som er dekket innenfor vedtatt ramme. Supplere teknisk utstyr. Status: Gammelt utstyr avhendet, nytt utstyr innkjøp innen for rammen Øke lagringskapasitet. Status: 2 nye lagerbygg er oppført mot kontrakt. Positiv kontantstrøm Klargjøre for steinpute i sjø. Status: Pågår i rute. Småbåt: Sletta- etablere ny pir. Status: Kommuneplanutvalget har nedlagt bygge og deleforbud. Ikke gjennomført. Gårdalsbukten -erverve og etablere ny småbåthavn. Status: Området er kjøpt. Havn etableres i 2016 Kuviga- etablere 3de pir. Status: Ikke gjennomført mulig rettsak gjennomføres tidligst 2016 Forberede Barbubukt for etablering 2016, gjennom egen produksjon. Status pågår Gjestehavn: Etablere flytende bygg. Status: Forsinket 1 år til Etablere ny bro og åpne kanal i området. Status: Forsinket 1 år til Videreføre arbeidet med bassengaktivitet. Status: Vedtak om utbygging gjort. Etablere ny bølgebryter mot vest økt beskyttelse og kapasitet. Status: Tidligst 2017 pga produksjonskapasitet Cruise: gjennomføre 7 anløp Status OK pågår. Intensivere markedsføring for økt trafikk i Oppstart planarbeid Merdø Nabben: Status: ikke utført pågår må sees i sammenheng med Raet. Fergeleier/ brygger: Langbryggen opprustning kaifront. Status: større strukturelle skader enn antatt. Medarbeider- og brukerundersøkelser Arendal havn har 8 ansatte, alle på Eydehavn. Det gjennomføres jevnlige møter med alle ansatte, som grunnlag for felles forståelse og koordinering av aktivitetene. Systematisk HMS-arbeid i enheten Havnens HMS arbeid følger bransjestandard innenfor bygg og anleggsvirksomhet. Havnen er sertifisert etter ISPS regelverket og følger standarder for international shipping. Det gjennomføres stadig kursing av ansatte innen for et komplekst og mangforldig regelverk 25

26 HMS Avviksrapportering Arendal havn Hittil i år 24 registreringer/ 10 hendelser - 1 avvik 2 tertial 2015). Klage på støy. Årsverk Arendal havn har 8 fast ansatte medarbeidere. Det forventes moderat økning den nærmeste tiden, bla jobbtrening i samarbeid med NAV og lignende. Nærvær Styringsindikator 2.tertial 2014 Resultat 2.tertial 2015 Kommunens mål 2015 Enhetens mål 2015 Fravær korttid (%) 1,5 0,5 Fravær langtid (%) 6,5 0,5 Nærvær (%) 92,2 99 Arendal havn viderefører en svært god statistikk også 2dre tertial