Tempelet ligger i en hovedgate i Bangkok, og mange mennesker

Transkript

1 buddhismen

2 Buddhismen Tempelet ligger i en hovedgate i Bangkok, og mange mennesker stikker innom i løpet av dagen. Det er alltid åpent. En ung kvinne skal i tempelet på vei til arbeid. Hun setter fra seg skoene sine utenfor, i likhet med de andre som går inn. Inne i tempelet lukter det av røkelse, og midt i rommet er det en stor statue av Buddha. Foran statuen er det plassert en rekke med lys, røkelsespinner og vakre gule og hvite blomster. Mennesker kommer og går, og det høres en jevn mumling når de sier fram resitasjonene sine, av og til klinger det i bjeller, og en rekke munker resiterer fra de hellige tekstene. De som kommer inn, går først fram og bøyer seg ned foran Buddha. Kvinnen vender håndflatene mot hverandre, hever dem mot pannen og bøyer seg helt ned mot tempelgulvet. Dette gjentar hun tre ganger. Etter at hun har bøyd seg ned for Buddha, går hun fram til alteret der hun legger noen gule blomster og tenner et par lys. Mens hun gjør dette, gjentar hun blant annet disse versene på det gamle indiske språket pali: Jeg tar tilflukt i Buddha. Jeg tar tilflukt i dharma. Jeg tar tilflukt i sangha. Så setter hun seg ned og lukker øynene mens hun lytter til munkenes resitasjon. Etter noen minutter reiser hun seg, går til døra, tar på seg skoene og er igjen ute i den travle gaten.

3 BUDDHISMEN De tre juveler framstilt symbolsk. Bak Buddha reiser lotusen seg et symbol på Buddhas lære. I lotusen er en liten munk et symbol på klosterfellesskapet. Tyngdepunktet: Buddhas vei Buddha står i sentrum for det som skjer i tempelet. Buddhismens røtter er i Nord-India. Utgangspunktet er stifteren Siddharta Gautama, som nådde oppvåkning i dyp meditasjon for ca år siden. Å nå oppvåkning betyr å ha kommet fram til sann innsikt. I denne religi- onen kalles en som har nådd oppvåkning for Buddha, et navn som er blitt spesielt knyttet til Siddharta. Etter oppvåkningen reiste Buddha rundt og forkynte sin lære. Han fikk tilhengere og disipler. Buddhas etterfølgere dannet en bevegelse som ble til en religion, grunnlagt på Buddhas lære. I dag er det nærmere 380 millioner buddhister i verden, og det høyeste målet har hele tiden vært å følge Buddhas vei for å våkne opp. Ritualer er en viktig del av det religiøse livet for buddhister i Asia. Ritualene er knyttet til templer og klostre, men de utøves også hjemme. Versene som kvinnen gjentar, kalles i buddhismen «de tre juvelene.» De består av Buddha, læren hans (dharma) og fellesskapet av munker og nonner som han stiftet (sangha). Versene blir gjentatt flere ganger om dagen av buddhister over hele verden og er et kort og konsist uttrykk for hvordan en buddhist vil leve sitt liv. Sammen med «de tre juvelene» uttales også de fem levereglene. De er et fortettet uttrykk for buddhistisk moral, nemlig om ikke å ta liv, ikke å ta noe som ikke er gitt en, ikke å misbruke seksualitet, ikke å lyve og ikke å misbruke rusmidler. Når kvinnen bøyer seg tre ganger foran statuen av Buddha i tempelet, uttrykker hun tilflukten i eller hengivelsen til de tre juvelene på en fysisk måte. Målet for buddhister er å våkne opp og bli fri. Fri fra hva da? Buddhismen lærer at mennesket blir gjenfødt i en evig syklus samsara. Det som styrer gjenfødslene, er karma, det vil si resultatet av handlinger fra dette og tidligere liv. Det høyeste målet er å frigjøre seg fra samsara, men i dette livet er målet først og fremst å bli fri fra sorg og lidelse og oppleve glede og innsikt. På denne måten er buddhismen en frigjøringsreligion. buddhismen

4 Mangfold og utbredelse Buddhismen er en mangfoldig religion som hele tiden har tatt opp i seg sentrale skikker i de landene den kom til. I løpet av de første århundrene etter at Buddha døde, ble læren hans tolket på mange forskjellige måter. Følgen var at buddhismen delte seg i flere retninger. Hovedskillet gikk etter hvert mellom theravada («de eldres lære») og mahayana («den store farkosten»). Mens mahayana tok opp i seg flere nye religiøse impulser, holdt theravada seg mer konservativ. Utfra mahayana utviklet en tredje gren seg, vadsjrayana, som inneholder mer okkulte elementer. Theravadabuddhismen finner vi i dag på Sri Lanka og i Burma, Thailand, Laos og Kambodsja, mens mahayanabuddhismen finnes i land som Kina, Japan, Korea og Vietnam. Vadsjrayana regnes som en egen gren i mahayanabuddhismen og finnes i Tibet, Mongolia, Nord-Kina, Sibir, Bhutan, Nepal og i områder nord i India. Buddhismen er en misjonerende religion og brer seg til stadig nye områder av verden. I de siste 50 årene har buddhismen også fått sterkere fotfeste i Vesten, der den har tatt opp i seg nye uttrykk som gjør at vi nesten kan snakke om en «vestlig buddhisme». Kartet under får fram utbred- elsen til ulike buddhistiske retninger i de asiatiske kjerneområdene. R U S S L A N D KASAKHSTAN MONGOLIA KIRGISISTAN USBEKISTAN TADSJIKISTAN AFGHANISTAN PAKISTAN ARABIA- HAVET INDIA 06_Buddhisme1.eps NEPAL SRI LANKA Buddhisme i Asia viktigste skoler Theravada Mahayana Vadsjrayana Maharastra SØR-KOREA K I N A 06_BUDDHISME1.eps illustrator-filer sendt renessanse (29.04) Tibet for oppretting. kirsten sender manus med rettelser BHUTAN til renessanse. BANGLA- DESH MYANMAR LAOS BENGAL- BUKTA THAILAND Hong Kong Hainan VIETNAM KAMBODSJA BRUNEI SØRKINAHAVET M A L A Y S I A I N D O N E S I A Taiwan FILIPPINENE NORD-KOREA JAPAN ST I L L E HAV ET 235

5 BUDDHISMEN Sentralt symbol: hjulet Et viktig symbol i buddhismen er hjulet, også kalt dharmachakra lærens hjul. Da Buddha holdt sin første tale etter at han ble opplyst, fortelles det at han satte i gang den første dreiningen av dharmaens, lærens hjul. Hjulsymbolet ble tatt i bruk i tidlig buddhisme og var da et tegn på Buddhas lære. Siden har hjulet ofte blitt brukt som tegn på selve buddhismen, og er i dag et av de mest brukte symbolene i religionen. Hjulet blir framstilt med forskjellig antall eiker i de ulike buddhistiske tradisjonene, for eksempel fire, seks, åtte, tolv, trettito eller til og med tusen eiker på store dekorasjoner. Antall eiker symboliserer forskjellige elementer i Buddhas lære. Fire eiker kan referere til de fire viktige hendelsene i Buddhas liv: fødselen, oppvåkningen, den første talen han holdt, og hans død, mens åtte eiker viser til den åttedelte veien. Det er denne framstillingen vi ser på bildet under, og den har lange røtter i buddhismen. Den åttedelte veien er buddhismens vei til frigjøring. Hjulet, eller sirkelen, symboliserer mange sentrale elementer i budd- hismen og også ideer som er kjent fra annen indisk religion. Som sirkel er hjulet et bilde på samsara den evige syklusen av fødsel, død og gjen- fødsel. Den sykliske tankegangen gjelder også for buddhismens historie- forståelse, der verdener blir skapt og går under. Det er ingen første begynnelse og heller ingen endelig slutt i motsetning til det lineære historiesynet i jødedommen, kristendommen og islam. Det er derfor ikke overraskende at den runde formen går mye igjen i buddhistisk kunst og symbolikk.? Fra Jokhang-tempelet, Lhasa i Tibet. 1 Hva innebærer det «å ta tilflukt til de tre juveler» i buddhismen? 2 I hvilke land finner vi hvilke hovedretninger i buddhismen? 3 Hvilke sentrale deler av buddhistisk lære formidler hjulsymbolet? buddhismen

6 Sentrale trekk Vi har sett at de tre juvelene Buddha, dharma (læren) og sangha (fellesskapet) har en viktig plass i det religiøse livet i buddhismen. Juvelene vil nå være utgangspunktet for å samle det sentrale i denne religionen. Buddha I dag regner historikere med at Buddha ble født på midten av 400-tallet fvt., og at han ble rundt 80 år gammel. Han vokste opp nordøst i India, på grensen av det nåværende Nepal. Buddha betyr som nevnt «den oppvåknede» og var et æresnavn han senere fikk. Opprinnelig het han Siddharta, og var født som en prins i fyrstefamilien Gautama. Den første delen av livet tilbrakte han innenfor palassmurene i luksus og sorgløs uvitenhet om hvordan det vanlige livet var utenfor. Vendepunktet kom da Siddharta var rundt 30 år. På en tur utenfor palasset fikk han se en olding, en syk person og et lik, og dette fikk ham til å gruble over livets forgjengelighet. Møtet med en asket som hadde viet seg til strenge kroppsøvelser, meditasjon og forsakelse av det vanlige liv, ble avgjørende. Han var nå villig til å ofre alt for å finne løsningen på menneskets lidelse. Om natten mens alle sov, forlot han slottet, kona og den lille sønnen deres. Først levde Siddharta i seks år med asketer ute i skogene. Her lærte han strenge yogametoder som han håpet skulle gi ham løsningen på menneskenes lidelse. Men det førte ikke fram, og han forlot asketene. Han valgte nå middelveien: ikke for streng askese, heller ikke et liv bare basert på sanselig nytelse, men veien midt imellom. Det fortelles at Siddharta så dro til landsbyen Gaya (i dag Bodh Gaya) og satte seg under et fikentre. Gjennom dyp meditasjon nådde han en tilstand der all forvirring og uvitenhet var borte, han var blitt en oppvåknet en buddha. Fikentreet han satt under, blir derfor kalt bodhitreet (bodhi betyr oppvåkning). En stund etter oppvåkningen bestemte Buddha seg for å dele sin innsikt med andre for å hjelpe dem til frigjøring. Den første talen holdt han i byen Varanasi for fem av de tidligere mannlige asketvennene sine. Han talte her om middelveien og om de fire edle sannhetene om lidelsen og veien fram for å få slutt på lidelsen. På denne tiden var det mange religiøse ledere og retninger i det området Buddha vandret rundt. Han var en av flere. Han ble regnet som en god taler og organisator og trakk til seg mange dyktige støttespillere og disipler som etter hvert samlet seg i klosterordener som Buddha innstiftet. Først var det bare menn, men senere kom det også kvinner til, etter at han noe motvillig gikk med på å innstifte en orden for nonner. Disippelfellesskapet gikk helt på tvers av de strenge kastegrensene i det indiske samfunnet som Buddha hadde reagert på, men de fleste som var med, kom likevel fra de øvre lag i samfunnet. Resten av livet vandret Buddha rundt nord i India og utdypet læren sin i mange taler og samtaler med folk han møtte. Da han døde rundt 80 år gammel, hadde han fått mange tilhengere som førte læren videre. Øverst: Buddha-barnet. Fra Khuong Viet-tempelet på Lørenskog. Nederst: Buddhas fotavtrykk er et gammelt buddhistisk symbol. 237

7 KOSALA Sentrum for Buddhas prekener Ghaghara SAKYA Kapilavastu Buddhas fødested MALLA Lumbini Sravasti Papa Rapti Buddhismens kjerneland Steder for viktige begivenheter i Buddhas liv Steder med tidlig buddhistisk bosetning Hovedveier VATSA Ganges Kausambi Kusinagara Saketa Stedet hvor Buddha døde 06_BUDDHISME2.eps VRJJI illustrator-filer sendt renessanse (29.04) for oppretting. kirsten Sentrum for sender manus med Vaisali Buddhas rettelser til renessanse. prekener LICCHAVI KASI Pataliputra Prayaga Samath Varanasi MAGADHA Gomati Son I N D I A Hiranyavati Buddh Gaya Buddhas opplysning Niranjana Rajagriha Lotusblomsten symboliserer i buddhismen både oppvåkning og Buddhas lære. Kartet fra Nord-India gir en oversikt over steder for sentrale begivenheter i Buddhas liv. 07_Buddhisme2 Stedene er hellige for buddhister. Buddhas lære dharma Buddhismen inneholder ikke en tro på en gud som har skapt verden, og som kan frelse mennesket. Buddha var mer opptatt av menneskets egen mulighet til å søke frigjøring, og han ville finne en praktisk løsning på menneskets lidelse. Det gjør han i de fire edle sannhetene. Ofte blir de fire edle sannhetene kalt sannhetene om lidelsen, slik det har blitt oversatt til norsk. Men uttrykket Buddha opprinnelig brukte, var dukha, som betyr utilfredshet. De fire edle sannhetene Et grunnleggende trekk ved buddhistisk virkelighetsoppfatning er innsikten om at alt i livet er i konstant forandring. Alt er i en evig prosess av å bli skapt, vokse og så forsvinne. Buddha slår fast at opplevelser av ubehag og utrygghet er en del av alle menneskers og veseners natur, på grunn av forandringen. Buddha nevner flere situasjoner som oppleves som vonde for mennesket, som fødsel, alderdom, død, atskillelse noe alle vil oppleve i løpet av livet. Problemet ligger ikke i livet selv, men i hvordan vi forholder oss til det som skjer. Det er begjæret som fører til at vi lider, sier Buddha. Vi ønsker å beholde det som er behagelig, og unngå det som er ubehagelig. Men i en verden som hele tiden er i forandring, er det umulig å styre opplevelsene våre slik, og konflikten mellom det vi ønsker og det som er virkelig, skaper smerte. Ved siden av begjæret er uvitenhet og hat hovedårsaker til at mennesket opplever lidelse. Disse tre blir kalt de negative sinnsgiftene. 238 religioner buddhismen

8 Ved å svekke de negative sinnsgiftene og forsøke å utvikle sunne tilstander som giverglede, vennlighet og innsikt, opphører smerten, sier Buddha. Målet er å komme til en tilstand med fullstendig lidenskapsløshet. Denne tilstanden blir kalt nirvana. Nirvana er en tilstand der begjæret, uvitenheten og hatet har sluppet taket, som når en flamme er blåst ut. Da er mennesket fritt, ifølge buddhismen. Veien til å gjøre slutt på lidelsen er den åttedelte veien. Det er veien til nirvana, og det er veien ut av den evige sirkelen av gjenfødsler. Denne veien består av en kombinasjon av visdom, etikk og meditasjon. Det er ikke meningen at de skal utvikles en etter en alle tre bør utvikles samtidig, og de skal berike og styrke hverandre. Den åttedelte veien De to første leddene på den åttedelte veien handler om å utvikle visdom. Å ha rett syn betyr å ha en forståelse av og tillit til Buddhas lære. Det innebærer blant annet å forstå læren om gjenfødsel og karma og ha innsikt om de fire edle sannhetene om lidelsen. Å ha rett innstilling betyr å styre følelsene vekk fra uvitenhet, begjær og hat og heller utvikle kjærlighet og medfølelse til alle levende skapninger. De tre neste leddene dreier seg om etikk og moral. Å ha rett tale betyr å ikke lyve, sladre eller krenke andre gjennom det en sier. Rett handling innebærer først og fremst å følge de fem levereglene, der det viktigste er å ikke ta liv, en regel som finnes i de fleste religioner. Rett levevis betyr å ikke leve på måter eller ha yrker som kan skade andre. Eksempler på gal levevei kan være å drive med våpenhandel, selge rusmidler eller svindle andre mennesker. De tre siste leddene på den åttedelte veien kan vi sammenfatte med ordet meditasjon. Målet er å oppøve oppmerksomhet. Det er bare gjennom meditasjon, tror buddhistene, at den enkelte kan få en direkte, personlig opplevelse av Buddhas lære. Hanen, grisen og slangen som biter hverandre i halen, symboliserer begjær, uvitenhet og hat de tre negative sinnsgiftene som driver livshjulet rundt. De fire edle sannhetene 1 Sannheten om lidelsen alt er lidelse fordi alt er forgjengelig 2 Sannheten om lidelsens opprinnelse begjæret 3 Sannheten om lidelsens opphør en tilstand av lidenskapsløshet nirvana 4 Sannheten om veien til lidelsens opphør den åttedelte veien: Visdom: rett syn, rett innstilling Etikk: rett tale, rett handling, rett levevei Meditasjon: rett anstrengelse, rett oppmerksomhet, rett konsentrasjon 239

9 En viktig del av munkenes dagligliv er innsamling av mat. Gatebildet fra det buddhistiske landet Burma. Sangha Buddhister tar tilflukt i Buddha og Buddhas lære. Den tredje tilflukten i den buddhistiske trosbekjennelsen er å ta tilflukt i sangha. Sangha er først og fremst en betegnelse på fellesskapet av munker og nonner, men sangha kan også stå for fellesskapet av alle som er buddhister. I buddhismen er en opptatt av at ingenting eksisterer uavhengig av hverandre heller ikke mennesket. Mennesket trenger fellesskap med andre som søker Buddhas vei. Tradisjonelt har klosterlivet gitt de beste betingelsene for å følge den åttedelte veien. Her legges det til rette for å fordype seg i meditasjon og studier. Munker og nonner fører et strengt liv i klosteret. De står tidlig opp. Dagen går med til å studere tekster, meditere og hjelpe til med den daglige driften av klosteret: Målet med klosterlivet og reglene som må følges, er først og fremst å legge til rette for den åndelige veksten hos hver enkelt. Ved siden av de vanlige fem levereglene som gjelder for alle buddhister, tar munker og 240 religioner buddhismen

10 nonner avstand fra verdens luksus ved å bare spise en gang om dagen, ikke nyte underholdning, ikke pynte seg, sove på hardt underlag og ikke eie eller røre ved gull eller sølv. Klostersamfunnet har hele tiden vært en viktig del av buddhistiske samfunn. Munkene og nonnene står i et gjensidig avhengighetsforhold til lekfolket. De trenger vanlige menneskers gavmildhet. Til gjengjeld bruker de fleste munker og nonner mye tid på å hjelpe folk i distriktet rundt, både som lærere og veiledere og ved å utføre ritualer i forbindelse med spesielle høytider og merkedager for den enkelte. Ifølge buddhismen får lekfolket på sin side god karma ved å gi mat og gaver til munkene og nonnene. I mange buddhistiske land bor barn i perioder i klostrene. Raking av hår markerer overgangen til klosterlivet. Menneskesyn og menneskeverd Siden buddhistene ikke tror på noen skapergud, tror de heller ikke at mennesket har en egen verdi i kraft av å bli skapt av Gud. Mennesket har heller ikke en evig, guddommelig sjel. Denne tanken kalles i buddhismen anatman, som betyr «ikke-selv». Den står i motsetning til hinduismens begrep atman, som innebærer en tro på at mennesket har en individuell, guddommelig sjel. Ifølge buddhismen består mennesket av fem kombinasjoner (skandhaer) av fenomener som utgjør en «person». Disse fenomenene, som også er i evig forandring, består av kroppsfunksjonene, sansene, oppfattelsesevnen, tenkeevnen og bevisstheten. Siden disse fem funksjonene forandrer seg gjennom hele livet, er det ikke noe grunnlag for å si at mennesket har en evig sjel, ifølge buddhismen. Buddhismen lærer at mennesket ikke står over eller er noe bedre enn andre skapninger: Alt er en del av en stor helhet, der mennesker, dyr og planter alt levende har like stor verdi og er gjensidig avhengig av hverandre. Likevel er det best å bli gjenfødt som menneske, siden det kan søke visdom og har evnen til å handle moralsk riktig. For en buddhist er det derfor viktig å verdsette det å ha fått et menneskeliv og bruke livet til å følge Buddhas lære. Mennesket er pålagt å arbeide med sin egen frigjøring på en helt annen måte enn i kristendommen, jødedommen og islam, hvor gudstroen bestemmer perspektivet. Buddhas utgangspunkt var at alle mennesker var likeverdige uavhengig av rase, kjønn og sosial status. Men den aktuelle virkeligheten i mange buddhistiske land er preget av en rekke diskriminerende forhold og stadige brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Et eksempel er Sri Lanka, der det buddhistiske flertallet i årevis har vært i konflikt med tamilene, som i hovedsak er hinduer og katolikker. Men buddhismen har også fått betydning i fredsbevarende arbeid. Thich Nhat Hanh er en kjent vietnamesisk munk som er opptatt av buddhisme som sosialt engasjement og har spilt en viktig rolle i det buddhistiske fredsarbeidet. Dalai Lama er et annet eksempel. Han fikk Nobels fredspris i 1989 for sitt fokus på ikkevold og vilje til forsoning i kampen for Tibets frigjøring. 1 Nevn noen sentrale hendelser i Buddhas liv. 2 Hvorfor opplever mennesket lidelse, og hvordan komme fri fra lidelse ifølge Buddha? 3 Ta utgangspunkt i uttrykket anatman og beskriv menneskesynet i buddhismen.? 241

11 Tekster For munker og nonner i buddhismen er det i de fleste retningene viktig å lese og lære om innholdet i den store samlingen av hellige tekster, og studiet av tekster er en del av en omfattende religiøs utdanning. Mye av innholdet er skrevet på en ganske filosofisk og teoretisk måte, og det kreves konsentrasjon og ro for virkelig å forstå det som blir formidlet. For alminnelige buddhister i Asia er det ikke vanlig å ha tilgang, ønske eller tid til å fordype seg i omfattende tekststudier. Det kan oppleves som viktigere å høre tekstene resitert av en munk, uten nødvendigvis å forstå innholdet i dem. Dette henger sammen med at en i buddhismen, i likhet med hinduismen, tror at det hellige ordet i seg selv inneholder en egen kraft og kan gi en form for beskyttelse. Samtidig er forståelse av innholdet i tekstene selvsagt viktig for å lære om Buddha, de gode egenskapene og læren hans. Ofte blir fortellingene om Buddha brukt i undervisningen av barn og voksne. Etter at Buddha døde, ble det holdt flere rådsmøter der munkene gjentok Buddhas lære ved å resitere det de husket. Fortellingene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble skrevet ned. Etter hvert ble det mange tekster som var nedtegnet på ulike tidspunkt og på mange språk. Buddhismen har ikke én bok som blir sett på som spesielt hellig, som i Unge tibetanske nonner studerer religiøse tekster i et kloster i Kathmandu, Nepal. 242 religioner buddhismen

12 kristendommen og islam. Noen av tekstene er likevel viktigere enn andre og blir regnet for mer autentiske. De viktigste tekstene er samlet i Tipitaka, «De tre kurvene». Disse tekstene ble først skrevet ned på Sri Lanka, nesten tre hundre år etter at Buddha døde, men er basert på muntlige overleveringer av dem som hadde hørt og kjente ham. Den første kurven, Vinayapitaka, inneholder regler for klostersamfunnet. Buddhas taler og fortellinger fra hans liv ble samlet i den andre kurven, Suttapitaka, mens den siste samlingen Abhidhammapitaka inneholder filosofiske avhandlinger og systematisering av den buddhistiske læren. Den opprinnelige Tipitaka er på flere tusen sider og består av 49 bind. Dhammapada er et lite skrift i denne samlingen som har vært spesielt kjent og populært. Denne teksten formidler mye av det grunnleggende livssynet i buddhismen. Da mahayana-retningen utviklet seg, ble det lagt tusenvis av sider til den buddhistiske tekstsamlingen. Mange av disse tekstene forklarte Buddhas lære på en ny måte, og noen mente at disse tekstene inneholdt en dypere visdom enn de tidligste tekstene, og at de også stammet fra Buddha. Mahayana-buddhismens tekster blir gjerne kalt sutraer. De viktigste tekstene finnes i en samling som kalles Den fullkomne visdom, der to hovedtekster er Diamant-sutraen og Hjerte-sutraen. Den kinesiske utgaven av de hellige skriftene har 100 bind, og de tibetanske skriftene består av hele 224 bind. Pali og sanskrit I theravadabuddhismen blir tekster og begreper omtalt på det gamle indiske språket pali, mens mahayanabuddhismen bruker sanskrit. Vi vil bruke palibetegnelser i forbindelse med theravada og sanskrit i forbindelse med mahayana. Pali tipitaka dhamma sutta Sanskrit tripitaka dharma sutra I Kuthodaw-pagoden i Burma er hele Tipitaka skrevet på stein. På det store området er til sammen 729 stupaer reist til dette formålet. 243

13 1 Hva består «De tre kurvene» av, og når ble disse tekstene skrevet ned? 2 Buddhistiske tekster er viktige i klostrene. Utdyp. 3 Mahayanabuddhismen har flere tekster enn theravadabuddhismen. Forklar.? Noen nyere tekster Det skrives hele tiden bøker som utdyper, forklarer og sammenfatter sentrale innsikter i buddhismen. Mange av disse bøkene har vært med på å gjøre buddhismen kjent og populær i Vesten, og de er ofte skrevet av ledende buddhister fra ulike retninger. Flere av disse skriftene formidler et bilde av buddhismen mer som en filosofi enn en religion. Kjente bøker i denne retningen er Zen-sinn, begynner-sinn av Shunryu Suzuki ( ), Buddhas lære av Walpola Rahula ( ) og Thich Nhat Hanhs Hvert skritt er fred. Slike tekster har vært med på å forme det bildet en har av buddhismen i Europa og USA. En omfattende forskningslitteratur rundt buddhismen og stadig nye oversettelser av gamle tekster på språk som pali, sanskrit, kinesisk og tibetansk er også en del av bildet. Film har vært et viktig medium i formidlingen av kunnskap om buddhisme og buddhistisk filosofi, selv om vestlige regissører gjerne gir et bilde som er langt unna hverdagen til asiatiske buddhister. Eksempler er Lille Buddha fra 1993 (regi: Bernardo Bertolucci) og Syv år i Tibet fra 1997 (regi: Jean-Jacques Annaud). Den kjente koreanske regissøren Kim Ki-Duk har laget en vakker, stilisert film som samler i seg buddhistiske hovedtanker, nemlig Vår, sommer, høst, vinter og vår fra Ulike retninger Etter Buddhas død ble buddhismen spredd til store områder i Asia. En som bidro til at buddhismen fikk fotfeste i India allerede på 200-tallet før vår tidsregnings begynnelse, var keiser Ashoka (ca fvt.). Han ble selv buddhist og oppfordret folket til å følge buddhistiske normer, og han sendte misjonærer til Sri Lanka for å utbre læren. Ashoka tillot andre religioner enn buddhismen i riket sitt, men brukte religionen til å begrunne sin makt. På den måten ble hans styresett et forbilde for senere buddhistiske makthavere i andre land. Etter hvert skulle buddhismen bli viktigere i landene nord og øst for India enn i India selv. Theravada Buddhismen fikk et tyngdepunkt på Sri Lanka ca. 200 fvt., og det var her den store tekstsamlingen Tipitaka først ble skrevet ned. Det var i begynnelsen flere ulike grupperinger av buddhismen på Sri Lanka, men theravada ble etter hvert den dominerende retningen. Theravada betyr «de eldres lære». Den er den mest konservative buddhistretningen og mener å videreføre det som var Buddhas opprinnelige lære. De fire edle sannhetene, klosterliv og meditasjon er nøkkelord i theravada. Etter hvert spredte theravada-retningen seg til Burma, Thailand, Kambodsja og Laos. Buddhismen ble også stats- 244 religioner buddhismen

14 religion i disse landene. De har alle en gammel buddhistisk kultur og et stort buddhistisk flertall i befolkningen. I theravada-buddhismen er Buddha først og fremst en opplyst lærer som kan vise vei til nirvana. Den legger derfor mer vekt på etisk disiplin enn de andre retningene, og munkene har en høy status. Skillet mellom munker og lekfolk er klarere i theravada-buddhismen enn i andre buddhistretninger. Det religiøse idealet er arhaten. En arhat har nådd full opplysning og kan dermed gå opp i nirvana. Bare som munk, tror de fleste theravada-buddhistene, er det mulig å oppnå opplysning. Denne ideen viser at menn har en høyere status enn kvinner. Kvinner som lever i klostrene her, blir ikke regnet som nonner selv om de praktiserer buddhismen på like fot med munkene og nyter respekt i lokalsamfunnene. Mahayana Omtrent 100 fvt. ble det skrevet ned flere buddhistiske tekster, og en ny retning utviklet seg. Tilhengerne av denne retningen mente at innholdet i tekstene gikk tilbake til Buddha, og utdypet læren hans. Samtidig beholdt de De tre kurvene, men i en utgave på sanskrit og ikke pali og derfor kalt Tripitaka (og ikke Tipitaka, se s. 000). De kritiserte den eldste buddhismen for å være en vei kun for de få; de som kunne leve som munker og bruke all sin tid på å nå nirvana for seg selv. Den nye retningen ble kalt mahayana, som betyr «den store vogna», og mahayana-buddhistene hadde et ideal om å få med seg alle mennesker og andre levende vesener til nirvana. I mahayanabuddhismen tenker en at frigjøringen er åpen for alle, ikke bare munkene. Skillet mellom munker og lekfolk er derfor ikke så tydelig som i theravadabuddhismen. Mahayana oppstod først i India, men ble etter hvert særlig utbredt i Kina. I mahayana-buddhismen er det høyeste religiøse idealet bodhisattvaen. Det innebærer et ideal om at en har så stor medfølelse med alle levende skapninger at når en tar løftet om å gå Buddhas vei mot opplysning, lover en samtidig å ikke gå inn i nirvana før alle levende skapninger kan gjøre det samme. Buddhismen tenker da at en som lever etter dette idealet, velger å komme tilbake til jorda igjen og igjen for å hjelpe alle til frigjøring. Det finnes flere skikkelser som er kalt bodhisattvaer i mahayanabuddhismen. En av de mest kjente og populære er Avalokiteshvara. Han har barmhjertighet og omsorg for dem som er ulykkelige. På bilder har han hundrevis av armer som viser til hans ønske om å nå ut til alle. I Kina oppfattes Avalokiteshvara som en kvinnelig skikkelse kalt Kuan-yin. Dalai Lama regnes å være en gjenfødelse av Avalokiteshvara, og han blir dermed sett på som en bodhisattva. Mahayana-buddhismen rommer mange ulike grener. Vi skal se nærmere på tre av dem, nemlig Det rene lands buddhisme, zen og vadsrjayanabuddhisme. Bodhisattvaen Manjusri som forbindes med visdom, er populær både i Mahayanaog Vadsrjayanabuddhismen. 245

15 Øverst: Zen-hage i et kloster i Kyoto, Japan. Midten: Dalai Lama med et bønnekjede. Nederst: Bønneflagg i Tibet. Det rene lands buddhisme I mahayana-buddhismen tror en på eksistensen av guddommelige buddhaer. Den historiske Buddha inngår i en lang rekke av buddhaer, både fortidige og framtidige. Det er vanlig å vende seg til buddhaer og bodhisattvaer for å få åndelig og praktisk hjelp. En slik religiøsitet er rendyrket i Den rene lands buddhisme. En viktig forestilling her er at buddhaene lever i egne verdenssystemer som har utviklet seg til paradisaktige «rene land» fordi buddhaene er til stede. Målet er å bli gjenfødt i buddhaenes rene land. Amitabha er den mest populære av de himmelske buddhaene i Øst-Asia. Zen Zenbuddhismen er en annen retning innenfor mahayana og ble til en egen tradisjon i Kina på 500-tallet evt. I dag har zenbuddhismen størst utbredelse i Japan, Kina, Korea og Vietnam. Ordet zen betyr meditasjon, og i zenbuddhismen legger en spesielt vekt på denne siden ved religionen. Å følge zenbuddhismen innebærer som regel streng disiplin. Målet er å bryte ned sitt ego og sin vanlige oppfatning av verden og se virkeligheten slik den egentlig er. Denne prosessen fører ofte til en slags mental krise før det store gjennombruddet, eller oppvåkningen. Det blir derfor regnet som svært viktig å få veiledning av en zenmester underveis. En metode er å utfordre zendisippelen med en rekke gåter og paradoksale spørsmål, som virker uløselige. Et typisk eksempel er spørsmålet: «Hva er lyden av en hånd som klapper?» Her nytter det ikke med teoretiske forklaringer. Zenbuddhister kan sitte timevis i meditasjon. Målet er å slippe tak i alt annet bare sitte og være våkent til stede. Alle gjøremål kan brukes som en tilstedeværende meditasjon. Det har blant annet ført til at handlinger som tedrikking, blomsterbinding, lyrikk og hagestell har blitt til egne kunstformer med vakre, rene uttrykk. Vadsjrayana Vadsjrayana-buddhismen dominerer de nordlige buddhistiske områdene i Asia. Til Tibet kom denne grenen på 600-tallet. Noen ganger blir vadsjrayana beskrevet som en egen retning ved siden av theravada og mahayana. Vadsjrayana-buddhismen har andre tekster i tillegg til mahayana-tekstene og et begrenset utvalg fra Tripitaka. Disse tekstene kalles tantraer, og derfor kalles vadsjrayana også tantrisk buddhisme. Tantrisme er et nord-indisk religiøst fenomen som vi også finner i hinduismen. (Se s. 000 for mer om tantrismen.) Vadsjrayana er en mer esoterisk (skjult) tradisjon enn den øvrige buddhismen og inneholder en rekke metoder som krever spesiell innføring av en religiøs mester, en guru. Kropp, følelser og seksualitet blir her midler 246 religioner buddhismen

16 til frigjøring. Det er vanlig å arbeide med disse sidene i seg selv uten en partner. Idealet er en siddha, en yogi, som har blitt fullkommen. I vadsjrayana tror en på eksistensen av en rekke mannlige og kvinnelige guddommer og bodhisattvaer. Å visualisere disse og tenke at en tar del i kraften deres, er en vanlig del av den religiøse praksisen. Mandalaer (se s. 000) har også en viktig plass i meditasjonen. I tibetansk buddhisme blir den kvinnelige bodhisattvaen Tara spesielt tilbedt. Hun regnes som en fullt oppvåknet buddha og representerer omsorg og medlidenhet. Buddhisme i Vesten Siden 1800-tallet har mennesker fra Vesten reist østover for å søke buddhistisk visdom. Buddhistiske lærere har også dratt vestover på misjonsturer. På 1900-tallet ble det etablert en rekke buddhistsentre i Europa, USA og i Australia. Etter hvert er de fleste buddhistretninger representert i vestlige land. Det er særlig den japanske zenbuddhismen og den tibetanske vadsjrayana-grenen som vestlige mennesker har vist interesse for. Buddhismen er i Vesten først og fremst en meditasjonsbevegelse, noe som kan henge sammen med at mange her er opptatt av personlig utvikling. 1 Hvorfor omtales theravada som den mest konservative retningen i buddhismen? 2 Hva innebærer mahayanabuddhismens ideal om boddhisattvaen? 3 Nevn noen typiske kjennetegn på zenbuddhismen. 4 Hva menes med at vadsjrayana er en mer esoterisk tradisjon enn de andre retningene?? Buddhistforbundets lysfest i Khuong Viet-tempelet på Lørenskog. 247

17 Materielle og estetiske uttrykk Buddhismen inneholder mange ritualer som varierer en del i de ulike retningene. Det er vanlig at de daglige ritualene foregår i hjemmet foran et alter med en statue av Buddha eller i tempelet, slik vi så i innledningen til kapittelet. I ritualene skal vi se at også det estetiske uttrykket i buddhismen er tydelig til stede. Buddhastatuen Den avbildete statuen er en framstilling av Buddha når han når oppvåkningen. Selv sitter han med beina i lotusstilling. Lotusblomsten er, som vi har sett, et av de mest brukte symbolene i buddhismen. Det står for renhet, skjønnhet, men først og fremst Buddhas oppvåkning. Ofte sitter Buddha på en trone av lotusblomster. Buddhas høyre hånd berører jorda. Buddha tar her jordas gudinne til vitne på at han har oppnådd innsikt. Den venstre hånden er åpen, konsentrert, men hviler samtidig i fanget. Denne håndstillingen markerer meditasjon i buddhismen. Øynene er halvåpne for å illustrere at Buddha ser innover, samtidig som han er til stede i verden. Han bærer en enkel munkedrakt hvor den ene skulderen er bar. En rekke andre trekk ved statuen har også symbolsk betydning. Hårtoppen viser til opplysning og kongeverdighet. De lange øreflippene symboliserer at Buddha lytter til alle og har visdom. Ofte er han for øvrig også omgitt av en glorie med vakre ornamenter som viser til bodhitreet han satt under da han våknet opp, og til innsikten han fikk. Når en buddhastatue skal tas i bruk i tempelet, følger en faste innvielsesritualer. Ritualet innebærer blant annet at kledet som dekker statuen, blir fjernet. Dette skal symbolisere at statuen «våkner» og blir levende. På en måte er Buddha nå til stede i statuen. Den som tilber statuen, ser den oppvåknede Buddha og blir selv sett av ham. 248 religioner buddhismen

18 Hovedveggen i Khuong Viet-tempelet på Lørenskog med Buddha i midten og bodhiasattvaene Kshitigabha og Avalokiteshvara på hver side. Tempelet Som regel er buddhistiske templer en del av et større tempelkompleks der nonner og munker bor. Det vil si at klosteret ligger inntil tempelet. Men det er store lokale variasjoner. En eller flere munker har gjerne ansvar for å holde rent i tempelet og for å stelle buddhastatuene. Den sentrale delen av tempelet kalles buddhahallen. Her dominerer alteret med statuen av Buddha. I mahayana-buddhismen er det også vanlig med en rekke andre buddhaer og bodhisattvaer i buddhahallen. I buddhahallen samler munkene og nonnene seg morgen og kveld, og vanlige folk kan komme og være med på deres seremonier. Tempelet inneholder stupaer og tårn som er minnesmerker over Buddha og andre hellige kvinner og menn. Mange templer har dessuten egne bygninger for buddhister som for en periode ønsker å delta i klosterlivet. 249

19 Stupaen Etter Buddhas død ble liket hans kremert og restene fordelt på flere gravhauger. En slik gravhaug blir kalt en stupa. Etter hvert ble det bygd mange stupaer i India, men ikke alle inneholder relikvier etter Buddha. Stupaene har mange ulike utforminger og symboltolkninger. Men i alle tolkninger står tanken om at Buddha her er til stede sentralt. Fra gammelt av er stupaen formet som en halvkule som hviler mot en firkantet plattform. Plattformen symboliserer jorda med de fire himmelretningene. Halvkulen viser til universets opphav knyttet til forestillingen om et kosmisk egg. På toppen av stupaen er et spir. Det er et uttrykk for veien til nirvana, bevegelsen fra det jordiske til det himmelske. Dermed blir spiret også et symbol på frigjøring og oppvåkning. Etter hvert har stupaene blitt et av de mest kjente buddhistiske symbolene spredt rundt i buddhistiske land. I Norge har det vietnamesiske tempelet i Lørenskog og det tibetanske senteret Karma Tashi Ling sør for Oslo egne stupaer. Til venstre: Bodnath Stupa utenfor Kathmandu, Nepal. Til høyre: Stupa Karma Tashi Ling på Bjørndal, utenfor Oslo. 250 religioner buddhismen

20 Mandalaen Mandalaen er et viktig kunstnerisk uttrykk i buddhismen. Det er egentlig et symbolsk diagram som både kan tegnes, males og markeres med fargepulver eller vise seg i formen på en bygning. Mandalaen består av firkanter, sirkler og geometriske former, og den har alltid et midtpunkt. Den er et symbolsk uttrykk på kosmos, og buddhaer og bodhisattvaer kan være plassert rundt i mandalaen. Rituelt brukes mandalaene som en støtte i meditasjon, og de kan også være sentrale i større seremonier. Ofte blir mandalaen tegnet opp med farget pulver, noe som kan ta lang tid og krever stor presisjon. Dette er særlig vanlig i tibetansk buddhisme. Under en seremoni kan så hele mandalaen blåses eller viskes ut på kort tid. Denne handlingen blir dermed et symbol på alle tings forgjengelighet. En vakker mandala, tegnet opp med fargepulver, blåses ut under en seremoni. 251

21 Rituelle uttrykk Øverst: Gående meditasjon. Nederst: Mala. Hengivelsesritualer er svært vanlige i buddhismen. Som regel foregår tilbedelsen foran statuen av Buddha. Det er ikke bare den historiske Buddha en bøyer seg ned for, men hengivelsen viser også respekt for egenskapene og læren hans og for idealene i buddhismen. Buddhister tror at hengivelse foran buddhastatuen kan være en form for meditasjon som bidrar til å forandre menneskesinnet. For de fleste vanlige buddhister i Asia er Buddha også både hellig og guddommelig. De tror at Buddha kan gi hjelp og beskyttelse når livet er vanskelig. Innenfor Det rene lands buddhisme kan tilbedelse av Amitabha minne om tilbedelsen av én gud i flere andre religioner. Riter i hjemmet og i tempelet Det rituelle livet foregår både i tempelet og i hjemmet. Buddhisttempler er åpne. Det er ikke faste tider for tilbedelse i tempelet, og en kan komme og gå når en vil. Skoene settes utenfor for ikke å trekke med seg urenhet utenfra. I tempelet utføres som regel tilbedelsen slik vi så den bli beskrevet i innledningen til dette kapittelet. De fleste ritualene i buddhismen foregår likevel hjemme i familien foran et lite alter på kjøkkenet eller i stua. En statue av Buddha er plassert midt på alteret. Foran statuen av Buddha legger familien hver dag fram blomster og frukt. Det er også vanlig å tenne lys og brenne røkelse. Noen mediterer. Mange buddhister sier også fram bønner og hellige ord foran alteret, som de tre juveler og de fem levereglene. Meditasjon Buddhismen har utviklet mange måter å meditere på, og de varierer innenfor de ulike retningene. Buddhistmeditasjon kan være alt fra å følge pusten, konsentrere seg om et objekt, gjenta et mantra eller å se for seg Buddha og tenke at han sender gode egenskaper over i ens egen kropp. En kjent metode er innsiktsmeditasjon. Her observeres alt som skjer i kroppen, sansene og sinnet fra øyeblikk til øyeblikk for å få dyp innsikt i virkelighetens natur, Metta er meditasjon som går ut på å utvikle vennlighet, nestekjærlighet og medfølelse med alle levende vesener. I vadsjrayana-buddhismen er det vanlig å bruke mantraer i meditasjon. En mantra består av en lydkombinasjon som en gjentar igjen og igjen. Buddhister tror, i likhet med hinduer, at de hellige ordene har kraft i seg til å forandre sinnet. Mantraer kan også brukes til å påkalle hjelp fra Buddha eller bodhisattvaer. I denne retningen visualiseres Buddha i meditasjon. Mandalaer tas dessuten i bruk som meditasjonsobjekter. I buddhismen brukes bønnekjeder kalt malaer (se marg). Bønnekjedet er som regel av tre og består tradisjonelt av 108 perler, mens det finnes kjeder med et lavere tall. Det er ulike forklaringer på dette tallet, én er at boddhisattvaen Avalokitesvhara telte menneskets former for begjær til 108. Malaen gir en støtte og hjelp når mantraer gjentas og brukes i bønn og meditasjon. 252 religioner buddhismen

22 Pilegrimsreise Å dra på pilegrimsreise er et sentralt ritual i buddhismen. Viktige pilegrimsmål er steder som har tilknytning til Buddhas liv. De helligste er Bodh Gaya, der Buddha nådde oppvåkning, Sarnath, der han holdt sin første tale, og Kushinagara, der han døde (se kart s. 00). Alle stedene ligger i India. Det er flere grunner til at munker, nonner og vanlige mennesker valfarter til disse stedene. Reisen fører dem nærmere Buddha. På de hellige stedene minnes de hendelser fra livet hans og henter styrke fra relikvier, etterlevninger etter Buddhas kropp. Dette ritualet styrker det buddhistiske fellesskapet. Og buddhister tror reisene i seg selv gir god karma. Festivaler Buddhistene feirer flere høytider. Enkelte av dem samler alle buddhister, mens noen land har sine helt egne buddhistfestivaler. Den buddhistiske kalenderen følger måneåret, og de fleste festene blir holdt når det er fullmåne. Vesak er en festival som feires hvert år i mai av alle buddhister i hele verden. Buddhister feirer vesak først og fremst for å minnes Buddhas fødsel. På Sri Lanka er dette en særlig hellig dag, hvor tradisjonen forteller at både Buddhas fødsel, oppvåkning og død fant sted på akkurat denne dagen. I andre land feires de andre hendelsene på forskjellige tider av året. Under vesak dekorerer buddhistene husene sine med lykter og blomster, og det er vanlig å besøke templene. En sender vesakkort til venner og skal vise spesiell omsorg for mennesker og dyr. I Norge samles buddhister fra alle retninger til en felles feiring av vesak i mai. Vulan er en annen viktig fest som særlig blir feiret av buddhister i Vietnam, Kina, Korea og Japan. Vulan er en minnefest for de døde. På denne dagen skal en først og fremst vise kjærlighet, respekt og omtanke for foreldrene sine, særlig moren. Det er også en minnehøytid for avdøde slektninger. Vulan blir feiret hvert år, tidlig på høsten. Den buddhistiske kalenderen Buddhistisk tidsregning starter med Buddhas død, etter gammel tradisjon 543 fvt. Nyttår blir feiret 13. april etter vestlig kalender, ellers feirer en alle buddhistiske høytider ved fullmåne. 1 Gi noen eksempler på hvordan estetiske uttrykk er til stede i buddhistiske ritualer. 2 Hva er typiske trekk ved en buddhastatue, og hvor er den som regel plassert? 3 Hvorfor drar buddhister på pilegrimsferd? 4 Hvorfor feires vesak og vulan?? Munker mediterer under Vesakfeiring på Java, Indonesia. 253

23 Etikk Vi har flere ganger vært inne på at etikk er viktig i buddhismen. Moral er en sentral del av den åttedelte veien, buddhismens vei til frigjøring. Når vi forstår etikk som en begrunnelse for moralen, ser vi her en nær sammenheng med frigjøringslære og praksis i religionen. En viktig praksis er riktignok meditasjon, men for å meditere på en god måte er det nødvendig å leve og handle moralsk riktig og være ærlig. Utvikling av visdom er en del av den buddhistiske veien, men den må kombineres med medfølelse for andre. Buddhistisk etikk bygger på tanken om og innsikten i at alle levende, sansende skapninger ønsker å ha det godt, ingen ønsker ufrivillig å bli påført lidelse. Når en lever seg inn i dette, vil en ikke ønske å bringe andre lidelse. På denne måten kommer gjensidighetsprinsippet til uttrykk i buddhismen. Vi har sett at den åttedelte veien legger vekt på moral. Dette blir ytterligere utdypet i de fem leveregler (se rammetekst). Klosterlivet har videre en rekke med regler for moralsk oppførsel, og i tekster om buddhistisk psykologi er det utdypende forklaringer på hvordan et moralsk riktig levesett er gunstig for et godt liv. Alle fortellingene om Buddha formidler idealer om hvordan mennesket bør handle moralsk riktig. Hva Buddha gjorde og sa i ulike situasjoner, gir veiledning og inspirasjon. Her brukes også fortellinger om Buddhas tidligere liv før han ble gjenfødt som Siddharta. Hovedpersonen får da fram en eller flere av de ti sentrale dygdene i buddhismen: forsakelse, mot, vennlighet, besluttsomhet, visdom, utholdenhet, tålmodighet, sinnsro, sannferdighet og gavmildhet. I Thailand bruker en disse fortellingene i skolen for å lære barna god oppførsel. De fem leveregler Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å ta liv. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å ta noe som ikke er gitt til meg. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra gal atferd knyttet til seksuelt begjær. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å lyve. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra berusende drikker som forårsaker ubesindighet. Denne oversettelsen er hentet fra Knut A. Jacobsen, Buddhismen, Oslo 2000, s religioner buddhismen

24 Munker protesterer mot regjeringen i Burma i Buddhismen virker i utgangspunktet som en innadvendt religion der fokuset er på indre søken og meditasjon. Men utfordringene i den moderne verden har gjort at buddhister i flere land har ønsket seg en mer sosialt engasjert buddhisme som forholder seg til det som skjer i verden. I flere buddhistiske land engasjerer buddhister seg nå. Et eksempel er munker og nonner i Burma som har ledet an i kampen for demokratisk utvikling i landet. Mennesket og naturen Miljøbevisste buddhister argumenterer med at buddhismens vektlegging av individets indre søken kan føre til at en tar bedre vare på naturen. Hvis en redder sin indre natur, det vil si gir slipp på egoisme, vil det gi mindre behov for ytre sansenytelser. Det fører så til mindre rovdrift på naturen og mindre sløsing. Buddhismen lærer også at vi alle er en del av det samme kretsløpet. Natur og dyr har livets rett på lik linje med mennesker, og ødelegger vi naturen, skader vi også oss selv siden alt henger sammen. Det at alle ting er gjensidig avhengige av hverandre, får dermed en økologisk dimensjon. Likevel skjer det miljøødeleggelser også i buddhistiske land. I land som Burma og Thailand er det store miljøforurensninger, og skoger blir rasert. Miljøbevisste buddhister får dermed en samfunnskritisk rolle. Et eksempel er Bhikkhu Buddhadasa ( ) fra Thailand, som er kjent for å ha opprettet et eget skogmunksenter. Han brukte buddhistisk lære til å analysere sosial urettferdighet og miljøødeleggelser i samfunnet, og til å utvikle handlemåter for å ta vare på den økologiske helheten. Flere i Vesten har latt seg inspirere av buddhistisk tankegang i sitt økologiske engasjement. I norsk sammenheng gjelder dette filosofene Sigmund Kvaløy Setreng og Arne Næss, i utarbeidelsen av den såkalte dypøkologien. Mange buddhister framholder at religionen kan gi menneskets tilhørighet til naturen. 255

25 Syn på kjønn og kjønnsroller 1 Hvorfor er etikk så viktig på den åttedelte vei? 2 Hvordan brukes fortellingene om Buddha til å formidle moralske idealer? 3 Hvordan kan tanker fra buddhismen bidra til økologisk engasjement? 4 Pek på noen typiske trekk ved synet på kjønn og kjønnsroller i buddhismen.? Buddhas lære uttrykker at begge kjønnene kan nå nirvana på lik linje. Likevel har vi sett at det åndelige likeverdet ikke alltid viser seg i det sosiale livet. Mannen har stort sett hatt en dominerende posisjon i buddhistiske samfunn. Buddhismen ble stiftet av en mann. Buddhas nærmeste disipler som vi hører om, var menn. Først senere kom kvinner til. Historien forteller at det var Buddhas egen stemor, Prajapati, som tok initiativ til en egen nonneorden. Ananda, en av Buddhas nærmeste disipler, klarte etter mye argumentasjon å overbevise ham om at også kvinner kunne leve et liv i indre søken. Buddha gikk til slutt med på å opprette en egen orden for dem, men de skulle følge åtte strenge regler spesielt for kvinner. Reglene sier blant annet at nonner er underordnet mannlige munker. Munker og nonner har siden aldri vært helt likestilte i buddhismen. Nonner har flere og strengere regler enn munker, og i opptog går munkene alltid foran nonnene. Tekstene i buddhismen er for en stor del skrevet ned av menn, sannsynligvis for menn. Et kjent unntak er samlingen Therigatha, som betyr «Søstrenes sanger», og som tilhører De tre kurvene. Her finnes det også en samling som heter Theragata, eller «Brødrenes sanger». Begge disse samlingene er skrevet av de tidligste munkene og nonnene som uttrykker sine opplevelser av åndelig oppvåkning, erfaringer som altså omfattet begge kjønn. I dag er tradisjonen med at kvinner kan bli fullt ordinert som nonner, brutt i flere retninger. I den kinesiske, koreanske og vietnamesiske buddhismen er tradisjonen fremdeles levende, og kvinner fra andre retninger har blitt ordinert her. For tiden er det diskusjoner og forsøk på å gjenopprette full ordinasjon for kvinner i alle retninger, men flere tradisjoner, som den tibetanske, vil ikke uten videre tilpasse seg disse kravene. Nonner går bak munker som et uttrykk for respekt. Her i et protesttog mot regjering i Burma, religioner buddhismen

26 Syn på andre religioner og livssyn Buddhismen er på mange måter en åpen og tolerant religion og har lett latt seg påvirke av det den har møtt i omverdenen av andre kulturer og religioner. Samtidig har buddhismen vært preget av misjonsiver. Der buddhismen har dominert, har hovedstrategien historisk sett ofte vært å gi stor plass til lokale tradisjoner og folkereligiøsitet, mens buddhismen selv har inntatt en høyere posisjon i det sosiale og religiøse hierarkiet. Det har også hendt at ledende buddhister har forsøkt å undertrykke andre konkurrerende religioner. I dag må buddhister forholde seg til kristendom og islam når de formidler læren i Vesten. Buddhismen viser her tendenser til tilpasning, ved at den for eksempel tar opp i seg kristne og humanistiske idealer. Buddha selv anbefalte disiplene sine å stille seg kritisk til alle religioner, også sin egen religion. Alle religioner bør testes før de kan oppleves som sanne, sa Buddha. Holdningen om å etterprøve og samtidig vise toleranse har siden kjennetegnet buddhismen. Buddha polemiserte mot flere elementer i indisk religion. Han reagerte blant annet på prestene som hadde stor makt, og det strenge kastesystemet. At buddhismen ikke praktiserer det som har vært hinduismens strenge inndelinger av kaster, har ført til at flere millioner av Indias såkalte kasteløse og lavkaster har konvertert til buddhismen for å slippe diskriminering. De har fått en annen verdighet som buddhister, men blir likevel av mange hinduer sett på som en ny lavkaste. Forestillingen om at buddhismen startet som en religionskritikk av hinduismen, har flere steder ført til at buddhister har utviklet et negativt syn på hinduismen og ser sin egen religion som overlegen. Indisk religion har imidlertid endret seg mye siden Buddhas tid. En slik fiendtlig holdning ser vi som tidligere nevnt, særlig på Sri Lanka (se s. 000). Buddhister har gjerne vært skeptiske til religioner som tror på én Gud og vektlegger en lineær historieforståelse som ender med dommens dag. Buddha skal ha sagt at religioner som tror på et liv etter døden og som baserer seg på åpenbaringer, er utilfredsstillende selv om de kan være til noe hjelp. De er ikke sikre veier til frigjøring fordi trosinnholdet ikke fullt ut kan etterprøves, da i motsetning til Buddhas lære. Dette synet har rettet seg mot kristendom, islam og jødedom. Buddhismen har kanskje særlig stilt seg kritisk til islams strenge monoteisme, men flere andre elementer i islam ligger ganske nær buddhismen. Dette blir særlig tydelig innenfor sufismen, som legger stor vekt på hengivelse og godt sinnelag. Tross store forskjeller mellom kristendom og buddhisme har det vært en del dialog, noe som begynte med kristne misjonærer i Kina. Kristne og buddhister har gjenkjent og blitt inspirert av elementer hos hverandre. Indisk sikh viser hengivenhet foran statue av B.R. Amedkar. 257