BLAAFARVEVÆRKET. Kristin Haflan, Nora Markussen, Mira Stenvik Granly og Yvonne Rystad. Prosjekt 3. klasse

Transkript

1 BLAAFARVEVÆRKET Kristin Haflan, Nora Markussen, Mira Stenvik Granly og Yvonne Rystad Prosjekt 3. klasse Visuell Kommunikasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Kandidatnummer: 719, 702, 705, 710

2 Forord Vi kan fortsatt huske de første følelsene av forventing, spenning og iver etter å begynne med Bachelorprosjektet vårt braket det løs med det første kundemøte, og siden har prosjektet vært jobbet med jevnt og trutt helt fram til innlevering. Disse 22 ukene har vært krevende, utfordrende og til tider svært hektiske, men når vi ser tilbake på det er det mest med et smil om munnen. Det å jobbe med design er tøft. Det er et hardt yrke vi har valgt oss, for det er så mye mer enn det å lage en logo. Vi har fått bevist for veiledere, kunde og ikke minst oss selv at vi har evnen til å gjennomføre et utfordrende designprosjekt. Prosjektet har gitt oss en enorm erfaring i å jobbe med kunderelasjoner og forholde seg til et reelt produkt som skal redesignes. Vi føler oss bedre rustet til å tre inn i arbeidslivet og mer forberedt på det som kan vente oss. Prosjektet hadde aldri blitt som det har blitt hvis vi ikke hadde fått hjelp fra andre rundt oss. En stor takk til Wanda Grimsgaard og Tom Jacoby for konstruktiv kritikk, analyserende blikk og gode råd. Takk til Theo Sikkes som alltid har trodd på oss, muntret oss opp og hjulpet oss fremover i prosjektet. Takk til Visit Telemark for lån av bildebank. Takk til venner og familie som har prøvd på sitt beste å sette seg inn i hva design er, og hva vi egentlig har jobbet med. Mest av alt må vi takke Blaafarveværket. Tusen takk for at vi har fått lov til å jobbe med deres fantastiske museum, og bli kjent med historien, områdene og menneskene som er involvert. Spesielt takk til Helle Mikkelsen, som har vært en god og seriøs kunde, og Inger Anne Vik som flott konsulent. Uten Blaafarveværket hadde ikke dette prosjektet eksistert. Til slutt vil vi takke hverandre for å ha vært fire eksepsjonelle samarbeidspartnere. Fra dag én har alle gått inn i dette prosjektet med like mye engasjement og pågangsmot. Samarbeidet har bestått av faglige diskusjoner, argumentasjoner, gestikulasjoner og ulike arbeidsmetoder. I tillegg har det vært en god del latter og minnerike øyeblikk. Vi håper vårt redesign av Blaafarveværkets visuelle profil faller i smak! Kristin Haflan Mira Stenvik Granly Nora Markussen Yvonne Rystad Drammen, mai

3 Sammendrag Bacheloroppgaven er et samarbeid med Blaafarveværket og tar for seg utviklingen av en ny visuell profil for museet. Målet med prosjektet var å gjennomføre et reelt prosjekt og få erfaring med det å samarbeide med kunde. Oppgaven var å øke antall besøkende til Blaafarveværket. Blaafarveværket er et innholdsrikt museum i Modum. Her kan besøkende få en mangfoldig opplevelse fylt med årlige kunstutstillinger, kultur, natur, industrihistorie, gruvedrift og tradisjon. Blaafarveværket har et godt produkt, men i første møte med profilen oppleves ikke dette inntrykket. Derfor må det utvikles en profil som får frem produktets kvalitet og unike historie. Problemstillingen til prosjektet lyder som følger; Hvordan tiltrekke potensielle besøkende i dagens marked, ved bruk av en lettfattelig og strukturert kommunikasjon, og fremdeles beholde Blaafarveværkets lojale besøkende. Delmålene ved prosjektet å formidle produktets mangfold tydelig, redusere informasjonsmengden og antall brosjyrer, samt presentere et gammelt produkt på en tidsriktig måte. Ved hjelp av målgruppe-, konkurrent-, merkevare-, posisjonerings- og SWOT-analyse, og markedsundersøkelse av situasjonen per dags dato, kan en konkludere med at museet fungerer godt. Det Blaafarveværket kommer til kort med er deres kommunikasjon til omverden og potensielle besøkende. Museet har vanskeligheter for å uttrykke sitt mangfoldige tilbud, og det finnes misoppfatninger og mangel på kjennskap til tilbudene blant lojale besøkende. Ved å utvikle vekststrategi, forretningsstrategi, kommunikasjonsstrategi og designstrategi har studentgruppen kommet frem til et strategisk fundament. Dette la føringer for designet og gjorde det lettere å ta reflekterte valg senere i prosessen. Vekststrategien vektlegger at det bør benyttes markedsutvikling for å øke antall besøkende. Forretningsstrategien består av flere deler, bl.a. visjonen: Blaafarveværket er Norges stolthet. Kommunikasjonsstrategien er den viktigste delen av prosjektets strategiske fundament. Her har studentgruppen bl.a. kommet frem til en helt ny primærmålgruppe for Blaafarveværket som fører til store endringer i kommunikasjonen. Designstrategien danner et utgangspunkt for det videre arbeidet med designet, hvor studentgruppen bl.a.a har utviklet en designbriefen med spesifikke føringer for designet. I grunnlaget for designutviklingen har studentgruppen utarbeidet et designkonsept som hele profilen bygges rundt. Dette har gitt det endelige resultatet helhetlig og sterk identitet. For å tydeliggjøre mangfoldet til Blaafarveværket er tilbudene delt opp i fire kategorier. Denne inndelingen har høy prioritering i kommunikasjonen. I forkant av designutviklingen ble det også utarbeidet ulike retninger, og hvor retningen funksjonelt mangfold ble valgt som endelig retning. Det praktiske produktet som er utviklet er logo, identitetsfarger, typografi, gjennomgående identitetselementer, bildemanér, designmanual, mal på brosjyre og forslag på hovedbrosjyre, kategoribrosjyrer og nettside. Identiteten er i tillegg implementert på ulike flater. Studentgruppen mener profilen til Blaafarveværket har blitt mer attraktiv og spennende. Den har et uttrykk som skiller seg fra andre konkurrenter og tradisjonelle museumsidentiteter. Blaafarveværkets profil har blitt mer tidsriktig og vil ha større mulighet til å tiltrekke nye besøkende - noe som var målet for oppgaven. Samtidig er stemningen til stedet beholdt slik at de lojale besøkende opplever å komme tilbake til det fantastiske Blaafarveværket de kjenner. 3

4 Leseveiledning Bachelorprosjektet har vært en lang prosess, og mange drøftinger, avgjørelser og endringer er gjort underveis. For å gjøre denne rapporten litt enklere å forholde seg til har vi utviklet en leseveiledning for de ulike kapitlene. God lesing! Kapittel 1 - Prosjektinitiering Starten av prosjektet handler hovedsakelig om at studentgruppen skal sette seg inn i hvem kunden er og prosjektet. En viktig del av prosjektinitieringen er utvikling av problemstilling. Kapittel 2 - Situasjonsstudier Kapittelet handler om dagens situasjon og inneholder blant annet analyse av konkurrenter, markedsundersøkelse og SWOT-analyse. Kapittel 3 - Strategisk fundament I dette kapittelet utvikles det strategiske fundamentet til den nye profilen. Her presenteres vekststrategi, forretningsstrategi, kommunikasjonsstrategi og designstrategi. Kapittel 4 - grunnlag for designutvikling Kapittelet legger grunnlag for designutviklingen og består av designkonsept, produktportefølje, designresearch, utvikling av retninger og til slutt valg av retning. Kapittel 5 - designutvikling Det er i dette kapittelet det kreative kommer frem. Designutviklingen består av logo, typografi, farger, bilder, identitetselement, grid, symboler, kart og tidslinje. Kapittel 6 - implementering Dette er siste del av prosjektet hvor designet implementeres på ulikt materiell. Profilen implementeres i brosjyrer, webside, profileringsmateriell, butikkmateriell og messemateriell. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord 2 Sammendrag 3 Leseveiledning 4 1 Innledning Problemstilling Bakgrunn Utfordringer Forbedringspotensialet Konkret problemstilling Delmål Prosjektinitiering Prosjektbeskrivelse basert på kundebrief Innsalg Mersalg Workshop 13 2 Situasjonsstudie Historie Dagens situasjon Dagens målgruppe Dagens profil Merkevare Produktet Trender Lyst/nytte Kjennskap Interesseverdi Omdømme Konkurrenter Posisjonering Markedsundersøkelse SWOT-analyse 19 3 Strategisk fundament Vekststrategi Forretningsstrategi Visjon Forretningsidé Målsetting Kvantitative mål Kvalitative mål Ønsket situasjon Løfter Verdier Konsept Målgruppe 23 5

6 Primærmålgruppe Sekundærmålgrupper Konkurrenter Bakgrunn Posisjon i forhold til konkurrenter Konkurrentene satt i en multiattributt-modell Posisjonering Bakgrunn Posisjon Spissing av budskap AIDA Bakgrunn Valgt kommunikasjonsmål USP Kanaler Utvalgte kanaler Hvorfor Hvordan Kommunikasjon generelt Image Omdømme Signaleffekt Tone-of-voice Designstrategi Mål Plan - Hvordan tiltrekke? Fallgruver Verdigrunnlag Levende Inkluderende Mangfoldig Autentisk Emosjonelle egenskaper i designet Funksjonelle egenskaper i designet Designelementer/strukturelle elementer Designbrief Farger Typografi Grafiske elementer Brukervennlighet Helhetlig uttrykk Stemning/atmosfære Kommunikasjon i språk 34 4 Grunnlag for designutvikling Designkonsept Bakgrunn Valgt designkonsept 37 6

7 4.1.3 Virkemidler Konsekvenser Produktportefølje Bakgrunn Løsning av produktportefølje Aktivitet Kunst Historie Mat & handel Turmuligheter Kommunikasjon Fokusområder i kategoriene Dummytekst Designresearch Bakgrunn Funn fra designresearch Retninger Bakgrunn Funksjonelt mangfold Organisk mangfold Kontrastfylt mangfold Videreutvikling av retningene Valgt retning Designutvikling Logo Bakgrunn Endelig logo Typografi Bakgrunn Primærfont Sekundærfont Farger Koboltblå Bakgrunn Endelig farge Sekundærfarger Tærtiær-farger til kategori-inndelingen Bakgrunn Endelige farger Bilder Identitetselement Bakgrunn Designidé Utvikling av identitetselementer Grid Symboler Kategorisymboler 48 7

8 5.7.2 Generelle symboler Kart Bakgrunn Turmuligheter Norgeskart Tidslinje Designmanual 49 6 Implementering Brosjyre Hovedbrosjyren Papir- og formatvalg Layout Forsiden Introduksjonssidene Turmuligheter Oppslaget Områdene Mat & handel Diverse sider Baksiden Kategoribrosjyrer Papir- og formatvalg Layout Forside og bakside Side 1: Introduksjonsoppslag Side 2: Turmulighetene Webside Bakgrunn Webstrategi Layout Forsiden Aktivitetssiden Gruveturer Kobolttoppene Profilmateriell Butikkmateriell Messemateriell 60 7 Avslutning og refleksjon Problemstillingen Hvordan verdiene presenteres i designet Refleksjon Justeringer Avslutning 66 8 Referanseliste Bøker Internett 69 8

9 8.3 Annet 70 9 Vedlegg Prosjektbeskrivelse Referat fra kundemøter Logg Handlingsplan Rapport om workshop Målgruppeanalyse Analyse av visuell profil Matrise av eksisterende produktportefølje Konkurrentanalyse Posisjoneringsaksen Analyse av spørreundersøkelsen SWOT-analyse MAM-modell Visuell analyse av hovedkonkurrentene Tekstbrief Prioritering av Produktporteføljen Dummytekst Intervju med informanter i målgruppen Ettertest og tilbakemelding på kart Webstrategi 159 9

10 KAP. 1 PROSJEKTINITIERING 10

11 1 INNLEDNING Kristin Haflan, Mira Stenvik Granly, Nora Markussen og Yvonne Rystad (heretter studentgruppen) studerer Bachelorgraden Visuell Kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og blir uteksaminert våren Som avslutningsprosjekt har studentgruppen fått i oppdrag å utvikle en ny visuell profil for museet Blaafarveværket. I løpet av perioden januar mai 2014 skal studentene utarbeide analyser og strategigrunnlag, kreative prosesser og avslutningsvis presentere et ferdigstilt forslag på ny visuell profil for Blaafarveværket (se vedlegg 9.1 for prosjektbeskrivelse). Bacheloroppgaven blir studentenes første reelle prosjekt i Bachelorgraden, hvor prosjektet skal utføres med med en reell kunde. Det gjorde oppgaven spennende og utfordrende. Studentgruppens kontaktpersoner i Blaafarveværket er konsulent Inger Anne Vik, samt informasjons- og markedsleder Helle Mikkelsen. I løpet av prosjektet har studentgruppen hatt flere møter med kunden, alle disse kundemøtene er det skrevet referat til, se vedlegg I forhold til gruppestruktur, har studentene valgt å ikke ha en prosjektleder. Videre er det viktig for studentene at alle har hatt en innflytelse på valgene som er tatt, og at alle skulle få ytre sin mening. Arbeidsmetoden tilsier at oppgavene løses på tvers av gruppemedlemmer, at på gruppemøter vil rollene rulere, slik at alle får erfaring med kundehåndtering og at rapporter skrives i fellesskap. I den kreative fasen vil hvert medlem presenterer sine skisser, og deretter velger man ut i fellesskap hvilke en skal jobbe videre med. Dette betyr at en students skisser kan bli videreutviklet av en annen. Ved ferdigstilling og detaljering vil en av studentene få ansvaret, men må kontinuerlig vise endringer og ta til seg tilbakemeldinger fra de andre. Underveis vil man også i detaljeringsfasen kunne rullere på rollene. Denne type gruppestruktur fører til at det er umulig å si hvem av studentene som har utviklet hva, noe studentgruppen mener er positivt da vi hele veien har jobbet som et team. Det er blitt skrevet logg for hvert eneste gruppemøte, se vedlegg Prosessen utgjør halve delen av et prosjekt. Studentgruppen har utformet et eget prosesshefte som visualiserer prosjektets prosesser, alt fra strategiske modeller til håndskisser av logoer. Heftet blir referert til kontinuerlig gjennom rapporten, og er vedlegg nr. 1. På grunn av størrelsen på vedlegget måtte det bli trykket utenom rapporten. Det vil derfor bli referert til prosesshefte og deretter sidetallet, i stedet for vedlegg nr Problemstilling Bakgrunn I begynnelsen ble det utviklet følgende problemstilling: Hvordan skape en visuell profil for Blaafarveværket som fremstår helhetlig og strukturert, og som gjennom identitet, uttrykk og kommunikasjon formidler museets produkt mot dagens målgrupper? I løpet av prosjektet ble studentgruppen klar over at problemstillingen ikke knyttet seg opp til en overordnet målsetting. Etter å ha utviklet dette målet, ble problemstillingen reformulert og studentgruppen følte de fikk en mer konkret oppgave å utføre. Se prosesshefte s. 4. Endelig problemstilling presenteres i kapittel Utfordringer Blaafarveværket er et produkt med kvalitet i alle ledd. Dette uttrykkes i de autentiske omgivelsene, matproduktene, i organisering av kunstutstillinger, og ikke minst i deres unike industrihistorie, med opphav i Koboltgruvene. Likevel gjenspeiles ikke kvaliteten i den visuelle profilen. Den er inkonsekvent, tilfeldig og mangler en sterk identitet. Stedet har trofaste besøkende, men har utfordringer med å tiltrekke seg nye besøkende. Blaafarveværkets største utfordring er å kommunisere produktets innhold som en helhet. Museet opplever at de konkurrerer med seg selv, da besøkende ikke oppfatter Værket, Haugfossen, Nyfossum og Koboltgruvene 11

12 som ett og samme produkt. En annen utfordring er mengden brosjyrer som produseres. Blaafarveværket har i år åtte brosjyrer tilknyttet museet, i tillegg til en rekke gamle brosjyrer som også brukes. Dette kan føre til forvirring blant besøkende, eller at det føles som et tiltak å sette seg inn i alt. Brosjyrene mister dermed sin funksjon som frister og opplyser. Innholdet er til tider svært tungt, med mye tekst og små bilder. Designet er ikke innbydende nok, noe som kan føre til at motivasjonen til å lese reduseres. For mange brosjyrer, kjedelig design og tettpakket informasjon skaper en visuell overbelastning for mottakeren Forbedringspotensialet Blaafarveværket har et godt produkt, men i første møte med profilen får man ikke dette inntrykket. Den visuelle profilen er det første som møter en potensiell besøkende. Derfor vil det være viktig å utvikle en profil som uttrykker produktets kvalitet og unike historie. Dette vil være viktig for å differensiere seg blant konkurrenter, tiltrekke nye besøkende, og for å vise lojale besøkende at produktet har kvalitet i alle ledd. Kommunikasjon må brukes på en slik måte at det skaper forståelse for hva produktet er. Blaafarveværket må ta en posisjon i deres besøkendes hukommelse, og uttrykke den konsekvent i all formidling. En ny visuell identitet basert på en strategisk prosess bør derfor lages og danne grunnlaget for et helhetlig design Konkret problemstilling Hvordan tiltrekke potensielle besøkende i dagens marked, ved bruk av en lettfattelig og strukturert kommunikasjon, og fremdeles beholde Blaafarveværkets lojale besøkende Delmål - Formidle produktets mangfold tydelig - Redusere informasjonsmengde og antall brosjyrer - Å presentere et tradisjonsrikt produkt på en mer tidsriktig måte 1.2 Prosjektinitiering Prosjektbeskrivelse basert på kundebrief Blaafarveværket ønsker en ny visuell identitet, som bl.a. inkluderer profileringsmateriell. Den nye identiteten skal skape en helhet for Blaafarveværket. Kunden har i dag stort fokus på sosiale medier i sin markedsføring. En viktig del av oppgaven blir derfor å lage gjennomgående elementer som kan benyttes i de ulike mediene. Dette skal føre til et tydeligere og helhetlig ansikt utad, som vil være med på å styrke opplevelsen av stedet og skape en sterkere identitet. I tillegg vil de bli mer differensiert blant konkurrenter. Virksomheten har som mål å vokse internasjonalt Innsalg Kunden ønsker at studentgruppen skal utvikle en helhetlig identitet til Blaafarveværket med fokus på sosiale medier og brosjyrer. De vil løfte profilen til et mer moderne uttrykk og få en kulere stil. Blaafarveværket har det siste året hatt en satsing på sosiale medier, og har planer om en mer tidsriktig nettside. Stiftelsen har også et ønske om å markedsføre seg mer i det internasjonale markedet. Profileringsmateriale for 2014 er allerede i produksjon, og prosjektet vil derfor ha utgangspunkt i å utvikle materiale for sesongen Virksomheten påpeker derimot at de sosiale mediene kan jobbes med og endres fortløpende. Ledelsen vil ikke prioritere store kostnader på design. Den nye profilen må derfor ta hensyn til økonomi, spesielt ift. produksjonskostnader av trykksaker. De ønsker ellers brosjyrer og malsystemer som kan brukes i ettertid. Kunden ønsker ikke ny logo, men velger studentgruppen likevel å gjøre endringer må det tas hensyn til restriksjon på endring av font, i tillegg til at Koboltgruvene plassert i logoen er et styrevedtak fra 2007, og må 12

13 derfor være med Mersalg Å love en «kulere» stil på designet vil ikke være mulig, da ordet «kult» er av subjektiv betydning. Det vil derimot legges vekt på å lage et tidsriktig design som formidler Blaafarveværkets historie mot dagens målgruppe. Det vi ser på som høyest prioritet er å utvikle de gjennomgående hovedelementene, som logo, farger, bruk av typografi, en bildemanér og gjenkjennelige designelementer som kan brukes på de ulike flatene. Studentgruppen mener at en ny logo - eventuelt redesign av eksisterende logo er nødvendig - og vil på basis av studentprosjektet utvikle forslag på ny logo, selv om kunden selv ikke ønsket dette. Grunnet prosjektets tidsperiode har ikke gruppen kapasitet til å lage alt profileringsmateriell, som f.eks. brosjyre til årets hovedutstilling eller nytt design på bloggen. Det vil derfor være viktig å lage en designmanual med retningslinjer som Blaafarveværket kan følge på egen hånd. Elementene som vil produseres i prosjektet: - Logo - Identitetsfarger - Typografi - Gjennomgående identitetselement(er) - Bildemanér - Designmanual - som beskriver bruk av de ulike elementene for ulike plattformer - Forslag på nettside - Forslag på brosjyre for profilering av museet - Mal på brosjyre Et ønske fra kunden er å lage materiale med fokus på et internasjonalt marked. Grunnet oppgavens restriksjoner i tid vil ikke dette bli en av studentgruppens prioriteringer. Dette fordi studentene mener det er viktigere å lage en sterk visuell profil - som deretter kan oversettes til andre språk. Forslag fra kunden med fortløpende å implementere det nye designet frarådes, da det kan føre til et forvirrende uttrykk, og skape en «dårlig start» for den nye visuelle profilen. Grunnet prosjektets tidsbegrensning er det ikke alt studentgruppen har kapasitet til å lage. Dette har ført til at studentgruppen har utviklet en handlingsplan, se vedlegg Workshop Fredag utførte studentgruppen en workshop på Blaafarveværkets kontorlokaler i Aamot. Workshopen dreide seg om å avdekke hva Blaafarveværket er, hvilke utfordringer de har, hvilke verdier de ønsker å representere, hvem målgruppen er, hvilke konkurrenter som finnes i markedet, ønsket posisjon, mål og visjoner og ønsket omdømme. Via kreative og dyptgående øvelser som ansatte i administrasjonen utførte, fikk studentgruppen innsikt i det de ønsket. Hovedmålet med workshopen var å få administrasjonen og studentgruppen samkjørte, slik at alle jobber mot et felles mål. En rapport fra workshopen er vedlegg

14 KAP. 2 SITUASJONSSTUDIE 14

15 2 SITUASJONSSTUDIE Ved hjelp av grundige analyser og studier av Blaafarveværket per dags dato, kan en konkludere med at museet fungerer godt. Produktet er preget av gjennomgående kvalitet med en ledelse som er innovative, modige og har en sterk stå på-vilje. De besøkende er stort sett fornøyde, og kommer jevnlig i åpningssesongen. Det Blaafarveærket kommer til kort med er deres kommunikasjon med omverden og potensielle besøkende. Museet har vanskeligheter for å uttrykke sitt mangfoldige tilbud, og det finnes også misoppfatninger blant lojale besøkende, som ikke vet om alle tilbudene. 2.1 Historie I 1772 startet et stort industrieventyr i Modum, da Ole Witloch fant Koboltglans i Modumsåsen. Gruvedriften startet i 1773 og i over hundre år skulle det drives virksomhet i berget. Det kongelige Modumske Blaafarveværk ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1776, og Blaafarveværket stod ferdig bygget under Haugfossen. Det var her malmen ble foredlet til den nydelige blåfargen; koboltblå (Dagbladet, 1968). Stedet ble viktig for Modum. Blaafarveværket vokste seg stadig større med arbeiderboliger, skoler, lege og var forbundet Drammen med hovedvei. Amtmannen i Buskerud uttalte: «Blaafarveværket er lokomotivet for økonomisk liv og virke i hele området» (Sinding Steinsvik, 2000). Under Napoleonskrigen ble verket pantsatt av danskekongen til en kjøpmann. I 1822 ble det solgt, da den norske stat ikke kunne løse inn panten. Det var rundt denne tid at verket gikk inn i sin storhetstid, mye takket være den tyske blåfarve-mannen Friedrich Roscher og bergmesteren Karl Friedrich Böbert (Snl, Modum Blaafarveværk, 2009). I løpet av 30-årene stod Blaafarveværket for 80% av verdensproduksjonen av koboltblått pigment (Blaafarveværkets blogg, Om oss, 2013). I begynnelsen av 1840-årene får verket sin største nedgangstid. Da ble det rimeligere stoffet ultramarin, en erstatning for kobolt, utviklet, som førte til at prisene raste. Blaafarveværket gikk konkurs i 1848 (Sinding Steinsvik, 2000). Nyere tid I 1917 kom konsesjonslovene om vannfall, bergverk og fast eiendom. Dette gjorde det mulig for Modum kommune å kjøpe Blaafarveværket, nå også med Haugfoss Tresliperi, fra utenlandske eiere. Driften varte ikke lenge, da tresliperiet brant ned i Modum gikk konkurs. Senere fikk Modum kjøpt tilbake området ved Blaafarveværket, men det forfalt i løpet av 50-årene. I 1968 vedtok ordfører og rådmann i Modum kommune å rive de gamle bygningene ved Blaafarveværket. Det tente de to ildsjelene Tone og Kjell Rasmus Steinsvik, og dette ble starten på deres redningsaksjon for å bevare Blaafarveværket. Ekteparet eide flere områder på Modum, og hadde interesse for lokalmiljøets historie. De grunnla Stiftelsen Modum Blaafarveværk, som overtok anleggene ved Blaafarveværket i Det at museet er en stiftelse betyr at museet er ikke-kommersielt, og alt av overskudd går tilbake til museet for vedlikehold og andre utgiftsposter. Stiftelsen, med Tone og Kjell i spissen, bygget opp områdene stein for stein. De startet et industrimuseum, som ekteparet drev sammen i 30 år og de siste 14 årene Tone alene. I dag er Blaafarveværket en av landets fremste nasjonalskatter (Opplevelser på Blaafarveværket, Om oss, 2013). Siden 1978 har Blaafarveværket vært en kulturell perle med innslag av kunst, historie, natur og musikk (Modum Blaafarveværk, 2009). Frits Thaulow etablerte i 1883 Friluftsakademiet på Modum, som er gjort at stedet er blitt et naturlig tilholdssted for kunst (Frits Thaulow, 2013). Museet har i dag Norges største samling av Theodor Kittelsens tolkninger av natur og trollskap. Senere er flere av kobolt-gruvene gjort besøksvennlige og det arrangeres flere turer i autentiske gruver både for voksne og barn (Modum Blaafarveværk, 2009). 15

16 2.2 Dagens situasjon Blaafarveværket er i dag et åtte kilometer langt museum, bestående av kunst-, kultur- og naturopplevelser. Stedet inndeles i fire områder; Værket, Haugfossen, Koboltgruvene og Nyfossum. Museet tilbyr flere kunstutstillinger, noen byttes ut, mens andre står faste. I 2014 markerer Blaafarveværket at det er 100 år siden Theodor Kittelsens død, med flere arrangementer og en utstilling med over 200 Kittelsen-verk. Museet tilbyr flere spisesteder, med servering av hjemmelaget mat og tradisjonsrike bakverk. De seks butikkene som drives på område tilbyr et bredt utvalg av bl.a. blått glass, smykker og hjemmelaget mat. Blaafarveværket ligger i naturskjønne omgivelser med mange tur- og sykkelmuligheter, og har både bade- og piknikkplass. Blaafarveværket hadde i 2013 et besøkstall på , som gjør stedet til en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Stedet drives av en hardtarbeidende ledelse og fungerer derfor som en inspirasjonskilde for andre museer. Blaafarveværket er en sesongbedrift med to hovedsesonger; i den største, fra mai til september, har de fokus på kunst og kultur, mens i julen, 14 dager i desember, er fokuset på gaver og mat. Høysesongen for besøkende er i fellesferien, og i skuldersesongene har turoperatører en betydningsfull rolle med foreninger, bedrifter, pensjonister o.l. Gratis inngang og parkering, gjør stedet til et lavterskeltilbud for helgeaktiviteter. Tone Sinding Steinvik omtaler Blaafarveværket som en møteplass, et levende museum og et sted for rekreasjon for besøkende i alle aldre (Sinding Steinsvik, 2000). Steinsvik-paret har gjort at Blaafarveværket har utviklet seg til å bli en av mest besøkte attraksjon, og det får stadig positv omtale i mediene (Skadberg, 2008). Fylkespolitiker Vera Henden (Ap) har uttrykt; Det er moro å se hvordan de får det til. De kombinerer historie og kultur på en helt spesiell måte. Dette er en kjempeinstitusjon (Sund, 2012). I mars 2013 ble Blaafarveværket aksjonær i visitoslo. Dette samarbeidet inkluderer også Innovasjon Norge og Color Line (Steinsvik, 2013). Satsingen skal føre til flere internasjonale turister, gjennom pakketurer og synlighet på flere plattformer. 2.3 Dagens målgruppe Blaafarveværkets besøkende er folk i alle lag og aldre, hvor største andel er kvinner. Rammebetingelser fra Kulturdepartementet sier at museer skal nå alle gjennom målrettet tilrettelegging (Kulturdepartementet, Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, 2013). Ingen kan nå alle, og studentgruppen har sammen med kunden, plukket ut hvilke som i dag er de seks største målgruppene: Kvinner 40+. Kvinnene som besøker Blaafarveværket karakteriseres som moderne kvinner. De ønsker å tilegne seg kulturell kunnskap på et nybegynnernivå, i samvær med venner eller ektemann. Kunst- og kulturinteresserte utgjør en viktig del av målgruppen, og er naturlige ift. museets tilbud av kunstutstillinger. Målgruppen består hovedsaklig av kvinner, og flere av dem har tidligere befunnet seg i målgruppen overfor, men som nå har fått en genuin kunstinteresse. Barnefamilier er en viktig målgruppe og er i hovedsak bosatt i fylkene Vestfold, Buskerud, Oppland og Oslo. Økonomisk sett er Blaafarveværket er godt alternativ for barnefamilier. Besøkende kan tilbringe dagen her med eller uten utgifter. Foreldrene i målgruppen er natur- og kulturinteresserte, og ønsker å gi barna gode verdier. Pensjonister vil være en sental gruppe for Blaafarveværket, da de ofte har interesse for norsk historie og kultur. Kafeene og butikkene på området er gode samlingspunkter for målgruppen. 16

17 Turister er også en viktig del av besøkende på Blaafarveværket. De fleste turistene som besøker Norge har et ønske om å oppleve den unike norske naturen, noe Blaafarveværket tilbyr i sine vakre omgivelser. Ofte syntes de også at det er interessant å høre om industrihistorien, og hvordan Blaafarveværket har vært verdens største leverandør av den koboltblå fargen. Sist nevner kunden også gruppereisende, som innebærer alt fra møte- og kursdeltakere, selskaper og andre tilsetninger, til skoler og barnehager og andre gruppeomvisninger. Målgruppene er analysert med vekt på hvorfor de drar til Blaafarveværket, hva de som regel utforsker ved stedet og andre kjennetegn ift. livsstil og tankegang i vedlegg Ut ifra analysen har studentgruppen konkludert med at den største målgruppen i dag er kvinner 40+. For å få en bedre forståelse for denne målgruppen, ble det det utført en Minervamodell og utviklet en personia om Siw som befinner seg i prosesshefte s. 6 og Dagens profil Blaafarveværkets nåværende profil er utviklet av ulike grafiske designere opp igjennom årene. De har utviklet forskjellig profileringsmateriell, bl.a. plakater, roll-ups, brosjyrer, etiketter og menyer, på området. En hovedbrosjyre gis ut til turistkontorer, hoteller o.l. årlig. I tillegg lager de mye materiale in-house. Den nåværende profilen preges av en gjennomgående blåfarge i ulike toner, mye informasjonstekst og store variasjoner både i bildeuttrykk, typografi, papirvalg, former osv., som gir et tilfeldig uttrykk. Designet brukes inkonsekvent på profileringsmateriell generelt. Materialet preges også av varierende kvalitet, da noen plakater, f.eks. med bilder fra området, har svært dårlig oppløsning, mens andre, gjerne kunstbilder, fremstilles i høyere kvalitet. Plakatene har heller ingen grunnleggende layout eller helhetsfølelse. Dette kan svekke stedets rennomé og oppfattede kvalitet. Plakatenes styrke er store bilder og sterke farger, som vil kunne tiltrekke de besøkendes oppmerksomhet. Blaafarveværket har svært mange brosjyrer, hvor alle er preget av tettskrevende sider og små bilder, er laget uten grid og har inkonsekvent design. Se hele den visuelle analysen på vedlegg Merkevare Produktet Blaafarveværket er et åtte km langt museum i Modum. Turistattraksjonen er en mangfoldig opplevelse fylt med årlige kunstutstillinger, kultur, natur, industrihistorie, gruvedrift og tradisjon. Blaafarveværket dekker flere produktområder, og for å få en oversikt over produktets mangfoldige tilbud er det utformet en produktportefølje. Ved å følge råd fra siviløkonom Eivind S. Olsen, om hvordan en kan analysere porteføljen, er alle tilbudene Blaafarveværket tilbyr oppført i en matrise (Olsen, U.Å.). Tilbudene er deretter gitt en poengsum innenfor fire faktorer, der seks er det høyeste og en er det laveste. De fire faktorene er etterspørsel, lønnsomhet, kannibalisering og rolle & betydning. Matrisen er basert på studentenes antakelser, og skal kun brukes for å sette produktene opp mot hverandre, og gi et bedre perspektiv i det mangfoldige utvalget museet tilbyr. For å se hele matrisen, se vedlegg Ut ifra matrisen kan studentene trekke frem at kafeene og piknikkplassen er gode produkter. Det er en kjent sak at mennesker liker å samles rundt måltider, og ved å servere god mat og tilrettelegge for piknikkplass, treffer man ulike målgrupper. Koboltgruvene scorer også høyt på flere av faktorene, men er svak på etterspørsel. Dette fordi mange ikke vet at de eksisterer. Kulturstiene er et godt og sterkt produkt, det er en gratis opplevelse i naturskjønne områder, som de besøkende kan benytte seg av på egen hånd. Th. Kittelsenmuseet har en svakhet ved seg, som er kannibalisering. Th. Kittelsenmuseet oppfattes som svært prioritert i kommunikasjon og promotering, og overdøver dermed andre områder som er viktigere for museet. Butikkene har en kannibaliseringseffekt mot hverandre ved at det finnes for mange av dem, de selger mye av de samme produk- 17

18 tene og omsetningen går nokså greit. Studentgruppen har senere jobbet videre med produktporteføljen Trender Individualiseringen av samfunnet gjør at bussgrupper til Blaafarveværket er blitt redusert kraftig. I tillegg har det blitt mer vanlig å reise til utlandet på helgeturer, og det har blitt enklere å bestille reiser på egenhånd. Norske turistattraksjoner blir derfor ofte nedprioritert Lyst/nytte Produktets nytte er at man kan lære om stedets industrihistorie, gå på tilrettelagte turstier i flotte omgivelser og spise tradisjonsrik, hjemmelaget mat. Dog vil det hovedsaklig være lysten som gjør at målgruppen besøker Blaafarveværket. Produktet kan vekke lyst med spennende opplevelser i gruvene, varierte kunstutstillinger, vakker natur og turmuligheter, rolige omgivelser og arrangementer for barn. Sammen skaper dette en opplevelsesrik dag for ulike målgrupper, langt vekk fra byens kjas og mas Kjennskap Blaafarveværket er et kjent navn for ulike lag av befolkningen på Østlandet: flere har hørt navnet og vil ha assosiasjoner til det. Kjennskapen kommer typisk via barndomsminner, jungeltelegrafen eller bekjente som har besøkt attraksjonen. Det som av flest forbindes med Blaafarveværket er kunst- og kultur, tradisjoner, familie og naturopplevelser. Industri og blått glass er også kjente assosiasjoner. Denne tilknytningen er derimot noe uriktig, da Blaafarveværket aldri har vært en produsent av glassprodukter. Stedets gruvedrift - og utvinning av den koboltblå fargen er mindre kjent, til tross for at dette er grunnen til at stedet eksisterer. Dette resulterer også i at mange ikke vet at Blaafarveværket tilbyr mer enn kunst og handel, som f.eks. gruveturer Interesseverdi Blaafarveværket har i dag størst interesseverdi for kunst- og kulturinteresserte, tradisjonssøkere og barnefamilier, da stiftelsen fokuserer på kunst, industrihistore og opplevelser for barn i sitt tilbud og i sin markedsføring. Museet besøkes gjerne flere ganger, da det tilbys et rikt og varierende tilbud. Stedet har også stor verdi som en sosial møteplass, for mennesker i ulike aldersgrupper Omdømme Gjennom sine mange år i drift, har Blaafarveværket opparbeidet seg et positivt omdømme. Museet er kjent for sin gjennomgående kvalitet og en rekke turistkontorer presenterer Blaafarveværket som en god attraksjon med rikt innhold. Gjennom årene har de hatt flere positive medieomtaler, bl.a. som en av de få oppturer på det norske turistkartet (Bygdeposten, 2013, 06.07). 2.6 Konkurrenter Blaafarveværket har flere konkurrenter på markedet, og i samarbeid med kunden ble følgende konkurrenter oppført som viktige: Astrup Fearnley Museet, Bjørneparken, Bærums verk, Hadeland Glassverk, Munchmuseet, Norges Bergverksmuseum, Norsk Folkemuseum og Drammen museum. Alle har til felles å være en form for museum eller opplevelsessenter som tiltrekker seg de samme målgruppene som Blaafarveværket. I tillegg er det andre typer konkurrenter som lokale aktører, kjøpesentre, helgeturer til Europa, tidsklemma, individualisering i samfunnet og oppussing. Se konkurrentanalyser og analyser av deres visuelle profiler i vedlegg Posisjonering Ved å plassere Blaafarveværket inn i en posisjoneringsakse, kan en se at museet ligger mellom det tradisjo- 18

19 nelle og emosjonelle. Ut ifra en analyse av posisjoneringen (se vedlegg ), og på bakgrunn av samtale med kunden, at BFV tar følgende posisjon i dagens marked: Et museum med en blanding av kunst, kultur og natur som skaper ro, rekreasjon og opplevelser for alle generasjoner - i autentiske omgivelser. Posisjoneringen er svak, fordi den ikke er konsis og målrettet, og fordi den ikke brukes i kommunikasjon. Samtidig har Blaafarveværket et godt utgangspunkt for en sterk posisjon ift. konkurrentene, da de er de eneste som befinner seg mellom det tradisjonelle og emosjonelle. 2.8 Markedsundersøkelse For å få en kartleggelse av hvem og hvordan de besøkende på Blaafarværket er, utviklet studentgruppen en markedsundersøkelse. Undersøkelsen tok for seg demografisk informasjon og spørsmål om hva slags type besøk informantene foretar seg, og hvilke følelser som er tilknyttet besøkene. 63 informanter deltok i undersøkelsen. Av disse er hele 80% kvinner. Studentgruppen ser at de fleste som besøker Blaafarveværket drar i grupper på to eller flere, med venner, barn og ektefeller. Dette vil derfor kunne være viktig å ta hensyn til i utarbeidelse av kommunikasjon. Etter undersøkelsen ser studentgruppen at mange vet om tilbudene. Studentene hadde et inntrykk i forkant, av at folk ikke hadde kjennskap til gruveområdene, men problemet ligger også i at de som kjenner gruvene ikke bruker dem. Dette kan være fordi de kommuniseres dårlig og at de besøkende ikke er forberedt på at gruvene er der før de kommer til Blaafarveværket. Svarresultater og analyse av undersøkelsen er i vedlegg SWOT-analyse Etter å ha studert museet gjennom en swot-analyse, har studentgruppen trukket ut de viktigste svakhetene og truslene, og satt de opp mot muligheter og styrker. Ut ifra dette har studentgruppen kommet frem til noen mulige løsninger: En mulighet for å kunne løse problemet med intern konkurranse, vil f.eks. være å tilby en gjennomgående kommunikasjon av pakkeløsninger, som knytter opplevelser på de ulike områdene sammen. En tydelig identitet som brukes konsekvent vil også binde stedene og produktet sammen til en helhet. Svakheten med mye og uoversiktlig materiale kan løses ved å komprimere informasjonsmengden og redusere antall brosjyrer. Blaafarveværket har svært mye fokus på kunst i sin kommunikasjon i år ser man f.eks. referanser til Kittelsen i alle kanaler. En mulighet vil være å «balanserere» informasjonen og konkretisere de ulike stedene gjennom profileringsmaterialet f.eks. ved å gi de ulike pakkeløsningene oppmerksomhet. Svakheten med å ha et design som skal nå alle, kan løses med å rette designet mot konkrete grupper, som vil kunne resultere i et mer effektfullt design. For en fullstendig analyse, se SWOT-analyse i vedlegg

20 KAP. 3 STRATEGISK FUNDAMENT 20

21 3 STRATEGISK FUNDAMENT 3.1 Vekststrategi Blaafarveværket har et opplevelsesbasert konsept, her er det alltid fare for at besøkende går i metning - dvs. at de får nok og har opplevd alt før. Derfor er det strategisk nyttig å alltid fornye eller utvide opplevelsen, slik at interessen blant målgruppen opprettholdes (Merkevareledelse på norsk 2.0, 2010). Dette vil ikke studentgruppen kunne kontrollere. Heldigvis er Blaafarveærket i konstant utvikling, og stiftelsen er erfarne i å utvikle tilbudene sine. De har varierende kunstutstillinger, vedlikeholder og utvikler gruvene, og er alltid på jakt etter nye måter å formidle industrihistorien på. F.eks. kommer et vannhjul ved Haugfossen sommeren Studentgruppen kan hjelpe stiftelsen med å forsøke å øke antall besøkende. Her vil vekststrategien «markedsutvikling» benyttes. Ved å kommunisere tilbudet med en ny vinkling og posisjon til ny målgruppe vil museet bli interessant for flere, og øker sjansen for flere og nye besøkende. 3.2 Forretningsstrategi Studentgruppen har visualisert strukturen innad i forretningsstrategien. Se prosesshefte s Visjon Blaafarveværket er Norges stolthet Forretningsidé I utarbeidelse av forretningsidé har studentgruppen tatt utgangspunkt i stiftelsens egen forretningsidé (Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 2010). På grunnlag av metode fra Kotler (2011) er forretningsideen utviklet i form av én setning, som inneholder bransje, varer/tjenester, kompetanse, markedssegment, vertikal integrasjon og geografisk område: Blaafarveværket er et friluftsmuseum på Modum som forvalter og videreformidler industrihistorie tilknyttet Koboltgruvene og driften av Værket, og som tilbyr kunst-, kultur- og naturopplevelser for et bredt publikum, der gjennomgående kvalitet og egenproduksjon er sentralt Målsetting Prosjektets overordnede målsetting er å øke antall besøkende Kvantitative mål Bli blant de ti best besøkte turistattraksjonene i Norge innen fem år Kvalitative mål Alle tilbudene til Blaafarveværket skal være forstått og attraktivt for de besøkende. Blaafarveværkets besøkende skal bli gode ambassadører for museet Ønsket situasjon Blaafarveværket ønsker å bli et naturlig valg av fritidsaktivitet blant målgruppen og et sted man gjerne kommer tilbake til for nye opplevelser og inntrykk Løfter Blaafarveværket lover sine besøkende: - Å gi kvalitet i alle ledd - Å tilstrebe å være autentiske 21

22 - Å være en sosial møteplass - Å tilrettelegge opplevelsen for individuelle behov Verdier Gjennom en lang prosess med brainstorminger og utvelgelser har studentgruppen kommet frem til fire verdier som skal være kjernen for Blaafarveværkets nye profil. For prosess, se s. i prosesshefte s. 19. Blaafarveværkets verdiord: levende, inkluderende, mangfoldig og autentisk. Levende Blaafarveværket er et levende museum, der besøkende stadig er i bevegelse og aktivitet ved å ta nytte av ulike tilbud på én dag i et naturlig miljø. Museet utvikler og forbedrer seg, og tilbyr noe nytt sesong for sesong. Blaafarveværket lever. Inkluderende Blaafarveværket skal være imøtekommende og rause mot sine besøkende, og fungere som en åpen og menneskelig stiftelse. Stedet skal være tilgjengelig og samlende for en bred målgruppe. Mangfoldig Blaafarveværket har et mangfoldig tilbud av varierende opplevelser. De besøkende kan få lærerike eller kulturelle impulser, samt rekreasjon og avkobling fra hverdagen. Dette skal være en møteplass for folk flest, der alle og enhver kan ha en opplevelsesrik dag. Autentisk Blaafarveværket har et gjennomført autentisk konsept. Dets historiske opprinnelse er grunnpilaren for museet, og legger vekt på det minneverdige og naturlige. Blaafarveværket som et tilholdssted skaper tilhørighet blant besøkende, og får dem til å føle på det å være norsk. Museet legger også vekt på møtet mellom før og nå Konsept Stiftelsen Blaafarveværket er et åtte km langt museum med en blanding av kunst, kultur og natur som skaper ro, rekreasjon og opplevelser. Museet er en møteplass for folk i alle generasjoner som søker nye inntrykk. Stiftelsen ligger på Modum, og omfatter områdene Koboltgruvene, Nyfossum, Haugfossen og Værket. Blaafarveværket tilbyr en innholdsrik dag, med læring, impulser og opplevelser. Besøkende tas med tilbake til Koboltgruvenes storhetstid, hvor utvinningen av Koboltfargen fant sted. De kan besøke kunstutstillinger og inspireres malernes skildringer. Naturen på Blaafarveværket er et kunstverk i seg selv, med fossefall og fjell i autentiske omgivelser fra 1800-tallet. En dag på Blaafarveværket gir kvalitetstid, rekreasjon og samvær med de nærmeste. Blaafarveværket gir et møte mellom før og nå hvor minner og tradisjoner skapes, og gjenskapes. Her er aktiviteter for store og små. Den besøkende skal oppleve at produktet gir noe ulikt hver gang, samtidig som de får komme tilbake til det Blaafarveværket de alltid har kjent. Museet er et lavterskeltilbud, der f.eks. kulturstier, parkering og barnas bondegård er gratis. Blaafarveværket har et opplevelsesbasert konsept da det primært oppfyller de besøkendes behov for «Sensorisk nytelse, kognitiv stimulans og aktivitet» (Merkevareledelse på norsk 2.0, 2010). Det vil som nevnt være viktig alltid å fornye eller utvide opplevelsen ved opplevelsesbaserte konsepter. Denne strategien følger Blaafarveværket via et mangfold av aktiviteter - og ved å stadig tilby nye aktiviteter. Dette bør kommuniseres tydelig. 22

23 3.3 Kommunikasjonsstrategi Målgruppe Som nevnt har Blaafarveværket et tilbud som passer for alle. I dag er den største målgruppen, som vi har sett, kunstinteresserte kvinner 40+. Disse kvinnene har allerede besøkt Blaafarveværket - og vil fortsette å komme. For å nå målet om å tiltrekke flere besøkende vil studentgruppen derfor i den nye kommunikasjonen ha hovedfokus på å nå nye målgrupper Primærmålgruppe Primærmålgruppen vil derfor, i tillegg til kvinnene, være voksne i parforhold i alderen år, som ønsker å oppleve noe aktivt sammen. Målgruppen kan nås via aktiviteter som turgåing, sykling, sykkelutleie og gruveturer - aktiviteter som finnes på Blaafarveværket i dag, men som ikke kommuniseres tydelig nok. Blaafarveværket har et samarbeid med Norsk Turistforening og Stiftelsen Sykkelturisme, som også vil være aktuelt ift. den valgte målgruppen. Primærmålgruppen består av begge kjønn. Ved å kommunisere til aktive parforhold, vil potensielle besøkende også nås. For å bli kjent med målgruppen er det laget en personia av et ektepar: Elisabeth og Thor Dalsfjord på 48 og 52 år. Ekteparet bor i Asker, og er glade i å lade batteriene i helgene. De liker å gå turer med hunden og tar gjerne en biltur for å finne nye steder å gå. Deres to sønner har flyttet for å studere, og ekteparet har funnet tilbake til hverandre. Elisabeth er ellers glad i kunst og kultur, og liker å lese bøker. Thor elsker friluftsliv og er med i det lokale sykkellaget. For en mer dyptgående beskrivelse se prosesshefte s. 24 og Sekundærmålgrupper Studentgruppen har trukket ut sekundærmålgruppene turister, familie, grupper og bedrifter/organisasjoner. Ved å fremheve stedet som en samlenede møteplass vil man kunne tiltrekke f.eks. fedre som ønsker å oppleve noe med barna sine, kolleger som skal skape jobbkultur, turister som skal oppleve norsk natur, og kvinner som drar med venninner for å oppleve det kunstneriske Blaafarveværket har å tilby Konkurrenter Bakgrunn Studentgruppen begynte søket av konkurrenter på ulike vis; Studentene søkte bredt, smalt, og i forhold til primær- og sekundærmålgruppen. Etter å søkt i flere retninger, var det fortsatt usikkerhet ved funnet av de riktige konkurrentene, da dette kunne være alt fra Drammens museum til hyttetur på fjellet og det ble derfor satt rammer for hvordan konkurrentene skulle lokaliseres. Det ble tatt utgangspunkt i målgruppen, Elisabeth og Thor, hvor studentene satte seg inn i deres tankegang. Det ble satt tre kriterier for at et tilbud skulle kunne betegnes som en konkurrent; 1. Konkurrentene skal tilby aktiviteter hvor ekteparet kan være i fysisk aktivitet og med turmuligheter - i tillegg til kulturelle innslag. 2. Konkurrenten må befinne seg i en radius på maksimum tre timers kjøretur. Det var flere diskusjoner om radiusen burde settes ut ifra Blaafarveværket, målgruppen eller sentrale byer. Studentgruppen valgte en radius rundt området til Oslo og Drammen, da flere av målgruppen er bosatt i dette området. 3. De må finnes på Internett, da målgruppen søker helgaktiviteter der. Konkurrentene vi kom frem til er listet opp i vedlegg Posisjon i forhold til konkurrenter Studentgruppen har kommet frem til at Blaafarveværket skal ta en posisjon innenfor fritidsaktivitets-markedet. Ved et innblikk i konkurrentene, gav det mulighet til å se hvor Blaafarveværket bør posisjonere seg i markedet. 23

24 Det ble funnet ca. 20 konkurrenter, som oppfyller kriteriene. Blant disse ble det gjort et utvalg ift. hvilke som, etter studentgruppens mening, vil være de viktigste sett fra målgruppens ønske om en aktiv opplevelse. De utvalgte konkurrentene er: Bærums Verk, Åspaviljongen og Spiralen, Kongsberggruvene, Hadeland Folkemuseum og gruver, Holmenkollen, Drammens museum, Ekebergparken, Maihaugen, Munchmuseet og Botanisk hage. I en posisjoneringsakse ble det synlig at tre av konkurrentene lå innenfor samme posisjonering, emosjonelt og tradisjonelt, som Blaafarveværket. Det var Åspaviljongen, Spiralen og Drammens museum. Ingen av disse har en tydelig og sterk identitet. Dette er positivt for Blaafarværket, da de kan bli det sterkeste alternativet i sitt felt hvis de bygger opp identitet og posisjon. Se prosessheftet s. for modellen Konkurrentene satt i en multiattributt-modell For å lokalisere hovedkonkurrentene har studentgruppen utviklet en multiattributt-modell. Se vedlegg for å se en fullstendig MAM med begrunnelser. Ut av modellen kan man se at det viktigste attributtet, aktiv handling, er sterkt hos Holmenkollen. Blaafarveværket derimot er en i mengden, i likhet med fire andre konkurrenter. Turmuligheter har også en høy vekting hos målgruppen, og her finnes flere sterke kandidater, i tillegg til Blaafarveværket. Neste attributt, rekreasjon, har også en høy vekting. Her er det ingen konkurrent på toppen, og Blaafarveværket har dermed en mulighet for å ta en sterk posisjon ved å tilby dette attributtet. Resten av attributtene er lavt vektet, og vil dermed være lite gunstig å posisjonere seg med. Primærmålgruppen anser disse som mindre viktig for sine valg, og det skal mye til for holdningsendring. Likevel kan det nevnes at Blaafarveværket ligger på topp på kunst-attributtet. Basert på modellen kom det fram at de fire største konkurrentene er Ekebergparken, Oscars festning, Maihaugen og Bærums Verk. For å få en dypere innsikt i de største konkurrentene har studentgruppen gjennomført en visuell analyse, se vedlegg Posisjonering Bakgrunn Etter analyse av resultatene fra MAM-modellen, er det gjort en vurdering på at det beste alternativet for Blaafareværket er å slå sammen attributtene aktivitet og rekreasjon. Blaafarveværket skal ta posisjonen som et museum som gir sine besøkende rekreasjon gjennom aktive handlinger. Her brukte studentene MECmodellen til å videreutvikle posisjonen og kom frem til en endelig, konkret posisjon. Se modellen i prosesshefte s Posisjon Museet som gjør deg levende. Mennesket består av en kropp og et hode. For at et menneske skal leve, må alle funksjoner være intakt. Hverdagen vi lever i, preges av stress, lite tid og mange gjøremål. Vi lever på autopilot hvor hver dag er lik. Vi eksisterer side om side, med ektefeller og familie - men vi snakker ikke sammen. Kropp og sinn lengter etter å leve, og dette skal Blaafarveværket bidra med. Når man reiser til Blaafarveværket, reiser man tilbake til en tid hvor alt var enklere og som pga. sitt mangfold gjør at du lever. Kunsten lar hodet reflektere, gruvene gir nye inntrykk, kulturstiene gir puls, naturen 24

25 stimulerer sansene og sist men ikke minst, gir fraværet av hverdagens støy et rom for samtale og å dele opplevelsen med andre. Man lader opp batteriene og blir klar for en ny runde med autopilot. Blaafarveværket er et sted man kan være sammen i øyeblikket og dermed skape sterke relasjoner til Spissing av budskap AIDA Bakgrunn Oppmerksomhet Interesse Lyst Handling Som tidligere nevnt er Blaafarveværket et kjent navn på Østlandet. Flere har hørt om museet, og det blir derfor ikke nødvendig å etablere oppmerksomhet. Likevel er det mange av disse som mangler interesse for stedet. Det kan være fordi museet forbindes med feil assosiasjoner eller assosiasjoner som ikke appellerer til potensielle besøkende Valgt kommunikasjonsmål Målet for kommunikasjonen er å skape interesse med den nye posisjonen og korrekte assosiasjoner til produktet. Interessen skal bli så stor at det fører til lyst og handling. For å tiltrekke en ny målgruppe vil det, etter at den nye profilen er utviklet, være lurt å skape interesse for produktet med en kampanje. Studentgruppen vil ikke ha mulighet til å utvikle kampanjen, med tanke på prosjektets tidsperiode USP Blaafarveværkets unique selling point : et museum som aktiviserer både kropp og sinn. Blaafarveværket har eksistert i nesten 40 år, og dets mangfoldig tilbud er allerede etablert blant målgruppene. Gjennom kommunikasjonen utad skal studentgruppen fremheve fordelene: Aktiv handling som gir besøkende stimulering og rekreasjon. Fordelene skal skape økt interesse for museet, og en lyst om å dra dit - både for nåværende og potensielle besøkende. Se prosesshefte s 34 for UPS-modellen Kanaler For å skape oversikt over kanalene er de inndelt i eide, kjøpte og fortjente kanaler. 25

26 Utvalgte kanaler EIDE KANALER INTERNETT MAIL/NYHETSBREV EGNE BROSJYRER DIREKTE REKLAME KJØPTE KANALER T SØKESIDER PÅ NETT AVISER ANNONSER TURSISTKONTORER FORTJENTE KANALER SOSIALE MEDIER OMTALE I REDAKSJONELT STOFF AMBASSADØRER MESSER Hvorfor Webside: Det skal skapes forståelse for hele tilbudet til Blaafarveværket, og vise mangfoldet av tilbudene som finnes. Websiden skal tydelig vise hva som tilbys, og friste potensielle besøkende og skape lyst for å velge museet fremfor konkurrerende tilbud. Websiden fungerer som en informasjonskanal, hvor det skal informeres om både hendelser og generell informasjon knyttet til museet. Mail, nyhetsbrev: Å sende ut nyhetsbrev kan være en god strategi for å få tidligere besøkende til å komme tilbake, vise at museumet stadig fornyer sitt tilbud og vil kunne bidra til å skape lojale besøkende. Et nyhetsbrev er en form for statusoppdatering, der en kan se aktuelle- og fremtidige hendelser. Egne brosjyrer: Brosjyrer er en viktig kanal for museer og turistinformasjon. De kan plasseres på turistkontorer, hoteller og andre opplevelsessentre - og gjennom dette også tiltrekke de som kommer langveisfra. Brosjyrene vil skape interesse og lyst til å besøke stedet. Direkte reklame: Ved å benytte direkte markedsføring, kan tidligere besøkende bli påminnet om Blaafarveværket og potensielle besøkende bli interesserte. 26

27 Søkesider på nett: Det vil være viktig å få innpass i typiske søke-sider, da målgruppen ofte bruker slike steder for å planlegge fritidsaktiviteter. Typiske nettsider er Visit Oslo og Visit Nordefjell, som Blaafarveværket allerede samarbeider med. Aviser: Målgruppen leser mye aviser og det er sentralt å legge vekt på synlighet gjennom disse. Aviser sendes ut til store lag av befolkningen, og kan ses på som en økonomisk god måte å nå et stort antall potensielle besøkende. Annonser: Ved å annonsere i lokalaviser rundt om på Østlandet, kan dette vekke oppmerksomhet, men også påminnelse hos tidligere besøkende. Sosiale medier: Det kan diskuteres om sosiale medier er eid eller fortjent kanal. Studentgruppen anser sosiale medier som fortjente, da mye av innholdet er ukontrollerbart. Tilhengerne kommenterer, liker og deler innholdet. En må gjøre seg fortjent til å få mange tilhengere. I dag har Blaafarveværket blogg, Twitterkonto, Facebook, Instagram, LinkedIn og Pinterest. Ved å være aktive på de sosiale mediene vil man stadig påminne de besøkende om at man finnes - og ut ifra dette skape lyst for å ta turen til Blaafarveværket. Her er det viktig at den visuelle profilen overholdes og gjennomføres helhetlig, slik besøkende raskt oppfatter avsender. Omtale i redaksjonelt innhold: Det er viktig med omtale som ikke kommer fra Blaafarveværket, da dette skaper større troverdighet blant målgruppen. Omtalen må være positivt og gjerne jevnlig, slik at potensielle besøkende kan bli interesserte. Ambassadører: I likhet med omtale i redaksjonelt innhold kan ambassadører virke troverdige for målgruppen. Ofte hører man på anbefalinger fra venner og bekjente, og ambassadører kan derfor fungere godt for Blaafarveværket Hvordan Webside: Egen webside må søkemotoroptimaliseres slik at målgruppen enkelt finner frem til den. Det kan f.eks. gjøres ved bruk av triggerord i meny og kommunikasjon. Typiske triggerord vil være helgeaktivitet, sammen, aktiviteter, turområder, Buskerud, kunst- og kulturopplevelser og par. Ordene vil derfor brukes i kommunikasjonen på websiden. I tillegg er det viktig at brukeren presenteres for et brukervennlig design, via hierarki og tilrettelagte menyer. I dag er internett og søk viktig innen markedsføring, hvor brukervennlighet og søkeoptimalisering sentralt. Mail/Nyhetsbrev: Blaafarveværket har allerede et oppegående nyhetsbrev, og har derfor skaffet seg mange e-postadresser, men det er alltid viktig å skaffe flere. For å skaffe nye e-poster må tilhengere på sosiale medier gjøres oppmerksomme på nyhetsbrev og påmelding. Det kan utlyses konkurranser, der en blir spurt om en vil melde seg på nyhetsbrevet. Det kan også være informasjon om nyhetsbrevet på Blaafarveværket, med en QRkode som besøkende kan skanne, og deretter skrive inn e-post. Brosjyrer: I dag har Blaafarveværket mange brosjyrer med mye informasjon. Disse bærer preg av å være utdaterte, uhelhetlige og tekst-kompakte. Et av delmålene er komprimering av informasjonsmengden, og derfor vil det utvikles en helhetlig brosjyre med færre underbrosjyrer. Direkte reklame: Gjennom adressert eller uadressert reklame, kan materiell sendes i posten til målgruppen. F.eks. kan hovedbrosjyren sendes til alle i Drammensregionen en måned før sesongåpning hvert år. 27

28 Søkesider på nett: En virksomhet må sette seg inn i hvordan målgruppen tenker, deres atferd og hva de er på jakt etter. Ved å optimalisere brukervennlighet med triggerord og prioritering av bilder, kan Blaafarveværket bli en attraktiv kandidat på søketjenester. Ved samarbeidet med VisitOslo og VisitNorefjell, har Blaafarveværket kommet seg inn på deres nettsider. Dette forholdet må opprettholdes og videreutvikles i takt med tilbudet. Aviser: Ved å oppfordre målgruppen til å benytte helgen på Blaafarveværket på oppslaget med aktivitetsforslag i avisen, vil de kunne se på dette som et alternativ. Her kan Blaafarveværket både nevnes under kunst, kultur, musikk og aktivitet. Annonser: Lokalaviser og nettsider er sentrale kanale for annonsering og viser at museet lever. Dette må brukes jevnlig, særlig i forkant av spesielle arrangementer/tilstelninger for å vekke interesse og tiltrekke besøkende. Informasjonskontorer: Ved å inngå samarbeid med markedsføringsselskaper, som museet allerede har inngått med VisitOslo, får Blaafarveværket hylleplass til brosjyrene sine. I tillegg kan de betale for plakatplass for å fremme museet blant konkurrentene. Messer: Blaafarveværket deltar ofte på messer, f.eks. reiselivsmesser. Her kan museet tiltrekke nye besøkende. På messene bør det benyttes messemateriell som brosjyrer o.l., som de besøkende kan ta med seg, slik at de husker Blaafarveværket. Det bør også brukes plakater og roll-ups som tiltrekker oppmerksomhet. Sosiale medier: Det er viktig å være nøye med hva som legger ut på sosiale medier, slik at kvalitetsstempelet ikke svekkes. Bruk av seriøse og konsekvente hashtags er et poeng. Dessuten burde det være retningslinjer for type innhold og maksimal tekstlengde. Omtale i redaksjonelt innhold: Ved å tipse redaksjoner om spennende aktiviteter og arrangementer kan det minne aviser på Blaafarveværket og føre til at de blir omtalt. Man bør sende ut pressemeldinger og fremsnakke seg selv. Ambassadører: Ved et gjennomført godt produkt vil besøkende bli fornøyde med besøket. I tillegg har servicen blant ansatte et stort ansvar for å tilfredsstille behovene for besøkende, noe Blaafarveværkets ansatte allerede er gode på. Målet er at tilfredsstilte besøkende vil dele sine erfaringer med sine venner og bekjente på sosiale medier, eller anbefalinger til andre andre. De viktigste ambassadørene er de lojale besøkende, som har et godt og etablert forhold til museet Kommunikasjon generelt Kommunikasjonen skal presenteres tydelig og lettfattelig, for å nå målet om å skape en forståelse for produktet. Informasjonen skal virke oversiktlig og organisert, noe som gjenspeiler organiseringen og driften av museet. En oversiktlig kommunikasjon vil gi et profesjonelt uttrykk, og gjenspeiler kvalitet og troverdighet i konsept og produkt. Dette er essensielt for at informasjonen raskt oppfattes, og at mottakeren forstår produktet på kort tid. For å være i takt med tiden, skal kommunikasjonen fremstilles på en tidsriktig måte. Dette handler ikke bare om avbildninger av besøkende med tidsriktige klær, men også språkbruk. Ord og uttrykk som benyttes skal ikke har gått ut på dato. Her er det også viktig å jevnlig oppdatere kommunikasjonsmaterialet, for å opprettholde et tidsriktig uttrykk i kommunikasjonen. 28

29 3.3.6 Image Blaafarveværkets besøkende skal ha et bilde av museet som et sted med et mangfold av tilbud, et sted å være sammen med sine nærmeste og en stressfri sone hvor man lades opp via inntrykk og stimulanse. Historien og det autentiske skal forbindes med å reise tilbake i tiden og omgivelsene skal forbindes med vakker natur og gode turmuligheter. Besøkende skal se på Blaafarveværket som et sted for kunst og impulser, gruver og bevegelse, og et museum som stadig tilbyr nye opplevelser. Samtidig er det viktig at museet ikke oppfattes som gammeldags og kjedelig, men at det utvikles og følger med i tiden Omdømme Typiske assosiasjoner til stedet skal være aktivitet, opplevelser, samhold, kvalitet, kunst og kultur, tradisjon, stressfri sone og serviceinnstilte ansatte. De besøkende skal fungere som ambassadører og fremsnakke Blaafarveværket blant venner og bekjente. Etter en dag på Blaafarveværket, vil en typisk besøkende kunne poste facebookstatusen: Vi har hatt en helt fantastisk dag! Vi har gått i fantastisk natur og sett flotte malerier fra Elisabeth Werp. Dagen ble avsluttet på kroa med god, hjemmelaget mat. Fremdeles er det så mye vi ikke har fått gjort - Vi må tilbake igjen! Gruvetur neste gang - er du med? Blaafarveværkets konkurrenter skal tenke på Blaafarveværket som en konkurrent med en unik posisjon og et unikt tilbud som det er vanskelig å leve opp til. De skal se opp til stiftelsen og la seg inspirere av hvordan stedet drives. Den nye visuelle profilen skal også overraske konkurrentene og få de til å føle at de selv har mye å leve opp til Signaleffekt Signaleffekt omhandler hvilke signaler de besøkende ønsker å sende til sine omgivelser når de bruker et merke. Den typiske Blaafarveværket-besøkendes signaleffekt kan være: Vi som drar på Blaafarveværket er opptatt av at alle skal få noe ut av opplevelsen, og å komme oss vekk fra hverdagens stress og rutiner. Vi er opptatt av å få nye impulser, oppleve nye ting og å være aktive på fritiden ved å kjenne at kropp og sinn får stimulasjon Tone-of-voice Essens: En nøytral base med elementer som kobler sammen før og nå, for både å kommunisere stedets historie og å nå en moderne målgruppe. Helhet: Den visuelle profilen vil bruke en nøytral base for å appellere til begge kjønn. Det nøytrale skal sammensmeltes med det autentiske, for å fremdeles formidle stedets historie. Gamle gruvekart, pigment eller teksturer fra steiner og dokumenter er eksempler på ting som kan brukes som inspirasjonskilder. Farger: Studentgruppen ønsker å bruke blåfargen som forbindes med stedet, da den vil gi sterkt identifikasjonsuttrykk. Den kan fungere som en rød tråd som binder elementene sammen. I tillegg vil naturfarger eller historiske farger utforskes, som kan forbindes med stedets omgivelser. Bilder: Naturbilder og elementer fra stedets omgivelser vil gi en varm og levende atmosfære. Det vil gjøre profilen godt mottatt av nordmenn, og samtidig tiltrekke turister på jakt etter å oppleve «Norge». Personbilder skal typisk avbilde mennesker caught in the moment - altså i aktive handlinger, og ikke i oppsatte poseringer. Stemning: Det skal være en levende stemning, som uttrykker at det er et dynamisk museum som hele tiden utvikles. Stemningen skal også fremstille roen og naturens innvirkning på kropp og sjel. Det skal tydelig kommuniseres at Blaafarveværket er et sted langt vekk fra byens stressende omgivelser. 29

30 Utfordringen vil være å koble før og nå. Det vil bli krevende å kommunisere det gamle, tradisjonelle og typisk norske med et tidsriktig og oppdatert uttrykk. 3.4 Designstrategi Mål Designet skal fremheve bedriftens kvaliteter og skape forståelse for produktet. Designet skal også tiltrekke nye målgrupper, samtidig som det skal bevare lojale besøkende Plan - Hvordan tiltrekke? Målet skal oppnås ved å skape en sterk, gjenkjennelig og helhetlig identitet som er tilpasset begge kjønn. Designet skal fremme og skape forståelse for produktet Blaafarveværket, og gjennom elementer, symboler, bilde- og fargebruk tydelig kommunisiere stedets rikdom av opplevelser. Designet skal sammen med kommunikasjonen skape oversiktlig og lettfattelig informasjon, som vil skape troverdighet og interesse hos målgruppen Fallgruver En fallgruve er at lojale besøkende ikke gjenkjenner Blaafarveværket med den nye identiteten, og dermed frafaller. En annen fallgruve er at ingen føler en identifikasjon når designet er tilpasset en så vid målgruppe Verdigrunnlag Verdiordene fra kapittel skal implementeres i designet og disse vil man bl.a. se i hvordan ulike elementer brukes Levende Organiske elementer, dynamikk og bevegelse. Et levende design kan fremstå dynamisk. Bevegelse og aktivitet vil være sentrale begreper. Designet skal fremheve det levende museet ved f.eks. bildebruk som viser ulike aktiviteter og folk i bevegelse. Det levende uttrykket kan skapes ved f.eks. innslag av sterke eller organiske farger, eller grafiske elementer kan inspireres fra natur- eller industrihistorie, som viser at stedet har levd. Et eksempel kan være former inspirert av fjelltopper eller stein. En levende form kan ha uendelige linjer eller være runde og organiske. Kontraster vil kunne brukes i både farger, former og størrelser for å overraske og vise variasjon. Asymmetri kan brukes for å skape dynamikk. 30

31 Inkluderende Oversiktlig, kjønnsnøytralt og brukervennlig. Designet skal vise at Blaafarveværket er et inkluderende museum, som passer for alle. Her blir det viktig å fremstå åpent og inkluderende. Et inkluderende design kan skapes ved bruk av allmenne og internasjonale symboler i stedet for tekst, eller bilder med flere personer, i ulike aldersgrupper og av begge kjønn. Et inkluderende design er brukervennlig, dvs. at leselighet og informasjonsmengde skal tilpasses aldersgruppen. Kjønnsnøytralt og luftig er viktige begreper, som vil skape følelse av rom, åpenhet og tid. Farger som fremstår inkluderende kan være varme, glade og rolige farger. Det kan være en fordel med et moderne uttrykk for å inkludere nåtidens målgruppe Mangfoldig Variasjon, kategorier og kontraster. Et mangfoldig design vil legge vekt på å tydeliggjøre museets rikdom av opplevelser på en lettfattelig, strukturert og helhetlig måte. Dette kan f.eks. gjøres ved å benytte et designelement for hvert hovedtema - kunst, kultur, natur. Bildene vil typisk kunne vise til de ulike aktivitetene stedet tilbyr. For å vise mangfoldet kan man benytte kontraster i typografien eller kombinasjoner av foto, tekst og grafiske elementer. Fargene vil kunne ha et bredt spekter og dermed assosieres til ulike opplevelser. 31

32 Autentisk Inspirasjon fra kunst, industri og stedets opprinnelse. Designet skal vise til det autentiske ved museet. Her kan det være en idé å skape en stemning av gamledager og det norske. Dette kan oppnås ved bruk av elementer inspirert fra driftstiden, for å vise til Blaafarveværkets opprinnelse. Eksempler er tidslinje, gamle kart eller inspirasjon fra gamle fonter. I tillegg kan det benyttes former inspirert av historien, som f.eks. fjell, industri og kobolt. Bildebruken kan formidle stedets historie og vise bilder fra gruvedriften, bygningene og norske tradisjoner. Fargebruken vil kunne gi autentisk preg ved bruk av brunt, grått og naturfarger, samt koboltfargen eller kunstneriske farger som f.eks. akvarell Emosjonelle egenskaper i designet Identiteten skal knyttes til en aktiv og inspirerende opplevelse, utenom den vanlige hverdagen. Bildebruken vil legge vekt på at man kan gjøre noe sammen og at man drar dit for å slappe av, gjennom aktive gjøremål. Designet skal gi kunne knyttes til stedets historie, samt kunst- og naturopplevelser gjennom illustrasjon eller bildebruk Funksjonelle egenskaper i designet Designet skal fremheve det mangfoldige tilbudet på en oversiktlig måte, og skape brukervennlighet gjennom bruk av symboler, godt leselige fonter og mindre tekst. Identiteten skal være klar og helhetlig, og differensiere museet fra konkurrenter. Designet skal fremheve museet som inkluderende og tilrettelagt alle. Den nye identiteten skal skape en troverdighet blant målgruppen Designelementer/strukturelle elementer Den koboltblå fargen skal brukes gjennomgående på ulike plattformer, og vil skape en tilknytning til museets opprinnelse og industrihistorie. I dag brukes fargen ubevisst i ulike blåfarger, og svekker identiteten. Det vil settes fokus på en bildemanér med avbildninger av mennesker i aktivitet, f.eks på gruveturer eller kunstutstillinger. Studentgruppen mener det er viktig å ha en ren base, men å bruke grafiske elementer med inspirasjon fra historien for å skape en spenning og tilknytning til historien Designbrief Farger Den unike koboltblå fargen skal brukes som en rød tråd i gjennom materialet, men på en subtil måte. Fargen skaper dirkete assosiasjoner til navnet Blaafarveværket og industrihistorien, og gjennom dette skapes en større 32

33 forståelse for produktet. Den koboltblå fargen skal benyttes i små mengder, slik at den synes godt og fungerer som en stoppeffekt. I tillegg skal det benyttes nøytrale, varme og levende farger, f.eks. inspirert av naturen Bildemanér Bildene som benyttes i designet skal være skarpe og ha god kontrast for å gi et profesjonelt uttrykk. Ved bruk av mennesker skal det alltid være flere mennesker i avbildningen, og minst to i ett bilde. Menneskene skal være i aktive handlinger. Bildene skal gi et inntrykk av å ha fryst et øyeblikk. Disse skal være fra nåtiden, for å vise at museet er oppdatert, og bildearkivet må derfor jevnlig oppdateres. Øvrige bilder vil avbilde stedet og områdene rundt Blaafarveværket - eller elementer som er typisk norske. Det skal gis assosiasjoner til historie, tradisjoner eller gi en stemning av at stedet har eksistert i lengre tid. Blaafarveværkets eget bildearkiv vil brukes for å finne historiske bilder. Samme fargetone skal benyttes i bildene for at de skal oppleves å høre sammen, og dermed gi en sterkere profil. Utsnitt: Det skal benyttes både nær- og totalbilder. Ved å kombinere ulike utsnittene skapes dramaturgi i bildemaneren, og et mer spennende uttrykk. Nærbildene skal beskjæres for å få frem det essensielle i bildet. Her skal det brukes utsnitt som kommer tett på motivet. Dette skaper nærhet til situasjonene og får frem stemningen i bildene mer effektfullt. For å vise Blaafarveværket og områdene rundt vil også totalbilder være sentralt og skape oversikt. Typiske motiver vil være utsikt, natur og gruveområder. Ved natur- og områdebilder skal det brukes både detalj- og oversiktsbilder. Ved personbilder vil ofte ansiktsuttrykk skape bildets karakter, og største part av bilder med mennesker skal derfor tas i avstand så ansiktsuttrykket er synlig Typografi Det skal brukes fonter som er godt leselig, for å nå de ulike aldersgruppene i målgruppen. Det vil også utforskes bruk av kontraster i fontbruken gjennom både moderne og mer tradisjonell typografi Grafiske elementer Grafiske elementer skal knyttes til stedets opprinnelse og naturomgivelser. Elementene vil hente inspirasjon fra gruvenes storhetstid, hvor dokumenter, stempler, kart, tabeller o.l. vil studeres og forsøkes å gis et modernisert uttrykk. I forhold til stedets kunst- og kulturhistorie vil det også være aktuelt å hente inspirasjon fra f.eks. naturen rundt Værket, malingstekstur eller steinstruktur i utvikling av grafiske elementer Brukervennlighet For å skape brukervennlighet i designet skal symboler benyttes. Dette vil minske informasjonsmengden og gjøre det enklere å orientere seg. Museets mangfoldige tilbud skal inndeles, f.eks. ved symbolbruk eller fargekoder, for å skape en oversikt for besøkende Helhetlig uttrykk Designet skal være konsekvent i alle ledd for å skape struktur og gjenkjennelse. For å gjennomføre dette skal det utvikles en grid som skal brukes gjennomgående. Uttrykket skal være ha tradisjonelt preg men presenteres på en moderne måte, og passe til målgruppen ved å presentere et kjønnsnøytralt design. I tillegg skal det benyttes mye luft for å skape oversikt Stemning/atmosfære Det autentiske ved museet skal spille en viktig rolle i designet. Stiftelsen ønsker ikke å bli assosiert som en kommersiell aktør, og det blir derfor viktig å fremheve at museet er opptatte av å bevare historien, naturen og kulturen. Bilde- og fargebruk skal skape en autentisk stemning og gi brukeren et inntrykk av stedets ro og muligheter for rekreasjon. Samtidig vil det å knytte før og nå være viktig for å nå en moderne målgruppe med et gammelt produkt. Koblingen mellom før og nå vil også gjøre at man beholder de lojale besøkende, 33

34 da noe av det autentiske blir bevart Kommunikasjon i språk Kommunikasjonen skal skape forståelse for Blaafarveværkets mangfoldige tilbud. Det er viktig at kommunikasjonen retter seg mot målgruppen voksne i parforhold mellom år som liker å være i aktivitet. Det blir viktig å bruke ord som dere, samvær, fellesskap, sammen og andre begreper som henvender seg til flere enn én person. Ordene opplevelse og aktiv er viktig og må brukes ofte, men ikke slik at de får en repeterende effekt. Kommunikasjonen skal være lettfattelig og rett på sak, men en saklig og seriøs tone skal unngås. Tonen skal være folkelig og bære preg av muntlig tale. Det skal skapes en stemning gjennom teksten med skildringer og beskrivelser, men det må være en hårfin balanse mellom skildringer og klisjeer. Korte avsnitt og setninger vil være en fordel, for å gjøre informasjonen mer interessant, lettfattelig og lettere å huske.teksten må ha flyt og sammenheng, her vil dramatrugi være et viktig virkemiddel. Studentgruppen vil skrive fylltekster for materialet som produseres, men kan ikke ta ansvar for endelig tekstutvikling, da dette ikke er en del av bachelorgraden. Av denne grunn har studentgruppen anbefalt kunden å benytte en tekstforfatter, og utviklet en tekstbrief som setter retningslinjer for kommunikasjonsutvikling, se vedlegg

35 35

36 KAP. 4 GRUNNLAG FOR DESIGNUTVIKLING 36

37 4 GRUNNLAG FOR DESIGNUTVIKLING 4.1 Designkonsept Bakgrunn For å komme frem til ulike løsninger på problemstillingen gikk studentgruppen gjennom en lang prosess med en rekke brainstorminger. Ut av prosessen kom studentene fram til at problemstillingen allerede inneholder løsningene, som da er strukturert, lettfattelig og gjenkjennelig kommunikasjon. Lettfattelig og strukturert kommunikasjon vil gjøre produktet lettere å forstå, noe som igjen vil tiltrekke nye besøkende. Ved bruk av en gjenkjennelig kommunikasjon kan man beholde de lojale besøkende. Gjennom en kreativ workshop kom studentgruppen frem til ulike designkonsepter basert på disse løsningene. Her valgte studentene ut ni favoritter som det ble skrevet scenarier rundt. For utdypelse av denne prosessen, se prosesshefte s Valgt designkonsept Designkonseptet som er valgt er å la seg inspirere av guidebøker i utviklingen av den nye profilen. Guidebøkenes utfordring er å komprimere en hel by ned til en liten bok. Dette kan sammenlignes med prosjektets oppgave der et stort produkt skal komprimeres, slik at informasjonen kan presenteres oversiktlig på ulike plattformer. I dette konseptet kan man inkludere designkonseptene kartbasert og aktivitetsinndeling, som også kom frem som mulige løsninger i konseptutviklingsprosessen. Alt i alt vil dette være med på å skape en strukturert kommunikasjon Virkemidler Guidebok-effekten kan oppnås ved å benytte virkemidler fra guidebøker Konsekvenser Det valgte designkonseptet gjør det nødvendig å analysere ulike reiseguidebøker, nettsider for reiser og ulike reise-apper for inspirasjon og veiledning. Gjennomgående virkemidler som bl.a. fargekoder, kart og symboler. Dette gjør det nødvendig å utvikle kart og organisere produktportføljen. Aktuelle plattformer er bl.a. brosjyrer, nettside, skilt, app og plakater. Kunden ønsker en helhetlig brosjyre og dette vil derfor prioriteres i prosjektet. Studentgruppen mener også at nettsiden er svært viktig, da kommunikasjonsstrategien viser at internett er en kanal som ofte blir benyttet blant målgruppen. 4.2 Produktportefølje Bakgrunn Studentgruppen diskuterte hvordan tydeliggjøring av produktets mangfold kan løses ift. målgruppen. Mulige løsninger vil være å begrense tilbudene, dele opp museet etter områdene, lage ulike profiler innenfor museet, dele opp museet i flere deler, lage prioritering av produktportefølje, separate museer og velge ett fokusområde. Av disse ble prioritering av produktporteføljen valgt som løsning. Da produktet er så stort, ønsker vi å dele det inn i tre-fire temakategorier med prioritering av innhold etter viktighet. For å finne de ulike kategoriene ble det gjennomført en brainstorming. Fire kategorier ble valgt ut og det ble skapt en felles forståelse for hva disse ville inneholde. Deretter tok studentgruppen en ny brainstorming, for å finne navnet på kategoriene. Her var det viktig å finne begreper med en felles allmenn betydning, som ikke kan misforstås, da de skal forstås av en stor målguppe. Se hele prioriteringen av porteføljen og begrunnelser i vedlegg

38 4.2.2 Løsning av produktportefølje For å løse et av hovedproblemene, som er at besøkende ikke forstår alt som inngår i museet, har studentgruppen organisert og delt hele museet inn i en produktportefølje. Hovedkategoriene er aktivitet, kunst, historie og mat & handel. Inndelingen og prioriteringen vil lette kommunikasjonsstrømmen, gjøre det enklere å finne informasjonen man er ute etter og skape en forståelse for produktets omfang og innhold. Er man f.eks. kunstinteressert vil man lett finne informasjon om kunstarrangementer ved å lete i kunstkategorien. Produktporteføljen er delt opp i fire hovedkategorier, som i prioritert rekkefølge er Aktivitet, Kunst, Historie og Mat & Handel. Dette er for å skape en forståelse for mangfoldet og tydeliggjøre hva Blaafarveværket består av Aktivitet På grunnlag av strategien er det kategorien aktivitet som har fått høyest prioritet. For den nye målgruppen vil det være aktivitet som er av størst interesse og det er derfor viktig å fremme denne i kommunikasjonen. I kategorien inngår alt av aktive handlinger, som gruveturer, gåturer, sykkelturer, barneaktiviteter og piknikkplass Kunst En stor del av dagens besøkende er opptatt av og forbinder kunst med Blaafarveværket. For å beholde de lojale brukerne er derfor kunst prioritert som nummer to. Kategorien kunst vil inneholde ulike kunstutstillinger og -arrangementer, og og organiserte turmuligheter og kulturstier med kunsttema på Blaafarveværkets område Historie Blaafarveværkets historie er både lang og viktig. Ved hjelp av markedsundersøkelser har studentgruppen sett at mange av de besøkende ikke kjenner til Blaafarveværkets industrihistorie. Med historie som en egen kategori viser man de besøkende at stedet har en viktig historie og det kan føre til en større forståelse for hva stedet egentlig har produsert. Å gi de besøkende kunnskap om stedet kan føre til at de får en sterkere tilknytning til Blaafarveværket og verdsetter området mer. Innenfor kategorien historie har Blaafarveværket flere historiske bygninger, museer med industrihistorie og flere kulturstier som viser de besøkende stedets opphav Mat & handel Blaafarveværket serverer hjemmelaget og tradisjonsrik mat. Dette er unikt for stedet, og er derfor viktig å fremheve i kommunikasjonen. Ved å ha en egen kategori for mat & handel viser man de besøkende at stedet også kan tilby servering og handlemuligheter, og tydeliggjør dermed at en tur til Blaafarveværket fint kan gjøres som en heldags-tur. Å ha mat & handel som en egen kategori kan også føre til mer kjøp, slik at stedet tjener mer penger. På en subtil måte kommuniserer man at stedet også er et handelssted. 4.3 Turmuligheter I henhold til guidebok-konseptet har studentgruppen utformet ulike turmuligheter innenfor hver kategori. Disse er blitt revidert og senere godkjent av kunden. Formålet med turene er å forenkle besøket på Blaafarveværket ved å presentere forslag på ruter man kan følge, med ulike ting man kan oppleve. På den måten vil det også raskt fremkomme at produktet består av mange ulike tilbud. Kulturstiene Blaafarveværket har i dag er nå også integrert i kategorienes turmuligheter. Det er utviklet fire aktivitetsruter med ulik vanskelighetsgrad, slik at de besøkende kan velge det som passer best. Kobolttoppene er en lang tur til de ulike utsiktspunkt ved Koboltgruvene. Malmveien er en sykkeltur fra Koboltgruvene og ned til Haugfossen. Dagbruddene rundt er en spennende tur som går mellom husene på Gruvetråkka, via Mellomgruvene og opp til Nordgruvene. Gruveturene er tatt med som en aktivi- 38

39 tetsrute da de er svært viktige å sette fokus på. Det finnes tre ulike gruveturer; gruvesafari, historisk gruvetur og barnas gruvetur. Kategorien kunst har tre turmuligheter. Nasjonalpaletten har fokus på kjent kunst fra nasjonalromantikkens periode. Variasjonsruta har mer fokus på samtidskunst, men inkluderer også Årets utstilling med skiftende tema. Kulturstien Malernes fotspor starter med utstillingen Munch og malervennene på Modum og går deretter innom fire steder hvor kjente norske malere har en tilknytning. Blaafarveværkets historie. Kategorien historie har en rute, den skal skape forståelse for stedets opprinnelse og har fått navnet Koboltfargens vei. Stoppestedene på ruten følger pigmentfremstillings-prosessen fra stein til pigment. I tillegg har historiekategorien to kulturstier. Boplassene viser vei til ti av de gamle boplassene i Gruveåsen, mens kulturstien Haugfossen rundt synliggjør det vakre kulturminne rundt Haugfossen. Den siste kategorien, mat & handel, har ingen ruter da stiftelsen ikke ønsker å fremstå som en kommersiell aktør. Allikevel er kategorien viktig da den vil synliggjøre at stedet er mangfoldig. I stedet for å ha ruter vil oversikten med spisesteder og butikker vises som punkter på et kart, slik at man kan se hva som er nærmest ift. der man er. 4.4 Kommunikasjon Den nye visuelle profilen er utarbeidet ift. en ny målgruppe og på basis av verdiene levende, mangfoldig, autentisk og inkluderende, og den nye posisjonen - det levende museet. Derfor har også arbeidet med kommunikasjon vært en viktig del av prosjektet. Kommunikasjonen skal, som tidligere nevnt, rettes mot målgruppen og herunder par i aldersgruppen år. Ord som hendvender seg til «mennesker som søker felles opplevelser» som f.eks. dere, sammen og felles er derfor viktige å benytte. Som nevnt tidligere er det utarbeidet en tekstbrief med tydelige føringer for kommunikasjonen Fokusområder i kategoriene Videre er det i kommunikajsonsutviklingen tatt utgangspunkt i de fire hovedkategoriene produktet er delt inn i. Innenfor aktivitet skal kommunikasjonen sette fokus på samvær, at man er i aktivitet og deler opplevelser. Kommunikasjonen som omhandler kunst vil fokusere på å få frem en stemningsfylt atmosfære, nærhet og kunstopplevelser. For historie vil det blå pigmentets opprinnelse, utvikling og historie være det sentrale. Kommunikasjonen for mat og handel vil konsentreres rundt mangfoldet Blaafarveværket tilbyr, og den helhetlige opplevelsen man får ved besøket Dummytekst Det er skrevet en dummytekst til hver kategori. Dummytekstene er utarbeidet slik at de inneholder to-tre ulike overskrifter, en innledning og forklaring til turforslagene innenfor hver kategori. Dette er gjort for å gi innblikk av hvilken tone-of-voice den nye identiteten skal ha, men også for å vise at tonen og måten man skriver på er en viktig del av bedriftens identitet. Tekstene er benyttet i utvikling av brosjyre og webside. Dummytekstene kan leses i vedlegg Designresearch Bakgrunn For å få en bedre forståelse for konseptet reiseguider, lånte gruppen flere bøker på biblioteket, lastet ned ulike reiseapper for smarttelefoner og så på nettsider. Ut ifra dette materialet utviklet studentgruppen flere moodboards som viser ulike virkemidler som kan være interessant å videreføre for å skape et oversiktlig system. Se prosesshefte fra s

40 Som en del av researchprosessen reiste gruppen opp til Blaafarveværket for å ta en titt i arkivet for inspirasjon. Funnene ble skannet inn og tatt med tilbake til skolen. Se prosesshefte s.79. For å få et lite innblikk i målgruppen ble det også gjennomført intervju av to informanter. Kriteriene for intervjuobjektene var at de skulle være menn, i alderen år, bo på Østlandet, de skulle være i et parforhold og ha aktive helger med partneren. Se vedlegg Funn fra designresearch Funnene fra research av reiseguidebøker viste bl.a. hvordan symboler kan brukes til temainndelinger og til å gi informasjon om turer, at farger kan være gode virkemidler for inndeling og struktur og at bilder brukes for å vise opplevelser og komplemeneterer tekst. Reiseguidebøkene presenterer ofte svært mye informasjon og tettpakket tekst, dette er noe studentgruppen ønsker å gå bort ifra, da informasjonen skal være lettfattelig. I arkivet til Blaafarveværket ble det bl.a. funnet noen gamle bilder, kart, papirstrukturer og fonter. Dette kan brukes som inspirasjon i den kreative prosessen, f.eks. til grafiske elementer eller bakgrunner og teksturer i designet. Intervjuene viste at ideen om ruter kan være aktuell for målgruppen. En av informantene mente også at de ulike enkeltaktivitetene bør komme godt frem i markedsføringen, slik at man kan velge etter interesse. Dette vil gjennomføres i kommunikasjonen ved å inndele etter den nye produktporteføljen. 4.6 Retninger Bakgrunn Designprosessen startet med å utvikle konseptuelle designretninger. Her skal man komme frem til tre ord, som vil stå som retningslinjer og gi felles forståelse for designets uttrykk. Ved å gå i tre retninger vil man få en større prosess og teste ut ulike veier til målet - som igjen kan føre til et mer spennende resultat. Studentgruppen startet med en brainstormingsprosess hvor det kom opp flere ulike retninger. Se alle forslagene i prosesshefte fra s 78. Etter en lang elimineringsprosess kom studentgruppen frem til retningene funksjonell, organisk og kontrastfylt. Etter at retningene var valgt hadde vi en brainstorming rundt dem for å få en felles forståelse av hva ordene representerte. Dette for å gi retningen et bestemt formuttrykk. Den funksjonelle og den organiske vil ha svært ulikt formspråk, f.eks. rette mot runde former. I retningen kontrastfylt kan man utforske ulike formspråk og sette motsetninger opp mot hverandre - og evt. benytte både funksjonelle og organiske former. Å kommunisere produktets mangfold vil være sentralt for alle retningene. Derfor er mangfold inkludert i alle retningenes navn Funksjonelt mangfold Den funksjonelle retningen har fokus på brukervennlighet og struktur. Viktige virkemidler vil være linjer, symboler og forenkling. Det er viktig å være konkret og skape forståelse og orden. I tillegg vil den funksjonelle retningen skape et stramt og enkelt uttrykk. Tilknyttede assosiasjoner er: ryddig, system, universal, komprimert, fokus, fargeflater, struktur, klart, seriøst og statisk Organisk mangfold Retningen organisk vil være levende og dynamisk. Den henter inspirasjon fra naturen, både i farger, form, motiv og teksturer. Bevegelse og formspråk vil være viktige virkemiddler. 40

41 Tilknyttede assosiasjoner er: runde former, skiftende (syklus, livets sirkel), organismer, ute, lys, mangfold, planter, fossen, årsak-effekt, utvikling, varm, rytmisk, mønster, nærbilder, livlig Kontrastfylt mangfold Den kontrastfylte retningen setter fokus på å oppnå spenning i uttrykket. Her kan det benyttes motsetninger og rytmiske virkemidler i f.eks. form, størrelse, layout eller farger. I tillegg vil uttrykket kunne bære preg av dramaturgi og ha elementer av stoppeffekt. Tilknyttede assosiasjoner er: forskjeller, prioritering, varierende, liv, dynamikk, asymmetri, størrelsesforskjeller, mørkt-lyst, oppmerksomhet og ulike former Videreutvikling av retningene Da retningene var utviklet, begynte studentene å utarbeide skisser tilknyttet de ulike retningene. Både logo, identitetselementer, teksturer, former og farger ble skissert og testet ut digitalt til hver retning. Skisserundene ble gjort i flere omganger. Først utarbeidet studentene individuelle skisser, ved møter ble det gjort utvalg på hva som skulle tas med videre - og til sist hvilke av skissene som skulle vises kunden ved møte om valg av retning Valgt retning Ved kundemøte ble det vist et utvalg av skisser med implementering for hver retning (se prosesshefte s. 147). I samspill med kunden ble det så valgt ut hva som skulle tas med videre i prosessen fra de ulike retningene. Se prosesshefte s Identitetselementer kunden var fornøyd med: - Naturlige/organiske farger - Rent og tydelig oppsett (sånn som den funksjonelle nettsiden) - Tekst oppå bilde - Symboler med tittel/forklaring - Ruter på kartet med symbol på destinasjonene - Enkle elementer oppå bilde - Kontrastformen for produktinndelingen - Symbolene for sosiale medier og kontaktinformasjon - Illustrasjonen til den organiske logoen Identitetselementer studentgruppen var fornøyd med: - Kontrastformen for produktinndelingen - Symbolbruk - Ruteinndeling i form av streker mellom destinasjonene og sirkel på destinasjonene - Fargekoder - Teksturer fra gamle dokumenter - Atomkrystallstrukturen - Grafiske elementer på bilder - Tydelig og enkelt uttrykk Kunden ønsket minst mulig dill-dall, med et rent og konkret uttrykk. Den valgte retningen blir derfor funksjonelt mangfold, med innslag av elementer fra kontrastfylt mangfold for å skape et spennende og dynamisk uttrykk. 41

42 KAP. 5 DESIGNUTVIKLING 42

43 5. DESIGNUTVIKLING 5.1 Logo Bakgrunn Blaafarveværket informerte tidlig om at de ikke ønsket ny logo. Studentgruppen så derimot et behov for dette, og ønsket derfor å gjennomføre en logoprosess til tross for kundens ønske. Senere i prosessen ble den nye logoen tatt svært godt i mot av våre kontaktpersoner - Helle Mikkelsen og Inger Anne Vik. Dette viser at kunden ikke alltid ser sine behov, og det handler derfor om å stole på sine designinstinkter og overbevise kunden. Logoprosessen har vært veldig lang, med flere delprosesser. Store deler av prosessen har hatt fokus på detaljering av typografi, da typografien er det viktigste elementet i valgt logo. Her ble det jobbet med avstander, størrelser, oppsett, grunnlinjenes tykkelser, og utforsket med et identitetsuttrykk i bokstavene. Ut av detaljering kom to aktuelle versjoner frem; en med kutt i typografien og en uten. Se logoprosess fra prosesshefte s. 86. Logoen som ble valgt til Blaafarveværket var designet slik at A-ene hadde særegne kutt, som tilførte logoen et karakteristisk preg (se prosesshefte s.109). I løpet av detaljeringsprosessen ble studentgruppen oppmerksomme på Stiftelsen Lillehammer Museums logo. Deres logo har likhetstrekk med den utarbeidede logoen, ved at denne hadde tilsvarende kutt i logoen. Det oppstod en diskusjon rundt likheten, og Patentstyret ble kontaktet for å høre om generelle retningslinjer rundt likhetstrekk i designelementer. De trakk frem to viktige punkter ved vurdering av slike saker: Logoen må ha et særpreg, og forbrukere skal tydelig kunne skille ulike merkevarer innenfor samme kategori. Studentgruppen kom frem til at logoene på grunn av A-ene kan oppfattes svært like, og at fordi produktene er i samme segment ville dette være uheldig. På bakgrunn av opplysningene og diskusjoner innad i gruppen, ble kuttene i typografien fjernet. Dette er for å være på den sikre siden, og for å hindre at Blaafarveværket kommer i konflikt med Stiftelsen Lillehammer Museum. Studentgruppen ser at problemstillingen kunne vært unngått ved grundigere research tidligere i prosjektet. Glippen var heldigvis tidlig nok i prosjektet til at det ikke ble noen store konsekvenser. 5.2 Endelig logo Logoen ble valgt i samvær med kunden, og er hentet fra den funksjonelle retningen. Dens grunnleggende opphav er kobolt. Logoens styrke er at den på grunn av sin renhet og farge gir klare assosiasjoner til Blaafarveværket og stedets historie. Formen og oppsett av typografi er inspirert av grunnstoffenes utforming i det periodiske system, hvor kobolt er nr. 27. Den endelige logoen fordeler navnet over tre linjer, hvor hvert ord har ulik størrelse og tykkelse. Oppdelingen av navnet er valgt for å gi logoen en mer funksjonell og brukervennlig form, som letter bruk på ulike plattformer. I tillegg forenkles det lange navnet og det skapes bedre leselighet i både stor og liten størrelse. Skrifttypen Open Sans er brukt som utgangspunkt - i bold, semibold og regular. Dette er en grotesk font med 43

44 et åpent og rent uttrykk, som derfor er godt leselig. En grotesk font vil gi logoen et tidsriktig uttrykk, og for å ikke gjøre den for moderne er det valgt å sette logoen i en enkel form. Logoen skal ha versaler, fordi navnet til stiftelsen er krevende og består av mange ulike bokstaver. I minuskler ville dette skapt for mange detaljer, og dermed et rotete oppsett. Versalene gjør logoen lettfattelig og rett på sak. Bruk av ulike tykkelser på bokstavene skaper kontrast og dynamikk i flaten, og gir logoen særpreg og identitet. Kontrastene i navnet kan symbolisere stedets mangfold og tilbud av forskjellige aktiviteter med ulike nivåer. Alle de tre nivåene er godt leselig på avstand, dette kommer av at det er en stor kontrast mellom det blå og det hvite. Den blå bakgrunnen samler logoen, gjør at den fungerer godt, f.eks. over et bilde, og skaper blikkfang. I tillegg vil den kunne assosieres med koboltpigmentet. Det er valgt et kvadratisk format, da det gir god funksjonalitet. Kvadratet er enkelt å plassere på ulike flater og navnet kommer godt frem, da formatet gir god utnyttelse av plass. På tross av restriksjoner fra kunden har studentgruppen valgt å fjerne koboltgruvene fra logoen. Studentgruppen mener det er viktig å skape forståelse for at gruvene er en del av Blaafarveværket, ikke et tilleggstilbud eller et frittstående tilbud. Ved å fjerne koboltgruvene fra logoen blir den mer lettfattelig og rett på sak. Dette er et valg som bygges opp av strategien. 5.2 Typografi Bakgrunn Typografien er utviklet iht. designbriefen. Det viktigste var å finne godt leselige fonter, tilpasset målgruppen. Av hensyn til stiftelsens begrensede budsjett ift. design har også det å finne en rettighetsklarert font vært viktig. Disse kjennetegnes av at de er tilgjengelige for all bruk, og må ikke kjøpes. Opprinnelig ble fonten Myriad Pro benyttet til alt av tekst. Etter å ha gjort ulike testprinter, ble det valgt å sette inn en kontrastfont som mykgjør uttrykket og gir mer tradisjonelle assosiasjoner, og dermed passer til stedets atmosfære Primærfont Primærfonten til profilen er Myriad Pro. Den har et OpenType format, og følger med i de fleste tekstprogrammer. Selv mener studentgruppen at denne groteske fonten har god leselighet, er tydelig og ved å benyttes i den visuelle profilen vil den skape god tekstflyt og et inkluderende design. En positiv egenskap ved Myriad Pro er at den finnes i flere ulike skriftvarianter. Dette gir større valgmuligheter ved valg av typografi for ingress, bildetekst osv. - og vil dermed gi mulighet for skriftkontrast i layouten. Se hele typografiprosessen fra s. 112 i prosesshefte. I en alder av 40 år er det svært vanlig at synet svekkes (Valmot, 2012). Fontstørrelse og linjeavstand er valgt ift. målgruppen. Det ble utført utskriftstester og en mini-undersøkelse blant personer i rett alderssegment. På grunnlag av dette ble font og linjeavstand satt til 9/12 pkt. Denne linjeavstanden skaper god leseflyt i tekstblokker, samt at det tilfører designet luft og åpenhet, som gir rom for pauser i lesingen. Det er i tillegg brukt sperring i brødteksten for å forsterke følelsen av luft. For å skape hierarki i typografien skal ulike teksttyper benytte ulike størrelser og varianter av Myriad Pro. For eksempel benytter bildetekst fonten Myriad Pro regular i 8,5 pkt, skal stå i hvitt og plasseres nederst i høyre hjørne på et bilde. Ingresstekster skal settes i Myriad Pro kursiv, 15/17 pkt og i tilknyttet kategorifarge Sekundærfont På overskrifter og mellomtitler skal fonten Georgia benyttes. Dette er en antikvafont fra overgangsformen, 44

45 noe som vil si at den har liten kontrast mellom hår- og grunnstrek. Dette gir færre detaljer i tegnene, og fonten vil ikke skille seg for mye fra brødteksten som er monolineær. Lite kontraster mellom hår- og grunntekst gjør den også godt egnet for web. Det passer ikke med strategien å velge en for moderne font. For å tilstrebe at det moderne uttrykket dempes, og at stedets varme atmosfære kommuniserer vil det å bruke Georgia være et godt grep. Som tidligere nevnt ønskes et lettfattelig hierarki og Georgia har et noe kraftigere uttrykk som gjør at den skiller seg nok fra primærfonten til å bidra til dette hierarkiet. 5.3 Farger Farger er svært viktig i en visuell profil. I Blaafarveværkets nye profil er det valgt å benytte syv farger. Alle fargene har ulike funksjoner og vil sammen være med på å gjøre profilen helhetlig og entydig Koboltblå Bakgrunn Logoens farge er satt i koboltblått. Dette var et naturlig valg, da fargen en gang i tiden ble skapt på Blaafarveværket. Dette gjør at folk vil få assosiasjoner til museet med en koboltblå logo. Den koboltblå fargen er svært vanskelig å trykke, og derfor har det vært en lang prosess for å komme frem til den valgte fargekoden. Studentgruppen har bl.a. sett i pantonevifter, gjennomført prøveprint hos trykkeri og sammenlignet med NCS-farger hos en fargeforhandler. I tillegg så studentgruppen på CMYK-farger i en bok som detaljert viser ulike CMYK-farger med en økning på 5% for en verdi. Studentgruppen innser at den koboltblå fargen er umulig å trykke i CMYK-fargerommet. Fargen blir ikke perfekt uten bruk av spesialfarge - noe som ikke er en mulighet for kunden av økonomiske grunner. Spesialfarger er ferdigblandede farger som gir korrekt fargegjengivelse. Dette øker trykkostnadene med 10-15%. For å se hele prosessen, se i prosesshefte side Endelig farge Det er delte meninger om hvordan en koboltfarge ser ut. Noen assosierer fargen med hvordan den ser ut når den er brent, mens andre assosierer den med en akvarell- og pigmentfarge. Disse fargene har veldig ulike uttrykk. Studentgruppen valgte å gå for den lyse varianten, fordi dette er pigmentets opprinnelige farge. Det er også en skarpere og sterkere farge, som vekker større oppmerksomhet. Fargekoden som til slutt ble valgt: I tillegg til logoen brukes blåfargen som en fargekode for alt som gjelder Blaafarveværket generelt. Dette er en del av guidebok-konseptet og vil være med på å organisere informasjonen Sekundærfarger Alle elementer og tekst som benytter fargen sort er satt i 80% sort for å skape et mykere uttrykk, enn en 100%-sort. En tekstur benyttes som bakgrunn. For å utvikle teksturen ble kobolt-pigment strødd utover et papir, som deretter ble krøllet sammen for å skape konturer. Til slutt ble papiret brettet ut og skannet. Senere er den redigert til en gråbrun-tone. Teksturen viderefører det autentiske og tilfører et varmere preg. 45

46 5.3.3 Tærtiær-farger til kategori-inndelingen Bakgrunn På bakgrunn av guidebok-konseptet er fargekoding valgt som et designgrep for å skape en klar struktur og oversikt i produktets mangfold. Her var det viktig å finne fire farger som skilte seg godt fra hverandre, men samtidig ikke konkurrerte med logofargen. For å skape harmoni i designet, var det planlagt å velge farger med samme fargemetning. Fargene vi endte opp med her hadde ikke stor nok kontrast og fløt for mye i hverandre. Dermed ville ikke fargene ha noen funksjon som en fargekode. Derfor ble det tatt et valg om å gå vekk fra samme fargemetning på enkelte av fargene for å øke kontrasten Endelige farger Etter en lang og omfattende prosess, (se prosesshefte s. 121), ble disse fire fargene valgt: I den valgte fargepalletten har studentene valgt å hente inspirasjon fra bondefarger. Dette vil tilføre profilen et levende og varmt uttrykk - og ved sin tradisjonelle opprinnelse gjøre at fargene skaper en tilknytning til fortiden. Grønntonene kan knyttes til naturen med gress og planter, og de oransje-røde tonene kan assosieres med sol, varme og tørket bark. Ved å velge en naturlig fargepalett vil det gjenspeile at Blaafarveværket ligger i naturskjønne omgivelser og er et friluftsmuseum. Det er valgt en gjennomgående, varm fargepalett. De varme fargene gir et inntrykk av stedets atmosfære og den koselige stemningen man opplever ved et besøk på Blaafarveværket. De fire fargene skiller seg godt fra hverandre og vil gjennom dette gi klare skiller mellom de ulike kategoriene. Samtidig passer fargene godt sammen og virker helhetlige. Fargekodene vil gjøre at kunden enkelt vil oppfatte og forstå museets inndeling, og knytte fargene opp mot kategorien de representerer. Fargeinndelingen vil bl.a. benyttes på turmulighetene og på symbolene knyttet til kategoriene. 5.4 Bilder Bildene er svært viktig i den visuelle profilen, fordi de skal skape forståelse for produktet og skape lyst til å oppleve Blaafarveværket. Det er satt flere retningslinjer i designbriefen for bruk av bilder. For å kunne følge disse retningslinjene er det lånt bilder fra ulike fotografer som har tatt bilder for Visit Telemark, da deres profil har et lignende uttrykk som det studentene har sett for seg skal være i Blaafarveværkets nye profil. De fleste bildene er lånt av fotografen Marcus Nyberg. Bildene Blaafarveværket bruker i dag mangler kvalitet, har ulike uttrykk og står ikke sammen som en helhet. Bildene til Nyberg har lik stemning og en brunaktig fargetoner, og andre bilder er derfor redigert for å få samme uttrykk. Flere av bildene er lånt av Visit Telemark og Marcus Nyberg, og kan ikke benyttes til annet materiell enn denne oppgaven. Blaafarveværket er derfor nødt til bytte de ut før profilen slippes. Studentgruppen har anbefalt kunden å ansette en fotograf for en sesong, slik at de kan oppdatere bildebanken, og har blant annet foreslått Marcus Nyberg. Designbriefen setter også retningslinjer for beskjæring og valg av utsnitt til bildene. På naturbilder er det brukt både detalj- og oversiktsbilder. Når det er mennesker i bildet er det lagt vekt på at man skal kunne se ansiktsuttrykkene og motivet er derfor relativt nærme. 46

47 Innenfor aktivitet vil bildene sette fokus på aktive handlinger og mennesker som opplever noe sammen. Bilder til kategorien kunst skal være kunstrelaterte og av mennesker som betrakter kunst, sammen. I historiekategorien vil det brukes både eldre bilder, i svarthvitt - for å skape forståelse for stedets lange historie og bilder av mennesker som besøker de ulike stedene. Mat & handel-kategoriens bilder vil ha fokus på nærbilder av ting som glass, smykker og produkter - og mennesker i gledelige lag f.eks. rundt et middagsbord. 5.5 Identitetselement Bakgrunn Ved kundemøte presenterte studentene utviklingen av identitetselementet utviklet på grunnlag av koboltstruktur for kunden. I dette møtet gjorde kontaktpersonen Inger Anne studentgruppen oppmerksomme på at et designbyrå kunden tidligere har benyttet, hadde kommet frem til en liknende idé - og at Blaafarveværket da hadde valgt å ikke bruke det. Studentgruppen valgte likevel å gå videre med elementet da studentene mente dette var riktig vei å gå, da man ved å benytte et element som historisk er tilknyttet Blaafarveværket, vil skape en profil som naturlig knyttes til stedet autentisitet. Identitetselementet er en del av en større helhet og vil passe godt til resten av designet Designidé Valgt designidé: «Det blå pigment». Det er det blå pigmentet som er hele grunnen til at Blaafarveværket eksisterer. Blaafarveværkets opprinnelse handler ikke om glass eller porselen men om gruver, arbeidere og blått pigment. Det er det blå pigmentet som har bygget opp Blaafarveværkets historie - og det er dette som skal bygge opp den nye identiteten. Ved å bruke pigmentet som en base for alt som utvikles, vil designet ha opphav i Blaafarveværkets historie Utvikling av identitetselementer Identitetselementet som er utviklet, er basert på en strukturell fremstilling av et koboltkrystall (UiO, 2012). Koboltkrystallet har en form bygget opp av diagonale linjer og sirkler. Ved å benytte denne formen, har studentgruppen funnet en måte å knytte stedets historie til profilen, men med et tidsriktig uttrykk. Dette i henhold til strategien med å knytte sammen før og nå, og å kommunisere et gammelt produkt mot en målgruppe i dagens samfunn. Ut fra den originale fremstillingen av koboltkrystallet er det utviklet fem identitetselementer. Disse skal fordeles slik at én brukes til Blaafarveværket generelt, og resten til hver sin kategori. 5.6 Grid Studentgruppen har utviklet en grid som et ekstra identitetselement i den nye profilen. Grid en skal ligge som et modulsystem for elementer som utvikles. Den er basert på identitetselementets form, og på den måten gis hele identiteten et felles formspråk. Dette vil skape struktur, helhet, gjenkjennelighet og særpreg i identiteten. Det er utviklet to ulike grid er som skal benyttes i profilen; en hovedgrid og en detaljgrid. Hovedgrid en skal ligge som en bakgrunn i alt materiale som utvikles - for å skape helhet. Den skal brukes sammen med teksturfargen, som med sin autentiske karakter står som en kontrast mot grid ens harde form. Dette vil, igjen, koble før og nå og gi et spennende uttrykk. Detaljgrid en brukes som en base i utvikling av generelle elementer, som f.eks. i symbolutvikling. Krystallgrid en er benyttet til å lage formene til Blaafarveværkets områder på kartet; Koboltgruvene, Haugfossen, Nymoen, Nyfossum og Værket. Sammen danner disse formene et kvadrat, og kan linkes til den kvadratiske logoformen. 47

48 5.7 Symboler Symbolene bygger på strategien om å utvikle en lettfattelig og en inkluderende kommunikasjon, og å skape brukervennlighet og struktur i designet. Her er forenkling viktig. For at de besøkende skal forstå hva de ulike symbolene representerer, er det benyttet universelle tegn (se prosesshefte s. 162). For å skape en helhet, samt bygge opp under designideen er symbolene utviklet ut fra detaljgriden. Dette gjør at symbolene samles under samme familie, og står i stil med resten av profilen Kategorisymboler Det er laget symboler for de fire kategoriene Blaafarveværket inndeles i: aktivitet, kunst, historie, og mat & handel. Disse skal brukes i tilknytning tilhørende kategori, og i riktig fargekode. Aktivitetssymbolet er en løype fra en prikk til et kryss, noe som kan assosieres med et skattekart. Kunstsymbolet er en ramme og en pensel, historiesymbolet er en gruvehakke og mat- og handelsymbolet er et bestikk ved siden av en handlepose Generelle symboler Det er utviklet over 20 ulike generelle symboler som skal forenkle kommunikasjonen på de ulike plattformene. Symbolene skal erstatte tekst, og raskt skape forståelse for viktig og sentral informasjon for kunden. 5.8 Kart Bakgrunn Kart var et område ingen i studentgruppen hadde erfaring med fra tidligere. Derfor kontaktet studentene Steffen Pøhner, en masterstudent i geomatikk, for å få noen retningslinjer for kartutvikling. Han kunne fortelle at det er viktig å forenkle virkeligheten og at man kun skulle inkludere informasjonen den besøkende hadde behov for. Da dette i tillegg er et museumskart og ikke et kart over et landeområde kan man tillate seg ytterligere forenklinger og trenger ikke benytte f.eks. reelle avstander, størrelsesforhold eller høydeforskjeller. For å gjøre kartet brukervennlig er det også her lagt vekt på forenkling og symbolbruk fremfor detaljerte illustrasjoner. Krystallgriden er igjen brukt som grunnlag og vil gi kartet en klar tilknytning til identiteten og et mer tidsriktig uttrykk. Se hele kartprosessen på s. 176 i prosesshefte. Kartets hovedfunksjon er å tydeliggjøre hvor mange områder Blaafarveærket inneholder, hvordan de er knyttet sammen og hva museet tilbyr på hvert områdene. Hvert område har blitt nummerert. Nummereringen er gjort ut i fra en dramaturgisk historie hvor man følger Kobolt-pigmentets vei fra gruvene, via arbeiderne og deres boliger, via fossen og ned til Værket hvor fargen ble utvinnet. Nummereringen vil gi Koboltgruvene et større fokus ved at stedet er rangert som nummer en. Dette vil kunne medføre at flere besøkende velger å ta turen opp hit. Et kart som tydelig kommuniserer at museet ligger på fire geografisk separerte områder vil være med på å styrke kundens forståelse av produktet, som har vært en av museets hovedutfordringer. Kartet benytter de generelle symbolene, i tillegg til mat & handel sitt kategorisymbol. Symbolene blir beskrevet i en symbolforklaring ved siden av. Kartet er i ettertid testet mot en informant, og sendt tilbake til Pøhner for å få tilbakemeldinger på om kartet faktisk fungerer ift. tiltenkt funksjon. For resultater av karttest, se vedlegg Turmuligheter Turmulighetene har blitt visualisert gjennom fargekodede ruter. Fargen som benyttes er fargen til kategorien hvor turen tilhører. Inspirasjonen for rutene er t-banekart, som benytter dette systemet. Da systemet er basert på et allerede etablert system, vil mange derfor kunne kjenne igjen og forstå kartets funksjon, noe som gjør at systemet vil fungere godt. Gjennom bruk av linjer og punkter forbinder man alle de ulike destinasjo- 48

49 nene innenfor rutene. Fargene i resten av kartet er sterkt nedtonet for å fremheve turmulighetene som blir presentert Norgeskart Etter ønske fra kunden ble det utviklet et Norgeskart, for å kunne illustrere avstander mellom Blaafarveværket og sentrale byer. Kartet skal brukes sammen med en veibeskrivelse. Den viktigste delen av Norgeskartet er forstørret og presenterer kun de fire viktigste byene. Siden kartet er såpass udetaljert er det valgt å informere om avstandsforholdet med bil i tid. Se prosessen for Norgeskartet i prosesshefte s Tidslinje Hovedfokuset i utarbeidelsen av tidslinjen har vært å formidle Blaafarveværkets historie på en slik måte at den besøkende blir interessert. I den eksisterende profilen presenteres historien ved bruk av en lang tekst. Ved å komprimere teksten til en kort linje, hvor man trekker ut de viktigste hendelsene i historien vil man på en rask og tydelig måte skape forståelse for museets opprinnelse. Gridden er brukt dramaturgisk for å vise opp- og nedturer i historien. Bak linjen er det lagt bilder, knyttet til tidsperiodene, som gir et spennende og visuelt uttrykk - og samtidig bidrar til å øke forståelse for historien. Se prosesshefte s Designmanual Det har blitt utviklet en designmanual til den nye profilen. Designmanualen inneholder føringer for designet, som gjør det enklere for kunden å benytte seg av profilen etter at prosjektet er avsluttet. Ved å ha en slik designmanual har man større kontroll over bruken av designet og det vil føre til at identiteten brukes riktig i fremtiden. Etter prosjektets avslutning vil også studentgruppen lære de ansatte på Blaafarvevæket hvordan profilen skal brukes, for å sikre forståelse. 49

50 KAP. 6 IMPLEMENTERING 50

51 6 IMPLEMENTERING 6.1 Brosjyre Brosjyreutviklingen har vært en viktig del av prosjektet, da Blaafarveværket har behov for en komprimering av informasjonsmengde. Dagens profil består av rundt åtte ulike brosjyrer med lite sammenheng mellom de ulike. Dette skaper et tilfeldig uttrykk - og svekker produktets oppfattede kvalitet. Den nye profilen vil derfor inneholde totalt fem brosjyrer én hovedbrosjyre og fire mindre kategoribrosjyrer for; aktivitet, kunst, historie og mat & handel. Ved å ha disse fem brosjyrene og ved bruk av inndeling i kategorier, vil det bli enklere for de besøkende å få oversikt over tilbudet og mangfoldet. I tillegg som det vil redusere produksjonskostnader for kunden. Det er utviklet maler for hovedbrosjyren og kategoribrosjyrene. Disse ligger vedlagt i designmanualen. Hovedbrosjyren vil kun inneholde ett språk. Dette gjør at det må lages egne versjoner for engelsk, tysk og fransk. Brødtekst i kategoribrosjyrene står både på norsk og engelsk. Den engelske teksten er satt i en lysere gråfarge, slik at det differensieres fra det norske og ikke tar oppmerksomheten. Kategoribrosjyrene vil ikke være tilgjengelige på tysk og fransk, da de besøkende kan finne mye av den samme informasjonen i hovedbrosjyren - som er tilgjengelig på disse språkene. Dette vil spare produksjonskostnader og gi bedre oversikt i brosjyrehyllene Hovedbrosjyren Brosjyrens mål er å vekke interesse for produktet blant målgruppen. Interessen skapes ved bruk av format, store bilder og korte introduksjonstekster. Etter å ha lest brosjyren, skal leseren føle at en har fått et innblikk i hvilke opplevelser museet tilbyr, og få et ønske om å besøke Blaafarveværket for å utforske tilbudet nærmere. Brosjyren er på 28 sider og inneholder informasjon om Blaafarveværket, de fire områdene, historien, de fire kategoriene med tilhørende turmuligheter, en oversikt over alle tilbudene og en veibeskrivelse. Brosjyren er organisert etter temaene generell informasjon om Blaafarveværket, aktivitet, kunst, historie og mat & handel. Hver av temaene har først et oppslag med en innledning og deretter et oppslag med turmuligheter eller områder knyttet til stedet. Dette skaper en god rytme i brosjyren. Til sist i brosjyren er det en liste med alle tilbudene stedet tilbyr, og kart og veibeskrivelse til Blaafarveværket. For å se ombrekningsplan for hovedbrosjyren, se prosesshefte s Papir- og formatvalg Brosjyreprosessen startet med papir- og formatundersøkelser. I startfasen ble Blaafarveværkets nåværende trykkeri - Caspersens Trykkeri - kontaktet. Studentgruppen ba om prisantydning på ulike formater for å få en oversikt over prisforskjeller. Etter å ha fått tilbakemelding så gruppen at det å benytte standardformater ville gi en økonomisk fordelaktig pris, men da andre formater ikke hadde en betydelig høyere kostand er det allikevel valgt å gå videre med et kvadratformat på 21 x 21 cm. Studentgruppen argumenterer valget med at ved å benytte et format som skiller seg fra konkurrentene vil man differensiere seg i hyller på turistkontorer og hoteller - og på den måten få flere til å ta til seg brosjyren. Dette vil igjen kunne føre til lønnsomhet i form av høyere besøkstall. Formatet er litt større enn et standrard brosjyreformat, noe som vil gi et kvalitetspreget uttrykk og gi rom for bruk av store bilder. Kvadratformatet er også valgt for å skape en sammenheng med logoens form og formspråket i identiteten. På omslaget av hovedbrosjyren er det valgt en 200g bestrøket silk kvalitet og på innmaten er det valgt 150g bestrøket silk. Ved printtest ble det opplyst om at 130g er den tradisjonelle vekten for brosjyremateriell, ved å øke gramvekten til 150g differensierer man seg fra det tradisjonelle og får et tydeligere kvalitetspreg. Fordelen 51

52 med bestrøket papir er at bildene kommer svært godt frem og logoens farge vil få god fargegjengivelse. Ved å bruke papirtypen silk vil ikke leseligheten reduseres like mye som med mange andre bestrøkede papirtyper. Det ble vurdert en gramvekt på 300g på omslaget til brosjyren, men ved å redusere den til 200g vil det kvalitetsmessige utrykket beholdes - og kunden vil spare stort på postale utgifter. Begge papirtypene er tilgjengelige som standardpapir hos Caspersens Trykkeri og det vil derfor ikke komme noen ekstra bestillingskostnader på bakgrunn av papirvalg Layout I hovedbrosjyren brukes det et gjennomgående layout som skaper helhet og rytme i designet. Den gjentakende temafremstillingen skaper oversikt i brosjyren og et system som er enkelt å benytte. Hvert nye tema starter med en introside med en stor header og bilder beskåret i henhold til krystallgrid en. Disse sidene skaper dramaturgi og en stoppeffekt i designet. Ved bruk av profilens identitetselementer, farger og symboler skaper man sammenheng og en gjenkjennelse til resten av identiteten. Layouten består av mye luft, som gjør at uttrykket føles harmonisk og organisert, til tross for bruk av mange elementer. Det er satt fokus på å organisere innholdet på en strukturert måte, med gjennomgående systemer. For å skape en kobling mellom før og nå er krystallgrid en benyttet over teksturen i brosjyren. Grid ens harde linjer skaper et moderne uttrykk, men brukt sammen med teksturen skapes en formkontrast og et spennende uttrykk. Bildene som brukes komplimenterer teksten og skaper større forståelse av informasjonen. Motivene tar utgangspunkt i bildemanér og produktportføljen, og avbilder ulike aldersgrupper. Spesielt er det fokus på bilder av par caught in the moment. Bildene settes i kvadratform eller beskjæres etter krystallgrid en. Identitetselementene brukes gjennomgående i innholdssidene for å skape et helheltig uttrykk. Det er valgt å ikke gjøre de for fremtredende, slik at identiteten kommer til uttrykk på en tydelig og gjenkjennelig, men subtil måte, for å holde uttrykket rent. Dette er i henhold til samtaler med kunden og deres ønske om et rent design hvor former som brukes ikke kun skal dekorere, men ha en funksjon. Identitetselementene og krystallgrid en er begge basert på utformingen av koboltkrystallet, noe som gjør at de har en eksakt lik utformelse og identitetselementene står derfor godt på griden. Guidebok-konseptet brukes på oppslagene med turmuligheter og kart. På alle innsidene blir det benyttet en flipp med fargekode i høyre, nederste hjørne. Dette gjør det enkelt å finne frem i brosjyren, også om man blar fort gjennom sidene. Se alle prosessene for hovedbrosjyren fra s. 194 i prosesshefte Forsiden På forsiden av brosjyrene er det viktig å få logoen godt frem, og skape gjenkjennelse på tvers av plattformer. I tillegg til logoen benyttes tre bilder, slagord og krystallgrid for å skape et spennende uttrykk. Ved å benytte flere bilder og bruke krystallgrid ens trekant-former skapes et uttrykk som differensierer seg kraftig fra andre brosjyrer, og vil av den grunn tiltrekke seg oppmerksomhet i hyllene på turistkontoret. Bruk av flere bilder vil raskt kommunisere at museet tilbyr ulike opplevelser. Beskjæringen og plasseringen av de tre bildene gjør at det formes et tomt område i nederste, venstre hjørne. Formen som skapes kan ligne en pil som er rettet mot høyre og er et underbevisst visuelt signal som oppfordrer leseren til å blad videre. På det hvite feltet er informasjonen plassert i en hierarkisk struktur. Logoen gis størst prioritet, slik at avsenderen er lett å identifisere. Den hvite bakgrunnen gjør at teksten kommer bedre frem og er godt leselig. Under logoen står slagordet i antikvafonten Georgia, og under slagordet står de fire kategorienes navn i Myriad Pro. For å skape tilknytning 52

53 til fargekodene har kategorinavnene fått en firkant foran med kategoriens farge. En retningslinje for brosjyrenes forsider er at det ikke skal benyttes bilder som virker avskrekkende på besøkende ved at man f.eks. avbilder mennesker i situasjoner som er svært actionfylte - eller motsatt, da dette kan svekke interesse for deler av målgruppen. Skal barn brukes på forsiden senere vil det kun være i samvær med voksne. Bildene skal vise stedets mangfold og det er derfor valgt bilder fra ulike kategorier Introduksjonssidene I brosjyren finnes fem introduksjonssider. Sidene skal fungere som en introduksjon til Blaafarveværket og de ulike kategoriene som tilbys. Her benyttes store bilder knyttet til kategorien, beskåret etter krystallgrid en. Bildenes beskjæringer er i likhet med forsiden formet som trekanter, for å videreføre konseptet med koboltkrystallet og gi et spennende, levende og dynamisk uttrykk. Bildenes utforming skal overraske leseren og skape dramaturgi og identitet i layouten, og motivene skal gi den besøkende et inntrykk av stedets opplevelser og atmosfære. I tillegg er det lagt vekt på at uttrykket, til tross for sin spesielle utforming, skal oppleves harmonisk. Det er brukt ulike størrelser på bildene for å skape dramaturgi og få frem mangfold. Teksten på introduksjonssidene er relativt kort, da det å presentere lettfattelig informasjon er et viktig prinsipp i strategien. Overskriftene skal ha beskrivende og interessevekkende effekt på leseren, slik at lysten for tilbudet øker. De skal raskt og enkelt forstå tilbudet. For å skille de ulike introduksjonssidene er kategorisymbol og -farge implementert, med fast plassering. 53

54 Bruken av kategorifargene brukes gjennomgående og skillser sidene enklet fra hverandre. Dette viderefører guidebok-konseptet og gjør det enkelt å orientere seg i brosjyren Turmuligheter Det er utformet ett oppslag per kategori, som presenterer de ulike turmulighetene den besøkende kan benytte. Turmulighetene presenteres gjennomgående på venstre side, og kartet på høyre. Over hver turmulighet er det benyttet et bilde fra den aktuelle ruten, som skal gi et innblikk og en stemning av opplevelsen turen gir. Målet er å skape en interesse og lyst til å benytte seg av turmulighetene - og dermed oppleve flere av Blaafarveværkets tilbud. Det er jobbet mye med å skape forståelse og sammenheng mellom kart og turmulighet, for å gjøre det enkelt for leserne å benytte seg av kartet. På bildet er det derfor plassert en farget sirkel med turens forbokstav. Samme bokstav brukes på kartet for å markere turens startpunkt. Ved siden av kartet presenteres en liste over turmulighetene med samme sirkel og forbokstav, og med samme funksjon. I tillegg er turenes stoppesteder integrert i teksten til turmuligheten og bruker samme utforming som på kartet. Dermed knyttes forklaringene og kartet godt sammen. Under hver av bildene presentres generelle symboler. Disse skal raskt gi sentral informasjon om turmulighetene og gjøre kommunikasjonen lettfattelig. Symbolene gjør det enkelt for den besøkende å få en oversikt over hva de ulike turene innebærer, og å legge opp dagen etter både interesse, turtype, lengde og vanskelighetsgrad. På høyre side av kartet er det plassert en tilleggsinformasjon som studentgruppen kaller psst. I hovedbrosjyren gir denne psst -en informasjon om et ekstra tilbud innenfor kategorien. Psst -en har kort informasjon om tilbudet og et tilhørende bilde som skal gi et inntrykk av hva man kan oppleve eller gjøre Oppslaget Områdene Dette oppslaget er basert på oppslagene til turmulighetene, men har noen ulikheter. Selve oppslaget har som formål å forene de ulike områdene og skape forståelse for at museet består av fire steder, og ikke bare Værket som enkelte besøkende tror i dag. På kartet er områdene markert med en sirkel som på turmulighet-oppslagene, men er her markert med tall og ikke bokstav. På oppslaget Områdene er en symbolforklaring plassert til høyre for kartet i stedet for psst -en. Dette er den eneste symbolforklaringen i brosjyren. Symbolforklaringen står tett opp til kartet som gjør det enkelt å navigere seg frem og tilbake mellom forklaring og kart. Den tar inspirasjon fra guidebok-konseptet og gjør kartet lettere å benytte Mat & handel Mat & handelsmulighetene er ikke knyttet til bestemte ruter, men presenteres som en oversikt over hva som tilbys med tilhørende kart. Likt som de andre kategoriene er kartet plassert på høyre side, men har ikke turmuligheter. Stedene vises med samme sirkel og forbokstav som på de andre kategoriene. Blaafarveværket serverer hjemmelaget tradisjonsmat, som er en unikthet for stedet, og dette er det viktig å fremheve i bildene. Det opplyses også om muligheter for å bruke Blaafarveværkets lokaler for arrangementer Diverse sider I tillegg til introsidene og turmulighet-sidene inneholder brosjyren et oppslag med tidslinjen, et oppslag med en oversikt over alle tilbud og et oppslag med en veibeskrivelse. Disse sidene følger grid og oppsett fra de andre oppslagene i brosjyren. Tidslinjen presenteres med en tilhørende tekst som gir en mer detaljert beskrivelse av historien til Blaafarveværket for de som ønsker det. 54

55 I den nye profilen er Blaafarveværket inndelt etter kategoriene; aktivitet, kunst, historie og mat & handel, og i brosjyren er det forslag til ulike turer innenfor disse. For noen vil dette gjøre det svært enkelt å planlegge dagen. Likevel er det noen som foretrekker å legge opp dagen på egen hånd. For at brosjyren skal være nyttig for dem også, er det laget et oppslag med en oversikt over alle tilbudene bakerst i hovedbrosjyren. Her er tilbudene inndelt etter de fire områdene, for å igjen vise at Blaafarveværket består av ulike områder. Det er valgt ut tre-fire bilder til hvert sted som er satt sammen i en collage. Under områdets bilder er alle tilbudene ramset opp. For å skape en tilknytning til kategori-inndelingen er det valgt å ha en firkant foran navnet på tilbudet med kategoriens farge. Bildeteksten har navnet på tilbudet som er avbildet. På denne måten forstår man enkelt hva bildet representerer og hvor man må dra for å oppleve dette. Blaafarveværket har mange besøkende som kommer langveisfra. For å gjøre det enklere å komme seg til stedet har siste oppslag en veibeskrivelse med et Norgeskart. Veibeskrivelsen presenteres på venstre side og under denne ligger en collage av fire bilder. Hvert bilde kan assosieres med en av kategoriene. Norgeskartet presenteres på høyre side, for å skape en rød tråd med de andre kartene i brosjyren Baksiden På baksiden av brosjyren presenteres logoen og kategorisymbolene med tilhørende navn. I tillegg presenterer baksiden nødvendig kontaktinformasjon og benytter symboler for å gjøre informasjonen lettfattelig. Det er valgt et enkelt uttrykk på baksiden for å få informasjonen tydelig frem Kategoribrosjyrer I tillegg til hovedbrosjyren er det laget fire kategoribrosjyrer. Disse inneholder informasjon i tilknytning til de fire kategoriene, og henvender seg til besøkende som allerede kjenner til museets tilbud og målrettet oppsøker informasjon om et spesifikt emne. Brosjyrenes første oppslag presenterer litt informasjon om stedet Blaafarveværket, i tilfelle noen kun tar med seg denne brosjyren ved besøket. I tillegg presenteres den aktuelle kategorien på et eget oppslag for å skape forståelse for hva kategorien inneholder. Et stort kart med turmulighetene vil benyttes også i kategoribrosjyrene, med informasjon om turmulighetene. Brosjyrene vil hovedsaklig stå på Blaafarveværket og det er derfor ingen veibeskrivelse i dem. Kategoribrosjyrenes ombrekningsplan kan man se i prosesshefte s De fire kategoribrosjyrer tydeliggjør man stedets innhold på en oversiktlig og tydelig måte. Studentgruppen har valgt å benytte fire separate brosjyrer for kategoriene, og mener at dette er en god måte å vise at Blaafarveværket er et stort og omfattende produkt med et mangfold av opplevelser. Når de fire brosjyrene settes ved siden av hverandre i brosjyrehyllene skapes en rask forståelse for produktet og dets innhold. I tillegg gjør oppdelingen at de besøkende kan velge mer spesifikt det som interesserer dem eller utdype seg i et emne, samtidig som de kan bli fristet til å prøve nye ting Papir- og formatvalg På de fire kategoribrosjyrene er det benyttet et liggende A3-format. Arket skal falses slik at brosjyren får et optisk kvadratisk format. Dette er valgt for å skape en sammenheng til hovedbrosjyren og logoen, samt å få et mindre format. Grunnen til at formatet kun er optisk - ikke helt kvadratisk, er fordi det ikke er mulig å skape et kvadrat med standardformatet A3. For å spare penger ift. Blaafarveværkets økonomi, er det mer lønnsomt å illudere et kvadrat, enn å måtte gå vekk fra standardformatet for å kutte vekk noen centimeter. Formatets størrelse gjør kategoribrosjyrene enkel å brette sammen, og ta med i lommen, noe som gjør den svært funksjonell å ha og bruke på stedet. På kategoribrosjyrene er det valgt samme papir som på innmaten til hovedbrosjyren; 150g bestrøket silk. 55

56 Layout De fire kategoribrosjyrene har som hovedbrosjyrens design utgangspunkt i retningslinjer definert i designmanualen. Dette skaper helhet i profilen og en kobling mellom brosjyrene. Det betyr også at flere av virkemidlene som er forklart i hovedbrosjyren også er gjeldende for kategoribrosjyrene, og at designet vil ha likhetstrekk. Satsspeil og oppsett er noe ulikt fra hovedbrosjyren grunnet et annet format. Det er valgt å bruke store bilder for å få frem stedets kvaliteter og friste besøkende Forside og bakside Kategoribrosjyrenes forside har et liknende uttrykk som hovedbrosjyren, men hovedprioriteten her vil være den bestemte kategorien. Derfor er kategorisymbolet gjort størst på forsiden. Blaafarveværkets logo har i stedet fått plass øverst i høyre hjørne på forsiden. Plasseringen gjør at logo- og kategorisymbolet ikke konkurrerer om oppmerksomhet, og at logoen gis god plass og dermed kommer godt frem til tross for mindre størrelse. Kategoribrosjyren er prioritert som viktigst, da det er viktig å få frem at de fire brosjyrene presenterer ulik informasjon. Slagordet har blitt byttet ut med kategoriens navn og under står et tilhørende kategori-slagord. Krystallgrid en brukes på samme måte som på hovedbrosjyren. Bildene som brukes vil knyttes til hver enkelt kategori og motivene vil bære preg av dette. Kategori-brosjyrenes bakside er like som hovedbrosjyrens bakside, men er noe skalert ned Side 1: Introduksjonsoppslag Kategoribrosjyrene består av to introduksjonsoppslag; en om Blaafarveværket og en om kategorien. Oppslagene har en side med tekst og en side med utfallende bilde. Over overskriften står kategorinavnet på kategorioppslaget og Blaafarveværket på oppslaget om Blaafarveværket. Dette skal gjøre det lettere for leserne å forstå hva oppslaget handler om. På oppslaget om kategorien skal det benyttes et bilde som assosieres til kategorien, og på oppslaget om Blaafarveværket skal det benyttes et bilde fra et av områdene. Krystallgrid en er satt over deler av bildet for å skape en sammenheng med forsidene. 56

57 Side 2: Turmulighetene Kategoribrosjyrenes andre side, presenterer turmuligheter. Kartet er plassert på venstre side av total-oppslaget. På denne måten ser man litt av kartet når man åpner andre brett. Dette vil gi brukeren forståelse for at det er mer på innsiden, vekke nysgjerrighet og gjøre at man åpner resten av brosjyren. Øverst i venstre hjørne er en liste over de ulike turmulighetene til kategorien, som på grunn av våre kulturelle lesevaner raskt vil oppfattes. Til høyre for kartet er symbolforklaringen som skal skape forståelse for kartet. På høyre side er turmulighetene presentert. Informasjonen om turene presenteres på samme måte som i hovedbrosjyren, ved bruk av symboler, stoppesteder i tekst og sirkel fra kart med forbokstav på bilde. Under turmulighetene er det en liknende tilleggsinformasjon som blir brukt i hovedbrosjyren, også kalt psst. I kategoribrosjyrene er det valgt å bruke denne til å krysslenke tilbud mellom de ulike kategoriene. På denne måten kan den besøkende bli oppmerksom på og interessert i ting han ikke visste om tidligere, og få større forståelse for produktet. Aktivitetsbrosjyren linker til et kunsttilbud, kunstbrosjyren til et historietilbud, historiebrosjyren til et aktivitetstilbud og mat & handel-brosjyren til et annet aktivitetstilbud. Det er et bevisst valgt at to av brosjyrene linker til aktivitet, da dette er kategorien med høyest prioritet i produktporteføljen. 6.2 Webside Bakgrunn Websiden er en viktig informasjonskanal for målgruppen, og en sentral kanal å søke etter informasjon på. Det er dermed viktig at denne er oversiktlig og lett å orientere seg på for aktuelle brukere. For å begrense prosjektet er det satt rammer for utarbeidelsen av websiden. Det skal utvikles design til forsiden, aktivitetssiden, en generell side om gruveturer og en side om et av turalternativene. Designet på disse sidene vil danne et godt grunnlag for en webside-mal, og vil også gi gode retningslinjer for koding av websiden. Utviklingen av websiden kan man se i prosesshefte s. 236, der er site-map inkludert Webstrategi For å få en målrettet og funksjonell webside som står godt til den utviklede profilen, ble det utviklet en webstrategi som fokuserte designutviklingen. Se vedlegg Layout På websidens hovedside er det satt fokus på å benytte innarbeidede konvensjoner, da målgruppen kan anses som tradisjonelle web-brukere. Derfor er f.eks. logoen plassert øverst i venstre hjørne og vil linke tilbake til hjem-siden. Av samme grunn er det brukt en topp- og en sidenavigasjon som ligger på samme sted og er godt synelige på alle sider, slik at det blir enkelt å navigere. Hovedmenyen er kort og enkel. Igjen er brukervennlighet satt i fokus. Med tanke på målgruppen benyttes en tradisjonell, horisontal meny lagt øverst. I hovedmenyen fremheves siden man er på ved hjelp av fargekodene. Kategorifargene benyttes på kategorinavnene, og blått benyttes når man er på generelle sider, som Informasjon. Kategorifargene benyttes også på enkelte elementer på undersidene. Dette skaper den samme inndelingen som brosjyren har og bidrar til enkel navigering gjennom websiden for den besøkende. Undersidene til kategoriene har en egen meny, hvor det gis mulighet til å navigere seg mellom de ulike tilbudene på en effektiv måte. Dette viser mangfoldet av tilbud på en organisert måte. Denne menyen er plassert vertikalt på høyre side. Det benyttes en brødsmulesti på alle undersider. Dette skaper oversikt, gjør det enkelt å se hvor man er og gir mulighet til å navigere seg tilbake. Brødsmulestien er plassert under hovedmenyen. 57

58 Universell utforming er tatt hensyn til ved at det er gitt mulighet for å endre språk og endre punktstørrelse på typografien. Dette bidrar til Blaafarveværkets ønske om å legge til rette for alle sine besøkende. Ved koding av websiden må dette også tas hensyn til, ved å f.eks. legge inn bildebeskrivelser. Identitetselementene er implementert på en slik måte at den besøkende raskt vil identifisere og gjenkjenne Blaafraveværkets identitet. Former, farger og uttrykk videreføres i henhold til designmanual. Bildene brukes gjennomgående for å formidle stemning, og skape lyst og forståelse Forsiden På forsiden skal all nødvendig og relevant informasjon komme frem. Dette er det første inntrykket mange av de besøkende får av stiftelsen, og det er derfor viktig at denne presenterer produktet slik at Blaafarveværkets ønskede image skapes og opprettholdes, og at besøkende får et positivt førsteinntrykk av museet. Det skal benyttes et slideshow øverst på forsiden, bestående av presentasjoner av de ulike kategoriene. Slideshowet benytter bildebeskjæring basert på krystallgriden. I tillegg benyttes et slags slagord for hver kategori over bildet, som skal friste den besøkende til å trykke på lenken for å lese mer. Aktivitetskategorien prioriteres høyest på grunnlag av produktporteføljen og vil derfor være det første bildet i slideshowet. Det første målet vil være å få brukeren til å få en forståelse for de ulike kategoriene. Derfor blir kategoriene presentert tydelig på forsiden og det gis en kort forklaring for kategori-innholdet. I tillegg linkes det til kategoriene både i hovedmenyen og som selvstendige symboler. Ved å bruke denne inndelingen i alle kanaler, vil oppdelingen innarbeides og det vil skapes en større forståelse for produktet. 58

59 På forsiden ligger også en hva skjer -boks. Denne skal holde de besøkende oppdaterte på arrangementer, nyheter knyttet til stedet, og relevant informasjon. Dette vil samtidig vise at museet er levdende og stadig utvikles. Ved siden av hva skjer vil det ligge en live film fra Haugfossen, et utvalg av de besøkendes instagrambilder og et manuelt slideshow med et utdrag fra de siste blogginnleggene. Alt dette viser at Blaafarveværket holder seg oppdatert og er med på å styrke posisjonen som et levende museum Aktivitetssiden På aktivitetsiden skal de ulike tilbudene knyttet til aktivitet presenteres. Her presentere bl.a. turrutene, hvor man har mulighet til å klikke seg videre for å lese mer. Det presenteres også generelle aktiviteter som ikke er knyttet til noen turruter, som piknikkplass og barnas bondegård. Alle aktivitetene vil i tillegg samles i den vertikale menyen, slik at man gjennom alle undersidene til aktivitet kan navigere seg videre til flere aktiviteter. Menyen minsker antall klikk for brukeren, skaper oversikt og styrker dermed brukervennligheten Gruveturer Siden om de ulike gruveturene er en av undersidene til aktivitetskategorien, som en del av turmulighetene innenfor aktivitet. Her gis det informasjon om de tre gruveturene på samme side. For å gjøre det enkelt for den besøkende å fortstå hva de ulike gruveturen innebærer og skille mellom de, brukes symboler. Her informeres det bl.a. om lengde, kostnader, tid, og om det er en guidet tur. I tillegg kan man enkelt finne ut når de ulike gruveturene arrangeres, via en kalender. Her kan det også gis mulighet til å melde seg opp til turen online Kobolttoppene Denne siden er på lik linje med gruveturene en av undersidene til aktivitetskategorien. Oppsettet på denne siden skal brukes for alle turmuligheter. Undersiden om gruveturene er et unntak da den har et annet innhold. Kobolttoppene er en turmulighet og på denne undersiden gis det en utfyllende tekst og detaljerte forklaringer om turen. Ved siden av beskrivelsene får den besøkende mulighet til å se turruten på et kart, som gir en større forståelse av turens omfang. Kartet kan forstørres til fullt skjermbilde, og det gis også mulighet for å skrive det ut. Guidebok-konseptet videreføres også her, ved at kartet kobles til teksten gjennom bokstaver og tall-system. Når kartet forstørres kommer det frem en symbolforklaring som gjør at kartet blir enklere å lese. Bildene som brukes på disse sidene vil ha motiver fra den aktuelle turen, og skal gi en smakebit på rutens opplevelser. 6.3 Profilmateriell Profileringsmateriell er viktig for å få en gjennomført profil. Dette skal være deres personlighet utad, og skal bl.a. benyttes ved postsendinger, reklame og utdeling av kontaktinformasjon på messer eller møter. Gjennom profileringen kan Blaafarveværket fremstå som mer helhetlig og dette kan styrke de besøkendes kjennskap til stedet. Av profileringsmateriell er det utformet løsninger til visittkort, brevark, konvolutt, annonse, flagg, skilt og kart implementert informasjonsskilt. Se prosesshefte s Når det gjelder utforming av konvolutt har Posten satt noen krav for dette. Disse kravene har medført at konvoluttens design ikke følger identiteten like slavisk som resten av profilen. Man kan bl.a. ikke ha noe trykk nederst på konvolutten. Dette gjorde at teksturen måtte fjernes. I tillegg kan ikke logoen være høyere enn 4cm. 6.4 Butikkmateriell Blaafarveværket består av mange butikker og utslagssteder. Ved å bruke profilen på elementer som f.eks. etiketter, kviteringer, bekledning o.l vil helhetsfølelsen og kvalitetsstempelet øke. Det er også viktig å fremheve profilen på produktene som selges på Blaafarveværket og tas med hjem. F.eks. vil et produkt med 59

60 Blaafarveværkets logo på, gi stor verdi for virksomheten om denne blir positivt omtalt til nye potensielle besøkende. Slike produkter kan også minne faste besøkende på Blaafarveværket ved å bli eksponert med logoen og designelementer. Derfor er det spesielt viktig å fremheve logoen på ting som poser, etiketter og emballasjemateriell. For å gi en smakebit på hvordan identiteten kan benyttes i butikkmateriale er det utformet løsninger til etiketter, papp-kopper, poser, esker, t-skjorte og vaser. Se prosesshefte s Messemateriell Blaafarveværket bruker messer aktivt for å promotere seg selv og stiftelsen. Her er målet å tiltrekke nye besøkende og samarbeidspartnere. For å virke attraktive og fremstå som et kvalitetsprodukt, må det utvikles messemateriell som står i stil til den nye profilen. Her handler det om å synes i mengden og ha materiale som kan fungere i ulike settinger. Messen er også viktig ift. å gjøre identiteten kjent, og å fremstille profilen helhetlig er derfor viktig. Gjennom messemateriellet skal nye potensielle besøkende oppleve Blaafarveværket som noe spennende, og tiltrekke seg oppmerksomhet. Av messemateriell er det utformet løsninger til standard messemateriell som bord, roll-ups og plakat. Se prosesshefte s

61 61

62 KAP. 7 AVSLUTNING OG REFLEKSJON 62

63 7 Avslutning og refleksjon 7.1 Problemstillingen Et av museets største problemområder ble avdekket i prosjektinitieringsfasen som viste at produktet slik det fremstår i dag ikke presenteres tydelig nok. Flere lojale besøkende har ikke kjennskap til produktets faktiske omfang, og benytter seg derfor ikke av alle tilbud. Fasen avdekket også at dagens profil fremstår uoversiktlig og lite konsekvent, og i møte med en ny potensiell besøkende ikke virker fristende. Etter å ha analysert konkurrenter fant studentgruppen her ut at Blaafarveværket fremstod lite appellerende og rotete, og at flere av produktets aktivitetstilbud ble nedprioritert og at kunsten fikk svært stor fokus. Problemstillingen til prosjektet var: Hvordan tiltrekke potensielle besøkende i dagens marked, ved bruk av en lettfattelig og strukturert kommunikasjon, og fremdeles beholde Blaafarveværkets lojale besøkende. For å løse problemet med å tiltrekke nye besøkende har studentgruppen for det første valgt ut nye målgrupper å fokusere kommunikasjonen mot. Studentgruppen mener dette var et godt valg, da de lojale besøkende allerede bruker produktet og ved å rette kommunikasjonen mot nye grupper vil man derfor kunne få en større kundekrets. Et viktig grep som er vektlagt i hele prosjektet er kommunikasjon. Gjennom hele prosessen har det vært fokus på hvordan å presentere produktet på en måte, slik at stedets mangfoldige tilbud struktureres og settes i system og dermed lettere forstås. Studentgruppen mener at ved å vise produktets rikdom, vil kommunikasjonen i den nye profilen sørge for at produktet appellere til flere og dermed være en løsning på problemstillingen. Produktporteføljen var her et svært viktig virkemiddel, da den gav gruppen en oversikt over hele produktets innhold og gjorde det mulig å inndele Blaafarveværket i fire kategorier. Ved å dele inn produktet i kategorier mener studentgruppen at det raskt formidles at Blaafarveværket består av ulike tilbud. Det skapes et klart skille mellom de ulike kategoriene, men fordi de alltid presenteres i sammenheng eller linkes mot hverandre, mener studentgruppen at mangfoldigheten og rikdommen produktet har, lettere vil oppfattes av flere. Dermed vil også produktet kunne skape interesse hos flere og tiltrekke en større gruppe mennesker. Studentgruppen valgte å hente inspirasjon fra guidebøker. Dette gav gruppen ideer om å bruke fargekoding og symboler i kommunikasjonen. Ved å benytte inspirasjon fra et allerede etablert system og videreføre dette vil studentgruppen hevde at de har klart å skape et system i profilen, som det er enkelt å sette seg inn i og forstå. Ved å bruke systemet gjennomgående med oppsett, allmenne symboler og fargekoding, skapes også en klar helhet og struktur. Grepet vil også gjøre identiteten inkluderende, ved at organiseringen som brukes er universell og derfor også vil forstås av internasjonale besøkende. Studentgruppen vil påstå at en ny visuell profil er et riktig grep ift. det å nå prosjektets mål: å få flere besøkende. Dagens profil har et uttrykk som er utdatert, og ift. å tiltrekke en målgruppe i dagens marked som stadig presenteres for gode designløsninger, er det stor sannsynlighet for at dagens profil vil «drukne» blant mer appellerende og spennende konkurrenter. I denne fasen møtte studentene problemet med at produktet som skal markedsføres er et historierikt og gammelt produkt, mens målgruppen som skal nås lever i et moderne samfunn som stadig utvikles. Studentgruppen mener at de har klart å utvikle en profil som kan koble før og nå, ved at hele profilens designidé er knyttet til pigmentet som er grunnen til at Blaafarveværket eksisterer. Ved å benytte strukturen fra koboltkrystallet gis profilen et uttrykk som oppleves levende og tidsriktig, men som bærer med seg det viktigste og mest autentiske ved hele Blaafarveværket, nemlig historien. Det handler om å se på det gamle med ett nytt blikk. 63

64 Andre ledd i problemstillingen handler om at Blaafarveværkets lojale besøkende fremdeles skal føle en tilknytning til stedet. Det har derfor vært en sentral del av oppgaven å ikke gjøre profilen for moderne, da dette kan jage bort de lojale besøkende. Studentgruppen har forsøkt å videreføre den tradisjonelle og varme stemningen man opplever på Blaafarveværket. Det har derfor vært et bevisst valg å bruke varme og organiske farger, motiver fra naturen og teksturen som gjennomgående elementer. I ettertid ser gruppen at dette var et lurt valg, da det mellom det gamle og nye skapes en spennende kontrast i formuttrykket og en særegen identitet. 7.2 Hvordan verdiene presenteres i designet Å videreføre verdiene utarbeidet i strategiprosessen er viktig, fordi de er en av hovedkoblingene mellom strategi og design Derfor har verdiordene: levende, inkluderende, mangfoldig og autentisk alltid vært sentrale å ta hensyn til i utviklingsfasen. Det levende kan ses i profilens identitetselement som på grunn av dets utforming kan bygges opp i det uendelige, og skape lange linjer som kan forbindes med stedets historie. Koboltstrukturen er i seg selv et levende element da pigmentet hentes ut fra gruvene og utvinnes av stein. Også måten koboltstrukturen brukes gjør uttrykket levende. Når bilder beskjæres etter krystallgrid en tilføres designet liv ved at linjene skaper bevegelse i layouten. Farge og tekstur er også gitt et levende preg, da de har et organisk uttrykk og er inspirert fra naturen. Den varme fargepaletten skaper en imøtekommende atmosfære, og et jordnært uttrykk i profilen. Bildemanéren har fokus på at bildene skal være tatt i øyeblikket, og at det skal avbilde liv og bevegelse. Naturbilder og bilder av mennesker er vektlagt som svært viktige, og vil gi profilen et mykt og organisk uttrykk. I hovedbrosjyren skapes det dramaturgi i designet ved bruk av ulik størrelse på bilder og tekst. I tillegg er det ulikt oppsett på introsidene og turmulighetsidene, og dette gir designet liv. Kommunikasjon er gitt en levende tone ved at språket skal være personlig og skildrende. Dette vil gjøre at teksten er med på å farge identiteten og skape ønsket stemning. For å gjøre den nye profilen inkluderende har studentgruppen benyttet konvensjoner i utvikling av elementer og webside. Ved å la seg inspirere av guidebøker og rutesystemer er det utviklet et inkluderende design som som benytter internasjonale fremstillingsmåter. I symbol-utviklingsfasen er allmenne symboler brukt gjennomgående, som er med på å få frem det inkluderende i designet. Det er valgt en blanding av farger som gir en kjønnsnøytral fremstilling, slik at profilen hverken fremstår som svært feminin eller maskulin. Bildemanéren er gjort inkluderende ved at bildene med personbilder presenterer flere personer, i ulike aldersgrupper og gjerne av begge kjønn, noe som viser at stedet er for alle. Mangfoldet kommer frem ved inndelingen i fire kategorier hvor man tydeliggjør at Blaafarveværket har et stort tilbud. De fire kategoriene har fått ulike farger som gjør at man viser mangfoldet på en strukturert og lettfattelig måte. I tillegg har alle kategoriene fått hver sin brosjyre. Dette forsterker mangfoldet ved å praktisk vise hvor mange tilbud som eksisterer. I profilen benyttes det ulike typer bilder, både detalj- og oversiktsbilder, og bilder med motiver fra de ulike kategoriene. Dette visualiserer mangfoldet. Typografi brukes også bevisst for å få frem et mangfold, ved å ha en antikvafont til overskrifter og en grotesk font til brødtekst. Dette skaper kontrast i uttrykket og får frem både den tidsriktige og den mer tradisjonelle stilen. Identitetselementene gir den nye profilen en autentisk opprinnelse, da det er bygget opp av koboltkrystaller, og dermed kan knyttes direkte til stedets historie. Det autentiske kan også ses i profilens tekstur som benyttes som en bakgrunn gjennomgående på alle elementer. Alle profilfargene har autentisk preg. Primærfargen er autentisk ved at den er hentet fra stedets historie, og tertiærfargene er inspirert av bondefarger. 64

65 7.3 Refleksjon For kunden var det å vokse internasjonalt et viktig mål, men studentgruppen mente det var viktigere å få en helhetlig profil. På grunn av prosjektets tidsramme har det å vokse internasjonalt derfor ikke blitt prioritert. Likevel mener studentgruppen at designet også vil fungere internasjonalt, og det gjenstår derfor kun å oversette teksten til engelsk, tysk og fransk før profilen er klar for det store utland. Økonomi er et aspekt studentgruppen har jobbet lite med før. I dette prosjektet var det dog viktig å tenke på kostnader da Blaafarveværket har mange utgifter som prioriteres foran design. Studentgruppen så viktigheten av dette og har av denne grunn valgt å bruke CMYK i stedet for spesialfarger, redusert antall brosjyrer fra åtte til fem og valgt lavest mulig gramvekt på papiret til brosjyrene uten å la det gå utover kvaliteten. Koboltblå er en av profilens viktigste farger, samtidig som det er en farge som er svært vanskelig å gjengi på trykk. Derfor hadde det beste vært å benyttet spesialfarge. Likevel var studentgruppen enige om at det måtte benyttes CMYK i stedet (for å redusere kostnadene), og jobbet derfor lenge med å finne en tilsvarende farge. Å jobbe med en reell kunde har vært en stor forandring for studentgruppen. Ved tidligere prosjekter har ikke valgene man har tatt hatt store konsekvenser, men nå måtte vi forholde oss til virkelighetens regler og rammer. I løpet av prosjektet har studentgruppen forstått viktigheten av å være presis i formuleringene sine, og gå så dypt som mulig for å finne de riktige svarene. Studentgruppen har også fått øvet seg på å holde kundemøter og workshop, som er viktige erfaringer å ta med seg ut i arbeidslivet. Gjennom prosjektet har studentgruppen fått erfaring med å ta egne valg, for så å selge disse inn hos kunden. Studentene har lært at det er de som er de profesjonelle, og at man må kunne stole på sine argumentasjoner og ta beslutninger ut ifra egne synspunkter. Dette ble bl.a. avgjørende i logoprosessen. Kunden ønsket ikke ny logo, men studentgruppen solgte inn en løsning som kunden ble svært fornøyd med. Studentgruppen mener profilen til Blaafarveværket har blitt mer attraktiv og spennende. Den har et uttrykk som skiller seg fra andre konkurrenter og tradisjonelle museumsidentiteter. Blaafarveværkets profil har nå blitt oppdatert til det moderne samfunnet vi lever i, og vil ha større mulighet til å tiltrekke nye besøkende. Samtidig er stemningen til stedet beholdt, og de lojale besøkende vil derfor fortsatt komme til det fantastiske Blaafarveværket de kjenner. 7.4 Justeringer Det vil alltid være forbedringspotensiale i et design og gruppen ser enkelte ting som med fordel kunne vært endret i profilen, for å gi den et enda sterkere uttrykk. Hadde prosjektet gått over en lengre tidsperiode ville det å disse punktene prioriteres. Typografi: Størrelsen på brødteksten har blitt testes ved hjelp av flere printtester, men studentgruppen ser i etterkant at den likevel kunne vært justert fra 9 punkt til 10 punkt, pga. den eldste delen av målgruppen som vil kunne ha problemer med leselighet i dagens brosjyrer. Symboler: Studentene ser at symbolene med stor fordel burde vært testet blant en større del av målgruppen, for å kunne være sikre på at de forstås. På grunn av tidsbegrensninger ble de kun testet blant noen få i forbindelse med test av kart. Kart: Studentene har etter kartutvikling fått tilbakemelding fra Steffen Pøhner, masterstudenten i geomatikk, om kartets utforming. Her ble det trukket frem at kartet burde inneholdt et retningssymbol med nord, sør, øst og vest, og inkludert veinavn. Dette for å skape bedre forståelse for stedets beliggelse. Studentgruppen er enige i at disse endringene vil styrke kartet, og at dette vil gjøres i etter- 65

66 kant av prosjektet, om Blaafarveværket ønsker å benytte kartet. I ettertid har studentene sett at kartet burde vært testet på flere personer fra målgruppen, for å sjekke brukervennlighet og hvor lettfattelig det er. Igjen er tiden en begrensningsfaktor som har ført til at kartet kun er testet på et par personer. Det vil også være en fordel for Blaafarveværket å ha et kart med alle de fire kategorienes turmuligheter samlet, til f.eks. skilting på området. Dette vil også utføres hvis museet ønsker å benytte kartet. Hovedbrosjyren: I hovedbrosjyren benyttes det beskårede bilder. En utfordring ved dette kan være å finne bilder hvor motivet fungerer ift. bildets format, slik at ikke mennesker eller motiver må kuttes o.l. Dette må presiseres for en eventuell fotograf slik at plasseringen av motivene er bevisst. Med mer tid ville studentgruppen også jobbet mer med tekstutformingen til profilen. På grunn av prosjektets tidsbegrensning og oppgavens rammer er det flere steder hvor dummyteksten er kopiert. Dette kan føre til at helhetsinntrykket reduseres, men studentgruppen håper det ikke påvirker for mye. Hovedbrosjyren består av 28 sider og studentgruppen er enige om at det kunne vært en fordel med litt færre sider. Her kunne man f.eks. presentert kartet kun én gang eller kun hatt turmulighetene i kategoribrosjyrene. Studentgruppen er fornøyd med resultatet, men er klar over at det er flere mulige løsninger. Kategoribrosjyrene:Ved kategoribrosjyrene kan falsingen bli den største utfordringen. Det er fort gjort at brosjyrene falses feil ift. hva som er planlagt; at oppslaget om Blaafarveværket skal være det første blar seg opp til. Det er dog ikke noe som vil ødelegge opplevelsen av brosjyrene, da man får presentert resten av innholdet raskt. En annen utfordring ved falsingen er at kategoribrosjyrene skal falses begge veier. Dette gjør at man er nødt til å false mot fiberretningen, noe som kan føre til at den fort blir slitt og at fargen sprekker opp i falsen. Studentgruppen mener at dette ikke vil være et stort problem fordi kategoribrosjyrene er bruksbrosjyrer - de skal brukes på turen. Hovedbrosjyren er en mer langvarig brosjyre og er derfor mer slitesterk. Hadde studentgruppen hatt lenger tid på prosjektet ville feilene og utfordringene ovenfor blitt prioritert, men studentene har valgt å prioritere detaljering for å skape kvalitet fremfor kvantitet. 7.5 Avslutning Studentgruppen er svært fornøyd med valg av kunde for bacheloroppgaven, og er alle enige om at det har vært et spennende, interessant og erfaringsrikt halvår. Det har vært en lang og utfordrende prosess, men det har også vært mange oppturer. Ingen ting kan måle seg med dagen da kunden sa de likte logoen. Vi ser i etterkant at et grundig stategisk arbeid har resultert i en sterk profil som vil fungere godt i markedet. Den nye identiteten vil gjøre at Blaafarveværket skiller seg ut blant konkurrentene, og fremstår som et museum i konstant utvikling. Alt i alt har det vært et lærerikt halvår hvor studentene har fått mange nye erfaringer, særlig ift. samarbeid med en kunde, og dette vil vi alle ta med oss videre. Vi mener alle våre mål for prosjektet er nådd, og vi er svært fornøyd med hvordan prosessen i prosjektet har utartet seg. Gruppen har hele veien hatt som mål å holde seg til fremdriftsplanen, og har vi kommet bak skjema har den blitt oppdatert slik at man har en plan for å hente seg inn igjen. Dette er en svært god egenskap for designere, da det er viktig å kunne holde tidsfrister. Selv vil vi trekke frem hvor gjennomtenkt og forberedte vi har vært ved hvert kundemøte. Vi har aldri presentert skisser eller løsninger som vi selv ikke kan stå inne for. Ved å ha gjort en utvelgesesprosess på forhånd, ble kunden alltid presentert for de beste løsningene. Dette har ført til at vi som designere har blitt flinkere til å ta egne valg, og deretter argumentere for disse valgene. Ved flere anledninger har studentgruppen tatt valg kunden i utgangspunktet var i mot, men allikevel greid å overtale dem om at det var riktig vei å gå. Bachelorprosjektet om Blaafarveværket har vært meningsfullt, inspirerende og kjempegøy. Vi sittter igjen med en følelse av å ha utført et godt stykke arbeid. 66

67 67

68 KAP. 8 REFERANSELISTE 68

69 8 REFERANSELISTE 8.1 Bøker Sinding Steinsvik T. (2000) Koboltgruvene og Blaafarveværke - en del av den store verden. Drammen, Stiftelsen Blaafarveværk. Kotler, P. (2004) Markedsføringsledelse; bind 2. Oslo: Gyldendal Akademiske 8.2 Internett Bærums verk. (2013). Velkommen til Bærums Verk. Hentet fra Friluftsakademiet. (2013, mars 11). Wikipedia. Hentet fra =Friluftsakademiet&oldid= Kunstnerdalen kulturmuseum. (2014). Villa Fridheim eventyrmuseet. Hentet fra Kunstnerdalen kulturmuseum. (2014). Krøderbanen museumjernbane. Hentet fra Kunstnerdalen kulturmuseum. (2014). Levende kulturarv. Hentet fra levende-kulturarv Hadeland glassverk. (2014). Hadeland Glassverk. Hentet fra NO/Om-oss.aspx Norsk Folkemuseum. (2014). Om museet. Hentet fra Malgruppe-Innganger/Om-museet/ Norsk Bergverkmuseum. (2013). Om oss. Hentet fra Purehelp.no. (2014). Hentet fra Gamkinn, Karianne. (2013). Tjener i måneden på mammablogg. Mammadamen. Hentet fra Blaafarveværket (2011) Om oss Hentet fra Olsen, S. Eivind (U.Å.) Tid for vårrengjøring i produktporteføljen. Hentet fra no/?did= Opplevelser på Blaafarveværket (2013) Theodor Kittelsen Hentet fra no/2013/12/theodor-kittelsen-aret-2014/ Opplevelser på Blaafarveværket (2013) Om oss Hentet fra Steinsvik, Tone Sinding. (2013). Satser internasjonalt gjennom unikt samarbeid. Hentet fra [ blaafarveverket.no/2013/03/satser-internasjonalt-gjennom-unikt-samarbeid/] 69

70 Modum Blafarveværk (2009, 14 Februar). Store norske leksikon. Hentet fra Modum_Blaafarvev%C3%A6rk Frits Thaulow. (2013, 17. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra Kulturdepartementet. (2013). Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål. Hentet fra Mikkel Kjerri. (u.å.) Minerva modellen. Hentet fra Odd Richard Valmot, Teknisk Ukeblad: Derfor blir synet dårligere etter 40, Hentet fra UIO: Synthesis and characterization of cobalt nanoparticles, and development of well defined metal on support model catalyst systems, hentet fra projects/cobalt-nanoparticles/. 8.3 Annet Avisartikkler: Bartos, Caroline. (2013, 26.09) Ragnarrokk i gruvene. Bygdeposten, s.5. Bygdeposten. ( ) Følger med i tiden. s.4. Bygdeposten. (2013, 06.07). Får skryt av pr-strateg. s.11. Skadberg, Åshild. (2008, 18.05). Norges best besøkte attraksjoner. Bygdeposten, s.31. Sund, Steinar. (2012, 22.05). Ser sammenhengen. Bygdeposten, s

71 71

72 KAP. 9 VEDLEGG 72

73 9.1.1 PROSJEKTBESKRIVELSE Kundebrief Oppgavebeskrivelse Blaafarveværket ønsker en ny visuell identitet, som blant annet inkluderer profileringsmateriell. Den nye identiteten skal skape en helhet for Blaafarveværket. Kunden har i dag stort fokus på sosiale medier i sin markedsføring. En viktig del av oppgaven blir derfor å lage gjennomgående elementer som kan benyttes i de ulike mediene. Dette skal føre til et tydeligere og helhetlig ansikt utad, som vil være med på å styrke opplevelsen av stedet og skape en sterkere identitet. I tillegg vil de bli mer differensiert blant konkurrenter. Virksomheten har som mål å vokse internasjonalt gjennom sosiale medier og profileringsmateriell. Informasjon fra kunden Det kongelige Modumske Blaafarveværk ble opprettet i 1773 for å utvinne kobolt fra gruvene på Modum. Kobolten ble brukt til fremstilling av koboltblå farge til verdens porselens- og glassindustri. I en periode var det Norges største bedri ft og markedsledende i sin bransje. På 50-tallet ble det fremmet et forslag om å rive de kulturrike bygningene i Modum. Da fikk to ildsjeler ideen om å starte opp et museum der driften av værket en gang var. Blaafarveværket er i dag utviklet til et 8 km langt museum med en blanding av kunst, kultur og natur, industrihistorie, mattradisjoner og handel. Per i dag er det omkring besøkende hvert år, og det er en økende internasjonal interesse for stedet. De besøkende består av folk i alle lag og aldre; barnefamilier, generasjonsmøter og seniorer. Stedet forbindes med rekrasjon og opplevelser som er lærerikt for alle generasjoner. Blaafarveværket består av 4 ulike områder: Værket, Haugfoss, Koboltgruvene og Nyfossum. Disse inneholder flere ulike opplevelser, der i blant tre nye kunstutstillinger hvert år og et offisielt Theodor Kittelsen museum med samlede verker. En av hovedattraksjonene er Koboltgruvene, med guidede gruveturer i gruvemiljø fra 1800-tallet, turområder langs et dagbrudd med spektakulære utsiktspunkter, og gruvemuseene som viser teknologiutviklingen i gruvedriften. Det finnes også seks spennende museumsbutikker med mange spesialiteter og nordens største utvalg av koboltblått glass. Det selges også hjemmelagde matprodukter, blant annet tre forskjellige oster som modnes i spesialdesignet gruvegang. Blaafarveværket har tre stemningsfulle spisesteder hvor det serveres mat, laget fra bunnen av. Et av dem er Haugfossen som har uteservering og flotte utsiktspunkter. Utover dette er det Barnas bondegård, bade- og piknikplass, DNTs turisthytte ved Koboltgruvene og Koboltkoia. Innsalg/mersalg Innsalg (hva ønsker kunden) Kunden ønsker at studentgruppen skal utvikle en helhetlig identitet til Blaafarveværket med fokus på sosiale medier og brosjyrer. De vil løfte profilen, og få en kulere stil. Blaafarveværket har det siste året hatt en satsning på sosiale medier. Virksomheten har planer om en mer tidsriktig nettside og vil muligens prioritere dette til neste år. Profileringsmateriale for 2014 er allerede i produksjon. Prosjektet vil derfor ha utgangspunkt i å utvikle materiale for sesongen. Virksomheten påpeker derimot at de sosiale mediene kan jobbes med og endres fortløpende. Ledelsen har ikke og vil ikke prioritere store kostnader på design. Det er derfor viktig at den nye profilen utvikles med hensyn til økonomi, spesielt med tanke på produksjonskostnader av trykksaker. Angående logo og navn, har styret besluttet at Koboltgruvene skal være med i logoen. Studentgruppen fikk ellers inntrykk av at elementene i den nåværende logoen ikke hadde høy grad av viktighet, og at det er mulighet for endringer. Mersalg 73

74 Det vi ser på som høyest prioritering er å utvikle de gjennomgående hovedelementene, som logo, farger, bruk av typografi, en bildemanér og gjenkjennelige designelementer som kan brukes på de ulike flatene. På grunn av prosjektets tidsperiode har ikke gruppen kapasitet til å lage alt av profileringsmateriell, som f.eks. mange ulike brosjyrer og nytt design på bloggen. Det vil derfor være viktig å lage en designmanual med retningslinjer som Blaafarveværket kan følge på egen hånd og videreføre det nye designet. Elementene som vil produseres i løpet av våren vil derfor være: - Logo - Fargebruk - Bruk av typografi/fonter - Gjennomgående identitetselement(er) - Bildemanér - Designmanual - som beskriver bruk av de ulike elementene for ulike plattformer - Mal på brosjyre - Forslag på nettside - Forslag på brosjyre for profilering av utstilling Gruppen har foreslått et videre samarbeid til sommeren for å kunne fortsette prosessen med utviklingen av Blaafarveværkets nye identitet Kundemøte/workshop Det skal gjennomføres et kundemøte med sentrale personer fra kunden der de skal fokuseres på sentrale spørsmål som kan danne et godt fundament for prosjektet. Her vil den staretgiske prosessen begynne. Rammer/Omfang Prosjektbeskrivelse Fase 1 - Prosjekt initiering Det skal skapes oversikt over prosjektet gjennom en kundebrief. Her skal oppgaven kartlegges, informasjon samles fra Blaafarveværket, og det skal utføres kundeworkshops. Informasjonen samles i en rapport og godkjennes av kunden. I tillegg skal prosjektets omfang og rammer defineres. Her vil det utvikles en prosjektbeskrivelse, med alle de fasene prosjektet inngår. Det vil også lages en fremdriftsplan, som skal skape oversikt over arbeidet gjennom perioden. Et budsjett med prosjektets utgifter skal utvikles og deretter godkjennes av kunden. Til slutt skal det undertegnes en kontrakt mellom kunden og studentgruppen, slik at begge parter er enige om rammene for prosjektet. Fase 2 - Designstrategi Denne fasen er den strategiske prosessen og blir fundamentet for utviklingen av designet. Gruppen starter fasen med å få innsikt i Blaafarveværket ved hjelp av research, studier, intervjuer, analyser og undersøkelser. Deretter må det skapes en oversikt, tenke helhet og se større sammenhenger, forklaringer og strategier. I neste del av fasen skal gruppen skape en problemdefinisjon, gjennomføre en problemanalyse, utvikle en problemstilling, og en problemløsning i form av et strategisk fundament. For å utvikle selve strategien må gruppen komme frem til mål, målgrupper, verdigrunnlag, ønsket posisjon, løfte, ønsket omdømme, image, slagord/ kjernebudskap, merkenavn, forretning-, merke-, kommunikasjon- og designstrategi. Til slutt i denne fasen skal det utvikles en designbrief. Dette er kort og konsis informasjon om prosjektet og føringer for utvikling av designet, med beskrivelse av studentgruppens oppgave og bekreftelse fra Blaafarveværket. Fase 3 - Designutvikling 74

75 Ferdigstille rapport Alt som skal gjøres Sende til trykk Øve presentasjon Rom A :00-15:00 Hente print Planlegge presentasjon og manus Øve presentasjon 08:30-12:30 Bilder - Y Implementering - NM Korte ned, skrive om - A Prosesshefte - 23:00-02:00 Levere rapport ++ Utforming av prezi, kartfilm og skisseflmer Øve presentasjon Bilder av personer? Rapport - YNK Prosesshefte - Ferdig - Når M kommer Ferdigstille presentasjon Fase 3 er den kreative fasen, hvor det nye designet utvikles. Dette skjer på grunnlag av designbriefen i fase 2. Fasen vil omfatte en designresearch med visuell analyse av Blaafarveværkets konkurrenter. Deretter følger en kreativ prosess med idé- og konseptutvikling, utarbeidelse av moodboards med stemningsbilder og utvikling av idé. Fasen fortsetter med utvikling av konseptuelt design hvor idéarbeidet viderføres i tre ulike skisseretninger som skal presenteres for kunden. Kunden vil velge en- til to retninger for videre konkretisering. Deretter vil designet konkretisieres hvor de/den valgte retningen(e) konkretiseres og eksemplifiseres på aktuelle flater. Kunden er med i utvelgelsesprosessen, og valgt design bringes videre til neste fase. Denne prosessen kan gjentas flere ganger før enighet. Til sist i den kreative fasen kommer foredlingsfasen. Her vil det endelig designet for Blaafarveværket testesved f.eks. bruk av spørreundersøkelser eller butikktest. Designet vil til slutt justeres, foredles, detaljeres og kvalitetssikres. Fase 4 - Implementering I denne fasen skal designet implementeres på de ulike flatene. Det skal også utvikles designmaler, slik at kunden i etterkant av prosjektet enklere kan ta i bruk designet. Fase 5 - Produksjon Denne fasen innebærer ferdiggjøring for produksjon, hvor det skal tas stilling til produksjonsteknikk, materialet, papir, omfang, osv. Her skal det utvikles en produksjonsplan. Designet skal ferdigstilles for trykk, og det skal avklares trykkemetode. Studentgruppen skal sørge for kvalitetskontroll ved hjelp av testprint. Til slutt i denne fasen vil materialet bli distribuert, noe Blaafarveværket vil være ansvarlig for. Fase 6 - Forvaltning I fase seks skal det utvikles en designmanual med retningslinjer for bruk av designet. I tillegg inneholder fasen en evaluering med vurdering, testing og etterjustering. Det kan være lurt å måle effekten eller resultatet av designinvesteringen, men da Blaafarveværket ikke får brukt det nye designet før neste år, blir denne målingen tidligst utført i Fase seks består også av styrt bruk og videreutvikling, samt forvaltning av verdiene designet representerer. Dette blir i hovedsak Blaafarveværkets oppgave. Fremdriftplan For oversikt og effektiv fremdrift er det utviklet en fremdriftsplan for prosjektet. Denne skal være en sentral del av prosjektarbeidet, og endres ved behov. MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 9 Retninger Moodboard Produktportf. Indesign (mira) Logoskisser Utvalg Overnatte Digitaleskisser på logo ALLE UKE 10 Farger Identitetselement Typografi Lage videre plan Lage presentasjon Prosesshefte Øve presentasjon UKE 11 Presentasjon Kundemøte Jobbe m. tilbakemeldinger Utvikle retning / sende rapport 3 Designmanual - Fonter - Farger - Identitetselement Ferdigstille Designmanual - symboler Y K M - logodetaljering - kart UKE 12 Fortsette: - kart - symboler - logodetakjering Kommunikasjon - tekst - velge bilder Kommunikasjon - tekst - bilder - slagord Bufferdag N UKE 13 Implementering Implementering Implementering - webside - brosjyre - maler Press/pross. Press/pross. Press/pross. Lage/øve presentasjon Y K M UKE 14 Presentasjon Ferirng (hurra) Kundemøte Designdagen Innlevering: Digital signage Justering Justering UKE 15 Justering Levere Rapport 4 Bransje Levering ALLE UKE 16 UKE 17 Y K M UKE 18 N UKE 19 UKE 20 UKE 21 Bransjedag FERIE (for noen) 75

76 Budsjett Studentprosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom HBV og kunden, hvor tjenesten ikke skal belastes økonomisk fra Blaafarveværkets side. Prosjektet vil derimot forventes å ha kostnader innen områder som transport, print og trykk. Disse kostnadene skal ikke påløpe studentgruppen, og høgskolen har derfor bedt kunden om å sette av kroner 5000 til prosjektet. Det er utviklet et budsjett for de ulike fasene i prosjektet, hvor kunden vil være ansvarlig for kostnader innen transport, print og evt. andre utgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Kunden må kunne ta forbehold om endringer. Fase 1 og 2 Navn Dato Hva Beløp Mira S. Granly Surveymonkey 199 Nora Markussen Reiseutgifter 279 Nora Markussen Fonttest, print 2,5 Total 480,5 Fase 3 Nora Markussen Reiseutgifter 279 Mira Stenvik Granly Print 10 Fase 4 Mira Stenvik Granly Print 160 Nora Markussen Reiseutgifter 279 Kristin Haflan Print 70 Kontrakt Det er inngått en kontrakt mellom Blaafarveværket og studentgruppen for å ha en felles forståelse av prosjektets rammer og formål. 76

77 Situasjonsstudie/-analyse Klarlegging av dagens situasjon/nåsituasjonen for bedrift/produkt Intervjuer Intervju av ansatte, kunder, samarbeidspartnere el.a. SWOT - analyse Sterke og svake sider, muligheter og trusler Målgruppeanalyse/brukerstudie Hvem er de, hvor er de, sosial identitet, behov, vaner, drømmer? Visuell studie/analyse Kritisk vurdering av elementer, kommunikasjon, helhet, styrke/svakhet Merkeanalyse Eksisterende merke; merkehistorikk; merkeposisjon internt og eksternt; konkurrerende merkers historikk, posisjon og virkemidler. Nåsituasjon og ønsket situasjon for merket. Hvordan nå ønsket situasjon? Konkurrentstudie/analyse Hvem er de, hvor er de, kjennskap, posisjon, markedsandel, (Purehelp) Markedsundersøkelse Markeds- og samfunnstrender, kjennskap, behov, konjunkturer el.a. Analysemodeller Fokusgrupper, PIPO, SWOT, Posisjoneringsaksen, Markedstriangelen m.fl. 77

78 9.1.2 REFERAT FRA KUNDEMØTER 1. kundemøte Møtedato: Møtetid: Møtested: Høgskolen i Buskerud Tilstede: Inger Anne Vik Yvonne Rystad Mira Stenvik Granly Nora Markussen Kristin Haflan 1. Innføring Det ble gitt en kort innføring i historien, hva Blaafarveværket er og hvem som driver virksomheten. I tillegg fikk vi utdelt en bok om Blaafarveværket og koboltgruvene, skrevet av gründeren Tone Sindig Steinsvik. Og vi ble presentert for ulikt profileringsmaterialet. Her fikk vi også informasjon om at det er et internasjonalt potensiale. Vi fikk også informasjon om at det tidligere ikke har vært satt av et større budsjett til profilering rundt virksomheten, og økonomien er noe vi må ta hensyn til i utviklingen av designet. 2. Omvisning Vi har tidligere avtalt at vi skal få en omvisning på området. På denne omvisningen skal Inger Anne Vik og Helle Mikkelsen være med. Omvisningen skal finne sted i uke 2, Inger Anne kommer tilbake med endelig dato. 3. Kontaktpersoner Hovedkontakt Inger Anne Varakontakt Helle Mikkelsen Disse vil alltid bli tilsendt referat etter hvert møte. 4. Prosjektets omfang Studentgruppen har bedt om en liste over virksomhetens profileringsmateriell. I tillegg ønsker vi at Blaafarveværket fremhever hva de ønsker at studentgruppen skal lage i prosjektets tidsperiode (januar-mai). 5. Workshop Vi ble enige om å gjennomføre en kreativ workshop i februar. På denne workshopen ønskes det deltakelse av sentrale nøkkelpersoner knyttet til virksomheten. Som blant annet lederen, markedssjef, deltidsansatte, kunsthistorikere, eller andre som kjenner godt til drift og historie. Vi ble enige om at workshopen skal gjennomføres på deres kontor, men datoen må vi komme tilbake til, slik at det egner seg for begge parter. 6. Kontrakt Helle Mikkelsen skal signere kontrakten, da hun er markedssjef. Kontrakten vil signeres under omvisningen i uke 2. Kontrakten vil bli tilsendt på e-post til Inger Anne i forkant av omvisningen. 78

79 7. Tilgjengelighet Vi ble enige om at mandag og onsdag er prosjektdager for studentgruppen, og at Inger Anne Vik vil være tilgjengelig på disse dagene for raskt svar og tilbakemeldinger. Vi har utvekslet kontaktinformasjon. 8. Øvrige Vi ble informert om at reklamebyrået Allegro tidligere har laget noen elementer til Blaafarveværket. Vi ble tilbudt å se på dette, noe studentgruppen vil komme tilbake til. 2. kundemøte Møtedato: Møtetid: Møtested: Blaafarveværket Tilstede: Inger Anne Vik Helle Mikkelsen Yvonne Rystad Mira Stenvik Granly Nora Markussen Kristin Haflan 1. Møte med Helle Studentgruppen fikk møte markedssjefen, Helle Mikkelsen, for første gang. 2. Omvisning Det ble gjort en omvisning på Blaafarveværket med Inger Anne og Helle fra 14:00 til 17:00. Denne besto av å besøke gruvene, og en rundtur på verket og ved Haugfossen. Her fortalte Helle om historien, gruvenes drift, hvordan folk levde under storhetstiden, hvordan de drifter virksomheten i dag, målgruppe, besøkende og det grafiske designet. Ved verket og Haugfossen fikk vi titte på produkter de solgte, kafeer, uteområder og ble fortalt om noen av nyhetene som vil dukke opp i fremtiden. Det kom opplysninger om tidligere grafiske designere som har jobbet for dem, og noen retningslinjer rundt logoen som lederen, Tone, holder fast ved. Vi ble også enige med Helle om at vi skal utforme en enkel og kortfattet spørreundersøkelse som skal bli delt på deres sosiale medier. Underveis i omvisningen tok noen notater, mens alle tok bilder som skal brukes til grunnarbeidet og eventuelt som materiell. Dette var en veldig lærerik opplevelse, og vi fikk mye mer informasjon og innsikt i hva Blaafarveværket står for og hvordan det hele foregår. 3. Utdeling av materiell Alle i studentgruppen fikk utdelt hver sin goodiebag som inneholdt bøker og brosjyremateriell. 4. Kontrakt Prosjektkontrakten ble signert av Helle og studentgruppen, og begge parter fikk hvert sitt eksemplar. 5. Avtale om workshop Det ble avtalt å holde en workshop den Det vil foregå på deres kontor i Åmot klokken

80 Workshop på Blaafarveværket Møtedato: Møtetid: Møtested: Blaafarveværkets kontorer Tilstede: Tone Sinding Steinsvik - Direktør Helle Mikkelsen - Informasjons- og markedsleder Sverre Følstad - Kunstfaglig medarbeider Christian Haugen - Sosiale medier og design Therese Kristiansen - Booking- og salgsansvarlig Inger Anne Vik - Konsulent Nora Markussen - Student Kristin Haflan - Student Mira Stenvik Granly - Student Yvonne Rystad - Student 1. Innledning til workshop Ansvarlig: Yvonne Rystad Workshopen ble igangsatt med en innledning med fokus på å presentere studentene, og oppgaven for de ansatte ved stiftelsen. Her ble det lagt vekt på design som virkemiddel, og viktigheten ved å ha en helhetlig profil som kan kommunisere Blaafarveværkets kvaliteter - også til en eventuell ny målgruppe. Deretter ble det forklart hvordan workshopen skulle foregå i forhold til oppgaver og temaer, og at svarene gruppen kom frem til vil bli bearbeidet av studentene i etterhånd. Til slutt ble hensikten med workshopen forklart: at studentene og stiftelsens ansatte i fellesskap skulle komme frem til informasjon til bruk i et strategisk grunnlag, som vil ligge til grunn for det nye designet. 2. Produktet Ansvarlig: Mira Stenvik Granly I den første øvelsen på programmet skulle workshop-deltakerne beskrive produktet Blaafarveværket. Hver deltaker ble gitt et ark og en penn, og ble bedt om å skrive ned minst tre setninger hvor de skulle beskrive hva Blaafarveværket egentlig er. Deltakerne kom frem til følgende setninger: - Blaafarveværket er kunst, kultur og industrihistorie. - Blaafarveværket er skapt av mennesker før og nå. - Blaafarveværket er kulturopplevelse. - Blaafarveværket er et godt sted å aktivisere barn. - Blaafarveværket har en unik atmosfære og et mangfold av tilbud. - Blaafarveværket er (kultur) opplevelse og rekreasjon for hele familien. Deltakerne ble så bedt om å velge ut den beste setningen blant sine setninger - og disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen. Deretter skulle alle komme opp til flip-over-tavlen og sette en gul lapp på det ordet de mente var aller viktigst blant ordene i setningene. 80

81 Etter to runder med gule lapper- og en runde med påfyll av ord som manglet stod følgende ord igjen som beskrivende for produktet: - Kulturopplevelser - Mennesker - Før og nå - Aktivisere - Rekreasjon - Industrihistorie - Blaafarveværket - Mangfold - Atmosfære - Unik - Natur - Kvalitet - Møteplass Studentgruppen ble også gjort oppmerksom på fire retningslinjer fra kulturdepartementet: - Forskning - Forvaltning (ta vare på alt) - Formidling - Fornying Hensikten med denne oppgaven var å vise de ansatte at selv om man jobber på samme sted er det ikke alltid alle er enige om hva man faktisk selger. Ved å komme frem til de viktigste ordene som beskriver produktet vil man få en felles forståelse av hva produktet er, noe som er svært viktig i forhold til kommunikasjon. Studentgruppen skal ta med seg ordene tilbake til høgskolen og jobbe seg frem til en setning som beskriver Blaafarveværket. 3. Problemer og utfordringer Ansvarlig: Kristin Haflan Denne øvelsen ble delt i to oppgaver. Den første oppgaven gikk ut på at deltakerne skulle komme opp med minst tre eksterne problemer eller utfordringer som Blaafarveværket har i dag. Eksterne problemer kan bl.a. handle om kommunikasjon utad, konkurranse, marked og synlighet. Når alle hadde skrevet ned noen eksterne problemer ble de bedt om å velge ut den viktigste, og deretter skrev vi disse opp på flip-over-tavlen. Etter at forslagene ble listet opp, ble deltakerne bedt om å komme opp og sette en post-it-lapp på det problemet de så på som det viktigste. Deretter ble disse rangert, slik at vi fikk en liste over de tre viktigste eksterne problemene for Blaafarveværket. Disse problemene ble: 1. Nedgang i busstur-grupper, individualiseringen av samfunnet 2. Oppfatte budskap, nå ut med de 3. Transport Neste del av oppgaven var å se på de interne problemene. Dette kan bl.a. handle om jobbkultur, struktur, produktet, ressurser, kompetanse og økonomi. Det ble utført den samme oppgaven, men her kom vi ikke opp med tre klare problemstillinger. I stedet ble vi enige om å ha to hovedpunkter og to underpunkter til det ene problemet. Listen over de interne problemene kan ses på neste side. 81

82 Interne problemer: 1. Informasjonsflyt 1.1 Opplæring av sesongansatte 1.2 ntern avstand 2. Mangfoldig tilbud (i konkurranse med seg selv) Hensikten med å se på både de eksterne og de interne problemene er for å se om det er andre ting vi må ta hensyn til, enn det vi allerede har tenkt. Ut i fra disse problemene kan vi utvikle en problemstillingen som oppgaven vil baseres på. 4. Verdigrunnlag Ansvarlig: Yvonne Rystad I øvelsen verdigrunnlag skulle gruppen komme frem til beskrivende ord de mente var unike for stiftelsen Blaafarveværket. Studentene hengte opp tre ark med ordene Personlighet, Kjendis og Verdisortering. Deltakerne ble først bedt om å beskrive Blaafarveværket som en person. Hver deltaker skulle skrive ned tre adjektiver som beskrev personligheten til personen Blaafarveværket, og lime lappene under arket Personlighet. Deretter skulle alle se for seg en kjent person med personlighetstrekk som matcher Blaafarveværket. De fikk spørmålet Hvis Blaafarveværket var en kjendis - hvem ser du for deg at Blaafarveværket kunne vært?. Navnene ble hengt på Kjendis -arket. Deltakerne og studentene gikk så inn på de ulike kjendisenes personlighetstrekk og dro noen av disse over til Blaafarveværket. I siste runde ble det gjort en verdisortering for å finne ut hvilke av ordene som var unike for Blaafarveværket. Til dette ble det brukt en verdisorteringspyramide med ordene Skulle bare mangle, Best i klassen og Unikt. Verdiordene som ble valgt ut som unike er: - Kraftfull - Inkluderende - Energisk - En unik skatt - Ærlig - Raushet - Guts - Holder seg godt - Omtenksom (natur, mennesker, mat, rullestol) - Miljøbevisst - Tradisjonsbærer - Begeistrende - Kulturrik - Tilgjengelighet - Vakker - Naturlig Hensikten med oppgaven var å finne noen ord som kan brukes til å skape bro mellom det strategiske og det visuelle. Studentene vil ta med seg disse ordene videre i prosessen og komme frem til 3-4 ord som skal ligge til grunn for designet som skal lages. Verdiordene skal f.eks. kunne ses i kommunikasjon, fargebruk, bildebruk osv. - og vil gi designet en helhet. 82

83 5.Målsetting Ansvarlig: Nora Markussen Øvelsen skulle ta for seg hvilke mål Blaafarveværket skal ha for fremtiden. Deltakerne fikk spørsmålet; Hvordan ser du for deg Blaafargeværket om 5 år? Her skulle hver deltaker skrive ned flere mål for de neste fem årene, for så å komme frem til ett mål. Disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen. Videre skulle hver deltaker velge den målsettingen som de syntes var best, og sammen komme frem til tre målsetninger som de mente var gode. Resultatet ble: 1: Å gjøre Koboltgruvene til en egen destinasjon, men samtidig få frem at det er en del av Blaafarveværket. 2: Bli mer internasjonale 2: Bli et sted for nye generasjoner 3.3: Bli mer heldigitalisert o arkiv, bevare historien o senke printmengder, som brosjyrer og annen informasjon til besøkende o Digitalisere intern kommunikasjon Hensikten med oppgaven var å sette fokus på hvor Blaafarveværket vil, med det de gjør. Gjennom målene skal alle være med å dra i samme retning. 6. Visjon Ansvarlig: Nora Markussen Øvelsen gikk ut på å finne en visjon for Blaafarveværket, som skal være deres lederstjerne for fremtiden. Her fikk deltakerne i oppgave å skrive ned flere mulige visjoner, og til slutt velge ut den de mente var den beste eller mest spennende visjonen. Disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen, og sammen kom deltakerne til enighet om en visjon som kunne stå for Blaafarveværket i fremtiden. Deltakerne kom til enighet om at deres visjon skal være å bli en verdensattraksjon med helårsdrift og overnattngsmuligheter for de besøkende. Hensikten med øvelsen var å finne en fremtidsdrøm for Blaafarveværket, og noe de alltid kan strekke seg/ arbeidet mot. 7. Målgruppe Ansvarlig: Nora Markussen Denne øvelsen gikk ut på å sette fokus på hvem som besøker Blaafarveværket. Her skulle målgruppen til Blaafarveværket defineres. Deltakerne ble bedt om å skrive ned de to målgruppene de mente at besøker Blaafarveværket mest. Disse ble listet opp på tavlen, og deretter rangert i fellesskap etter hvilke målgrupper som var de mest besøkte: Resultatet: - Kvinner over 40 år - Kunst og kultur - Bussgrupper 83

84 Ut i fra denne rangeringen gikk vi nærmere inn på en av hovedmålgruppene, kvinner over 40 år, for å få en tydeligere forståelse av hvem en typisk person i målgruppen er. Ved å stille ulike spørsmål knyttet til denne personen kom deltakerene frem til kjennetegn knyttet til deres målgruppe. Her er et utdrag: Siw Krogh Westviig, 48 år Siw jobber innenfor det offentlige. Hun kjører en mellomklasse bil, ved merke golf. Siw er skilt, men nå nyforelsket i en ny mann. Hun bor i Bærum, i en passe stor leilighet, sammen med sin lille hund Muffe. Hennes barn har flyttet ut, og bor for øyeblikket i Amerika, hvor de studerer marked og kommunikasjon. Til det daglige liker Siw å trene, og er opptatt av livsstil og kosthold. Det hender hun er med i ulike løp, som f.eks. Grethe Waitz løpet. Hun er miljøbevisst, samfunnsinteressert og bruker mye tid på å lese bøker. Siw er også kunstinteressert. Selv er hun med i kunstforeningen Bærum Kunstforening, hvor hun og venninnene ofte møtes, og hennes onkel Odd Nerdrum har tatt henne med på flere utstillinger. Ellers er hun opptatt av mote og designprodukter. Siw reiser ofte til utlandet, gjerne storbyer, sammen med venninner. På kveldene tar hun seg et glass rødvin, gjerne sammen med en mørk sjokoladeplate. På restaurant velger hun som regel det dyreste på menyen. Andre beskriver Siw som en bevisst og moderne kulturkvinne i en øvre middelklasse, som går med de riktige klærne og som går på de riktige stedene. Hun oppleves som en person som har en fot inn i det gamle, men samtidig er hun modernisert underveis. Selv ønsker hun å bli oppfattet som en smart kvinne, og er opptatt av å vise hvem hun er. Hun har noen få nære venner, men mange bekjente. Når hun ikke er på Blaafarveværket, med venninnene, er hun å finne på andre kulturopplevelser, som bl.a. andre kunstmuseer og teater. I tillegg pleier hun og familien å ta turen til sin familiehytte på sørlandet, ved Tvedestrand. Før tok hun også i bruk eksmannens hytte på Haglebu, noe som er det eneste hun savner ved han. Hensikten med øvelsen var å skape en forståelse for en typisk person Blaafarveværket må forholde seg til. 8. Konkurrenter Ansvarlig: Kristin Haflan Her skulle alle rope ut noen av Blaafarveværkets konkurrenter. Resultatet ble: - Norsk Folkemuseum - Generelt museer i Oslo (kortere vei) - Sølvgruvene - Utlandet (storbyer, f.eks. helgeturer til Praha) - Kjøpesentre - Vedlikeholde hjemmet - Trening - Hadeland Glassverk - Bærums verk - Spaturer (og andre trender) - Tidsklemme (største konkurrenten) Hensikten med denne øvelsen er å få en oversikt over hvem de største konkurrentene til Blaafarveværket er. 84

85 9. Ønsket posisjon Ansvarlig: Kristin Haflan I denne øvelsen ble deltakerne spurt om hva som er unikt med Blaafarveværket, hva som differensierer det fra konkurrentene. Alt som ble sagt ble notert på flip-overen og deretter fikk alle komme opp og velge det ordet eller setningen de mente var mest unikt med Blaafarveværket. De utvalgte ordene/setningene ble; - Autentisk - Et sted å komme tilbake til - Ikke-kommersiell For å spare tid var det bestemt på forhånd at øvelsen ville bli avsluttet etter å ha funnet frem til dette. Studentgruppen vil bruke resultatet som et utgangspunkt i utviklingen av en ønsket posisjon senere i prosjektet. Hensikten med øvelsen er å finne ut av hva som differensierer Blaafarveværket fra konkurrentene, og på denne måten kunne utvikle en ønsket posisjon for Blaafarveværket. 10. Ønsket omdømme Ansvarlig: Mira Stenvik Granly I denne øvelsen ble deltakerne spurt om hva Siw (fra målgruppe-øvelsen) ville sagt til mannen sin, ei venninne eller skrevet som status på Facebook, etter å ha besøkt Blaafarveværket. Alle fikk en post-it-lapp hver hvor de skulle skrive denne setningen. Resultatet ble: - Det var så mye jeg ikke fikk sett, altså. - Der var det flott, du må bli med en gang, Gunnar! - Lurer på om Trine og Knut har lyst å bli med til neste år? - Vi hadde en deilig dag - Fossen var en opplevelse - utstilling så interessant. Du må få det med deg. - Jeg har hatt en helt fantastisk dag med kunst, kultur og god mat ved Blaafarveværket. - Dit må jeg tilbake, det er så mye spennende. Hensikten med denne øvelsen er å se hva vi ønsker at kundene skal tenke om Blaafarveværket, hva de skal sitte igjen med etter å ha hvert der. Dette gir oss et utgangspunkt for utarbeidelsen av ønsket omdømme, som studentgruppen vil jobbe med senere i prosjektet. 11. Takk for oss Studentene takket for seg og for at deltakerne hadde tatt seg tid til å være med på workshopen. 12. Underskriving av budsjett Budsjettet ble underskrevet av Helle Mikkelsen og en representant fra studentgruppen. 13. Gjennomgang av markedsundersøkelse Helle fikk korrekturlese markedsundersøkelsen studentgruppen har utarbeidet denne uken. Hun kom med korrigeringer på ord, flere alternativer ved enkelte spørsmål, forslag om å kombinere to spørsmål for å korte ned, i tilegg til å legge til et spørsmål om hvordan kunden har fått kjennskap til Blaafarveværket. Helle var fornøyd med førsteutkastet, og mente vi hadde fått frem flere relevante spørsmål som kan være viktige for å etablere målgruppen tydeligere. Det ble inngått en avtale om at korrigeringene skulle gjøres samme dag - og at undersøkelsen skal sendes til Helle, Inger Anne og Christian for en testkjøring. Studentgruppen fikk også godkjenning på at de kan tilby utlodning av premie for de som deltar på undersøkelsen i form av billetter til utstilling og gruveturer. 85

86 Kundemøte om strategisk fundament Møtedato: Møtetid: 13:15-14:30 Møtested: HBV v/drammen Tilstede: Inger Anne Vik Konsulent Kristin Haflan Student Mira Stenvik Granly Student Nora Markussen Student Yvonne Rystad Student 1. Gjennomgåelse av rapport del 2 Ved dette møtet gikk studentgruppen gjennom hovedpunktene i strategiene; forretnings-, kommunikasjonsog designstrategi. Inger Anne fikk et arbeidsdokument og leste gjennom, samtidig som en student tok for seg hver sin del av rapporten og forklarte. Disse punktene ble diskutert nærmere: - I forretningsideen skal koboltgruvene fjernes. - Visjonen skal bli endret fra skal bli til er - Posisjoneringsaksen ble forklart grundigere slik at den ble forstått. - MAM-modellen ble diskutert, og studentgruppen forklarte at Blaafarveværkets rangeringer har blitt vurdert av en utenforstående person som er innenfor målgruppen. Dermed er det objektive vurderinger av alle stedene. Totalt sett var Inger Anne svært fornøyd med det strategiske fundamentet. 2. Godkjenninger Vi var alle enige om at Helle bør være personen som godkjenner de ulike rapportene. Rapporten skal bli sendt til Helle via mail, og studentgruppen ønsker at hun leser gjennom rapporten, og kommer med eventuelle tilbakemeldinger og skriftlig godkjennelse. Kundemøte om strategisk fundament nr.2 Møtedato: Møtetid: Møtested: Blaafarveværkets kontorer, Modum Tilstede: Helle Mikkelsen - Informasjons- og markedsleder Nora Markussen Student Yvonne Rystad Student 1. Gjennomgåelse av rapport del 1 og godkjenning I dette møtet gjennomgikk Helle og studentene de to rapportene, da det fredag 21. februar ble opplyst om at endelig reviderte utgave av rapport del 1, ikke har kommet frem til Blaafarveværket. 86

87 I rapport del 1 ble disse punktene diskutert: - Ordet stiftelse må tydeliggjøres ytterligere under Nyere tid, side 7. - I samme avsnitt må det komme frem at kun noen av bygningene er fredet, ikke alle. - Posisjoneringsaksen ble forklart Helle og studentene ble enige om at om disse endringene ble gjort, ville rapporten godkjennes på mail. 2. Gjennomgåelse av rapport del 2 og godkjenning Deretter ble design strategien gjennomgått, hvor følgende punkter ble diskurert: - Helle ønsker at «Koboltgruvene» skal stå i forretningsideen og at «og driften av værket» legges til. - Under Løfter ønsket Helle at setningen «Vi lover å alltid være autentiske» omformuleres til «Vi lover å tilstrebe å være autentiske» - dette fordi stiftelsen kan bli nødt til å gjøre endringer i driften som kan gå utover dette løftet. - På side 3, under Konsept ønsket Helle at vi nevner at dette er et lavterskeltilbud med flere aktiviteter som er gratis. - Helle var enig i valg av målgruppe og synes dette var en god strategi. Det ble også diskutert at det er viktig å ta vare på den allerede lojale målgruppen, de kunstinteresserte kvinnene. - I kommunikasjonsstrategien ble studentene og Helle enige om at det kunne være sentralt å nevne samarbeid med norsk turistforening og sykkelforening, i forhold til valgt målgruppe. Også Visit Norefjell ble trukket frem som samarbeidspartner. - MAM-modellen ble diskutert, og studentgruppen forklarte at Blaafarveværkets rangeringer har blitt vurdert av en utenforstående person som er innenfor målgruppen. Dermed er det objektive vurderinger av alle stedene. - Helle var svært fornøyd med valgt posisjon, tone of voice og stemning og uttrykte at studentgrup pen har «fanget» og fått godt tak på hva de ønsker å være. - I kommunikasjonsstrategien under punktet «Hvordan skal det sies» presiserte Helle at om vi skulle dele opp produktet i tre «deler», ville det være viktig å finne allmenne kategorier for dette, som ikke kan misforstås noe studentene er helt enig i. Studentene fikk ellers inntrykk av at Helle var fornøyd med arbeidet så langt og gleder seg til å se videre fremdrift. Når endringene er gjort vil Helle godkjenne rapport del 2 på mail. 3. Møte mandag 10.mars Det ble gjort avtale om møte mellom studentene og Helle mandag 10. mars for godkjenning av designretninger her vil også Inger-Anne inviteres. Klokkeslett og sted avtales nærmere. 4. Bekreftelsesdokument På bakgrunn av at rapport del 1 ikke kom frem ble det gjort avtale om at studentene i ettertiden skal sende et varsel i forkant i en separat mail, med spørsmål om bekreftelse om at dokumenter er mottatt. 87

88 Kundemøte om rapport 3 og valg av retning Møtedato: Møtetid: 09:00-11:00 Møtested: Papirbredden Tilstede: Helle Mikkelsen Informasjons- og markedsleder Inger Anne Vik Konsulent Kristin Haflan Student Mira Stenvik Granly Student Nora Markussen Student Yvonne Rystad Student 1. Gjennomgåelse av rapport 3 Først forklarte studentgruppen guide-bok konseptet, og hvordan den kan brukes med ulike virkemidler, som for eksempel inndelinger, fargekoder, symboler, hierarki, bildebruk og konsekvent oppsett. Deretter så vi på produktporteføljen. Studentgruppen fikk flere innspill på elementer som manglet, som for eksempel arkivet, noe som viste seg å være svært viktig for stiftelsen. De likte ideen om å dele inn i kategorier. Navn og prioriteringer må jobbes videre med, og studentgruppen vil jobbe med porteføljen og sende en revidert versjon i nærmeste fremtid. Videre presenterte studentgruppen et lite utdrag av research innenfor guidebøker/app/nettsider, arkivet til stiftelsen og intervjuer av målgruppen. Her kom Helle og Inger Anne med kommentarer om hva de likte selv. 2. Valg av retning Deretter presenterte studentgruppen retningene vi har valgt i den kreative fasen, funksjonelt mangfold, organisk mangfold og kontrastfylt mangfold, moodboards og noen få håndskisser. Til slutt så vi på de tre valgte logoene. Etter studering og diskusjon ble vi alle enige om å gå for den funksjonelle logoen; bestående av tydelig skrift, navnet delt opp i tre deler, der alt er satt sammen innenfor en blå firkant. Logoen fra organisk, selve illustrasjonen med hus og hakke osv, skal tas med videre og utforskes. I forhold til identitetselementene, var det flere ulike elementer fra hver retning som Helle og Inger Anne likte, og disse markerte de i form av post-it-lapper. For eksempel bruk av naturfarger i kombinasjon av blå (organisk), at det var et rent design med noen få linjeelementer (funksjonell) og illustrasjoner som en kan hente for eksempel fra natur (kontrast). De likte symbolbruk og fargekoding og sammensatt tekst og bilde (kontrast). Dette vil studentgruppen ta med seg videre i utformingen av designet. Kundemøte om designutvikling Møtedato: Møtetid: 15:00-16:00 Møtested: Papirbredden Tilstede: Inger Anne Vik - konsulent Mira Stenvik Granly - student Kristin Haflan student 88

89 1. Logoen Møte startet med at studentene fikk informasjon om at Blaafarveværkets sjef - Tone og andre ansatte ikke likte logoen. Her mener studentgruppen at strategien burde vært presentert sammen med logoen da det gir bedre forståelse. Det er leit at det ble som det ble, men når designet er helt ferdig bør det avtales et møte med flere ansatte hvor både strategi og design presenteres. Etter samtale med veiledere fikk studentgruppen også vite at det er normalt at ikke alle er enige i designvalgene, men det viktigste er at de sentrale personene (Helle og Inger Anne) er fornøyde. 2. Styret Studentgruppen var ikke kjent med at styret til Blaafarveværket besto av andre enn Blaafarveværkets ansatte. Studentgruppen ble informert om dette, og Inger Anne fortalte at det er styret som til slutt vil bestemme om det nye designet skal tas i bruk. Vi kom frem til at styret kan inviteres til bransjedagen 22. mai hvor resultatet vil fremlegges, og dette kan være vårt innsalg. 3. Videreutvikling av logo Studentgruppen viste den videreutviklede logoen som har annen font enn den som ble presentert ved det forrige kundemøte. I tillegg er typografien detaljert, det har blitt et kvadrat og firkanten har fått riktig blåfarge. Inger Anne var fortsatt fornøyd med logoen og synes den var bra. 4. Presentasjon av designutviklingen så langt Studentgruppen viste kartet som er utviklet, og fortalte om de ulike turforslagene. Inger Anne var fornøyd med kartet, og studentgruppen vil derfor starte på detaljering av dette. Studentgruppen viste også identitetselementet og dets bruksområder. Her ble studentgruppen fortalt at et tidligere designbyrå har hatt samme idé med å bruke koboltkrystallet som utgangspunkt. Dog ble det brukt på en annen måte og med et annet uttrykk. Inger Anne likte ideen vår, og studentene tolket det som at hun godkjente elementet. Studentgruppen har utviklet et symbol til hver kategori, i tillegg til generelle symboler som skal gjøre kommunikasjonen lettfattelig. Disse ble vist til Inger Anne. Brosjyren er en viktig del av prosjektet og studentgruppen fortalte om deres tanker rundt dette. Det er valgt å utvikle en hovedbrosjyre, i tillegg til fire mindre brosjyrer som vil tilhøre de fire kategoriene. Det er valgt et kvadratisk format på hovedbrosjyren og på de mindre brosjyrene vil det brukes et A3-ark som skal brettes sammen slik at det får et optisk kvadratisk format. Hovedbrosjyren vil omhandle Blaafarveværket, de ulike kategoriene, alle tilbudene og stedets historie. De mindre brosjyrene vil omhandle hver sin kategori, turforslag og kart med rutene til turforslagene. Inger Anne kom til slutt med et råd til studentgruppen: Vi bør trekke inn mer av det gamle for å skape en sterkere kobling mellom det gamle og det nye. Studentgruppen er veldig enig i dette, og vil jobbe med å få inn mer av det gamle i designet, som f.eks. ved bruk av teksturer. 89

90 Kundemøte om endelig designløsning og brosjyreimplementering Møtedato: Møtetid: 09:00-11:00 Møtested: Kontorene til Blaafarveværket, på Åmot Tilstede: Helle Mikkelsen Informasjons- og markedsleder Inger Anne Vik konsulent Yvonne Rystad student Nora Markussen student Mira Stenvik Granly student Kristin Haflan student 1. Tilbakeblikk på strategi Det ble et kort tilbakeblikk for å sette alle inn i strategien igjen og målsetting for prosjektet. Målgruppen, designbrief, designkonsept og moodboards ble presentert. 2. Logo Studentgruppen presenterte videreutviklingen av valgt logo ved tidligere kundemøte ( ), og til slutt endelig logo. Alle på møtet er fornøyde med logoen. 3. Kommunikasjon Det ble et raskt tilbakeblikk på poroduktportefølje, og det ble presentert titler til de ulike kategoriene. Forslag om tekstforfatter ble brakt på banen, noe Helle var positiv til. Hvis tid, skulle studentgruppen ta kontakt med en tekstforfatter for å få pristilbud. 4. Identitetselementet Koboltkrystallen er grunnlaget for designelementet. Det ble vist hvordan det er utviklet ulike former basert på strukturen, i tillegg til to typer grid en skal utvikle oppsett og symboler. 5. Symboler Studentgruppen viste hvordan symbolene er utviklet. Det kom forslag om å lage et eget symbol for å indikere at turer er tilrettelagt for barnevogn/rullestol, noe studentgruppen var positivt til å utvikle. Helle fortalte om den norske turistforeningens symboler, og at de skal bli universale for turer i Norge. 6. Kart Kartet ble presentert, og det ble vist en filmsnutt for hvordan grid, kart og logo henger sammen. Det ble foreslått fra Helle og lage et eget kart i samme form som skal vise hvor Blaafarveværket er lokalisert i forhold til Oslo, Bergen, Larvik, Åmot og Sandefjord. Studentgruppen var positive til dette. I ettertid har det blitt diskutert at studentene må ta forbehold i forhold til tidsbegrensinger, men skal tilstrebe dette ønsket. 7. Farger Studentgruppen fortalte om fargeprosessen, og hvor vanskelig det har vært å finne den riktige koboltfargen. Helle kjente seg igjen til problemstillingen. Fargen er nå satt, i tillegg til kategorifargene. Det ble diskutert om bruk av Pantone. På grunn av økonomiske begrensinger, skal pantone kun nevnes i rapporten, men CMYK vil bli anvendt i materiell. 90

91 8. Bilder Studentgruppen har fått tilgang til Blaafarveværkets bildedatabase. Det har vært vanskelig for gruppen og finne bilder som er i tråd med bildemaneren som er utviklet, i tillegg til oppløsning i bildekvaliteten. Det er derfor tatt i bruk bilder fra colourbox.com og generelle bildesøk på Google.com for oppnå bildemaneren. Studentgruppen foreslo en fotograf som kan bli leid inn for sesongen 2014 for å opprette en bildedatabase som har samme uttrykk, kvalitet og følger bildemanér. Helle stilte seg positivt til dette, og hvis tid, skal studentgruppen presentere ulike prisanslag fra tre fotografer. Helle foreslo å kontakte Nina Djærf, studentgruppen foreslo Devegg Ruud og Tandberg. Helle fortalte studentgruppen at Blaafarveværket ikke har rettigheter til alle mulige Kittelsen-bilder. Studentgruppen ønsker at Helle sender en liste over de maleriene som kan benyttes. 9. Hovedbrosjyre Hovedbrosjyren ble vist fram. Dette er en introduksjonsbrosjyre til Blaafarveværket, og skal pirre leseren å dra. Dette er endelig design, men det gjenstår ferdigstilling og detaljering. Både Helle og Inger Anne var imponert over brosjyren, og syntes vi hadde jobbet grundig. Det kom flere forslag til justeringer og forbedringer. Mye av det handlet om turforslagene. Kulturstiene må få høyere prioritet, muligens bli egne turforslag. Gruveturene må også bli fremhevet tydeligere. Nøkkenruta skal fjernes. Studentgruppen vil sende en mail med hva slags infomasjon vi ønsker for hver rute, som for eksempel tidsberegning, tilrettelegging og lignende. De ønsket at denne brosjyren skal kunne vare i en minimumsperiode på tre år, derfor skal det ikke være noen datoer eller bilder av skiftende utstillinger. Det var også snakk om å ha en PDF-link på nettsiden til brosjyren. 10. Kategoribrosjyrene Kategoribrosjyrene ble presentert. Her ønsket Helle at brosjyrene skal være holdbare i en treårsperiode, unntatt kunst. Denne skal skiftes ut årlig for å oppdatere de skiftende utstillingene. Her er også dato/årstall aktuelt på forsiden. Det var noen kommentarer, som for eksempel at baksiden skal ha symbolene for kategoriene. Det var også snakk om å referere til de andre brosjyrene, som for eksempel i tekstene til Psst, for å skape interesse for de andre kategoriene. 11. Webside Websiden er ennå ikke utviklet, og vil ta utgangspunkt i brosjyrens design. Studentgruppen vil designe (ikke kode) én sti: Forside > Aktivitet > Gruveturer > Gruvesafari. Dette var i orden for Helle. 12. Trykkproduksjon Det ble diskutert om å hente inn prisanslag fra ulike trykkerier, både fra nærmiljøet og i Europa. Helle foreslo et opplag på rundt eksemplarer (på norsk), som skal da vare i tre år. Det ble idémyldret hvordan en kan distribuere brosjyrene, og tenke på målgruppen. Et forslag var å sende ut hovedbrosjyren til hele Drammensregionen. Portopris er viktig å tenke på, noe studentgruppen må ta et standpunkt til i forhold til vekt. 13. Presentasjon og fremtidige møter Studentgruppen skal presentere hele prosjektet 22. Mai. Helle vil sannsynligvis ikke være tilstede, da Blaafarveværket åpner 24. Mai. Inger Anne vil komme. Det ble foreslått at studentgruppen presenterte hele prosjektet for de andre ansatte oppe på Blaafarveværket i løpet av sommeren. Studentgruppen vil sende en mail med aktuelle datoer. 91

92 Det vil bli kontakt via mail i fremtiden, nå som det meste av designløsningen er på plass. Det vil bli et møte når ferdig produkt er laget. Dette er innen 15. Mai, siden det er fristen for å levere inn til sensor. 14. Annet Studentgruppen fikk vite at Nøkken skal ligge i vannet oppe på Gruvetråkka. De andre ansatte var ikke like fornøyde med valgt logo, men Helle liker den fortsatt. Vi var enige om at ikke alle kan være enige om valgt løsning. Helle vil være bortreist i påsken, men vil være tilbake på kontoret 22. April

93 9.1.3 LOGG Tirsdag Dette var første gang vi hadde kontakt med kunden. Studentgruppen sendte mail for å meddele at det var vi som hadde fått Blaafarveværket som kunde til bacheloroppgaven. I tillegg startet vi planleggingen av dato for første møte med kunden. Mandag I dag møttes gruppen for å lage en fremdriftsplan for prosjektet. Vi har også opprettet en felles mail, hvor all kontakt med kunden vil skje gjennom. Gruppen ble enige om å sende en mail til Wanda med spørsmål angående prosjektet. Her ble det bl.a. spurt om utvikling av budsjett og hvor mye research vi bør gjøre i forkant av første møte med kunden. Wanda svarte at man bør inkludere reiseutgifter, utgifter til spesialprint og liknende i budsjettet. I forhold til hvor mye research man bør gjøre var svaret at vi velger dette selv, men at det kan være lurt å be om vanlig informasjon og starte litt på research. Det ble også sendt en mail til Theo angående hvilke datoer vi skal ha første møte og omvisning på Blaafarveværket, da Theo ønsker å være med på dette. Til slutt sendte vi Inger Anne Vik en mail med det vi har gjort i dag. Sammen med Inger Anne ble vi enige om å ta et møte før omvisningen på Blaafarveværket, hun skulle komme tilbake til oss angående dato. Fredag I dag reiste Nora og Yvonne opp til Blaafarveværket da de har romjulsåpent. Dette for å bli kjent med området og få et inntrykk av stemningen som er der oppe når det er åpent. Vi fikk også tatt noen bilder av stedet og tatt med oss noen ulike trykksaker hjem Vi har utvekslet ulike mailer med kunden i dette tidsrommet for å avtale dato for første offisielle kundemøte. Til slutt ble vi enige om å møte Inger Anne Vik Torsdag 02.januar: første kundemøte Gruppen møttes for første kundemøte. Her møtte vi vår kontaktperson i virksomheten gjennom prosjektet. Møtet ble brukt til å planlegge videre fremdrift, kontaktinformasjon, få informasjon om oppgavens omfang og en kort innføring i hva Blaafarveværket er. Vi avtalte at vår kontaktperson, Inger Anne, skal komme frem til noen aktuelle datoer for workshop, som vi vil sjekke opp mot vår plan av prosjektet. Kontrakten ble ikke skrevet under på møtet da denne skal skrives under av ledelsen av Blaafarveværket selv. Vi vil derfor sende denne på mail til disse. Videre vil vi legge en plan for hvordan vi går frem, hvem som skal gjøre hva underveis i prosjektet, og lage et system for hvordan gruppemøtene våre skal foregå. Mandag Denne dagen gikk til planlegging av prosjektet. Vi gjorde ferdig fremdriftsplanen, for å skape oversikt for alle i gruppen. Vi sendte ut diverse mailer til veiledere og kontaktpersoner i Blaafarveværket, både for å avtale møter for workshop og ulike spørsmål knyttet til prosjektet. Vi utviklet også et budsjett over de kostnader kunden må ut med i løpet av prosjektet. Denne har vi sendt ut til kunden, slik at de kan lese over denne før underskrivelsen på torsdag. På slutten av dagen skrev gruppen en gruppekontrakt med punkter for hvordan vi som gruppe skal jobbe. Denne skal signeres ved neste gruppemøte. Vi sendte Inger Anne mail ang. workshop med kunden neste uke. En mail ble også sendt til Helle, vår varakontakt, for å inkludere henne i prosjektet. Onsdag Gruppen har i dag brukt dagen på å jobbe med prosjektbeskrivelse. Denne vil vi at skal gjennomleses av veileder/wanda før den sendes til kunde for bekreftelse. Vi har også skrevet under en gruppekontrakt. Det er 93

94 inngått en avtale med vår veileder, Theo Sikkes, om første møte med han på mandag etter klokken 11. For å forberede oss på morgendagens omvisning med kunden har vi skrevet ned en liste med spørsmål som vi kan stille på rundturen. Tips fra Wanda om Status Quo Vi hadde også en rådgivningssamtale med Wanda i forhold til hvordan vi skulle gripe prosjektet fremover med tanke på at Tone virker lite villig til å være med på prosjektet. Vi fikk følgende råd: 1. Tenk gjennom hva dere ønsker å oppnå med møtet i morgen? - Vi vil skape et positivt inntrykk på Helle (Tones høyre hånd) slik at hun sprer gode ord om prosjektet videre til Tone. - Vi skal skape et inntrykk av at dette prosjektet ikke skal være vanskelig for kunden å være med på. 2. Hvordan få til dette? - Vi skal vise at vi får et positivt inntrykk av hva vi ser og kontakten vi har hatt med kunden hittil. - Vi skal si at vi har vært ivrige på å komme i gang, og derfor har sendt mye mailer nå de siste dagene. Vi skal være åpne for å legge prosjektet rundt kundens timeplan og forklare at alle møter på møtelisten ikke trenger å foregå ansikt-til-ansikt, men f.eks. ved bruk av mail eller møter med Inger Anne. Ang. workshopen i uke 3 fikk vi følgende råd: 1). Start workshopen med å si hvor lenge man skal holde på og hva som skal skje. 2). Ha en kort presentasjon av gruppen (med power-point), tidligere arbeider vi har gjort og viktighet av design (f.eks. ved å fortelle om en annen bedrift som har hatt svært positive resultater som følge av design). Dette handler om å selge dere inn få kunden gira. Forklar forskjellen på navn og logo. Navnet er det kunden kjenner bedriften etter, men logoen er hva man ser. Allerede eksisterende kunder vil kanskje ikke bli svært påvirket av et nytt design men for å tiltrekke nye kunder er designet gull verdt. For å differensiere seg blant konkurrenter og for å vekke nysgjerrighet. Dette er en unik sjanse for dere.. Dere kan være med på og lære om utviklingen av en ny identitet for deres sted. Dersom dere i enden ikke ønsker å bruke designet, er det helt greit men alle vil være en erfaring rikere. Vi synes i hvertfall at dette er et kjempe spennende prosjekt. Vi er veldig heldige som fikk dette prosjektet alle gruppene ønsket det. 3). Forklar kort om prosjektets faser Om fase 4: kanskje si noe om de tre retningene, at man ser for seg at man vil velge en som er ganske lik som nå, en litt forskjellig og en veldig forskjellig. Det dere har nå har jo absolutt potensiale: farger og elementer som å bruke vasen. Gode ideer, men det kan være lurt å utforske andre veier også Kan si at man synes logoen er fin som den er (få Tone med på laget!) 4). Workshop starter - avdekke hva de ulike oppmøtte mener er bedriftens viktigste problem/største utfordring. - få de til å skrive ned en setning som «er» bedriften. 5). Takke for oss. Torsdag I dag skulle vi egentlig hatt omvisning på Blaafarveværket, men Inger Anne var syk og det ble derfor utsatt til neste uke. 94

95 Mandag I dag hadde vi forelesning om workshop. Der lærte vi hvordan vi skal utføre workshopen og fikk prøve ut noen av oppgavene. Etter forelesningen satte vi opp en plan for workshopen, slik at vi er godt forberedt til kundeworkshopen. I tillegg fordelte vi hvem som skal si hva, slik at alle har mulighet til å forberede seg til sin rolle i workshopen. Vi har også sendt en mail til Inger Anne med forslag til datoer og litt informasjon om workshopen. Onsdag I dag begynte vi på rapport del 1: Yvonne skrev om situasjonsanalyse og historie, Mira skrev om målgrupper, Kristin gjorde visuell analyse av Blaafarveværkets elementer og Nora skrev om konkurrenter. Mira og Nora begynte også på den visuelle analysen av konkurrentene. Vi leste så gjennom hva de andre hadde skrevet og gjorde utmerkinger i teksten. Neste gang skal vi renskrive, korte ned og fortsette på rapport del 1. Torsdag I dag hadde vi omvisning på Blaafarveværket med Inger Anne og Helle fra 14:00 til 17:00. Vi fikk tur i gruvene, og rundtur på Værket og ved Haugfossen. Helle fortalte oss mye om historien, hvordan gruvene var i drift, hvordan folk levde der under storhetstiden og hvordan de driftet virksomheten i dag. Vi fikk titte på produkter de solgte, kafeer, uteområder og ble fortalt om noen av nyhetene som vil dukke opp i fremtiden. Det kom også opp noen opplysninger om tidligere grafiske designere som har jobbet for dem, og noen retningslinjer rundt logoen som lederen, Tone, holder fast ved. Vi ble også enige med Helle om at vi skal utforme en enkel og kortfattet spørreundersøkelse som skal bli delt på deres sosiale medier. Alle i studentgruppen fikk utdelt hver sin goodiebag som inneholdt bøker og brosjyremateriell. Noen tok notater, mens alle tok bilder som skal brukes til grunnarbeidet og eventuelt som materiell. Alt i alt var det en veldig lærerik opplevelse, og vi fikk mye mer informasjon og innsikt i hva Blaafarveværket står for og hvordan det hele foregår. Til slutt signerte Helle og studentgruppen prosjektkontrakten, begge parter fikk hvert sitt eksemplar. Workshopen ble avtalt til neste uke, fredag Det vil foregå på deres kontoret i Åmot, og vi vil reise fra Drammen 08:45. Mandag Gruppen tok en gjennomgang av workshopen som skal gjennomføres på fredag, for å være forberedt på evt. usikkerheter og vanskelige spørsmål. I tillegg sendte vi mail til markedssjefen på Blaafarveværket, Helle Mikkelsen, for å avtale angående utstyr og personer som skal være med på workshopen. Onsdag Tom kom innom for en prat ang. workshopen på fredag. Han preseserte hvor viktig det var at Tone var til stede og at vi fikk overbevist henne om prosjektets verdi. Vi er veldig enige i dette og fikk noen gode innspill i forhold til: 1. å nevne at produktet (Blaafarveværket) er veldig bra og at 2. Hvordan kommunikasjon og design vil kunne styrke denne oppfattelsen for eventuelle nye besøkende. I dag så vi at vi har fått svar fra Helle Mikkelsen på mailen vi sendte på mandag. Det viser seg at Inger Anne ikke har informert Helle om at vi ønsket å ha flere til stede på workshopen og at det derfor vil bli vanskelig å få til. Hun skriver også at Tone Sinding Steinsvik ikke har mulighet til å være med på hele workshopen. Dette gjør oss veldig frustrert da vi allerede 3.januar snakket med Inger Anne om dette, og hun gav uttrykk 95

96 for at dette skulle gå bra. Vi har også sendt referat fra dette møtet til både Helle og Inger Anne. Vi er nå svært spent på hvordan workshopen vil gå, og synes det er redde for at vi ikke skal få nok tid til å «overbevise» Tone om hvor viktig kommunikasjon og design kan være for stedet og at de derfor ikke vil bli gira på prosjektet. Vi fikk en mail fra Inger Anne, som virket litt irritert for at vi hadde tatt kontakt med Helle. Dette har vi derimot fått beskjed om fra Helle er greit at vi gjør. Ellers har vi jobbet videre med rapport del 1: gjennomlesing/korrigering: Kristin, fortsatt på visuell analyse: Nora og swot: Yvonne og begynt å lage spørsmålene til markedsundersøkelsen som vi har avtalt å legge ut på Blaafarveværkets sosiale medier i løpet av helgen: Mira. Dagen har gått til mye mail med kunden, for å rette opp i div. misforståelser. Inger Anne har også ringt oss for å si at vi ikke skal mase på Helle.. Her har vi hatt en del kontakt med Wanda for veiledning angående hvordan vi skulle forholde oss til dette. Vi har også avtalt litt om forberedelser og opplegget vi skal ha på fredag (workshop). Fredag : Workshop med kunden I dag har vi vært i Modum/Vikersund og hatt workshop med kunden. Vi møttes i deres lokaler klokken 09.45, og fikk hilse på ulike heltidsansatte. Deretter ble vi ført inn i spiserommet, der workshopen skulle holdes, for at vi skulle få rigge oss i stand. Workshopen ble igangsatt med en innledning med fokus på å presentere studentene og oppgaven for de ansatte ved stiftelsen. Her ble det lagt vekt på design som virkemiddel, og viktigheten ved å ha en helhetlig profil som kan kommunisere Blaafarveværkets kvaliteter - også til en eventuell ny målgruppe. Dette ble gjort fordi vi i forkant var gjort oppmerksomme på at Tone, lederen på Blaafarveværket, i utgangspunktet har en negativ innstilling på å bruke penger på design. Vi følte derfor at vi måtte «vinne kunden» før vi satte i gang med arbeidet. Første øvelsen på programmet var «Produktet» - hvor deltakerne skulle beskrive Blaafarveværket med en setning. Vi ble veldig fornøyde da alle kom med ulike setninger da dette var noe av hensikten med øvelsen: å vise at selv om alle jobber på samme sted er man ikke nødvendigvis enige om hva man selger. I neste del av øvelsen kom vi frem til de viktigste ordene i setningen som skal beskrive Blaafarveværket. For å spare tid valgte vi å stoppe øvelsen her, da vi hadde fått beskjed om at Tone bare ville delta på første delen av programmet og det var flere viktige punkter vi måtte ha henne med på. Den andre øvelsen gikk ut på å se på problemer internt og eksternt. Denne øvelsen var kanskje den skumleste å gjennomføre, fordi man ikke visste om bedriften ville åpne seg opp for oss. Men dette gikk veldig bra og vi fikk blant annet frem punkter som intern kommunikasjonsflyt og konkurranse med seg selv på interne problemer. På eksterne problemer var det å kommunisere ut hva museet faktisk tilbyr det viktigste problemet. Neste øvelse handlet om å komme frem til verdigrunnlag. Igjen var det litt usikkerhet på hvordan deltakerne ville reagere på oppgaven, og om de ville komme frem til «unike» ord. Det vi merket med denne øvelsen var at deltakerne begynte å bli litt varme i trøya: de ble mer høylytte og skravlete, og vi fikk øvd oss på å «styre» og ta tilbake kontrollen. Klokken hadde vi lunsjpause hvor vi ble servert godt brød, egg, hjemmelaget syltetøy, ost og leverpostei samt juice, kaffe og te. Dette var et fint avbrekk hvor vi fikk pratet om litt andre ting og blitt litt kjent med 96

97 bedriftskulturen. Vi er alle enige om at det virket som et koselig sted å jobbe, og at alle ansatte brenner for bedriften og stedet. Etter lunsj gikk vi i gang med å jobbe med målsetninger og visjoner. Til vår store overraskelse (og glede) ble Tone igjen etter lunsjen og valgte å delta i hele workshopen. Vi fikk derfor inntrykk av at hun synes det var spennende noe som var et av målene med dagen. Målsetningsøvelsen var litt vanskelig å gjennomføre fordi deltakerne hadde problemer med å forstå forskjellen på mål og visjoner, samt at de virkelig var blitt varme i trøya og snakket mye. Men igjen fikk vi øvd oss på å kontrollere og styre, og føler oss tryggere. På øvelsen «konkurrenter» fikk vi stor innsikt og noen overraskelser. Konkurrenter vi i forkant hadde sett på som selvfølgelige ble avblåst som noen trussel og andre konkurrenter ble introdusert som; tidsklemma og helgeturer til Praha. Her tenkte kunden større enn oss og vi er svært glad for at vi fikk dette innblikket. Øvelsen «posisjon» var også preget av noe forvirring og deltakerne forstod ikke helt hva vi mente. Vi opplevde mye snakk og engasjement, men klarte ikke å dra så mye ut av hva som faktisk var Blaafarveværkets posisjon. Vi valgte derfor å notere ned noen ord som vi skal ta med oss tilbake til skolen og lage en posisjon ut i fra. Noen av disse ordene var: autentisk, et sted å komme tilbake til og ikke kommersielt. Til slutt skulle de ansatte skrive ned en setning som representerte stedets «ønskede image». Her ble det en del setninger som uttrykte at de var et sted som de besøkende skulle ønske å komme tilbake til da Inger Anne ivrig foreslo dette i forkant av øvelsen. Vi så dermed at man lett påvirkes av andre dersom man hører hva andre sier. Men vi fikk også individuelle tolkninger og flotte setninger. Som på de andre punktene vil vi bearbeide dette til endelig strategisk dokument. Etter workshopen fikk Helle lese gjennom og underskrive budsjettet og vi fikk tillatelse til å kjøpe en undersøkelse på nett til 199 kroner. Helle leste så gjennom markedsundersøkelsen og kom med innspill til endringer. Det ble gjort en avtale om at endringene skulle gjøres i løpet av dagen, og at undersøkelsen skulle sendes til Inger Anne, Helle og Christian for en testrunde. I bilen hjem var vi en fornøyd gjeng etter dagens opplevelse og helt utslitte. Vi synes selv at det hadde gått bra, og var glad for å være ferdig med vår første kundeworkshop noen sinne. Erfaringen fra dagen er at det virket som om kunden var fornøyd med workshopen, at Inger Anne var fornøyd og at det har vært nyttig ved at vi har fått frem ting vi selv ikke hadde tenkt på. Vi fikk også øvelse i å «kontrollere en gjeng», og selv om det til tider kanskje sklidde litt ut, synes vi at vi taklet det greit - til å være første gang. Til en annen gang er vi mer forberedt på dette og vil lettere kunne ta styring over situasjonen. Vi så også hvor lett man påvirkes av andre om man hører deres meninger, etter den siste øvelsen. Det var kanskje også tendenser til å «pinne» det samme som andre som også kan være en erfaring å ta med seg. Søndag Gruppen har fortsatt med rapport 1, hvor vi startet implementeringen av informasjonen vi fikk i workshopen inn i det arbeidet vi allerede har arbeidet med. Noe av informasjonen fra workshopen vil implementeres senere, der det er nødvendig. Vi har utviklet rapportens grid, slik at vi får mulighet til å legge inn tekst og bilder underveis i rapporten. Dette vi spare oss for mye tid og arbeid mot slutten av prosjektet. I denne sammenheng har vi tatt en fonttest, hvor vi kom frem til å benytte fonten Garamond. I tillegg har vi tatt en test på linjeavstand. Mot slutten av dagen ble rapport del 1 satt inn i denne malen. 97

98 Store deler av dagen har gått til nedkutting av rapport 1, for å ligge i forkant i forhold til antall ord i oppgaven. I tillegg har vi utviklet problemstillingen. Mandag Vi startet dagen med organisering av papirer, samt en oversikt over hva dagen skulle inneholde av gjøremål. I dag skal vi begynne på rapport del 2, som tar for seg strategien. Her har vi tatt for oss noen analysemodeller; posisjoneringsaksen og Minerva-modellen. Gjennom disse ble vi klar over Blaafarveværkets posisjon, og kjennetegn, samt livsstil knyttet til målgruppen. Videre utviklet vi et regnskap, for å få orden på hvilke utgifter som kommer underveis i prosjektet. Dette vil gjøre at vi under hele prosessen får en oversikt over utgiftene Blaafarveværket skal stå for. I forbindelse med markedsundersøkelsen har vi sendt ut en mail for å få bekreftelse på denne. Her har vi fått et par tilbakemeldinger. Dette vil justeres når vi har fått svar fra alle. Vi avventer videre for mer tilbakemeldinger, før denne sendes ut til Blaafarveværkets brukere. Gruppen hadde i dag første veiledning i prosjektet, med Wanda og Tom. Her gikk vi igjennom status så langt, tilbakemeldinger på gjennomført workshop, og videre tips til prosjektet videre. Her fikk vi blant annet tilbakemelding om at problemstillingen fanget bordet, og at denne burde ta for seg de ulike målgruppene til Blaafarveværket. Dette var noe vi arbeidet med i etterkant av veiledningen, for å få den mer presis og korrekt i forhold til prosjektet. Ellers har store deler av dagen gått til å ferdigstille rapport del 1. Både i forhold til punkter vi ikke fikk gjennomført på forrige gruppemøte og nedkorting av dette. Dagen ble avsluttet ved at rapport 1 ble delvis lagt inn i InDesign-malen. I tillegg ble en innskannet versjon av kontrakten sent til veilederne. Onsdag Begynnelsen av dagen gikk til å ferdigstille rapport del 1 i InDesign. Den ble til slutt sendt til Inger Anne og Helle og ble bedt om godkjenning. I mail-dialog med Helle fikk vi beskjed om at hun hadde behov for en oversikt over tidsfrister. Dette er dog noe vanskelig, men studentgruppen satte opp en foreløpig liste og sendte til Helle. I tillegg til rapportarbeidet, hadde vi fått svar om undersøkelsen av Inger Anne og Helle. Vi gjorde de endringene de ønsket, og har sendt den tilbake slik at de kan spre den på sine sosiale medier. Undersøkelsen var ikke publisert på blogg, facebook, twitter eller instagram onsdag 22:00. Kristin fikk moren sin til å spre den på sin facebook, siden hun er i den rette aldersgruppen. Totalt var det 14 respondanter på samme tidspunkt. Vi har valgt å ikke spre den selv, da svarene kan få i overkant mange studenter som respondenter, og kan gi oss feilaktige resultater. Videre på dagen begynte vi med strategier, altså rapport del 2. Det er en krevende og langsom prosess når en begynner på nye faser i prosjekter, og dette var ingen unntak. Det første vi utførte var en arbeidsmodell. Dette er en matrise for oss selv, for hva slags mål vi skal få ut av prosjektet, og hva slags strategier vi kan anvende. Etter dette måtte vi sette oss inn i hva slags strategier som kan brukes, struktur og rekkefølge. Til slutt begynte vi på forretningsstrategier, som omhandler målsetninger, løfter, visjoner etc. I mens vi arbeidet med arbeidsmodellen, begynte vi å diskutere forskjellene mellom konsept og produkt. Vi ble enige om at det viktigste er å fokusere på selve produktet, og ikke konseptet, siden de sliter med å formidle det første. Derfor endret vi problemstillingen etter den ble sendt på mail for godkjenning. Dette er jo selvføl- 98

99 gelig litt kjedelig og flaut, men vi har lært oss at det alltid er lurt å dreie og kna på ting, selv om de er ferdig utviklet. Torsdag Vi har fått tilbakemeldinger på rapport del 1. Her var det ikke bare positive kommentarer. Det virker som om kunden har tatt rapporten svært personlig og til tider krenkende. Vi har vært i kontakt med Inger Anne angående punkter som må endres før rapporten vil bli godkjent. Først synes vi at det var veldig vanskelig å få negativ tilbakemelding, men vi ser at vi har tenkt «for lite» f.eks. ang. konkurrenter og at noen setninger/ konklusjoner kan virke litt krasse fra kundens side. I tillegg har vi fått tilbakemeldinger om en del fakta-feil. Noen tilbakemeldinger var litt «sure» å få, da vi for eksempel ikke fikk oppgitt Munch museet, astrup-fernely og lignende som konkurrenter på workshopen forrige uke og dermed kunne dette vært unngått. Vi er blitt enige om å jobbe med revisjon på lørdag kveld, før vi på ny sender rapporten for godkjenning. Dette var et vanskelig steg i prosjektet men også svært nyttig. Vi ser at om kunden skal lese rapporten må vi kvalitetssikre hva vi har skrevet før vi sender. På den annen side var det veldig nyttig i forhold til at det gav oss en «pekepinn» på hvordan den virkelige verden er, og at vi fikk ny informasjon som ikke har fått tak i tidligere, som dermed kan styrke prosjektet. Lørdag I dag har vi jobbet med endringer etter kundens tilbakemeldinger, - og endringer som har fulgt naturlig med dette. Vi satt hver for oss via skype og goodel drive, og jobbet med: - korreksjon av problemstilling, ved å legge til delmål. - endring av skrivefeil - rettet opp misforståelser i situasjonsanalyse: historie og i dag. - gjort om noen av konkurrentene til lokale aktører og hentet inn nasjonale konkurrenter, samt gjort visu ell analyse av disse. - Endret/revidert formuleringer i SWOT analyse som kunne misforstås. - Gjort endringer i produktportfølje-vedlegget Det tok 7 timer og 58 minutter. Søndag I dag satt vi på skolen fra 9 til 11. Vi satte den nye rapporten inn i InDesign, analyserte spørreundersøkelsen, lagde manus til presentasjonen og selv presentasjonen. Til slutt delte vi inn manuset til hver person, og vi øvde hver for oss utover natten. Vi satte fem minutter for hver person, slik at vi ble innenfor 20 minutter, som var grensen. Mandag I dag hadde vi fremstilling for klassen og veiledere for rapport del 1. Vi fikk tilbakemeldinger på at vi i neste fase bør velge oss ut nye målgrupper enn hovedmålgruppen for å tiltrekke oss nye kunder. Etter fremføringen startet vi på fase 2. I dag arbeidet vi med forretningsstrategi. Vi fant oss et mål «å få nye besøkende» - samt delmål. Vi jobbet også ut en ny problemstilling, konsept og forretningside. Videre skal vi arbeide med kommunikasjonsstrategi og designstrategi. Onsdag På onsdag fortsatte vi arbeidet med strategiene. Vi hadde noe igjen på forretningsstrategi, som verdiord, og brukte mange timer på dette. Videre skulle vi begynne på posisjonering, men vi fant ut at vi kan ikke ta en 99

100 posisjon før vi vet hvor konkurrentene ligger, og da må vi vite målgruppen for å komme frem til konkurrenter. Etter mye samtaler, diskusjoner og desperasjon, ble vi enige om at primærgruppen for Blaafarveværket er mennesker som vil oppleve noe sammen med andre mennesker. Innenfor der fant vi sekundærgruppene fedre, skoleklasser, bedrifter og organisasjoner og turister. Da vi skulle tenke på konkurrentene, visste vi helt hvordan vi skulle gå frem. Det er et hav av konkurrenter, og hvordan skulle vi få til å redusere antallet? Vi ble enige om å ta et utvalg på ti konkurrenter innenfor hvert segment. Dette var randomisert og ikke i rekkefølge. Deretter skulle vi ta for oss to i hver kategori, og analysere dem. Hele denne utvelgelsesprosessen tok en del tid, mye fordi vi måtte sette oss inn i nye typer konkurrenter, og hvordan en innenfor hver målgruppe ville søke selv på internett. Da vi skulle begynne å ta for oss to innenfor hvert segment, ble vi usikre på hva slags grunnlag vi skulle velge. Vi ville unngå å analysere noen vi kanskje måtte fjerne i fremtiden. Derfor tok vi kontakt med Inger Anne, sendte over listen, og ba henne godkjenne og komme med forslag om hvem som var viktigst. Vi trodde svaret skulle komme rett etterpå, men hun svarte oss ikke i løpet kvelden. For å prøve å komme videre, skrev vi utfyllende setninger på verdiordene, endret litt på forretningsidé og idemyldret på hva slags kanaler vi skulle anvende for hver målgruppe. Vi fikk veiledning opptil flere ganger i løpet av dagen av Theo. Torsdag Torsdagen fortsatte vi med å se på konkurrentene med tanke på de nye målgruppene, men etter veiledning med både Wanda og Theo valgte vi å gå litt tilbake igjen. Studentgruppen ble enige om å endre primærmålgruppen til par, noe som førte til endringer i valg av konkurrenter. For å få en felles tanke rundt denne målgruppen tok vi en personia-oppgave og skrev litt informasjon om et typisk par fra målgruppen. Deretter spurte vi oss selv; Hva gjør dette paret av aktiviteter på fritiden? Stedene vi kom opp med her ble listet opp som mulige konkurrenter til Blaafarveværket. Studentgruppen valgte ut 10 av disse konkurrentene, og satte dem i en matrise for å se på egenskapene deres sammenlignet med Blaafarveværket. Deretter lagde vi en MAM-modell, hvor egenskapene ble rangert fra 1 til 7 og til slutt summert. Blaafarveværket scorte høyest, mens de fire neste var Skulpturparken på Ekeberg, Sølvgruvene i Kongsberg, Spiralen og Maihaugen. Disse fire ble tatt med videre som de største konkurrentene for primærmålgruppen og skal i morgen bli satt inn i posisjoneringsaksen. Fredag Gruppen måtte møtes for en ekstra arbeidsdag, for å jobbe med strategien. Store deler av dagen gikk til posisjonering av Blaafarveværket i forhold til sine konkurrenter. Her tok vi i bruk MAM-modellen for å skape en forståelse for hva som differensierer dem fra konkurrentene. Vi tok opp arbeidet fra MAM-modellen fra dagen før, og la det og endret en del på denne underveis. Videre i posisjoneringsarbeidet gjennomførte vi MEC-modellen for å komme frem med verdiene Blaafarveværket skal kunne gi den besøkende. Ved hjelp av denne kom vi frem til posisjonen; Museet som gjør deg levende. Mot slutten av dagen har vi tatt for oss USP, for å finne ut hva kjernebudskapet skal fokusere på. Her kom vi frem til at vi skal front fordelene ved besøket. I tillegg tok vi for oss AIDA-modellen og signaleffekt. Lørdag I dag har vi jobbet ferdig med kommunikasjonsstrategien. Vi leste gjennom dokumentet og rettet opp feil, vi skrev om tone-of-voice, omdømme og image og kanaler og budskap. 100

101 Søndag Denne uken har vi vært i London og Gambia, fra mandag til lørdag, og har derfor ikke hatt mye tid til prosjektet. Søndagen har vi brukt på brainstorming og utvikling av designstrategi og designbrief, samt at vi har laget moodboards til verdiord både egne og felles. Nå er vi klare for kreativ workshop! Mandag I dag har studentgruppen hatt kreativ workshop. Her kom vi frem til alternative løsninger for problemstillingen. Ut i fra en prioritering på tre alternativer lagde vi konsepter og scenarier til disse. Vi fikk ikke helt til oppgaven, men kom frem til noen konseptuelle løsninger vi skal ta med oss videre neste gang, da vi skal gjøre prosessen på nytt. Vi har fått godkjenning på del 1 av oppgaven, det tok sin tid så nå er vi glade. I tillegg har vi tatt kontakt med kunden for avtale om godkjenning av rapport 2. Vi har laget ny fremdriftsplan for denne perioden. Med konkrete oppgaver fra gang til gang. Onsdag Dagen ble brukt til å utvikle en intervjuguide, som skal benyttes i intervju med noen menn fra målgruppen. Her ønsker vi å intervjue menn som ikke har besøkt Blaafarveværket tidligere, eller kun en gang. I tillegg har vi forberedt møtet med kunden, hvor vi skal presentere del 2 av rapporten. Torsdag I dag hadde vi gruppemøte med Inger-Anne for å presentere fase 2: strategisk fundament. Vi møttes 13.15, og holdt på til Her gikk vi gjennom hver våre punkter og lot Inger-Anne stille spørsmål underveis. Etter møtet sitter vi igjen med en følelse av at Inger Anne er fornøyd med arbeidet vi har gjort til nå, og vi fikk svært få tilbakemeldinger om endringer. Det var en stor lettelse! Hun har fått med seg et eksemplar hjem og skal lese mer nøye gjennom det. Vi skal også sende rapporten videre til Helle, som Inger Anne mente skulle gjøre alle godkjenninger. Nå skal vi spise pannekaker og feire! Søndag Vi startet dagen med å oppdatere fremdriftsplanen, og fikk en liten aha-opplevelse av den korte tiden som er igjen av prosjektet. Vi ble derfor nødt til å endre litt i fremdriftsplanen, slik at vi kan ligge i rute i forhold til frister og innleveringer. Vi tok også kontakt med veileder for noen spørsmål angående videre fremdrift. Neste punkt for dagen var å utarbeide idé/konsept, og vi begynte der vi slapp på den kreative workshopen. Dette ble en lang prosess hvor vi til slutt endte opp med et designkonsept hvor vi tar utgangspunkt i hvordan guidebøker er utarbeidet. Mandag Vi startet dagen i to grupper. Nora og Yvonne dro opp til Blaafarveværket for å kikke i deres bildearkiv, her fikk de med seg et par CD er med ulike bilder. I tillegg hadde de et møte med Helle for å gå igjennom rapport del 2 med henne. Mira og Kristin var på skolen og gjorde research av reiseguidebøker og ulike reiseguidenettsider og apper. I tillegg ble det laget moodboards til ulike temaer fra denne researchen. Fra møte med Helle kom det opp noen endringer, som ble fikset opp når Nora og Yvonne var tilbake fra Blaafarveværket. Rapport del 1 og 2 ble sendt til Helle for endelig godkjenning. Videre startet vi en brainstorming på retninger til designet, og ut av disse kom vi frem med funksjonell, organisk og kontrastfyllt som endelige retninger. Disse gjorde vi så en brainstorming rundt for å skape et større 101

102 innblikk i de ulike retningene. Etter en beskrivelse av hver retning, utviklet vi moodboard. Her hentet hvert gruppemedlem bilder knyttet til retningen, så valgte studentgruppen sammen et utvalg av disse. Bildene ble satt sammen til et moodboard. Vi har også begynt å sette inn rapporten i Indesign-fil, da denne ble godkjent av kunde. I tillegg til denne har vi ryddet opp i prosessheftet, og lagt inn mye av prosessen så langt. I tillegg utviklet vi en grundig produktportefølje, og la gikk hver for oss fem på natta. Tirsdag I dag jobbet vi hver for oss med håndskisser på logo. Vi møttes på kvelden og gjorde et utvalg blant forslagene og ble enige om hvilke vi skulle prøve å utforme digitalt. Til slutt spiste vi brownies, godteri og så på film (viktig å kose sæ!). Onsdag I dag jobbet vi digitalt med de utvalgte skissene. Vi jobbet hver for oss i noen timer før vi møttes og pinnet hvilke to vi likte innenfor hver retning. Deretter gjorde vi et nytt utvalg innenfor hver retning, slik at vi hadde tre logoer per retning. Disse skulle vi så se på igjen hjemme, for å velge oss ut en favoritt. Mandag I dag startet vi dagen med en samtale rundt de ulike logoene vi valgte så ut en logo per retning som skal jobbes videre med og detaljeres. Deretter startet vi å lage identitetselementer for de ulike retningene ved å lage former, symboler og å finne farger. Samt å finne fonter og bilder vi mente kunne passe inn under de ulike retningene. Til slutt gjorde vi et utvalg blant de ulike tingene vi hadde laget og satt sammen et slags moodboard for å vise hvordan vi tenker at retningen kan se ut. Onsdag Gruppen valgte å fordele arbeidsoppgaver for å gjøre prosessen mer effektiv. Vi startet dagen med videreutvikling av logo og renskrivning av intervju. Videre har vi arbeidet med prosessheftet, for å holde dette oppdatert og legge inn tidligere prosess. Fredag Gruppen bestemte at alle skulle kommentere ting som måtte endres i rapporten, dette gjorde vi hver for oss. Lørdag Gruppen svarte på hverandres kommentarer, endret på det som skulle endres og skrev mer der det var nødvendig. Søndag Alle fikk hver sine oppgaver for å gjøre prosessen effektiv. Vi startet dagen med å sette inn rapport del 2 i InDesign, skrive funn fra intervjuene og jobbe med prosessheftet. Et moodboard ble utviklet fra arkivfunnene, det vi har så langt på rapport del 3 ble satt inn i InDesign og fremføringen til morgendagen ble utviklet. I tillegg designet vi forslag til en nettside og en plakat for hver retning med de ulike identitetselementene. Mandag Gruppen hadde i dag fremføring av rapport del tre. Vi fikk gode tilbakemeldinger, og tenker dette som en bekreftelse på at vårt harde og nøye arbeidet ble vellykket. Dette gjorde oss mer trygge på kundemøtet vi skal ha i morgen. Resten av dagen gikk til å gjøre et valg av logo, da vi skal presentere tre retninger for kunden. 102

103 I tillegg lagde vi en presentasjon for å kunne presentere retningene på best mulig måte. Dette ble en hard arbeidsøkt, og vi klarte akkurat å bli ferdig før skolen stengte dørene. Tirsdag I dag har vi hatt møte med kunden, hvor vi presenterte retningene, logoer, og identitetselementer. I tillegg var det godt å få oppklart en del spørsmål med kunden, samt å dele inntrykk og refleksjoner sammen. Kunden kom raskt frem til en logo de likte godt, og de var veldig fornøyde. De kom også frem med identitetselementer de kunne tenke seg å dra med videre i prosessen. Møtet gikk veldig bra, og gruppen var svært fornøyde i etterkant. Dette var virkelig et oppløft og en suksess for oss. Onsdag Dagen i dag har vært stappa med gjøremål. Vi startet dagen med å gå igjennom kommentarene og tilbakemeldinger både fra fremføringen og kundemøtet. Her gikk vi igjennom identitetselementer, trakk ut det kunden likte, og satt dette sammen til et moodboard. I tillegg lagde vi et moodboard basert på våre refleksjoner og ønsker. Ut av dette begynte vi videreutvikling av identitetselementene. Dette har vært vanskelig, og vi har brukt hele dagen på finne ut hva vi ønsker å dra med oss videre, og hvordan dette skal løsnes. I tillegg har vi valgt den typografien som skal benyttes. Her gikk vi gjennom en lang prosess for å finne et godt leselig typografi, som også passer stedet. På slutten av dagen tok vi for fargevalg. Dette var veldig vanskelig, og det med veldig mange runder med ulike fargekombinasjoner. Her tok vi utgangspunkt i farger som kunne beskrive de ulike aktivitetene Blaafarveværket tilbyr, naturnyanser, og blånyanser. Vi hentet en kombinasjon for hver av disse som vi vil teste ut i det videre arbeidet. Søndag I dag startet vi å utvikle kart og symboler. Dette viste seg å være en svært krevende jobb. Vi gjorde research i biblioteksbøker og på internett. På enden av dagen hadde vi ett av foreløpig 16 symboler, men vi er svært fornøyd med dette! I tilegg har vi gjort grundige detaljeringer med logoen, og er klare for veiledning på et ferdigstilt nivå. I tillegg sendte vi rapport 3 for godkjenning hos kunde. I morgen er det veiledning. Mandag Gruppen startet dagen med fordele arbeidsoppgaver mellom seg. Her jobbet vi med symboler for de ulike aktivitetene, kart, og logodetaljering. Vi hadde også en veiledning med alle veilederne, hvor vi gikk igjennom det kreative arbeidet så langt. Her fikk vi tips angående logodetaljering og farger. Vi benyttet tilbakemeldingene i det videre arbeidet med elementene. Logoen ble i dag ferdig, og symbolene nærmer seg slutten. Både symboler og kart vil vi fortsette med til helgen. Vi arbeidet også med identitetselementet, hvor vi benyttet denne til å lage en grid. Denne griden testet vi på kartet, noe som fungerte veldig bra. Gruppen føler vi har fått til et godt konsept, hvor profilen vil skal bygges ut i fra denne. Onsdag Gruppen startet å jobbe med tilbakemeldingene på produktporteføljen fra kundemøte. Her endret vi blant annet på noen navn og la til noe av det vi hadde glemt. I tillegg skrev vi nye forklaringer til de ulike prioriteringene. Deretter valgte vi å dele oss inn i to grupper for å effektivisere arbeidet. To stykker jobbet med rutene vi har valgt å lage; aktivitetsruter, kunstruter og en historisk rute. De andre to startet på kommunikasjonen. Her ble vi enige om å starte med å skrive en innledning til de ulike kategoriene og en generell tekst 103

104 om Blaafarveværket. Det var vanskelig å skrive teksten med riktig tone of voice og få frem den stemningen vi ønsker. Vi begynte derfor å se etter inspirasjon og finne tekster som var skrevet på den måten vi ønsket. Dette brukte vi til å skrive en tone of voice for teksten. Vi begynte i tillegg å sette inn turistforslagene på kartet, men da det ikke er helt ferdig må dette justeres senere. På slutten startet vi også å se på bildene vi har fått av Blaafarveværket, for å gjøre et utvalg. Lørdag Dagen startet med å justere de nye endringene på produktporteføljen og sende denne til kunden for ny godkjenning. Videre skrev vi tekstbriefen som skal være et utgangspunkt for en fremtidig tekstforfatter, utviklet titler til turrutene, skrev en designbrief og valgte ut flere aktuelle bilder fra Blaafarveværkets arkiv. Vi jobbet også med overskrifter og ingresser til de ulike kategoriene. Her kom vi frem til to-tre overskrifter og en ingress for hver kategori. Endelig overskrift vil velges når brosjyrene utvikles og ses i sammenheng med bildene. På slutten av dagen jobbet vi med slagordet til stiftelsen. Her kom vi frem til to favoritter som vi vil presentere for kunden. Søndag I dag har vi ferdigstilt kartet og satt inn turrutene på kartet. Videre har vi jobbet med symbolene og tilpasset disse slik at de følger griden. Vi har i tillegg jobbet med å dele opp logoens form i seks deler som hver for seg blir de ulike områdene til Blaafarveværket. Vi har også sett på farger, men har bestemt oss for å vente med å ta et valg til vi har startet utviklingen av brosjyren, slik at vi kan teste litt underveis. Videre har vi sett på en haug med brosjyrer som vi hentet på et turistkontor i Oslo, for research og inspirasjon. Til slutt startet vi å utvikle tidslinje over Blaafarveværkets historie og skisse på brosjyrelayout. Mandag Gruppen startet med å finne format og papir til brosjyrene. Vi kontaktet ulike trykkerier for å finne ut av prisforskjellene man får ved å gå bort fra standardformatene. Her spurte vi også om arkprøver. Etter hvert ble vi enige om å bruke et kvadratisk format på både hovedbrosjyren og de fire kategoribrosjyrene. Dette viderefører logoens form og skaper helhet i profilen. På grunn av logoens farge er vi nødt til å ha et bestrøket papir i brosjyren i hvert fall på forsiden. Videre begynte vi å skisse på brosjyrer. Tilfeldigvis fant vi en logo som lignet mye på den ene vi sto mellom (Stiftelsen Lillehammer Museer). Vi tok opp dette med Theo og Wanda, ble bedt om å ringe Patentstyret og fikk informasjon om hva man bør gjøre i en slik situasjon. Vi har i denne forbindelse valgt å gå for logoen uten kutt i bokstavene for å skille oss mer fra logoen til Stiftelsen Lillehammer Museer. Videre hadde vi kundemøte med Inger Anne. Her presenterte vi logo, identitetselement, kart, symboler og format til brosjyre. Vi anbefalte Inger Anne å foreslå for Blaafarveværket å ansette en tekstforfatter og en fotograf, da dette ikke er ting vi kan hjelpe til med, men som absolutt er nødvendig. Inger Anne var enig og godkjente det vi presenterte. Inger Anne fortalte oss at Tone og de andre ansatte ikke likte logoen, noe vi synes er veldig synd, men den er godkjent av Helle og Inger Anne, og vi velger derfor å gå videre med den på grunn av prosjektets tidsramme. Vi ble i tillegg fortalt at et designbyrå tidligere har brukt samme idé som oss med tanke på å bruke oppbygningen av et koboltkrystall i designet. De har dog brukt det på en annen måte enn oss. Etter kundemøte jobbet vi videre med skisser til brosjyre, tidslinjen ble videreutviklet og etter hvert ble den ferdigstilt. På slutten av dagen fant vi font til brosjyrene og utviklet en grid. De generelle symbolene ble ferdigstilt. Tirsdag Kategorisymbolene ble videreutviklet ut i fra griden og etter hvert ferdigstilt. Alle nødvendige symboler ble satt inn på kartet. Det ble startet på digitale skisser til hovedbrosjyren. I tillegg startet vi på håndskisser og digitale skisser til nettsiden. 104

105 Onsdag Vi jobbet videre med hovedbrosjyren og nettsiden. I tillegg begynte vi på en kategoribrosjyre. Underveis gjorde vi utvalg for å zoome inn, før vi igjen gikk bredt. Etter en stund ble vi enige om å velge ut retning for å kunne utvikle mer spesifikke skisser. Da valgte vi å fokusere på hovedbrosjyren og fordele deler av denne en jobbet med forside, en med introsider, en med rutesider og en med kart-sidene. Hovedbrosjyrens design vil brukes som utgangspunkt til det andre materiellet og det blir derfor nødvendig å bli ferdig med denne først. Søndag Gruppen har i dag laget presentasjon for morgendagen. Her har vi scannet de håndtegnede skissene, samt satt sammen de digitale skissene på en oversiktlig måte. I tillegg har vi jobbet med identitetselementene, som vi har implementert på både i brosjyren og på websiden. Som et ekstra innslag og krydder til presentasjonen har vi laget en kortfilm, som viser kartet over Blaafarveværket. Denne ble veldig bra, og vi gleder oss til å vise den frem. Mandag I dag hadde vi presentasjon for veiledere (Brita var ikke tilstede). Vi fikk svært mange positive tilbakemeldinger, blant annet at vi har jobbet dypt, bredt, som profesjonelle, og at prosessen vår var forbilledlig. Det var selvfølgelig en del konstruktive tilbakemeldinger også. Kartet er ikke tydelig nok, og det mangler helhet for brosjyrene og websiden, i tillegg til andre kommentarer. Vi var bevisste på mye av dette fra før av, men det var fint å få noe konkret å jobbe videre med, få bekeftelse på at vi jobber riktig, og at vi nå har fått ny motivasjon/ inspirasjon/kraft til å fortsette arbeide på like høyt nivå som før. På kvelden satt vi oss ned og skrev rapport fire. Vi har ikke skrevet noe om designutviklingen, og derfor måtte vi nå prioritere å få ned argumenter og tanker ned på arket. Vi ble også svært klar over at det gjenstår en hel del arbeid, og vi lurer litt på hvordan det hele skal gå opp i opp. I morgen skal vi lage en ny fremdriftsplan for ukene framover. En av utfordringene er jo at vi ikke ble ferdig med planlagt fremdriftsplan for den forrige uken, som vil si at vi ligger bak skjema. Men, vi så i dag at vi ligger et par hakk foran de andre gruppene, og vi må tenke at vi de har trua på å bli ferdig da skal vi også ha det! Onsdag Gruppen startet dagen med å oppdatere fremdriftsplanen. Etter dette hadde vi en veiledning ang. Logoen. Her kom vi frem til at vi skulle gjøre noen småendringer, og se på den blå fargen (den er for mørk). Vi satte derfor i gang en ny detaljering av logoen. I forbindelse med den koboltblå fargen, tok vi turen til en fargehandel for å finne koboltfargen vi er ute etter. Vi fikk med oss ulike fargeprøver, som var til stor hjelp i det videre arbeidet. I tillegg skulle vi denne dagen finne kategorikombinasjonen. Her gikk vi ut i fra en fargeprøve-bok med alle slags CMYK koder. Løsningen ble å trekke ut koder som lignet hverandre for å fargene skulle harmonisere med hverandre. Her fant vi farger som assosieres med det gamle, for å oppnå en trekkning mellom før og nå. Statusrapport er sendt, og rapporten er oppdatert på siste endringer. Torsdag Gruppen hadde en kort veiledning med Wanda, ang. noen tilbakemeldinger vi fikk på presentasjonen. Her fikk vi forslag om å justere identitetselementet, slik at denne kan brukes skrå. 105

106 Lørdag Vi fordelte arbeidsoppgaver: en ferdigstilte kartet, en lagde introsidene i brosjyren, en lage oversikt siden over Blaafarveværkets tilbud, og en utviklet turforslag-sidene. Det ble en del testing og forslag, og på slutten av dagen sto det meste ferdig. Dette skal testes på morgendagens gruppemøte, og evt. justeres om noe ikke fungerer. Mot slutten av dagen ble også forsiden påbegynt, men denne prosessen vil fortsette i morgen. Søndag Dagen begynte med en printtest, hvor vi gikk over arbeidet fra dagen før. Ut i fra dette ble det gjort noen endringer. I tillegg jobbet vi videre med detaljering av kart og symboler dette ble vi nærmest ferdige med før kvelden var omme. Ellers har dagen bestått av detaljering og ferdigstilling av brosjyren. Her jobbet vi med implementering av de ulike oppslagene i hovedbrosjyren og videreutvikling av forsiden. Vi startet å jobbe med oppslaget til tidslinjen, her mangler det kun litt detaljering. På slutten av dagen skrev vi mer i rapporten for å oppdatere den i forhold til hvor langt vi har kommet på designet. Statusrapport er sent. Mandag Dagen har hovedsakelig bestått av jobbing med brosjyrene. I hovedbrosjyren har vi jobbet med forside, bakside og ferdigstilling av alle de ulike oppslagene. Hovedbrosjyren er nå ferdig og mangler kun eventuelle endringer etter innsalgsmøte med kunden og detaljering i slutten av prosjektets periode. På begynnelsen av dagen startet vi på kategoribrosjyrene. Her ble hovedbrosjyren brukt som utgangspunkt for designet for å skape en helhet. Det ble jobbet med alle de ulike delene av brosjyren og det mangler nå kun noen små justeringer og eventuelle endringer etter tilbakemeldinger fra kundemøte. I tillegg til brosjyrene har vi jobbet med prosesshefte og presentasjonen til innsalgsmøte med kunden. Onsdag Dagen startet i Åmot hos Blaafarveværket hvor vi hadde et innsalgsmøte med Helle og Inger Anne. Her hadde vi en kjapp gjennomgang av hovedpunktene fra strategien før vi gikk over til å vise designet. Vi presenterte da nyeste logo og identitetselement, i tillegg til de nyutviklede brosjyrene, kartet og tidslinjen. Etter innsalgsmøte skrev vi referat og hadde veiledning med Theo og Tom på brosjyrene. I tillegg skrev vi i rapporten om brosjyrene. Vi utviklet også en handlingsplan med oversikt over alt som må gjøres ved en ny profil. I tillegg ringte vi en fotograf, som vi har fått anbefalt av Tom, for å høre om vi kunne lånt noen bilder og for å kanskje kunne inngå et samarbeid mellom han og Blaafarveværket i etterkant av prosjektet. Senere på dagen jobbet vi med å oppdaterte prosesshefte, slik at det vi hadde gjort ble satt inn. Mandag Denne dagen ble brukt til justeringer og detaljeringer på hovedbrosjyre, kategoribrosjyrer og kart. Prosessen besto av mange printtester og valg. Det gjenstår fortsatt noe detaljering. I tillegg startet vi på websiden, her ble både forside og noen undersider påbegynt. Tirsdag Vi fortsatte detaljering på brosjyrer og utviklingen av designet til websiden. Vi hadde også en veiledning med Wanda, hvor det kom opp litt nye forslag til endringer på brosjyren og kartet. Etter veiledningen gikk vi igjennom alle tilbakemeldingene i fellesskap og ble enige om hvilke vi skulle prøve ut. Etter veiledning ble de nye endringene påbegynt på brosjyrene og kartet. I tillegg ble websiden fortsatt på. Onsdag Dagen besto av detaljering på brosjyrer, her mangler det nå riktige bilder og riktig informasjon til turmulighetene. Det kan også være vi må endre noe tekst, men dette har vi ikke fokusert på nå. Vi har også jobbet mer 106

107 med websiden, og har nå sagt oss ferdig med denne. I tillegg har vi utviklet et norgeskart til veibeskrivelsessiden i hovedbrosjyren, funnet noen nye bilder, hatt veiledning med Theo på brosjyreforsider og kontaktet en fotograf for å høre om vi kan låne noen bilder av han. Dette skulle han komme tilbake til, da han måtte høre om det var greit for de med bruksrettighetene til bildene. Tirsdag Dette var en dag stappet full av gjøremål. Vi har kontaktet ulike trykkerier for å få prisanslag slik at vi fortest mulig får laget en avtale, her skulle vi høre mer i morgen. Vi fikk i tillegg svar fra fotografen vi hadde kontakt med forrige onsdag. Svaret var svært positivt Telemark hadde sagt ja til å la oss bruke bildene og vi har nå fått alle bildene vi ønsket i høyoppløselig filformat. I løpet av dagen har disse bildene blitt implementert på brosjyrer og webside en lang prosess. Noen av bildene til Telemark som vi ønsket var det ikke fotografen vi hadde kontakt med som hadde tatt, her ble vi henvist til en som jobbet for Telemark og fikk deretter lov til å bruke flere bilder. Vi har i tillegg jobbet med endringer og detaljering av brosjyrene og websiden. På kategoribrosjyrene har vi blant annet jobbet med tittelavstander og forsider. På hovedbrosjyren har vi jobbet med oppslaget med Norgeskart og pirking på typografi og orddelinger. På websiden har vi jobbet med teksturbakgrunnen, headerbilder og generell detaljering/pirking. Vi har også jobbet med malen til kategoribrosjyrene denne ble vi ferdige med. På veiledningen med Wanda forrige uke fikk vi tilbakemelding på kategorifargene. Dette tok vi til etterretning og har i dag jobbet med å finne noen nye farger for å få mer variasjon slik at de skiller seg fra hverandre. De nye fargene har blitt endret i brosjyrer og på websiden. Det var behov for to nye symboler rundtur og forstørrelsesglass disse ble utviklet ut i fra symbolgriden. Torsdag I dag har vi vært i Oslo på veiledning hos Brita. Møtet gikk bra: vi fikk noen generelle råd til hvordan vi bør gå frem med endelig fremføring. Deretter holdt vi presentasjonen. Etter denne fikk vi noen av Britas synspunkter. Hun synes vi manglet et av verdiordene i profilen: det levende. Hun synes at gridden ble brukt mye. Hun sa også at kartet burde jobbes mer med og at vi burde tenke ut en gjennomgående bruk av bildeformater. Hun synes også generelt av vi hadde gjort en veldig god jobb, og sa at vi burde gjennomføre trykk nå. Vi fikk også noen tilbakemeldinger vi var uenig i. Brita mente vi ikke fikk frem mangfoldet ved å dele tilbudet opp i fire små brosjyrer. Dette er studentgruppen uenig i da man ved å se disse i en hylle, raskt får forståelsen av mangfoldet museet tilbyr: aktivitet, kunst, historie og mat&handel. Etter veiledningen hadde vi en prat om hvilke av tilbakemeldingene vi skulle ta til oss. Vi har testet ut mer bruk av den levende griddformen i bildeoppsett. Dette følte vi at ble overdreven bruk av gridden, og at det bryter med hvordan den er brukt ellers i designet. Vi utførte også en karttest for å se om en utenforstående klarte å lese det. Dette gikk også bra, og vi valgte derfor at vi ikke skulle gjøre noen endringer. Vi har valgt å gjøre endringer i bildeformat, ved å gjennomgående bruke kvadrat eller trekantform som skaper en større helhet. I tillegg hadde vi en siste veiledning med Theo og fikk småpirk på noen endringer på f.eks. bildebeskjæring og oversiktsbilder. Til sist har vi gjort følgende detaljeringer: Hovedbrosjyre: oppdatert bildebruk, konvertert til CMYK, byttet fra turmulighet til f.eks. aktivitetsturer, bildetekster, satt inn nye kart og jobbet med bruk av gridden. Minibrosjyrer: Endret bildeformat, implementert kategorielementer, oppsett på turforslag, byttet fra turmulighet til f.eks. aktivitetsturer. Websiden: typografidetaljering, bakgrunn og fading av gridd og oppdatering av bilder. 107

108 I tillegg har vi jobbet med implementering av identiteten på f.eks. t-skjorte, visittkort, annonse, kopp, skilt osv. Natt til fredag ble alle brosjyrefiler og webside-filer gjort klart til trykk. Tirsdag Etter en lang periode med fri fra prosjektet pga. eksamenslesing er vi nå tilbake for fullt. Vi startet dagen med å få en oversikt over hva som gjenstår og lagde deretter en detaljert plan for de neste dagene frem til innlevering. Videre har gruppen jobbet med å skrive mer på rapport og gått igjennom tidligere delrapporter for å starte nedkuttingsprosessen. Vi har også laget en oversikt over hvilke elementer profilen skal implementeres på, noe som vil foregå i morgen. I tillegg ble dagen brukt til å utvikle en designmanual og maler til brosjyrene. På slutten av dagen jobbet vi med prosesshefte og gjorde klar noen filer med ulike prosesser. Vi har også hatt kontakt med en fotograf angående jobb hos Blaafarveværket for en sesong, dette var dog ikke aktuelt for han, men han anbefalte oss noen andre fotografer. Onsdag På starten av dagen ble brosjyrene fotografert for å ha produktbilder til presentasjonen. I tillegg ble profilen implementert på elementene vi kom frem til i går. Designmanualen ble jobbet videre med og nærmer seg ferdig. Vi har også jobbet en del med rapport, her har vi startet en gjennomgang hvor vi retter opp feil, omformulerer setninger og avsnitt der det er behov og fyller inn tekst der det er nødvendig. På slutten av dagen ble det også jobbet med prosesshefte og utviklet en grundig oversikt over hva som gjenstår her. Søndag Rapporten ble startet på med en gang, her var planen å gå igjennom en gang til for å rette opp flere feil eller omformulere der det var nødvendig. Det ble sendt til Caspersen Trykkeri, som Blaafarveværket benytter, for å høre om de har papiret vi har brukt på brosjyrene eller eventuelt hva det nærmeste de har er. Designmanualen ble jobbet med og etter hvert ferdigstilt. Omtrent midt på dagen gikk alle over til å jobbe med prosesshefte for å få dette ferdig i løpet av dagen. Det gjensto blant annet å skrive om store deler av prosessen og sjekke at riktig bilde var brukt. Noen steder måtte vi i tillegg utvikle en oversikt over deler av prosesser. Mandag Prosessheftet ble ferdigstilt og de ulike kapitlene ble satt sammen. Ellers har det meste av dagen gått til rapport og klargjøring av filer til trykk. I natt skal alt sendes til trykk og studentgruppen jobber derfor iherdig med å få alt klart. De siste dagene av prosjektet skal studentgruppen jobbe med presentasjonen og gjøre seg klare til denne. 108

109 9.1.4 HANDLINGSPLAN Handlingsplan Kunde Blaafarveværket Designere Kristin Haflan, Mira S. Granly, Nora Markussen, Yvonne Rystad Hovedansvar Helle Mikkelsen Informasjons- og kommunikasjonssjef Periode Juni 2014 Desember 2015 Tema Oppgaver Prioritet Dato Kurs Innføring av designmanual 1 mai-sept Kommunikasjon Ansette fotograf 1 mai Utvikling av bildedatabase 2 mai-sep.2014 Ansette tekstforfatter 3 Mai Utvikling av norsk manus 4 juni-sep Utvikling av engelsk, tysk og fransk manus 5 okt Brosjyrer Utvikling av hovedutstillingsbrosjyren 1 juni-sept Utvikling av brosjyrer med annet språk 2 nov Internett Utvikling av websiddesign 1 juni-sept Kode hele websiden 2 okt-des Utvikling av retningslinjer for sosiale medier 3 sep Utvikling av webannonser 4 Vår 2015 Utvikling av bloggdesign 5 Vår 2015 Utvikling av nyhetsbrevmal 6 Høst 2015 Trykksaker Utvikling av annonse 1 Vår 2015 Utvikling av generelle plakater 2 Vår 2015 Utvikling av menydesign 3 Høst 2015 Utvikling av visittkort, brevark og konvolutter 4 Vår 2015 Utvikling av handlepose 5 Vår 2015 Utvikling av flagg 6 Høst 2015 Utvikling av billetter 7 Høst 2015 Utvikling av kvittering 8 Høst 2015 Etiketter Utvikling av etiketter 1 Vår 2016 Utvikling av prislapper 2 Vår 2016 Utvikling av emballasje 3 Vår 2016 Uniformer Utvikling av t-skjorte/forkle/skjorte 2 Høst 2015 Utvikling av navneskilt 1 Høst 2015 Messedesign Utvikling av roll ups 1 Høst

110 Utvikling av emballasje 3 Vår 2016 Uniformer Utvikling av t-skjorte/forkle/skjorte 2 Høst 2015 Utvikling av navneskilt 1 Høst 2015 Messedesign Utvikling av roll ups 1 Høst 2015 Handlingsplan Kunde Blaafarveværket Designere Kristin Haflan, Mira S. Granly, Nora Markussen, Yvonne Rystad Hovedansvar Helle Mikkelsen Informasjons- og kommunikasjonssjef Periode Juni 2014 Desember 2015 Tema Oppgaver Prioritet Dato Kurs Innføring av designmanual 1 mai-sept Kommunikasjon Ansette fotograf 1 mai Utvikling av bildedatabase 2 mai-sep.2014 Ansette tekstforfatter 3 Mai Utvikling av norsk manus 4 juni-sep Utvikling av engelsk, tysk og fransk manus 5 okt Brosjyrer Utvikling av hovedutstillingsbrosjyren 1 juni-sept Utvikling av brosjyrer med annet språk 2 nov Internett Utvikling av websiddesign 1 juni-sept Kode hele websiden 2 okt-des Utvikling av retningslinjer for sosiale medier 3 sep Utvikling av webannonser 4 Vår 2015 Utvikling av bloggdesign 5 Vår 2015 Utvikling av nyhetsbrevmal 6 Høst 2015 Trykksaker Utvikling av annonse 1 Vår 2015 Utvikling av generelle plakater 2 Vår 2015 Utvikling av menydesign 3 Høst 2015 Utvikling av visittkort, brevark og konvolutter 4 Vår 2015 Utvikling av handlepose 5 Vår 2015 Utvikling av flagg 6 Høst 2015 Utvikling av billetter 7 Høst 2015 Utvikling av kvittering 8 Høst 2015 Etiketter Utvikling av etiketter 1 Vår 2016 Utvikling av prislapper 2 Vår 2016 Utvikling av emballasje 3 Vår 2016 Uniformer Utvikling av t-skjorte/forkle/skjorte 2 Høst 2015 Utvikling av navneskilt 1 Høst 2015 Messedesign Utvikling av roll ups 1 Høst

111 9.1.5 RAPPORT OM WORKSHOP Møtedato: Møtetid: Møtested: Blaafarveværkets kontorer Tilstede: Tone Sinding Steinsvik - Direktør Helle Mikkelsen - Informasjons- og markedsleder Sverre Følstad - Kunstfaglig medarbeider Christian Haugen - Sosiale medier og design Therese Kristiansen - Booking- og salgsansvarlig Inger Anne Vik - Konsulent Nora Markussen - Student Kristin Haflan - Student Mira Stenvik Granly - Student Yvonne Rystad - Student 1. Innledning til workshop Ansvarlig: Yvonne Rystad Workshopen ble igangsatt med en innledning med fokus på å presentere studentene, og oppgaven for de ansatte ved stiftelsen. Her ble det lagt vekt på design som virkemiddel, og viktigheten ved å ha en helhetlig profil som kan kommunisere Blaafarveværkets kvaliteter - også til en eventuell ny målgruppe. Deretter ble det forklart hvordan workshopen skulle foregå i forhold til oppgaver og temaer, og at svarene gruppen kom frem til vil bli bearbeidet av studentene i etterhånd. Til slutt ble hensikten med workshopen forklart: at studentene og stiftelsens ansatte i fellesskap skulle komme frem til informasjon til bruk i et strategisk grunnlag, som vil ligge til grunn for det nye designet. 2. Produktet Ansvarlig: Mira Stenvik Granly I den første øvelsen på programmet skulle workshop-deltakerne beskrive produktet Blaafarveværket. Hver deltaker ble gitt et ark og en penn, og ble bedt om å skrive ned minst tre setninger hvor de skulle beskrive hva Blaafarveværket egentlig er. Deltakerne kom frem til følgende setninger: - Blaafarveværket er kunst, kultur og industrihistorie. - Blaafarveværket er skapt av mennesker før og nå. - Blaafarveværket er kulturopplevelse. - Blaafarveværket er et godt sted å aktivisere barn. - Blaafarveværket har en unik atmosfære og et mangfold av tilbud. - Blaafarveværket er (kultur) opplevelse og rekreasjon for hele familien. Deltakerne ble så bedt om å velge ut den beste setningen blant sine setninger - og disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen. Deretter skulle alle komme opp til flip-over-tavlen og sette en gul lapp på det ordet de mente var aller viktigst blant ordene i setningene. 111

112 Etter to runder med gule lapper- og en runde med påfyll av ord som manglet stod følgende ord igjen som beskrivende for produktet: - Kulturopplevelser - Mennesker - Før og nå - Aktivisere - Rekreasjon - Industrihistorie - Blaafarveværket - Mangfold - Atmosfære - Unik - Natur - Kvalitet - Møteplass Studentgruppen ble også gjort oppmerksom på fire retningslinjer fra kulturdepartementet: - Forskning - Forvaltning (ta vare på alt) - Formidling - Fornying Hensikten med denne oppgaven var å vise de ansatte at selv om man jobber på samme sted er det ikke alltid alle er enige om hva man faktisk selger. Ved å komme frem til de viktigste ordene som beskriver produktet vil man få en felles forståelse av hva produktet er, noe som er svært viktig i forhold til kommunikasjon. Studentgruppen skal ta med seg ordene tilbake til høgskolen og jobbe seg frem til en setning som beskriver Blaafarveværket. 3. Problemer og utfordringer Ansvarlig: Kristin Haflan Denne øvelsen ble delt i to oppgaver. Den første oppgaven gikk ut på at deltakerne skulle komme opp med minst tre eksterne problemer eller utfordringer som Blaafarveværket har i dag. Eksterne problemer kan bl.a. handle om kommunikasjon utad, konkurranse, marked og synlighet. Når alle hadde skrevet ned noen eksterne problemer ble de bedt om å velge ut den viktigste, og deretter skrev vi disse opp på flip-over-tavlen. Etter at forslagene ble listet opp, ble deltakerne bedt om å komme opp og sette en post-it-lapp på det problemet de så på som det viktigste. Deretter ble disse rangert, slik at vi fikk en liste over de tre viktigste eksterne problemene for Blaafarveværket. Disse problemene ble: 1. Nedgang i busstur-grupper, individualiseringen av samfunnet 2. Oppfatte budskap, nå ut med de 3. Transport Neste del av oppgaven var å se på de interne problemene. Dette kan bl.a. handle om jobbkultur, struktur, produktet, ressurser, kompetanse og økonomi. Det ble utført den samme oppgaven, men her kom vi ikke opp med tre klare problemstillinger. I stedet ble vi enige om å ha to hovedpunkter og to underpunkter til det ene problemet. Listen over de interne problemene ble slik: 112

113 1. Informasjonsflyt 1.1 Opplæring av sesongansatte 1.2 Intern avstand 2. Mangfoldig tilbud (i konkurranse med seg selv) Hensikten med å se på både de eksterne og de interne problemene er for å se om det er andre ting vi må ta hensyn til, enn det vi allerede har tenkt. Ut i fra disse problemene kan vi utvikle en problemstillingen som oppgaven vil baseres på. 4. Verdigrunnlag Ansvarlig: Yvonne Rystad I øvelsen verdigrunnlag skulle gruppen komme frem til beskrivende ord de mente var unike for stiftelsen Blaafarveværket. Studentene hengte opp tre ark med ordene Personlighet, Kjendis og Verdisortering. Deltakerne ble først bedt om å beskrive Blaafarveværket som en person. Hver deltaker skulle skrive ned tre adjektiver som beskrev personligheten til personen Blaafarveværket, og lime lappene under arket Personlighet. Deretter skulle alle se for seg en kjent person med personlighetstrekk som matcher Blaafarveværket. De fikk spørmålet Hvis Blaafarveværket var en kjendis - hvem ser du for deg at Blaafarveværket kunne vært?. Navnene ble hengt på Kjendis -arket. Deltakerne og studentene gikk så inn på de ulike kjendisenes personlighetstrekk og dro noen av disse over til Blaafarveværket. I siste runde ble det gjort en verdisortering for å finne ut hvilke av ordene som var unike for Blaafarveværket. Til dette ble det brukt en verdisorteringspyramide med ordene Skulle bare mangle, Best i klassen og Unikt. Verdiordene som ble valgt ut som unike er: - Kraftfull - Inkluderende - Energisk - En unik skatt - Ærlig - Raushet - Guts - Holder seg godt - Omtenksom (natur, mennesker, mat, rullestol) - Miljøbevisst - Tradisjonsbærer - Begeistrende - Kulturrik - Tilgjengelighet - Vakker - Naturlig Hensikten med oppgaven var å finne noen ord som kan brukes til å skape bro mellom det strategiske og det visuelle. Studentene vil ta med seg disse ordene videre i prosessen og komme frem til 3-4 ord som skal ligge til grunn for designet som skal lages. Verdiordene skal f.eks. kunne ses i kommunikasjon, fargebruk, bildebruk osv. - og vil gi designet en helhet. Lunsj

114 5.Målsetting Ansvarlig: Nora Markussen Øvelsen skulle ta for seg hvilke mål Blaafarveværket skal ha for fremtiden. Deltakerne fikk spørsmålet; Hvordan ser du for deg Blaafargeværket om 5 år? Her skulle hver deltaker skrive ned flere mål for de neste fem årene, for så å komme frem til ett mål. Disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen. Videre skulle hver deltaker velge den målsettingen som de syntes var best, og sammen komme frem til tre målsetninger som de mente var gode. Resultatet ble: 1: Å gjøre Koboltgruvene til en egen destinasjon, men samtidig få frem at det er en del av Blaafarveværket. 2: Bli mer internasjonale 3: Bli et sted for nye generasjoner 3.3: Bli mer heldigitalisert o arkiv, bevare historien o senke printmengder, som brosjyrer og annen informasjon til besøkende o digitalisere intern kommunikasjon Hensikten med oppgaven var å sette fokus på hvor Blaafarveværket vil, med det de gjør. Gjennom målene skal alle være med å dra i samme retning. 6. Visjon Ansvarlig: Nora Markussen Øvelsen gikk ut på å finne en visjon for Blaafarveværket, som skal være deres lederstjerne for fremtiden. Her fikk deltakerne i oppgave å skrive ned flere mulige visjoner, og til slutt velge ut den de mente var den beste eller mest spennende visjonen. Disse ble skrevet opp på flip-over-tavlen, og sammen kom deltakerne til enighet om en visjon som kunne stå for Blaafarveværket i fremtiden. Deltakerne kom til enighet om at deres visjon skal være å bli en verdensattraksjon med helårsdrift og overnattingsmuligheter for de besøkende. Hensikten med øvelsen var å finne en fremtidsdrøm, og noe de alltid kan strekke seg/arbeidet mot. 7. Målgruppe Ansvarlig: Nora Markussen Denne øvelsen gikk ut på å sette fokus på hvem som besøker Blaafarveværket. Her skulle målgruppen til Blaafarveværket defineres. Deltakerne ble bedt om å skrive ned de to målgruppene de mente at besøker Blaafarveværket mest. Disse ble listet opp på tavlen, og deretter rangert i fellesskap etter hvilke målgrupper som var de mest besøkte: - Kvinner over 40 år - Kunst og kultur - Bussgrupper Ut i fra denne rangeringen gikk vi nærmere inn på en av hovedmålgruppene, kvinner over 40 år, for å få en tydeligere forståelse av hvem en typisk person i målgruppen er. Ved å stille ulike spørsmål knyttet til denne personen kom deltakerene frem til kjennetegn knyttet til deres målgruppe. Her er et utdrag: 114

115 Siw Krogh Westviig, 48 år Siw jobber innenfor det offentlige. Hun kjører en mellomklasse bil, ved merke golf. Siw er skilt, men nå nyforelsket i en ny mann. Hun bor i Bærum, i en passe stor leilighet, sammen med sin lille hund Muffe. Hennes barn har flyttet ut, og bor for øyeblikket i Amerika, hvor de studerer marked og kommunikasjon. Til det daglige liker Siw å trene, og er opptatt av livsstil og kosthold. Det hender hun er med i ulike løp, som f.eks. Grethe Waitz løpet. Hun er miljøbevisst, samfunnsinteressert og bruker mye tid på å lese bøker. Siw er også kunstinteressert. Selv er hun med i kunstforeningen Bærum Kunstforening, hvor hun og venninnene ofte møtes, og hennes onkel Odd Nerdrum har tatt henne med på flere utstillinger. Ellers er hun opptatt av mote og designprodukter. Siw reiser ofte til utlandet, gjerne storbyer, sammen med venninner. På kveldene tar hun seg et glass rødvin, gjerne sammen med en mørk sjokoladeplate. På restaurant velger hun som regel det dyreste på menyen. Andre beskriver Siw som en bevisst og moderne kulturkvinne i en øvre middelklasse, som går med de riktige klærne og som går på de riktige stedene. Hun oppleves som en person som har en fot inn i det gamle, men samtidig er hun modernisert underveis. Selv ønsker hun å bli oppfattet som en smart kvinne, og er opptatt av å vise hvem hun er. Hun har noen få nære venner, men mange bekjente. Når hun ikke er på Blaafarveværket, med venninnene, er hun å finne på andre kulturopplevelser, som bl.a. andre kunstmuseer og teater. I tillegg pleier hun og familien å ta turen til sin familiehytte på sørlandet, ved Tvedestrand. Før tok hun også i bruk eksmannens hytte på Haglebu, noe som er det eneste hun savner ved han. Hensikten med øvelsen var å skape en forståelse for en typisk person Blaafarveværket må forholde seg til. 8. Konkurrenter Ansvarlig: Kristin Haflan Her skulle alle rope ut noen av Blaafarveværkets konkurrenter. Hensikten med denne øvelsen er å få en oversikt over hvem de største konkurrentene til Blaafarveværket er. Resultatet ble: - Norsk Folkemuseum - Generelt museer i Oslo (kortere vei) - Sølvgruvene - Utlandet (storbyer, f.eks. helgeturer til Praha) - Kjøpesentre - Vedlikeholde hjemmet - Trening - Hadeland Glassverk - Bærums verk - Spaturer (og andre trender) - Tidsklemme (største konkurrenten) 9. Ønsket posisjon Ansvarlig: Kristin Haflan I denne øvelsen ble deltakerne spurt om hva som er unikt med Blaafarveværket, hva som differensierer det fra konkurrentene. Alt som ble sagt ble notert på flip-overen og deretter fikk alle komme opp og velge det ordet 115

116 eller setningen de mente var mest unikt med Blaafarveværket. De utvalgte ordene/setningene ble; - Autentisk - Et sted å komme tilbake til - Ikke-kommersiell For å spare tid var det bestemt på forhånd at øvelsen ville bli avsluttet etter å ha funnet frem til dette. Studentgruppen vil bruke resultatet som et utgangspunkt i utviklingen av en ønsket posisjon senere i prosjektet. Hensikten med øvelsen er å finne ut av hva som differensierer Blaafarveværket fra konkurrentene, og på denne måten kunne utvikle en ønsket posisjon for Blaafarveværket. 10. Ønsket omdømme Ansvarlig: Mira Stenvik Granly I denne øvelsen ble deltakerne spurt om hva Siw (fra målgruppe-øvelsen) ville sagt til mannen sin, ei venninne eller skrevet som status på Facebook, etter å ha besøkt Blaafarveværket. Alle fikk en post-it-lapp hver hvor de skulle skrive denne setningen. Resultatet ble: - Det var så mye jeg ikke fikk sett, altså. - Der var det flott, du må bli med en gang, Gunnar! - Lurer på om Trine og Knut har lyst å bli med til neste år? - Vi hadde en deilig dag - Fossen var en opplevelse - utstilling så interessant. Du må få det med deg. - Jeg har hatt en helt fantastisk dag med kunst, kultur og god mat ved Blaafarveværket. - Dit må jeg tilbake, det er så mye spennende. Hensikten med denne øvelsen er å se hva vi ønsker at kundene skal tenke om Blaafarveværket, hva de skal sitte igjen med etter å ha hvert der. Dette gir oss et utgangspunkt for utarbeidelsen av ønsket omdømme, som studentgruppen vil jobbe med senere i prosjektet. 11. Takk for oss Studentene takket for seg og for at deltakerne hadde tatt seg tid til å være med på workshopen. 116

117 9.2.1 MÅLGRUPPEANALYSE Kvinner, 40+ Disse kvinnene har for det meste voksne barn, og dermed tid og mer mulighet til å fokusere på seg selv. Dette kan ofte være å møte venninner og oppleve noe sammen. Hovedmålet for slike turer er det sosiale, men også å tilegne seg kulturell kunnskap som gradvis blir større oppetter årene, og som etter hvert utvikler seg som en interesse. Stor andel av målgruppen er opptatt av helse og en sunn livsstil, følge trender og bli oppfattet som en kvinne som går på de riktige stedene med de riktige klærne. Mye av dette blir videreformidlet på sosiale medier, der venner og bekjente tolker dem som sterke og dyktige kvinner. Å dra på Blaafarveværket for dem er en unik mulighet for å lære om nye kunstnere, skaffe seg vakre glassartikler, prate med venninnene og dele en meningsfull dag på sosiale medier. Kunst- og kulturinteresserte Kunst- og kulturinteresserte utgjør den viktigste målgruppen for Blaafarveværket. De er en naturlig målgruppe, da museet tilbyr en rekke kunstutstillinger og kulturarrangementer. Her kan industrihistorien, gruvedriften, og andre kulturaktiviteter på området tiltrekke målgruppen. Målgruppen består hovedsaklig av kvinner, og flere av dem har tidligere befunnet seg i målgruppen overfor, men som nå har fått en genuin kunstinteresse. Deres kjennetegn følger med videre til denne målgruppen. Kvinnene kommer enten alene, med venninnegjengen eller med ektefellen. Bosted vil variere, og avhenger av interesse og hvor langt de er villig til å reise for å oppleve kunstverkene. Deres mål er å få impulser og interessante utflukter. Målgruppen vil også interessere seg for Blaafarveværkets historie, og like museets hjemmelagde produkter. De vil sannsynligvis fortelle sin omgangskrets om opplevelsene fra Blaafarveværket. Barnefamilier Barnefamilier liker å komme seg ut av huset for å gjøre aktiviteter i helgene. Blaafarveværket er et ypperlig alternativ, som tilbyr aktiviteter for store og små. Målgruppen bor antakeligvis i fylkene Vestfold, Buskerud, Oppland og Oslo, da lengre bilturer og reiser med barn ofte er krevende. Foreldrene som tar med barna til Blaafarveværket må ha en grad av planleggingsevne, ift. tidsbruk, klær, matpakker, finne veibeskrivelse o.l. Initiativtakeren vil ofte være moren. Kvinner finner inspirasjon og tips til aktiviteter med barna på internett, og her kan Blaafarveværket dukke opp som et godt alternativ. Økonomisk sett er Blaafarveværket er godt alternativ for barnefamilier. Besøkende kan tilbringe dagen her med eller uten utgifter. Medbrakt mat/drikke er lov, og de fleste områder er gratis. Foreldrene i målgruppen er natur- og kulturinteresserte, og ønsker å gi barna gode verdier. Dette i form av opplevelser og erfaringer gjennom fysiske aktiviteter, og som en avveksling til digitale skjermer og annen teknologi. Pensjonister Den eldre generasjon er ofte opptatt av norsk historie og kultur, og pensjonister vil derfor være en sentral målgruppe for Blaafarveværket. Stedet har status som en av Norges eldste nasjonalskatter og er sentralt i Norges industrihistorie. Her kan de eldre lære om stedets historie, spise tradisjonsrik mat, se utstillinger og oppleve vakker norsk natur. 117

118 Seniorer har ofte en hverdag preget av mye fritid, og kan besøke Blaafarveværket også utenom helgene. Målgruppen bor gjerne i de samme områdene som barnefamiliene, men kan også være med på organiserte bussturer som kommer langveis fra. Flere av stedets områder og aktiviteter vil være attraktive for de eldre, men pga. helse og fysisk tilstand kan det også være utfordringer ift. f.eks. gruveturer. Kafeene og butikkene på området er gode samlingspunkter for målgruppen. Turister De fleste turistene som besøker Norge har et ønske om å oppleve unik, norsk natur. Fjell og fjorder er gjerne førsteprioritet, men mange er også opptatt av historien til landet. Disse turistene kan bli oppmerksomme på Blaafarveværket gjennom brosjyrer fra hotellet eller turistkontorer. Ofte syntes de det er interessant å høre om industrihistorien, og hvordan Blaafarveværket har vært verdens største leverandør av den koboltblå fargen. Turister reiser i par eller grupper, er ca år, og kommer som regel fra Europa eller USA. Spesielt finner vi turister fra England, Danmark, Nederland og Tyskland, da mange av disse passerer området. Turistene er opptatt av å se verden, oppleve unike områder, og har som mål å tilegne seg nye inntrykk og perspektiver. Målgruppen har en god økonomi, da de ellers ikke ville hatt mulighet til å besøke Norge. Turistene kjøper gjerne suvenirer fra oppholdet. Grupper I tillegg tilbyr Blaafarveværket gruppeturer. Det er alt fra møter og kurs, selskaper og andre tilsetninger, til skoler og barnehager og andre gruppeomvisninger. Grupper kommer hovesaklig i skuldersesongene, og kan være alt fra private foreninger til offentlige institusjoner som vil gjøre noe sosialt sammen. Her finner vi spesielt bussgrupper som et viktig segment. 118

119 9.2.2 ANALYSE AV VISUELL PROFIL Logoen Dagens logo er utydelig og mangler helhet. Logoen virker uforløst ved at symbolet ikke henger sammen med typografien og det er store ulikheter i typografisk uttrykk. Blaafarveværket er satt i en skriveskrift som er hentet fra gamle dokumenter under driftsperioden. Skriften gir et tradisjonelt og historisk preg, men kan være vanskelig å lese. Koboltgruvene står i en grotesk og moderne font. Kontraster kan være en positiv egenskap, men i dette tilfelle blir kontrasten for stor til at de to oppfattes som en helhet. Symbolet henger heller ikke sammen med typografien og det kan være vanskelig å oppfatte hva det representerer. I tillegg kan symbolet gi feilaktige assosiasjoner for hva Blaafarveværket opprinnelig produserte. Værket produserte pigmentfarge, og aldri glassprodukter. Symbolet kan ødelegge for historien for museet. Brosjyrer Designet til hovedbrosjyren for 2014 er utdatert og fremstår uprofesjonelt. Fargene er blasse, det er svært mye tekst og mange bilder - som er plassert slik at det gir et tilfeldig uttrykk. En gjennomgående struktur på bilder og tekst, ville raskt skapt høyere kvalitet i designet. Brosjyrens styrker er at den har mye nyttig informasjon til kunden. Det er her svært positivt at den ene siden er på engelsk, slik at også utenlandske turister får et innblikk i hva Blaafarveværket tilbyr. Brosjyrens oppsett og fremstilling er uoversiktlig. Blaafarveværket har som nevnt mange områder på museet, og en tydeligere inndeling av disse ville gjort brosjyren mer brukervennlig. Som følge av jubileet i 2014 bærer brosjyren preg av Theodor Kittelsen. Identiteten til Blaafarveværket kommer dårlig frem, og det kan derfor bli vanskelig for potensielle besøkende å forstå hvem avsenderen er. Da dette er stedets hovedbrosjyre, bør de ha en tydeligere identitet og profilering. Slik det er i dag promoterer brosjyrens forside Kittelsen mer enn gruvene og verket i seg selv. Hovedfargene i brosjyren er blå og lysegrå. Bakgrunnsfargen i brosjyren er gjennomgående grå, med unntak av en side som noe tilfeldig er satt i blått. Det grå gjør brosjyren nøytral og oversiktelig, men kan også ha effekten av å virke kjedelig og «traust». Overskriftene er blå eller sorte, og en kan stille spørsmål om det er en hensikt bak denne forskjellen. Blaafarveværket har flere brosjyrer. Et gjennomgående element er en hvit firkant med avrundede hjørner. Dette benyttes bl.a. bak noen av overskriftene i hovedbrosjyren. Elementet brukes ikke konsekvent, og tilfører ikke designet egenart og særpreg. Brosjyren ovenfor inneholder turforslag til de besøkende. Svakheten til brosjyren er bruk av en sirkelform i bildeoppsettet på forsiden, da det ikke er brukt på noe annet profilmateriell. Oppsett av bilder og tekst i brosjyren er rotete og lite profesjonelt. Bildene er mange og små, og dermed gir de ikke noen annen effekt enn å være et lite bilde. Et stort bilde kunne gitt en følelse av stedets kvaliteter. Logo-bruken er også ukonsekvent på profilmateriellet. I denne brosjyren ser man hvordan vase-symbolet fjernes fra logoen og brukes på en blå bakgrunn. På innsiden benyttes derimot logoen som en helhet. Dette kunne fungert, om det hadde vært et gjengående bruk av elementet - men igjen får man inntrykk av at plassen avgjør designets form og at det ikke ligger noen retningslinjer bak design. Hvert år utvikles det en egen brosjyre til hovedutstillingen. Brosjyren for hovedutstillingen i 2013 bærer preg av et mer gjennomtenkt design enn de andre brosjyrene, med høyere kvalitet i papiret, tospråkelig innhold og bedre prioriteringer av tekst og bilder. Generelt har den et mer helhetlig uttrykk, men det er ikke 100% konsekvent bruk. Et uheldig aspekt er at brosjyren rett og slett er for ulik det andre materiellet, og dermed blir det vanskelig å forstå at det er Blaafarveværket som har produsert denne. 119

120 Nettside Nettsiden ble utviklet i 1997, og fikk en oppdatering i På grunn av store utviklinger i webbasert design har den nå blitt utdatert og gir et noe uprofesjonelt uttrykk. Forsiden preges av mye informasjon og mange bilder. Visuelt sett virker den kjedelig, da alle elementer prioriteres like mye. Et godt hierarki og kontraster, ville gjort det enklere å orientere seg. Identitetstrekk fra annet profileringsmateriell mangler, og nettsiden får dermed en helt annen stemning. Her benyttes fargene beige og mørkeblå, og uttrykket gir en eventyrfølelse. Navigeringen er enkel å bruke, da det benyttes drop-down meny og beskrivende navn. Nettsiden finnes i engelsk versjon, som er viktig ift. internasjonale turister. Bloggen Her postes aktuelle nyhetssaker om stedet, i tillegg til historiske saker. Bloggens styrke er et rent design i blått, sort og hvitt, som gir et profesjonelt og moderne uttrykk. Svakheten er at den bryter med alt annet profileringsmateriale. Bloggen skiller seg så kraftig ut fra andre elementer at det vil være vanskelig å oppfatte hvem avsenderen er. Det brukes f.eks. en annen logo, i form av et gammelt stempel, i headeren. Dette skaper forvirring. Symbolet var Blaafarveværkets første segl - men er senere lite brukt pga. dårlig leselighet. Dagens logo benyttes også, men i footeren - som kan gjøre at Blaafarveværket lett kan forveksles med å f.eks. være en sponsor. Andre elementer Designet brukes ukonsekvent på profileringsmateriell generelt. I juletider veksles det f.eks. mellom røde og blå plakater og emballasje, som gir et varierende uttrykk. Materialet preges også av varierende kvalitet, da noen plakater har svært dårlig oppløsning mens andre, gjerne kunstbilder, fremstilles i høyere kvalitet. Plakatene har heller ingen grunnleggende layout eller helhetsfølelse, noe som kan ses på bildet over. Dette kan svekke stedets rennomé og oppfattede kvalitet. Plakatenes styrke er store bilder og sterke farger, som vil kunne tiltrekke kundenes oppmerksomhet. Som man kan se har Blaafarveværket svært mange brosjyrer, hvor alle er preget av tettskrevende sider og små bilder, og uten grid og konsekvent design. 120

121 9.2.3 MATRISE AV EKSISTERENDE PRODUKTPORTEFØLJE Produkt Etterspørsel Lønnsomhet Kannibalisering Rolle og betydning Koboltgruvene Kulturstier Kunstutstillinger Th.Kittelsen museet Historiske museer Konserter Kafeer 6 5 Mot hverandre: 6 2. Mot resten: 4 Butikker Badeplass Piknikplass Arrangementer for barn

122 9.2.4 KONKURRENTANALYSE Astrup Fearnley Museet, Bjørneparken, Bærums verk, Hadeland Glassverk, Munchmuseet, Norg Bergverksmuseum, Norsk Folkemuseum Astrup Fearnley Museet Astrup Fearnley Museet åpnet i 1993, og er et privat samtidskunstmuseum i nye, moderne lokaler Tjuvholmen i Oslo. Museet er en viktig institusjon for visning og formidling av norsk og internasjonal samtidskunst fra 1960-tallet og frem til i dag. Astrup Fearnley museet har flere lokaler. I to av byggene presenteres et utvalg av samlingen de disponerer, og i et annet bygg vises skiftende utstillinger. Museet er åpent hele året, og er man over 18 år må man betale for inngang (Astrup Fearnley Museet, U.Å.). Museet har en posisjon som et av Norges største samtidskunstmuseumer med en arena for både norske og internasjonale kunstnere. Logo Logoen består kun av navnet på museet, med en grotesk skrifttype i sort og blått. Den er stilren og gir et moderne uttrykk. Logoen strekker seg vertikalt, noe som kan gi problemer med plassering. Websiden Astrup Fearnley Museets webside har et litt rotete oppsett på forsiden. Den virker noe uforløst, men har en oversiktlig inndeling i menyen. Websiden viderefører det minimalistiske uttrykket til logoen ift. fargevalget; mye hvitt, med små innslag av sort, hvitt og rødt. Det kan virke som at nettsiden ikke klarer å tilpasse seg skjermens bredde, da alt innhold havner på venstre side. Undersidene er bygd opp litt som en blogg, med artikler man kan klikke seg inn på, samtidig som de samme artiklene står i undermenyen på venstre side. Dette gjør undersidene rotete og kan gi brukeren et inntrykk av at det er veldig mye informasjon på siden. Nettsiden har en blogg og nettbutikk. Helhetsinntrykk Astrup Fearnley Museet har et minimalistisk design som gjør at deres design ikke vil kræsje med kunsten de presenterer. Museet har få identitetselementer, og kan fort forsvinne blant kunsten. Bjørneparken Bjørneparken er en naturpark ved Flå i Hallingdal, med norske rovpattedyr, husdyr og ville hjortedyr. Parken tilbyr aktiviteter som hinderløype og fjellklatring, i tillegg til aktiviteter med dyrene som å klappe elgene, se på fôring av rovdyrene og komme tett på dyr som brunbjørn og gaupe (Bjørneparken, 2013). Stedet tilbyr også flere spisesteder. Thon Hotel Bjørneparken ligger bare fem minutter unna parken (Vassfaret Bjørnepark, 2011), noe som kan ses på som en stor fordel for Bjørneparken. Parken tar i mot grupper hele året, men høysesongen deres er i skolens sommerferie (Vassfaret Bjørnepark, 2011). Inngangsprisen avhenger av når på året man besøker parken, alder og om man drar som gruppe. Parken tilbyr også privat guide. Slagordet til Bjørneparken er en annerledes naturopplevelse, og de posisjonerer seg som en park med norske rov- og pattedyr. 122

123 Logo Bjørneparkens logo består av en illustrert bjørn i sort og navnet fordelt over to linjer i hvit. Symbolet og navnet er plassert på en oransje bakgrunn, men enkelte steder blir også logoen brukt med grå bakgrunn i stedet. Bjørneparken står i en grotesk skrifttype, i versaler. Logoen gir sterke assosiasjoner til bedriftens kategori og vil vekke interesse blant den yngre generasjonen. Den oransje bakgrunnen skaper oppmerksomhet, og både symbolet og navnet kommer godt frem. Websiden Bjørneparkens nettside retter seg mot en ung målgruppe, med et fargerikt og morsomt uttrykk. Nettsiden har likevel et oversiktlig design, med nøytrale farger i bakgrunnen, som gjør at Bjørneparken fremstår som en seriøs bedrift. På denne måten treffer designet flere målgrupper. Bjørneparken kunne hatt mer informasjon om selve stedet på nettsiden, men det er likevel mye nyttig informasjon til brukerne der. Bokser har runde former, noe som gir et mykere uttrykk. Helhetsinntrykk Man kan tydelig se at Bjørneparken retter seg mot en yngre generasjon, med tanke på fargevalg og bruk av runde former i designet. Samtidig klarer de å gi designet et kvalitetspreget uttrykk, og på denne måten vil det ikke bare være barna som ønsker å besøke parken. Bærums verk Bærums verk ligger i Lommedalen, nær Sandvika, i industrihistoriske omgivelser fra 1600-tallet. Virksomheten tilbyr rundt 50 butikker, samt håndverkere, verksteder, gallerier og serveringssteder. Her er handel, håndverk og kultur flettet sammen. Besøkende kan oppleve bl.a. glassblåsing, gallerier, kunsthåndverk, design, spesialbutikker, skulpturpark, og et moderne handelshus. Logo Webside Logoen står i kontrast med virksomhetens ellers moderne uttrykk, og gir på den måten en link til fortiden og stedets historie. Den har et tradisjonelt uttrykk, både i typografi og symbolbruk. Symbolet gir assosiasjoner til historie og drift, noe årstallet forsterker. Logoen settes alltid mot en rød bakgrunn, noe som er med på å knytte elementene sammen og skape et helhetlig uttrykk. Websiden fremstår organisert og oversiktlig, med et helhetlig design. Viktig informasjon finnes til venstre, hvor det opplyses om åpningstider, sosiale medier, ol. Den har et godt hierarki, samt søkemotor, som gjør den brukervennlig. Bildebruken er av god kvalitet, og viser stedet på en spennende måte. 123

124 Helhetsinntrykk Det visuelle uttrykket fremstår enkelt og innbydende, og er er helhetlig i alle ledd. Websiden er oppdatert og seriøs, noe som fremstiller virksomheten positivt for potensielle besøkende. Hadeland Glassverk Hadeland Glassverk ligger på Jevnaker, en time fra Oslo. Dette er en av Norges mest besøkte turistdestinasjoner. Glassverket, grunnlagt i 1762, er en av Norges eldste industribedifter som fortsatt driftes. De forvalter en rik historie og kulturarv, og satser samtidig på utvikling og ny design. Stedet har åtte butikker og tre spisesteder i historiske bygninger, glasshytte med museum og ligger i natturrike omgivelser. Hele året tilbyr de sesongrelaterte familieaktiviteter, som bl.a. barnas bondegård og juleverksted (Hadeland Glassverk, 2014). Logo Logoen er stilren og elegant, og passer til det virksomheten driver med. Den gir et inntrykk av kvalitet, i likhet med deres produkter. Logoen består av et symbol, som kan være vanskelig å forstå. Likevell gir den et sterkt identitetselement. Logoens oppsett kan gi utfordringer med plassering, da den strekker seg vertikalt. Webside Websiden viderefører logoens enkle stil og har et helhetlig design på alle sider. Den fremstår som en tradisjonell webside, uten egenart og tilleggselementer. Undersidene er inndelt oversiktlig, hvor brukeren enkelt kan finne nettbutikken, informasjon om åpningstider, besøksadresse, osv. Dette øker nettsidens brukervennlighet. Bildene er store og av høy kvalitet. Helhetsinntrykk Profilen er ren, delikat og oversiktlig. Den bærer lite preg av egenart, hvor kun logoen fungerer som identitetselement. Designets rene linjer passer godt til virksomheten, men en sterk identitet mangler. Munchmuseet I 1963, hundre år etter Edvard Munchs fødsel, åpnet museet. Museet omfatter i dag bl.a. utstillingslokaler, barneverksted, butikk, café, foruten foto- og konserveringsatelierer og bibliotek. Munchmuseet har omtrent museumsobjekter. Museet har åpent hele året, med unntaksperioder. Besøkende over 19 år må betale (Munchmuseet, U.Å.). Deres posisjon er å være verdens ledende Munchmuseet. Logo Logoen er navnet fordelt over to linjer, med en horisontal linje i mellom. MUNCH er satt i versaler i en grotesk skrifttype, mens museet er satt i minuskler, i en antikva skrifttype. Navnet og streken er hvit, på en mørkerød bakgrunn. Bakgrunnen gjør at logoen kommer godt frem på alle flater. 124

125 Webside Webside har et ryddig oppsett, med et rent og moderne design. Det enkel navigering seg på siden og den viktigste informasjonen kommer godt frem. Blant annet vil den sorte rundingen med link til åpningstider og billettpriser komme opp øverst på alle undersider. Det er hovedsaklig brukt bilder av Munchs malerier, som bærer preg av kvalitet. Fargene fra logoen går igjen som et identitetselement. Posisjonen deres er å være det ledende Munchmuseet. Helhetsinntrykk Designet til Munchmuseet bærer preg av kvalitet og seriøsitet. Det har et moderne uttrykk, og museet fremstår som svært oppdaterte blant konkurrentene. Norsk Bergverkmuseum Norsk bergverksmuseum forvalter det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk med bygninger og samlinger.i tillegg forvalter museet Norges Banks myntverksamling og Kongsbergs industrihistoriske - og skihistoriske samling. Besøkende kan oppleve omvisning og togtur i Kongens gruve. Barn kan være med på skattejakt, vaske ut sølv, og lage egne mynter. I tillegg tilbyr museet badeplass, spisested, og fem utstillinger (Norsk Bergverkmuseum, 2013). Logo Logoen bærer preg av seriøsitet, ved bruk av elementer tilknyttet den norske stat. Dette gir et troverdig inntrykk, samt at det assosieres med historikk og det norske. Webside Websiden er nylig oppdatert med nytt design.den er strukturert med godt hierarki, som gjør den brukervennlig. Menyen inneholder pekere til viktig informasjon, og støttes av symboler som gjør det enkelt å forstå innholdet. Designet er helhetlig i alle ledd, og bildebruken er av god kvalitet og gir et spennende inntrykk av virksomheten. Helhetsinntrykk Den visuelle profilen fremstiller virksomheten oppdatert, troverdig og profesjonell. Kvaliteten vil gi potensielle kunder et positivt inntrykk av attraksjonen. Norsk Folkemuseum Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum, og tilbyr som eneste aktør en landsdekkende samlinger fra 1500-tallet til i dag. Museet befinner seg på Bygdøy i Oslo, og tilbyr både friluftsmuseum og utstillinger innendørs. De har helårsdrift og årlige besøkstall på (Norsk folkemuseum, 2014). Bedriften hadde i 2013 en omsetning på kroner (Purehelp.no, 2014). 125

126 Logo Logoen bærer preg av seriøsitet og viktighet, ved bruk av elementer knyttet til stat og nasjon. Logoen gir assosiasjoner til både norske mynter og riksvåpenet, i utforming og symbolbruk, og vil for mange vekke nasjonale følelser og gir et kvalitetsmessig uttrykk. Den røde flaten gjør at logoen står tydelig på alle flater og er derfor svært funksjonell. Webside Bruk av luft, store og innholdsrike bilder, og tydelige tekstinndelinger gjør websiden svært oversiktlig og brukervennlig. Den har en moderne fremtredning, og fremstår som troverdig. Hovedfargene er rødt og hvitt, som passer godt til det norske. Ved å bruke samme farge som logoen, oppnår siden et helhetlig uttrykk. Den røde identitetsfargen setter fokus på elementer som er viktige, og fungerer som en stoppeffekt. Helhetsinntrykk Profileringen er helhetlig, med et gjennomgående design på alle flater. Her benyttes den røde fargen som klar identitet, og assosieres med det norske. Norsk Folkemuseum skiller seg ut som troverdige, oppdaterte og særiøse. Andre konkurrenter I tillegg til konkurrenter innen samme segment, finnes andre utfordrene konkurrenter. I dag finnes nye trender og et hav av aktiviteter som alle konkurrerer om befolkningens fritid. Reiselivet har økt kraftig, og helgeturer til nære og fjerne storbyer er vanlig for mange. Kjøpesentrene trekker til seg attraktive besøkende for Blaafarveværket, og vedlikehold og oppussing av hjem har omtrent blitt en hobby. I tillegg ser vi trender som kosthold, trening og velvære som økende interessefelt, og flere benytter treningssentrene og løpeturer som gjøremål i helgen. Alle disse faktorene er med på å hindre Blaafarveværket å nå sine aktuelle kunder. Lokale aktører I tillegg til konkurrentene har studentgruppen sett på noen lokale aktører. Dette er gjort for å få en oversikt over hva som tilbys i nærområdet. Her har vi valgt ut Drammens Museum, Krøderbanen, Eventyrmuseet Villa Fridheim og Sigdal Museum. Drammens Museum Drammens museum er en stiftelse, opprettet i 1996, som består av tidligere Drammens Museum, Drammen Kunstforening og Stiftelsen Gulskogen gård- grunnlagt i perioden Museet forvalter kulturhistorisk materiale av gjenstander, bygninger og billedkunst fra eldre og nyere tid. Stiftelsen har både faste samlinger og skiftende utstillinger. Drammens Museum holder til på Marienlyst, men har museumsbygninger flere steder i byen. Museet er åpent hele året, og alle over 12 år må betale inngangsbillett (Drammens Museum, U.Å.). Logo Logoen til Drammens museum består av et symbol og navnet satt i versaler, på høyre side av symbolet. Drammens Museum står i en grotesk font, som gir et moderne preg på logoen. Symbolet er abstrakt, noe som kan assosieres med kunst og noe gammelt. Logoen er satt i svart, noe som vil gjøre at den kommer godt frem på lyse flater. Dog strekker den seg vertikalt og kan dermed bli vanskelig å plassere. 126

127 Websiden Drammens Museums nettside har et enkelt uttrykk med linjer og lite farger. Det blir hovedsaklig brukt hvit, en gulbrun farge og en grønnbrun farge på elementene på nettsiden, og sort på tekst. De brune tonene kan assosieres til museum og passer dermed godt. Det er relativt enkelt å navigere seg på siden, men med tanke på brukervennligheten hadde det vært en fordel om punktene i hovedmenyen førte til en underside. Helhetsinntrykk Drammens Museum har en minimalistisk stil på designet, som gir et moderne uttrykk, men mangler et sterkt identitetselement, f.eks. én gjennomgående brunfarge. Dette ville gitt designet mer egenart og helhet. Eventyrmuseet Villa Fridheim Eventyrmuseet Villa Fridheim ligger midt i Krøderfjorden, på Bjørøya. Huset er et av Norges største og best bevarte hus i sveisterstil, med innslag av nasjonalromantikk og dragestil. Museet er knyttet til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og har åpent fra 11.mai til 12.oktober. I tillegg til å være etterspurt for selskaper og bryllup, benyttes Villa Fridheim til ulike arrangementer og konserter (Kunstnerdalen Kulturmuseum, 2014). Deres posisjon er Det Norske Eventyrmuseet. Logo Logoen er av tradisjonell art med en illustrasjon av bygget i en sirkelform, årstall og en sort kalligrafi-font. Logoen er symmetrisk, men virker uforløst; ved at elementene nærmest svever rundt sirkelen. Webside Nettsiden til Villa Fridheim er godt strukturet med hierarki, grid, oversiktlig meny og gode bilder. Faste elementer på hver side gjør det enkelt å finne frem til det mest relevante. Nettsiden bærer preg av profesjonalitet med gjennomgående detaljer og løsninger. Fargebruken gir en behagelig og sommerlig atmosfære, og gir assosiasjoner til villaens fasade. Websiden har en gjennomgående visuell profil og sterk identitet. Helhetsinntrykk Villa Fridheim formidler en eventyrlig stemning. Den visuelle profilen er noe uforløst, mye grunnet logoens utrykk. Hadde den vært redesignet, og det hadde kommet et bedre bildegalleri på nettsiden, ville Villa Frigheim totalt sett fått et meget troverdig uttrykk. Krøderbanen Krøderbanen er et 26 km langt jernbanemuseum. Jernbanestasjonen ble åpnet i 1872 og nedlagt som offentlig jernbane i I dag er stedet et levende museum hvor du bl.a. kan oppleve veterantog og westernshow. På sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb damplokomotiv, som har blitt en stor turistattraksjon (Kunstnerdalen Kulturmuseum, 2014). Krøderbanens posisjon er Norges lengste jernbanemuseum. 127

128 Logo Krøderbanens logo har en sirkulær form, et årstall og et element som kan tolkes som et jernbanespor. Fargen er lysebrun og kan assosieres med både jernbanespor og museum. Fonten er en moderne seriff-font uten kontrast på grunn- og hårlinje. Størrelsen på navnet Museet Krødernavnen er liten, og kan ikke leses på avstand. Logoen er noe uklar, men har noen heldige elementer ved seg. Webside Krøderbanen har ingen selvstendig nettside, men et eget område på Norsk Jernbaneklubbs nettside ( Elementenes plassering er god, og virker profesjonelt utført med et oppdatert uttrykk. Det visuelle er noe tamt, og det kan tyde på at nettsiden er bygget på en mal, dermed mangler nettsiden identitet og personlighetspreg. Helhetsinntrykk Det kommer tydelig frem at Krøderbanen ikke har en selvstendig identitet, men er innenfor Norsk Jernbaneklubb og Kunstnerdalen Kulturmuseum. En visuell profil kunne styrket museets identitet og økt besøkstallene. Sigdal Museum Sigdal Museum er et friluft- og kulturarvmuseum. Det ble stiftet i 1940, og gir et bilde av byggestil og tradisjoner fra distriktet. Museet består av 14 gamle tømmerbygninger og tilbyr bl.a. konserter, dans og spill, aktiviteter i forbindelse med utstillingene og festlokaler. Museet er åpent hele året. Inngang koster 75kr for voksen og er gratis for barn (Kunstnerdalen Kulturmuseum, 2014). Sigdal Museum posisjonerer seg som Buskeruds ffolkemusikksenter.. Virksomheten har ingen webside eller grafisk materiell tilgjengelig. Gjennom dette fremstår museet lite profesjonell, og er vanskelig å oppsøke. 128

129 9.2.5 POSISJONERINGSAKSEN Vi har benyttet posisjoneringsaksen for å få en forståelse for markedspotensialet, og hvordan Blaafarveværket posisjonerer seg i forhold til konkurrenter i samme segment. På posisjoneringsaksen befinner Blaafarveværket seg mellom det tradisjonelle og emosjonelle. Det tradisjonelle gjenspeiles i Blaafarveværkets reise tilbake i tid. Her er historien og stedets opprinnelse bevart, både i bygninger, gruver, beliggenhet og drift. I tillegg appellerer museet til de besøkendes følelser, hvor hjemmelagde matvarer og autentiske bygninger minner folk om gamledager, besteforeldre o.l. Stedet har en ro, og mange opplever det som et avbrekk fra en ellers stressende hverdag. Tidligere var Blaafarveværket nytenkende blant konkurrentene. De var bl.a. en av de første som serverte kaffe og vaffel, men mens konkurrentene har gått videre, har Blaafarveværket holdt seg til dette, noe som styrker deres tradisjonelle posisjon. Blaafarveværket tar posisjon som et museum med en blanding av kunst, kultur og natur som skaper ro, rekreasjon og opplevelser for alle generasjoner - i autentiske omgivelser. Dette er en svak posisjonering fordi den ikke er konsis og målrettet, og fordi den ikke kommer godt nok frem. De bør utvikle en sterkere og mer sammensatt posisjon. Samtidig har Blaafarveværket et godt utgangspunkt for en sterk posisjon ift. konkurrentene, da de er de eneste som befinner seg mellom det tradisjonelle og emosjonelle. Ved å fremme denne posisjonen i kommunikasjonen, kan Blaafarveværket ta en sterk posisjon i markedet. 129

130 9.2.6 ANALYSE AV SPØRREUNDERSØKELSEN Over 80% av de som tok undersøkelsen er kvinner, noe som styrker Blaafarveværkets tanke om at det er flest kvinner som besøker museet. Det kan dog være vanskelig å si at dette er 100% riktig, da det avhenger litt av hvem som velger å svare på undersøkelsen. Av de som tok undersøkelsen var det flest i aldersgruppene og Vi ser at en del av disse brukerne er i målgruppen Kvinner 40+, som er en viktig målgruppe for Blaafarveværket. Det er vanskelig å nå den eldste gruppen gjennom internett, så dette diagrammet kan være noe misvisende. Omtrent 57% av de som svarte på undersøkelsen var gift. Dette viser at de fleste som følger Blaafarveværket på sosiale medier er gifte. 130

131 Ut i fra undersøkelsen kan vi lese at 54% av de spurte hadde barn over 18 år. Dette stemmer overens med brukernes alder, som tidligere i undersøkelsen kom frem. I tillegg er det en stor del som ikke har barn. I undersøkelsen var det ingen klare yrkesgrupper som skilte seg ut. Dette passer godt til Blaafarves beskrivelse om at alle kan ha glede av å besøke stedet. Lærere og pedagogiske yrker hadde en liten overvekt i undersøkelsen, men dette vil kunne tilknyttes at vi delte den til våre egne forelesere. Hele 72% av de som deltok i undersøkelsen er bosatt i Buskerud. Blaafarveværket har dermed flest besøkende fra sitt eget fylke, noe som viser at museets plassering kan gjøre at de mister noen besøkende. De som har valgt alternativet Annet bor i Hordaland, Rogaland eller Sverige. Av de 62 respondentene hadde 28 stykker (45%) besøkt Blaafarveværket sist gang i løpet av sommeren Åtte stykker (13%) oppgav vinteren 2013 som siste besøksperiode. Dette viser at ikke like mange besøker stedet om vinteren, noe som kan forklares med at tilbudet er mindre på denne tiden av året og at Blaafarveværket er mer kjent som et sommer-tilbud. 131

132 Vi kan lese ut i fra undersøkelsen at flest og hele 62% av de deltakende hadde kjennskap til stedet fra før. Dette viser at Blaaferveværket har en god posisjon i markedet. I og med at attraksjonen tilbyr aktiviterer for mange aldersgrupper, vil flere ha opparbeidet seg et forhold til stedet fra de besøker det for første gang, f.eks. som barn. I undersøkelsen ser vi at 50% av de spurte har besøkt Blaafarveværket mer enn ti ganger. Dette viser at Blaafarveværket er en turistattraksjon man gjerne kommer tilbake til hvert år. Det viser også at store deler av de besøkende er fornøyd med aktivitetene som tilbys, og kommer tilbake for å oppleve noe av det samme. Av de 62 respondentene hadde 28 stykker (45%) besøkt Blaafarveværket sist gang i løpet av sommeren Åtte stykker (13%) oppgav vinteren 2013 som siste besøksperiode. Dette viser at ikke like mange besøker stedet om vinteren, noe som kan forklares med at tilbudet er mindre på denne tiden av året og at Blaafarveværket er mer kjent som et sommer-tilbud. 132

133 Vi kan lese av undersøkelsen at det er noe varierende hvem de besøkende reiser sammen med. De fleste tar turen sammen med sin familie med barn og venner eller ektefelle/kjæreste. Dette vil derfor være viktig å ta hensyn til i en utarbeidelse av kommunikasjon, hvor man bl.a. kan spille på attraksjonen som et sted for å oppleve noe sammen. Undersøkelsen viser at nesten 60% besøkte Værket, og at bare 22% besøkte Koboltgruvene - sist de besøkte stedet. I tillegg var det bare 16% av informantene som besøkte alle områdene. Dette viser at Blaafarveværket har en utfordring med å selge inn hele produktet hos de besøkende. Dermed blir det viktig for studentgruppen å utvikle et oversiktlig design som vil friste kunden til å besøke flere av områdene. 133

134 På spørsmålet om hva de besøkende hadde gjort av aktiviteter på Blaafarveværket kom det frem at flest hadde vært på kafé (79%) - og i butikker (68%). Undersøkelsen viser også at mange av de besøkende besøkte kunstutstillingene (66%). Av respondentene har forøvrig kun 8% besøkt Th.Kittelsen museet og 21% historiske museer. Undersøkelsen viser at mange kommer til Blaafarveværket for naturog familieopplvelser, da 30% av respondentene har vært på bade/piknikk-plass, 11% på arrangementer for barn og 13% gikk kultursti. Gruveturer og konsterter kommer nederst på listen over hva de besøkende har gjort, med kun 9% og 6% besøkende. På spørsmålet om den besøkende kjøpte noen suvenirer da de besøkte Blaafarveværket er det veldig forskjellige svar. Vi kan trekke frem glassprodukter (27%) og matprodukter (29%) som de mest attraktive suvenirene. Ellers svarte hele 30% at de ikke hadde kjøpt noen suvenirer. Diagrammet viser at over 95% av informantene er enten fornøyd, begeistret eller ser på besøket som lærerikt. Resten av informantene satt igjen med et likegyldig inntrykk. Dette viser at Blaafarveværket er flinke til å tilfredsstille sine besøkende, og det er dermed ikke produktet det er noe galt med. Utfordringen handler mer om å få de besøkende til å bruke større deler av produktet, men det kan også være et mål å få flere til å bli begeistret, da nesten 60% kun er fornøyd med besøket. 134