Den filippinske sjømannen

Transkript

1 Example: Filipino seafarers and maintenance What is maintenance? Den filippinske sjømannen Abstract and invisible work Replacing of parts after a certain amount of hours et familieforetak og redningen This challenges certain Philippine values and taken-forgranted for norsk ideas sjøfart Deeply rooted in Philippine culture lays the idea that you become a person through constantly involving yourself in new projects You are not worth more than your last project (local politicians) Norwegian superintendents tell stories about engine rooms where Filipinos are in charge: Quick fix and improvisation Gunnar M. Lamvik Highly visible work being SINTEF prioritized Teknologiledelse (colorful painting of pipes and reporting of light bulbs) Norsk arbeidslivsforum,

2 Selvpresentasjon Seniorforsker ved SINTEF i Trondheim Doktorgrad i sosialantropologi med tema filippinske sjømenn i norsk utenriksflåte Feltarbeid på Filippinene (Manila og Iloilo) Intervjuet sjømenn hjemme på ferie Myndigheter, bemanningsagenter og opplæringssentra En rekke skipsbesøk Intervjuet sjømenn om bord Prosjektsamarbeid med en rekke aktører i norsk sjøfart de siste årene (myndigheter, interesseorganisasjoner, rederier)

3

4 En tredeling eller Manila mot resten

5 Filippinere i norsk sjøfartsindustri Rundt filippinere på norske skip (norsk eid- og/el kontrollerte) Spesielt etter 1987 ble det det utbredt med filippinere om bord opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 530 skip i NIS i dag (10. april 2013) Filippinere ble valgt fordi de er: Billigere (like fullt lønnsadelen i migrasjonsindustrien fra Filippinene) Snakker bra engelsk Er kristne EU truer nå (2013) med å underkjenne sin godkjenning av sertifikater til filippinske sjøfolk, siden Filippinene ikke implementere og følger opp internasjonale regler på det maritime opplæringsområdet En politisk beslutning, men også en reell bekymring

6 Redningen for norsk sjøfart? Spissformulering, selvsagt Trussel om utflagging vs. mer måtehold Grenseløs og åpen industri En næring som er vant med store svingninger i rater og profitt Det er et faktum i dag at alle filippinere om bord ikke lar seg erstatte Korrekt og ferdig sertifisert kompetanse finnes ikke Tilsynelatende sikrere arbeidspraksis (færre hendelser) blant filippinere enn hos oss Nordeuropeere

7 Den filippinske migrasjonsindustrien (1) Gammel tradisjon med å dra ut 1700 tallet filippinere til Mexico 1920-tallet California/Hawaii 1960-tallet skilled workers

8

9 Den filippinske migrasjonsindustrien (2) Arbeidskraft er en eksportartikkel, en vare som er velsignet, støttet og initiert av den filippinske stat Garlic and labor

10 Motiv for å dra? Eventyrlyst see the world for free Komme seg unna problemer Lønn lave lønninger og/el arbeidsløshet Sacrifice

11 Den filippinske sjømann et familiforetak Sjømannen ser seg selv som en utsending fra og som en del av sin familie En maritim karriere begynner og slutter med familien Sjømannen springer ut av og er til for sin familie jeg seiler for penga likt for både nordmenn og filippinere, men.

12

13 Hvem er det som blir sjømenn? Sjømannsfamilier Ikke de fattigste som drar (det er det vel aldri?) Maritim utdanning koster mye (95% kommer aldri om bord) Smøring av manning -leddet En backer er nødvendig (slekt, compadres, venner)

14 Hvordan er de i stand til å dra? Mellommenn eller meklere alltid til stede ved migrasjon Den lokale patron Den erfarne sjømann Den private bemanningsagenten

15 Sjømannen som forsørger Langsiktige investeringer: Utdanning til sine nærmeste Hus til familien Småskalert business Gaver (Balikbayan boxes) Show off Takknemlighetsgjeld Pakikisama Flaks vs uflaks (Suwerte vs malas)

16 Livet om bord behov for mestring Familieinvolveringen bidrar til mestring av tomheten Å handle gaver kan lindre kjedsomheten ( Shopping can ease the boredom ) Noe å drive med ved havneanløp, men minst like viktig: en måte å holde motivet for å dra levende Ved siden av telefon (sms) + gaver hjelper på minnet (Mnemonic devices)

17

18 Filippinsk sjømannsskap høy risiko, men mindre skader Flere rapporter fra nordmenn om personulykker, til tross for at de jobber i mindre risikofylte stillinger enn filippinere Hvorfor? Underrapportering? Kulturforskjeller?

19 Hvorfor færre rapporter fra filippinere? Underrapportering: Loss of face - vil ikke være den som kommer med eller står for dårlige nyheter ombord - redd for reaksjoner i land Redd for jobben not recommended for re-hire - en utbredt forestilling, men med få eller ingen eksempler Bli sendt hjem for tidlig - kontraktslengden blir forkortet tap av inntekt En annen arbeidspraksis: Mindre risikotaking blant filippinere - mindre krav til å handle på egenhånd - mer kollektivistisk - fokus på forsørgebyrde

20 Hvorfor flere rapporter fra nordmenn? Lavere terskel for det å rapportere nordmenn utgjør ofte ledelsen ombord å tørre å si i fra et ideal mindre risiko forbundet med å si i fra fast ansettelse mer vant med dokumenteringskrav i hverdagen Færre ansatte ombord større arbeidspress og flere skader - f.eks. en båt med 6-7 nordmenn ombord, søsterskipet polakker En annen arbeidspraksis: Individualisme og risikotaking å stadig oppvise initiativ med fare for utilsiktede konsekvenser et trekk ved norsk arbeidspraksis

21