MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Møtetid: kl. 17:30 Møtested: Moer sykehjem, 1. etasje Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og NB: fra kl blir det pårørende- og brukermøte i kantinen v/moer sykehjem der politikerne deltar. Utvalgsmøtet starter kl Saksliste Side Orientering Drøfting Referatsaker Delegerte vedtak Saker til behandling 20/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune /15 Selskapsavtale, Krise - og incestsenteret i Follo IKS 7 22/15 Forvaltningsrevisjon ved NAV Ås - tilbakemelding på tiltak 17 23/15 Høring - "Et NAV med muligheter" 21 24/15 Søknad om salgsbevilling for alkohol - Leo Winther AS (REMA 1000, Vinterbro senter) 27 25/15 Inndragning av skjenkebevilling - Piemonte bar og restaurant AS 29 Ås, Anne Odenmarck Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00127

2 Orientering Orienteringer v/helse- og sosialsjef. Drøfting Handlingsprogram : - Drøfting og konkretisering av utfordringer innenfor hovedutvalgets ansvarsområde. Referatsaker 1. Oppfølging av internkontroll med avvik ved Tusenfryd - Fryds Pizza 13/ Oppfølging av internkontroll med avvik ved Kiwi 541 Ås 13/ Oppfølging av internkontroll av Coop OBS 13/ Oppfølging av internkontroll med avvik ved Aas Bistro 14/ Oppfølging av internkontroll med avvik ved Piemonte Bar og Restaurant 15/ Oppfølging av internkontroll med avvik Ås kommune Moer sykehjem 13/ Høring Helse- og omsorgsdepartementet. Høring om endringer i alkoholloven salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent. Høringsfrist 22.september Lenke til høring: 8. Ås kommunes reglementer vedtatt av kommunestyret i K- sak 41/15. Reglementet trer i kraft fra kommunestyrets konstituering i oktober Reglementet er publisert på kommunens hjemmeside: MD1I278446oeb29.pts.html og er tilgjengelig på nettbrett under Kommunestyret Hovedutvalg for helse og sosial Side 2 av 30

3 Delegerte vedtak 50/15 Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef, ny styrer for salgsbevilling Coop Extra, Raveien 9, Ås. 13/ /15 Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef, ny styrer for salgsbevilling Coop Extra, Idrettsveien 1, Ås 13/ /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - TF-kantina, NMBU, Lise Rimala / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Tre Glass AS, 11. til 14. juni / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Den blinde Ku Detalj AS, juni / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Odd Fellow - Loge 79 Roald Amundsen - Liahøi, / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Vokalgruppa MAXIME - Festsalen, / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - enkelt anledning - Liahøi Selskapslokale, / /15 Melding om delegert vedtak - Utvidet skjenkebevilling utendørs - Tre Glass AS, / /15 Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Norges miljø og biovitenskaplige universitet - Campus, / /15 Melding om delegert vedtak v/helse- og sosialsjef, skjenkekontroll med avvik - 1. gangs advarsel gis Den blinde ku AS. 13/ Hovedutvalg for helse og sosial Side 3 av 30

4 Saker til behandling HHS-20/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 Saksbehandler: Bjørn-Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 10/ Ås eldreråd 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 20/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 29/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 36/ Formannskapet 48/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. De foreslåtte tiltakene prioriteres og aktuelle tiltak innarbeides i kommunens handlingsprogram. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Ås eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Vedtak i saken sendes til: Rådmann Etatssjefer Beredskapskoordinator Hovedutvalg for helse og sosial Side 4 av 30

5 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunen har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Grunnlaget for et godt samfunnssikkerhetsarbeid er bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet i kommunen. En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) danner derfor grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet, styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering. Ås kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse våren Fakta i saken: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2010) angir hvilke krav kommunen skal oppfylle. Kravene er konkretisert i forskrift 22.august 2011 om kommunal beredskapsplikt. Et av disse kravene er at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdateres i takt med revisjon av kommuneplandeler. Forrige ROS-analyse for Ås kommune ble gjennomført i 2008, og det er derfor påkrevd med en ny helhetlig ROS-analyse i forbindelse med rullering av kommuneplanen. En prosjektgruppe har hatt som mandat å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse våren Oppdragsgiver har vært rådmannen, og rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen for prosjektet har vært å identifisere uønskede hendelser, analysere uønskede hendelser med størst risiko og beskrive tiltak for å forebygge og redusere risiko. Prosjektgruppa har bestått av: Planlegger i Plan- og utvikling: Liv Marit Søyseth Bygnings- og geodatasjef: Arve Bekkevard Kommuneoverlege: Sidsel Storhaug Enhetsleder driftsavdelingen Moer: Ståle Martinsen Beredskapskoordinator: Bjørn-Erik Pedersen Prosjektgruppa hadde oppstart i mars og leverte sin rapport i juni. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2014 ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. Denne veilederen har vært utgangspunkt for arbeidet. Som en videreføring av ROS-analysen vil Ås kommune oppdatere og revidere sin overordnede beredskapsplan høsten Fylkesmannen har dessuten varslet en større øvelse i november, noe som vil gi kommunen en god anledning til å få prøvd sitt planverk. Hovedutvalg for helse og sosial Side 5 av 30

6 Vurdering: Ås kommune oppfyller med denne helhetlige ROS-analysen lovens krav. Kommunen har fått oversikt over potensielle uønskede hendelser, og ni av disse hendelsene har blitt gjenstand for en grundig analyse. I tillegg har flere sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak blitt identifisert. Ås kommune vurderes å ha kontroll på sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men at det er rom for ytterligere forbedringer og innsats. Hvilket nivå man ønsker å ha på dette arbeidet, ut over et minimum, er opp til kommunen å bestemme. Arbeidet med ROS-analysen har vært tidsbegrenset. Av den grunn har det bare vært rom for en grundig analyse av ni uønskede hendelser. Det anbefales derfor at ROSanalysen revideres årlig, hvor en av målsettingene er å tilføre stadig nye analyser av uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune foreslår 44 tiltak som enten er sannsynlighets- eller konsekvensreduserende. Enkelte av disse tiltakene kan medføre til dels store kostnader for kommunen. Det anbefales derfor at tiltakene gjennomgås i rådmannens ledergruppe, og at det gjøres en prioritering av disse. Prioriterte tiltak som får økonomiske konsekvenser bør deretter innarbeides i kommunens handlingsprogram. Konklusjon med begrunnelse: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Blant annet skal den være utgangspunkt for en oppdatering av overordnet beredskapsplan. Rådmannen anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 6 av 30

7 HHS-21/15 Selskapsavtale, Krise - og incestsenteret i Follo IKS Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 21/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til selskapsavtale jfr vedlegg 1, fastsettes for Krise- og incestsenteret i Follo IKS. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Tidligere politisk behandling: Sak i alle 7 kommunestyrene høsten (I Ås K sak 46/11.) Vedlegg som følger saken trykt: Forslag til ny selskapsavtale for Follo Krise- og incestsenter Øvrige dokumenter som ligger i saken: Vedtak i saken sendes til: Dagligleder ved Krisesenteret i Follo IKS og Incestsenteret i Follo IKS Styreleder ved Krisesenteret i Follo IKS og Incestsenteret i Follo IKS Hovedutvalg for helse og sosial Side 7 av 30

8 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Krise- og incestsenteret i Follo IKS ble etablert ved at selskapene «Krisesenteret i Follo IKS» og «Incestsenteret i Follo IKS» ble slått sammen til ett selskap i Selskapsdeltakerne er alle de 7 Follokommunene, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås kommuner. Senteret ligger i Ås kommune. Alle deltakerkommunene har ikke vedtatt likelydende selskapsavtale. Fem av kommunene har gjort vedtak med én ordlyd (Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås) mens to av kommunene (Enebakk og Oppegård) gjorde likelydende endringer på flere punkter før de vedtok selskapsavtalen. Det foreligger altså to versjoner av selskapsavtalen. Dette er en ny felles Follosak for å enes om en avtale. Forskjellene dreier seg om kap.3 Selskapets formål, og Kap.4 Selskapets oppgaver, herunder oppholdsprinsippet. Vurdering: Ås kommune har sørget for en uavhengig juridisk gjennomgang av saken. KS Advokatene har vurdert områdene det er uenighet om opp i mot lovverk og uttalelser fra departement, og kommet med forslag til løsning. Forslaget til selskapsavtale i denne sak ivaretar de punkter som kommunene i tidligere behandlinger avviket seg i mellom, og ivaretar lovgivningen. Endringene er markert med rød tekst i vedlegg.1 Utkast til selskapsavtale. Kommunestyrene må treffe vedtak om likelydende selskapsavtale. Økonomiske konsekvenser: Krise- og incestsenteret vil sørge for ivaretagelse av de rettigheter og plikter brukere av krisesenteret har, i samarbeid med de aktuelle av landets kommuner. Derav vil det ikke være noen økonomiske konsekvenser med den nye ordlyden i forslag til ny selskapsavtale. Konklusjon med begrunnelse: Krise- og incestsenteret har etter sammenslåingen i 2011 ikke hatt en gyldig selskapsavtale for det nye selskapet. Kommunestyrene må treffe vedtak om likelydende selskapsavtale. Forslaget til ny selskapsavtale (vedlegg 1.) ivaretar de punkter som kommunene i tidligere behandlinger avviket seg i mellom, og ivaretar lovgivningen. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 8 av 30

9 Vedlegg 1 Utkast til ny selskapsavtale etter sammenslåing av Incest- og Krisesenteret i Follo pr og endringer ved kommunestyrenes behandlinger høsten 2011 SELSKAPSAVTALE FOR KRISE- OG INCESTSENTER I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krise- og incestsenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS). 1.2 Selskapet er et eget rettssubjekt med registrering i Foretaksregisteret under selskapets organisasjonsnummer. KAP. 2. DELTAKERE I SELSKAPET Deltakere i selskapet er: Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås Ski kommune, org.nr , Idrettsveien 8, 140 Ski Oppegård kommune, org.nr , Kolbotnveien 30, 1410 Kolbotn Nesodden kommune, org.nr , Vardenbakken 99, 1450 Nesoddtangen Frogn kommune, org.nr , Rådhusveien 6, 1440 Drøbak Vestby kommune, org.nr , Rådhusgata 1, 1540 Vestby Enebakk kommune, org.nr , Prestegårdsveien 4, 1912 Enebakk. KAP. 3. SELSKAPETS FORMÅL 3.1 Krise- og incestsenterets formål er: å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt og menneskehandel. å synliggjøre og bekjempe privat vold å yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og deres pårørende krisesenteret skal gi akutt og kortvarig bistand. Langvarige bistandsbehov skal henvises til det ordinære hjelpeapparatet. KAP. 4. SELSKAPETS OPPGAVER 4.1 Krise- og incestsenteret representerer primært et tilbud til voksne og barn hjemmehørende i deltakerkommunene. Sekundært gis bosatte utenfor deltakerkommunene/regionen hjelp. Hovedutvalg for helse og sosial Side 9 av 30

10 4.2 Som ledd i oppfyllelsen av formålet, jfr. pkt. 3, skal selskapet: gi midlertidig botilbud til mishandlede voksne og barn gi samtaletilbud til voksne og barn drive aktivt informasjonsarbeid utad samarbeide med og henvise til aktuelle instanser i eierkommunene, med spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre hjelpetrengende får adekvat hjelp etter kontakten med krisesenteret. KAP. 5. HOVEDKONTORET 5.1 Selskapet har sitt hovedkontor i Ås kommune, som også er selskapets vertskommune. 5.2 Vertskommunen plikter vederlagsfritt å gi virksomheten råd og veiledning når den trenger det innenfor områder som økonomi, innkjøp, personalforvaltning, lønnsforhandlinger, juss, Ikt etc. 5.3 Selskapet styre bør inngå avtale med vertskommunen, eller annen eierkommune, om kjøp av tjenester når slike tjenestekjøp har noe omfang. Mest aktuelt her er tjenester som regnskapsførsel, IKT, tilgang til innkjøpsavtaler, interne opplæringsprogrammer og lignende. Slike tjenester kan godtgjøres etter selvkost. KAP. 6. EIERANDEL OG DELTAKERANSVAR 6.1 Selskapet har 13 andeler. 6.2 Ås kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Ås kommune hefter ubegrenset med 13 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.3 Ski kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Ski kommune hefter ubegrenset med 24 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.4 Oppegård kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Oppegård kommune hefter ubegrenset med 21 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.5 Nesodden kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Nesodden kommune hefter ubegrenset med 15 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.6 Frogn kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Frogn kommune hefter ubegrenset med 12 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.7 Vestby kommune har 2 andeler i selskapet. Dette tilsvarer 15,4 prosentandeler av selskapet. Vestby kommune hefter ubegrenset med 11 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. Hovedutvalg for helse og sosial Side 10 av 30

11 6.8 Enebakk kommune har 1 andel i selskapet. Dette tilsvarer 7,6 prosentandeler av selskapet. Enebakk kommune hefter ubegrenset med 4 prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser. 6.9 Den enkelte deltaker i selskapet betaler et årlig driftstilskudd som samlet tilsvarer netto driftsutgifter. Driftsutgiftene fordeles forholdsmessig etter folketallet i de respektive kommuner pr foregående år. For Enebakk legges 50 % av folketallet til grunn når det gjelder krisesenterdelen, hele folketallet når det gjelder incestsenterdelen Selskapet kan stiftes formelt fra det tidspunkt samtlige deltakere har vedtatt selskapsavtalen. KAP. 7. REPRESENTANTSKAPET 7.1 Representantskapet er selskapets øverste organ. Det behandler og vedtar selskapets budsjett og handlingsplaner, økonomiplan og regnskap og andre saker som etter loven eller etter denne selskapsavtale er tillagt representantskapet. Representantskapet kan også gi andre instruksjoner og retningslinjer for selskapet. 7.2 Representantskapet består av 7 syv - representanter med personlige varamedlemmer. 7.3 Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant for denne. Valget skjer for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Medlemmer av styret eller daglig leder kan ikke velges inn som medlem av representantskapet. 7.4 Den enkelte deltaker kan i denne perioden foreta nyvalg av sin representant og/eller vararepresentant. Slikt nyvalg skal i et hvert tilfelle skje dersom vedkommende representant/vararepresentant tar utflytting fra sin valgkrets. Nyvalget gjelder for gjenværende del av representantskapets valgperiode. 7.5 Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. 7.6 Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin/sine representant/-er i representantskapet. 7.7 Endringer av selskapsavtalen, samt eventuelle opptak av lån, krever tilslutning fra kommunestyrene i samtlige deltakerkommuner 7.8 Saksliste og protokoll fra representantskapets møter sendes eierkommunene til orientering. KAP. 8 REPRESENTANTSKAPETS MØTER 8.1 Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er Hovedutvalg for helse og sosial Side 11 av 30

12 nødvendig for behandling av en sak som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak. 8.2 Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. 8.3 Hver representant har én stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. 8.4 Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er tilstede og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmer er avgitt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 8.5 Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter 8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp til behandling etter første punktum. 8.6 Representantskapsmøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. 8.7 Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. 8.8 Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til å være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. 8.9 Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen. KAP. 9 Styret og styrets sammensetning 9.1 Selskapet skal ha et styre på 8 medlemmer, inkludert leder og nestleder og et tilsvarende antall personlige varamedlemmer. Et styremedlem og varamedlem bør, så vidt mulig, være fra hver av deltagerkommunene. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende. Hovedutvalg for helse og sosial Side 12 av 30

13 9.2 Syv styremedlemmene og varamedlemmer velges av representantskapet for 4 år som følger valgperioden. I tillegg velges et styre- og varamedlem av og blant de ansatte. Opphører ansettelsesforholdet, velger de ansatte nytt styremedlem. Representantskapet kan når som helst bytte ut styremedlemmer det selv har valgt. Styret sitter til nytt styre er valgt. 9.3 Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. 9.4 Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. KAP. 10 Styrets møter 10.1 Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en sakliste utarbeidet av styrelederen. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dog minst 1/3- del av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. KAP.11 Styrets myndighet 11.1 Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lovgivning for virksomheten, selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll Styret skal se til at saker som skal behandles i representantskapet er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak og kan kun oppta Hovedutvalg for helse og sosial Side 13 av 30

14 lån og påføre virksomheten forpliktelser i den utstrekning det foreligger det foreligger særskilte vedtak Styret utarbeider forslag til budsjett, økonomiplan, regnskap og årsmelding innen de tidsfrister og rammer om representantskapet fastsetter. Dersom styrets forslag går over tidligere forutsetninger eller bærer i seg forslag utover tidligere godkjent økonomiplan, skal representantskapet og deltagerne gjøres spesielt oppmerksom på dette Styret skal utarbeide de rapporter representantskapet bestemmer Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av selskapet Styret representerer selskapet utad Styret tilkommer godtgjørelse for sitt arbeid. Med mindre annet er særskilt bestemt av representantskapet, skal møtegodtgjørelsen til styret tilsvare godtgjørelsen for ledere og medlemmer i hovedutvalg i vertskommunen Styret ansetter daglig leder og øvrige ansatte. Styret kan delegere ansettelser av øvrige ansatte til et ansettelsesråd bestående av daglig leder, annen leder som daglig leder utpeker og en tillitsvalgt. Det er styrets ansvar å fastsette instruks for daglig leder. KAP.12 Daglig leder 12.1 Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremgår av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet øvrige ansatte i virksomheten Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken Daglig leder skal se til at det er regelmessig kommunikasjon mellom selskapet og hjelpeapparatet i deltagerkommunene. Hensikten er at senteret brukere sikres adekvat oppfølging fra hjemkommunen etter utflytting og å unngå at opphold/kontakt med senteret blir unødig langvarig Daglig leder plikter å melde fra til barneverntjenesten ved mistanke om omsorgssvikt overfor barn. KAP.13 Selskapets representasjon og signatur 13.1 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan delegere til daglig leder, sammen med et styremedlem, å tegne firmaet. Slik delegasjon må Hovedutvalg for helse og sosial Side 14 av 30

15 meldes til Foretaksregisteret Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter punkt 12. KAP.14 Organisering av tilsynsfunksjonen 14.1 Daglig leder skal holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Daglig leder skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og som styret for øvrig måtte bestemme Styret skal sørge for at representantskapet har nødvendig oversikt og i tide kan iverksette nødvendige disposisjoner. Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes deltagerne. KAP.15 Låneopptak og garantitilsagn 15.1 Selskapet kan ikke ta opp lån uten særskilt vedtak i representantskap og i deltagernes kommunestyrer Selskapet kan heller ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. KAP.16 Eierskifte 16.1 Selskapsandel kan bare overdras ny deltager med samtykke fra alle øvrige eiere. KAP.17 Regnskap, budsjett m.v Selskapets regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper Selskapets regnskap skal føres av vertskommunen, eventuelt en av de øvrige deltagerkommunene Follo Distriktsrevisjonen er selskapets revisor med mindre representantskapet Bestemmer annet Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltagerne, er ikke budsjettet endelig før deltagerkommunenes budsjetter er behandlet etter kommunelovens 45.nr.4 for så vidt angår tilskuddet Etter at representantskapet har fastsatt regnskapet for siste driftsår, kan representantskapet fordele selskapets midler på deltagerne etter den fordelingsnøkkel som fremgår av punkt 6.9 i denne avtale. Slik utdeling kan bare Hovedutvalg for helse og sosial Side 15 av 30

16 foretas hvis midlene ikke trengs til å dekkes selskapets forpliktelser eller til driften av selskapet 17.6 Revidert regnskap og årsmelding sendes årlig deltagerkommunen og forelegges kommunestyrene som orienteringssak. KAP.18 UTTREDEN 18.1 Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet fra derpå følgende årsskifte. Uttreden kan skje med øyeblikkelig virkning i de forhold som er angitt i IKS ledd Oppsigelse av deltakerforhold utløser ingen økonomisk kompensasjon For øvrig legges regelverket i IKS 30 til grunn. KAP.19 OPPLØSNING OG AVVIKLING 19.1 Spørsmål knyttet til oppløsning og avvikling av selskapet løses som angitt i IKS KAP.20 ANNET 20.1 Reglene i IKS gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer annet Enhver endring av denne selskapsavtale må godkjennes i kommunestyrene i deltagerkommunene Det er hjemstedskommunen som er ansvarlig for den enkelte bruker av krisesenteret. Hjemstedskommunen forplikter seg til å yte økonomisk hjelp til kvinnen/barna/mannen i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om barneverntjenester, uavhengig av om hjemstedskommunen har medvirket til å skaffe kvinnen/mannen plass på senteret Styret og enhver ansatt ved senteret er underlagt taushetsplikt om private forhold de måtte bli kjent med i sine verv/stillinger, og må underskrive erklæring om dette. Alle ansatte har taushetsplikt etter Forvaltningsloven, og opplysningsplikt etter Lov om barnevern. Hovedutvalg for helse og sosial Side 16 av 30

17 HHS-22/15 Forvaltningsrevisjon ved NAV Ås - tilbakemelding på tiltak Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 22/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Statusrapport tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Vedlegg: 1. Virksomhetsplan NAV for Rapport fra lokal brukerundersøkelse høsten Kommunestyrets vedtak fra møte i K-sak 64/14. Vedtak i saken sendes til: Helse og sosialsjef NAV leder Hovedutvalg for helse og sosial Side 17 av 30

18 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Follo distriktsrevisjon gjennomførte en forvaltningsrevisjon ved NAV Ås i perioden desember januar 2014, etter oppdrag fra kontrollutvalget i Ås. NAV Ås ble vurdert med fokus på de endringer som ble foretatt ved innføring av NAV reformen, som ble vedtatt i Formålet med prosjektet var å vurdere NAV Ås sin styrings- og organisasjonsmodell, og vurdere hvilke virkninger reformen har hatt for brukerne. Fakta i saken: På bakgrunn av de forhold som fremkom i rapporten, foreslo Follo distriktsrevisjon noen tiltak som kunne bidra til forbedringer hos NAV Ås. Status for foreslåtte tiltak: En bør utarbeide et helhetlig internkontrollsystem: NAV Ås har i 2014/2015 utarbeidet rutiner for kommunale tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Rutinene er lagret på felles område gjeldende for NAV Ås. Det opplevdes tungvint for ansatte å gå inn i kommunalt kvalitetssystem (KSS), for å hente informasjon, noe som førte til at dette ble benyttet i liten grad. Det er utarbeidet en henvisningsrutine i KSS, til informasjon for samarbeidspartnere i kommunen. NAV Ås benytter avviks- og forbedringssystemet i KSS til registrering av forhold som gjelder tjenester. Det er etablert en avtale i kontoret om at NAV leder gjennomgår avviksmeldinger i møter med Medbestemmelsesutvalget (MBA), som består av tillitsvalgte og verneombud. NAV har et system for Serviceklager, som gjelder både kommunale og statlige områder. Serviceklagene går til ledelsen, og brukere skal få tilbakemelding innen 3 uker. Disse serviceklagene gir også nyttig tilbakemelding til bruk i kontorets forbedringsarbeid. NAV Ås hadde tilsyn fra fylkesmannen i mai 2014, hvor bl.a. internkontrollsystemet var inkludert i revisjonen. Det ble gitt ett avvik, som er rettet opp og godkjent av fylkesmannen. I tillegg til rutiner er det utarbeidet rollebeskrivelser for sentrale stillinger i kontoret. Det er igangsatt arbeid sentralt i NAV, hvor det skal utarbeides et internkontrollsystem for den statlige delen av NAV. Det bør gjennomføres risikovurderinger NAV leder har deltatt i utarbeiding av Risikoanalyse (ROS) for NAV Akershus. Representanter fra NAV Akershus har gjennomført opplæring av ledelse, Hovedutvalg for helse og sosial Side 18 av 30

19 tillitsvalgte og verneombud ved NAV Ås, i gjennomføring av risikoanalyse. NAV leder har i samarbeid med MBA nedsatt en arbeidsgruppe som skal delta i gjennomføring av ROS analyse i kontoret i september ROS analysen vil være sentral ved rullering av kontorets virksomhetsplan høsten Heve kompetansen til ansatte på relevant regelverk For å sikre at ansatte kjenner til rutiner, lover og bestemmelser som har betydning for deres utførelse av arbeidet, gjennomføres internopplæring for ansatte i kontoret minimum hver 14 dag. Det er pliktig deltakelse. I tillegg er det gjennomført kurs i Selvledelse, med fokus på blant annet den enkeltes ansvar for bl.a. egen utvikling og kompetanseheving. Vurdere innspill til endringer på publikumsmottaket for å styrke personvernet til brukerne Det er gjennomført en prosess med deltakelse fra tillitsvalgte og verneombud, for å finne en løsning for fysiske endringer i publikumsmottaket. Forslag til ombygging ble godkjent av partnerskapet i april, og igangsetting av arbeidet starter i august d.å. Vurdere å fastsette mål som det rapporteres på i årsrapport Alle ansatte var med på utarbeiding av Virksomhetsplan for NAV Ås sommer/høst HMS og sikkerhet inngår i planen. Deltakelse i planarbeidet var nødvendig for å få frem gode ideer og eierskap til planen. Planen vil rulleres årlig, og nye mål og tiltak skal vurderes ut fra erfaringer og resultater, inkludert brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, avviksmeldinger og ROS analyse. De kommunale målene fra virksomhetsplanen innarbeides i de kommunale planene, og det rapporteres på måloppnåelse i tertialrapporter og årsrapport. Oppdatere plan for brukermedvirkning Brukermedvirkning på individnivå er under kontinuerlig utvikling ved NAV Ås. For å sikre god samhandling med bruker, skal alle veiledere gjennomføre opplæring i metoden: Motiverende intervju (MI). I tillegg har noen veiledere ved kontoret deltatt i opplæring i kollegaveiledning, og skal videreføre denne opplæringen internt i kontoret, slik at alle veiledere skal kunne gjennomføre gode samtaler med brukere. NAV Akershus har igangsatt et arbeid med evaluering av brukerutvalg i fylket. Vi avventer resultatet av denne gjennomgangen, og har derfor utsatt oppdatering av planen for brukermedvirkning, som opprinnelig ble utarbeidet etter en mal fra fylkeskontoret. Brukerutvalget ved NAV Ås er et aktivt utvalg som gir nyttige innspill til NAV leder. Vurdering: De tiltak som er igangsatt, på bakgrunn av Distriktsrevisjonens anbefalinger, vurderes å være hensiktsmessige for å videreutvikle tjenestene ved NAV Ås. Hovedutvalg for helse og sosial Side 19 av 30

20 En årlig rullering av kontorets Virksomhetsplan, hvor statlige og kommunale mål og resultater er utgangspunkt for valg av tiltak, synes hensiktsmessig. Resultater fra brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, avviks- og forbedringssystem, serviceklager m.m. gir nyttig informasjon i forbindelse med prioriteringer som må tas i planarbeidet. Ansattes deltakelse i planarbeidet synes også hensiktsmessig for å gjøre kjent de mål som er satt for NAV kontoret, og implementere de tiltak som prioriteres. Konklusjon med begrunnelse: De tiltak som er foreslått, på bakgrunn av Distriktsrevisjonens anbefalinger, vurderes som tilstrekkelige for videreutvikling og resultatvurdering av tjenesten ved NAV Ås. Hovedutvalg for helse og sosial Side 20 av 30

21 HHS-23/15 Høring - "Et NAV med muligheter" Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 23/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Ås kommune støtter ekspertgruppens utredning, og legger særlig vekt på følgende: To-delt eierskap mellom stat og kommune i partnerskapet beholdes En felles tariffavtale for kommunale og statlige ansatte utarbeides Tettere kontakt mellom NAV og arbeidsgivere for å bistå brukere i overgang til arbeid Tidlig og tett innsats fra NAV i sykefraværsarbeidet En mer ensartet oppfølging fra stat og kommune på mål- og resultatstyring av NAV kontorene Tjenestene til ungdom, innvandrere og målgruppen for kvalifiseringsprogrammet forbedres og tilpasses målgruppene Ås kommune understreker at bedre brukeroppfølging vil kreve økte ressurser til NAV kontorene. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit R. Leinhardt Helse og sosialsjef Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Vedlegg: Høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert (se lenke) Vedtak i saken sendes til: Helse- og sosialsjef NAV leder Hovedutvalg for helse og sosial Side 21 av 30

22 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt rapporten «Et NAV med muligheter; Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet» på høring. Høringsfristen er 7 september d.å. Rapporten er utarbeidet av et utvalg, Ekspertgruppen, nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet i mars Utvalget har kommet med forslag til utvikling av NAV kontoret. Forslagene kan oppsummeres i 5 punkter: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukeren. Generelle merknader: Sluttrapporten fra ekspertgruppen er omfattende, og anbefaler viktige endringer som må gjennomføres for at NAV skal utvikles videre, og dermed i større grad oppfylle sitt samfunnsmandat om: Flere i arbeid og aktivitet - færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Rapporten anbefaler ulike tiltak og endring av rammefaktorer som påvirker NAVs evne til å nå disse målene. En del av tiltakene som ekspertgruppen fremmer vil ligge til det politiske nivå å beslutte, slik som bl.a. større kommuner og dermed færre og større NAV-kontorer, regelendringer i lov og forskrifter mv. Ekspertgruppen foreslår at hovedmodellen for NAV med to-delt eierskap mellom stat og kommune beholdes som partnerskap, men det anbefales at man får en felles tariffavtale mellom de kommunalt ansatte og de statlige. Begrunnelsen for utvalgets forslag er at felles tariffavtale for de statlige og de kommunale ansatte vil bidra til enklere administrasjon og mer integrerte NAV-kontor. Rådmannen støtter ekspertgruppens forslag om å starte opp et arbeid med å utvikle en egen tariffavtale for NAV-kontorene, for å skape større likhet og dermed grunnlag for et bedre arbeidsmiljø i kontorene. Dette er et viktig bidrag for å komme videre med utvikling av et felles NAV kontor. Rådmannen vektlegger ut over dette, spesielt forslagene som er knyttet til videre utvikling og forbedringer av NAVs arbeidsrettede tjenester, som er nærmere omtalt i rapportens kapitler 7, 8 og 9. Forslagene kan deles inn i tre hoveddeler: NAVs rolle i arbeidsmarkedet Hovedutvalg for helse og sosial Side 22 av 30

23 Oppfølgingsarbeidet i NAV Styring, organisering og ledelse Til hvert av områdene fremmer ekspertgruppen en rekke forslag, blant annet tiltak som både styrker handlingsrommet for etaten og øker etatens brukeroppfølging, samt bedrer forholdet til arbeidsmarkedet. 0. NAVs rolle i arbeidsmarkedet 0.1 NAV-kontorene må få en tettere kontakt med arbeidsgiver og i større grad kontakte arbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til arbeid. NAV må utnytte møter med arbeidsgiver til relasjons- og kunnskapsbygging. Egenproduksjon av tiltak underbygger dette. Rådmannen støtter ekspertgruppens synspunkter om at NAV må øke sin kontakt med arbeidsgivere for å tilby disse tjenester knyttet til inkludering, rekruttering og omstilling. NAV, gjennom prioritering av markedsarbeidet, er på god vei til å bli en viktig samarbeidspartner for arbeidsgiverne, og at markedsarbeidet er en av de viktigste forutsetningene for å bistå NAVs brukere i overgang til arbeid. 0.2 NAV bør få i oppdrag å sikre en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet. NAV skal ikke konkurrere med private tjenestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedstjenester på nett Ekspertgruppen har foreslått å styrke NAVs stillingsdatabase, for å sikre at NAV kontoret kan foreta en god match mellom arbeidssøkere og ledige jobber. Ekspertgruppen har påpekt behovet for at arbeidsgivere får utvidet plikt til å melde ledige stillinger inn til NAV. 1. Oppfølgingsarbeidet i NAV 1.1 NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av brukere/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv. Rådmannen støtter ekspertgruppens vurderinger og forslag om at Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre en større andel av avklarings- og oppfølgingstjenestene i ordinært arbeidsliv, og at NAV kontorene i større grad skal følge opp brukere som er i tiltak. Dette krever større ressurser til NAV kontorene. Hovedutvalg for helse og sosial Side 23 av 30

24 1.2 Brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurderinger skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid og ikke domineres av begrensninger av helseplager. Ekspertgruppen har sett behovet for å forbedre dagens ordning med arbeidsevnevurderinger (AEV) gjennom sterkere brukermedvirkning og større vekt på den enkeltes mulighet for arbeid, tross sine helsebegrensninger. Det foreslås fritak for AEV for mottakere av arbeidsavklaringspenger, som har som mål å komme tilbake til sin arbeidsgiver. Når målet er at bruker med nedsatt arbeidsevne skal tilbakeføres til sin arbeidsgiver, bør dette skje så raskt som mulig og helst under sykepengeforløpet. Dersom tilbakeføring ikke er mulig/realistisk, bør det søkes etter løsninger i andre yrker og bransjer hvor restarbeidsevne kan nyttes. 1.3 NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere igjen. Ekspertgruppen har omtalt NAVs oppfølging av sykmeldte svært grundig. Utvalget legger til grunn de mange internasjonale studier som viser at arbeid for de langt fleste er helsefremmende. NAV må legge dette til grunn i oppfølgingsarbeid av personer med helseproblematikk. En rekke studier har vist at lang varighet på sykepengeperioden øker den enkeltes oppfatning av hvor invalidiserende sykdommen er, og dermed reduserer sannsynligheten for å komme (tilbake) i arbeid. Tidlig og tett innsats fra NAV i sykefraværsarbeidet er derfor en kritisk suksessfaktor for tilbakeføring til arbeid. NAV Akershus har gjennomført et eget prosjekt med tidlig dialog-2 møter i Folloregionen. Dette omfatter fire NAV kontorer, hvorav det ene kontoret er NAV Ås. Prosjektet er i god overensstemmelse med en rapport fra Frisch-senteret: «Can compulsory dialogues nudge sick-listed workers back to work?». Denne rapporten peker nettopp på de gode effektene av å innkalle til og gjennomføre dialogmøter som et effektivt virkemiddel for å redusere sykefraværet. 1.4 I større grad sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Ekspertgruppen peker på at en høy andel av brukere med nedsatt arbeidsevne ikke er i tiltak fordi de er under ulike typer behandling i helsevesenet. Erfaringen med bl.a. forsøk med Individuell jobbstøtte (IPS) i Akershus og Veilednings- og oppfølgingsloser som i stor grad bygger på «Place and Train»-metodikk, har vist at personer med til dels omfattende psykiske helseutfordringer, vil kunne kombinere behandling med arbeid, under forutsetning av god og tett oppfølging. 1.5 Bedre tjenestene til ungdom, innvandrere og målgruppen for kvalifiseringsprogrammet. Hovedutvalg for helse og sosial Side 24 av 30

25 Ungdom og innvandrere er sammen med langtidsledige prioriterte målgrupper i NAV. Ledighet blant ungdom skyldes ofte manglende fullført utdanning. Ekspertgruppen påpeker at utdanning er viktig og at opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. Med bakgrunn i behovet for kvalifisert arbeidskraft og den stadig mindre etterspørselen etter ufaglærte, bør alle unge uavhengig av alder, gis opplæringsrett, noe som er innført i Danmark. Mange av de unge brukerne i NAV har ulik helseproblematikk som har gjort at de ikke har fullført videregående opplæring. Ekspertutvalget foreslår derfor en forsøksordning med senkning av aldersgrensen på 26 år til 22 år for utdanning i henhold til Opplæringstiltaket i NAV. Ledigheten blant innvandrere er høyere enn for andre grupper og ekspertgruppen viser til at manglende norskkunnskaper er en vesentlig årsaksfaktor. Kommunene har ansvar for introduksjons-programmet som skal gi flyktninger norskopplæring og samfunnskunnskap. Mange innvandrere mangler grunnleggende ferdigheter for å nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak fra NAV og ekspertutvalget ser behovet for at kommunene må ta et større ansvar for bl.a. å sikre bedre språkferdigheter, for eksempel gjennom grunnskoleopplæring. Ekspertutvalget foreslår en mer integrert modell for samarbeidet om introduksjonsprogrammet, for å gjøre dette mer arbeidsrettet med virkemidler fra NAV, men dette forutsetter at NAV-kontorene gis økte tiltaksrammer til bl.a. praksisplasser og individstønad (som skal betales til kommunen). 2. Styring, ledelse, organisering 2.1 Styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyring. Ekspertgruppen anbefaler at stat og kommune får en mer ensartet oppfølging på styring og rapportering. Den statlige styringen av NAV har i stor grad har dreid seg om aktivitetsstyring. Det gjennomføres nå en dreining mot styring gjennom indikatorer som gir bedre informasjon om hvilke effekter som oppnås overfor brukerne. Ekspertgruppen foreslår en større frihet for NAV om hvordan de arbeidsrettede tiltakene bør styres og at det må gis større lokal frihet tilpasset brukernes behov. 2.2 Summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokumentasjonskrav som definerer NAV-veileders oppgaver og oppgaveløsning må reduseres. På generelt grunnlag understreker rådmannen behovet for å finne forenklingsmuligheter, for å gjøre det mulig for veileder på NAV kontoret å ha hovedfokus mot brukermøtene, og kunne gi god oppfølging og avklaring i tett samhandling med bruker. Hovedutvalg for helse og sosial Side 25 av 30

26 Vurdering: Rådmannen har tro på de mulighetene som ligger i NAV, og vurderer at tiltak foreslått av Ekspertutvalget vil bidra til at NAV reformen lykkes. Konklusjon med begrunnelse: Ås kommune avgir høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport, og mener at gjennomføring av tiltak, beskrevet i høringen, vil bidra til at NAV når de mål som er satt. Dette forutsetter at NAV kontorene tilføres tilstrekkelige ressurser på statlig side. Hovedutvalg for helse og sosial Side 26 av 30

27 HHS-24/15 Søknad om salgsbevilling for alkohol - Leo Winther AS (REMA 1000, Vinterbro senter) Saksbehandler: Jan Einbu Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 24/ Rådmannens innstilling: 1. Leo Winther AS, org.nr , v/styrer Leo Alexander Winther gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i medhold av alkoholloven 1-7. Salgsbevillingen gjelder fra til og med Salgsbevillingen gjelder for butikklokale på Vinterbro senter, Sjøskogenveien 7, 1407 Vinterbro, jf. plantegning i vedlegg til søknad. 3. Salgstider for alkohol i grp 1 (2,5 %-4,7 %) innvilges som følger: mandag-fredag: kl lørdag: kl Unntak følger av alkoholloven/alkoholforskriften og Ås kommunes lokale forskrift om salgs- og skjenketider for alkohol. 4. Som styrer for bevillingen godkjennes Leo Alexander Winther, f Som stedfortreder for bevillingen godkjennes Eirik Dreyer Guldbrandsen, f Avgift på bevillingen bestemmes årlig på grunnlag av bevillingshavers innsendte omsetningsdokumentasjon. Dokumentasjonen sendes til kommunen uoppfordret innen 31.mars hvert år. 7. Dokumentasjon for internkontroll skal være utarbeidet, jf. alkoholforskriften kap Eventuelle endringer av virksomheten må godkjennes av Ås kommune etter søknad. 9. Salgsbevillingen forutsettes utøvet i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser fastsatt i lover, forskrifter samt kommunale vedtekter og vedtak. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Hovedutvalg for helse og sosial Side 27 av 30