Referat fra folkemøte om næringsutvikling

Transkript

1 Referat fra folkemøte om næringsutvikling Trollstua, Uvdal, tirsdag 10. november fra kl 19 til 2215 Møteleder: Oddbjørn Fønnebø Ca 65 deltakere. Innspillene fra folkemøtet vil bli brukt aktivt ved utarbeidelse av ny kommuneplan. Det vil også bli anledning til å gi innspill til kommuneplanen når denne kommer på høring våren Innledning ved ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda ønsket velkommen til møtet og uttrykte stor glede over at så mange stilte på møtet. Hun understrekte at planer er til for å brukes, og at man kan få mye ut av godt planleggingsarbeid. Kommuneplanen skal være et godt verktøy som skal ligge i bunnen for alle vedtak kommunen skal fatte i planperioden. For at revidert kommuneplan skal bli best mulig, er kommunen avhengig av gode innspill. Privat næringsliv er viktig for å beholde bredde og spenn i arbeidsplasser i kommunen. Iflg SSB må 159 kommuner fortsatt regne med nedgang i folketallet. Noen kommuner klarer likevel å snu trenden. Hvorfor skal ikke Norge og Uvdal klare å bli motstrøms? Kommunen har både kompetanse og naturgitte forutsetninger. Dette gir mange muligheter og potensial. Kommunen står likevel overfor mange utfordringer som distriktskommune. Den har blant annet et lite integrert arbeidsmarked (lite pendling inn og ut av kommunen). RV 40 (fra 2010, Fv. 40)er en utfordring mht. standard. Vegstandard er av betydning både for næringslivet, fastboende og fritidsbeboere. På den annen side kan turen opp Numedal også være en opplevelse i seg selv, og ikke bare en transportetappe. I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det viktig å lete etter knagger å henge fremtidshåp på. Iflg Soria Moria 2 ønsker regjeringen å ta hele landet i bruk, satse på det naturbaserte og en grønn profil. Dette kan Nore og Uvdal matche! Ordfører avsluttet med at hun håper på kreative innspill i prosessen, kommunen jakter etter muligheter og drømmer og hvilke tiltak som må til for å nå dit. Vi må først danne oss et ideelt bilde av hvor vi vil hen, og deretter se på hvordan vi skal komme dit? Hun understreket også at samarbeid er et viktig stikkord for å oppnå suksess. 2. Sats på reiseliv næringsutvikling ved Stig Kvebæk, Destinasjon Trysil BA Stig Kvebæk, tidligere turistsjef i Trysil holdt et innlegg om turismens ringvirkninger på øvrig næringsliv i Trysil. Trysil er et relevant sammenligningsgrunnlag for Nore og Uvdal. ca 20 mil fra Oslo og har et relativt lavt folketall (ca innbyggere). Kommunen har gjennomgått en stor utvikling mht. reiseliv. Dette har hatt stor innvirkning på resten av næringslivet.

2 I Trysil er det få arbeidsplasser igjen i jordbruket pga. strukturrasjonalisering. Trysil er Norges største skogskommune. For bare for noen år siden var veldig mange ansatt i skogbruket. I dag er det ingen skogsarbeidere igjen, kun maskinentreprenører. Der er samlet sett veldig få arbeidsplasser igjen i primærnæringene, og det er også vanskelig å holde i gang industribedrifter. Trysil valgte å satse på turisme når arbeidsplassene forsvant i primær og sekundærnæringene. Trysils store styrke er annonsering på internett og online booking systemer. Det er så mange serveringssteder i Trysilfjellet at man har egen guide over spisesteder på internett. I tillegg brukes sosiale medier. Nøkkelen til suksessen i Trysil var stiftelsen av Trysil utmarkslag. Det er en sammenslutning av 23 grunneiere i og rundt Trysilfjellet. Utmarkslaget ble stiftet for å skape arbeid og inntekter med utgangspunkt i utmarka. Effekten av turistsatsningen viser seg også i dagligvarebransjen. Det bor ca 3000 i sentrum i Trysil; og der har man 2 Kiwibutikker, Rema 1000 og Coop Mega. Coop Mega har bygd kjøpesenter i Trysil! Dagligvareomsetning var på 212 mill kroner i sentrumsbutikkene i sportsbutikker omsatte for til sammen 50 millioner i Dette er en langt større omsetning enn antallet fastboende i kommunen skulle tilsi, og omsetningen baseres helt klart på hytteboere og turister. Butikkene i sentrum har også utvidet åpningstid, noe som fører til økt omsetning særlig mht. salg til tilreisende. Coop Mega har størst vekst i omsetning pga. at de har ferskvareavdeling. Andre ringvirkninger i Trysil er at det er åpnet arkitektkontor. Det er også flere håndverkerbedrifter som leverer en veldig stor andel av sine tjenester til hyttenæringen. Siden reiselivssatsningen gir så store ringvirkninger, også for andre enn typiske reiselivsbedrifter (serverings- og overnattingssteder), så er alle typer bedrifter med i destinasjonsselskapet i Trysil. Dette er for eksempel arkitekter, håndverkere, regnskapskontorer, advokatkontor, eiendomsmeglere, møbelbutikker, forsikringsbransjen, reklamebyrå etc. Totalt 170 bedrifter er medlemmer i destinasjon Trysil. Mange av medlemmene er ikke tradisjonelle reiselivsbedrifter. Det er dyrt å drive effektiv og moderne markedsføring, og alle typer virksomheter som har inntjening fra reiselivet må bidra, også økonomisk, for at man skal kunne gjøre dette på riktig måte. Samarbeid og at næringslivet støtter destinasjonsselskapet er nøkkelen til suksess! Man har jobbet mye med Trysil sentrum, og har blant annet fått en grønn gate. Nøkkeltall om Trysil: 6700 innbyggere 5700 hytter kommersielle senger godkjente senger folketall i påsken

3 forventet folketall ved full utbygging 2000 senger på to nye planlagte hoteller 2000 senger på ytterligere to nye hotell under planlegging 2x konsekvenser for trafikken Oppgradering av eksisterende hytter skaper ringvirkninger for lokalt næringsliv, og er også nødvendig for at nye generasjoner skal bruke hyttene. For å få resultat må man: Lage realistiske mål Må ha midler til rådighet må ha tilstrekkelige midler til å kunne markedsføre, må ha med alt næringsliv for å skaffe for å klare dette, inkl entreprenør som graver hyttetomer Må ha myndighet til å ta beslutninger Miljø Marked Utvikling: Totalt turistkonsum: 799 mill kroner Direkte og indirekte sysselsatte= 45,8 % av alle ansatte i Trysil Kilde: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005, TØI rapport Handelsanalyse Omsetning pr. innbygger er høy besøkende, hytteboere, turister Turistomsetninger er mer jevnt fordelt utover året enn vanlig i andre kommuner. Se for øvrig vedlagte presentasjon. 3. Innledning fra lokalt næringsliv a. Uvdal maskinfabrikk v/ Betty Karin Nørstebø Hvorfor satse i Uvdal? Utgangspunktet for Uvdal maskinfabrikk var en amerikansk bedrift lokalisert på Høvik. Bedriften hadde behov for mer plass, ved hjelp av distriktsutviklingsmidler ble det bygd nye industrilokaler i Uvdal. Etter noen år ble produksjonen flyttet tilbake til USA. Lokale krefter klarte da å skaffe ny kapital til å starte Uvdal Maskinfabrikk med 15 ansatte. Har i dag 51 ansatte og bedriften er 100 % lokal eid.

4 Troen på at det er mulig, er den viktigste drivkraften. Utfordringer? Tilgang på kvalifisert arbeidskraft o Få vil flytte til Nore og Uvdal, de fleste ansatte er lokale. Noen pendler. Det hender at de mister folk til mer sentrale strøk. Har derfor opprettet avdelingskontor med 3 ingeniører i Hokksund. Transport o God vegstandard Kundebesøk Transport av varer til og fra bedriften Finanskrisen har slått inn i leverandørbransjen til oljebransjen. Må kjempes om ordre, og marginene presses ned. Hva kan kommunen bidra med? Infrastruktur, gode kommunikasjonsmuligheter o Veg o Bredbånd Kontakt mot avdelingskontor Kontakt mot viktige kunder Billig strøm Næringsfondet o Nyetablering og vekst i næringslivet Tilskudd til å ta inn læringer Legge til rette for at folk bosetter seg i kommunen o Barnehage og skoletilbud ta vare på det gode tilbudet man har og markedsføre dette o Allsidig fritidstilbud o Opprettholdelse av Numedal videregående skole Rekruttering av fagarbeidere. Har inngått 2 lærlingkontrakter i høst med elever fra Numedal videregående Alt næringsliv må fungere for at det skal være attraktive arbeidsplasser i kommunen, slik at trenden med nedgang i folketallet kan snus. Ingen har lyst til å flytte til en kommune som har resignert. Se for øvrig vedlagte presentasjon. b. Handelsnæringen på Rødberg v/ Nils Vøllo, daglig leder på Rødberg hotell Man ønsker å styrke Rødberg sentrum. Lokalisering av handelen har vært et tema over tid, med et ønske om å utvikle handel også i øvre Uvdal. Handelsnæringen på Rødberg ønsker å videreutvikle sentrum, eventuelt med satelitter som evt. har sesongåpent i Øvre Uvdal. Tilpassede åpningstider for dagligvarebransjen er allerede en realitet på Rødberg nå, og man opplever positiv effekt av dette. Dette medfører også positiv effekt for de faste innbyggerne i kommunen.

5 Behov for: Forskjønning av sentrum Utvidelsesmuligheter for handelsbedriftene i sentrum Mer næringsarealer er nødvendig i nær framtid o Mulig det bør flyttes noe ut fra sentrum, det som ikke nødvendigvis må ligge i selve sentrumet. Gunstige leiepriser for nyetablerte kan muligens være med på å få raskere utvikling av tilbudet. Det er viktig å jobbe med å skape helhetlig fundament gjennom samarbeid i næringslivet, lokalt og kommunen sett under ett. All næring må delta i samarbeidet. Et eksempel: Få av deltakerne i handelsnæringen på Rødberg har hittil følt behov for å delta i Næringsselskapets satsning/fellesdugnad. Siden man driver en type handel med en høy andel turistrelatert omsetning, burde nok flere delta i fellesskapets satsning. 4. Sigrid og Tore Nilsen, husdyrproduksjon, foredling og salg av kjøttprodukter Kunne ikke møte denne kvelden. Terje Halland orienterte litt om deres virksomhet: Sigrid og Tore Nilsen driver en aktiv husdyrdrift med kjøttproduksjon av storfe, de tar slaktet tilbake, foredler og selger til sluttkunde. Gården har relativt lite egen jord, og drifta baseres på mye kjøp av rundballer mv. Ressursanalysen de laget i samarbeid med kommunen klarla hvilke ressurser gården hadde, de store investeringene de har gjort på gården er gjort ved uttak av skog og salg av grusforekomster. De er aktiv på salg av egne produkter og benytter mye av nærmarkedet som finnes her. Gjennom flere bein å stå på og det å være lengre ut i næringskjeden, gir dette godt grunnlag for videre utvikling og inntjening. Hatr 5. Diskusjon i grupper Deltakerne på møtet ble delt inn i grupper, og fikk utdelt oppgaver som man skulle diskutere. 6. Oppsummering i plenum ved Oddbjørn Fønnebø Oddbjørn Fønnebø opplyste om at man parallelt med kommuneplanarbeidet skal strategisk næringsplan evalueres og revideres. Næringsselskapet vil være en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet. Følgende spørsmål ble besvart av gruppene: a. Hva skal til for å utvikle handelsnæringen ytterligere? Polutsalg o Ordfører opplyste om at kommunen er for liten til å få ordinært polutsalg. For å få det trenger ett antatt salgsvolum på liter pr. år. og Uvdal har et estimat på liter, og kan derfor evt. få minipol (som krever en estimert omsetning på liter). Bedre parkering

6 Utnytte jernbanetomta parkområdet Rødberg sentrum ny sentrumsplan m/gangarealer, grøntarealet etc. Det ble opplyst om at reguleringsplanen for Rødberg sentrum ligger ute på høring nå, og at kommunen gjerne vil ha innspill. Høringsfristen er 1. desember Det er viktig å fokusere på å klare steget fra plan til handling. I planene for Rødberg sentrum må man se langt fremover. Plangruppa hadde bistand fra arkitekt som foreslo å flytte bilsalg ut av sentrum og brannstasjonen, og heller ha mer naturlig sentrumsnær virksomhet i sentrum. Det kan også være aktuelt å flytte brannstasjonen og e-verket frigjøre området til handel. Dette kan kommunen gjøre selv. Da kan man få turistkontor og parkering på brannstasjonen. I tillegg kan man lage 3 gater i Rødberg sentrum. b. Hvilke grep kan gjøres lokalt for å stoppe bruksnedleggingen? Dersom man skaper flere arbeidsplasser i andre næringer, gir dette grunnlag for at jord kan leies ut, mens det fortsatt kan være bosetning på gårdene. Da kan man opprettholde like mange bruk, men færre bønder som driver større enheter. Da oppnår man også å opprettholde kulturlandskapet ved at alt areal er i drift. Det ble også etterlyst at Landbruksavdelingen i kommunen må være mer serviceinnstilt i søknadsprosesser. Det kan også være aktuelt å satse på spesialprodukter, nisjeprodukter, ren profil; sau fra Hardangervidda. Vedproduksjon. Geiter for å pleie kulturlandskapet? Salg av jakt og fiske, opplevelsestilbud. Man kan også lete etter andre modeller som stimulerer til at kapital reinvesteres på eiendommen eller i bygda. Kan man i et fellesskap mellom ulike gårdsbruk, finne nye modeller (Uvdalsmodellen). Lete etter finansieringsløsninger som gir grunnlag for langsiktig / fleksibel nedbetaling på investeringer. c. Hvordan få flere i aldersgruppen 25 til 30 år til å flytte hit og starte næring? Variert tilbud om fritidssysler Tilbud om store tomter Åpen svømmehall Gratis barnehage Utvikling og fortsatt satsning på Numedal vgs Rentefrie lån for etablering av bedrift Kommunen må ha gode økonomiske tilskuddsordninger ved oppstart av ny næringsvirksomhet + langsiktige lån på gunstige vilkår. Dersom disse skal flytte hit så må kommunen finne ut hvem som er konkurrenten, og hva som skal til for at disse skal velge Nore og Uvdal som bosted. Headhunte personer med den kompetanse næringslivet i kommunen trenger. Markedsføre kommunens tilskuddsordninger Samlet markedsføring av ledige stillinger i kommunen

7 Reiseveg og IT-kommunikasjon må være lett å ta seg til togstasjon og flyplass og med bredbånd, så oppleves Uvdal som sentralt. Invitere folk til julemøte for aldersgruppen 20 til 30 år personlig. Både utflyttet og de i aldersgruppen som bor i kommunen i dag. d. Andre forslag til tiltak som styrker kommunens næringsliv Reiseliv som overbygning varig vaksine mot fraflytting. Reiseliv er den næringen som har størst ringvirkningseffekt. Etablere utsalg av lokalt produsert mat og produkter og samlet tilbud av lokale tjenester. Bruke gamle seterbygninger som ikke er i bruk til noe annet. Fiber er ett veldig pluss, noe vi allerede har på plass, og dette profileres for å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring. Bolystboka veileder for de som vil flytte til kommunen Styrke Rødberg sentrum praktisk og estetisk. Koordinere egne planer mot fylkesplanen satsning på reiseliv i Øvre Buskerud. Nettsidene til de fleste bedriftene er dårlige mht. webdesign. På Nore og Uvdal sine nettsider finner man for eksempel ingenting om skole. Numedalsnettet har færre lokale nyheter enn ønskelig. Det bør derfor gjøres noe både mht. design og innhold på både offentlige og private websider i kommunen. 7. Ole Sundnes, styreleder, Nore og Uvdal næringsselskap Ole Sundnes avrundet og avsluttet møtet med å takke for godt oppmøte og mange kreative og gode innspill.