Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø
|
|
- Margrete Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø Mona Schanche, Nordic Mining ASA Oslo, mai, 2009 Innledning Utnyttelse og produksjon av rest- og biprodukter ved drift på Engebø kan bidra positivt til de økonomiske betingelsene for Engebøprosjektet, samt gi miljømessige fordeler som følge av redusert mengde deponert materiale i form av gråberg og avgang. I dette notatet presenteres mulige bruksområder og aktuelle markedssegmenter for rest- og biprodukter. Ved utvinning av rutil produseres hovedsakelig tre former for overskuddsprodukter: gråberg avgang granatkonsentrat Gråberg er steinmasse som produseres ved sprenging og uttak av malm fra gruvedriften, og som på grunn av et lavt innhold av rutil ikke anses som malm, men som et restprodukt som deponeres. Gråberg produseres kontinuerlig i dagbruddsfasen mens langt mindre gråberg produseres i underjordsfasen som følger av mer selektiv brytning. Avgang er et restprodukt fra selve oppredningsprosessen, og består av ikke-økonomiske mineraler som fjernes fra de økonomiske gjennom ulike seperasjonsprosesser. Avgangen planlegges deponert på dypt vann i Førdefjorden. Dersom det lykkes å finne alternative bruksområde for avgangen så kan behovet for deponering reduseres. I Oppredningsprosessen produseres et granatkonsentrat som kan utnyttes kommersielt. Granatkonsentratet tas ut som et videreforedlet produkt og anses derfor ikke som et restprodukt, men som et biprodukt, som fremstilles på grunn av sin markedsverdi. For å redusere mengden deponert materiale jobber Nordic Mining kontinuerlig med å utforske mulige bruksområder for bi- og restprodukter fra 2
2 rutilproduksjonen på Engebø. Siden det her er snakk om store volumer, og ikke-konvensjonelle restprodukter uten etablerte markeder, så vil det trolig være en tidkrevende prosess å finne bruksområder hvor massene kan utnyttes fult ut. Bruk kan derfor ikke erstatte deponering i overskuelig fremtid. Målet bør likevel være å redusere mengden deponert materiale til et minimum. Mulige markedsområder for gråberg Gråberg produsert ved gruvedrift på Engebø vil i hovedsak bestå av (leuco) eklogitt som på grunn av et lavt innhold av rutil ikke anses som malm ( se tabell 1 og 2). En mindre del av gråberget vil være amfibolitt og gneis som representerer de omkringliggende bergartene. Gråberget planlegges deponert i tipp på land og vil derfor være lett tilgjengelig for utnyttelse. Steinen deponeres som grovskutt stein med bred kornfordeling. Årlig produksjon av gråberg vil være i størrelsesorden 2-5 millioner tonn. Til sammen planlegges et uttak på 35 mill. tonn gråberg. Eklogitt er en tung bergart med en egenvekt på rundt 3,3 g/cm 3. Bergarten kan derfor være egnet for produkter der høy spesifikk vekt er ønskelig. Eksempler på slike anvendelser er som tilslag til tungbetong, som blokkstein ( armour stone ) til forsterkning av havner og diker, og som dekkmasse for offshore installasjoner. Ved Visnes Kalk AS på Nordmøre produseres eklogitt som et biprodukt fra kalksteinsproduksjon. Foruten de overnevnte anvendelsene, benyttes steinen til veipukk, som isgrus til flyplasser, som hagesingel, som fyllmasse og som jordforbedringsmiddel i. Eklogitten på Engebø likner Visnes-eklogitten både når det gjelder sammensetning og mekaniske egenskaper, og kan derfor antas å være sammenlignbar når det gjelder mulige bruksområder. I tungbetong benyttes tilslag med høy egenvekt, generelt 2,6 g/cm 3 eller mer. Engebø-eklogitten inneholder lite kvarts og er derfor trolig ikke alkalireaktiv, noe som er en forutsetning for betongtilslagsmaterialer. Videre er steinen tung og kan derfor være godt egnet til betongprodukter som krever høy egenvekt. Tungbetong benyttes til spesialprodukter som absorpsjonsmateriale for radioaktiv stråling og som ballastmateriale for neddykkede konstruksjoner ii. Markedet for tungbetong er forløpig lite og har derfor begrenset betydning for utnyttelsen av gråberget. 3
3 Markedet for så kalt armour stone er langt større iii. Produksjon av armour stone ved Engebø forutsetter at det er mulig å ta ut blokkstein på flere tonn. Dette kan være en utfordring ved konvensjonell sprenging. På 1990-tallet gjorde Fjordblokk AS et forsøk på å produsere blokkstein fra eklogitten på Engebø. Prosjektet ble derimot lagt ned allerede i 1999 blant annet fordi ekstensiv oppsprekking gjorde det vanskelig å produsere tilstrekkelig store blokker. Egenvekten varierte også mer enn først antatt som følger av innblanding med gneis og amfibolitt. Eklogitten ble tatt ut i brudd på østsiden av Engebøfjellet. Dette området er kjent for å ha en mer inhomogen og oppsprekket eklogitten enn den som planlegges tatt ut som gråberg. Muligheten for å ta ut større blokker antas rent teknisk for å være relativt god, men dette forutsetter at gråberget sprenges, sorteres og håndteres på en måte som ivaretar blokkstørrelsen og gråbergets egenvekt. Det er imidlertid usikkert om en slik håndtering kan forsvares kostnadsmessig og kommersielt. Pukk til veiformål er et marked som potensielt kan være avtager av store mengder gråberg. Engebø-eklogittens mekaniske egneskaper (se tabell 3) viser at den er godt egnet som veipukk, tilsvarende norske krav til toppdekke for høytraffikert vei (enkelte land stiller strengere krav til PSV 1 for toppkvalitet asfalt). Eklogitten er 0,5-1 g/cm 3 tyngre enn ordinær pukk og den høye egenvekten kan være en utfordring på grunn av kostbar frakt. Pukk fra Engebø kan antagelig produseres til svært konkurransedyktige priser som følger av at produksjonen ikke er avhengig av pris og etterspørsel, og fordi gråberget ligger ideelt til rette med hensyn til effektiv utskipning. At gråberget er noe dyrere å frakte trenger derfor ikke være en hindring for kommersiell utnyttelse. Ved en eventuell utnyttelse av gråberget vil det være aktuelt å anlegge et konvensjonelt pukkverk for knusing, sikting og sortering av stein. Uformingen av pukkverket vil avhenge av hvilke fraksjoner og tonnasje det er aktuelt å produsere. Blokksteinproduksjon vil antagelig kun kreve sortering, mens produksjon av pukk og tilslag til betong vil kreve nedknusing og sikting i ulike fraksjoner. En kommersialisering av gråberget vil derfor medføre et økt investeringsbehov som følge av etablering av pukkverk og infrastruktur for transport av stein til utskipningskai. 1 Polished Stone Value (PSV) er et mål for pukkens polerbarhet. Det er ønskelig med en høy PSV for å motvirke glatt veibane. 4
4 Bruksområder for avgang Avgang er finkornig masse som gjennom ulike prosesser fjernes fra malmen under oppredningen. Bortsett fra en mindre mengde flotasjonskjemikalier så ligner avgangens sammensetning gråbergets. Tilsatsen av kjemikalier forventes ikke å påvirke kvaliteten nevneverdig, men dette bør utredes nærmere for hvert enkelt bruksområde. Forskjellen er på de to materialene er hovedsakelig at avgangen er meget finkornig (< 300 mikron), og siden knusing og nedmaling er kostbart kan avgangen betraktes som et foredlet produkt. Avgang kan for eksempel være et aktuelt tilslagsmateriale for fine fraksjoner til betong. Det er beregnet en årlig produksjon av avgang på 4 millioner tonn i dagbruddsfasen og 6 millioner i underjordsfasen, noe som forutsetter markeder som kan benytte store mengder finmalt stein. Avgangen fra Engebø har potensielt et bredt spekter av bruksområder. Som nevnt produserer Visnes Kalk AS jordforbedringsmiddel av eklogitt. Jordforbedringsmiddel er finkornig og avgangen er derfor mer relevant enn gråberget i denne sammenhengen. Undersøkelser av eklogitt fra Visnes viser at steinen gir en svak kalkeffekt, samt bidrar med viktige næringsstoffer som jern iv. Dersom avgangen kan demonstrere liknende jordforbedrende egenskaper så kan dette representere et interessant marked. Nordic Mining undersøker mulighetene innenfor dette markedet i samarbeid med en Hollandsk aktør. I 2000 initierte SINTEF materialteknologi prosjektet Bruk av avgangsmasser der hensikten var å undersøke avgang for bruk i keramiske produkter til byggmarkedet v. Produksjon av byggkeramer krever et finkornig råmaterial og fargenyanser er gjerne ønskelig. Avgang er derfor en nærliggende råstoffkilde, men dette forutsetter at keramprodusentene vurderer avgang som et godt alternativ til konvensjonelle råstoffer som allerede er etablert i markedet. Dersom avgang fra Engebø kan benyttes til keramer vil det trolig være et av de mer høyverdige markedssegmentene, men med en produksjon på 4-6 millioner tonn avgang årlig vil en slik bruk ha begrenset betydning med hensyn til volum. En bruk som potensielt kan benytte store volumer er tildekking av forurensede sedimenter. SFT har igangsatt et nasjonalt prosjekt for å forbedre tilstanden i en rekke norske fjorder og havner. Et viktig tiltak er da å dekke fjordbunnen med rene sedimenter for å immobilisere forurensningen. 5
5 SFT har utarbeidet en veileder som angir tester og kriterier som er nødvendig for at et sediment skal kvalifisere som tildekkingsmateriale vi. Avgjørende er at materialet ikke inneholder skadelige metaller eller kjemikalier som kan frigjøres i sjøvann. Avgangen som produseres ved drift på Engebø har et lavt innhold av tungmetaller og kjemikalier, og er derfor et interessant material i den forbindelse. Det kan nevnes at avgang fra Titania AS i Rogaland er testet i henhold til veilederen og påvist å være egnet som tildekkingsmasse. Dette skulle tilsi at avgangen fra Engebø som har et lavere innhold av tungmetaller også vil være relevant for tildekking. Nordic Mining planlegger å teste avgangen i henhold til SFTs veileder. Et annet bruksområde som kan bidra til å forbedre kvaliteten i marine miljøer er bruk av avgang til bygging av kunstige rev. Muligheten for å benytte revlikende konstruksjoner, bestående av blant annet betong undersøkes med hensyn til å forbedre habitatet for fisk og andre marine organismer, samtidig som konstruksjonen beskytter offshore installasjoner og rørledninger, samt motvirke bølgeerosjon i strandlinjer. Konseptet er ikke kommersialisert, men tester av det kunstige revet er positive. Nordic Mining undersøker muligheten for å benytte eklogitt i betongdelen av revet, der egenvekten kan være en fordel. Et bruksområde som foreløpig er lite undersøkt, men som kan utgjøre et stort potensial, er utnyttelse av avgang til lagring av klimagassen CO 2. En industriprosess hvor CO 2 lagres som mineralisert karbon i ulike bergarter er utviklet av Institutt for Energiteknikk. I dette tifellet så går prosessen ut på å løse bergarten i karbonsyre under høyt trykk og temperatur, for så å binde CO 2 gjennom karbonatisering av magnesium. Teoretisk lagringskapasitet for ett tonn avgang er ca 250 kg CO 2. videre så er mulige sluttprodukter fra prosessen mineralene magnesitt (MgCO 3 ) og mikrosilika (SiO 2 ) som kan benyttes som råstoff i henholdsvis papir og plast, og til produksjon av solseller og sement. Prosessen bidrar dermed både positivt til miljøet gjennom lagring av klimagassen CO 2 samtidig som salgbare produkter produseres vii. Teknisk og kommersielt potensial i tilknytting til eventuell lagring av CO 2 er uavklart, men prosessen kan teoretisk benytte store kvantum med avgang. Deler av sluttmaterialet vil antagelig være ikke-salgbare produkter og det vil derfor fremdeles være behov for deponering av masse. Nordic Mining har sammen med Statoil New Energi igangsatt et prosjekt for å undersøke muligheten for å videreforedle bedriftens mineralprodukter ved forbruk av CO 2. 6
6 Et bruksområde for avgangen som kan utnytte store volumer er til landfyllinger på kontinentet spesielt i områder der det er behov for å skape nye landområder eller opprettholde eksisterende. Et eksempel på hvor dette er aktuelt er i Nederland hvor landmassene delvis ligger under dagens havnivå og derfor krever oppdemning for å forhindre oversvømmelse. Kanskje kan avgangen benyttes som fyllmasse for å bygge opp landeområder og kombineres med bruk av gråberg til oppbygging av diker. En fordel i den sammenheng er materialets egenvekt som trolig vil gi en god stabilitet. Hvorvidt dette er interessant avhenger av de krav som stilles til et slikt materiale. Klimaendringer og et stigende havnivå kan føre til at behovet for fyllmasse vil øke i årene fremover. Granatkonsentrat til spesialprodukter Granat er et miljøvennlig og inert mineral som på grunn av sin styrke og motstandsdyktighet er ettertraktet for en rekke anvendelsesområder. Granat selges til ulike formål avhengig av kornstørrelse, kornform og mineralogi. Relativt grov granat benyttes til sandblåsing, som slipemiddel og til vannrensing, mens finere granat benyttes til vannskjæring for høypresisjonsskjæring av en rekke materialer inkludert metaller. Granat utvinnes både fra alluviale sandforekomster og fra grunnfjell. Granat som utvinnes fra grunnfjell er best egnet til vannskjæring på grunn av at den kantige kornformen gir bedre skjære egenskaper viii. Til sandblåsing er alluvial granat mest ettertraktet som følge av strengere krav til intern kornstyrke. Blåsesand kan resirkuleres og granatens kornstyrke er derfor viktig. Spesielt ettertraktet er almandin type granat som har størst hardhet (7,5 på mohs hardhetsskala). Flere andre industrimineraler blant annet kvarts, aluminiumoksid og industriell diamant kan anvendes som slipemiddel og til sandblåsing, og konkurrerer derfor med granat. I senere tid har granat i stor grad overtatt markedet for kvarts til blåsesand på grunn av helserisikoen forbundet med silikastøv. Engebø-eklogitten består av om lag 30 % granat av almandin type. Oppredningsforsøk viser at det er mulig å produsere et finkornig granatkonsentrat som tilsvarer vannjetkvalitet. Videre forsøk planlegges for å undersøke muligheten for å produsere et konsentrat som tilfredsstiller kravene til blåsesand og slipemiddel, altså grovere granatprodukter. Mengden granat som det kan 7
7 være aktuelt å produsere avhenger av hvor mye det er mulig å fremstille av de ulike kvalitetene og gjeldende kapasitet i markedet. Globalt forbruk av granat ligger på omlag tonn per år, men samlet forbruk av industrimineraler til slipemidler, sandblåsing etc., er vesentlig høyere. Granatmarkedet har opplevd en sterk vekst de siste årene, trolig en fordobling de siste 10 årene. Fortsatt vekst i størrelsesorden 3-5 % per år er forventet. Mye av veksten skyldes at granat overtar for kvarts som blåsesand, men det er vannjetmarkedet som er forventet å ha den største veksten i årene fremover. Vannjetskjæring er overlegen sammenlignet med konvensjonelle metoder for skjæring når det gjelder presisjon, miljøvennlighet og anvendelighet, og benyttes i økende grad innenfor romfarts-, fly- og bilindustrien ix. Verdensmarkedet for granat bærer preg av å være dominert av få store aktører. Tidligere var USA største produsent, men i de siste årene har også India, Kina og Australia vokst frem som store aktører. Disse tilbyr granat til lavere pris og kvalitet enn den amerikanske. Bruksområdene til lavkvalitetsproduktene er begrenset og oppnår en langt dårligere pris i markedet. For høypresisjons vannjetskjæring benyttes kun toppkvalitets granat x. Et granatprodukt fra Engebø kan trolig oppnå høy kvalitet og kan dermed konkurrere med høyt prisede granatprodukter på markedet. Den største utfordringen vil trolig være å finne en inngang i et konkurranseutsatt marked. En fordel er at Engebø ligger godt plassert i nærheten av det europeiske markedet, som sammen med USA, er den største forbrukeren av vannjetkvalitet granat. Sluttkommentar Som presentert finnes det potensielle markeder for gråberg og avgang produsert ved gruvedrift på Engebø. Mens armour stone og pukk kanskje utgjør de største markedssegmentene for gråberg, så kan avgang blant annet være en ressurs for tildekking av forurensede sedimenter og for oppbygging av landområder. Å skape salgbare produkter av masser som tradisjonelt blir ansett som problematiske, kan være en utfordring. Det er viktig at massene presenteres som mulige ressurser fremfor som gruvedriftsavfall. Tungmetaller er et velkjent problem knyttet til 8
8 restmasser fra gruvedrift, avgang og gråberg fra Engebø inneholder lite tungmetaller og dette bør være en stor oppside for disse produktene. Nordic Mining vil jobbe aktivt med å finne bruksområder for massene som reduserer behovet for deponering. Det er gode utsikter for å produsere et salgbart granatkonsentrat fra Engebø. Den største utfordringen vil trolig være etableringen i markedet. Ytterlige tekniske og markedsmessige undersøkelser er nødvendig for å vurdere egnetheten og det kommersielle potensialet for både rest- og biprodukter fra Engebø. 9
9 Tabell 1: Mineralogi Eklogitt xi Hoved mineraler Kjemisk formel Omphacite CaMgSi 2 O6 + NaAlSi 2 O 6 Garnet (almandine) Fe 3 Al 2 (SiO 4 ) 3 Amphibole Ca 2 (Mg,Fe,Al) 5 (Al,Si) 8 O 22 (OH) 2 Rutile TiO 2 Quartz SiO 2 Tabell 2: Kjemisk sammensetning for gråberg (Leuco eklogitt) Analyser basert på et gjennomsnitt av NGUs XRF-analyser SiO2 Al2O3 Fe2O3 TiO2 MgO CaO Na2O K2O MnO P2O5 47,32 15,83 13,70 1,84 6,55 9,35 2,47 0,60 0,16 0,17 Tabell 3: Mekaniske egneskaper for gråberg xii Spesifikasjoner Gjennomsnitt LA-verdi 11.1 PSV 52 Abrasjonsverdi 0.34 Flisighetstall 1.36 SA-verdi 1.8 Mølleverdi 7.8 Sprøhetstall 27.6 Steinklasse 1 10
10 Referanser og kilder i ii iii iv v YjJsKmIAJ: AV+AVGANGSMATERIALER%22&hl=no&ct=clnk&cd=1&gl=no vi vii viii Industrial Minerals (2009) Minerals to the grindstone, page 48, januar 2009 ix x xi Korneliussen et. al (1998) The geology of the Engebøfjellet eclogite deposit and its settings NGU rapport xii NGU nettpublikasjon: 11
om sjødeponiet Engebø
Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no
Detaljer100 år med deponering
Miljøringens temamøte 27.- 28. oktober 2015: Gruver og Miljø 100 år med deponering Ann Heidi Nilsen Titania AS En av verdens største ilmenittforekomster Grunnlagt i 1902 og i kontinuerlig produksjon siden
DetaljerLete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge
Lete- og utviklingsprosjekter i Sør-Norge NGU-dagene 7. februar 2013 Mona Schanche, utforskningsleder Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel
DetaljerSjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer
Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport
DetaljerCO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon
CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon Presentasjon på Lutelandsseminaret 2006 Fjaler, 30. mai 2006 Bjørg Andresen Institutt for energiteknikk P.O. Box 40 NO-2027 Kjeller www.ife.no VISJON: Ny norsk
DetaljerMineraletablering i Sunnfjord; Lokal kunnskap/kompetanse- - Vårt fortrinn! SNU AS; Partner i Mineralklynge Norge. SNU-Jan Støfring- dagleg leiar
Mineraletablering i Sunnfjord; Lokal kunnskap/kompetanse- - Vårt fortrinn! SNU AS; Partner i Mineralklynge Norge SNU-Jan Støfring- dagleg leiar Kva fasar har vi? Nordic Mining/Nordic Rutile er forventast
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerMineralogisk binding av CO 2 Muligheter for kombinert verdiskaping og CO 2 -lagring
Workshop Gassnova/NFR, Oslo 20. juni 2011 Mineralisering CO 2 -lagring og forretningsidé Mineralogisk binding av CO 2 Muligheter for kombinert verdiskaping og CO 2 -lagring Are Korneliussen Norges geologiske
DetaljerPerspektiv på ressursen i Naustdal og framtidig verdiskaping
Naustdal 17. juni 2019 Perspektiv på ressursen i Naustdal og framtidig verdiskaping Are Korneliussen Norges geologiske undersøkelse Rutil i eklogittbergarter i Sunnfjord Utviklingen startet i 1975 44 år
DetaljerMASSEUTAK LANGSRUDÅSEN
Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerByggeråstoffer i en regional sammenheng
Akershus fylkeskommune: 27.10.2010 Byggeråstoffer i en regional sammenheng Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, 14. oktober 2010 Hjalmar Tenold 27.10.2010 Tema Om bergindustrien og byggeråstoffer
DetaljerFagdag for kommunene i Oppland
Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og
DetaljerEngebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak
Engebøfjellet Europas nye titanressurs Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak Exploration NGU-dagene, and production Fredag of high-end 6. februar minerals 2009 and metals Nordic Mining ASA N-0250
DetaljerHvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerRADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -
RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til
DetaljerMiljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014
Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr
DetaljerFra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU
Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller
Detaljer0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI
0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerSTEIN BYGGER LANDET. Bård Bergfald Septemb er 2012
STEIN BYGGER LANDET Bård Bergfald Septemb er 2012 Hvor mye stein trengs egentlig? Nordmenn bruker i snitt 11 t/p/år. Oslofolk bruker kun 6 t/p/år Eller:Et fotballstadium; 300.000 tonn En km motorvei; 30.000
DetaljerRestprodukter på betongfabrikker en ressurs!
Restprodukter på betongfabrikker en ressurs! Ola Skjølsvold 1 Ved å samle Norges sterkeste miljøer innen byggforskning, har vi skapt ett av Europas største 2 Organisering av fra 2007-01-01 Administrasjon
DetaljerFysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
DetaljerArealplanlegging i 100 års perspektiv
Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerFra forekomst til god forvaltning
Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer
DetaljerAvgangsforbedring og avgangsminimalisering
Dr. Rolf Arne Kleiv, Deptartment of Geology Sem Sælands Mineral veg Resources 1, NO-7491 Engineering, Trondheim, Norway Norwegian - University rolf.kleiv@geo.ntnu.no of Science and Technology, R.A. Kleiv
DetaljerKommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper
DetaljerSPL behandling på Elkem Bjølvefossen. Presentasjon 10. desember-2008
SPL behandling på Elkem Bjølvefossen Presentasjon 10. desember-2008 Aluminum industrien leter etter en bærekraftig løsning for SPL avfall. Verdens aluminium produksjon er 30 mill T/År =>Årlig SPL generering
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse
DetaljerForeløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen
Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på
DetaljerVi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.
informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være
DetaljerTilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane
Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning
DetaljerNGU Rapport Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong.
NGU Rapport 2014.050 Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong. INNHOLD FORORD... 4 1. Grunnlagsdata og begrensninger... 5 2. Landsoversikt...
DetaljerResirkulert tilslag en ressurs på avveie. Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004
Resirkulert tilslag en ressurs på avveie Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004 Innledning og bakgrunn Byggavfall Byggavfall en betydelig utfordring - store
DetaljerStørste planlagte forurensning i nyere, norsk historie
Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.
FORBRENNINGSANLEGG III ASKE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Askeinnhold Med aske menes komponenter som ikke inngår i forbrenningen, obe men som ender opp som et reststoff
DetaljerMaterialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014
Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Mengdeanslag kasserte fritidsbåter En fritidsbåt i Norge defineres som båt under 70`` (24m)
DetaljerVurderinger av fundamenteringsforhold
1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene
DetaljerTillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen
Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden
DetaljerGRÅ betong kan også være GRØNN
GRÅ betong kan også være GRØNN Industrikonferansen Grenland 2017 31. mai 2017 David Verdú NORCEM, BREVIK Velkommen til Norcem Brevik New York Hva er sement? Grå pulver Kunstige mineraler Evne til å reagere
DetaljerNye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal
Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr
DetaljerMineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster
Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy
DetaljerDato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-26 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser
DetaljerDato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.04.2016 N - 201 16/4894 16/47865. Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 05.04.2016 N - 201 16/4894 16/47865 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Saksansvarlig: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato
DetaljerDriftsplan for Balhald steinbrudd
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...
DetaljerElvepromenade Sandvika April 2009. Eiendom Prosjekt
Elvepromenade Sandvika April 2009 Oppstart Prosjektet startet opp i juni 2006 Formål: å bygge en gjestebrygge med promenade til glede for brukere av Kadettangen. Etterfulgt av 1 år med utredninger og endring
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerForvaltning av byggeråstoffer i Akershus
Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerMineralressurser og bærekraft
Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert
DetaljerMineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011
Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011 Hvilke kunnskapsbehov må dekkes før utviklingspotensialet for bergindustrien i nordområdene kan realiseres, og hvordan kan vi
DetaljerRessurssituasjonen i regionen
Ressurssituasjonen i regionen Halvdagskonferanse om masseforvaltning Akershus fylkeskommune 25 februar 2014 Knut Wolden Norges geologiske undersøkelse Grus og pukk som byggeråstoff Tilgang og forbruk av
DetaljerPrioriterte tiltaksplanområder Havner
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerRealitet. Vi ble anmeldt for forurensning
Vi ble anmeldt for forurensning Saken ble henlagt. Men det var en vekker for oss. Vi bestemte oss for å gi miljøspørsmål enda høyere prioritet. Realitet DET GÅR RYKTER NOEN SIER VI FORURENSER VI GJØR NOE
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer
DetaljerHvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.
Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri
DetaljerRegional plan for masseforvaltning i Akershus - status
Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og
DetaljerFra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015
Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring
DetaljerAurlandskonferansen 2012 Flåm, 17. oktober. Mineralindustri langsiktig hjørnesteinsvirksomhet for et attraktivt lokalsamfunn
Aurlandskonferansen 2012 Flåm, 17. oktober Mineralindustri langsiktig hjørnesteinsvirksomhet for et attraktivt lokalsamfunn Lars K. Grøndahl, CFO Nordic Mining ASA og styreleder Gudvangen Stein AS Exploration
DetaljerMineralkvantifisering i eklogitt
Mineralkvantifisering i eklogitt Fra Engebøfjellet Geolog Steinar Kleppe Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel +47 22 94 77 90 Fax +47 22 94
DetaljerKonferanse om bærekraftig utvikling
Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri
DetaljerElvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt
Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på
DetaljerVeileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren
Veileder i gjenbruk Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren Ve VEILEDER I ASFALTGJENVINNING: DEL A: En enkel beskrivelse for personer uten inngående kjennskap til gjenbruk av asfalt. DEL B: En detaljert
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerNOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.
Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerKORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA
KORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA Eivind Heimdal, Veidekke Entreprenør AS 31.01.18 Informasjon om prosjektet Prosjektperiode: 1/3-16 til 1/6-19 Estimert totalkost.: 16.826.000NOK
DetaljerMiljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)
Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen (Sydvaranger Gruve) Bergindustriens miljøpåvirkning Deponi Avfall Biologisk mangfold Friluftsliv Vannkvalitet Kulturminner Kjemikalier Klima, støy
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
DetaljerSpørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden
Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker
DetaljerMed mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?
Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerMineraler og CO 2 -fangst
NGU-dagen 2014 Trondheim 6-7. februar 2014 Mineraler og CO 2 -fangst Are Korneliussen 1, Ingar Walder 2 og Richard 3 Bialecki 1 Norges geologiske undersøkelse, tlf. 73904000/92016204 are.korneliussen@ngu.no
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerGjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt
Gjenbruk utfordringer og muligheter Roar Telle Veiteknisk Institutt KFA 15 år 1.1.2001 1.1.2016 KFA ble opprettet av NA (faggruppen NAGja) Asfaltbransjen tok ansvar for eget produkt KFA driftes av Veiteknisk
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerHvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen?
Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Naturmangfoldloven under lupen, Trondheim 12. mars 2014 Norsk Bergindustri
DetaljerNGU Rapport 2006.062. Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser
NGU Rapport 2006.062 Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser INNHOLD 1. FORORD / INNLEDNING... 4 2. UNDERSØKTE OMRÅDER... 4 3. PRØVETAKINGSPROSEDYRE OG ANALYSER... 5 4. DE ENKELTE
DetaljerHøringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning
Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt
DetaljerEndret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.
Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til
DetaljerDato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Fra: NGI Dato: 2009-03-02 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson Produksjonskontroll dekkmasser
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerSLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK
Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter
DetaljerMEF - Avfallsdagene 2013
MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført
DetaljerFelles miljøbelastning krever felles løsning
Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine
DetaljerMINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE
NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering
DetaljerTeknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi:
Teknisk notat Til: v/: Kopi: Fra: Oslo Havn KF Jarle Berger NGI Dato: 5. mai 2009, rev. 1: 2009-05-20 Dokumentnr.: 20051785-00-5-TN Prosjekt: 20051785-00 - Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved
DetaljerOppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden
Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak
DetaljerRutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement
Rutilutvinning i Engebøfjellet Konsept beskrivelse av utslippsarrangement 1.0 Generelt Det planlegges med en prosessering av opp til 4 mill. tonn malm de første 10-15 år (dagbruddsdrift) og opp til 6 mill.
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerKonferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi
DetaljerHøye doseringer flygeaske og slagg i betong
Høye doseringer flygeaske og slagg i betong Utfordringer og fordeler Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen Norske erfaringer med høye volumer FA Bakgrunnen for fokuset som SVV har på
DetaljerBoliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»
Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige
DetaljerTungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015
Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning
DetaljerVedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til
DetaljerSøknad om fornyet utslippstillatelse - pkt. 4.3 mottak og knusing/gjenbruk av betong
L10 SWECO Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref.: Vår ref.: Dato: Kirsten Kleveland Odd Roar Sæther 11.03.2013 Hokksund Pukkverk AS Øvre Eiker kommune Søknad
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
Detaljer