INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Materiale og metode... 4 Resultater... 8 Diskusjon Konklusjon... 22

Transkript

1

2

3

4 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Materiale og metode Studiepopulasjon Oppfølging av menn med positiv chlamydiaprøve Deteksjon av C. trachomatis Dataanalyse og definisjoner Kategorisering av variable og håndtering av manglende data Dataanalyse Resultater Studiepopulasjon Tidligere chlamydiaprøver Årsaker til ikke å ha blitt testet tidligere Symptomer fra urinveiene siste 30 dager Forekomst av C. trachomatis Forekomst av C. trachomatis i forhold til tidligere tester og symptomer Risikofaktorer for chlamydiainfeksjon Behandlingskonsultasjon Behandling Samtale om smittesporing Samsvar antall partnere i spørreskjema og ved behandlingskonsultasjon Kontrollkonsultasjonen Kontrollprøve Samtale om partnerkontakt Diskusjon Forekomst av C. trachomatis Risikofaktorer Behandlingskonsultasjonen Smittesporingssamtale i behandlingskonsultasjon Kontrollkonsultasjonen Smittesporingssamtale i kontrollkonsultasjon Konklusjon Referanser...23 Vedlegg 1: Prosjektgruppe og praktisk gjennomføring...25 Vedlegg 2: Omtale i media...26 Vedlegg 3: Informert samtykke...27 Vedlegg 3: Spørreskjema...28

5 3 1 Innledning Genitale infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis forekommer hyppig og forløper oftest asymptomatisk både hos menn og kvinner (1). Data fra Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det hvert år gjennomføres om lag chlamydiaundersøkelser i Norge (2). Antallet positive prøver har økt hvert år fra 1998 til over positive prøver i 2004 (2). Siden norske mikrobiologiske laboratorier bare er pålagt summarisk rapporteringsplikt om C. trachomatis, gir dataene fra MSIS ingen informasjon om prøvetaking og forekomst i befolkningen. Mikrobiologiske metoder for påvisning av C. trachomatis som krevde at det ble tatt prøver fra urinrøret hos menn og fra livmorhals for kvinner er nå erstattet med metoder hvor C. trachomatis kan påvises like sikkert i urin (3, 4). Innføring av slike metoder har ført til at det internasjonalt er blitt gjennomført en lang rekke studier som inkluderer menn de siste årene. Disse studiene har hatt utgangspunkt i videregående skoler (5, 6), militære enheter (7, 8) og tilfeldige befolkningsutvalg (9, 10). Fra Norge er det fortsatt få studier blant menn som belyser forekomsten av C. trachomatis. Studier blant menn er blitt gjennomført ved studenthelsetjenesten i Oslo (1980) (11), ved Olafiaklinikken i Oslo (1990-årene) (12), i to sesjonsstudier (1993 og 1994) (13, 14), og i allmennpraksis i Oslo (2004) (15). I tillegg er det gjennomført studier basert på rutinemessige laboratoriedata (16, 17). Hensikten denne med studien var å undersøke forekomst av genitale chlamydiainfeksjoner blant mannlige studenter i aldersgruppen år i Trondheim og Oslo. Vi gjennomførte et aksjonsprosjekt hvor deltakerne ble rekruttert blant pasienter ved studentsamskipnadenes legesentre og ved direkte henvendelse til studenter på læresteder for høyere utdanning.

6 4 2 Materiale og metode Studien ble anbefalt igangsatt av Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk, Midt- Norge. Vi innhentet tillatelse til å koble data fra ulike kilder fra Datatilsynet via Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS. Alle deltakerne ga skriftlig informert samtykke. 2.1 Studiepopulasjon Studien ble gjennomført ved Studentsamskipnaden i Trondheim ved Gløshaugen legesenter, Studenthelsetjenesten i Oslo og ved SINTEF Helses forskningsstasjon i Trondheim. Rekruttering av deltakere ble gjennomført i perioden april-oktober 2005 ved rutinemessig forespørsel blant mannlige pasienter ved legesentrene og ved direkte henvendelser til mannlige studenter ved lærestedene. Det ble informert om prosjektet ved hjelp av brosjyrer, plakater og oppslag i lokale media (se vedlegg). Det ble gjennomført i alt 13 stands for direkte rekruttering av mannlige studenter, seks i Oslo (Universitet i Oslo) og sju i Trondheim (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Handelshøyskolen BI, Trondheim Økonomiske Høgskole og Luftkrigsskolen). I alt menn ga informert samtykke til å delta i studien. 695 ble inkludert i Oslo, hvorav 374 ble rekruttert ved direkte henvendelser. I Trondheim ble det inkludert 424 deltakere, hvorav 190 ble rekruttert ved direkte henvendelser. Alle deltakerne leverte urinprøve og spørreskjema. Vi ekskluderte 26 menn som hadde levert blanke spørreskjema, 2 menn som var yngre enn 18 år og 25 menn som var eldre enn 30 år på tidspunktet for undersøkelsen. Vi ekskluderte også én mann som var blitt bedt om å delta i prosjektet av kvinnelig seksualpartner med positiv prøve. Den endelige studiepopulasjonen besto dermed av menn i alderen år. 2.2 Oppfølging av menn med positiv chlamydiaprøve Menn med positiv chlamydiaprøve ble innkalt til konsultasjon som omfattet foreskrivning av resept og samtale om smittesporing. Mennene ble spurt om antallet partnere siste seks måneder og om hvor mange av disse de hadde intensjon om å kontakte for å informere om mulig smitte. Seks uker etter behandling ble det innkalt til ny konsultasjon med kontrollprøve og samtale om hvor mange partnere som faktisk var blitt informert. Opplysninger fra disse samtalene ble registrert på egne skjema av behandlende lege. 2.3 Deteksjon av C. trachomatis Prøvene ble analysert innen tre dager etter standard rutiner ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital og Mikrobiologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. I Trondheim ble prøvene analysert ved hjelp av Polymerase Chain Reaction (PCR) (Cobas TaqMan CT test, Roche), mens det i Oslo ble benyttet Strand Displacement Ampification (BD ProbeTec ET, Becton Dickinson). Svakt positive tester ble testet på nytt (samme test).

7 5 2.4 Dataanalyse og definisjoner Data fra spørreskjemaene ble scannet. Endelig analysefil ble laget ved å koble denne filen til data om prøvesvar ved hjelp av deltakernes allokeringsnummer. Alle koblinger og statistiske analyser ble utført ved hjelp av programmet SPSS for Windows (versjon 13.1). Spørreskjemaene var relativt fullstendig utfylt. I beskrivelsen av de ulike variablene forklarer vi hvordan vi har håndtert manglende opplysninger Kategorisering av variable og håndtering av manglende data Alder Alder ble beregnet som differansen mellom år for inklusjon og fødselsår. I noen få tilfeller hadde deltakeren unnlatt å svare på spørsmål om fødselsår. Hvis dette var tilfelle, ble opplysning om fødselsår komplettert ved hjelp av laboratoriedata. Alder ble kategorisert i følgende intervaller: 18-20, og Seksuell debutalder I alt 33 menn oppga at de ikke hadde debutert seksuelt. Blant menn som svarte ja på spørsmål om seksuell debut (n=1 032) manglet opplysninger om år for debut i 59 tilfeller. Alder ved seksuell debut ble beregnet som differansen mellom oppgitt år for seksuell debut og fødselsår. Denne variabelen ble kategorisert som Opplysning mangler, 17 år eller yngre og 18 år eller eldre. Sivilstand I hovedanalysene ble sivilstand kategorisert som gift/samboende, ikke samboende med fast partner og enslig. I alt 24 menn oppga ingen opplysninger om sivilstand. Disse ble kategorisert som enslig. Inklusjonssted Inklusjonssted ble kategorisert som Oslo, stand, Oslo, legesenter, Trondheim, stand og Trondheim, legesenter. Homoseksuell erfaring Menn som hadde svart at de hadde hatt en eller flere mannlige seksualpartnere og/eller svart positivt på spørsmål om ny mannlig partner siste 6 måneder/12 måneder/utenlands ble kategorisert til å ha homoseksuell erfaring. Totalantall seksualpartnere Totalantallet partnere er summen av kvinnelige og mannlige partnere. Blant menn som hadde debutert, hadde 10 utelatt å besvare spørsmålet om totalantallet kvinnelige partnere. Denne populasjonen var ung, og vi valgte derfor å sette totalantallet kvinnelige partnere likt med antallet kvinnelige partnere siste 12 måneder i disse tilfellene. I ett tilfelle hvor opplysning om totalantallet kvinnelige partnere manglet, oppga mannen ingen kvinnelige/mannlige partnere det siste året. I dette tilfellet valgte vi å sette totalantall kvinnelige partnere til 1.

8 6 Ved manglende opplysninger om antallet mannlige partnere, og negative svar på alle andre spørsmål om homoseksuell erfaring, ble totalantallet mannlige partnere definert til 0. Totalantall partnere ble inndelt i kategoriene 0, 1-4, 5-9 og 10 eller flere. Antallet kvinnelige partnere siste 6 måneder I 66 tilfeller var spørsmål om antall kvinnelige partnere siste 6 måneder ikke besvart. Blant disse hadde 44 svart nei på spørsmål om de hadde hatt samleie siste 12 måneder, mens én hadde svart 0 på spørsmål om antallet mannlige/kvinnelige partnere siste 12 måneder. For disse kategoriserte vi antallet kvinnelige partnere siste 6 måneder til 0. Blant de resterende 21 var det 11 som hadde én eller flere kvinnelige partnere siste 12 måneder, for disse satte vi antallet kvinnelige partnere siste 6 måneder likt halvparten av antallet de siste 12 måneder (rundet oppover). De siste 10 deltakerne hadde ikke besvart noen spørsmål om seksuell aktivitet med kvinnelig partner siste halvår og ble tildelt verdien 0 kvinnelige partnere siste 6 måneder. Antall kvinnelige partnere siste 6 måneder ble inndelt i kategoriene 0, 1, 2 og 3 eller flere. Kondombruk Det ble stilt ulike spørsmål om kondombruk. Vi valgte å vektlegge spørsmål om kondom ved siste samleie, fordi vi regner svaret på dette spørsmålet (ja/nei) som sikrere enn svar på spørsmål om hyppighet av kondombruk ved ny partner/ved symptomer fra urinveiene/hvis partner hadde symptomer. Ved manglende svar (n=12) satte vi svaret til nei. Alkohol Mennene ble spurt om de drakk alkohol og ble også bedt om å svare på hvor ofte de drakk alkohol. I ni tilfeller var ingen av feltene besvart. Vi valgte da å sette svaret på spørsmål om alkoholbruk til nei. Tre menn oppga at de drakk alkohol, men hadde utelatt å svare på spørsmål om hyppighet. I disse tilfeller satte vi svaret på spørsmål om hyppighet til én til to ganger i uka. Det var relativt liten variasjon i svarene på spørsmål om alkoholbruk. Bare et fåtall menn (n=32) oppga at de ikke drakk alkohol, og hovedtyngden rapporterte at de drakk minst én til to ganger i uka. Vi valgte derfor å lage en ny variabel med de to kategoriene drikker ukentlig og drikker ikke/drikker sjeldnere enn ukentlig. Tobakksbruk Med utgangspunkt i spørsmål om bruk av snus og røyking laget vi en ny variabel med kategoriene ikke røyk/snus, røyker og snuser. De 38 mennene som oppga at de brukte både røyk og snus er kategorisert som røykere. Symptomer Det ble spurt om ulike symptomer fra urinveiene/ved vannlating siste 30 dager og siste 12 måneder. Vi laget en variabel for symptomer som ble kodet til symptomer hvis et eller flere av spørsmålene var besvart positivt og ellers til ingen symptomer. Tidligere avlagte chlamydiaprøver Med utgangspunkt i spørsmål om tidligere chlamydiaprøver ( ja/nei ) og resultat av siste prøve ble det laget en ny variabel med kategoriene ikke testet tidligere, tidligere testet, siste prøve negativ og tidligere testet, siste prøve positiv.

9 7 I alt 7 menn besvarte ikke spørsmål om tidligere chlamydiaprøver eller resultat av siste prøve. Disse ble kategorisert som ikke testet tidligere. I 24 tilfeller svarte mennene ja på spørsmål om tidligere prøve var tatt, men unnlot å svare på spørsmål om prøveresultat. Slike svar ble satt til avlagt negativ prøve tidligere Dataanalyse Dataene ble analysert ved hjelp av khikvadrattester. Variabler med p-verdi < 0,10 i khikvadrattesten ble undersøkt videre i multivariabel logistisk regresjon. For utvelgelse av variabler til endelig modell benyttet vi en trinnvis inklusjonsprosedyre ( forward-stepwise selection method (18)). I alle analyser ble p-verdier < 0,05 regnet som signifikante.

10 8 3 Resultater Totalt fylte menn ut spørreskjema og avla prøve for C. trachomatis. De aller fleste mennene som ble rekruttert til studien hadde debutert seksuelt (1 032:1 065). Menn som oppga at de ikke hadde debutert seksuelt var i gjennomsnitt 1,4 år yngre enn menn som oppga at de hadde debutert (data ikke vist). I denne gruppen var ingen chlamydiaprøver positive og de resterende analysene omfatter de mennene som hadde debutert seksuelt. 3.1 Studiepopulasjon Mennene som inngikk i studien var i snitt 23,6 år gamle (SD 2,5) og de aller fleste oppga studier som sin hovedbeskjeftigelse (89 %). Den største andelen (59 %) av mennene oppga at de var uten fast partner, 27 % hadde fast partner som de ikke bodde sammen med, og 14 % var gift eller samboende. Mediant antall måneder forholdet hadde vart for ikke samboende menn med fast partner var 7 (25- og 75-percentiler: 3 og 16), mens median for gifte/samboende menn var 31 måneder (25- og 75-percentiler: 18 og 48). Gjennomsnittlig debutalder var 17,5 år (SD 2,2), og median totalantall partnere var 7 (25- og 75- percentiler: 3 og 13, gjennomsnitt 10,4 med standardavvik 11,4). De aller fleste (95,4 %) av mennene oppga at de hadde hatt samleie de siste 12 månedene. Medianantallet kvinnelige partnere siste 12 måneder var 2 (25- og 75-percentiler: 1 og 4). 92 % av mennene oppga at de hadde hatt samleie siste 6 måneder. Medianantallet kvinnelige partnere siste 6 måneder var 1 (25- og 75-percentiler: 1 og 3). Bare 6,5 % svarte at de alltid benyttet seg av kondom ved samleie. En av fem (21 %) svarte at de alltid benyttet kondom når de hadde en ny partner, mens 24 % oppga at de hadde benyttet kondom ved siste samleie. I alt 45 menn oppga at de hadde homoseksuell erfaring. Ti av disse hadde ikke hatt noen kvinnelige partnere. Totalantallet partnere var noe høyere for menn med både homo- og heteroseksuelle erfaringer (median 10) sammenliknet med menn med kun heteroseksuelle (median 7) eller homoseksuelle (median 8,5) erfaringer. Det var bare små forskjeller i alder og seksuell debutalder mellom disse gruppene (data ikke vist). Det var liten forskjell mellom menn rekruttert i Trondheim og Oslo når det gjaldt alder, seksuell debutalder, antall partnere totalt/siste 12 måneder/siste 6 måneder, tidligere chlamydiaprøver og homoseksuelle erfaringer (data ikke vist). Flere menn bosatt i Oslo oppga at de var gift/samboende sammenliknet med menn rekruttert i Trondheim (henholdsvis 18 % og 8 %).

11 9 3.2 Tidligere chlamydiaprøver Over halvparten av mennene i studien var ikke blitt testet for C. trachomatis tidligere (57 %, N=586). Menn som ikke hadde testet seg tidligere hadde et lavere totalantall partnere (median 5, 25- og 75-percentiler: 2 og 8) enn menn som hadde testet seg tidligere (median 11, 25- og 75- percentiler: 7 og 20) Årsaker til ikke å ha blitt testet tidligere Blant menn som ikke var blitt testet tidligere, oppga 63 % at de ikke trodde de kunne ha vært smittet som årsak til at de ikke hadde testet seg tidligere, mens 43 % mente at de ikke hadde hatt behov for noen test fordi de aldri hadde hatt plager fra urinveiene (Tabell 1). Tabell 1 Oppgitte årsaker for ikke å ha blitt testet for C. trachomatis tidligere* n (N=586) % Tror ikke jeg kan være smittet Min partner har testet seg og aldri hatt Chlamydia Jeg føler meg frisk og går sjelden/aldri til lege Jeg har ikke hatt nok kunnskap om Chlamydia Det er flaut å ta prøve/ å be om å ta prøve Jeg har aldri hatt plager fra urinveiene Ikke aktuelt pga. liten seksuell aktivitet Mye ubehag forbundet med prøvetaking 48 8 Legen har ikke forespurt meg når jeg har vært til konsultasjon Sum antall svar (multirespons) * 586 menn som ikke var testet tidligere oppga i alt svar

12 Symptomer fra urinveiene siste 30 dager I alt 22 % (226:1 032) av deltakerne oppga at de hadde hatt ulike symptomer fra urinveiene de siste 30 dagene. Andelen som oppga at de hadde symptomer var ulikt fordelt mellom de ulike inklusjonsstedene. Ved legesentrene i Trondheim og Oslo var andelen menn med symptomer henholdsvis 33 % og 26 %, mens andelen blant menn rekruttert ved direkte henvendelse i de to byene var henholdsvis 16 % og 17 %. Symptomene som oftest ble oppgitt var etterdrypp ved vannlatingen, irritasjon på tuppen av penis og svie ved vannlatingen (Tabell 2). Tabell 2 Oppgitte symptomer fra urinveiene/ved vannlating siste 30 dager* n (N=1 032) % Irritasjon på tuppen av penis 83 8 Svie ved vannlatingen 84 8 Smerter ved vannlatingen 30 3 Etterdrypp ved vannlatingen Utflod fra urinrøret 35 3 Hevelse i pungen 15 1 Støtvise smerter i pungen 45 4 Smerter over dagen i pungen 15 1 Behandlet for urinveisinfeksjon 4 0,3 Sum antall svar (multirespons) 410 * 226 menn med symptomer oppga i alt 410 svar

13 Forekomst av C. trachomatis I alt 81 menn avga positiv chlamydiaprøve, svarende til en prevalens på 7,8 %. Blant de 45 mennene som oppga at de hadde homoseksuelle erfaringer var det bare én som avla positiv prøve. Denne mannen hadde også hatt kvinnelige seksualpartnere. Univariable analyser viste at i Trondheim var andelen menn som avla positiv prøve høyere blant de som ble rekruttert ved legesenteret sammenliknet med de som ble rekruttert ved direkte henvendelse (Tabell 3). I Oslo var forskjellen i prevalens blant menn rekruttert ved legesenteret og menn rekruttert direkte mindre. Andelen menn som avla positiv prøve var betydelig lavere blant menn som var gifte/samboende, mens det var liten forskjell i prevalens mellom menn som bodde alene med og uten fast partner. Videre observerte vi høyere prevalens av C. trachomatis blant menn som hadde debutert før de fylte 17 år (Tabell 3). Prevalens blant menn med manglende opplysninger for debutalder var på samme nivå som blant menn som hadde debutert før de fylte 17 år. Prevalensen var økende med totalantall partnere. Blant menn som oppga at de ikke hadde hatt seksualpartner de siste 6 månedene var det bare én som avla positiv prøve. Tabell 3 viser en klar sammenheng mellom forekomst av C. trachomatis og antallet partnere de siste 6 månedene. Prevalens av C. trachomatis var betydelig høyere blant menn som oppga at de ikke hadde brukt kondom ved siste samleie enn blant menn som hadde brukt kondom ved siste samleie (Tabell 3). Det var ingen forskjell i seksuell aktivitet målt som antall partnere de siste 6 månedenr mellom menn som oppga at de brukte kondom ved siste samleie og menn som oppga at de ikke brukte kondom (data ikke vist). Vi observerte også lavere prevalens enn i totalpopulasjonen blant menn som oppga at de alltid brukte kondom ved samleie (1,5 %, N=67). En nærmere analyse viste at antallet seksualpartnere siste 6 måneder var lavere blant menn som oppga at de alltid brukte kondom ved samleie enn i gruppen som helhet. Det samme gjaldt menn som oppga at de alltid brukte kondom når de hadde ny partner; både chlamydiaprevalens (3,2 %, N=220) og seksuell aktivitet målt som antall nye partnere siste 6 måneder var lavere enn i gruppen som helhet.

14 12 Tabell 3 Forekomst av Chlamydia trachomatis blant mannlige studenter i Trondheim og Oslo, N=1 032 N Prevalens Khikvadratverdi p-verdi (N=1 032) (%) Rekrutteringssted Oslo, stand 330 5,2 12,3 0,006 Oslo, lege 303 7,9 Trondheim, stand 177 6,2 Trondheim, lege ,1 Sivilstand Gift/samboer 148 2,0 8,4 0,02 Fast partner 273 8,1 Enslig 611 9,2 Alder ,3 4,4 0, , ,1 Hovedbeskjeftigelse Student 916 7,4 2,5 0,3 Arbeid 53 9,4 Annet/opplysning mangler 63 12,7 Seksuell debutalder Opplysning mangler 59 11,9 5,9 0,05 < , ,2 Antall partnere totalt ,4 19,9 <0, , ,9 Antall kvinnelige partnere siste 6 md ,0 17,7 <0, , , ,6 Antall nye kvinnelige partnere siste 6 md ,9 11,5 0, , , ,9 Kondom siste samleie Ja 246 3,7 7,8 0,005 Nei 786 9,2 Røyk Ikke røyk/snus 659 6,8 2,8 0,3 Røyker ,4 Kun snus 238 9,2 Alkohol Ukentlig 248 7,7 0,02 0,9 Sjeldnere enn ukentlig 784 7,9

15 Forekomst av C. trachomatis i forhold til tidligere tester og symptomer Forekomst av C. trachomatis var noe lavere blant menn som ikke var blitt testet tidligere sammenliknet med blant tidligere testede menn, uavhengig av resultat av siste prøve (Tabell 4). Tabell 4 viser videre at prevalens blant menn som oppga at de hadde hatt en eller flere symptomer fra urinveiene siste 30 dager var betydelig høyere enn blant menn uten symptomer, mens symptomer dager før testen ble avlagt var av liten betydning. Tabell 4 Forekomst av Chlamydia trachomatis relatert til tidligere tester, symptomer siste 30 dager og tidligere symptomer, N=1 032 Tidligere chlamydiaprøver n Prevalens (N=1 032) (%) Khikvadrat p-verdi Ikke tidligere testet 586 6,1 5,50 0,06 Testet negativt tidligere ,2 Testet positivt tidligere 84 9,5 Symptomer siste 30 d Ingen symptomer 806 5,5 29,06 <0,0005 Symptomer ,4 Symptomer d Ingen symptomer 791 7,6 0,325 0,6 Symptomer 241 8,7

16 14 Over halvparten (54 %, 44:81) av mennene som fikk påvist chlamydiainfeksjon oppga at de ikke hadde hatt noen symptomer fra urinveiene de siste 30 dagene før prøven ble tatt. Til sammenlikning oppga 20 % (189:951) av mennene som ikke fikk påvist C. trachomatis at de hadde hatt slike symptomer. Svie ved vannlatingen og utflod fra urinrøret var de symptomene hvor forskjellen var størst mellom menn som fikk påvist C. trachomatis og menn med negativ prøve ( Tabell 5). I alt 10 menn med påvist chlamydiainfeksjon oppga at de hadde hatt både svie ved vannlatingen og utflod fra urinrøret de siste 30 dagene. Dette betyr at det bare var tre chlamydiapositive menn som oppga utflod fra urinrøret som symptom, men ikke svie ved vannlatingen. Univariable analyser viste at også irritasjon på tuppen av penis og smerter/etterdrypp ved vannlatingen var signifikant forskjellig mellom chlamydiapositive og chlamydianegative menn (data ikke vist). Tabell 5 Oppgitte symptomer fra urinveiene/ved vannlating siste 30 dager, vist etter prøvesvar Chlamydia positive menn (N=81) Chlamydia negative menn (N=951) n % n % Irritasjon på tuppen av penis Svie ved vannlatingen Smerter ved vannlatingen Etterdrypp ved vannlatingen Utflod fra urinrøret Hevelse i pungen Støtvise smerter i pungen Smerter over dagen i pungen Behandlet for urinveisinfeksjon 0-4 0,4 Besvart minst et spørsmål positivt

17 15 Tabell 6 viser hvilke årsaker de 586 mennene uten tidligere chlamydiatester oppga for ikke å ha vært testet før, etter resultatet av prøven i vår studie. Blant mennene som fikk påvist C. trachomatis, var 43 % (36:81) ikke blitt testet tidligere. De aller fleste av disse (61 %, 22:36) oppga at de ikke var testet tidligere fordi de ikke trodde de kunne være smittet. Blant chlamydianegative menn var det 62 % som var av denne oppfatningen. Over 40 % (15:36) av positive menn oppga at de aldri hadde hatt symptomer som årsak til at de ikke hadde testet seg tidligere. Vi så videre at andelen menn som oppga at partneren hadde testet negativt som årsak til at de selv ikke hadde testet seg var høyere blant de som testet positivt. Tabell 6 Oppgitte årsaker til ikke å ha tatt chlamydiaprøve tidligere, vist etter prøvesvar, N=586 Chlamydia positive menn (N=36) Chlamydia negative menn (N=550) n % n % Tror ikke jeg kan være smittet Min partner har testet seg og aldri hatt Chlamydia Jeg føler meg frisk og går sjelden/aldri til lege Jeg har ikke hatt nok kunnskap om Chlamydia Det er flaut å ta prøve/ å be om å ta prøve Jeg har aldri hatt plager fra urinveiene Ikke aktuelt pga. liten seksuell aktivitet Mye ubehag forbundet med prøvetaking Legen har ikke forespurt meg når jeg har vært til konsultasjon Sum antall svar (multirespons)

18 Risikofaktorer for chlamydiainfeksjon På bakgrunn av de univariable analysene i Tabell 3 og Tabell 4 undersøkte vi ulike multivariable modeller for identifisering av risikofaktorer for chlamydiainfeksjon. Manglende data for debutalder ble omkodet til yngre enn 17 år i disse analysene da prevalens av C. trachomatis var lik i disse to gruppene (Tabell 3). Resultatene fra en modell hvor variablene alder, debutalder, inklusjonssted, totalantall partnere, kondombruk, symptomer siste 30 dager og enkeltsymptomene er undersøkt er vist i Tabell 7. Symptomene svie ved vannlatingen og utflod fra urinrøret viste seg å være sterkere prediktorer for chlamydiainfeksjon en den uspesifikke variabelen symptomer siste 30 dager. Tabell 7 Multivariabel analyse, risikofaktorer for chlamydiainfeksjon blant mannlige studenter i Trondheim og Oslo Ujustert OR Justert OR Svie ved vannlatingen Utflod fra urinrøret Antall partnere totalt Kondom siste samleie Nei 1 1 Ja 8,4 (5,0-14,4) 5,7 (3,0-10,4) Nei 1 1 Ja 8.1 (3,9-16,7) 2,5 (1,1-5,9) ,3 (1,1-4,8) 2,1 (1,0-4,5) 10+ 4,0 (2,1-7,6) 3,2 (1,6-6,2) Nei 1 1 Ja 0,4 (0,2-0,8) 0,4 (0,2-0,8) Modellen viser at høyt totalantall partnere og svie ved vannlatingen/utflod fra urinrøret siste 30 dager er forbundet med økt risiko for positiv chlamydiaprøve, mens kondombruk ved siste samleie var forbundet med mindre risiko. Variablene for alder, sivilstand og inklusjonssted var ikke signifikante.

19 Behandlingskonsultasjon I alt 81 menn avla positiv prøve. Åtte av disse møtte ikke til behandling, til tross for gjentatte innkallinger, og to menn ble behandlet annet sted Behandling Totalt ble 71 chlamydiapositive menn behandlet i prosjektet. Det forelå opplysninger om medikament i 67 tilfeller. Alle disse fikk foreskrevet Azitromax. De fleste (67 %, 45:67) fikk foreskrevet en enkel dose, mens de resterende fikk foreskrevet dobbel dose (inkludert partner) Samtale om smittesporing Det forelå utfylt skjema for smittesporing for 65 av de 71 mennene som møtte for legekonsultasjon om behandling og smittesporing. De fleste mennene (62 %, 40:65) oppga at de ville informere alle partnere de siste 6 månedene, mens 32 % (21:65) ville informere noen, men ikke alle (Tabell 8). Fire menn (6 %, 4:65) oppga at de ikke ville informere noen partnere. Tabell 8 Antall seksualpartnere som chlamydiapositive menn oppga at de kom til å informere om mulig smitte, vist etter antall oppgitte partnere siste seks måneder, N=65 Antall partnere som kom til å bli informert Antall partnere siste 6 måneder/ Totalt Totalt Det totale antallet partnere for de siste 6 månedene som de 65 mennene oppga ved behandlingskonsultasjonen var 165. Det ble oppgitt at 100 av disse (61 %) kom til å bli informert om muligheten for smitte. I alt tre menn med påvist chlamydia var gift eller samboende. Alle disse oppga at de hadde hatt bare en seksualpartner de siste 6 månedene og at de kom til å informere denne partneren. Blant de 20 mennene med fast partner, var det én som oppga at han ikke kom til å informere partneren Samsvar antall partnere i spørreskjema og ved behandlingskonsultasjon I alt 12 av de 65 mennene som møtte til smittesporing oppga færre partnere de siste 6 månedene ved samtale om smittesporing i behandlingskonsultasjonen enn antallet de hadde oppgitt i spørreskjemaet. Åtte oppga én partner mer på spørreskjemaet, to oppga to flere, en oppga tre flere, og den siste oppga fire flere partnere på skjemaet i forhold til i samtale med behandlende lege. I alt utgjør dette 19 flere partnere oppgitt i spørreskjemaet. Dette representerer en underrapportering på omtrent ti prosent, noe som tyder på stor grad av åpenhet om antallet partnere ovenfor behandlende lege.

20 Kontrollkonsultasjonen Kontrollprøve Det møtte i alt 40 menn behandlet for C. trachomatis til kontrollkonsultasjon og ny samtale om smittesporing. I fire tilfeller var kontrollprøven positiv, og i ett tilfelle var kontrollprøve ikke tatt Samtale om partnerkontakt Det forelå utfylt skjema for samtale om partnerkontakt ved kontroll for behandling for 35 menn. I alt 20 menn (57 %, 20:35) oppga at de hadde informert alle seksualpartnerne sine de siste 6 månedene (Tabell 9). To oppga at de ikke hadde informert noen. Tabell 9 Antall seksualpartnere som chlamydiabehandlede menn oppga at de hadde informert om mulig smitte, vist etter antall oppgitte partnere siste seks måneder, N=35 Antall partnere som kom til å bli informert Antall partnere siste 6 måneder/ Totalt Totalt Det totale antallet partnere for de siste 6 månedene som de 35 mennene oppga ved kontrollkonsultasjonen var 95. Det ble oppgitt at 63 av disse (68 %) var blitt informert om smitterisiko. Blant de 35 mennene som møtte til kontrollkonsultasjon var to menn gifte eller samboende. Begge disse oppga at de hadde informert partneren sin. Blant de 14 mennene med fast partner som møtte til behandlingskonsultasjon, oppga åtte at de hadde hatt bare en partner de siste 6 månedene, som alle var blitt informert. Ved kontrollkonsultasjonen ble det også spurt om hva en positiv chlamydiaprøve hadde betydd for parforholdet. Av de to gifte/samboende mennene svarte én at det å informere partneren om den positive prøven ikke hadde gått utover parforholdet, mens den andre unnlot å besvare spørsmålet. For de 14 mennene i fast forhold, var det 10 som svarte at den positive prøven hadde hatt liten betydning for parforholdet, en svarte at det gikk noe utover forholdet, mens tre svarte at det hadde satt forholdet på en skikkelig prøve. Ingen svarte at det å informere om en positiv prøve hadde ført til at forholdet ble brutt.

21 19 4 Diskusjon Denne undersøkelsen er den mest omfattende chlamydiastudien som er blitt gjennomført blant norske menn. I studien inngår menn i alderen år fra to studentpopulasjoner. Behandling og smitteoppsporing ved påvist chlamydiainfeksjon ble gjennomført i henhold til standard rutiner. Vi har ikke data om menn som ble forespurt og ikke ønsket å delta i studien, men generelt opplevde vi det som vanskelig å rekruttere deltakere. I postbaserte studier hvor menn er blitt forespurt om å levere urinprøve og besvare spørreskjema har andelen deltakere ligget rundt en tredjedel av populasjonsgrunnlaget (15, 19, 20), mens deltakelsen har vært høyere (70 %) når allmennpraktikere har forespurt pasientene direkte (21). 4.1 Forekomst av C. trachomatis I vår studiepopulasjon bestående av menn i alderen år som hadde debutert seksuelt var den totale forekomsten av C. trachomatis 7,8 %. Blant asymptomatiske menn var forekomsten 5,5 %. Det ble videre observert betydelig høyere forekomst blant menn rekruttert ved legesenteret i Trondheim enn ved legesenteret i Oslo, mens det var liten forskjell i forekomst blant menn rekruttert ved direkte henvendelser i de to byene. I Trondheim foregikk inklusjonen av menn gjennom hele perioden april-oktober 2005, mens inklusjonen i Oslo hovedsakelig ble gjennomført etter sommerferien og frem til prosjektets sluttdato (data ikke vist). Vi tror at den høye forekomsten blant menn som ble rekruttert ved legesenteret i Trondheim skyldes at gruppen som ble rekruttert her i større grad besto av menn som møtte ved legesenteret nettopp for å teste seg for C. trachomatis. Vi observerte noe høyere andel menn med symptomer ved legesenteret i Trondheim enn ved legesenteret i Oslo (data ikke vist). Forekomsten av chlamydiainfeksjon var over 16 % blant menn med symptomer i vår undersøkelse. I en tidligere studie basert på rutineinnsamlede laboratoriedata, har vi vist en chlamydiaforekomst på % blant mannlige førstegangstestere i alderen år (22). Disse resultatene tyder på at menn i liten grad tester seg for C. trachomatis med mindre de opplever symptomer. I denne studien henvendte vi oss til unge menn med forespørsel om de var villige til å la seg teste for C. trachomatis som ledd i et forskningsprosjekt. En slik rekrutteringsmåte kan ha ført til at menn som mente at de hadde høy risiko for C. trachomatis er overrepresentert i studieutvalget. Vi mener likevel at utvalget er rimelig representativt for unge norske menn, da opplysninger om seksualatferd i vår studie er i relativt god overensstemmelse med tidligere norske studier (23, 24). Gjennomsnittlig debutalder for mennene i vår studie var 17,5 år. Tidligere er det for menn vist en gjennomsnittlig seksuell debutalder på 17,3 år i en postbasert undersøkelse i aldersgruppen år i 1999/2000 (23). Fra en skolebasert undersøkelse (2002) som inkluderte aldersgruppene år ble det estimert en debutalder på 18,0 år basert på andelen som oppga at de hadde debutert i de ulike aldersgruppene (24). Mediant totalantall samleiepartnere i vår studie var 7 med et gjennomsnitt på 10,4. Dette er høyere enn i den tidligere nevnte postbaserte undersøkelsen (gjennomsnittlig henholdsvis 4,4 og 7,8 partnere for menn uten og med homoseksuell erfaring) (23). Det er vanskelig å sammenlikne den postbaserte undersøkelsen direkte med vår når det gjelder totalantallet partnere på grunn av forskjeller i alderssammensetningen i de to studiepopulasjonene og stor spredning i totalantallet samleiepartnere i begge studiene. Når det gjelder homoseksuelle erfaringer, svarte 4,4 % av mennene i vår studie at de hadde hatt minst én mannlig samleiepartner. Dette er i god overensstemmelse med den postbaserte undersøkelsen hvor 6,0 % av mennene oppga at de hadde én eller flere sexpartnere av samme kjønn (uten nærmere definisjon av sexpartner ) (23).

22 20 Prevalens blant menn i denne studien er av samme størrelsesorden som andelen positive prøver blant alle prøver undersøkt ved norske mikrobiologiske laboratorier (6,7 % i 2004) (2), men betydelig lavere enn prevalens ved første prøve blant menn i Sør-Trøndelag i en studie basert på laboratoriedata (rundt 20 % blant åringer i hele perioden ) (17). Prøvetakingsrater for menn er betydelig lavere enn for kvinner (22) og det er derfor sannsynlig at en større andel menn enn kvinner tester seg på grunnlag av symptomer, og dermed vil flere menn enn kvinner være positive basert på laboratoriedata. I grupper der mennene ikke selv har oppsøkt helsevesenet for chlamydiatest er det ved sesjonsundersøkelser både fra Norge (1994) (13) og fra Danmark ( ) (25) vist en prevalens som er svært likt det vi finner i foreliggende studie (rundt 7 %). I en studie fra Oslo ble alle pasienter mellom 18 og 29 år i en gruppepraksis invitert ved brev til å delta i en studie som omfattet en urinprøve for undersøkelse for C. trachomatis (15). Blant de 65 mennene som valgte å delta (25 % av populasjonsgrunnlaget) ble det funnet fire med chlamydiainfeksjon (prevalens 6,2 %). I Umeå i Sverige ble det i en befolkningsbasert undersøkelse hvor alle menn som fylte 22 år i 2002 ble invitert ved brev til å delta i en tilsvarende undersøkelse oppnådd en svarprosent på 39 % og en prevalens på 1,1 % (19). Fra England er det vist en prevalens på 2,7 % i et tilfeldig utvalg av menn i alderen år (9), og fra USA er det vist en prevalens på 3,7 % i et stort tilfeldig utvalg av menn år (10). Fra Irland er det vist en prevalens på 5,9 % i et utvalg av menn år rekruttert ved forespørsel på sportsarrangementer og ved en ortopediklinikk (26) Risikofaktorer I denne studien har vi vist at symptomer knyttet til urinveiene og et høyt totalantall partnere er knyttet til økt risiko for å få påvist chlamydiainfeksjon, mens kondombruk, målt som bruk av kondom ved siste samleie, har en beskyttende effekt. Et høyt totalantall partnere er tidligere påvist som en viktig risikofaktor for å få påvist chlamydiainfeksjon blant menn i utenlandske studier (9, 26). Også kondombruk som en faktor som beskytter mot chlamydiainfeksjon er påvist i flere studier, nylig oppsummert i en oversiktsartikkel (27). I vårt materiale oppga 46 % av chlamydiapositive menn at de hadde hatt symptomer fra urinveiene/ved vannlating siste 30 dager. Tidligere studier har vist variasjon i andelen chlamydiapositive menn uten symptomer fra % (7, 28, 29), med størst andel menn med symptomer i studier gjennomført blant menn som selv har oppsøkt helsevesenet for chlamydiatest (28). 4.2 Behandlingskonsultasjonen Ti prosent av mennene som fikk påvist C. trachomatis i denne studien unnlot å møte til konsultasjon for behandling, til tross for gjentatte oppfordringer. Dette er i samsvar med en nederlandsk studie fra allmennpraksis, hvor 14 av 124 chlamydiapositive kvinner og menn (11 %) unnlot å møte til behandlingskonsultasjon (30). I en engelsk studie ( ) som også inkluderte chlamydiapositive pasienter av begge kjønn, unnlot 21 av 68 å møte til avtalt time ved en klinikk for seksuelt overførbare sykdommer (31). Flere studier viser at det i seksuelle parforhold er høy sannsynlighet for også den andre partneren er chlamydiapositiv når én får påvist infeksjonen (32, 33). Behandling og smittesporing er derfor av stor betydningen for å forhindre spredning av Chlamydia.

23 Smittesporingssamtale i behandlingskonsultasjon Blant menn som møtte til behandlingskonsultasjonen var det bare en liten andel som oppga at de ikke kom til å informere noen av sine partnere de siste seks månedene. Det var videre godt samsvar mellom antallet partnere som ble oppgitt i spørreskjema og i intervju med behandlende lege. Disse resultatene tyder på at åpenheten ovenfor partnere om chlamydiainfeksjon og ovenfor behandlende lege om antallet partnere er høy blant mennene i denne studien. Til sammenlikning var under halvparten av chlamydiapositive kvinner i en norsk studie fra 1991 villige til å ta kontakt med partnerne sine (34). I den tidligere nevnte engelske studien ble pasienter med påvist chlamydiainfeksjon oppfordret til å informere partnerne sine, og for 60 % av pasientene førte dette til at minst én partner ble behandlet (31). I to tilsvarende nederlandske studier fikk omtrent halvparten av partnerne behandling etter å ha blitt informert av pasienten (32, 35). 4.3 Kontrollkonsultasjonen Bare om lag halvparten av menn med påvist chlamydiainfeksjon møtte til kontroll etter behandling. I en stor engelsk studie møtte tre fjerdedeler av pasientene (N=1 670, kvinner og menn) til kontrollkonsultasjon (36). I vårt materiale var fire av i alt 39 kontrollprøver positive, i god overensstemmelse med den engelske studien, hvor 12 % av kontrollprøvene var positive. Disse resultatene viser viktigheten av en kontrollkonsultasjon ved chlamydiabehandling Smittesporingssamtale i kontrollkonsultasjon Ved kontrollkonsultasjonen oppga mennene at de hadde informert to av tre seksualpartnere det siste halvåret, noe som stemte godt overens med det de oppga at de kom til å gjøre da de var til behandlingskonsultasjon. Menn i faste parforhold informerte i stor grad partnerne sine, og bare et fåtall opplevde at det å informere om en positiv prøve hadde satt forholdet på prøve.

24 22 5 Konklusjon Denne rapporten beskriver den største chlamydiaundersøkelsen som er blitt gjennomført blant norske menn. Vi fant en forekomst av C. trachomatis på 7,8 % i en populasjon av menn i alderen år i Trondheim og Oslo. Vi mener at resultatene i denne studien gir et rimelig representativt for chlamydiasituasjonen blant menn i Norge, da det var liten forskjell i seksualatferd i vår populasjon og det som har kommet frem fra tidligere norske undersøkelser. Denne studien viser at kondombruk beskytter mot chlamydiainfeksjon, men at kun et fåtall av mennene i studien brukte kondom konsistent. Selv om det å ha hatt mange partnere totalt var forbundet med økt risiko for å få påvist chlamydiainfeksjon, var C. trachomatis også utbredt blant menn som bare hadde hatt en partner de siste seks månedene. Over halvparten av de chlamydiapositive mennene hadde ingen symptomer. Mange hadde latt være å teste seg tidligere nettopp fordi de var uten symptomer og derfor mente at de ikke kunne ha vært utsatt for smitte. Åpenheten omkring chlamydiainfeksjon ser ut til å være relativt stor. Det var liten diskrepans mellom antallet seksualpartnere oppgitt i spørreskjemaet, og antallet oppgitt i samtale med behandlende lege. Opplysninger innhentet ved behandlings- og kontrollkonsultasjonene for menn med påvist C. trachomatis tydet på at rundt to tredjedeler av tidligere seksualpartnere fikk informasjon om muligheten for smitte. Det viste seg å være vanskelig å få mennene i studien til å møte til behandling, da en av ti chlamydiapositive menn ikke møtte for behandling tross gjentatte purringer. Til kontrollkonsultasjonen viste det seg at bare halvparten møtte opp, og blant menn som møtte til kontroll var en av ti fortsatt positive for C. trachomatis. I det forebyggende arbeidet bør unge menn oppfordres til å teste seg for C. trachomatis. Det bør opplyses om at C. trachomatis er vanlig, at mange ikke opplever symptomer og at urin kan brukes for påvisning. Det bør fokuseres på at hyppig partnerskifte gir økt risiko, og på at menn med høy risiko bør teste seg hyppigere. Ved behandling for C. trachomatis bør kontrollprøven vektlegges. Opplysningskampanjer som oppfordrer til økt kondombruk er fortsatt berettiget.

25 6 Referanser 1. Fenton KA, Lowndes CM. Recent trends in the epidemiology of sexually transmitted infections in the European Union. Sex Transm Infect 2004; 80: Kløvstad H, Nilsen Ø, Blystad H et al. Genital chlamydiainfeksjon i Norge MSISrapport 2005; 33: Vincelette J, Schirm J, Bogard M et al. Multicenter evaluation of the fully automated COBAS AMPLICOR PCR test for detection of Chlamydia trachomatis in urogenital specimens. J Clin Microbiol 1999; 37: Bakken IJ, Nordbø SA, Skjeldestad FE. Påvisning av Chlamydia trachomatis i urin-, vulvaog cervixprøver. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Debattista J, Martin P, Jamieson J et al. Detection of Chlamydia trachomatis in an Australian high school student population. Sex Transm Infect 2002; 78: Corwin P, Abel G, Wells JE et al. Chlamydia trachomatis prevalence and sexual behaviour in Christchurch high school students. N Z Med J 2002; 115: U McKay L, Clery H, Carrick-Anderson K et al. Genital Chlamydia trachomatis infection in a subgroup of young men in the UK. Lancet 2003; 361: Fioravante FC, Costa Alves MF, Guimaraes EM et al. Prevalence of Chlamydia trachomatis in asymptomatic Brazilian military conscripts. Sex Transm Dis 2005; 32: Fenton KA, Korovessis C, Johnson AM et al. Sexual behaviour in Britain: reported sexually transmitted infections and prevalent genital Chlamydia trachomatis infection. Lancet 2001; 358: Miller WC, Ford CA, Morris M et al. Prevalence of chlamydial and gonococcal infections among young adults in the United States. JAMA 2004; 291: Ånestad G, Bruu AL, Thorvaldsen J et al. Urogenitale infeksjoner med Chlamydia trachomatis i en studentpopulasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1984; 104: Berg ES, Ånestad G, Moi H et al. False-negative results of a ligase chain reaction assay to detect Chlamydia trachomatis due to inhibitors in urine. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 1997; 16: Scheel O, Ånestad G, Mundal R et al. Detection of Chlamydia trachomatis in the urine of young Norwegian males by enzyme immunoassay. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 1993; 12: Nordbø SA, Lund K, Skjeldestad FE. Retesting and follow-up of first-catch urines from men yield variable results with three Chlamydia trachomatis nucleic acid amplification tests. APMIS 2000; 108: Steen TW, Hjortdahl P, Størvold G et al. Forekomst av genital infeksjon med Chlamydia trachomatis blant åringer i Oslo. Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: Bakken IJ, Nordbø SA, Skjeldestad FE. Prøvetakingsmønster og chlamydiaprevalens blant kvinner i Sør-Trøndelag Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Bakken IJ, Skjeldestad FE, Nordbø SA. Prøvetakingsmønster og chlamydiaprevalens blant menn i Sør-Trøndelag Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Hosmer DW, Lemeshow S. Applied logistic regression. New York: John Wiley & Sons, Novak DP, Edman AC, Jonsson M et al. The internet, a simple and convenient tool in Chlamydia trachomatis screening of young people. Euro Surveill 2003; 8: Rogstad KE, Bates SM, Partridge S et al. The prevalence of Chlamydia trachomatis infection in male undergraduates: a postal survey. Sex Transm Infect 2001; 77: Andersen B, Eidner PO, Hagensen D et al. Opportunistic screening of young men for urogenital Chlamydia trachomatis infection in general practice. Scand J Infect Dis 2005; 37:

26 22. Bakken IJ, Nordbø SA, Skjeldestad FE. C. trachomatis testing patterns and prevalence of genital chlamydial infection among young men and women in central Norway : A population-based registry study. Sex Transm Dis 2006; 33: Pedersen W, Kristiansen HE. Å gjøre det, å føle det og å være det. Homoseksualitet i det senmoderne. Tidsskrift for Samfunnsforskning 2003; 44: Pedersen W, Samuelsen SO. Nye mønstre av seksualatferd blant ungdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Bennedsen M, Nygard B, Berthelsen L et al. Forekomsten af klamydia blandt unge menn. Ugeskr Laeger 2001; 163: Powell J, O'Connor C, O'hlarlaithe M et al. Chlamydia trachomatis prevalence in men in the mid-west of Ireland. Sex Transm Infect 2004; 80: Warner L, Stone KM, Macaluso M et al. Condom Use and Risk of Gonorrhea and Chlamydia: A Systematic Review of Design and Measurement Factors Assessed in Epidemiologic Studies. Sex Transm Dis 2006; 33: LaMontagne DS, Fine DN, Marrazzo JM. Chlamydia trachomatis infection in asymptomatic men. Am J Prev Med 2003; 24: Sutton TL, Martinko T, Hale S et al. Prevalence and high rate of asymptomatic infection of Chlamydia trachomatis in male college reserve officer training corps cadets. Sex Transm Dis 2003; 30: van Valkengoed IG, Morre SA, van den Brule AJ et al. Follow-up, treatment, and reinfection rates among asymptomatic chlamydia trachomatis cases in general practice. Br J Gen Pract 2002; 52: Low N, McCarthy A, Roberts TE et al. Partner notification of chlamydia infection in primary care: randomised controlled trial and analysis of resource use. BMJ 2006; 332: van Valkengoed IG, Morré SA, van den Brule AJ et al. Partner notification among asymptomatic Chlamydia trachomatis cases, by means of mailed specimens. Br J Gen Pract 2002; 52: Khan A, Fortenberry JD, Juliar BE et al. The Prevalence of Chlamydia, Gonorrhea, and Trichomonas in Sexual Partnerships: Implications for Partner Notification and Treatment. Sex Transm Dis 2005; 32: Salvesen KA, Skjeldestad FE, Alfsen GC. Smitteoppsporing ved genitale chlamydiainfeksjoner. Tidsskr Nor Laegeforen 1993; 113: Gotz HM, Hoebe CJ, van Bergen JE et al. Management of Chlamydia cases and their partners: results from a home-based screening program organized by municipal public health services with referral to regular health care. Sex Transm Dis 2005; 32: Challenor R, Pinsent S, Chandramani S et al. The management of Chlamydia trachomatis in genitourinary medicine clinics: a national audit in Int J STD AIDS 2005; 16:

27 Vedlegg 1: Prosjektgruppe og praktisk gjennomføring I planleggingsfasen av denne studien ble det nedsatt en prosjektgruppe som kom med innspill til protokoll og utforming av spørreskjema. Denne prosjektgruppen besto av Cecilie Daae og Terje Thomassen ved Studenthelsetjenesten i henholdsvis Oslo og Trondheim, Tore Steen, Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, Gunnar Størvold ved Mikrobiologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus og Svein Arne Nordbø ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. Tori F Halvorsen og Merete Grelland, Studenthelsetjenesten i Oslo, Jorid Figenschou og Anne Grethe Næss, Gløshaugen legesenter (Trondheim), og Torbjørn Øvreness og Trine Sørgård, SINTEF Helse (Trondheim), har alle bidratt til praktisk gjennomføring av studien. En spesiell takk rettes til Medisinerstudentenes seksualopplysning (MSO) for bidrag til rekruttering i Oslo. 25

28 26 Vedlegg 2: Omtale i media I Oslo ble det besluttet å konsentrere informasjonen om prosjektet til pasienter ved legesenteret. I Trondheim ble det ved oppstarten av prosjektet også lagt vekt på medieomtale for å gjøre studien kjent i studentmiljøene. Før hver rekruttering ved studiestedene hang vi opp oppslag for å bekjentgjøre dato og tidspunkt for kampanjen. Det ble også laget en internettside for prosjektet med lenke fra Studentsamskipnaden i Trondheim sin hjemmeside. I forbindelse med oppstarten av prosjektet fikk vi en del oppslag i media: Innslag i TV Trøndelags nyhetssendinger, Innslag i P3 nå, Innslag i RadioAdressa, Innslag i RadioAdressa, Adresseavisen, Universitetsavisa, Nettadressene er avlest

29 27 Vedlegg 3: Informert samtykke Registreringsnummer Samtykkeerklæring Studenthelsetjenesten i... Jeg (pasientens navn med blokkbokstaver) har mottatt skriftlig informasjon og er villig til å delta i studien "Klamydia og mykoplasma blant unge menn" Jeg er orientert om muligheten til å få innsyn, rette og/eller slette opplysninger om jeg på et senere tidspunkt måtte ønske å forandre avgitte opplysninger eller bestemme meg for ikke å delta. Jeg er også orientert om muligheten for å trekke tilbake avgitte urinprøve (biologisk materiale) med å be om at prøven destrueres før det utføres noen analyser av materialet. Signatur Dato (pasient) (dateres av pasienten selv) UTPRØVER/PROSJEKTANSVARLIG VED STUDENTHELSETJENESTEN Jeg (navn med blokkbokstaver) har skriftlig informert pasienten om innhold, hensikt og opplysninger om biobank i studien "Klamydia og mykoplasma blant unge menn". Signatur Dato Samtykkeerklæringen returneres til og arkiveres ved Avdeling for epidemiologisk forskning, SINTEF Helse, 7465 Trondheim