Oppstart av gruppetilbud for pasienter med psykiske vansker

Transkript

1 Oppstart av gruppetilbud for pasienter med psykiske vansker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helse og rus (SANKS) / DPS, Midt Finnmark vil gi et gruppetilbud til personer med psykiske vansker. SANKS starter med gruppetilbud for pasienter over 18 år med psykiske vansker.de ønsker spesielt å nå dem som har lettere psykiske lidelser; angst og depresjonsplager, ulike belastningslidelser, krisereaksjoner og lignende. Personer med de alvorligste lidelsene vil ikke omfattes av dette tilbudet. Tilbudets innhold: Formålet med behandlingstilbudet er å bidra til å sette i gang folks egne bedringsprosesser gjennom deltakernes egne erfaringer i å mestre psykiske vansker. Temaområder vil være de vanskelige følelsene, reaksjoner, søvnhygiene, grensesetting, folks egne ressurser og muligheter, samt sjølhjelp og mestring. De vil fokusere på hjelp til egenmestring. Gjennomføring: Gruppesamlingene vil foregå på SANKS/DPS i Lakselv. Etter at henvisningen er mottatt, vil det gjennomføres en vurderingssamtale med den som blir henvist. Gruppetilbudet vil gå over en avgrenset periode, med 10 samlinger. Hver møte vil være på 2,5 timer og gjennomføres hver 14.dag. Oppstart av gruppetilbudet er planlagt til september Gruppene vil foregå på norsk, men det vil være samisktalende terapeut tilstede. Henvisning: Pasienten henvises til VPP på vanlig måte, men det må anmerkes i henvisningen at pasienten ønsker gruppetilbudet. Tilbudet gjelder DPS Midt sitt opptaksområde. Kursavgift: Egenandel på kr 320 pr gang eller frikort. Deltakerne vil få dekket sine reisekostnader via Pasientreiser. Dersom det er behov for mer informasjon, kan SANKS kontaktes på telefon Publisert: kl. 16:08 Endret: kl. 08:51

2 APAT tilbudet avsluttes i Hammerfest Fra vil det ikke lenger være tilbud fra APAT ved VPP Hammerfest Det vil fra ikke lenger være noe APAT tilgjengelig ved Voksen psykiatrisk poliklinikk i Hammerfest. Årsaken til dette er sammensatt, en av grunnene er at teamet ikke ble benyttet som forventet. De har i perioder hatt svært få oppdrag. Det blir da vanskelig å ha ansatte i beredskap i tilfelle hastesaker, når VPP generelt har utfordringer med kapasitet. Det er usikkert når det igjen vil være APAT tilgjengelig på VPP Hammerfest, men det vil komme informasjon i god tid før. Skulle det være spørsmål omkring dette kan enhetsleder ved VPP Hammerfest, Bryndis Rogde, kontaktes. Publisert: kl. 15:15 Endret: kl. 13:34

3 Bruker vi mer eller mindre antibiotika? Bruker vi mer eller mindre bredspektrede midler? Blir bakteriene i Finnmark mer resistente? Alt dette finner du svar på i denne årlige rapporten over antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset. Regjeringen la i januar 2016 frem «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av I spesialisthelsetjenesten er vår utfordring primært å begrense bruken av bredspektrede antibiotika. På side 9 i rapporten kan du se hvordan utviklingen i bruk av bredspektrede midler har vært de siste 3 år i Finnmarkssykehuset. På side 17 ser man utviklingen i forekomst av noen utvalgte resistente bakterier. Jeg håper rapporten kan bidra til økt fokus på antibiotikabruk og resistente bakterier, slik at vi sikrer at pasienter i Finnmark får rett antibiotika til rett tid, i rett mengde og ikke mer enn nødvendig.

4 Åpning av ny øyepoliklinikk i Hammerfest 3. mai 2016 Den 3. mai åpner den nye øyepoliklinikken på Hammerfest sykehus. Kari Milch Agledahl, opprinnelig fra Hammerfest, er ferdig utdannet øyelege ved UNN og har flyttet tilbake til Hammerfest der hun nå er fast ansatt som øyelege. Øyepoliklinikken vil starte opp i nyoppussede lokaler i 1.etg på sykehuset vis à vis kirurgisk poliklinikk. Den 3. mai er det endelig klart for åpning av den nye øyepoliklinikken i Hammerfest. I mange år har overlege Reidar Lager ambulert fra Tromsø, men nå overtar Kari Milch Agledahl stafettpinnen. Hun er opprinnelig fra Hammerfest, utdannet ved UNN og har nå flyttet tilbake, slik at sykehuset nå vil ha fast øyelege. Øyepoliklinikken vil starte opp i helt nyoppussede lokaler i 1.etg på sykehuset vis à vis kirurgisk poliklinikk. I tillegg til øyelegekontoret er det fotorom, sykepleierom og operasjonsstue tilrettelagt for øyekirurgi. Sykehuset har investert mye i nytt og moderne øyeutstyr, og kan tilby mer avanserte undersøkelser og behandling enn tidligere. Med nytt OCT (Optical Coherence Tomography) apparat kan vi ta svært detaljerte tverrsnittsbilder av netthinnen, som blant annet er nyttig for å oppdage væske i makula (skarpsynsflekken) ved våt AMD (makuladegenerasjon). Pasienter med våt AMD som har nytte av injeksjonsbehandling (Avastin) vil nå også få tilbud om denne behandlingen i Hammerfest. Pasienter med glaukom (grønn stær) kan også få en langt bedre oppfølging, når vi med nytt synsfeltapparat kan oppdage og monitorere små utfall i sidesynet. Med OCT apparatet kan vi også ta bilder av synsnerven som gjør at vi raskere kan oppdage en eventuell trykkskade på nerven. Synsfeltapparatet vil også gjøre det mulig å ta bedre vurderinger av om pasienter oppfyller synskrav til førerkort. Diabetespasienter vil også få bedre oppfølging på den nye øyepoliklinikken, med fotoutstyr tilgjengelig for øyelege for å følge utviklingen av retinopati. De pasientene som har gått til fundusfotografering av øyebunnen vil fortsette med det på øyepoliklinikken, men bildene vil nå bli raskere vurdert og fulgt opp av øyelege i Hammerfest. Et annet nytt behandlingstilbud som tilbys i den nyåpnede poliklinikken er kataraktkirurgi. Katarakt (grå stær) inntrer hos de fleste av oss etter hvert som vi blir eldre. Det er en av de vanligste årsakene til nedsatt syn, og den vi har best behandling mot. Kirurgien består i å fjerne øyets linse gjennom små snitt i hornhinnen og sette inn en ny, kunstig linse, en møysommelig men forholdsvis enkel operasjon som utføres i dråpebedøvelse. Nå vil denne pasientgruppen også kunne få utført operasjonen i Hammerfest, selv om enkelte mer kompliserte pasienter fortsatt vil bli henvist til UNN. I tillegg til kataraktkirurgi vil vi utføre operasjoner på tåreveier og øyelokk. Videre oppgradering av øyepoliklinikken vil dessuten skje i løpet av kommende år, med anskaffelse av laserapparater og ultralyd. Dermed kan sykehuset etter hvert også ta seg av netthinnerifter, laserbehandling av diabetespasienter, behandling av etterstær, for å nevne noe. Vi får med andre ord et svært godt og helhetlig øyetilbud til pasientene i landsdelen. Heldigvis står ikke øyelegen alene om all denne behandlingen, sykehuset har også ansatt operasjonssykepleier og gitt opplæring til egne sykepleiere tilknyttet øyepoliklinikken som vil bistå i

5 pasientarbeidet. Vi har også et godt og nært samarbeid med øyeavdelingen ved UNN mtp. funksjonsfordeling, rådgivning og samarbeid om pasienter på en smidig måte. Vi forsøker å legge til rette for en godt organisert øyepoliklinikk som ivaretar befolkningens behov og samarbeider godt med fastleger og optikere. Det er imidlertid en helt ny poliklinikk som skal etableres, og arbeidet må gå seg til underveis. Hvordan øyeblikkelig hjelp skal organiseres er for eksempel ikke helt fastsatt. Etter oppstart ønsker vi derfor blant annet å arrangere et møte med fastlegene for å legge til rette for et best mulig samarbeid. For spørsmål vedrørende øyelegetjenesten kan man kontakte sekretær på spesialistkontoret, Mone Scharlotte Jakobsen, på telefon Vi gleder oss til å ønske de første pasientene velkommen tirsdag 3. mai! Publisert: kl. 20:55 Endret: kl. 09:13

6 Informasjon om CT coronar angiografi (hjerte CT), et nytt diagnostisk tilbud ved klinikk Kirkenes CT coronar angiografi er en betydelig mindre invasiv metode for utredning av coronararteriesykdom enn konvensjonell kateterbasert angiografi. Metoden er et verktøy for kardiologer/erfarne indremedisinere ved utredning av coronarsuspekte brystsmerter. Det er kun kardiologer/erfarne indremedisinere som etter klinisk vurdering og seleksjon etter faste kriterier henviser til denne undersøkelsen. Fra primærhelsetjenesten vil man fortsette å henvise pasienter til hjerteutredning ved medisinsk poliklinikk som tidligere. Metode CT er en god metode for å utelukke sykdom i coronararteriene (høy negativ prediktiv verdi). Metoden er imidlertid ikke like god til å skille mellom signifikant og grensesignifikant sykdom/stenoser. Derfor er det kun pasienter med lav til middels sannsynlighet for at symptomene deres er coronar relaterte som tilbys CT coronar angiografi. Pasienter med middels til høy sannsynlighet for coronar relatert sykdom og pasienter med akutte brystsmerter henvises direkte til konvensjonell kateterbasert angiografi. Slik kan det samtidig med diagnostikk utføres intervensjon. Kriterier for henvisning til CT coronar angiografi Alle pasienter som skal til CT coronar angiografi må ha normal nyrefunksjon og sinusrytme med så lav frekvens som mulig (helst under 60, da blir stråledosen lavest mulig og bildene best mulige). Pasienter med arytmier er ikke egnet for CT coronar angiografi da dette gir en høyere stråledose og stor sannsynlighet for at CT undersøkelsen blir inkonklusiv. Bypass opererte eller tidligere stentede pasienter henvises direkte til konvensjonell angiografi. Pasientene må tåle iv kontrast og betablokker (gitt po 1 time før undersøkelse og/eller iv i forbindelse med undersøkelsen), slik at hjertefrekvensen blir så lav at undersøkelsen blir best mulig. Pasientene må kunne ta instruksjon, for eksempel holde pusten på kommando og klare å holde armene over hodet. Høy BMI vil kunne være en begrensning, BMI verdi må derfor oppgis. Pasientforberedelse og gjennomføring av CT undersøkelse: Pasienten møter på medisinsk poliklinikk for forberedelse til CT. Det tas blodtrykk, puls og EKG. Grønn veneflon i albuvene. Pasienten følges til røntgenavdelinga. Det er viktig at det er mest mulig ro rundt pasienten slik at pulsen holdes så lav som mulig. Blodprøver i henhold til prosedyrer må være tatt på forhånd. På CT lab kobles pasienten til EKG monitorering og klargjøres. Oppholdet i røntgenavdelinga vil ta ca min mens selve CT opptaket kun tar få sekunder.

7 Hjertet undersøkes i løpet av ett eller noen få hjerteslag, først uten iv kontrast hvor man vurderer mengden kalk i coronarkar, såkalt calsium score (Ca score). Deretter med iv kontrast for framstilling av coronar kar. Hvis det er mye kalk i coronarkar (høy Ca score), særlig hvis kalken er sentralt lokalisert, er det svært vanskelig å tolke CT coronar angiografi. Derfor utføres ikke CT coronar angiografi hvis Ca score er høy. Pasienten må da henvises til konvensjonell angiografi som da er en bedre metode for å vurdere coronarkar. Hvis Ca score verdien er tilfredsstillende, får pasienten iv kontrast via veneflon i albuvene. CT opptaket gjøres idet kontrastvæsken fyller coronararteriene. CT undersøkelsen tolkes av hjerteradiolog og henvisende lege mottar svaret. Oppsummering: Nytt diagnostisk tilbud i Finnmarkssykehuset. Ingen endring i henvisningsrutiner for primærleger Publisert: kl. 10:40 Endret: kl. 11:03

8 Elektronisk rekvirering av laboratorietjenester Finnmarkssykehuset Gjennom prosjektet «Elektronisk rekvirering av laboratorietjenester (ERL)» har vi fått utviklet et bestillingsverktøy for legekontorene i Nord Norge der dere kan rekvirere blodprøveanalyser og andre tjenester elektronisk fra sykehuslaboratoriet. Løsningen tilbys legekontorer som har journalsystemene CGM Journal (tidl. WinMed3), WinMed2 og Plenario, og utprøves i disse dager også for System X. Kontaktinformasjon Legekontorer som ønsker mer informasjon om løsningen, ta kontakt med: Bente Elisabet Johanson bioingeniør/prosjektleder bente.elisabet.johanson@finnmarkssykehuset.no Dersom du ikke når din lokale kontaktperson, kan du kontakte Majbrit Kragh prosjektleder ERL, Helse Nord M majbrit.kragh@fiks.helsenord.no Publisert: kl. 10:32 Endret: kl. 10:32

9 Opptreningssenteret i Finnmark minner om nytt tilbud Opptreningssenteret i Finnmark (OiF) har fra 2014 fått tildelt en ny ytelse fra Helse Nord gjennom «Raskere Tilbake» midler for raskere avklaring av muskel skjelett lidelser. For noen fastleger er dette allerede kjent, men OiF ser det kun er enkelte som henviser, og ønsker derfor minne om at dette tilbudet finnes. Tiltaket består av tre tiltak: 1. Bedriftstiltak som er et samarbeid mellom OiF og NAV og ytes ut til IA bedrifter for å støtte opp om deres IA arbeid. Her tar NAV Arbeidslivssenter selv kontakt med de aktuelle bedrifter. 2. Polikliniske konsultasjoner: o Poliklinikken tilbyr medisinsk avklaring til personer som holder på å falle ut av arbeid eller som har vært sykemeldt kortere enn ett år. Trenger ikke å være sykemeldt. o Gjennomfører en grundig undersøkelse og gir utfyllende informasjon om blant annet nakke og ryggplager. Tilbudet er aktuelt for personer med muskel og skjelettplager. o Viktig med en rask avklaring slik at pasienten kan komme i gang med aktivitet og kanskje forhindre sykemelding/eller raskere tilbake til normal virke. o De tilstreber kort ventetid max 14 dager. o Tilbudet er gratis for pasienten ingen egenandel. o Teamet består av legespesialist, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom. o Henvises direkte fra lege eller spesialisthelsetjenesten, ikke via Regional Vurderingsenhet, (RVE), merkes med «Raskere tilbake» o Hvis teamet ser behov for mer utredning, så kan Raskere tilbake henvise direkte videre til for eksempel MR, CT, nevro undersøkelse eller annen rehabilitering, eller gi anbefaling til fastlege. 3. Mestringsopphold: o Er et 4 dagers mestringsopphold for utprøving av aktivitet med tett oppfølging av helsepersonell. o OiF legger her vekt på undervisning/refleksjon om aktuelle temaer som er viktig for å trygge situasjonen for pasienten, og veiledning i aktivitet/trening. o Kan henvises direkte fra lege eller spesialisthelsetjenesten (ikke via RVE), merkes med «Raskere tilbake». o Pasientene må være ferdig utredet før de kommer på et Mestringsopphold. Hvis ikke, tas

10 pasienten først inn for poliklinisk avklaring. Hvis ønskelig om mer informasjon, så kan OiF kontaktes direkte på telefon Publisert: kl. 08:41 Endret: kl. 08:42

11 Ny brukerveiledning: Overflatesanering av MRSAbærerskap Universitetssykehuset Nord Norge Denne veiledningen er et verktøy ved overflatesanering av MRSA bærerskap, primært for hjemmeboende. Veiledningen er også et godt hjelpemiddel for fastleger som skal planlegge og rådgi ved overflatesanering. Veiledningen inneholder praktiske og detaljerte forklaringer, beskrivelser, innkjøpsliste og sjekklister. Overflatesanering av MRSA er en svært belastende og omfattende oppgave, og målsetning for denne veiledningen er å lykkes ved første gangs forsøk. Anbefalingene er i tråd med MRSAveilederen (FHI) og Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

12 OVERFLATESANERING AV MRSA-BÆRERSKAP - en praktisk veiledning Denne veiledning følger MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet. Veiledningen må alltid tilpasses hver enkelt situasjon. MRSA står for Meticillinresistente gule stafylokokker. Du kan lese mer om dette i pasientinformasjonsbrosjyre utarbeidet av Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN). Hva er MRSA-bærerskap? I likhet med mange andre bakterier kan MRSA gi infeksjoner som krever behandling. Når bakterien befinner seg på hud og slimhinner uten å gi symptomer, kalles det bærerskap. Bærerskap av MRSA kan smitte til andre personer. Vi er mest opptatt av at MRSA-smitte ikke skal spres i helsetjenesten. Det er ikke alltid mulig å fjerne et MRSA-bærerskap, men i noen tilfeller forsøkes såkalt overflatesanering. Hva er MRSA-overflatesanering? Å fjerne bærerskap av en bakterie fra kroppen kaller vi overflatesanering. I praksis betyr det å vaske bakterien bort fra overflaten til hud og slimhinner. Sanering for MRSA-bærerskap er en omfattende oppgave, og noen ganger er det nødvendig å gjenta prosedyren. Man lykkes ikke alltid med overflatesanering. Når kan overflatesanering planlegges? Overflatesanering av MRSA-bærerskap krever god planlegging og haster aldri. Det er bedre å vente noen dager til alt nødvendig utstyr er på plass. Dersom det bor flere enn én person i husstanden, skal alle personer i samme husstand overflatesaneres for MRSA samtidig. Overflatesanering av MRSAbærerskap er først aktuelt etter at eventuelle infeksjoner er ferdigbehandlet, og sår og eksem er grodd. Overflatesanering omfatter alltid daglig kroppsvask, påføring av nesesalve og eventuelt halsgurgling, samt rengjøring av innemiljø i hjemmet. Overflatesaneringen foregår i en tidsavgrenset periode; 5, 7 eller maksimalt 10 dager. I noen tilfeller suppleres overflatesanering med antibiotikabehandling i form av tabletter. Overflatesaneringens innhold og varighet, skal være vurdert og ordinert av behandlingsansvarlig lege i samråd med smittevernpersonell i hvert enkelt tilfelle. Grunnlag for å planlegge overflatesanering for hjemmeboende Helsepersonell gjør i samarbeid med pasient en vurdering av om det skal gjennomføres overflatesanering. I noen tilfeller er det mest hensiktsmessig å unnlate overflatesanering. Du som har MRSA-bærerskap har uansett rett til helsetjenester, selv om overflatesanering av deg ikke vurderes som hensiktsmessig. Følgende forhold taler for overflatesanering: Påvist MRSA-bærerskap samtidig med behov for omfattende helsetjenester, for eksempel hyppige legebesøk, polikliniske sykehusbesøk, innleggelser i sykehus, opphold i avlastningsinstitusjon, behov for bistand fra hjemmebaserte tjenester eller Påvist MRSA-bærerskap samtidig med at noen i husstanden arbeider i helsetjenesten. De beste forutsetninger for å lykkes med overflatesanering er når huden er hel og uten eksem eller utslett, sår er grodd, infeksjoner er behandlet hos alle som bor i husstanden, og når alle i husstanden inkluderes i overflatesaneringen.

13 Grunnlag for å avvente overflatesanering Det bor små barn under 5 år i husstanden. Overflatesanering kan likevel vurderes i særskilte tilfeller av legespesialist. Det finnes fastboende pelsdyr/ kjæledyr i husstanden. Noen i husstanden har pågående infeksjon, har kateter, sår eller eksem. Fremgangsmåte ved overflatesanering I dette skrivet finner du råd om hvordan du skal planlegge og gjennomføre en overflatesanering. Du vil også finne en liste over de produktene som bør handles inn på forhånd, og hvor du får tak i disse. Tre viktige temaer er nøye beskrevet for å sikre at overflatesaneringen kan bli vellykket: 1. Håndhygiene 2. Fjerning av MRSA på hud og slimhinner 3. Fjerning av MRSA fra eiendeler, klær og miljøet rundt deg Håndhygiene slik går du frem Både før, under og etter overflatesanering for MRSA er god håndhygiene svært viktig. I de dagene overflatesaneringen pågår skal du ha korte og rene negler, uten neglelakk og løse negler. Du skal heller ikke bruke ringer, armbåndsur, armlenker, smykker, piercinger og øredobber. To måter å utføre håndhygiene på: 1. Håndvask: Ved synlig tilskitnede hender, etter kontakt med kroppsvæsker og etter toalettbesøk velges vask av hendene med såpe og vann i minst 40 sekunder. Benytt dispensersåpe (ikke såpestykke). Skyll såpen godt av. Steng om mulig vannkranen uten å berøre kranene med hendene. Tørk hendene. 2. Hånddesinfeksjon: Ved synlig rene hender kan denne metoden velges. Benytt hånddesinfeksjonssprit. Fordel spriten i håndflaten, oppå håndbaken, på og mellom fingrene og fingertuppene, inkludert tommelen, slik at alt blir vått og gni i minst 20 sekunder. Hendene skal være helt tørre før du utfører andre oppgaver. Fjerning av MRSA fra hud og slimhinner - slik går du frem 1. Dusj med Hibiscrub daglig Hver gang du dusjer skal du gjøre 2 innsåpninger à 2 minutters varighet; o Hele kroppen skal såpes inn, også håret. o Det skal ikke benyttes andre typer såpe eller shampo. o Hårbalsam kan benyttes. o Skyll godt mellom hver innsåpning Hibiscrub virker uttørrende på hud! Noen fuktighetskremer ødelegger effekten av Hibiscrub, og bør ikke benyttes. Følgende kremer kan brukes: Miniderm, SH-hudpleiekrem, Decubal, Apobase, Vitapan, Locobase lotion. Tørk deg med rene håndklær etter hver dusj. Skift til rene klær hver dag. Desinfisér daglig alle flasker, tuber, børster, kam og skaft på tannbørster etter bruk med overflatedesinfeksjonssprit. Utfør hånddesinfeksjon når du er ferdig.

14 2. Desinfeksjon av nesehulen: Mupirocin nesesalve 3 ganger daglig Utfør håndhygiene, om nødvendig puss nesen og vask nesevingene innvendig med vann. Utfør håndhygiene igjen og desinfisér utsiden av salvetuben med overlatedesinfeksjonssprit. Ta salve på Q-tips og smør godt rundt inni hver nesevinge. Klem neseborene lett sammen slik at salven fordeler seg. Utfør håndhygiene når du er ferdig. 3. Desinfeksjon av munn og hals med Corsodyl minst 2 ganger daglig Utfør håndhygiene og desinfisér utsiden av flasken/ målebegeret med overflatesdesinfeksjonssprit. Bruk nytt engangsglass for hver skylling. Skyll munnen og gurgle halsen minst 1 minutt ikke svelg. Utfør håndhygiene når du er ferdig. 4. Pussing av tennene minst 2 ganger daglig med Zendium tannkrem (tuben kastes etter sanering) Egne tenner Utfør håndhygiene og desinfisér utsiden av tannkremtuben med overflatedesinfeksjonssprit. Ta tannkrem i et engangsglass for å unngå forurensning av tuben. Bruk nytt engangsglass og ny engangstannbørste ved hver tannpuss. Om du bruker vanlig nyinnkjøpt tannbørste, må den desinfiseres mellom hver tannpuss. Tannbørsten legges i nytt engangsglass med Corsodyl. Skyll tannbørsten med varmt vann før neste bruk. Utfør håndhygiene når du er ferdig. Tannprotese Utfør håndhygiene og desinfisér utsiden av tannkremtuben med overflatedesinfeksjonssprit. Ta tannkrem i et engangsglass for å unngå forurensning av tuben. Vanlig puss med protesetannbørste med Zendium tannkrem. Tannprotesen legges i Corsodyl i 15 minutter og skylles deretter i vann. Legges i ren protesekopp om ikke tannprotesen skal brukes umiddelbart. Protesetannbørsten legges i nytt glass Corsodyl mellom hver tannpuss. Skyll tannbørsten i varmt vann før neste bruk. Utfør håndhygiene når du er ferdig. Fjerning av MRSA fra omgivelsene - slik går du frem 1. Utstyr som kommer i berøring med hud/ hår kan inneholde smittestoffer Håndledd, hender, fingre og negler skal være rene og uten neglelakk, løse negler, ringer, armbåndsur, armlenker, gjennom hele overflatesaneringsperioden. Når overflatesaneringen er fullført skal klokker, ringer og smykker rengjøres grundig med såpe og vann før de brukes på nytt. Om gjenstandene tåler dette, tørk av med overflatedesinfeksjonssprit forutsetter at gjenstandene er tørre. Utstyr som må brukes under overflatesanering, må rengjøres med såpe og vann/ desinfiseres med overflatedesinfeksjonssprit daglig; for eksempel kam, briller, mobiltelefon, nettbrett, pc-tastatur, fjernkontroller med mer. Anskaff nye hygieneartikler som for eksempel tannkrem, deodorant og liknende produkter for bruk under overflatesaneringen, og kast det gamle. Alle hygieneartikler som er brukt under overflatesaneringsperioden kastes etter kveldsstellet ved overflatesaneringens siste dag, gjelder også sminke som du har fra før. Alle hygieneartikler/ sminke som skal brukes etter overflatesaneringsperioden er avsluttet skal være nye.

15 2. Klesvask under overflatesanering Alle i husstanden skal ha egne håndklær. Skift håndklær etter hver dusjing og skift til rene klær. Skift sengetøy daglig. Sengetøy, håndklær og undertøy vaskes på kokevaskprogram 85 C - 95 C. Klær vaskes på den høyeste temperaturen de tåler, helst 85 C og minimum 60 C i langt vaskeprogram med forvask. Velg alltid langt vaskeprogram med forvask ved lave vasketemperaturer (< 60 C). Renhetsgrad av tøy øker i takt med antall skyllinger. Sensitive klær som silke/ ull/ syntetiske materialer: Klærne kan vaskes på den temperaturen de tåler (30 C 60 C). Bruk ekstra skylleprogram, forvask og langt vaskeprogram. Bruk tørketrommel på tøy som tåler det, spesielt håndklær, undertøy og sengetøy. Dyner og puter vaskes på så høy temperatur som de tåler ved overflatesaneringens siste dag, helst kokevask. Sørg for at alle tekstiler som du har i bruk, for eksempel pledd og lignende, og som er nært på kroppen er vasket før overflatesanering avsluttes og før tekstilene tas i bruk igjen. Skinnhansker bør vurderes å byttes ut. 3. Rengjøring av hjem i overflatesaneringsperioden Grundig støvsuging (støvsuger med HEPA filter) av madrasser og stoffmøbler utføres dag 2 i overflatesaneringsperioden og på overflatesaneringens siste dag. HEPA filter fås kjøpt i elektroforretning om din støvsuger ikke har slikt fra før. Daglig rengjøring med vanlig rengjøringsmidler av vannrette flater i rom hvor du oppholder deg mye; bord, hyller, vinduskarmer og gulv. Alt som blir hyppig berørt av hender må også vaskes. Det kan være armlener på stoler, lysbrytere og dørhåndtak. Bad kan fortrinnsvis rengjøres med Klorin som anvist på flasken. Daglig rengjøring av berøringspunkter som vannkraner, servant, toalettsete og lokk, toalettskylleknapp, dørhåndtak og hjelpemidler. 4. Avfall Avfall fra hjemmet håndteres som vanlig husholdningsavfall i overflatesaneringsperioden, fjernes daglig fra husstanden i lukkede poser å kastes i vanlig avfallsdunk ute. Eventuell antibiotikabehandling Dette bør vurderes av lege med kompetanse i smittevern (Smittevernlege i kommune, smittevernlege i sykehus, infeksjonsmedisiner) når overflatesanering alene ikke ansees som tilstrekkelig. Varighet av antibiotikabehandling vurderes individuelt og må alltid ledsages av overflatesanering. Oppstart av antibiotika og overflatesanering gjøres på samme dag. Valg av antibiotika gjøres i henhold til resistensbestemmelse av MRSA-prøvesvar som er av nyere dato og i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Når helsepersonell bistår ved overflatesanering Det kan i særskilte tilfeller være aktuelt at helsepersonell bistår ved overflatesanering. Helsepersonellet medbringer selv nødvendig smittevernutstyr for eget bruk, som for eksempel hånddesinfeksjonsmiddel og personlig beskyttelsesutstyr (gul langermet engangs smittefrakk, kirurgisk munnbind og nitril/ latex hansker).

16 Planlegge overflatesanering - huskeliste Vaskepulver og vanlig rengjøringsmiddel Klorin Engangskopper Til tannpasta og munnskyllevann Engangstannbørster uten innsatt tannkrem Ca 2 stk til hver person i husstanden pr dag, Totalt innkjøp er avhengig av hvor mange dager overflatesaneringen pågår. Dersom engangstannbørster ikke er å få tak i: Kjøp ny vanlige tannbørste/ protesetannbørste kun til bruk under overflatesaneringsperioden. Zendium tannkrem Eller spør på apotek etter annen såpefri tannkrem som ikke ødelegger effekten av Corsodyl VIKTIG Q tips Deodorant Hånddesinfeksjonssprit 70% Overflatedesinfeksjonssprit 70 % - 80 % Fuktighetskrem Som ikke ødelegger effekten av Hibiscrub: Miniderm, SH-hudpleiekrem, Decubal, Apobase, Vitapan eller Locobase lotion (spør ev på apoteket om andre) - VIKTIG Hibiscrub til kroppsvask, Corsodyl til munnskylling og Mupirocin nesesalve (får du alt dette på resept) HEPA-filter til støvsuger Dagligvarebutikk Dagligvarebutikk Dagligvarebutikk Apotek Dagligvarebutikk eller apotek Dagligvarebutikk eller apotek Dagligvarebutikk eller apotek Dagligvarebutikk eller apotek Dagligvarebutikk eller apotek Apotek Apotek Apotek (du får resept hos legen din) Elektroforretning

17 Plan for overflatesanering Eventuell antibiotikabehandling og varighet av overflatesaneringen besluttes av lege. Fyll ut etter hvert som du utfører prosedyrene. Navn: Dato Oppstart xx.xx.xxxx Dusj med Hibiscrub 2 innsåpninger Morgen Bactroban nesesalve Ettermiddag Kveld Morgen Corsodyl munnskylling Ettermiddag Kveld Morgen Antibiotika? Type/dose Kveld Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Kontrollprøver etter overflatesanering ett år frem i tid Navn: KONTROLL ETTER OVERFLATESANERING Ett prøvesett hver gang fra nese, hals og perineum - NB: I tillegg tas ytterligere prøver av sår/ferske arr/eksem/kateter/ urin med mer, hvis behov ved fastsatte prøvetakingsdatoer Sluttdato for overflatesanering Dato: Resultat Nese Resultat Hals Resultat Perineum Resultat Annet Tidspunkt for kontroll etter sluttdato for overflatesanering Positiv Negativ Positiv Negativ Positiv Negativ Positiv Negativ 1 uke (dato ) 2 uker (dato ) 3 uker (dato ) 3 måneder (dato ) 6 måneder (dato ) 12 måneder (dato ) Utarbeidet mars 2016 av Hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten Finnmarkssykehuset, Nina Alette Wikan Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset, Anne Mette Asfeldt Smittevernsykepleier for kommunehelsetjenesten, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Hilde Isaksen Regional smittevernsykepleier Helse Nord, Merete Lorentzen Regional smittevernoverlege Helse Nord, Kirsten Gravningen

18 Nasjonal veileder for diabetes i svangerskapet Finnmarkssykehuset minner om den nasjonale veilederen for diabetes i svangerskapet De gynekologiske avdelingene i Finnmarkssykehuset følger den nasjonale veilederen for diabetes i svangerskapet, som inneholder retningslinjer for hvordan både de som har diabetes før svangerskapet, og de som utvikler det underveis, skal følges opp. Retningslinjene finner du her.

19 Diabetes i svangerskapet. Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes mellitus type 1 og type 2 før svangerskapet og de som utvikler svangerskaps diabetes (gestasjonell diabetes). En god glukosekontroll ved konsepsjonstidspunkt og under svangerskapet er særdeles viktig for å forebygge spontan abort, normal utvikling av fosteret og misdannelser Omfang: Prosedyren gjelder jordmødre, obstetriker, indremedisiner og diabetessykepleier Grunnlags informasjon; Faktorer som påvirker insulinbehovet i svangerskapet - I graviditeten øker insulinbehovet - Nedsatt karbohydrat toleranse - 1.trimester: Labil metabolsk situasjon. Insulinregulering medfører økt risiko for føling - 2.trimester: Stabil metabolsk kontroll, med gradvis økt insulin behov. Skyldes i hovedsak økt produksjon av insulin antagonister (østrogen og progesteron) og cortison. Fra uke 28 produserer barnet disse hormonene - Det er økt risiko for polyhydramnion og dermed prematur vannavgang og fødsel - Ved bruk av beta-adrenerge stoffer og glukokortikosteroider øker blodsukkeret og krever nøye blodsukker kontroll for å forhindre ketoacidose og fare for barnet - Kombinasjon preeklampsi i alle grader og insulintrengende diabetes er særlig risiko mht intrauterin forsterdød - På slutten av svangerskapet kan det oppstå en relativ placentasvikt til tross for at fosteret ligger over 50 persentilen. Tegn på placentasvikt, og økt risiko for intrauterin død er Fall i insulinbehov, plutselig forbedret blodsukker regulering og hyppige følinger i 3.trimester. Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes: Kvinner med kjent diabetes bør planlegge graviditet nøye, og få tilbud om prekonsepsjonell veiledning ved spesial avdeling for behandling og oppfølging. De bør tilstrebe en HbA1c <7 ved konsepsjonstidspunktet og i 1.trimester. Mot slutten av 2. trimester ideelt å være <6,0 %. Egenmåling bør gjennom hele døgnet ligge mellom 4-8 mmol. Dersom HbA1c over 7 % forut for svangerskapet, og eventuelt alvorlige seinskader, bør pasienten alltid henvises til vurdering før svangerskap påbegynnes. Type 2 diabetikere med høy HbA1c forut for graviditet, kan med fordel gis kostveiledning og vurdering av insulin behandling, spesielt hos innvandrer kvinner. Prekonsepsjonell veiledning - vurdere behovet for henvisning til spesial avdeling - Motivere til egenbehandling

20 - Stoppe eventuelt peroral antidiabetika (Metformin kan eventuelt kontinueres) og vurdere overgang til insulin - Stoppe behandling av statiner og ACB hemmere/a ll- antagonister - Optimalisere blodsukker kontroll, henvises til kostveiledning - Motivere til røykekutt - Henvises fundus fotografering 1 gang i trimesteret - Intensivere pasient undervisning - Gi råd om folsyre etter vanlige retningslinjer Diagnostikk og behandling av svangerskapsdiabetes * Økt risiko for preklampsi, føtal makrosomi, protrahert fødselsforløp, skulderdystoci med tilhørende komplikasjoner, operativ forløsning, perineal skader, føtale misdannelser, neonatal hypoglykemi, hyperbilirubinemi og hypocalemi. Risikoen er høyest for de med tidlig innsettende og oftest insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Denne gruppen har også økt mortalitet * Ved normal glukosetoleransetest men fortsatt glukosuri bør pasienten følges opp med månedlige fastende p- glukose målinger. Dersom fastende under 4,5 mmol vil det som regel ikke være indisert med ny glukosetoleranse test * Mål: P-glukose 4-8 mmol gjennom hele døgnet. Hba1c <6 % i 2.og 3. trimester Screening av svangerskapsdiabetes Utfør peroral glukosetoleranse test ved første svangerskaps konsultasjon og i svangerskaps uke ved: - Økt risiko for svangerskapsdiabetes -alder>35 -type 1 eller 2 diabetes hos foreldre eller søsken -overvektige med BMI>27 kg/m2 ved svangerskapets begynnelse -tidligere påvist svangerskapsdiabetes. - innvandrere fra land utenfor Europa med høy forekomst av diabetes - Tidligere stort barn > 4500 gr el. rask fostervekst/polyhydramn. i aktuelt sv.skap - Ved påvist glukosuri ved strips i morgen urin uansett tidspunkt i svangerskapet - Vurderes ved vektoppgang > 20 kg Vurdering av resultat av glukosetoleransetest 2 timers verdi <7,8 mmol/l Dette er normalt og krever ingen videre tiltak. Dersom prøven er tatt tidlig i svangerskapet og glukosuri gjentar seg bør det vurderes en ny glukosetoleransetest seinere i svangerskapet 2 timers verdi mellom 7,8 og 9,0 mmol/l følges opp i kommunen om tilbud finnes - Kost råd etter vanlige retningslinjer for personer med type 2 diabetes - Opplæring i blodsukker måling - Behandlingsmål: Blodglukoseverdiene bør ligge under 7 mmol 2 timer etter måltid

21 - Ny glukosetoleranse test etter 4-6 uker - Henvisning til spesialpoliklinikk (obstetrisk pol koordinerer med med pol) ved blodsukker >8 mmol/l uansett tidspunkt - Skal henvises til tilvekstktr i obstetrisk poliklinikk hver 4. uke. - Råd om mosjon min hver dag 2 timers verdi > 9 mmol/l - Glukosekurve gjennom døgnet må arrangeres. Ofte enklest med innleggelse i fødeavd. - Sekretær ved gynekologisk poliklinikk samordner timer hos gynekolog og indremedisiner(diabetessykepleier) - Kost råd/opplæring i blodsukkermåling ved diabetessykepleier. Vurdere opplæring av karbohydratinntak ved klinisk ernærings fysiolog. - Ukentlig oppfølging av diabetessykepleier. Oppfølging av indremedisiner ved insulinoppstart - Tilvekst kontroller og fostervannsmåling hos gynekolog etter individuell vurdering Etterkontroll Ved glukosetoleranse verdi >7,8 i svangerskapet, bør det tas HbA1c 6-12 uker etter fødsel. Dersom fortsatt nedsatt glukosetoleranse bør det gis livsstils veiledning. Glukosetoleranse test bør gjentas etter 1 år. Behandling og kontroll - Gestasjonell diabetes: Ved gjentatte verdier >6 mmol/l før måltid og 2 verdier > 8 mmol/l to timer etter måltid behandles den gravide med insulin - Gestasjonell diabetes: Egenmåling av blodsukker. Fastende og 2 timer etter måltid utføres 2-3 ganger per uke. Dersom godt regulert etter individuell vurdering. Insulinkrevende diabetes fastende, 2 timer etter måltid og før pasienten legger seg. - Type 1 diabetikere måler før måltid for vurdering av insulindose og 2 timer etter og før hun legger seg. - Medisinsk poliklinikk ved diabetes sykepleier kan tilby gravide utlån av kontinuerlig blodsukker måler - Ved type I diabetes: 1.kontroll hos gynekolog og indremedisiner tidlig i svangerskapet(uke 7-8). Gynekologisk sekretær koordinerer slik at pasienten får time samme dag. Vurdere behov for samtale hos diabetessykepleier ved type 2/ klinisk ernæringsfysiolog ved type 1 Gjeldende for alle med diabetes i svangerskapet - Gynekolog dikterer videre oppfølging i svangerskapet

22 - Urindyrkning ved første kontroll, seinere etter individuell vurdering - Kontroll hver 14. dag frem til uke 30, deretter ukentlig. BT, urinprøve og vekt - De kontroller hvor det ikke gjøres ultralyd/ctg foregår hos allmennpraktiker/jordmor når pasienten har lang reise vei. Ukentlig oppfølging av blodsukker av diabetessykepleier eller indremedisiner - Hvis det ikke foreligger andre indikasjoner for hyppigere undersøkelse tas ultralyd med føtometri hver 4.uke fra uke 24. Obs makrosomi, vekstreterdasjon eller polyhydramnion - CTG ved hver kontroll fra uke (sjeldnere kan vurderes ved godt regulert svangerskapsdiabetes) - Henvises øyelege UNN ved første kontroll. Fundus fotografering skal tas hvert trimester. Samordner time etter avtale med diabetessykepleier eller medisinsk poliklinikk - Ved insulin trengende diabetes i svangerskapet bør arbeidesituasjonen og dagliglivet forsøkes å tilrettelegges for god blodsukker kontroll. Sykemelding vurderes individuelt Forløsning Hvor kvinnen skal føde avhenger av hennes diabetes kontroll (Kirkenes, Hammerfest eller UNN). - Kvinner med vanskelig regulerbar insulinkrevende diabetes/og eller organkomplikasjoner (retinopati, nefropati) skal føde ved UNN. - Ved insulinkrevende diabetes planlegges vaginal forløsning til termin. Referanser: - Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling. Helsedirektoratet våren Veileder i fødselshjelp, legeforeningen 2014.

23 Revidert om helsepersonells taushetsplikt overfor politiet Helsedirektoratet har i samarbeid med Politidirektoratet revidert et felles rundskriv om «Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet». Endringene i rundskrivet gjelder pkt Plikt eller rett til å varsle politiet ved ulykker.

24 Rundskriv IS Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

25 Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Utgitt: Utgitt første gang 15. juli 2015 Revidert 21. januar 2016 Publikasjonsnummer: IS-9/2015 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Utgitt i samarbeid med: Politidirektoratet

26 FORORD En av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte befolkningen og yte rask, kvalifisert og koordinert hjelp når det inntreffer hendelser som truer liv og helse. Gjensidig kommunikasjon og informasjonsdeling står sentralt i dette arbeidet. Dette rundskrivet gir en oversikt over reglene om helsepersonells taushetsplikt, varslingsplikt og adgang til å utlevere pasientopplysninger til politiet og andre nødetater. Formålet med rundskrivet er å sikre nødvendig informasjonsdeling og styrke samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet innenfor rammene av det regelverket som regulerer helsepersonellets virksomhet. 2

27 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 1. HELSEPERSONELLETS TAUSHETSPLIKT RETT OG PLIKT TIL Å UTLEVERE PASIENT- OPPLYSNINGER TIL POLITIET Helsepersonell har taushetsplikt om pasientforhold Pasienten kan samtykke til at politiet får opplysninger Helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet og til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet selv om pasienten ikke samtykker Plikt eller rett til å varsle spesielle situasjoner Generelt om varsling av pårørende Krise-/katastrofesituasjoner Voldsutøvelse Ulykker Trusler Andre faresituasjoner Oppsummering av helsepersonells opplysningsplikt og - rett til andre nødetater 9 3

28 1. HELSEPERSONELLETS TAUSHETSPLIKT RETT OG PLIKT TIL Å UTLEVERE PASIENT- OPPLYSNINGER TIL POLITIET 1.1 Helsepersonell har taushetsplikt om pasientforhold. vorlig sykdom- eller skade, og ikke iktige ninger. Taushetsplikten etter helsepersonelloven er begrunnet i hensynet til pasientens personvern og integritet, og i behovet for at befolkningen har tillit til helsepersonell og til helsetjenesten. Tilliten til at helsepersonell ikke utleverer helseopplysninger til politi eller andre kan være avgjørende for at den enkelte oppsøker helsetjenesten ved behov, melder fra om alvorlig sykdom- eller skade, og ikke tilbakeholder viktige helseopplysninger. Helsepersonellets taushetsplikt gjelder helseopplysninger og andre personlige forhold. 1 Dette kan være opplysninger om private forhold, pasientens helsetilstand, 1 Helsepersonelloven 21 sykdom eller skader, men også opplysninger om at pasienten er innlagt eller behandles ved legevakt, legekontor, sykehus eller øvrige deler av helsetjenesten. Taushetsplikten innebærer både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. 2 I noen situasjoner vil andre interesser kunne veie tyngre enn hensynet til pasientens behov for konfidensialitet. Helsepersonellloven gjør derfor noen unntak fra/ begrensninger i taushetsplikten slik at helsepersonell kan ha rett, og i noen tilfeller også plikt, til å gi opplysninger om pasientforhold til politiet og andre nødetater. 3 2 Høyesterettsdom Rt s. 1442: En lege ble frifunnet for å ha ødelagt bevis ved å gni en pose med narkotika mellom hendene slik at mulige DNA-spor ble fjernet. Høyesterett mente etter en konkret vurdering at legen handlet innenfor taushetsplikten etter helsepersonelloven Helsepersonelloven 22, 23 nr. 4 og 31 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet 4

29 1.2 Pasienten kan samtykke til at politiet får opplysninger. Helsepersonellets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for politiet hvis den som har krav på taushet samtykker. Hovedregelen er derfor at helsepersonell alltid skal søke å få samtykke fra pasienten til at helseopplysninger blir utlevert. Samtykket kan gjelde spesifikke opplysninger eller være generelt. Hvis pasienten ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel pga. bevisstløshet, kan pårørende samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet. Foreldre kan samtykke på vegne av pasienter under 16 år. 1.3 Helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet og til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet selv om pasienten ikke samtykker. Helsepersonell har etter helsepersonelloven plikt til, og skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Formålet med unntaket fra taushetsplikten er å avverge at en alvorlig skade skjer, eller begrense omfanget av en allerede utført handling. Hvor akutt er situasjonen/hvor mye haster det? Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt? Hvor sannsynlig/påregnelig er det at en handling/situasjon vil inntreffe, og hva er det potensielle skadeomfanget? Er skaden allerede inntruffet vil omfanget forverres uten varsling? Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen/skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart? Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det er sikkert skal foreligge en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side. Samtidig stilles det større krav til vurdering og visshet før politiet varsles dersom det ikke foreligger en akuttsituasjon som krever umiddelbar inngripen. Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Hvilke opplysninger er nødvendig å utlevere? Nedenfor følger en gjennomgang av noen eksempler på hvilke avveininger helsepersonellet må gjøre før man utleverer pasientopplysninger: 5 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasient-opplysninger til politiet

30 1.4 Plikt eller rett til å varsle spesielle situasjoner Generelt om varsling av pårørende Som tidligere nevnt er hovedregelen at helsepersonell alltid skal søke å innhente samtykke til at helseopplysninger blir utlevert til politiet. Dette gjelder også der utlevering til politiet skjer for at de skal varsle pårørende om at pasienter er innlagt i helsetjenesten. Dersom pasienten er bevisstløs og helsepersonell ikke selv kan få gitt opplysninger om innleggelsen til pårørende, kan helsepersonell likevel utlevere opplysninger slik at politiet skal kunne varsle pårørende/foreldre. Dette ut fra en vurdering av at det som hovedregel må kunne antas at pasienten ville ha samtykket til dette ved ulykker, krise-/katastrofesituasjoner og andre akuttsituasjoner. Hvis pasienten er under 16 år er det foreldrene som skal samtykke til utlevering av opplysninger. Hvis helsepersonell ikke selv får gitt opplysning om innleggelse til foreldrene, må det antas at foreldrene ville ha samtykket, slik at politiet kan få utlevert opplysninger for å informere foreldrene Krise-/katastrofesituasjoner Med krise-/katastrofesituasjon menes ekstraordinære situasjoner som er uoversiktlige, stort omfang, mange døde/skadde og/eller store materielle skader, der felles redningsinnsats med politi (og brann) er nødvendig. Hvis helsetjenesten får melding om slike hendelser først, skal politiet alltid varsles. Politiet skal gis de opplysningene som er nødvendige for å få oversikt over situasjonen slik at de kan avverge ytterligere skade/begrense skadeomfang. I krise-/katastrofesituasjoner er det viktig for politiet å vite om noen fortsatt er savnet eller ikke. Dette for at politiet ikke skal binde opp ressurser til å lete etter personer som ikke lenger er savnet. Helsepersonell skal i slike situasjoner oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten Voldsutøvelse Pågående livstruende vold se Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) innebærer plikt til å varsle og rett til å gi opplysninger som politiet trenger for å avverge ytterligere skade. Helsepersonellet må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige for at politiet skal kunne yte nødvendig hjelp eller forhindre skade. Hvis opplysningene er nødvendige, skal helsepersonell utlevere opplysningene. Opplysninger om innringere til helsetjenesten er også taushetsbelagte. Et viktig formål med taushetsplikten er som nevnt at befolkningen må kunne stole på helsepersonells diskresjon, slik at den enkelte ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten ved Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet 6

31 behov, eller tilbakeholder relevant informasjon i frykt for at opplysninger gis videre. Ved henvendelser fra politiet vedrørende innringers identitet må helsepersonell være klar over at opplysninger om innringer indirekte kan bidra til å identifisere pasienten. Derfor må helsepersonell i hvert enkelt tilfelle vurdere om opplysningene er nødvendige for at politiet skal kunne avverge alvorlig skade. Ved vold i nære relasjoner skal politiet varsles dersom helsetjenesten får melding og det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt utøver vold (se pkt. om pågående livstruende vold). Hvis pasienten har fått behandling etter en voldsepisode og det ikke foreligger holdepunkter for at det dreier seg om gjentatt mishandling skal politiet i utgangspunktet ikke varsles. I etterkant av en voldsepisode er hovedregelen at politiet ikke skal få opplysninger om pasienten, skader eller lignende for sin etterforskning. Hvis det er sannsynlig at det det dreier seg om gjentatt mishandling, og særlig hvis barn er involvert, skal politiet varsles. Helsepersonell har plikt til, og skal på eget initiativ, varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt Ulykker Ved ulykker skal helsetjenesten alltid varsle politiet hvis det er nødvendig for å avverge ytterligere skade. Opplysninger som er nødvendige for formålet skal gis, eksempelvis, opplysninger om ulykkessted, ulykkestype og eventuelt antall skadde. Navn på tilskadekomne oppgis som hovedregel ikke. Hvis det etter ulykker er aktuelt å sette i gang leteaksjoner vil det være nødvendig for politiet å få opplysninger som bringer klarhet i hvor mange/hvem de leter etter og eventuelt hvem de ikke trenger å lete etter. I slike situasjoner skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten for at politiet skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet. Ved trafikkulykker som har medført død eller ikke ubetydelig skade på person, har de som er innblandet i ulykken (skadde og eventuelle vitner), en særlig plikt til å varsle politiet, jf. vegtrafikklovens 12 tredje ledd. Helsepersonell plikter å varsle politiet ved behov for bistand til trafikksikring og å hindre ytterligere alvorlig skade (på personell, materiell, andre trafikanter), jf. helsepersonelloven 31. Før politiet kommer til stedet etter ulykke som beskrevet over, skal de som er innblandet ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet. Dersom en som er innblandet i en ulykke som nevnt, må forlate stedet, plikter vedkommende snarest å underrette politiet om sin befatning med ulykken og om navn og adresse, jf. vegtrafikkloven Helsepersonelloven 33 7 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasient-opplysninger til politiet

32 Arbeid på et ulykkessted vil som oftest skje i et samarbeid mellom redningstjenesten, politi og helse. Dersom pasienten, før politiet er på plass på stedet eller før politiet får gjort ferdig sin registrering, trenger rask transport til sykehuset, kan politiet på grunnlag av plikten pasienten har etter vegtrafikklovens 12, henvende seg til helsetjenesten i etterkant og få oppgitt personalia på pasienter som var innblandet i ulykken. Det vil da være naturlig at politiet får opplyst pasientens navn og adresse fra sykehuset uten at pasienten som er under behandling må involveres. Ovennevnte gjelder kun ved trafikkulykke som har medført død eller ikke ubetydelig skade på person. Helsepersonellets mulighet til å gi opplysninger til politiet i slike situasjoner, følger av den enkelte pasients plikt til å gi opplysninger til politiet før vedkommende kan forlate stedet. Ved andre typer trafikkuhell enn de som omfattes av plikten i vegtrafikklovens 12, gjelder de vanlige regler om taushetsplikt. I slike tilfeller vil ikke helsepersonell kunne gi opplysninger om pasienters navn til politiet, uten at pasienten samtykker til dette, eller dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Ved arbeidsulykker med alvorlig personskade skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle nærmeste politimyndighet. Helsetjenesten kan tilby bistand til slik varsling. Ved behov for bistand fra politi for å hindre ytterligere alvorlig personskade eller materiell skade, skal politiet varsles. I etterkant av en ulykke skal ikke helsepersonell utlevere pasientopplysninger til politiet dersom formålet kun er å bringe klarhet i hendelsesforløp eller for etterforskning for øvrig. For eksempel vil det ikke være adgang til å opplyse hvem som kjørte bilen ved utforkjøring der fører og/eller passasjer var rusmiddelpåvirket Trusler Hvis helsepersonell mottar eller blir kjent med trusler mot egen eller andres sikkerhet, og situasjonen tilsier at det er grunn til å ta truslene alvorlig, skal politiet varsles. Helsepersonell skal i slike situasjoner utlevere de opplysninger som er nødvendige for å avverge at det gjøres alvor av trusselen. Et eksempel på en slik situasjon var en psykiater som meldte fra til politiet om at en asylsøker under en konsultasjon hadde sagt at han skulle skaffe seg hagle og ta livet av en navngitt politibetjent Andre faresituasjoner Dersom helsepersonell får kjennskap til at en person utsetter andre for alvorlig fare, skal politiet varsles. For eksempel dersom en pasient utsetter andre for alvorlig fare ved å kjøre bil påvirket av rusmidler. Det må være en nærliggende fare, for eksempel at personen er synlig beruset og stor sannsynlighet for at kjøringen vil medføre skade. At en person kjører bil ulovlig, for eksempel uten førerkort, er ikke i seg selv nok til at politiet skal varsles. 5 Høyesterettsdom Rt s Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet 8