Tittel på norsk: Hvordan bør sykepleieren møte rusmisbrukeren som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus?

Transkript

1 Publiseringsavtale Tittel på norsk: Hvordan bør sykepleieren møte rusmisbrukeren som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus? Kandidatnummer: 112 Forfatter(e): Linn Indrehus Årstall: 2010 Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven. 2). Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage Haraldsplass med forfatter(ne)s godkjennelse. Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Haraldsplass diakonale høgskolen en vederlagsfri rett til å gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei Er oppgaven unntatt offentlighet? ja nei (inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. 13/Fvl. 13) Dato: 07.mai 2010 Underskrevet fullmakt er arkivert på studentmappen.

2 HVORDAN BØR SYKEPLEIEREN MØTE RUSMISBRUKERE SOM BLIR INNLAGT VED AKUTTMOTTAK I SOMATISK SYKEHUS? HOW SHOULD THE NURSE MEET DRUG ADDICTS WHO ARE ADMITTED TO THE EMERGENCY DEPARTEMENT IN THE SOMATIC HOSPITAL? Kandidatnummer: 112 Bacheloroppgave i sykepleie Antall ord: Bachelorutdanning i sykepleie. Bergen, 21. mai

3 SAMMENDRAG Denne oppgavens tema er stigmatisering av rusmisbrukere og problemstillingen jeg tar for meg er: Hvordan bør sykepleieren møte rusmisbrukere som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus? Oppgaven er i hovedsak en litteraturstudie, men hoveddelen inneholder også egne erfaringer i forhold til sykepleiere og erfaringer fra praksis og arbeid. Dette gjøres for å knytte teori og praksis sammen. Teoridelen starter med en innføring i deler av Kari Martinsens sykepleieteori med henblikk på omsorg som et relasjonelt, praktisk og moralsk begrep. Videre tar jeg for meg hennes samtaleteori. Der støtter jeg meg også til Eide og Eide sin kommunikasjon, da jeg mener at de utfyller og støtter Kari Martinsens samtaleteori. Etterpå foretar jeg en kort presentasjon av akuttmottaket som sykepleiefaglig arena. Under tittelen helsepersonells syn på rusmisbrukere blir en kvalitativ studie og to litteraturstudier presentert i forhold til rusmisbrukeren som den vanskelige pasient. Til sist i teoridelen redegjør jeg for stigmabegrepet og begrepet holdninger. I hoveddelen tar jeg først for meg hvordan sykepleieren bør møte pasienten som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus. Videre stiller jeg spørsmål i forhold til om dette også gjelder for rusmisbrukeren. Til sist tar jeg for meg hvordan sykepleieren bør møte rusmisbrukeren som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus. Gjennom mitt arbeid med teorien og oppgaven, kommer det tydelig fram at vårt syn på rusmisbrukeren som den vanskelige pasient ikke er likt vårt syn på den normale pasienten og at dette kan få praktiske konsekvenser for hvordan sykepleieren møter rusmisbrukeren. Sykepleieren bør møte rusmisbrukeren med respekt, tillit og forståelse og ha en holdning som aksepterer han for den han er. Nøkkelord: Stigma, holdninger, rusmisbrukere, den vanskelige pasient og sykepleie. 3

4 ABSTRACT The topic of this thesis is stigmatization of drug abusers and the problem I discuss is: How should the nurse meet drug addicts who are admitted to the emergency department in the somatic hospital? This thesis is mainly a literature study, but the main section is also based on my personal experiences with nurses and my experiences during practice and work. The theoretical part of the thesis starts with a short introduction to Kari Martinsen nursing theory and her description of care as a relational, practical and moral concept. Furthermore, I will describe her conversation theory and use Eide and Eide`s communication theory for support. Then I will make a brief presentation of the emergency departement in the somatic hospital. Under the title "health personnel's views on drug users" I will present a qualitative study and two literature studies to describe drug abusers as the difficult patient. Finally I present the concept of stigma and the concept of attitudes. In the general discussion in the thesis I will start with a presentation regarding how the nurse should meet the patient who are admitted to the emergency department in the somatic hospital and then I will ask if this is also current when the nurse is going to meet the drug abuser. Finally I will discuss how the nurse should meet the drug addicted patient who are admitted to the emergency departement in the somatic hospital. Through my work with the theory and the thesis, it seems obvious that we look at the drug addicted patient in a different way than we see the normal patient, and that this may cause practical consequences for how the nurse meets the drug addicted patient. The nurse should meet the drug addict patient with respect, trust and understanding and an attitude that reflects acceptance of the drug addict as a person. Keywords: Stigma, attitude, drug abusers, the difficult patient and nursing 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 ABSTRACT... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA PROBLEMSTILLING AVKLARING OG PRESISERING AV PROBLEMSTILLING OPPGAVENS FORMÅL OPPGAVENS DISPOSISJON METODE LITTERATURSØK KILDEKRITIKK IVARETAKELSE AV ETISKE RETNINGSLINJER TEORIDEL KARI MARTINSENS OMSORGSTEORI Omsorg som et relasjonelt begrep Omsorg som et praktisk begrep Omsorgsmoral KOMMUNIKASJON AKUTTMOTTAK HELSEPERSONELLS SYN PÅ RUSMIDDELMISBRUKEREN STIGMATISERING HOLDNINGER HOVEDDEL HVORDAN MØTE PASIENTEN? GJELDER DETTE OGSÅ I FORHOLD TIL RUSMIDDELMISBRUKEREN? HVORDAN MØTE RUSMISBRUKEREN? KONKLUSJON KILDEHENVISNING

6 1. Innledning Det er ikke helseproblemene som er det største problemet å takle for en rusavhengig som er på kjøret, men det er å møte fordømmelsene i helsevesenet (Andersen 2002, s. 45). Dette sitatet er skrevet av en tidligere rusmiddelavhengig og det gjør et sterkt inntrykk på meg. Det får meg til å undre over hvordan vi som sykepleiere møter de rusmiddelavhengige pasientene og ikke minst hvordan vi bør møte dem Bakgrunn for valg av tema Temaet i denne oppgaven er stigmatisering av rusmisbrukere. Grunnen til at jeg har valgt dette temaet er fordi det interesserer meg og fordi jeg stadig blir minnet om det i forbindelse med praksis og mitt arbeid ved et akuttmottak tredje hver helg. Jeg har hatt mange dyktige veiledere i praksis disse tre årene på sykepleien, men det er en spesiell veileder som er grunnen til at jeg vil skrive om dette. Hun representerer det jeg vil kalle den gode sykepleier ved at hun ser alle mennesker, det unike ved dem og møter dem som likeverdige mennesker. Stigmatisering av rusmisbrukere er et tema som absolutt er relevant for sykepleiere fordi sykepleiere må ha evnen til å vurdere å evaluere egne handlinger og holdninger for å kunne utøve god og forsvarlig sykepleie. Rusmiddelavhengige pasienter vil man møte ved enhver sykehusavdeling. Derfor mener jeg det er aktuelt for alle sykepleiere å sette seg inn i stigmabegrepet og hvilke følger det kan ha for hvordan man møter rusmisbrukeren som pasient. I tillegg er rusproblematikken et tema som er i vinden. Med det mener jeg at det har blitt et større fokus på pasientenes rettigheter, pårørendes fortellinger og hvordan de ulike helsetjenestene imøtekommer denne sammensatte gruppen. Jeg ser på det som viktig at vi sykepleiere blir minnet om at likheten mellom to rusmiddelavhengige i utgangspunktet bare er at de begge ruser seg på narkotiske stoffer. Hvilke holdninger man har til rusmiddelavhengige pasienter og hvordan man bør møte dem mener jeg er områder som bør bli diskutert ved alle avdelinger der denne gruppen er en del av klientellet Problemstilling Hvordan bør sykepleieren møte rusmisbrukere som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus? 6

7 1.3. Avklaring og presisering av problemstilling I denne oppgaven vil jeg beskrive hvordan sykepleieren bør møte rusmisbrukeren på en grunnleggende måte med henblikk på Kari Martinsens teori, stigmabegrepet og holdninger. Arenaen er tenkt til et akuttmottak ved somatisk sykehus og da i forhold til øyeblikkelig hjelp innleggelser. Arenaen er ikke vesentlig for problemstillingen, da det som blir tatt opp i denne oppgaven er aktuelt ved alle sykehus avdelinger i forhold til hvordan man bør møte den rusmiddelavhengige pasienten. Akuttmottaket som arena vil dermed kun bli kort beskrevet i forhold til sykepleierens perspektiv med henblikk på pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Pasientens innleggelsesårsak, tilstand, kjønn, alder og pårørende er ikke aktuelt for denne oppgaven da jeg vil konsentrere meg om hva forskningen og litteraturstudiene sier om stigmatiseringen av rusmisbrukeren som den vanskelige pasient og hvordan vi som sykepleiere bør møte vedkommende. Mitt utgangspunkt er at de som leser denne oppgaven har kunnskap om rusmiddelmisbrukerne og deres livssituasjon da dette ikke blir vektlagt i oppgaven. I denne oppgaven vil jeg tiltale pasienten som han, pasienten, vedkommende, medmennesket, den rusmiddelavhengige eller rusmisbrukeren. Hva pasienten ruser seg på og grad av avhengighet er heller ikke aktuelt for oppgaven og jeg velger derfor å bruke begrepene rusmiddelavhengig og rusmisbruker om hverandre. Sykepleieren kaller jeg hun eller sykepleieren. Goffman (2009) tar for seg begrepet stigma i forhold til samfunnets normalitetsbegrep. Jeg ser at samfunnsperspektivet og de kulturelle forholdene vi lever under absolutt er relevant for min problemstilling, men jeg har valgt dette bort til fordel for å kunne gå i dybden i forhold til stigmabegrepets konsekvenser og betydning for hvordan sykepleieren bør møte den rusmiddelavhengige pasienten. Jeg velger i denne oppgaven å tiltale Kari Martinsen ved bare å benytte hennes etternavn. Den fenomenologiske retningen som Martinsens teori hører innunder nevner jeg bare kort, fordi denne retningen er utenfor oppgavens rammer. Under avsnittet om Martinsens teori vil jeg og ta for meg sykepleiens grunnlag og sykepleierens plikt som er beskrevet i NSFs yrkesetiske retningslinjer siden Martinsen mener disse retningslinjene er et forbilde for praksis. Jeg kommer ikke til å ta for meg bakgrunnen for det kollektivistiske menneskesynet, men hennes beskrivelse av dette synet vil følge meg gjennom hele oppgaven. I forhold til Martinsens 7

8 samtaleteori vil jeg ta for meg Kirkegaards treleddede og toleddede samtale, men ikke den fireleddede samtale da kommunikasjon ikke har hovedfokus i denne oppgaven Oppgavens formål Oppgavens formål er å forsøke å belyse hvordan sykepleieren bør møte den rusmiddelavhengige pasienten som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus. Ved at sykepleieren får kunnskap om Goffmans stigmabegrep og forskningen og litteraturen i forhold til helsepersonells syn på rusmisbrukeren som den vanskelige pasient, mener jeg at hun vil kunne reflektere på egenhånd i forhold til å bli bevisst sine holdninger og arbeide med dem. Målet med oppgaven er derfor at jeg, andre sykepleiestudenter og sykepleiere skal bli bevisst i forhold til stigmabegrepet og konsekvenser for praksis Oppgavens disposisjon Jeg har valgt å dele oppgaven min inn i en teoridel og en hoveddel. I teoridelen vil jeg først ta for meg Martinsens sykepleieteori med henblikk på omsorg som et relasjonelt, praktisk og moralsk begrep. Jeg vil gjøre rede for sykepleieteorien hennes under disse overskriftene. Videre vil jeg ta for meg hennes samtaleteori og støtte meg til Eide og Eide sin kommunikasjon, da jeg mener at de utfyller og understøtter Martinsens samtaleteori. Etterpå vil jeg foreta en kort presentasjon av akuttmottaket. Jeg vil videre i teoridelen presentere en kvalitativ studie og to litteraturstudier under tittelen helsepersonells syn på rusmiddelmisbrukeren da jeg mener tittelen er illustrerende for innholdet i litteraturen. Til sist vil jeg ta for meg stigmabegrepet og begrepet holdninger. I hoveddelen vil jeg først ta for meg hvordan sykepleieren bør møte pasienten som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus. Videre vil jeg stille spørsmål i forhold til om dette også gjelder for rusmisbrukeren. Til sist vil jeg ta for meg hvordan sykepleieren bør møte rusmisbrukeren som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus. Jeg mener at denne oppbyggingen av oppgaven er illustrerende for det jeg vil få frem. 8

9 2. Metode Oppgaven min er i all hovedsak en litteraturstudie, men jeg vil og benytte egne erfaringer i forhold til praksis og arbeid for å belyse tematikken og knytte teori og praksis sammen Litteratursøk Min fremgangsmåte for å kunne skrive en oppgave er at jeg finner et tema som interesserer meg, for deretter å studere litteraturen på området. Uheldigvis opplevde jeg raskt problemer i forhold til en bok: Goffmans bok Stigma: om afvigerens sociale identitet var ikke tilgjengelig ved noen av bibliotekene i Bergen. Takket være bibliotekaren ble et eksemplar bestilt til skolen, og jeg hadde boken og dermed primærlitteraturen i hende to uker senere. I teoridelen i oppgaven min benytter jeg Martinsens sykepleieteori og samtaleteori i tillegg til Goffmans stigmabegrep, samt at jeg tar for meg begrepet holdninger. De bøkene jeg har valgt å vektlegge i denne oppgaven er enten pensum litteratur eller selvvalgt litteratur, og jeg har fått tilgang til alle bøkene gjennom biblioteket på Haraldsplass Diakonale Høgskole ved å søke meg fram til dem gjennom Bibsys. Martinsens sykepleieteori bygger på en rekke ulike tenkere, men jeg ser likevel på hennes arbeid som primærlitteratur da hennes egen tenkning skinner gjennom i alt hun skriver. Løgstrup som er en av teoretikerne hun støtter seg til, er den eneste jeg oppsøker primærlitteraturen til. Dette er fordi hun siterer han i sine arbeider og fordi hun støtter seg til han når hun beskriver omsorg som er praktisk begrep. Jeg har også lest i annen primærlitteratur som hun har støttet seg til, men fant ut at jeg mistet fokus på hennes sykepleieteori ved å gå tilbake til disse. Det er hennes teori og tolkninger jeg vil belyse. Jeg begynte tidlig i oppgaveprosessen å søke etter litteratur og det har jeg virkelig vært glad for i ettertid. Jeg mener at jeg har fått økt min kunnskap i forhold til hvordan jeg kan benytte meg av helsebibliotekets tjenester og søkningen i databasene Swemed+, PubMed og Ovid Nursing. Ved hjelp av Helsebiblioteket og Bibsys har jeg funnet fram til hvor jeg kan få tak i de ulike artiklene. Likevel har det vært meget vanskelig å finne kvantitative og kvalitative forskningsartikler i forhold til oppgaven min sitt tema. Jeg fikk hjelp av begge bibliotekarene og en tidligere ansatt ved skolen, men dette ga dessverre ingen resultater. 9

10 Søkeordene vi benyttet var: drug abusers, drug misuse, attitude, substance-related disorders, attitude of health personnel, stigma, stereotyping and the difficult patient. I løpet av denne prosessen er det ganger jeg har opplevd at artikler som virker interessante etter at jeg har lest sammendraget har vært umulig å få tilgang på fordi skolen og Universitet i Bergen ikke har tilgang til tidsskriftet. Etter mye fram og tilbake fant jeg to litteraturstudier som begge tok for seg det jeg ville belyse i oppgaven min. Til sist fant jeg også en kvalitativ forskningsartikkel som kunne understøtte funnene i litteraturstudiene. Under følger en kort presentasjon av fagartikkelen og de to litteraturstudiene. Jeg vil foreta en grundigere presentasjon i teoridelen under overskriften helsepersonells syn på rusmiddelmisbrukeren. Drug misuse by patients in an inner-city hospital er en forskningsartikkel som er skrevet av Karen Sinclair, Des Collins og John Potokar og ble publisert i Jeg kom over den i Ovid Nursing etter å ha endret mine nøkkelord til bare drug abuse and substance abuse da jeg opplevde at blant annet attitude ikke ga meg det jeg var ute etter. Artikkelen er utgitt i Nursing Standard og den består av to ulike studier. En prevalens studie i forhold til antall rusmisbrukere som blir innlagt ved Bristol Royal Infirmary ved akuttmottaket og en kvalitativ studie som tar for seg avdelingsledernes syn på hva som kan være utfordrende ved å ha rusmisbrukere innlagt i avdelingen. Da forskerne konkluderer med at det blant annet var for få respondenter som svarte på prevalens studien kommer jeg bare til å benytte meg av den kvalitative studien i forhold til avdelingslederne i teoridelen. Seeing the Cage: Stigma and Its Potential to Inform the Consept of the Difficult Patient er en litteraturstudie av Marilyn Macdonald der hun tar for seg 39 ulike publikasjoner i forhold til stigmatisering og den vanskelige pasient. Den ble utgitt i 2003 i Clinical Nurse Specialist. Stigmatisering af misbrugere er skrevet av Helle Østermark Sørensen og ble utgitt i 2004 i Klinisk Sygepleje. Når hun studerer sykepleielitteraturen finner hun ni sammenhengende diskurser som beskriver hvordan helsepersonell ser og forstår rusmisbrukere. 10

11 2.2. Kildekritikk Kildekritikk betyr å vurdere og karakterisere den litteraturen som er benyttet (Dalland, 2007 s. 81). Utgangspunktet mitt for denne oppgaven var å ikke benytte litteratur som var eldre enn 10 år. Likevel har det vært nødvendig å bruke noe eldre litteratur, og det kan derfor bli stilt spørsmål i forhold til gyldigheten av denne. Bøkene som er eldre enn 10 år er Den Etiske Fordring av Løgstrup, Kirkevolds Sykepleieteorier analyse og evaluering og Martinsens Fra Marx til Løgstrup. Jeg mener likevel at denne litteraturen er gyldig da jeg bare benytter meg av små deler av teorien fra disse bøkene og har et hovedfokus mot Martinsens nyere bøker der hun også understøtter mye av sin tidligere tenkning. Forskningsartikkelen og de to litteraturstudiene er innenfor 10 års grensen, men likevel skulle jeg ønske jeg hadde klart å spore opp nyere forskning på området i form av kvantitative og kvalitative undersøkelser utført i Norge. Etter min langvarige søkeprosess der jeg har fått hjelp av begge bibliotekarene ved skolen, snakket med redaktøren i Gatemagasinet Megafon og kontaktet Bergensklinikkene med håp om at de kunne hjelpe meg med forskningen i forhold til rusmisbrukere og stigmatisering er det bare å slå fast at det trengs mer forskning på området. Den kvalitative studien jeg benytter meg av er ikke utført i Norge, men i England, og derfor kan det stilles spørsmål til studiens gyldighet for helsepersonell i Norge. Det kan også stilles spørsmål i forhold til gyldigheten av min oppgave da den eneste forskningsartikkelen jeg har er en kvalitativ studie fra England. Kvalitative studier er nyttig i forhold til at jeg vil gå i dybden og få frem noe som er særegent i forhold til temaet mitt, men likevel burde jeg absolutt hatt en kvantitativ studie som går mer i bredden og kan generaliseres. Jeg mener likevel at min oppgave er relevant for sykepleiere med hensyn til bevisstgjøring i forhold til begrepet stigma og hvordan det kan få praktiske konsekvenser for hvordan sykepleieren møter rusmisbrukeren som pasient Ivaretakelse av etiske retningslinjer Grunnlaget for denne oppgaven er de etiske retningslinjene for oppgaveskrivning. Jeg har skrevet i oppgaven at jeg arbeider ved et akuttmottak i et sykehus og at jeg har vært i praksis ved en avrusningsklinikk, men jeg har anonymisert hvor. I tillegg er sykepleierne som blir nevnt i oppgaven anonymisert ved at jeg tiltaler alle ved hunkjønn og ved at jeg ikke skriver 11

12 noe i forhold til hvor de jobber, men bare tar for meg min erfaring med dem som sykepleiere. Spesifikke situasjonsbeskrivelser har jeg bevisst unngått slik at de ikke de kan relateres til enkelt personer eller avdelinger. Kari Martinsens sykepleieteori vil jeg betegne som primærlitteratur selv om hun i sin tenkning støtter seg til mange andre teoretikere. Der hun bygger videre på andres tenkning vil jeg likevel nevne disse teoretikerne med navn i teksten slik at oppgaven ærer alle parter. Gjennom hele skriveprosessen har jeg systematisk satt kildene jeg har benyttet opp i kildehenvisningen, og jeg refererer fortløpende til dem i teksten. På denne måten har jeg ivaretatt mine skriftlige kilder. 12

13 3. Teoridel 3.1. Kari Martinsens omsorgsteori Kari Martinsens tenkning og teori har utviklet seg gjennom årene og hun har tenkt med blant annet Husserl, Lipps, Marx, K.E Løgstrup, Michel Foucault og Heidegger (Martinsen 2003a). Hennes arbeid kan sies å ha sin rot i den fenomenologiske retningen (Kirkevold 1998). Fenomenologene tar blant annet et oppgjør med og avstand fra mennesket som subjekt og sentrum for endring av verden. De mener at vi som mennesker er grunnleggende engasjerte og de er interessert i menneskets konkrete liv, relasjonene, følelsene og det vi sanser (Martinsen 1993). Omsorg er et sentralt tema i Martinsens sykepleieteori (Martinsen 2003b). Hun bygger på Heideggers tenkning og beskriver omsorg som grunnleggende for menneskets eksistens og at vi bare ved å forstå begrepet omsorg vil kunne forstå mennesket. Martinsen gjør rede for tre særtrekk i forhold til begrepet omsorg: Det er et relasjonelt, praktisk og moralsk begrep (Ibid.) Omsorg som et relasjonelt begrep Martinsen beskriver omsorg som et relasjonelt begrep og følelsen av å være nærme andre mennesker (Martinsen 2003b). Hun mener at menneskesynet vil farge hvordan man ser på omsorg og at et kollektivistisk menneskesyn derfor er helt nødvendig for å forstå omsorg som noe positivt. Dette vil si et syn som tar avstand fra den individualistiske forestillingen om mennesket og fokuserer på at vi mennesker er gjensidig avhengig av hverandre. Hun forklarer videre at det finnes mange ulike forbilder for praksis og at de kan bygge på ulike verdier. Hun stiller videre spørsmål om forbildene bare dreier seg om muligheten til å endre forbilde ut fra situasjon og hvilken tid man befinner seg i, eller om det finnes noen overordnede prinsipper som er uavhengig av dette. Martinsen peker på at historisk-empiriske studier argumenterer for at det finnes et slikt overordnet prinsipp som gjelder i alle kulturer til alle tider: nemlig ansvaret for de svake. Dette prinsippet reflekterer det kollektivistiske menneskesynet, siden vi alle kan bli en del av en svak gruppe (Ibid.). 13

14 Omsorg som et praktisk begrep Omsorg krever praktisk handling (Martinsen 2003b). Omsorgen kan være spontan ved at man ser et medmenneske som lider og dermed griper inn for å hjelpe. Den kan og være preget av det Heidegger kaller generalisert gjensidighet der for eksempel sykepleieren utfører en handling uten å forvente noe tilbake fra pasienten. Denne formen for omsorg preger omsorgsyrket. På bakgrunn av pasientens situasjon blir sykepleieren forpliktet til å gi mer enn hun får igjen. Man skal være var i forhold til menneskets rett til å bestemme over eget liv og holdningen bak handlingen blir ifølge Martinsen viktig. Som sykepleiere må vi ha en holdning som bekrefter og aksepterer den andre fordi det bare er slik vi kan uttøve ekte omsorg (Ibid.). Martinsen bygger mye av sin teori på Løgstrups tenkning. Den etiske fordring er ifølge Løgstrup et krav livet ber oss om å møte som alle erfarer og som appellerer til alle om å handle (Løgstrup 1991). Det er mulig å ikke møte kravet, men da svikter man ikke bare sitt medmenneskes identitet, men også noe grunnleggende i seg selv (Martinsen 2007). Kravet er taust og krever handling, men fordringen sier ingen ting om hvordan man skal handle (Løgstrup 1991). Løgstrup skriver da at det dreier seg om å ta vare på den andres liv og at man må bruke fantasi, forståelse og innsikt for å ta rede på innholdet i fordringen (Ibid.). Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd (Løgstrup 1991, s. 25). Med dette mener han at menneskets sårbarhet er ubeskyttet i relasjonen fordi tilliten får mennesket til å gi bort deler av seg selv (Martinsen 2007). Deler av oss selv kan være alt fra små deler som for eksempel sinnsstemningen man befinner seg i eller det totale ansvaret for hvordan menneskets liv vil ende (Løgstrup 1991). Mennesker har en grunnleggende tillit til hverandre og om menneskers tillit blir misbrukt kan det få konsekvenser for deres livsførsel (Martinsen 2007). Dersom man møter en fremmed og står overfor han med mistillit skal det spesielle forhold til (Løgstrup 1991). Normalt møter menneskene hverandre med tillit og det endrer seg som regel bare om man opplever noe som motbeviser troen på mennesket, som for eksempel at man tar den andre i å lyge (Ibid.). Løgstrup mener den gylne regel illustrerer hva fordringen kaller oss til (Martinsen 2007): Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. [ ] (Matteus, 7:12). Dette er en moralsk og positiv handlingsregel som handler om å kunne se seg selv i den 14

15 andres sko (Martinsen 2007). Martinsen skriver at vi alle gjør en forskjell i hverandres liv og at mennesket fordringen utspiller seg fra vil oppfatte mye ved våre egenskaper ut fra hvordan vi griper den an, hvordan vi oppfører oss, hva vi sier og hvordan vi fører kroppen vår. Risikoen for avvisning ligger i ethvert spørsmål og uttalelse i relasjonen oss i mellom noe som kan få følger for den oppbygde tillitten (Ibid.). Martinsen mener at praksis og fagopplæring er en forutsetning for å kunne lære omsorg som yrkeskompetanse og at omsorgen, karakterdannelsen og praksisen skal være sykepleiens sentrum (Martinsen 2003b). Hun mener videre at de yrkesetiske retningslinjene er et forbilde for handling (Ibid.). I NSFs yrkesetiske retningslinjer blir sykepleiens grunnlag slått fast: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal være kunnskapsbasert og bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. (NSFs Yrkesetiske retningslinjer 2008 s. 5). Sykepleierens fundamentale plikt er å vise omsorg for mennesker som lider, uansett hva årsaken til lidelsen måtte være (Ibid.) Omsorgsmoral Omsorgsmoral er å handle ut fra prinsippet om ansvaret for svake (Martinsen 2003b, s. 17). Dette kan kalles et moralsk universalismeprinsipp eller dagliglivets moral, siden vil alle kan bli en del av en svak gruppe. Handlingene våre bør reflektere at vi tilstreber at alle skal få sjansen til å leve det beste liv de er kapabel til. Omsorgsmoral er ikke noe som er medfødt, men det må læres gjennom oppdragelse, praksis og erfaring. De verdiene vi erfarer som verdifulle, integreres i oss, men vi må likevel vurdere dem kritisk da det er på bakgrunn av disse vi tar moralske beslutninger og handler (Ibid.). Begrepet omsorgsmoral handler også om makt siden man vil finne det i enhver avhengighetsrelasjon (Martinsen 2003b). I den vestlige verden dyrker vi individualismen og dermed det å være uavhengig og klare seg selv. Avhengighet er forbundet med en rekke negative og diskriminerende holdninger, og de som er avhengig av hjelp vil derfor kunne få et dårlig selvbilde. Også innenfor helsevesenet er det selvstendighet og det å klare seg selv som er rangert høyest på verdiskalaen. Martinsen skriver at vi skal stille oss skeptisk til det synet, de holdningene og det verdisynet som opprettholder den svakes svakhet, selv når gruppen selv føler det på denne måten (Ibid.). 15

16 Makten kan likevel være moralsk ansvarlig ved at man benytter et kollektivistisk menneskesyn, blir engasjert og handler (Martinsen 2003b). Det vil si at hjelperen handler ut fra solidaritet som kan beskrives som en følelse av at jeg hører sammen med den andre, den andre angår meg. Selvhjulpenhet og avhengighet er dermed ikke motsetninger ifølge det kollektivistiske menneskesynet siden avhengighet gir mening til menneskets selvstendighet. For å kunne handle til beste for den andre må man kunne se for seg et rollebytte og identifisere seg med den andre (Ibid.). Prinsippet om ansvaret for de svake må forstås som et kriterium for å vurdere ulike handlingsalternativer og konsekvenser av eventuelle handlinger og ikke som en regel som hjelperen må handle direkte etter (Martinsen 2003b). Grimshaw som Martinsen også støtter seg til peker på at regler påbyr eller forbyr visse handlinger og dermed ikke tar hensyn til det unike ved situasjonen. Martinsen mener derfor vi må ta utgangspunkt i den konkrete og unike situasjonen, de typiske trekkene ved den og det moralske universalismeprinsippet for å kunne foreta moralske overveielser i forhold til handlingsalternativer (Ibid.). Dyktige sykepleier bør ifølge Martinsen (2003b) besitte egenskaper som engasjement, erfaring og intuisjon. Sykepleieren skal ha respekt for den enkeltes egenverd og ha en holdning som bekrefter og aksepterer den andre for den han er. Omsorgen skal være målet ved sykepleierens handlinger. Martinsen påpeker også at pasienten vil få et inntrykk av om vi ser han eller ikke, ut fra hvordan vi utfører våre handlinger. Sykepleiere kan forstå den samme situasjonen helt ulikt ut fra hvor mye erfaring og hvilke erfaringer de har (Ibid.). Erfaring er nødvendig for å lære den moralske praksis (Martinsen 2003b). Det fører til at sykepleiernes handlinger blir mindre regelstyrte, at de klarer å leve seg inn i den andres livssituasjon og se hans muligheter og umuligheter i situasjonen slik at de ved hjelp av skjønn kan ta gode avgjørelser. Tillit er umulig å skape så for å kunne danne en god relasjon må sykepleieren gjøre seg verdig den andres tillit gjennom de handlingene hun utfører. Handlinger som andre ser på som gode blir forbilder for praksis og dermed blir også menneskesynet og verdiene som ligger til grunn for handlingen forbilder. Derfor mener Martinsen at man må samtale om sine holdninger, forbilder, menneskesyn og verdisyn ved avdelingene slik at man kan reflektere og for eksempel finne andre handlingsalternativer i ettertid (Ibid.). 16

17 3.2. Kommunikasjon Martinsen bygger sin teori om samtale på Skjervheim, Kierkegaard og Løgstrups tenkning (Martinsen 2005). Kierkegaard mener at samtalen forutsetter en relasjon mellom likeverdige subjekter der man skal lytte og stille spørsmål til det som blir sagt slik at begge kan forstå bedre hva det snakkes om. Han skiller mellom den toleddede og den treleddede relasjon, der den treleddede er den som er hensiktsmessig. Dersom man inntar en toleddet relasjon er man ikke engasjert i saken samtalen gjelder, og dermed befinner man seg ikke i samme verden som den andre. Man må dermed ta et valg og engasjere seg i eksistensen slik at man blir et subjekt som kan delta i en treleddet samtale om en sak som er felles (Ibid.). Martinsen mener at Løgstrups samtaleteori også er treleddet. Dette fordi saken det samtales om også er svært viktig hos han (Martinsen 2005). Løgstrup skriver at alt liv har en urørlighetssone og at vi skal være var i forhold til å krenke denne. Åpenhet er nødvendig for å beskytte urørlighetssonen til det andre mennesket. Da kan han få forklart sine grunner og dermed hva han snakker om slik at den andre kan forstå hva saken gjelder. Martinsen skriver at vi må møte mennesket der det er og at det gir rom for den gjensidige tilliten. Videre må vi unngå å plassere oss selv i midten ved for eksempel å bli regelryttere siden vi da ikke samtaler med den andre. Martinsen poengterer og at vi formidler noen av holdningene våre gjennom kroppen, gjennom hvordan vi formidler det vi vil si, gjennom hva vi formidler og gjennom tonen vi sier det i og at dette kan uttrykke motsetninger i forhold til holdninger. Alt dette er med når den andre skal bedømme personens tilstedeværelse og troverdigheten i samtalen og når man skal tolker hva den andre egentlig mener (Ibid.). Eide og Eide (2007) fremhever at sykepleieren bør sette seg inn i pasientens situasjon på forhånd for å kunne oppnå en god kommunikasjon. Martinsen (2005) påpeker at hjelperen vil være en autoritet som dermed har makt over den andre og at det er den det gjelder som best forstår sin egen situasjon. Videre må hjelperen være klar over at pasienten alltid er den som er i den mest sårbare posisjonen. Eide & Eide (2007) forklarer at bekreftelser i form av korte svar og nonverbal mimikk kan få den andre til å forstå at man lytter og bryr seg om det som blir sagt noe som kan være med på å bygge opp en relasjon basert på tillit. Martinsen (2005) understreker viktigheten av å lytte, ta seg god tid og være var i forhold til å plassere egne meninger i sentrum. Å møte den andre med respekt og oppføre seg på en måte som bekrefter at sykehuset og du er til å stole på er en forutsetning for å kunne oppnå en god relasjon og 17

18 arbeidsallianse (Eide & Eide 2007). Kommunikasjonen danner grunnlaget for om samhandlingen mellom den hjelpetrengende og sykepleieren skal bli god Akuttmottak I pasientrettighetsloven (2001) 2-1 blir det slått fast at alle har rett på øyeblikkelig hjelp. I helsepersonelloven (2001) står det i 4: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Arenaen denne oppgaven er tenkt til er som sagt akuttmottak ved somatiske sykehus og da i forhold til øyeblikkelig hjelp innleggelser. Likevel er det som blir tatt opp i denne oppgaven aktuelt for sykepleiere ved enhver avdeling i sykehus i forhold til hvordan man kan møte den rusmiddelavhengige pasienten. Martinsen peker på at muligheten til å danne en god relasjon med den hjelpetrengende som blir innlagt i sykehuset er tidsbegrenset (Martinsen 2003b). Den er nok spesielt tidsbegrenset innenfor akuttmottaket fordi pasienten ofte bare blir der i et fåtall timer. Det som kjennetegner sykepleierens arbeid ved akuttmottaket er at hun representerer pasientens første møte med sykehuset. Hun må kunne prioritere hva hun skal gjøre og i hvilken rekkefølge, alt skal skje så fort som mulig og hun får ikke god tid til å etablere en relasjon med pasienten. Jeg vil også påstå at sykepleieren trenger god kunnskap om samhandling og kommunikasjon. Det er bare slik hun kan få pasienten til å dele den relevante informasjonen med henne Helsepersonells syn på rusmiddelmisbrukeren I forskningsartikkelen og litteraturstudiene jeg har studert blir det gjort rede for helsepersonells syn på og holdninger til rusmisbrukere. Collins, Potokar & Sinclair (2003) har utført en kvalitativ studie i forhold til avdelingslederes erfaringer med å ha rusmisbrukere som pasienter ved avdelingen. Undersøkelsen gikk for seg ved Bristol Royal Infirmary i England som er et sykehus med 450 senger, der hver avdeling har mellom sengeplasser. 19 avdelingsledere ved medisinske og kirurgiske avdelinger 18

19 fikk et spørreskjema som 18 av dem svarte på. 10 avdelingsledere svarte at de har minst en rusmisbruker ved avdelingen per uke. På spørsmålet om hvordan det var å ha disse pasientene ved avdelingen ble rusmisbrukerne betegnet som manipulerende, skremmende/truende, krevende, utnyttende, aggressive og forstyrrende. 22 % av avdelingslederne nevnte tre av disse påstandene eller flere, mens 83 % skrev ned minst en av påstandene. I tillegg skrev 2 avdelingsledere at rusmisbrukerne viste generelt en problematisk atferd, mens 1 mente at det ikke var ekstra problemer ved å ha rusmisbrukere på avdelingen så lenge de fikk god nok oppfølging. Andre kommentarer var at denne pasientgruppen kan virke skremmende på andre pasienter, at personalet må bruke mer tid på en rusmisbruker enn på en vanlig pasient, at de er vanskelige pasienter og at arbeidssituasjonen ofte blir mer stressende. Rundt 90 % av de som deltok i undersøkelsen ønsket en større kunnskap i forhold til rusmisbruk og undervisning og veiledning på området (Ibid.). Macdonald (2003) har gjennomført en litteraturstudie der hun tar for seg 36 ulike publikasjoner som blant annet omhandler stigmatisering og den vanskelige pasient. I litteraturen blir den vanskelige pasient beskrevet som for eksempel manipulerende, masete, uhøflig, krevende og klagende. I tillegg kan den vanskelige pasienten sette de ansatte opp mot hverandre og være lite samarbeidsvillig. Det som kjennetegner den vanskelige pasienten er at han ikke oppfører seg slik man forventer at pasienter skal oppføre seg. Ifølge litteraturen utfordrer dette sykepleierens kompetanse og får henne til å tvile på seg selv. Macdonald slår fast at det å referere til en pasient som den vanskelige pasient er stigmatisering. Hun peker videre på at sykepleiernes holdninger kan føre til at hun dømmer og stigmatiserer for eksempel en rusmisbruker. Litteraturen viser og at sykepleierne tilstreber å ha det rolig og ordentlig på avdelingene og at de ikke liker at arbeidsrutinene deres blir forstyrret. Undersøkelser peker og på at sykepleiere opptrer mindre støttende overfor vanskelige pasienter og at de viser tendenser til å forsøke å unngå dem. Videre skriver hun at forskningen viser at de vanskelige pasientene opplever at de ikke får god nok behandling og at de ikke blir ivaretatt på lik linje med andre, noe som kan lede til at pasienten benytter seg av en rekke av de egenskapene som bærer stigmaets navn som for eksempel sinne, frustrasjon og fiendtlighet. Til sist skriver hun at det er forventet at sykepleiere har kunnskap om de sosiale interaksjonene og hva som fører til stigmatisering slik at hun kan velge å la være å dømme andre mennesker (Ibid.). 19

20 I Sørensens (2004) diskursanalyse kommer det fram at uenigheter mellom personale og rusmisbrukerne er en av hovedgrunnene til at de ofte skriver seg ut fra sykehuset før tiden. Hun peker og på at relasjonen mellom rusmisbrukeren og sykepleieren kan være preget av konflikter og gjensidig mistillit. Når hun studerer sykepleielitteraturen finner hun ni sammenhengende diskurser som beskriver hvordan helsepersonell ser og forstår rusmisbrukere. Innenfor en diskurs forstår man rusmisbrukeren som en svak person som ikke klarer å ta vare på seg selv, en annen beskriver rusmisbrukeren som et grunnleggende annerledes menneske både i forhold til normer, utseende og atferd. I andre diskurser blir rusmisbrukerne fremstilt som mennesker uten familie og venner som lever kummerlig i et liv preget av lidelser og nederlag. Et annet syn ser på rusmiddelavhengighet som selvforskyldt og dermed at det er vedkommendes ansvar å komme seg ut av misbruket. Den motsatte diskursen fremhever at avhengighet er en sykdom og at avhengigheten ikke er selvforskyldt. Videre blir det og satt fokus på at misbrukere kan være vanskelige å samarbeide med og at det er problematisk å arbeide med dem da de for eksempel avviser hjelpen som blir tilbudt. Innenfor annen litteratur blir det trukket fram at man skal møte enhver misbruker med respekt på lik linje med alle andre mennesker, at man skal unngå fordommer og benytte seg av faglig kunnskap på området. Dette er noen av diskursene som finnes innenfor litteraturen Sørensen har studert. Hun skriver videre at alt helsepersonell bør bli kjent med Goffman og stigmabegrepet og diskursenes sosiale konsekvenser (Ibid.) Stigmatisering Goffman (2009) tar for seg begrepet stigma i forhold til samfunnets normalitetsbegrep og menneskets evne til å sette seg selv og andre i ulike kategorier. Han skiller så mellom tilsynelatende sosial identitet og den faktiske sosiale identiteten. Allerede ut fra førsteinntrykket vil mennesket plassere den andre i en kategori og tillegge han visse egenskaper og forventninger i forhold til for eksempel atferd. Dette kan kalles den tilsynelatende sosiale identiteten. Den sosiale identiteten derimot er de egenskapene vi erfarer at vedkommende har og den faktiske kategorien han passer inn i. Stigma består av en nær sammenheng mellom en egenskap og en stereotyp klassifisering av mennesker (Ibid.). En stereotyp klassifisering vil si å plassere mennesker i ulike båser på bakgrunn av lite informasjon, av og til feilaktig informasjon og overlevert kunnskap (Bunkholdt 2002). 20

21 Goffman (2009) forklarer videre at man kan skille mellom tre ulike former for stigma. Kroppslige feil eller mangler, karaktermessige feil eller slektsbetingede stigma. Et menneske som blir stigmatisert kan opptre fiendtlig, bli deprimert, mistenksom og overta de egenskapene de normale mener han uansett besitter (Ibid.). Skjema kan sies å være en måte å organisere indirekte og direkte erfaring på slik at det blir en form for oppskrift på hva som kjennetegner en truende situasjon eller et varmt menneske (Bunkholdt 2002). Skjemaet eller den generelle oppfatningen av den stigmatiserte gruppen vil styre oppfatningen av individets kjennetegn. Sider som mennesket ikke viser kan vi likevel se fordi egenskapene skal være til stede ifølge skjemaet. Dette kan føre til at vi oppfatter situasjonen feil og handler på galt grunnlag. Bunkholdt peker da på at å forsøke å finne så mye informasjon som mulig om gruppen og det enkelte mennesket kan motvirke stigmatisering. Likevel kreves det og et arbeid med egne holdninger og oppfatninger for å bli kvitt uhensiktsmessige deler av skjemaet da disse er svært motstandsdyktige med hensyn til forandring (Ibid.) Holdninger En holdning er en relativt varig måte å organisere tanker, følelser og atferdstilbøyelighet på, og er knyttet til verdispørsmål om samfunnet, en etnisk gruppe eller annet (Bunkholdt 2002, s. 188). Holdningene dannes gjennom interaksjon med andre, gjennom egne erfaringer og for eksempel gjennom massemedia og de påvirker vår måte å være på. De består av tre komponenter: en tankedel, en som er basert på følelser og en i forhold til atferdstilbøyelighet, men sammensetningen av komponentene vil variere fra holdning til holdning (Ibid.). Innenfor helsesektoren mener man at et flertall vil ha noen av de samme holdningene, men at gruppen uansett ikke vil være ensartet (Bunkholdt 2002). Det er viktig å være kritisk til sin egen yrkesgruppes og institusjonens holdninger, og det er nødvendig at de ulike avdelingene setter holdningsbevissthet og holdningsendring på dagsordenen. Man må reflektere og bli bevisst sine egne holdninger, hvor de har sitt feste, hvilken funksjon de har og hvordan de er bygd opp for å kunne endre dem i forhold til ønskelige holdninger. Holdninger som er basert på kunnskaper har et stort endringspotensial da det ofte bare trengs ny informasjon og disse holdningene sjeldent er bundet opp med følelser (Ibid.). Fordommer eller stigmatisering er en spesiell type forsvarsholdninger (Bunkholdt 2002). Følelseskomponenten er ofte den rådende delen i en slik holdning. Fordommer trenger likevel 21

22 ikke å ha en tilhørighet innenfor rollen som forsvar, de kan og være en del av tilpasningsfunksjonen til mennesket ved at de blir lært gjennom for eksempel miljøet personen oppholder seg i. Tilpasningsholdningene varierer i forhold til grad av tanke-, følelses-, og atferdskomponent. Vi kan ofte være følelsesmessig engasjert i disse holdningene og som regel gjør vi oss opp tanker i forhold til dem. Av og til kan likevel tilpasningsholdningene bli en del av oss uten at vi har tenkt gjennom det og da vil vi ofte ikke kunne argumentere for dem. Å endre en holdning som har en tilpasningsfunksjon kan være svært vanskelig da man ofte må gi slipp på en form for sosial tilhørighet. De holdningene som antageligvis har det laveste endringsgrunnlaget er de holdningene som har sitt grunnlag i bestemte verdier som for eksempel ansvaret for de svake og da også omhandler individets identitet. Holdningene våre kan vi finne igjen i skjematenkningen (Ibid.). 4. Hoveddel Hvordan bør sykepleieren møte rusmisbrukere som blir innlagt ved akuttmottak i somatisk sykehus? For å belyse problemstillingen vil jeg først ta kort for meg hvordan sykepleieren ved akuttmottaket bør møte pasienten som blir innlagt i somatisk sykehus. Så vil jeg stille spørsmål i forhold til om dette og gjelder for rusmisbrukeren. Til sist vil jeg ta for meg hvordan sykepleieren bør møte rusmisbrukeren som blir innlagt ved akuttmottaket i somatisk sykehus Hvordan møte pasienten? Sykepleieren som møter pasienten når han kommer til sykehuset blir en representant for hele sin institusjon og for helsevesenet og hun er ofte pasientens første møte med sykehuset. Omsorgen og relasjonen mellom pasienten og sykepleieren i akuttmottaket er kortvarig, men derfor mener jeg det er desto viktigere at omsorgen som blir gitt kan karakteriseres som god og at pasienten kjenner seg trygg og ivaretatt. NSFs yrkesetiske retningslinjer (2008) vektlegger at vi skal ha respekt for et hvert menneske og menneskets verdighet. Respekt mener jeg dreier seg om å respektere pasientens liv, følelser, tanker og meninger, og å vise det gjennom ord og handling uten at man nødvendigvis trenger å være enig i det som blir sagt. Å respektere den andre og å kunne engasjere seg i en felles sak er utgangspunktet for kommunikasjonen og det å kunne bygge opp en relasjon basert på tillit (Martinsen 2005). 22

23 Sykepleieren bør lytte og ta seg god tid når hun samtaler med pasienten for å bedre forstå hva saken gjelder (Ibid.). Videre bør hun gi bekreftelser på det pasienten sier i form av korte svar og nonverbal mimikk slik at han forstår at hun bryr seg og er interessert i hans velbefinnende (Eide og Eide 2007). Dette kan være til hjelp for å skape tillit og dermed en likeverdig relasjon med pasienten (Ibid.). Sykepleieren bør derfor møte pasienten som et likeverdig menneske og ta det han sier alvorlig slik at hun kan engasjere seg i den saken de snakker om. Fenomenologene og Kari Martinsen mener at mennesket er grunnleggende engasjert (Martinsen 1993). Derfor er det nærliggende å tenke at sykepleieren er engasjert i sitt fag, engasjert i forhold til å ville hjelpe og engasjert i forhold til alt som omhandler pasientens velbefinnende. Martinsen (2003b) skriver at sykepleieren må kunne se for seg et rollebytte med pasienten. Jeg tenker da at sykepleieren må kunne se for seg at det er hun selv som ligger i sengen og trenger hjelp, mens pasienten er den som viser henne omsorg og at det bare er slik hun vil kunne nærme seg en forståelse av pasientens situasjon. Å møte pasienten med forståelse er også grunnleggende for at relasjonen mellom sykepleieren og pasienten skal bli god. Handlingene som skal utføres ved akuttmottaket er i stor grad preget av rutine, men likevel mener jeg sykepleieren alltid forsøker å møte pasienten der han er og forsøker å ta tak i det unike ved akkurat hans situasjon. Jeg mener at omsorgen må være sentrum ved akuttmottaket da det er dette som gir pasienten trygghet i situasjonen. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem. [ ] (Matteus, 7:12). Med bakgrunn i Løgstup bør derfor sykepleieren handle i forhold til denne regelen overfor sitt medmenneske og søke å forstå hva pasienten ønsker og hva han trenger i den situasjonen han er i. Gjennom mitt arbeid ved et akuttmottak har jeg observert at pasientene ofte er engstelige i forhold til egen helsesituasjon. Da er det vår oppgave som sykepleiere å forklare hva som skjer ved akuttmottaket og hva han eventuelt kan vente seg. Dette mener jeg kan gi pasienten trygghet. Martinsen (2003b) skriver at menneskene har en grunnleggende tillit til hverandre og påpeker at mennesket risikerer avvisning hver gang det våger seg ut mot den andre. Jeg vil derfor påstå at sykepleieren ved akuttmottaket møter pasienten med en grunnleggende tillit og at hun er var i forhold til at hun alltid vil ha ansvar for en del av pasientens liv. Sykepleien til pasienten ved akuttmottaket er preget av generalisert gjensidighet (Martinsen 2003b). Som sykepleierstudent vet jeg på bakgrunn av erfaring at det kjennes godt når man 23

24 får positive kommentarer fra pasienten, når de takker for god behandling og når de smiler til deg. Dette er det også svært mange pasienter som gjør og jeg tror sykepleierne setter pris på dette og kanskje ønsker å strekke seg enda lenger i forhold til pasienten. Martinsen (2005) skriver at vi formidler noen av våre holdninger gjennom kroppen, gjennom hvordan vi formidler det vi vil si, gjennom hva vi formidler, gjennom tonen vi formidler det i og gjennom våre handlinger. Derfor blir sykepleierens holdninger viktig i møte med pasienten. Med bakgrunn i Martinsens teori mener jeg sykepleieren bør opptre høflig i møte med pasienten, at hun vil være var i forhold til den tonen hun snakker i og at hun snakker slik at pasienten forstår hva som blir sagt. Bunkholdt (2002) peker på at et flertall innenfor helsevesenet trolig vil ha noen av de samme holdningene, men at gruppen uansett ikke vil være ensartet. Jeg mener at sykepleierens holdninger må reflektere respekt i forhold til pasientens egenverd og at hun virkelig bryr seg om å hjelpe akkurat han som pasient. En sykepleier skal aldri opptre dømmende overfor en pasient. Jeg mener det kollektivistiske menneskesynet ligger til grunn for dette ved at vi alle er gjensidig avhengig av hverandre og at vi alle kan bli en del av en svak gruppe som vil trenge hjelp fra andre. Sykepleiere skal ha en holdning som viser respekt for alt menneskelig liv, uansett hvordan pasienten har valgt å leve sitt liv. NSF (2008) slår fast at sykepleien skal ha sin rot i barmhjertigheten og menneskerettighetene, at den skal bygge på omsorg og være kunnskapsbasert. Martinsen (2003) skriver at sykepleiere skal ha respekt for pasientens egenverd og at vi må ha en holdning som bekrefter og aksepterer den andre for den han er. Da blir spørsmålet: Gjelder dette også de rusmiddelavhengige? Skal det være en forskjell i forhold til hvordan man møter pasienten og hvordan man møter den rusmiddelavhengige pasienten? 4.2. Gjelder dette også i forhold til rusmiddelmisbrukeren? Fordømmelser fra helsepersonell og leger Avstand, hat og forakt fra helsepersonell og leger Annerledes behandling enn andre mennesker Hat og forakt fra helsepersonell og leger Får ikke skikkelig behandling stigmatisering Blir og ble avist på legevakt, sykehus og tannleger Følelse av maktesløshet 24